Innledning Det lokale selvstyre Dagens system Primærkommunene

Transkript

1 Innledning Fremskrittspartiets kommunestyregruppe presenterer med dette sitt alternative forslag til årsbudsjett for Sørum Kommune 2011, som har sitt utgangspunkt i gruppens alternative budsjettforslag for 2010, Sørum FrPs lokalpolitiske program for perioden og rådmannens forslag til årsbudsjett for Fremskrittspartiet viser i sitt alternativ at det er fullt mulig å omprioritere budsjettrammene, slik at det blir større rom for skatte- og avgiftslettelser, samt en styrking av de kjerneområdene Fremskrittspartiet ønsker å prioritere. Politikk dreier seg mye om hva det offentlige skal drive med, og hvorledes de offentlige oppgavene skal utføres. Videre er politikk et spørsmål om å prioritere det vil si rangere de forskjellige oppgavene innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Det erkjennes at det offentlige har ansvaret for at mange av oppgavene blir løst på en tilfredsstillende måte, som for eksempel å sørge for et funksjonsdyktig skole- helsevesen, utbygging av samferdselsnett og øvrig infrastruktur. Med dette menes at offentlige, folkevalgte organer har hovedansvaret for at forholdene blir lagt til rette for at disse oppgavene kan løses på en tilfredsstillende måte samtidig som man forsøker å få mest mulig ut av hver enkelt krone som skattebetalerne har betalt inn for å få service tilbake. Det lokale selvstyre Fremskrittspartiet vil styrke det kommunale selvstyret. Kommunene må ha mulighet til selv å ha kontroll over sine inntekter og utgifter. Og organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst nytte av. Samtidig må grunnleggende velferdsgoder som helse- og sosialtjenester og utdannelse sikres befolkningen uavhengig av kommunal økonomi forøvrig, ved at disse stykkprisfinansieres av staten. Dagens system Dagens offentlige forvaltningssystem er tungrodd og byråkratisk, og det sikrer ikke befolkningen de grunnleggende velferdsgoder som kommunene er pålagt å tilby. Kommunene har ikke tilstrekkelig frihet til selv å kunne styre sine inntekter og utgifter. Kommunene pålegges oppgaver av Stortinget uten at Stortinget i mange tilfeller sikrer finansielt grunnlag. Samtidig stilles ikke kommunene tilstrekkelig til ansvar for en ufornuftig bruk av de økonomiske ressursene. Kommuner med ansvarlig styring blir straffet ved at staten tar penger fra disse og gir til de dårligere styrte kommunene. Slik offentlig forvaltning er organisert blir resultatet ineffektiv drift, ressurssløsing og et utilfredstillende tilbud av velferdsgoder til innbyggerne. Primærkommunene Fremskrittspartiet vil styrke primærkommunenes selvstyre. Den enkelte kommune skal få bedre styring med egen økonomi, gjennom å få styre sine inntekter selv og ikke bli pålagt oppgaver fra staten, uten at finansieringen er sikret. Kommunene skal få større ansvar for en ansvarlig økonomistyring, ved at statens økonomiske utjevning mellom kommunene reduseres og baseres

2 på objektive kriterier. For å sikre et likeverdig tilbud innen områdene, helseog sosial og utdannelse, innføres direkte statlig finansiering gjennom stykkprissystemet. Den enkelte kommune kan selv eventuelt eie og drive helseinstitusjoner og skoler. Kommunene må sikres frihet til å organisere og finansiere de øvrige oppgavene, slik de anser det mest hensiktsmessig, uten statlig innblanding. Utfordringer, mål og strategier Økonomiplanen er et virkemiddel for å få effektiv ressursbruk riktig fordelt innenfor hvert av innsatsområdene. Den årlige rulleringen av økonomiplanen og budsjettbehandlingen gir de folkevalgte en mulighet til å vise kommunens innbyggere at vi er i stand til å gi dem et godt helse- og omsorgstilbud, et godt skoletilbud og for øvrig en god kommunal service. Dette kan kun gjennomføres dersom man greier å skaffe tilveie midler fra andre sektorer i kommunen. Som en konsekvens av dette, må man prioritere. Som en konsekvens av at man må prioritere, må man foreta nedskjæringer i andre områder, og det gjelder da å gå frem på en måte som folk forstår og aksepterer. Fremskrittspartiets prinsipper om kommuneøkonomien Primærkommunene Kommunens inntekter har økt betydelig de senere år, noe som har satt kommunene i stand til å gi sine innbyggere et bedre tjenestetilbud. Denne økningen har kommet som økt skatteinngang, som igjen har ført til at staten har redusert det kommunale og fylkeskommunale skattøret, for å øke overføringene gjennom inntektssystemet. På denne måten har staten skaffet seg stadig sterkere kontroll over kommunesektorens inntekter og fordelingen kommunene imellom. Dette har vært en uheldig utvikling som har fratatt kommunene incitament til å påvirke sine egne inntekter gjennom å markedsføre seg overfor næringslivet, og legge forholdene til rette for økt aktivitet og næringsutvikling. Denne uheldige utviklingen ble ytterligere forsterket da også selskapsskatten ble overført fra kommunene til staten. Innsparing og effektivisering Fremskrittspartiet mener det ligger et stort potensiale for innsparinger gjennom effektivisering og konkurransestimulering innen kommunesektoren og er glade for at en generell ordning med momskompensasjon som gjør at privat kan konkurrere med kommunalt ansatte på like vilkår nå er innført, etter forslag fra Fremskrittspartiet. Dette vil ikke minst komme de små bedriftene i distriktene til gode. Fremskrittspartiet mener at de uklare ansvarsforhold som eksisterer mellom stat og kommune er uheldige. Staten pålegger kommunene oppgaver og bestemmer i stor grad deres inntekter. Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan pengene skal brukes, samtidig som de selv utfører oppgavene. Et slikt system fører nødvendigvis til at når oppgaver pålagt kommunene svikter, skylder staten på kommunenes feilprioriteringer og kommunene på statens manglende pengetilførsel. 2

3 Øremerking Fremskrittspartiet mener at innen dagens system bør staten ta det fulle og hele økonomiske ansvaret for primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Målet må være å få et tilnærmet likt og akseptabelt nivå på skole, helse og omsorg over hele landet. Alle andre oppgaver bør kommunene få full frihet til å løse- samtidig som de får mulighet til å påvirke sine inntekter gjennom økt skatteinngang., og å redusere sine utgifter gjennom effektivisering og konkurransestimulering. Fremskrittspartiet gir kommunene økt økonomisk handlefrihet. Fremskrittspartiets økonomiske politikk vil bidra til økte inntekter til kommunene, blant annet gjennom økt sysselsetting og verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjoner. Fremskrittspartiet vil påpeke at dagens måte å utøve den kommunale virksomhet på er gammeldags og alt for lite preget av evne til nytenkning og reell omstilling. Både drift og organisering av norske kommuner blir sterkt hemmet av de rådende politiske og ideologiske holdninger hos det politiske flertallet i Norge. I tillegg har den tjenesteytende delen av kommunal sektor lenge vært fanget i et jerngrep av faglige og organisasjonsmessige interesser som effektivt har forhindret og trenert høyst nødvendig omstilling. Av disse grunner er det i dag et akkumulert og prekært behov for vesentlig omstilling på de fleste områder innen kommunal virksomhet. De tre, snart to kommunale foretakene som er etablert i Sørum er et viktig skritt i en slik retning, for en mer hensiktsmessig organisering. Avviklingen av Bingsfosshallen KF var riktig. Det er ikke alt som egner seg for slike driftsformer. Fremskrittspartiet mener denne omstillingen primært må baseres på mest mulig markedsmessige økonomiske prinsipper og en profesjonalisering av kommunenes evne til å henvende seg til innbyggerne ved å behandle dem som kunder og borgere, og ikke som klienter. Økt effektivitet, kostnadsreduksjon og kvalitetsøkning i kommunesektoren forutsetter at det blir fri konkurranse om å utføre de ulike former for tjenester som kommunene i dag stort sett har monopol på. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det innenfor de tradisjonelle kommunale oppgaver som kommunaltekniske tjenester, helse, eldreomsorg og skole er et økonomisk innsparingspotensiale som kan realiseres gjennom utstrakt bruk av konkurransestimulering. Konkurransestimulering medfører således at eksterne anbydere skal konkurrere på lik linje med kommunens egne ansatte (organisert i AS eller kommunale foretak) på pris- og kvalitetskriterier om å utføre selve produksjonsdelen av velferdsfunksjonene innen eldreomsorg, kommunaltekniske tjenester eller utdanning. Det var derfor nødvendig at momskompensasjonsordningen ble gjort generell. Fremskrittspartiet vil endre inntektssystemet til kommunene og innføre full konkurranse innenfor kommunal virksomhet. Fremskrittspartiet vil også peke på at Stortinget i forbindelse med sin behandling av statsbudsjettet for 2003 vedtok prinsippet om generell utfordringsrett for private tilbydere ovenfor det offentlige. 3

4 Dagens rammefinansieringssystem fjernes og erstattes av en direkte statlig finansiering av grunnleggende velferdsgoder som helse/sosialtjenester, eldreomsorg og utdanning. Det nye finansieringssystemet for kommunal virksomhet må baseres på stykkprisprinsippet, noenlunde tilsvarende dagens innsatsfinansiering av sykehusene, som allerede har bevist sin effektivitetsøkende virkning. Statens oppgave begrenses således til å betale en fastsatt stykkpris til den leverandør av en spesifikk tjeneste som kunden selv velger, enten kommunen selv eller en privat tilbyder. I en slik konkurransesituasjon vil alle parter skjerpe seg og måtte konkurrere først og fremst på kvalitet og pris. Kundene får bedre kvalitet, og kommunen kan få lavere utgifter som kommer skattebetalerne til gode i form av lavere skatter og avgifter. Gjennom stykkprissystemet blir de nasjonale velferdsmålene sikret en likeverdig standard slik intensjonene opprinnelig var. Kommunenes ansvar blir endret fra å være leverandør til å bli bestillere av tjenestene. En av kommunens viktigste oppgaver bør bli å ha tilsyn med at lovpålagte tjenester blir utført i tråd med lovmessige kvalitets- og kostnadskriterier som er definert av kommunen selv. Kommunen kan således konsentrere seg langt sterkere om å kontrollere kvalitetssiden i tjenestetilbudene man yter til innbyggerne. Kundebegrepet må fortrenge det stigmatiserende klientbegrepet som i dag brukes om de som benytter seg av kommunale tjenester og hjelp. Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden Generelt Rådmannen skriver i sitt forord at Totalt sett er driftsøkonomien svært anstrengt for 2011 og Med de budsjetterte underskuddene disse to årene vil hele det oppsparte driftsfondet på 18 mill. kroner bli brukt opp. Dette innebærer fortsatt stram budsjettstyring, behov for en samlet gjennomgang av investeringsprosjekter under prosjektering og en organisasjonsgjennomgang. Noe skal altså gjøres, men det virkemiddelet som gir best effekt på sikt, nevnes ikke. Sørum FrP frykter at dagens politisk styre i Sørum, med de tette bånd man har til fagbevegelsen, ikke vil benytte seg av konkurranseutsetting. Når man heller ikke er villig til å foreta politiske prioriteringer mellom sektorer, aner det Sørum FrP at Ap, SV, KrF og Sp vil skru eiendomsskatteskruen enda mer til ovenfor huseiere og næringslivet i kommunen når driftsfondet er brukt opp. Etablering av konkurransemarkeder (deregulering) som et virkemiddel er blitt tatt i bruk i flere sektorer i nesten alle OECD-land de siste årene. Hovederfaringen internasjonalt synes å være at etablering av konkurransemarkeder leder til en mer effektiv produksjon, ved at tjenestene produseres billigere enn tidligere. Erfaringer viser at denne type konkurranse ofte leder til økt tjenestemangfold, bedre kvalitet og høyere servicenivå. Incitamentet til å framskaffe nye produkter synes også å bli sterkere. 4

5 Finanskrisen som skyller over verden vil også ramme Norge og Sørum, men rentenedgangen vil nok dempe de negative konsekvensene for kommunens del. Det er allikevel grunn til å holde godt øye med situasjonen. Erfaringene kan tyde på at det er konkurransen i seg selv som genererer forbedringene. Det innebærer at privatisering ikke nødvendigvis er avgjørende for å realisere effektiviseringsgevinster. De internasjonale erfaringene NOU 2000: 19 Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse? har basert seg på, indikerer at konkurranseeksponering normalt leder til kostnadsbesparelser i størrelsesorden %. Erfaringene viser at dette er overførbart til alle ledd i kommunen. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå konkurransestimulering også i Sørum. Det er usikkert hvor mange kroner man oppnår i besparelse ved dette, men Fremskrittspartiet legger til grunn et forsiktig anslag på 10 %. En konsekvens av dette er at man må påberegne overtallighet i kommunen. Så langt det er mulig søkes overtallighet løst gjennom omplasseringer internt i kommunen og ved naturlige avganger. Fremskrittspartiet er også motstander av all form for eiendomsskatt, og går inn for å fjerne eiendomsskatten som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har innført i kommunen. Fremskrittspartiets fundament Fremskrittspartiets formål er å arbeide for en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Desto mer råderett over egen familie, eget liv og egne penger som den enkelte har, desto bedre vil ressursbruken være. Sørum FrP tror ikke at vi som politikere vet bedre enn folk selv hvordan deres penger skal brukes. Det har derfor alltid vært en primær målsetting for Sørum FrP å overlate flest mulig avgjørelser til folk flest, og å redusere politikernes makt over folks liv. Sørum FrP er derfor det eneste partiet som ønsker å flytte beslutninger fra kommunestyret over til den private sfære. Det være seg bedrifter, institusjoner eller enkeltmennesker. Sørum FrP vil derfor bygge ned kommuneadministrasjonen på den måten at de oppgavene som i dag utføres av kommunen selv, i fremtiden utføres av private bedrifter. Sørums politikere begrenser seg til å sette nivået på tjenestene, kontrollerer at de blir utført i henhold til dette, og er bevilgende myndighet. Problemet er ikke for små inntekter i Sørum, men for store utgifter vedtatt av politikere som totalt mangler evnen til å prioritere de kommunale kjerneoppgaver. Med dette presenteres Sørum FrPs alternative budsjettforslag for Arne-Rune Gjelsvik Gruppeleder Sørum FrP 5

6 De enkelte sektorer 1. Økonomisk ramme FrP er sterk motstander av eiendomsskatten som er innført, og starter fjerningen av denne i vårt alternative budsjett. Eiendomsskatten rammer usosialt, og rammer mye hardere enn det flertallspartiene med ordføreren i spissen antydet da de innførte den. Sørum FrP mener også at det er et innsparingspotensiale ved å innhente anbud på kommunens tjenestepensjon. 2. Grunnskolen Innenfor de kommunale budsjetter finner Fremskrittspartiet det naturlig å prioritere midler til skole, fra andre områder. Kunnskapsformidling må være det sentrale arbeidsmålet, og karakterer det sentrale målekriteriet. FrP vil ha en ansvarlig skole, som har frihet nok til å tilby vår ungdom den kunnskap som er nødvendig for å møte livets utfordringer med handlekraft og troverdighet. For å bidra til dette vil også Sørum FrP at kommunens unge skal slippe det tvungne skriftlige sidemålet, og vil derfor søke departementet om fritak for dette. Sørum FrP er opptatt av at skolen skal være et sted å lære, ikke bare et sted å være. Læring fordrer i tillegg til gode lærere, oppdaterte og moderne læremidler og utstyr, og Sørum FrP bevilger penger til dette. Sørum FrP vil allikevel hevde at det er den enkelte lærer i det enkelte klasserom som er den viktigste ressursen for et godt læringsresultat. Sørum FrP vil derfor be om en sak der resultatlønn til lærerne er utredet. Sørum FrP slår også fast at SFO ikke er en kommunal kjerneoppgave, og at det derfor ikke noen naturlig ting at denne tjenesten skal belastes skattebetalerne. Den bør i stedet, i tråd med FrPs politikk, bekostes av brukerne i sin helhet. 3. Kultur Innenfor sektoren vil Fremskrittspartiet prioritere midlene dit flest mulig får glede av dem, spesielt til idretten. FrP vil påpeke at skattepengesponset kultur ikke en er kommunal kjerneoppgave, og at et levende og vitalt kulturliv utvikler seg best når det er uten bånd til byråkrater og politikere. Fremskrittspartiet vil prioritere midler på kommunens kulturbudsjett fortrinnsvis til barn og unge. Fremskrittspartiet vil fremheve biblioteket som et viktig redskap for å øke leseferdighetene blant barn og unge. Det er ingen kommunal oppgave å organisere kulturarrangementer. Det er det frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner i Sørum som ønsker det, som må ta ansvaret for. Sørum kommune skal begrense seg til å legge forholdene til 6

7 rette slik at det frivillige organisasjonslivet får så gode arbeidsvilkår som mulig. 5. Helse og omsorg Sørum FrP ønsker å legge forholdene til rette for at flere sørumsokninger kan få nyte sin alderdom i sydligere breddegrader. Basert på de gode erfaringen med dagens tilbud til Alfaz del Pi, bør Sørum kommune derfor investere i en forbedret livskvalitet for våre eldre, ved å samarbeide med andre kommuner om permanente sykehjemsplasser/rehabiliteringsplasser i syden. Mange eldre føler en større frihet ved å kunne bevege seg utendørs hele året, uten å plages av kulde og holke, og et varmere klima er gunstigere form mange med sykdommer i muskler og ledd. Det må være en forutsetning at det offentliges kostnader ikke øker, og at omsorgsnivået må bestemmes av pasientens funksjonsnivå. Ved å legge til rette for omsorg i utlandet, kan vi bruke våre penger på en slik måte at flere av våre eldre får glede av dem. Sørum FrP mener også at det bør tas initiativ til, gjerne i samarbeid med nabokommuner, helsereiser til syden. Dette har som formål å styrke omsorgen og samholdet mellom eldre og enslige og forbedre livskvaliteten, samtidig som det på både kort og lang sikt vil spare kommunen for store utgifter i forbindelse innenfor sektoren. Sørum FrP mener at pårørende som tar vare på sine nærmeste i hjemmet, og på den måten avlaster det offentlige, bør kompenseres for det i form av omsorgslønn. Sørum FrP henviser til tidligere avsnitt om effektiviseringspotensialet i offentlig sektor, og foreslår konkurransestimulering i PRO-seksjonen. Den tidligere omtalte rapporten tar høyde for et innsparingspotensiale på mellom 10 og 30 prosent. Sørum FrP legger seg moderat i forhold til dette, og anslår en innsparing på 10 prosent på driften. En del av dette igjen tilbakeføres formålet i form av økt kvalitet/hyppighet på tilbudene som gis. 6. Sosialseksjonen En rekke personer mottok økonomisk sosialhjelp i 2010, og de fleste fikk sikkert denne med god grunn. Sørum FrP ønsker at mottakere som får penger fra sine sambygdinger via sosialkontoret, avkreves en mottytelse i form av en arbeidsinnsats. Det finnes en rekke eksempler på viktige arbeidsoppgaver som i dag ikke blir utført i kommunen, som kunne passe for denne gruppen. Når Sørum kommune nå etablerer en frivilligsentral, bør denne kunne involveres i dette arbeidet. Sørum FrP mener dette er en forsvarlig og effektiv forvaltning av innbyggernes penger. Mottakerne får et styrket selvbilde når man ikke lenger bare er passiv mottaker, men også yter noe tilbake. 7. Servicesekretariatet 7

8 I heftet Flatere struktur - er det veien å gå?" fra KS/Kommuneforlaget, vises ulike dilemmaer og løsninger i fht. en to-nivåmodell. Sørum FrP er av den oppfatning at en flatere organisasjonsstruktur vil bidra til en mer effektiv og målrettet organisasjon, og foreslår en forenklet modell, for eksempel to-nivå forvaltningsmodell for Sørum kommune. 8. Plan og utbygging Sørum FrP er opptatt av at innbyggerne i Sørum skal ha gode kollektivtransportmuligheter, samt trygge og godt vedlikeholdt veier, gang/sykkelstier og fortauer. Sørum FrP er også av den oppfatning at Sørum kommune i langt større grad bør fremstå som en positiv JA-kommune ovenfor utbyggere og innbyggere i kommunen vår. Frihet til å disponere og bruke egen eiendom slik eieren selv ønsker bør være retningsgivende for seksjonen, innsigelser og nektelser bør i størst mulig grad begrenses. Endringsforslag Resultatindikatorer/fokusområder i handlingsplanen: 1. Grunnskoleseksjonen: Indikatorer Ønsket resultat Brukerkapital Elevresultater Blant de 5 beste i Akershus 2. Kulturseksjonen: Indikatorer Ønsket resultat Brukerkapital Kulturarrangementer Punktet tas ut Samfunnskapital Interkommunale Punktet tas ut prosjekter Natur- og miljøkapital Turkart/kulturstier Punktet tas ut Fokusområder: Kulepunkt 1, 2, 3, 4, 6 og 8 strykes, 5, 7 og 9 beholdes. Verbalforslag: Sentraladministrasjonen: 1. Økonomiavdelingen omdannes til et kommunalt foretak innen Det bes om en sak med en vurdering av konsekvensene ved utmelding av Kommunenes Sentralforbund, KS. 3. Jobbgarantien oppheves. 8

9 4. Avtalen med KLP varsles sagt opp, og det hentes inn anbud på kommunes pensjonsforsikringer. 5. Kommunestyret ber Eiendomsforetaket om en sak der man ser på å konkurranseutsette alle tjenestene, drift, vedlikehold og renhold. Grunnskoleseksjonen: 6. Sørum kommune søker departementet om fritak fra det tvungne skriftlige sidemålet. 7. Det bes om en sak på resultatlønn for lærerne. 8. Det inngås samarbeid med en eller flere nabokommuner om en interkommunal løsning for barnevernsavdelingen. Barnehagene: 9. Driften av de kommunale barnehagene settes ut på anbud fra Barnehageseksjonen avvikles som egen seksjon. Barnehagene legges administrativt under grunnskoleseksjonen. 11. Sentralt inntak til barnehagene avvikles på samme tid. Sosialseksjonen: 12. Visjonen om at ingen skal være mottakere av passive ytelser skal være styrende for arbeidet, og mennesker som har falt ut av arbeidslivet, skal gis en ny sjanse. PRO-seksjonen: 13. Sørum kommune tar kontakt med andre kommuner som kunne tenke seg å etablere, eller har etablert, sykehjemsplasser/rehabiliteringsplasser i syden for samarbeid. 14. Rådmannen bes fremme en sak på konkurranseutsetting av alle tjenester og institusjoner innen PRO. Plan- og utbygging: 15. Ungdomsboligene selges. 16. Kommunens jord- og skogeiendommer selges. 9