Profesjonell yrkesutøvelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profesjonell yrkesutøvelse"

Transkript

1 6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan hun skal håndtere den. Hennes erfaring kombinert med gode fagkunnskaper gjør at hun kan arbeide raskt og effektivt. Hun håndterer situasjonen slik som det kan forventes av en profesjonell helsesekretær. Utvikling av yrket Leger har alltid hatt behov for assistanse, men utdanningen hjelperne hadde, kunne ofte være tilfeldig. Legesekretærutdanningen ble startet av Den Norske Lægeforening i Det var legenes behov for hjelp til både kontorarbeid og laboratoriearbeid som var bakgrunnen. Det første kurset var på 8 måneder. Elevene hadde ulik yrkesbakgrunn. Noen kom fra helsevesenet, andre fra kontoryrker, mens noen også var «legefruer». 1 Profesjonell yrkesutøvelse I tråd med samfunnsendringene utviklet helsesekretæryrket seg til å bli en egen profesjon med spesifikke arbeidsoppgaver. Fra 1994 gikk profesjonen og utdanningsløpet over til å hete helsesekretær. Etter innføring av Kunnskapsløftet i videregående skole heter faget fortsatt helsesekretær, og programområdet heter Vg3 helsesekretær. Hva betyr profesjonell Ordet profesjonell kommer fra profesjon og det latinske ordet professio, som brukes for å beskrive et lønnet yrke som kjennetegnes av en spesiell fagkompetanse. Å opptre profesjonelt tar utgangspunkt i faglig kunnskap og praktiske ferdigheter, så vel som personlige egenskaper, verdier og holdninger. Fra læreplanen: K1 Eleven skal kunne drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsesekretæren. Bente arbeider raskt og effektivt når hun fester EKG-elektrodene på brystet til pasienten. Hun skjønner at situasjonen er akutt, og at minuttene teller. Pasienten er en 65 år gammel mann som kom til legekontoret sammen med kona si. Han var da svært blek og pustet tungt. Bente vet at han har hatt et hjerteinfarkt tidligere, og skjønte at det kunne være et nytt infarkt. Hun ringte inn til legen, som ordinerte et EKG. Så ble hun med pasienten inn på undersøkelsesrommet. Viktige kjennetegn ved et yrke kan med et annet ord kalles nøkkelkvalifikasjoner, og de er selve fundamentet for yrket. Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på dette som en livskompetanse, som innebærer evnen til problemløsning kritisk tenkning selvhevdelse kommunikasjon å stå imot gruppepress å ta beslutninger å kunne takle uro og stress å tilpasse seg nye miljøer å kjenne seg selv Hva tror du at det innebærer å være profesjonell helsesekretær profesjon = fag eller yrke som kjennetegnes av en spesiell kompetanse profesjonell = en person som opptrer med faglig kompetanse i et yrke

2 8 1 profesjonell yrkesutøvelse 9 For deg som helsesekretær innebærer disse nøkkelkvalifikasjonene at du bruker fagkompetansen din og omsetter den i praksis. Du må kunne ta ansvar og jobbe nøyaktig og effektivt. Som helsesekretær bruker du deg selv som et verktøy, og det stilles krav til dine personlige egenskaper. Du må ha evne til omsorg og empati, og du må kunne være et medmenneske. Å jobbe etter de yrkesetiske retningslinjene i faget er en forutsetning. I tillegg må du ha evnen til å samarbeide og til å kommunisere med både pasienten, pårørende og annet helsepersonell. Når du kjenner din egen kompetanse og bruker kunnskapene dine til beste for pasienten eller kunden, vil du oppleve både arbeidsglede og en følelse av mestring. Å være profesjonell må altså ses som en helhet der fokus ligger både på faglige kunnskaper og ferdigheter og på personlige egenskaper. Ved å stille spørsmål og reflektere over situasjoner du kommer opp i, kan du utvikle din personlige kompetanse og dine faglige kvalifikasjoner: Hva skjedde, hvorfor skjedde det, og hva kunne du eventuelt ha gjort annerledes Med en profesjon følger yrkesrolle og yrkesstolthet. Som helsesekretær vil du formes inn i en rolle og kultur knyttet til yrket, og vi sier at du får en yrkesidentitet. Å bruke fagkompetansen Som profesjonell yrkesutøver stilles det høye krav til fagkunnskapene dine, og i kombinasjon med personlige egenskaper og erfaringer utøver du en profesjon og innehar en kompetanse. Når du er ferdig utdannet, må du holde fagkunnskapen ved like og følge med på den faglige utviklingen av yrket ditt. Det kan du blant annet gjøre gjennom å gå på fagkurs og lese faglitteratur. Det er også viktig å følge med på ny forskning innenfor feltet og delta i faglige diskusjoner med kolleger. Kjenne eget kompetanseområde Ordet kompetanse kommer av det latinske ordet competentia, som betyr å kunne noe. Det brukes ofte når vi beskriver arbeidsoppgaver for et yrke. Fagkompetansen må ses sammen med hvilke krav som stilles til arbeidsoppgavene som skal utføres. Linda Lai er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, og hun sier om følgende kompetanse: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Linda Lai, 2004 Som helsesekretær har du en klart definert beskrivelse av de arbeidsoppgavene du skal utføre. Det er viktig at du ikke går ut over din egen kompetanse. Det er for eksempel ikke din oppgave å fortelle om et EKG-resultat til pasienten, selv om du kan lese en EKG-utskrift, det må legen gjøre. Det er heller ikke din oppgave å stille diagnoser eller gi råd om behandling uten at legen har godkjent det.

