Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling"

Transkript

1 Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual, men et supplement til undervisning og behandling utført under veiledning. Det tas sikte på å lage reviderte utgaver av manualen, så dersom du har innspill er det flott om du tar kontakt på

2 FASE 1: Kasusformulering, sosialisering og reformulering A: Kasusformulering 1. Når var sist gang du hadde et panikkanfall? 2. Hva var det første du merket? (Fikk du noen ubehagelige kroppslige fornemmelser?) 4. Hva ble du redd for? (katastrofetanker) 3. Hva følte du da du fikk (fornemmelsene)? Ble du redd? 7. Da du ble mer sikker på at (katastrofetanker), hva skjedde da med redselen din? 6. Da du fikk mer (kroppslige fornemmelse), ble du da mer eller mindre sikker på at (katastrofetanker) kom til å skje? 5. Da angsten steg, kunne du merke dette på kroppen din? Fikk du mer eller mindre symptomer? 8. Da du merket at angsten og uroen steg, hva skjedde da med de kroppslige fornemmelsene? (har vi en vond sirkel her?) 9.Gjorde du noe for å forhindre (katastrofetankene)? 10. Hvor mye tror du at disse handlingene forhindret (katastrofetanker)?(0 100) 2

3 3

4 B: Gjennomgang og sosialisering til modellen Det er tydelig at tvilen og redselen for (katastrofetanker) bidrar til store problemer for deg: A. Stemmer det at, dersom du får (aktuelle fornemmelser), så får du tanker om at (katastrofetanker)? B. Og når du tenker at (katastrofetanker), så opplever du at angsten stiger? C. Når angsten og ubehaget stiger, så får du mer (symptomer)? D. Og når du får mer symptomer så blir du mer sikker på at (katastrofetanker)? E. Har vi en litt vond sirkel her? Kan du forklare hvordan dette utgjør en vond sirkel? F. Når angsten er på topp, hvor mye tror du da at du står i fare for (katastrofetanker)?(0 100) G. For å forhindre dette, stemmer det at du (trygghetshandlinger) og at du tror (oppgitt %) sikker at det er dette som forhindrer (katastrofetanker)? 1. Hvor godt synes du dette beskriver det som foregår under panikkanfallene dine (0 100)? 2. Er det noe vi kan skrive inn eller endre på for at det skal stemme enda bedre? C: Reformulering av problemstilling 1. Hvor mye trodde du at (katastrofetanker) da angsten var på topp? (0 100) 2. Hvor mye tror du akkurat nå at (aktuelle kroppsfornemmelser) er tegn på at (katastrofetanker)?(0 100) 3. Hvor godt hadde det vært dersom du kunne vite 100% sikker at (kroppsfornemmelsene) er ufarlige, og at det ikke var noen fare for at (katastrofetanker) når du får disse?(0 100) 4. Hadde det gjort en forskjell i livet ditt? Er det noe du da hadde gjort annerledes? Hadde dette hatt positiv effekt også for andre? 5. Hvor viktig er det for deg å finne ut om (kroppsfornemmelsene) er farlige eller ufarlige (0 100) 4

5 FASE 2: Normalisering og verbal reattribusjon A. Normalisering og psykoedukasjon Som du var inne på så er det enkelte symptomer og kroppslige fornemmelser som (aktuelle symptomer) du synes det er veldig ubehagelig å ha. Det kan være greit å bruke noe tid og undersøke disse litt nærmere. Jeg har en liste jeg kan tenke meg å vise deg (legg frem liste med vanlige symptomer). 1. Er det mange symptomer beskrevet på listen som du synes er ubehagelige? Hvilket synes du er det verste? Hvor redd er du for dette? (0 100) 2. Hvor mange tror du rapporterer at de har slike symptomer i løpet av en måned? (diskuter dette). Var du klar over at det er så vanlig? 3. Hva tror du er forskjellen på deg og andre som har slike symptomer? Tror du det er vanlig å være så redd for disse? (diskuter dette, og nevn at alle som lever har symptomer) 4. Finnes det symptomer på listen som du ikke er redd for? Tror du det finnes mange som er redd for disse? (nevn eksempel på pasienter med panikklidelse som er redd for disse symptomene) 5. Finnes det andre ting enkelte er veldig redd for, men som ikke er farlig (kjenner du noen med edderkoppfobi? Er norske edderkopper farlige? Er det mulig å være redd for disse selv om disse ikke er farlige?). 6. Finnes det en mulighet for at en kan ha en symptomfobi? (er det mulighet for at du har en symptomfobi?( Diskuter dette). Vet du hvorfor vi kan oppleve angst og smerte? 1. Har du noen gang tenkt at det kunne vært godt å slippe evnen til å oppleve angst eller smerte? Hvordan tror dette hadde gått? (forklar at barn som blir født uten evne til å oppleve angst eller smerte får store problemer fordi de oppfører seg ukritisk og farlig. Forklar at angst og smerte er systemer som er til for å øke vår mulighet til å overleve). 2. Hvor logisk er det om et system som er til for å redde kroppen var farlig? (Hvor lurt hadde det vært å installere brannvarsler som er farlig, og ødelegger et hus, dersom den går av?) 5

6 Symptomliste Hodepine 50.7 Smerter i skuldre 38.4 Migrene 7.6 Smerter i føttene 21.9 Hjertebank 13.2 Hetetokter 8.5 Søvnproblemer 28 Tretthet 50.5 Svimmelhet 17.4 Nedtrykthet 24.5 Sug eller svie i mage 16.5 Mageknip 19.7 Luftplager 34.5 Pustevansker 8.3 Brystsmerter 12.6 Eriksen, H. R., Ihlebæk, C., & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (SHR). Scandinavian Journal of Public Health, 27, (N = fra normalbefolkningen) 6

7 B. Psykoedukasjon: Angst Jeg kan tenke meg å tegne litt for å beskrive hvordan angstsystemet vårt fungerer: 1. Hva skjer med angsten din når du får (aktuelle fornemmelser/ symptomer) og du tenker at du kommer til å (katastrofetanker)? 2. Hvor lang tid tar det før du ønsker at denne skal gå ned, og før du starter med (trygghetshandlinger)? Neste gang (symptomene) dukker opp, hva gjør du da? Har det skjedd mange ganger at kroppen har forsøkt å øke symptomene og du har forsøkt å redusere disse? 3. Det høres ut som litt av et arbeid for å holde angsten nede. Hvor stort arbeid er dette? Om dette var en jobb, hvor mange % stilling hadde det vært? (Det høres ut som litt av en jobb. Har du gode betingelser? Ferie? Lønn?) 4. Dersom du ikke hadde gjort noe for å holde angsten nede, men latt den stige, hvordan tror du det hadde gått? Hadde angsten steget høyt? Jeg kan tegne en strek oppover så kan du si fra når du tror angsten hadde stoppet. 5. Hadde det vært trygt å la angsten stige så høyt? Hadde kroppen tålt det? Hva er det verste som kunne skjedd? 6. Hvor lang tid tror du det hadde tatt før angsten hadde gått over helt av seg selv dersom du ikke hadde gjort noe for å roe deg ned? Evig Smertehelvete? Hardt arbeid!!!!! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! Få angsten ned! 7

8 A. Jeg kan tenke meg å stille deg noen spørsmål, så skal jeg etterpå forklare hvorfor jeg tror disse kan være av betydning for deg: 1. Hvor fort kan du løpe? (100 km timen?). Kan noe menneske løpe så fort? Hvorfor ikke? 2. Hvorfor mange ganger kan hjerte slå i løpet av ett minutt? (kan et normalt hjerte slå 500 slag i minuttet) Finnes det også her begrensninger? 3. Kroppen har en del systemer med begrensninger. Slik er det også med angst. På samme måte som kroppen har begrensninger som gjør at du ikke kan løpe uendelig fort eller slå uendelig mange hjerteslag i løpet av minuttet, så vet vi at angstsystemet i kroppen vår er satt sammen slik at det har et maksnivå. Selv om det er intenst ubehagelig å være opp mot dette nivået, så kan det være greit å vite at det finnes begrensninger. 4. Er det farlig å løpe fort? Er det farlig å gjøre aktiviteter som får hjerte til å slå fort (drive høyintensiv trening)? (poengtere at trening er sunt). 5. Det finnes en rekke aktiviteter som for de fleste er forbundet med høy angst. Tror du disse aktivitetene er farlige? Tror du det kan være farlig å hoppe i fallskjerm? Det er ingen tvil om at dette kan være farlig, men når det skjer ulykker, hva tror du det vanligvis skyldes? Tror du det skyldes angsten? Hva med krig, er krig farlig? Hva er det folk blir drept av, våpen eller angst? (diskuter dette) Hvordan er det du ser for deg at angst er farlig? (Hva er mekanismene?). Er det noe som tyder på at angst er farlig? (Dersom du skulle argumentere for dette, hva ville vært dine beste argumenter?) Vanlige innvendinger Angst = farlig høyt blodtrykk Angst = farlig Faktaopplysninger Har pasienten høyt blodtrykk? Forklare at det er forskjell på kronisk forhøyet blodtrykk (som kan være farlig) og episodisk forhøyet blodtrykk, slik som ved fysisk trening (som kan være positivt for helsen). Forklare at angst er en mekanisme som bidrar til å øke sannsynlighet for overlevelse. Hvor logisk hadde det vært dersom et system som har til hensikt å bidra til overlevelse egentlig var farlig? Hvorfor er det farlig å hoppe i fallskjerm? Er det angsten eller faren for teknisk svikt som er den største faren? Mange oppsøker og liker å få ekstreme angstkick, og oppsøker derfor tivoli og berg og dal baner. Er dette farlig? Angst = besvime Forklare at sannsynligheten for å besvime reduseres når blodtrykket øker. Sannsynligheten for å besvime er altså minimal. Pasienter med blodfobi opplever at blodtrykket synker, den reaksjonen andre angstpasienter opplever (høyere blodtrykk) ville vært god medisin og forhindret besvimelse hos pasienter med blodfobi. Angst = hjertestans Forklare at en 10-års studie viste at det ikke er sammenheng mellom angst og økt dødelighet. Forklare at hjertestans blant annet behandles med adrenalin, som øker aktivering og puls. Altså det motsatte av hva pasienten forsøker å oppnå. Diskutere dette med pasienten. 8

9 1. Hvor mye tror du akkurat nå at (aktuelle kroppsfornemmelser) er tegn på at (katastrofetanker)?(0 100) 2. Hvor godt hadde det vært dersom du kunne vite 100% sikker at (kroppsfornemmelsene) er ufarlige, og at det ikke var noen fare for at (katastrofetanker) når du får disse?(0 100) 3. Hadde det gjort en forskjell i livet ditt? Er det noe du da hadde gjort annerledes? Hadde dette hatt positiv effekt også for andre? 4. Hvor viktig er det for deg å finne ut om (kroppsfornemmelsene) er farlige eller ufarlige (0 100) Effekten av å forsøke å få bort angsten: 1. Dersom noen har en edderkoppfobi, trenger de å fortelle dette, eller tror du andre kan oppdage dette på andre måter? Er du enig i at de signaliserer dette gjennom måten de oppfører seg? Når du forsøker å få bort angsten, signaliserer du da at angst er farlig eller ufarlig? (forklare dette) 2. Kroppen er veldig påvirkelig, og når vi oppfører oss som om noe er farlig, vil den bli ekstra oppmerksom på dette, og følelsene forbundet med dette blir mer intense. Dette er et eksempel på det man kaller for sensitivisering (diskutere dette). 3. For hver gang du arbeider for å få angsten ned signaliserer du med andre ord at disse symptomene er veldig viktig (vier disse stor oppmerksomhet) og bidrar til sensitivisering. Er det dette du ønsker å lære kroppen din? 4. Så lenge du forsøker å få ned angsten, finner du da ut om disse symptomene virkelig er farlige? (diskuter dette). 5. Så i stedet for å reduserer disse symptomene, og gjennom dette forteller kroppen at disse er veldig viktige, kan det vært lurt å la disse slippe til. Det vil si gjøre ting for å få symptomer og angst. Gjennom dette vil du kunne se at disse er ufarlige (diskuter dette med utgangspunkt i hvordan andre pasienter med panikkangst har blitt frisk ved å forsøke å få det varlige til å skje ) 6. Er dette en måte å jobbe på som du tror kan hjelp deg? Hva måtte vi gjort for å tilpasse denne måten å jobbe på til deg? 6. Hvor mye trodde du at (katastrofetanker) da angsten var på topp? (0 100) 7. Hvor mye tror du akkurat nå at (aktuelle kroppsfornemmelser) er tegn på at (katastrofetanker)?(0 100) 8. Hvor godt hadde det vært dersom du kunne vite 100% sikker at (kroppsfornemmelsene) er ufarlige, og at det ikke var noen fare for at (katastrofetanker) når du får disse?(0 100) 9. Hadde det gjort en forskjell i livet ditt? Er det noe du da hadde gjort annerledes? Hadde dette hatt positiv effekt også for andre? 10. Hvor viktig er det for deg å finne ut om (kroppsfornemmelsene) er farlige eller ufarlige (0 100) 9

10 FASE 3: Atferdseksperiment Det er i denne fasen av behandlingen viktig at terapeut og pasient sammen gjør øvelser som fremprovoserer de symptomene som pasienten er redd for. I forbindelse med dette er det viktig at det på forhånd blir registrert hvor mye pasienten tror at symptomene er farlige og i hvor stor grad de tror oppgavene er egnet til å utfordre/ teste ut dette. Benytt treningsskjemaet til dette. Forslag til atferdseksperiment: Katastrofetanke Kroppsfornemmelse Teknikk for å fremprovosere Hjerteinfarkt- eller stans Brystsmerter Tungpust Prikking i venstre arm Fysisk trening (eks. trapper) Hoderulling Hyperventilering. Varme klær, koffein Redd for å bli gal Svimmel Uvirkelighetsfølelse Spille gal (oppføre seg som) Hyperventilere Hoderulling Blinkende lys Blind/ synsproblemer Uklart syn Se små prikker tåkesyn Fixation of eyes Visual grids Blinkende lys Fysisk trening (eks. trapper) Kvelning Kortpust Hyperventilere Forsøke å holde pusten Irregulær pusting Fysisk trening (eks. trapper) Kollapse Skjelven Ustødig Hyperventilere Løpe i trapper Besvime Svimmel Uvirkelighetsfølelse Hyperventilere Hoderulling Fysisk trening (eks. trapper) Det er i etterkant av øvelsen viktig å diskutere i hvilken grad resultatene var i samsvar med pasientens forventning. Det er viktig å diskutere i om øvelsen og resultatene bidrar til å endre pasientens tro på at bekymring er farlig eller skadelig. Spørsmål som i denne sammenhengen kan være nyttige er: Hvor mye trodde du på forhånd at du kom til å utvikle skader som følge av oppgaven? Hvor mye tror du på dette nå? (Hva er årsaken til at du har endret oppfatning evt. ikke endret oppfatning)? I hvor stor grad forsøkte du å få (katastrofetanker) til å skje? I hvor stor grad lot du symptomene få slippe til? Forsøkte du å øke disse? Hvor viktig er det å finne ut om (symptomene) virkelig er farlige eller kan være skadelig for deg? Hvor godt hadde det vært om kunne vite helt sikkert at bekymring ikke er farlig eller skadelig? Hvilke endringer kan vi gjøre for å finne ut om angst virkelig er farlig? 10

11 Treningsskjema Navn: Dato: Hva skal jeg gjøre: Hva er jeg redd kan skje (tolkning av symptom): Hva ville jeg vanligvis gjort for å redde meg selv : Før Etter 5 minutter Etter 10 minutter Etter 15 minutter Etter 20 minutter Etter 25 minutter Etter 30 minutter Angst/ ubehag (0 100) Tro på at symptomene er farlige (0 100) Forsøk på å regulere/ redusere ubehaget (0 100) Hvor god var testen for å finne ut av det jeg lurte på? Hvordan kan jeg tilpasse/ endre oppgaven slik at jeg i enda større grad kan finne ut av dette? Andre kommentarer (benytt gjerne baksiden av arket): 11

12 FASE 4: Forebygging av tilbakefall Resterende symptomer: 1. Finnes det resterende metakognitive antakelser om at angst er farlig? (arbeide for å redusere/ få bort dette) 2. Finnes det resterende unngåelse? (arbeide for å redusere/ få bort dette). 3. Finnes det fremdeles forsøk på å kontrollere angstsymptomer? (arbeide for å redusere/ få bort dette). Alternative strategier for å håndtere negative tanker og stress 4. Øvelser i oppmerksomt nærvær eller "detached mindfulness" (gi beskrivelse og liste over aktuelle øvelser). Lage en oppsummering av behandlingen 5. Gi en kopi av kasusformuleringen 6. Liste over idiosynkratiske metakognitive antakelser med bevis mot disse 12

13 Feilslutning 1: Angst er farlig Fryktede konsekvenser Bevis som viser at dette er feil Feilslutning 2: Trygghetshandlinger er nyttig Tror det kan hjelpe fordi Bevis som viser at dette er feil 13

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale

Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale 41 42 Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale Nå har du fått en innføring i kognitiv terapi og om angstens mekanismer, som er felles for alle typer angst. I denne modulen

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Moldes Selvhjelpskurs i Mestring og forebygging av angst

Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Moldes Selvhjelpskurs i Mestring og forebygging av angst I 16 Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Moldes Selvhjelpskurs i Mestring og forebygging av angst Arbeidsboken er bygd rundt moduler og er ment å bli brukt i kombinasjon med veiledet selvhjelp. Det betyr

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Helseangst/hypokondrisk lidelse. Nyere kognitiv forståelse og behandling Psykologstudent Iver Strandheim

Helseangst/hypokondrisk lidelse. Nyere kognitiv forståelse og behandling Psykologstudent Iver Strandheim Helseangst/hypokondrisk lidelse Nyere kognitiv forståelse og behandling Psykologstudent Iver Strandheim 1 Fysiske korrelater Holde foredrag Hjertebank Svetting Nummenhet Svimmelhet Kvalme Kortpust Hjerteinfarkt

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Velkommen til modul 1

Velkommen til modul 1 Velkommen til modul 1 Velkommen til emestring og den første behandlingsmodulen! emestring- behandlingen består av 9 behandlingsmoduler og tar vanligvis 9-14 uker. Behandlingen inneholder følgende: Modul

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Forord. RPH-Molde, Molde september 2015. Tools). III

Forord. RPH-Molde, Molde september 2015. Tools). III I II Forord Rask Psykisk Helsehjelp Moldes arbeidsbok i angstmestring er laget som et selvhjelpsprogram, hvor det er lagt opp til at en får veiledning underveis. Mye av materiellet har vi utarbeidet selv,

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Mestring av angst: Et treningsprogram (1)

Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Det mest effektive en kan gjøre for å få mindre angst, er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Ved å være i situasjoner som er angstskapende,

Detaljer

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig.

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Kroniske ryggsmerter Er det noe vi kan gjøre? Overlege Helge Hartmann Fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset Levanger Rehabkonferansen 21/10-14 Rica hotell

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Forord. RPH-Molde, Molde september 2015. Tools). III

Forord. RPH-Molde, Molde september 2015. Tools). III I II Forord Rask Psykisk Helsehjelp Moldes arbeidsbok i angstmestring er laget som et selvhjelpsprogram, hvor det er lagt opp til at en får veiledning underveis. Mye av materiellet har vi utarbeidet selv,

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen. Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Arbeidsfordeling. Bakgrunn. Senter for odontofobi. Disposisjon av forelesningen. Behandling av tannvårdsrädda DESIGN

Arbeidsfordeling. Bakgrunn. Senter for odontofobi. Disposisjon av forelesningen. Behandling av tannvårdsrädda DESIGN Barntandvårdsdagarna i Örebro 20-21 september 2007 Behandling av tannvårdsrädda Senter for odontofobi Et kompetansesenter for forskning og behandling av fobier Forskning Undervisning Behandling Primære

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer