Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: A20 &85 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: GJENNOMFØRING AV KUNNSKAPSLØFTET I DRAMMEN - STATUS

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: A20 &85 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: GJENNOMFØRING AV KUNNSKAPSLØFTET I DRAMMEN - STATUS Administrasjonens innstilling til bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial / bystyret: Saken tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Høyer utdanningsdirektør

2 Saksutredning: 1. Hensikt Læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) innføres som ny nasjonal læreplan i grunnskolen og videregående skole fra skoleåret 2006/2007. Hensikten med denne saken er å gi bystyret en orientering om status i arbeidet med å innføre Kunnskapsløftet i drammensskolen. Videre har saken til hensikt å orientere om hvordan Kunnskapsløftet påvirker kommunens organisasjon som helhet, ikke bare den enkelte skole i programområde Historikk - hva er kunnskapsløftet? St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget 17. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 268 ( ). Kunnskapsløftet følger opp Stortingets behandling og er en omfattende reform av opplæringen og læringsmiljøet i grunnskolen og videregående skole i. Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre, slik at elever settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Som en del av Kunnskapsløftet innføres nytt læreplanverk for hele grunnopplæringen. Dette avløser L97 som nasjonal læreplan. Ny læreplan består imidlertid av noe gammelt og noe nytt idet generell del av læreplanen fra 1997, som ble utarbeidet og innført allerede i 1993, består som før. Her ligger verdigrunnlaget som norsk skole er tuftet på. Som bindeledd mellom generell del og de mange fagplanene er det utarbeidet Prinsipper for opplæringen som skisserer de grunnleggende forpliktelsene elever og lærere skal strebe mot. Prinsippene bygger på lov- og regelverk og er eksplisitt og kortfattet formulert i en læringsplakat i 11 punkter ("Læringsplakaten"). Kunnskapsløftet innebærer viktige endringer i norsk skole. Reformen medfører at alle elever får nye læreplaner i alle fag på alle trinn, dvs. i hele grunnutdanningen fra 1. skoleår i grunnskolen tom 13. skoleår i videregående. En del læreplaner er såkalt gjennomgående, dvs. at de dekker hele skoleløpet over 13 år. Dette gjelder læreplaner i fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, kroppsøving, norsk som andrespråk. Andre læreplaner er spesifikke for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Kunnskapsløftet definerer digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i likhet med muntlig og skriftlig fremstillingsevne, lesing og regneferdigheter. De grunnleggende ferdighetene skal prioriteres og integreres i læreplaner for alle fag. Videre skal det legges økt vekt på tilpasset opplæring, hvor alle alle elever skal gis like muligheter til å utvikle sine evner og talenter. Det skal utarbeides nye læreverk (papirutgaver og digitale) i alle fag i grunnskolen. Kunnskapsløftet vektlegger lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen. Det skal satses på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Det er utarbeidet en nasjonal strategi ("epleheftet") for kompetanseutvikling som gir skoleeier en tydelig rolle i den fireårige innføringsprosessen ( ). 3. Bakgrunn hva er tidligere rapportert lokalt? Rådmannen har i sak om innføring av Kunnskapsløftet i drammensskolen løpende informert og foretatt avklaringer ifht. politisk miljø. Her nevnes: i Grunnskole og videregående skole har samlebenevnelse grunnopplæring

3 Partssammensatt samarbeidsutvalg Orientering om strategi for kompetanseutvikling i drammensskolene Bystyreseminar om Drammens tilrettelegging for Kunnskapsløftet Økonomiplan redegjør for hva Kunnskapsløftet innebærer for elever og lærere i Drammen Bystyresak (44/06) Høringssvar prinsipper for opplæringen 4. Status pr. juni Kommunens organisatoriske tilrettelegging for Kunnskapsløftet Ved innføringen av tidligere nasjonale skolereformer sist Reform 97, har kommunen hatt en særskilt skoleadministrasjon til dette arbeidet i tillegg til skolelederne ved den enkelte skole. I dagens organisasjonsmodell i Drammen kommune utføres elementer i tilretteleggingen for Kunnskapsløftet ikke bare i programområde 12 Grunnskoleopplæring, men også i: P 01 Barnehage: Språkstimulering og begrepslæring jfr spesialprosjektet "Språkskatt". P 02 Oppvekst: PPT, barn med spesielle behov, sakkyndighetsrollen P 06 Kultur: Den kulturelle skolesekken og miljølæreplanen, barnas bystyre, skolebibliotektjenesten P07 Ledelse, organisering og styring: IKT, pedagogisk rådgivning, utredninger mht plan- og økonomi, informasjon og servicetorg P11 Samferdsel og fellesarealer: Fysisk tilrettelegging av uteareal samt i Drammensregionens Kunnskapsløftsprosjekt. Dette er en utfordrende og krevende organiseringsmodell som stiller store krav til koordinering. St.meld. nr 30 Kultur for læring og Innstilling til Stortinget nr 268 signaliserer et systemskifte i måten skolene styres på. Det sies der at nasjonale myndigheter må tillate større mangfold i de løsninger og arbeidsmåter som velges. Kunnskapsløftet stiller krav til skoleeier om å legge til rett for og stimulere den enkelte skoles utvikling som lærende organisasjon. En tydeliggjøring av skoleeierrollen innebærer utfordringer på flere nivåer for de folkevalgte, for rådmannen og for skolenivået. Lokalt vil Kunnskapsløftet innebære en del politiske valg som må tas, da handlingsrommet for kommunen er stadig økende. I kommunens årsmelding for 2005, og på kommunens hjemmesider under allmennportalen, synliggjøres det store forskjeller med hensyn til BMS-resultater mellom de 19 grunnskolene i Drammen. Kommunen har lagt til rette for likhet og likeverdighet i de økonomiske innsatsfaktorene. Ut fra dette får skoleeier økt fokus på "output". Det må vurderes om drammensskolen skal kjennetegnes ved utdanningsprogrammer, faglige opplegg og felles kommunale målsettinger innenfor flere områder enn i dag. Kunnskapsløftet tydeliggjør lærerne som profesjonelle yrkesutøvere og deres metodefrihet. Om skoleeiers rolle som det nivået som setter mål og følger opp resultatene er tilstrekkelig hensyntatt i dagens kommuneorganisasjon, bør vurderes. 4.2 Erfaringer ved de 11 forsøksskolene Forsøk med innføring av nye læreplaner 11. skoler i Drammen av ca. 200 skoler totalt på landsbasis startet med forsøk allerede i skoleåret 2005/2006, dvs. ett år før innføring De 11 skolene har i skoleåret 2005/2006 helt eller delvis jobbet etter Læreplanen Kunnskapsløftet (LK06): o Bragernes, Brandengen, Fjell, Danvik, Skoger og Rødskog skoler: matematikk på alle trinn o Åskollen skole: matematikk, norsk og digital kompetanse på alle trinn

4 o Aronsløkka skole: matematikk, tysk, kunst og håndverk o Gulskogen skole: alle fag inkl. 2. fr. språk o Børresen skole: alle fag inkl. 2. fr. språk. o Galterud skole: i alle fag på 8. trinn Generelle erfaringer I sine evalueringer fremhever forsøksskolene fokus på kompetansemål satt etter 2., 4., 7., og 10. trinn som den største forskjellen mellom LK06 og L97. Kompetansemålene i LK06 blir styrende for planleggingen av opplæringen, og fremdriften i fagene knyttes i større grad til individuelle opplæringsplaner og hver enkelt elev sitt ståsted, fremfor til klassetrinn. Kompetansemålene i LK06 er generelle og ikke detaljerte, slik de var i L97. Dette gir skolene en utfordring i det å bryte kompetansemålene ned til delmål og å konkretisere hva det er som skal måles. LK06, i motsetning til L97, befatter seg ikke med hvordan målene skal nås, og dette gir skolene metodisk frihet. Et tema skolene ser som en utfordring er hvordan basisferdighetene (lesing, skriving, regning, muntlig fremstillingsevne, digital kompetanse) skal utvikles innenfor de forskjellige fagområdene. Hvordan dette er tenkt gjennomført er ikke uttrykt i kompetansemålene, og må defineres. Kunnskap om læreplananalyse og tid til utarbeidelse av lokale planer er viktige momenter i skolenes utviklingsarbeid. Skolene i Drammen har jobbet systematisk med analyse av norskfaget uavhengig av LK06, og laget "læringsstiger" som angir definerte og konkrete delmål for faget. For kommende skoleår skal matematikk og IKT ha en tilsvarende satsing. Videre skal alle lærere fra barnetrinnet kurses i læreplananalyse, slik ledere, nestledere og plangruppemedlemmer fra alle skolene ble kurset våren 06. Forsøksskolene startet med nye læreplaner før bestemmelsen om obligatorisk 2. fremmedspråk for alle elever ble trukket tilbake. Ungdomsskolene har derfor gjennomført obligatorisk 2. fremmedspråk for alle sine elever. Dette har vært en positiv erfaring, spesielt for tospråklige elever. De opplever å starte på et nytt fag med like forutsetninger som sine etnisk norske medelever. Generelt opplever skolene at Kunnskapsløftet ser på skolen som en kunnskapsbedrift, og i skoleanalytisk sammenheng har man innført begreper som krav og forventninger til "input" og "output". Kunnskapsløftets mål og strategi er tuftet på å gjøre elevene klare for morgendagens samfunn, hvor deres største konkurransefortrinn nasjonalt og globalt er deres kunnskapsnivå. Læremateriell Alle skolene har i forsøkperioden brukt gammelt læreverk produsert for L97 og supplert med nye bøker som oppslagsverk for elevene. I tillegg er bruk av pedagogiske digitale programvarer aktuelle læremidler. Barneskolene har vektlagt innkjøp av konkretiseringsmateriell og produksjon av eget læremateriell i matematikk og i norsk fremfor innkjøp av nye bøker. Noen av skolene har blitt veiledet av ressurspersoner fra høyskoler eller lærebokforfattere underveis. I en LK06-skole har lærebøkenes rolle endret seg. Det er målene for opplæringen som skal styre fremdrift og aktivitet i skolen, ikke lærebøkene. Elevene vil ha behov for et rikt tilfang av forskjellig type læringsmateriell; digital programvare, konkretiseringsmateriell, materiell for å gjennomføre praktisk opplæring i fag som matematikk og naturfag, oppslagsverk, lærebøker og skrivebøker. For skoler som har innført læringsstiler som metode i opplæringen, forutsettes det at skolene opparbeider seg en beholdning med ulikt læringsmateriell tilpasset de ulike elevtyper.

5 Rektorene har valgt å vente med innkjøp av læringsmateriell og lærebøker selv om LK06 er obligatorisk for alle fra høsten av. To av drammensskolens bibliotekarer har fått i oppdrag å arrangere læremiddelmesse for drammenslærerne i september, hvor forskjellige lærebøker og diverse læringsmateriell vil bli presentert. Deretter skal skolene jobbe med egen strategi for innkjøp av læremidler knyttet til målene for fagene i LK06. Innen årsskiftet vil en stor del av innkjøpene være foretatt. 4.2 Den femte ferdigheten elevens digitale kompetanse Når Kunnskapsløftet innføres i 2006, sidestilles digitale ferdigheter hos elevene med ferdigheter i lesing, regning, å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne uttrykke seg skriftlig. Som en forberedelse til Kunnskapsløftet har Drammen kommune siden 2004 hatt et sterkt fokus på digitale hjelpemidler og digital kompetanse hos elever og lærere. Det er gjort betydelige investeringer i skolene disse årene, og Drammen Eiendom vil i løpet av 2006 ha oppgradert alle skolene i forhold til sterkstrøm og kapasitet på linjenettet. Skolenes servere flyttes til sentrale servere i rådhuset, og i løpet av 2006 er det trådløst mottak i alle klasserommene på skolene. Fra høsten 2005 har skolene disponert syv driftsoperatører i hel stilling som sørger for at anleggene til enhver tid er i drift. Ordningen ble evaluert våren 2006, og prolongeres skoleåret 2006/07. Det omstillingsarbeidet som kommunen her har gjort, vekker oppsikt i andre kommuner. I 2004 fikk alle lærerne i Drammen hver sin bærbare pc. Våren 2006 skal pc-tettheten ytterligere økes, da målet er at alle elevene på ungdomstrinnet skal disponere hver sin bærbare pc. På barnetrinnet er målet at det skal være tre elever pr. pc. I februar 2006 ble det gjennomført en kompetansekartlegging i bl.a. IKT av alle lærere/mellomledere i drammenskolen, jfr. vedlegg til sak i partssammensatt samarbeidsutvalg Kursingen av lærerne intensiveres og kompetanse dokumenteres. Det er et mål at alle lærerne skal ha kompetanse på nivå med det som fås gjennom kurset LærerIkt i løpet av skoleåret 2006/07. Utdanningsdirektoratet har i prosjektet "Program for skoleutvikling", avsatt 100 mill. kr som over en fire-års periode skal fordeles til ulike prosjekter i kommunene. Drammen kommune har gjennom prosjektet "Økt læringsutbytte gjennom digital kompetanseheving av en hel kommune", søkt om 13 av disse millionene. Målene for prosjektet er: Øke elevenes læringsutbytte gjennom økt digital kompetanse. Å motvirke systematisk ulikhet mellom elevgrupper gjennom økt digital deltagelse. Etablere en aktivt lærende organisasjon ved å bruke nettverk på alle nivå i drammenskolen. Bygge opp en aktiv delekultur knyttet til portalen MLG. Økt kommunikasjon skole/hjem, slik at foreldrene opplever at de er godt informert om elevenes faglige og sosiale utvikling og blir reelle deltakere i opplæringen gjennom kommunikasjonsverktøyet. I det denne bystyresaken går i trykken, foreligger svar på søknaden( utdrag): "Det kom inn 210 søknader. Drammens søknad var blant de 90 beste og gikk derfor videre til vurdering av et ekspertpanel bestående av to forskere og to skoleledere. Likevel kan søknaden ikke innvilges. Vi oppfordrer dere til å sende inn søknad ved neste utlysning." I neste økonomiplanperiode vil det gjenstå noe på innkjøp av pc'er til elevene, og en fremtidig utfordring vil være en jevnlig utskifting av disse. Det er også viktig at ordningen med driftsoperatører fortsetter, da disse er en forutsetning for at utstyret til enhver tid er i drift. 4.3 Ferdigheten lesing Siden 2002 har 2. og 5. trinn blitt testet i leseferdighet. Fra 2004 har skolene testet alle elevene på de klassetrinnene testene er laget for, dvs. 2., 3., 5., 7., og 9. trinn. Alle elevene på de årstrinnene undersøkelsen er laget for, gjennomfører leseundersøkelsen, men den er obligatorisk bare for 2. årstrinn.

6 Opplæringsloven gir elever som ikke har norsk som sitt førstespråk, rett til særskilt norskopplæring etter fagplanen norsk som andrespråk til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. Satsningen på lesing siden 2002 har gitt resultater. Det har vært arrangert lesekurs for elevene, kursing i lesestrategier for lærerne, kurs med fokus på begynneropplæringen, samt kurs i læringsstrategier generelt. Alle skolene har deltatt i lesekonferansene som Fylkesmannen har arrangert for hele fylket. Fjorårets 5., 7. og 9. trinn var helt "røde", mens årets resultater er betydelig bedre til tross for at det fremdeles er noen "røde" resultater. Guttene er fremdeles dårligere lesere enn jentene, men også de har bedre resultater enn i fjor. Fokus på og intensiteten i leseopplæringen på alle trinn vil fortsette. Resultater fra de enkelte trinnene ligger i Årsmeldingen Programfag til valg - nytt fag i ungdomsskolen Innen 2008 skal ungdomsskolene innføre et nytt fag, "Programfag til valg". Målet med faget er å gi alle elever erfaringer med innhold og arbeidsoppgaver som preger de ulike utdanningsprogrammene på videregående skole. Elementer fra videregående opplæring skal inn i grunnskolen, på ungdomstrinnets premisser. I perioden frem til faget blir obligatorisk, skal det gjennomføres systematisk utprøving av faget. Skoleeier har fått ansvar for utarbeidelse av lokale læreplaner. Våren 2005 gikk Buskerud Fylkeskommune og kommunene i Drammensregionen sammen om å nedsette et prosjekt som skulle arbeide med temaer knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet, deriblant programfag til valg. Prosjektet har inndelt regionen i 6 nettverk. Nettverkene har startet planlegging av delprosjekter som skal gjennomføres i skoleåret 2006/2007. Målet er å prøve ut forskjellige måter å organisere tilbudet i faget på. I Drammen kommune er fire skoler i gang med delprosjekt for skoleåret 2006/07: Strømsø, Børresen, Kjøsterud og Gulskogen skoler. Erfaringene fra delprosjektene blir utgangspunkt for det som skal bli Drammen kommunes lokale læreplan i faget. I prosjektet har kommunen knyttet til seg eksterne samarbeidspartnere som NHO, Buskerud Idrettskrets, Arbeidsinstituttet i Buskerud samt aktører i lokalt arbeidsliv. 4.5 Om erfaringene fra prosjektet "Ungdomstrinnet inn i videregående skole" I Stortingsmelding nr. 30( ), Kultur for læring, om grunnskolen og videregående opplæring heter det blant annet: Departementet vil fornye ungdomstrinnet og bedre overgangen til videregående opplæring gjennom en rekke tiltak, blant annet ved økte muligheter for fordypning og praktiske aktiviteter. Departementet vil knytte ungdomstrinnet og videregående opplæring nærmere sammen ved å åpne for mulighet til å velge programfag og til å arbeide med fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. På bakgrunn av dette tok Drammen kommune et initiativ overfor Buskerud fylkeskommune for å prøve ut et prosjekt kalt "Ungdomstrinnet inn i videregående skole". Strømsø skole og Strømsø videregående skole startet derfor et prosjekt høsten 2005, hvor målet var å gi "skoletørste" elever tilbud om å ta hele eller deler av fag på Strømsø videregående skole. Fem elever startet på grunnkurs i engelsk og fem i matematikk. Tre av disse ønsker å avlegge eksamen våren I tillegg innebar prosjektet kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid, kursdag i kjemi på Strømsø videregående for elever som var interessert i det, og et faglig samarbeid om mappevurdering i norsk. Hele rapporten ble lagt frem for bystyrekomité for oppvekst, utdanning og sosial Karriereveiledning Forskrift til opplæringsloven av 28. juni 1999, nr. 722, kap omhandler elevens rett til rådgivning. Gjennom Kunnskapsløftet er det foreslått endringer i forskriften, som hadde en uklar formulering om skoleeiers ansvar for å gi elevene "nødvendig rådgivning". Hva som ligger i "nødvendig rådgivning" ble definert ulikt, og medførte variert kvalitet på rådgivningen som ble gitt.

7 Endringene i forskriften konkretiserer rådgivertjenestens oppgaver for å sikre kvaliteten på veiledningen. Rådgivningstjenesten skal ha et likeverdig tilbud til alle, og elevene skal sikres individuell karriere- og utdanningsveiledning. Kommunen har siden 2005 arbeidet med løsninger for å møte kravene i forskriften. Karriereveiledningssenter Høsten 2005 ble det etablert et forprosjekt for å drøfte mulighetene for å etablere et Karrieresenter på Papirbredden - Drammen Kunnskapspark. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom NHO Buskerud, Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, A-etat, Høgskolen i Buskerud (HiBu) og BI Buskerud. På bakgrunn av forprosjektet har partene etablert et nytt prosjekt hvis oppgave er å utrede forhold rundt målgruppe, bemanning og kompetansekrav, økonomi, fysisk utforming og utstyr. Målet er å etablere et karrieresenter som blir et unikt kompetansemiljø for veiledning og rådgivning knyttet til studier og karriereutvikling. Sentret skal fungere på tvers av målgrupper og være et nav og kraftsenter i et nettverk av rådgivere i Drammensregionen. Senteret er i første omgang tenkt som et prøveprosjekt for , men intensjonen er å legge grunnlag for permanent drift. Videre vil denne satsingen innlemmes i økonomiplanarbeidet for OU skole Drammen kommune gikk over til to-nivåmodellen etter en organisasjonsutviklingsprosess i Utgangspunkt for organisasjonstviklingsprosessene er beskrevet i Økonomiplan og har lagt grunnlaget for de mandater som er utformet for prosessene: "Arbeidet med å utvikle kommuneorgansasjonen vil fortsette. Tonivåmodellen vil bli videreført som organisasjonsform, men det vil fokuseres på: Ytterligere reduksjon i antall virksomheter færre ledere Konkurranseutsetting Bedre styring i hele organisasjonen Bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser" OU-skole har bestått av flere delprosjekter: Omfordeling av ressursene i grunnskolen til en elevrelatert tildeling Innholdet i SFO Arealsituasjonen i grunnskolen Prinsipper for fremtidig skolestruktur i Drammen (bystyresak 135/05) Administrativ organisering av drammensskolen De fire første delprosjektene er avsluttet. Prosjektet "Administrativ organisering av drammensskolen" viste at Drammen kommune bruker mindre ressurser til administrative oppgaver i forhold til antall elever skolene har å administrere, enn de kommunene Drammen sammenlikner seg med (ASSS kommunene). En vellykket implementering av reformen krever en sterk og tydelig ledelse, en ledelse som viser vei og legger til rette for medvirkning for elever, foreldre og ansatte. Prosjektet resulterte derfor i en administrativ omorganisering av skolene. Fra innføres det en lederstruktur internt på den enkelte skole etter en modell med avdelingsledere og arbeidslag. Skolens lederteam vil bestå av virksomhetsleder/rektor og avdelingsledere. Arbeidslagene består av avdelingsleder, kontaktlærere, assistenter og ev. andre yrkesgrupper.

8 I tillegg skal antall virksomheter i programområde 12 reduseres med to. Voksenopplæringen på Kjøsterud ble overført til programområde 13 den Det som gjenstår er å slå sammen Gulskogen skole og Rødskog skole til en administrativ enhet, noe som vil bli nærmere utredet høsten Status i arbeidet mht. fysisk tilrettelegging på skolene Bortsett fra Aronsløkka, Bragernes, Svensedammen, Galterud og Gulskogen skoler, er alle skolebyggene i Drammen bygget før Behovet for rehabilitering og tilpasning til ny læreplan, tilpasset opplæring og digital kompetanse, er derfor stort. De aller fleste skolene er bygget med tradisjonelle klasserom tilpasset 28/30 elever som sitter ved hver sin pult. Det er lite rom for fleksible løsninger, alternative læringsarenaer, smågrupper og plenumssamlinger som er en forutsetning om man skal kunne leve opp til LK06. Høsten 2005 ble det derfor satt i gang et arbeid med kartlegging av rehabiliteringsbehovet ved den enkelte skole i regi av Drammen Eiendom. Åssiden skole blir ferdig rehabilitert våren Hallermoen skole har fått økt undervisningsareal på 500 m 2 i et moderne tilbygg. Planleggingen av Øren skole er godt i gang. Det er også identifisert et stort behov for fornyelse av møbler/inventar/utstyr til elevene. Muligheten for en standardisert modell utredes i sammenheng med kartleggingen av rehabiliteringsbehovet. I tillegg har Drammen Eiendom i økonomiplanperioden , avsatt investeringsmidler i størrelsesorden mill. til diverse oppgraderinger av skolene. Disse fordeler seg slik: Myndighetskrav: PCB-holdige lysarmaturer må skiftes ut mill. kr. Utbedring av el-anlegg ca. 4 mill. kr. Brannvarsling ca. 3 mill. kr. IKT: Opplegg og installering av nye strøm- og datapunkter. Ca. 6 mill. kr. 4.9 Lærerernes kompetanse fireårig strategiplan Strategi for kompetanseutvikling Med utgangspunkt i den nasjonale strategiplanen "epleheftet" utarbeidet kommunen strategiplanen "Strategi for kompetanseutvikling i drammensskolen ". Ut fra føringer som ble gitt i Kunnskapsløftet, valgte drammensskolen en systematisk satsing på kompetanseheving av ledere, lærere og øvrige ansatte i skolen, ledere i kommunale og private barnehager samt PPT. Et overordnet mål i planen er å skape kultur for læring slik at drammensskolen blir en lærende organisasjon. Dette er også forankret lokalt i BMS-fokusområdet Læring og fornyelse. Sentrale begrep for å oppfylle målet er egen refleksjon, analysekompetanse ift. resultater og ressursinnsats, samarbeid innenfor og på tvers av enhetene, nettverksamarbeid og bruk av ressurspersoner innenfor egne rekker. Hovedområder i planen: o Tilrettelegging for tilpasset opplæring for hver enkelt elev, o Bred IKT- satsing med innføring av ny digital læringsplattform o 2. fremmedspråk med kartlegging av behov, kompetanseheving og rekruttering o Innføring av nye læreplaner med læreplananalyse, vurderingskompetanse. o Sikring av overgangsfaser mellom barnehage - skole og mellom skoleslagene o Interkommunalt samarbeid i Drammensregionen og med fylkeskommunen. o Kompetanseutvikling for skoleledelsen.

9 o Reformrelatert kompetanse for det pedagogiske personalet. Hvert år skal det utvikles årsplaner som konkretiserer mål og tiltak innenfor strategiplanes satsingsområder, jfr. saker til orientering i partssammensatt samarbeidsutvalg (0011/05 og 0007/06). Kompetansekartlegging 2006 I februar 2006 gjennomførte skolene i Drammen en omfattende kompetansekartlegging. Skolene hadde behov for å finne ut av i hvilken grad man var i stand til å møte den nye skolereformen gjennom en kartlegging av styrker og svakheter. I storbykonferansen i Stavnger 11. og vakte dette arbeidet oppsikt hos direktørene i Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Kun Oslo har gjort noe tilsvarende. Fagspesifikk kompetanse Kompetansekartleggingen viser at gjennomsnittalderen i drammensskolens pedagogiske personale er høy. Ca 40% av lærerne er mellom år. Denne gruppen innehar høy faglig kompetanse, bl. a i 2. fremmedspråk. I undersøkelsen er det få lærere som svarer de har behov for økt kompetanse i 2. fremmedspråk - fagene tysk og fransk. En rundspørring på skolene viser imidlertid at ca. 70 % av lærere som underviser i tysk og fransk er i alder 55+, og de fleste av disse nærmer seg pensjonsalder. Vi har derfor en utfordring i å rekruttere og å videreutdanne lærere til fagene tysk og fransk. Kartleggingen viser også at kommunen har lærere med kompetanse i ikke-tradisjonelle fremmedspråk; 18 lærere har kompetanse i spansk og 23 lærere har kompetanse i tyrkisk. Flere av disse oppgir at de ønsker formell undervisningskompetanse i disse fagene. Andel av lærere på barnetrinnet som underviser i fagene matematikk og naturfag uten formell kompetanse eller lav kompetanse (1-5 vt.) er høy. På ungdomstrinnet er det få som underviser i matematikk uten formell kompetanse. Lærerne på begge nivå melder et stor behov for kompetanseheving i realfagene matematikk og naturfag. IKT er det faget flest drammenslærere ønsker oppdatering i. 55,9 % av lærerne på ungdomstrinnet og 60,6 % av lærerne på barnetrinnet melder behov for kompetanseheving i faget. Reformrelatert kompetanse Undersøkelsen viser at skolene har god kompetanse på temaer som samarbeid mellom skole og hjem, teamsamarbeid og bruk av ulike arbeidsmåter. Av områder med svak kompetanse er det yrkes- og utdanningsrådgivningen som utpeker seg, sammen med bruk av digitale hjelpemidler og fysisk aktivitet i opplæringen. Resultatene fra kartleggingen har vært et utgangspunkt for arbeid med Kompetanseutviklingsplanen Kompetanseutviklingsplanen 2006 Sentralt i satsingen er innføring av ny digital læringsplattform for hele grunnskolen ved skolestart høsten Målet er at alle 10. klassinger skal gjennomføre digital eksamen i norsk våren Tiltakene skisserer en omfattende satsing på drift og brukerstøtte for skolene, samt kursing av elever, lærere, ledere og foresatte i bruk av den nye læringsplattformen.

10 Utprøving av den nye digitale læringsplattformen er gjennomført inneværende skoleår ved Vestbygda, Børresen og Gulskogen skoler. Videre er 40 lærere ferdig med etterutdanningskurs i IKT våren av disse fortsetter høsten 2006 med ytterligere etterutdanning innen IKT. Disse vil bli brukt som ressurspersoner i det store løftet som skal gjennomføres skoleåret 2006/2007. Gjennom samarbeidsprosjektet "Drammensregionenes kunnskapsløft", som også arbeider med innføring av det nye faget "programfag til valg" for ungdomstrinnet, har kommunen søkt og fått tildelt midler til kompetansehevingstiltak. I samarbeid med Universitetet i Oslo er det utviklet tilbud til lærerne om kurs i tysk og fransk. LK06 åpner for å gi elevene tilbud om ikke-tradisjonelle språk som 2. fremmedspråk. Høsten 06 vil det gjennomføres en elevundersøkelse og en ny kartlegging blant lærere om interessen for å etablere tyrkisk og spansk som 2. fremmespråk. Ut fra resultatene fra undersøkelsen vil det bli vurdert kompetansehevingstiltak for lærerne. På storbymøtet i Stavanger oppfordret ledelsen i Kunnskapsdepartementet Drammen kommune om å fremme en fornyet søknad om støtte til utvikling av en studielinje i samarbeid med Høgskolen i Buskerud. Skolene ønsker å satse på læringsstiler som en av flere metoder for å møte overordnet mål i LK06 om å gi elevene tilpasset opplæring. I august sendes to medarbeidere fra PPT og åtte lærere fra barne- og ungdomstrinnet til sertifiseringskurs i "Læringsstiler" i Danmark. Disse vil bli brukt som veiledere i videre arbeid med læringsstiler i drammensskolen Hvordan bruker skolene BMS-undersøkelsene til å understøtte LK06? Kunnskapsløftet gjennom Prinsipper for opplæringen vektlegger elevmedvirkning samt aktivt samarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet. Skolen skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirking i demokratiske prosesser. Elevene skal bl.a. delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Skolen skal videre legge til rette for samarbeid med hjemmet. Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen, hvordan opplæringen er lagt opp, hvilke arbeidsmåter som brukes og om vurdering av elevenes faglige utvikling. Foreldrene/foresatte skal kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. Samarbeid med hjemmet er et gjensidig ansvar. Godt samspill mellom skolen og lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen mer konkret og gjennom dette øke elevenes evne og lyst til å lære. Konkret samarbeid mellom skolen, lokale lag og foreninger, nærings- og arbeidsliv er eksempler på dette. Innenfor rammen av BMS gjennomføres det for programområde 12 Grunnskoleopplæring ulike typer undersøkelser i drammensskolen som måler graden av brukertilfredshet med medvirkningen blant elever og foreldre/foresatte. Som del av nasjonal undersøkelse, gjennomføres det brukerundersøkelser blant både elever og foreldre/foresatte på utvalgte trinn. Både foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen for 2005 viser en synkende tilfredshet med brukermedvirkningen sammenlignet med Kun 30% av de foresatte svarte på foreldreundersøkelsen. Samlet sett er disse resultatene bekymringsfulle, og det vil som en del av Kunnskapsløftet aktivt bli arbeidet med å forbedre disse. Resultatene skal være et grunnlag for videre læring og utvikling for drammensskolen. Brukerundersøkelsene lokalt i Drammen viser at Kunnskapsløftets vektlegging av medvirkning og deltakelse er en positiv og nødvendig satsing. Til tross for mindre gode resultater i de undersøkelser som måler tilfredsheten med brukermedvirkningen, finnes det flere formaliserte arenaer i skolen for å sikre medvirkning og deltakelse. Dette er elevråd, samarbeidsutvalg (SU), foreldreutvalg (FAU) og klassekontakt. I tillegg kommer den løpende deltakelsen

11 fra elever og foreldre/foresatte når det gjelder planlegging og gjennomføring av opplæringen. Eksempler på elevmedvirkning i drammensskolen er klasseråd, elevråd, valg av lærestoff, ansvarslæring i arbeidet med arbeidsplaner. Eksempler på samarbeid med hjemmet er foreldremøter, foreldresamtaler, møte klassekontakter kontaktlærere, bruk av planbok. Eksempler på samarbeid med lokalsamfunnet er "Den kulturelle skolesekken", miljøplaner, bedriftsbesøk, samarbeidsmøter barnetrinn ungdomstrinn, samarbeid med lag og foreninger. Skisserte aktiviteter viser at det allerede foregår mye deltakelse og samarbeid i drammensskolen som understøtter de føringer og intensjoner som Kunnskapsløftet trekker opp. 5. Rådmannens vurdering Det er rådmannens vurdering at arbeidet med å legge til rette for innføringen av Kunnskapsløftet i Drammen fra skoleåret 2006/2007 er godt ivaretatt. Gjennom OU skole er skoleorganiseringen og rektors utfordringer ivaretatt på en bedre måte enn tidligere. Kommunenivået har også store utfordringer i reformen, ikke minst for å sikre en samordnet og felles koordinering av utviklingsarbeidet. De folkevalgte organer (bystyrekomite og bystyre) og rådmannsnivået vil få større utfordringer, og dette vil medføre økt behov for faglige og administrative ressurser. Dette blir fulgt opp i det løpende budsjettarbeidet.