Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling
|
|
- Esther Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual, men et supplement til undervisning og behandling utført under veiledning. Det tas sikte på å lage reviderte utgaver av manualen, så dersom du har innspill er det flott om du tar kontakt på bjarne.hansen@ntnu.no
2 FASE 1: Kasusformulering, sosialisering og reformulering A: Kasusformulering 1. Når var sist gang du hadde et panikkanfall? 2. Hva var det første du merket? (Fikk du noen ubehagelige kroppslige fornemmelser?) 4. Hva ble du redd for? (katastrofetanker) 3. Hva følte du da du fikk (fornemmelsene)? Ble du redd? 7. Da du ble mer sikker på at (katastrofetanker), hva skjedde da med redselen din? 6. Da du fikk mer (kroppslige fornemmelse), ble du da mer eller mindre sikker på at (katastrofetanker) kom til å skje? 5. Da angsten steg, kunne du merke dette på kroppen din? Fikk du mer eller mindre symptomer? 8. Da du merket at angsten og uroen steg, hva skjedde da med de kroppslige fornemmelsene? (har vi en vond sirkel her?) 9.Gjorde du noe for å forhindre (katastrofetankene)? 10. Hvor mye tror du at disse handlingene forhindret (katastrofetanker)?(0 100) 2
3 3
4 B: Gjennomgang og sosialisering til modellen Det er tydelig at tvilen og redselen for (katastrofetanker) bidrar til store problemer for deg: A. Stemmer det at, dersom du får (aktuelle fornemmelser), så får du tanker om at (katastrofetanker)? B. Og når du tenker at (katastrofetanker), så opplever du at angsten stiger? C. Når angsten og ubehaget stiger, så får du mer (symptomer)? D. Og når du får mer symptomer så blir du mer sikker på at (katastrofetanker)? E. Har vi en litt vond sirkel her? Kan du forklare hvordan dette utgjør en vond sirkel? F. Når angsten er på topp, hvor mye tror du da at du står i fare for (katastrofetanker)?(0 100) G. For å forhindre dette, stemmer det at du (trygghetshandlinger) og at du tror (oppgitt %) sikker at det er dette som forhindrer (katastrofetanker)? 1. Hvor godt synes du dette beskriver det som foregår under panikkanfallene dine (0 100)? 2. Er det noe vi kan skrive inn eller endre på for at det skal stemme enda bedre? C: Reformulering av problemstilling 1. Hvor mye trodde du at (katastrofetanker) da angsten var på topp? (0 100) 2. Hvor mye tror du akkurat nå at (aktuelle kroppsfornemmelser) er tegn på at (katastrofetanker)?(0 100) 3. Hvor godt hadde det vært dersom du kunne vite 100% sikker at (kroppsfornemmelsene) er ufarlige, og at det ikke var noen fare for at (katastrofetanker) når du får disse?(0 100) 4. Hadde det gjort en forskjell i livet ditt? Er det noe du da hadde gjort annerledes? Hadde dette hatt positiv effekt også for andre? 5. Hvor viktig er det for deg å finne ut om (kroppsfornemmelsene) er farlige eller ufarlige (0 100) 4
5 FASE 2: Normalisering og verbal reattribusjon A. Normalisering og psykoedukasjon Som du var inne på så er det enkelte symptomer og kroppslige fornemmelser som (aktuelle symptomer) du synes det er veldig ubehagelig å ha. Det kan være greit å bruke noe tid og undersøke disse litt nærmere. Jeg har en liste jeg kan tenke meg å vise deg (legg frem liste med vanlige symptomer). 1. Er det mange symptomer beskrevet på listen som du synes er ubehagelige? Hvilket synes du er det verste? Hvor redd er du for dette? (0 100) 2. Hvor mange tror du rapporterer at de har slike symptomer i løpet av en måned? (diskuter dette). Var du klar over at det er så vanlig? 3. Hva tror du er forskjellen på deg og andre som har slike symptomer? Tror du det er vanlig å være så redd for disse? (diskuter dette, og nevn at alle som lever har symptomer) 4. Finnes det symptomer på listen som du ikke er redd for? Tror du det finnes mange som er redd for disse? (nevn eksempel på pasienter med panikklidelse som er redd for disse symptomene) 5. Finnes det andre ting enkelte er veldig redd for, men som ikke er farlig (kjenner du noen med edderkoppfobi? Er norske edderkopper farlige? Er det mulig å være redd for disse selv om disse ikke er farlige?). 6. Finnes det en mulighet for at en kan ha en symptomfobi? (er det mulighet for at du har en symptomfobi?( Diskuter dette). Vet du hvorfor vi kan oppleve angst og smerte? 1. Har du noen gang tenkt at det kunne vært godt å slippe evnen til å oppleve angst eller smerte? Hvordan tror dette hadde gått? (forklar at barn som blir født uten evne til å oppleve angst eller smerte får store problemer fordi de oppfører seg ukritisk og farlig. Forklar at angst og smerte er systemer som er til for å øke vår mulighet til å overleve). 2. Hvor logisk er det om et system som er til for å redde kroppen var farlig? (Hvor lurt hadde det vært å installere brannvarsler som er farlig, og ødelegger et hus, dersom den går av?) 5
6 Symptomliste Hodepine 50.7 Smerter i skuldre 38.4 Migrene 7.6 Smerter i føttene 21.9 Hjertebank 13.2 Hetetokter 8.5 Søvnproblemer 28 Tretthet 50.5 Svimmelhet 17.4 Nedtrykthet 24.5 Sug eller svie i mage 16.5 Mageknip 19.7 Luftplager 34.5 Pustevansker 8.3 Brystsmerter 12.6 Eriksen, H. R., Ihlebæk, C., & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (SHR). Scandinavian Journal of Public Health, 27, (N = fra normalbefolkningen) 6
7 B. Psykoedukasjon: Angst Jeg kan tenke meg å tegne litt for å beskrive hvordan angstsystemet vårt fungerer: 1. Hva skjer med angsten din når du får (aktuelle fornemmelser/ symptomer) og du tenker at du kommer til å (katastrofetanker)? 2. Hvor lang tid tar det før du ønsker at denne skal gå ned, og før du starter med (trygghetshandlinger)? Neste gang (symptomene) dukker opp, hva gjør du da? Har det skjedd mange ganger at kroppen har forsøkt å øke symptomene og du har forsøkt å redusere disse? 3. Det høres ut som litt av et arbeid for å holde angsten nede. Hvor stort arbeid er dette? Om dette var en jobb, hvor mange % stilling hadde det vært? (Det høres ut som litt av en jobb. Har du gode betingelser? Ferie? Lønn?) 4. Dersom du ikke hadde gjort noe for å holde angsten nede, men latt den stige, hvordan tror du det hadde gått? Hadde angsten steget høyt? Jeg kan tegne en strek oppover så kan du si fra når du tror angsten hadde stoppet. 5. Hadde det vært trygt å la angsten stige så høyt? Hadde kroppen tålt det? Hva er det verste som kunne skjedd? 6. Hvor lang tid tror du det hadde tatt før angsten hadde gått over helt av seg selv dersom du ikke hadde gjort noe for å roe deg ned? Evig Smertehelvete? Hardt arbeid!!!!! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! 7
8 A. Jeg kan tenke meg å stille deg noen spørsmål, så skal jeg etterpå forklare hvorfor jeg tror disse kan være av betydning for deg: 1. Hvor fort kan du løpe? (100 km timen?). Kan noe menneske løpe så fort? Hvorfor ikke? 2. Hvorfor mange ganger kan hjerte slå i løpet av ett minutt? (kan et normalt hjerte slå 500 slag i minuttet) Finnes det også her begrensninger? 3. Kroppen har en del systemer med begrensninger. Slik er det også med angst. På samme måte som kroppen har begrensninger som gjør at du ikke kan løpe uendelig fort eller slå uendelig mange hjerteslag i løpet av minuttet, så vet vi at angstsystemet i kroppen vår er satt sammen slik at det har et maksnivå. Selv om det er intenst ubehagelig å være opp mot dette nivået, så kan det være greit å vite at det finnes begrensninger. 4. Er det farlig å løpe fort? Er det farlig å gjøre aktiviteter som får hjerte til å slå fort (drive høyintensiv trening)? (poengtere at trening er sunt). 5. Det finnes en rekke aktiviteter som for de fleste er forbundet med høy angst. Tror du disse aktivitetene er farlige? Tror du det kan være farlig å hoppe i fallskjerm? Det er ingen tvil om at dette kan være farlig, men når det skjer ulykker, hva tror du det vanligvis skyldes? Tror du det skyldes angsten? Hva med krig, er krig farlig? Hva er det folk blir drept av, våpen eller angst? (diskuter dette) Hvordan er det du ser for deg at angst er farlig? (Hva er mekanismene?). Er det noe som tyder på at angst er farlig? (Dersom du skulle argumentere for dette, hva ville vært dine beste argumenter?) Vanlige innvendinger Angst = farlig høyt blodtrykk Angst = farlig Faktaopplysninger Har pasienten høyt blodtrykk? Forklare at det er forskjell på kronisk forhøyet blodtrykk (som kan være farlig) og episodisk forhøyet blodtrykk, slik som ved fysisk trening (som kan være positivt for helsen). Forklare at angst er en mekanisme som bidrar til å øke sannsynlighet for overlevelse. Hvor logisk hadde det vært dersom et system som har til hensikt å bidra til overlevelse egentlig var farlig? Hvorfor er det farlig å hoppe i fallskjerm? Er det angsten eller faren for teknisk svikt som er den største faren? Mange oppsøker og liker å få ekstreme angstkick, og oppsøker derfor tivoli og berg og dal baner. Er dette farlig? Angst = besvime Forklare at sannsynligheten for å besvime reduseres når blodtrykket øker. Sannsynligheten for å besvime er altså minimal. Pasienter med blodfobi opplever at blodtrykket synker, den reaksjonen andre angstpasienter opplever (høyere blodtrykk) ville vært god medisin og forhindret besvimelse hos pasienter med blodfobi. Angst = hjertestans Forklare at en 10-års studie viste at det ikke er sammenheng mellom angst og økt dødelighet. Forklare at hjertestans blant annet behandles med adrenalin, som øker aktivering og puls. Altså det motsatte av hva pasienten forsøker å oppnå. Diskutere dette med pasienten. 8
9 1. Hvor mye tror du akkurat nå at (aktuelle kroppsfornemmelser) er tegn på at (katastrofetanker)?(0 100) 2. Hvor godt hadde det vært dersom du kunne vite 100% sikker at (kroppsfornemmelsene) er ufarlige, og at det ikke var noen fare for at (katastrofetanker) når du får disse?(0 100) 3. Hadde det gjort en forskjell i livet ditt? Er det noe du da hadde gjort annerledes? Hadde dette hatt positiv effekt også for andre? 4. Hvor viktig er det for deg å finne ut om (kroppsfornemmelsene) er farlige eller ufarlige (0 100) Effekten av å forsøke å få bort angsten: 1. Dersom noen har en edderkoppfobi, trenger de å fortelle dette, eller tror du andre kan oppdage dette på andre måter? Er du enig i at de signaliserer dette gjennom måten de oppfører seg? Når du forsøker å få bort angsten, signaliserer du da at angst er farlig eller ufarlig? (forklare dette) 2. Kroppen er veldig påvirkelig, og når vi oppfører oss som om noe er farlig, vil den bli ekstra oppmerksom på dette, og følelsene forbundet med dette blir mer intense. Dette er et eksempel på det man kaller for sensitivisering (diskutere dette). 3. For hver gang du arbeider for å få angsten ned signaliserer du med andre ord at disse symptomene er veldig viktig (vier disse stor oppmerksomhet) og bidrar til sensitivisering. Er det dette du ønsker å lære kroppen din? 4. Så lenge du forsøker å få ned angsten, finner du da ut om disse symptomene virkelig er farlige? (diskuter dette). 5. Så i stedet for å reduserer disse symptomene, og gjennom dette forteller kroppen at disse er veldig viktige, kan det vært lurt å la disse slippe til. Det vil si gjøre ting for å få symptomer og angst. Gjennom dette vil du kunne se at disse er ufarlige (diskuter dette med utgangspunkt i hvordan andre pasienter med panikkangst har blitt frisk ved å forsøke å få det varlige til å skje ) 6. Er dette en måte å jobbe på som du tror kan hjelp deg? Hva måtte vi gjort for å tilpasse denne måten å jobbe på til deg? 6. Hvor mye trodde du at (katastrofetanker) da angsten var på topp? (0 100) 7. Hvor mye tror du akkurat nå at (aktuelle kroppsfornemmelser) er tegn på at (katastrofetanker)?(0 100) 8. Hvor godt hadde det vært dersom du kunne vite 100% sikker at (kroppsfornemmelsene) er ufarlige, og at det ikke var noen fare for at (katastrofetanker) når du får disse?(0 100) 9. Hadde det gjort en forskjell i livet ditt? Er det noe du da hadde gjort annerledes? Hadde dette hatt positiv effekt også for andre? 10. Hvor viktig er det for deg å finne ut om (kroppsfornemmelsene) er farlige eller ufarlige (0 100) 9
10 FASE 3: Atferdseksperiment Det er i denne fasen av behandlingen viktig at terapeut og pasient sammen gjør øvelser som fremprovoserer de symptomene som pasienten er redd for. I forbindelse med dette er det viktig at det på forhånd blir registrert hvor mye pasienten tror at symptomene er farlige og i hvor stor grad de tror oppgavene er egnet til å utfordre/ teste ut dette. Benytt treningsskjemaet til dette. Forslag til atferdseksperiment: Katastrofetanke Kroppsfornemmelse Teknikk for å fremprovosere Hjerteinfarkt- eller stans Brystsmerter Tungpust Prikking i venstre arm Fysisk trening (eks. trapper) Hoderulling Hyperventilering. Varme klær, koffein Redd for å bli gal Svimmel Uvirkelighetsfølelse Spille gal (oppføre seg som) Hyperventilere Hoderulling Blinkende lys Blind/ synsproblemer Uklart syn Se små prikker tåkesyn Fixation of eyes Visual grids Blinkende lys Fysisk trening (eks. trapper) Kvelning Kortpust Hyperventilere Forsøke å holde pusten Irregulær pusting Fysisk trening (eks. trapper) Kollapse Skjelven Ustødig Hyperventilere Løpe i trapper Besvime Svimmel Uvirkelighetsfølelse Hyperventilere Hoderulling Fysisk trening (eks. trapper) Det er i etterkant av øvelsen viktig å diskutere i hvilken grad resultatene var i samsvar med pasientens forventning. Det er viktig å diskutere i om øvelsen og resultatene bidrar til å endre pasientens tro på at bekymring er farlig eller skadelig. Spørsmål som i denne sammenhengen kan være nyttige er: Hvor mye trodde du på forhånd at du kom til å utvikle skader som følge av oppgaven? Hvor mye tror du på dette nå? (Hva er årsaken til at du har endret oppfatning evt. ikke endret oppfatning)? I hvor stor grad forsøkte du å få (katastrofetanker) til å skje? I hvor stor grad lot du symptomene få slippe til? Forsøkte du å øke disse? Hvor viktig er det å finne ut om (symptomene) virkelig er farlige eller kan være skadelig for deg? Hvor godt hadde det vært om kunne vite helt sikkert at bekymring ikke er farlig eller skadelig? Hvilke endringer kan vi gjøre for å finne ut om angst virkelig er farlig? 10
11 Treningsskjema Navn: Dato: Hva skal jeg gjøre: Hva er jeg redd kan skje (tolkning av symptom): Hva ville jeg vanligvis gjort for å redde meg selv : Før Etter 5 minutter Etter 10 minutter Etter 15 minutter Etter 20 minutter Etter 25 minutter Etter 30 minutter Angst/ ubehag (0 100) Tro på at symptomene er farlige (0 100) Forsøk på å regulere/ redusere ubehaget (0 100) Hvor god var testen for å finne ut av det jeg lurte på? Hvordan kan jeg tilpasse/ endre oppgaven slik at jeg i enda større grad kan finne ut av dette? Andre kommentarer (benytt gjerne baksiden av arket): 11
12 FASE 4: Forebygging av tilbakefall Resterende symptomer: 1. Finnes det resterende metakognitive antakelser om at angst er farlig? (arbeide for å redusere/ få bort dette) 2. Finnes det resterende unngåelse? (arbeide for å redusere/ få bort dette). 3. Finnes det fremdeles forsøk på å kontrollere angstsymptomer? (arbeide for å redusere/ få bort dette). Alternative strategier for å håndtere negative tanker og stress 4. Øvelser i oppmerksomt nærvær eller "detached mindfulness" (gi beskrivelse og liste over aktuelle øvelser). Lage en oppsummering av behandlingen 5. Gi en kopi av kasusformuleringen 6. Liste over idiosynkratiske metakognitive antakelser med bevis mot disse 12
13 Feilslutning 1: Angst er farlig Fryktede konsekvenser Bevis som viser at dette er feil Feilslutning 2: Trygghetshandlinger er nyttig Tror det kan hjelpe fordi Bevis som viser at dette er feil 13
Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
Detaljer* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.
* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerTidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss
DetaljerAngst og bekymring ved sykdom
Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerInnledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.
Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Panikkangst uten agorafobi Nå har du fått en innføring i kognitiv metode og om angstens mekanismer, som er felles for alle typer angst. I denne modulen skal vi se nærmere på
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall
Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerSkåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R
Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet
DetaljerPsykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad
Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerVelkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale
41 42 Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale Nå har du fått en innføring i kognitiv terapi og om angstens mekanismer, som er felles for alle typer angst. I denne modulen
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerVelkommen til Introkurs
Velkommen til Introkurs Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerObservera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.
Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerOm plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?
Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerINTROKURS. DEL II: Angst og bekymring
INTROKURS DEL II: Angst og bekymring Rullerende kursrekke Tirsdager kl 17-19 Negative tanker og depresjon (21.5) Angst og bekymringer (28.5) Søvn (4.6) Selvhevdelse (14.5+11.6) Starter opp igjen etter
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerAvslutning og veien videre
121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis
DetaljerKjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!
Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerKognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål
Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse
DetaljerKjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!
Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerAngst BOKMÅL. Anxiety
Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
Detaljer«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.
Detaljer!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!! WP-WATCHER WORDPRESS SIKKERHET
WP-WATCHER WORDPRESS SIKKERHET WP-WATCHER BACKUP - SIKKERHETSKOPIERING «Hei Jeg oppdaterte en plugin på siden min og nå kommer jeg ikke inn på siden min i det hele tatt. Kan du hjelpe meg?» «Hjelp Jeg
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerSALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte
SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
DetaljerReflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.
Forfatter Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og
DetaljerKognitiv atferdsterapi i grupper. En kort oversikt
Kognitiv atferdsterapi i grupper En kort oversikt Hva er kognitiv terapi? S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos 2 Avspenning, kroppsbevissthet detached mindfulness (frakoblet oppmerksomhet) S. Schüler,
DetaljerWP-WATCHER WORDPRESS SIKKERHET
WP-WATCHER WORDPRESS SIKKERHET WP-WATCHER BACKUP - SIKKERHETSKOPIERING «Hei! Jeg oppdaterte en plugin på siden min og nå kommer jeg ikke inn på siden min i det hele tatt. Kan du hjelpe meg?» «Hjelp! Jeg
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerArbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)
Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT) Dette heftet 2 er laget for å brukes når du og din behandler jobber med problemløsning. Du kan ha nytte av å gå gjennom heftet med din behandler eller et familiemedlem.
DetaljerHvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?
Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerNAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)
NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerVelkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Moldes Selvhjelpskurs i Mestring og forebygging av angst
I 16 Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Moldes Selvhjelpskurs i Mestring og forebygging av angst Arbeidsboken er bygd rundt moduler og er ment å bli brukt i kombinasjon med veiledet selvhjelp. Det betyr
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerTrening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15
Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerMann 42, Trond - ukodet
Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerTENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring
TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerSTEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.
REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
Detaljer