3 10 1 profesjonell yrkesutøvelse 11 E K S E M P E L Eva jobber som helsesekretær på Vik legekontor. En ettermiddag melder en pasient seg i luken, med sterke smerter i håndleddet. Legen har gått for dagen. Eva sender pasienten hjem med en støttebandasje og sier det er en forstuvning. Pasienten kommer tilbake uanmeldt neste dag, og legen påviser et brudd. Hvordan syns du Eva håndterte situasjonen Hva ville du ha gjort I casen innledningsvis i kapitlet leser du om Bente og hvordan hun håndterer situasjonen profesjonelt. Hun går ikke utover sitt kompetanseområde, selv om hun skjønner at pasienten må ta EKG. Hun ringer til legen for en vurdering av neste tiltak, og på den måten samarbeider hun med legen. Det tverrfaglige samarbeidet krever respekt for hverandres profesjon, og at alle har forskjellig funksjon når de yter tjenester til pasienten. Du kan lese mer om tverrfaglig samarbeid seinere i kapitlet. Autorisasjon Når du har gjennomført og bestått utdanningen som helsesekretær, kan du søke om autorisasjon. Å være autorisert innebærer en sikkerhet for at du har de kvalifikasjonene som kreves for yrket, og du kan kalle deg helsesekretær. Autorisasjon er viktig for å ivareta pasientens sikkerhet og sikre kvaliteten på helsetjenesten. Når du blir autorisert, følger det et ansvar om å arbeide forsvarlig gjennom gode fagkunnskaper, gjennom etisk bevissthet og ved å kjenne din egen kompetanse. Du må overholde taushetsplikten, og du plikter å dokumentere arbeidet ditt i pasientjournalen. Les mer om pasientdokumentasjon og taushetsplikt i kapittel 7 og 8. Følge lover og retningslinjer Som helsesekretær er det flere lover og retningslinjer som du må være kjent med og følge. Noen av de viktigste lovene er helsepersonelloven pasientrettighetsloven psykisk helsevernloven spesialisthelsetjenesteloven sosialtjenesteloven forvaltningsloven smittevernloven kommunehelsetjenesteloven Du kan lese mer om lovene i boka Yrkesutøvelse, her skal vi bare si litt mer om helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Helsepersonelloven er en av de viktigste lovene for å sikre kvaliteten på helsepersonell og helsetjenester. Den gjelder for alt helsepersonell og all virksomhet som yter helsehjelp i Norge. Den gjelder også for elever og studenter under opplæring. Under helsepersonelloven finnes det også bestemmelser om taushetsplikten. Pasientrettighetsloven gjelder for alle mennesker i Norge, og den skal sikre alle lik tilgang på god helsehjelp og ivareta pasientens rettigheter overfor helsetjenesten. Den skal sikre respekten for den enkelte pasientens liv, integritet og menneskeverd. kompetanse = evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i tråd med definerte krav og mål, og der evnen består av fagkunnskaper, ferdigheter og holdninger

4 12 1 profesjonell yrkesutøvelse 13 Å være et medmenneske Profesjonell omsorg Vi fødes sårbare og avhengige av andre menneskers nærhet. Tidlig i livet knytter vi livsviktige bånd til personene rundt oss. Det handler om et grunnleggende behov for at noen er til stede og gir oss varme, trygghet og næring, alt vi forbinder med naturlig omsorg. For det nyfødte barnet er det som oftest mor og far som er disse livsviktige omsorgspersonene. Gjennom trygge omsorgspersoner utvikler vi evnen til empati overfor andre. I løpet av livet kommer mange av oss i situasjoner der vi er helt avhengige av å bli sett og møtt av mennesker rundt oss. Som helsesekretær vil noen av oppgavene dine være nettopp å gi denne omsorgen på en profesjonell måte. Mennesker som er i en avhengighetsposisjon og ikke er i stand til å tilfredsstille behovene sine selv, kan oppleve det vanskelig å være den som mottar hjelp. Tap av innflytelse over sin egen situasjon kan gi følelsen av avmakt. Det er viktig at du er klar over disse mekanismene for å kunne opptre profesjonelt. Din evne til empati er en del av din profesjonelle yrkesutøvelse. Les mer om empati i kapittel 3. Kan empati læres Profesjonell og privat Noen ganger er det vanskelig å forholde seg profesjonelt, og følelsene tar overhånd. Du klarer ikke alltid å skille mellom egne følelser og pasientens følelser. Det kan for eksempel skje hvis du møter en pasient som opplever noe liknende det du selv har opplevd. Som profesjonell yrkesutøver skal du imidlertid kunne takle ulike situasjoner. I møtet mellom deg og pasienten må du klare å skille mellom din egen sårbarhet og pasientens. Hvordan kan din egen sårbarhet påvirke din profesjonelle yrkesutøvelse Hvor du enn går, så ta med deg hele ditt hjerte. Konfucius Som helsesekretær vil du møte mennesker i forskjellige situasjoner og faser i livet. Dette utfordrer og berører hele deg som menneske og fagperson. Pasienten skal alltid være i sentrum, og det å være profesjonell innebærer av og til bare å være til stede og lytte. Du må ha mot til å vise medmenneskelighet og forståelse, og anerkjenne den andres sårbarhet og verdier. Det er selvsagt en balanse mellom å vise nærhet og å holde avstand og ikke virke påtrengende med egne følelser. Som profesjonell yrkesutøver skal du ikke være privat, men du kan være personlig. E K S E M P E L Hanne er gravid i åttende måned og sitter nå inne hos legen. Hun har lenge prøvd å bli gravid, og har hatt to spontanaborter tidligere. Hanne har nettopp fått beskjed om at barnet hun bærer, er dødt, og hun er fortvilet. Du kjenner Hanne godt og er derfor kalt inn av legen for å være til stede og trøste henne. Når du kommer inn i rommet, ser du at hun har tårer i øynene. Du setter deg ned ved siden av henne, holder henne i hånden og spør hvordan hun har det. Da bryter hun ut i gråt og slenger seg rundt halsen på deg. Hennes fortvilelse går rett i hjertet på deg og får deg til å huske den gangen du selv mistet en jente i sjette svangerskapsmåned. Minnet er fortsatt veldig sårt for deg, og du føler tårene komme. I situasjonen med Hanne ovenfor, hva kunne du ha gjort hvis du tenker på det du har lest om å være profesjonell og personlig, men ikke privat I det å være profesjonell ligger også evnen til å markere en klar grense mellom arbeid og privatliv. Du skal være profesjonell, og du kan være personlig i noen sammenhenger, men ikke privat. empati = evne til innlevelse, til å forstå hvordan andre mennesker tenker og føler

5 14 1 profesjonell yrkesutøvelse 15 Privat Profesjonell Personlig Syns synd på Bruk av faglig kunnskap Medmenneske Glemmer å lytte Refleksjon, ydmykhet Empati Reagerer med «magen» Balanse mellom nærhet og avstand Til stede, passe nærhet Du skal ha pasienten i fokus, og du legger ikke ut om deg selv og dine private følelser til pasienten. Hvis det er relevant, kan du nevne egne følelser for å vise at du er et medmenneske. Noen ganger ønsker pasienten et nærmere forhold til deg enn det du syns er hensiktsmessig. Det kan være at du blir spurt om private opplevelser, følelser og tanker. Da må du klargjøre din rolle på en respektfull måte, samtidig som du opprettholder tilliten mellom dere. Det kan være uheldig hvis det blir for mye fokus på deg og ditt, og relasjonen mellom deg og pasienten blir av mer vennskapelig natur. Det kan også skje at pasienten gir deg ekstra oppmerksomhet av andre årsaker. Da er det viktig at du opptrer profesjonelt og holder grensene dine. Hvis du som helsesekretær både bor og jobber i samme område, er det stor mulighet for at du treffer pasientene dine på butikken eller andre steder i nærområdet. Da kan det bli vanskelig å skille mellom arbeid og privatliv. I slike tilfeller må du overlate initiativet til pasienten. Du må også huske på å overholde taushetsplikten hjemme og når du møter mennesker privat som kanskje kjenner noen av pasientene dine. Å følge yrkesetiske retningslinjer Ordet etikk kommer fra det greske ordet ethos. Det betyr skikk eller sedvane. Når vi snakker om etikk, må vi også si noe om moral. Vi kan si at etikk handler om tankene våre, og moralen er handlingene vi omsetter tankene til. Etikken er grunnlaget for moralen. For de fleste yrker finnes det yrkesetiske retningslinjer som er felles for yrket, og som vi må forholde oss til. Norsk Helsesekretærforbund (NHSF) har for eksempel utarbeidet egne retningslinjer for helsesekretærer, mens Fagforbundet har laget felles retningslinjer for alle yrkene innenfor helseog sosialsektoren. E K S E M P E L Våre valg i livet grunner seg på våre holdninger og verdier, og det gjelder også i yrkesutøvelsen. Som helsesekretær skal du yte omsorg og vise respekt og toleranse overfor pasientene. Noen ganger møter du situasjoner der du må ta mer bevisste valg og ta standpunkt for det som føles riktig for deg ut fra dine verdier. Etiske dilemmaer oppstår når normer og verdier kommer i konflikt med hverandre, for eksempel om du må assistere ved en abort når dine verdier sier at det er feil å ta abort. Du kan også oppleve det som vanskelig når pasienten selv bestemmer seg for å nekte behandling for en alvorlig sykdom, og du vet at det finnes relevant behandling. Da oppstår det en konflikt, et dilemma, mellom pasientens rett til å bestemme selv og din plikt til å yte hjelp. Ofte vil du møte mennesker med et annet livssyn og andre verdier i livet enn dine. Det kan oppleves som utfordrende og vanskelig noen ganger. Hans er innlagt i kirurgisk avdeling og tar kontakt med deg i ekspedisjonen. Han skal gjennomgå en planlagt operasjon for en utposning på aorta. Hans snakker åpent om at han tilhører en menighet som mener det er galt med blod overføring, og gjør det klart for deg at han ikke under noen omstendighet kommer til å ta imot blod. Operasjonen er risikabel, og du prøver å snakke med ham om det. Hans står på sitt, og du føler at du må respektere hans syn, selv om du rent faglig har gode begrunnelser for ditt synspunkt. Du ber Hans snakke med legen om dette. Det oppstår en konflikt mellom ulike verdier, og du må ta et standpunkt til hva du vil legge vekt på. Du må foreta en samlet vurdering av situasjonen. I yrkesetikken sies det at alle mennesker har rett til å bli møtt med respekt, toleranse og erkjennelse. Respekt og toleranse innebærer at du godtar det pasienten tror på, men du trenger ikke alltid være enig. Å samarbeide og å kommunisere Ulike profesjoner Du og kollegene dine har sammen et felles ansvar for at arbeidsmiljøet er positivt. Det er viktig å ha fokus på et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Mange forskjellige profesjoner samarbeider rundt pasienten med samme mål om å yte best mulig helsehjelp og omsorg. Som helsesekretær samarbeider du med leger og sykepleiere, men også med for eksempel bioingeniører. På samme måte som du viser respekt overfor pasientene og de pårørende, må du vise respekt overfor kollegene og samarbeidspartnerne dine. Yrkesetiske retningslinjer skal være med på å skape en felles plattform for utøvelsen av yrket. Som profesjonell helsesekretær må du være godt kjent med de retningslinjene som gjelder. Les mer om yrkesetikk i boka Yrkesutøvelse. yrkesetikk = etiske retningslinjer for hvordan man skal utføre et yrke

6 16 1 profesjonell yrkesutøvelse 17 Du er avhengig av å ha gode relasjoner til andre instanser og at samarbeidet er godt, det kommer også pasienten til gode. Det gjør du gjennom å være imøtekommende, serviceinnstilt og profesjonell. Fokuser på faglighet og pasientens behov når du samarbeider tverrfaglig. Pasientens behov er sammensatt, og du må se helheten, med både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Noen ganger kan det være vanskelig å samarbeide profesjonelt, og følelsene tar over. Da kan det oppstå en konflikt, og det kan du lese mer om i kapittel 4. Profesjonell kommunikasjon Når du møter pasienten, må du trå varsomt, og først når du har fått tillit, kan du ha mulighet til å nå inn til pasienten. For å få tillit må du anerkjenne pasientens opplevelse gjennom aktiv lytting, aksept og empati. Dine kunnskaper om hva som kjennetegner god kommunikasjon, bruker du også i samhandling med andre yrkesgrupper. Vi skiller mellom privat og profesjonell samtale. I den private samtalen er det en gjensidighet der begge parter blir sett og hørt. Den profesjonelle samtalen kjennetegnes av at du som helsesekretær fokuserer på den andres behov. Bruk aktiv lytting gjennom å se oppmerksomt på den som snakker, nikk og kom med oppfordringer om å fortelle mer der det er hensiktsmessig. Det handler ikke om at du skal sitte rolig og vente til pasienten har snakket ferdig. Du må ha et aktivt kroppsspråk og vise at du er interessert, at du respekterer og forstår det den andre sier. Å lytte er en aktiv handling. Les mer om god kommunikasjon i kapittel 3. Vær oppmerksom på dine tanker, for de blir til ord. Vær oppmerksom på dine ord, for de blir til handlinger. Vær oppmerksom på dine handlinger, for de blir til vaner. Vær oppmerksom på dine vaner, for de blir din karakter. Vær oppmerksom på din karakter, for den blir din skjebne. Dansk poet, ukjent SØKEORD: profesjon, profesjonell, fagkompetanse, autorisasjon, yrkesetikk, empati, etisk bevissthet, tverrfaglig

7 18 1 profesjonell yrkesutøvelse 19 REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Hva betyr ordet profesjonell 2 Hva er fagkunnskaper 3 Hva ligger i begrepet fagkompetanse 4 Hva innebærer det å kjenne eget kompetanseområde 5 Hva kjennetegner yrkesstolthet og yrkesidentitet 6 Hvorfor må du ha autorisasjon for å kunne jobbe som helsesekretær 7 Nevn noen viktige lover du må kjenne til. 8 Hvordan utvikles dine empatiske evner OPPGAVER 1 Dine faglige kunnskaper og ferdigheter, men også personlige egenskaper, har betydning for profesjonaliteten din som helsesekretær. Jobb i grupper og lag én plakat med faglige kunnskaper og ferdigheter og én plakat med personlige egenskaper. Etterpå skal gruppen rangere punktene på plakaten, med de viktigste kunnskapene, ferdighetene og egenskapene først. Diskuter dere fram til enighet og begrunn synspunktene. Sammenlikn med de andre gruppene. Hva fant dere ut 2 Kompetanse knyttes til spesifikke arbeidsoppgaver for et yrke. Gå inn på hjemmesiden til Norsk Helsesekretærforbund og finn ut hvilke arbeidsoppgaver en helsesekretær har. 3 Det er viktig for din profesjonelle rolle som yrkesutøver at du har en tydelig identitet, og at du kjenner deg selv godt. Del klassen i grupper. Etter tur forteller dere hverandre hvem dere selv er som personer, med de styrker og svakheter dere har. Lag på bakgrunn av dette en samlet liste over egenskaper som dere mener er en styrke, og 9 Hvordan kan du vise en empatisk holdning overfor pasienten 10 Beskriv forskjellen mellom privat, profesjonell og personlig. 11 Hvilken betydning har yrkesetikken for din profesjonelle yrkesutøvelse 12 Hva er yrkesetiske retningslinjer 13 Hvordan oppstår et etisk dilemma 14 Hvorfor er tverrfaglig samarbeid viktig 15 Hva betyr det å se hele mennesket 16 Hva vil det si å kommunisere profesjonelt egenskaper dere mener er en svakhet. Diskuter hvordan styrkene og svakhetene kan påvirke deg i yrkesrollen din. 4 Du er nyutdannet helsesekretær, og det er din første uke på jobben. Fredag ettermiddag er du glad for at det er helg. Uka har vært hektisk, og du har følt deg stresset. Det er så mye nytt og mye å tenke på hele tiden. I tillegg har det vært sykdom blant kollegene, så du har hatt ekstra stor arbeidsbelastning. Du føler at du har gjort en dårlig jobb. Nå er du fortvilet og trøtt og lurer på hvordan i all verden du skal klare yrkesrollen som helsesekretær. a Diskuter i grupper hvordan vår yrkesidentitet formes. Hvordan tror du at din yrkesidentitet som helsesekretær kan utvikles b Hvordan kan du utvikle og holde ved like din fagkompetanse som helsesekretær 5 Når du er ferdig utdannet helsesekretær, kan du søke om autorisasjon. Finn ut hva det betyr for deg å være autorisert, og hvordan du kan bli det. Hva tror du at det betyr for din yrkesrolle at det er krav om autorisasjon 6 Lag et rollespill som viser en situasjon der en helsesekretær opptrer uprofesjonelt. Vis samme situasjon, men der helsesekretæren opptrer profesjonelt. 7 Diskuter etterpå hva forskjellen ligger i, og hvorfor. Begrunn synspunktene deres. 8 Åse er ny lege på arbeidsplassen der du jobber. Diskuter hvordan du kan være inkluderende og en god kollega og samarbeidspartner overfor henne. Lag en plakat med gode «kjøreregler» på hvordan dere kan være inkluderende overfor hverandre i klassen. 9 Som helsesekretær er det viktig at du skiller mellom arbeid og privatliv. Noen ganger kan det være vanskelig, og du føler at du mislykkes i å være profesjonell. Drøft hva det vil si å være medmenneske, og hvorfor det er viktig noen ganger bare å være medmenneske. Hvilke situasjoner tror du at det kan være 10 Sara kommer på legebesøk til legen der du jobber. Hun er hiv-smittet og skal ta noen blodprøver. Du vet at noen av kollegene dine syns dette er vanskelig å forholde seg til. Lag en case om situasjonen som viser hvordan du kan opptre profesjonelt overfor Sara, både med tanke på personlige egenskaper og faglige kunnskaper. Casen skal starte med mottak og avslutte med at pasienten går fra legekontoret. Din rolle som profesjonell helsesekretær og samhandlingen med pasienten og kollegene dine skal være tydelig.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Pasientservice. Hva er pasientservice? Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter.

Pasientservice. Hva er pasientservice? Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter. 2 pa s i e n t s e rv i c e 21 Alle yrkesgrupper innenfor helsesektoren yter på en eller annen måte service til andre mennesker. Når du nå har valgt å arbeide som helsesekretær, innebærer det automatisk

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten 2 Yrkesetikk Etikk eller morallære er et fag som handler om hva som er rett og galt, ondt eller godt. Yrkesetikk gir retningslinjer for hvordan man bør oppføre

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

En profesjonell yrkesutøver

En profesjonell yrkesutøver KAPITTEL 1 Helsefagarbeiderens oppgaver og roller Kan jeg? 1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid? 2 Hvor kan helsearbeideren arbeide? 3 Hvem samarbeider helsefagarbeideren med? 4 Hva er en kompetanseplattform?

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Eget arbeid i faget. Å lære seg helsesekretærfaget

Eget arbeid i faget. Å lære seg helsesekretærfaget 1 eget arbeid i fag e t 7 I gamle dager ble kunnskap overført fra far til sønn, fra mor til datter og fra mester til svenn, ved å vise og gjøre. Opplæringen skjedde gradvis til den unge mestret yrket.

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Etikk/etiske dilemmaer i

Etikk/etiske dilemmaer i 1 Etikk/etiske dilemmaer i Smittevern 2 Etikk er læren om riktig og galt. Ordet etikk kommer av det greske ordet ethos, som betyr «skikk og vane». Ofte har mennesker ulike meninger om hva som er riktig

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer