Miljøgiftsutvalget. Lavkontaminert avfall. Fraksjoner som kan føre til utlekking av miljøgifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøgiftsutvalget. Lavkontaminert avfall. Fraksjoner som kan føre til utlekking av miljøgifter"

Transkript

1 Fraksjoner som kan føre til utlekking av miljøgifter

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG INNLEDNING DEFINISJONER Avfall DAGENS LOVVERK OG PRAKSIS Deponiforskriften Farlig avfall Bygg- og anleggsavfall Forurenset grunn BYGG- OG ANLEGGSAVFALL Betong (puss- og avrettingslag) Pipeløp Impregnert trevirke Fasadevask av bygninger Maling og malingsfjerning Gulvbelegg Dører og vinduer Asfalt og merkemaling Brannavfall JORD, SAND MM, Forurenset grunn Gatesop og slam fra sandfang og sluk AVFALL FRA PROSESSERING Bunnaske fra forbrenningsanlegg Lettfraksjon fra fragmenteringsanlegg (fluff) ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL ANDRE FRAKSJONER SOM IKKE ER VURDERT Stoffer i husholdningsavfall Overflateaktive stoffer Søtningsstoffer Blåsesand Emballasjeavfall, resirkulert plast VURDERING LITTERATUR OG KILDER...31 Side 3 av 30

4 SAMMENDRAG Foreliggende vurdering er utarbeidet av på oppdrag fra Miljøgiftsutvalget. Prosjektbeskrivelsen fra utvalget omfattet følgende hovedpunkter: Det skulle pekes på avfallsfraksjoner der det er risiko for spredning av miljøgifter over tid. Det skulle beskrives tiltak som vil bidra til at miljøgifter fra slike avfallsfraksjoner ikke lekker ut i naturen. Miljømessige gevinster og samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltakene skulle vurderes. I møte den 3. desember ble prosjektet avgrenset til følgende: Det skal gis en kortfattet beskrivelse av lavkontaminerte avfallsfraksjoner som kan være aktuelle kandidater for spredning av miljøgifter over tid. Et begrenset utvalg blant disse skal beskrives mer inngående Problemområdet omfatter ikke miljøulemper knyttet til bruk eller feilaktig bruk av produkter/stoffer. Svært mange av de problemområdene vi har beskrevet er knyttet til byggebransjen, enten som driftsutfordringer eller utfordringer i forbindelse med miljøkartlegging og miljøsanering. Utvikling av fagene miljøkartlegging og miljøsanering er derfor viktige forutsetninger for å redusere mulighetene for spredning av miljøgifter. Dette kan som eksempel også omfatte utvikling av statistiske metoder til bruk ved kartlegging for å sikre representativitet i undersøkelser. Likeledes er det viktig å benytte føre-var-prinsippet, slik at vi ikke innfører nye miljøgifter i nye byggematerialer. Et eksempel på dette er våtromsplater, der de fleste typene inneholder flammehemmere som trolig er miljøfarlige. Våre forslag tiltiltak omfatter følgende områder - Økt informasjonsinnsats for tydeliggjøring av eksisterende regelverk - Justering av terskelverdier for klassifisering av avfall som farlig avfall (strengere krav til behandlingsanleggene) - Økt krav til sortering, dvs. utsortering av fraksjoner som inneholder miljøgifter - Nærmere kartlegging/analyse i forhold til enkeltstoffer og forekomster - Innskjerping av regelverk Som det fremkommer av foreliggende dokument, anser vi også at oppfølgingen av eksisterende regelverk kan styrkes på flere områder. Eksempler på dette er kravet til karakterisering av avfall, krav om avfallsplaner i byggesaker og miljøsanering, samt oppfølging av anlegg for sluttdisponering. Samtidig tror vi at økt tilsyn fra myndighetenes side samt økt egenkontroll og kvalitetssikring i hele kjeden kan bidra til redusert spredning av miljøgifter. Side 4 av 30

5 1 INNLEDNING Miljøgiftsutvalget v/gunnar Grini engasjerte i slutten av november 2009 til å bistå utvalget med gjennomføring av et begrenset oppdrag for vurdering av avfallsfraksjoner der dagens regelverk kan medføre risiko for utlekking av miljøgifter fra lavkontaminert avfall. Det ble gjennomført et avklaringsmøte om prosjektets omfang og avgrensning av arbeidet den 3. desember Det ble inngått kontrakt mellom Miljøverndepartementet som oppdragsgiver og med siv. ing. Kjetil Hansen som oppdragsansvarlig. Oppdraget er gjennomført med miljørådgiver Eirik Rudi Wærner som prosjektleder. I tillegg har siv. ing Lars Roar Hovde, siv.ing Knut Olav Furuseth og siv. ing Tor Gundersen vært involvert i prosjektet. Prosjektbeskrivelsen fra utvalget omfattet følgende hovedpunkter: Det skulle pekes på avfallsfraksjoner der det er risiko for spredning av miljøgifter over tid. Det skulle beskrives tiltak som vil bidra til at miljøgifter fra slike avfallsfraksjoner ikke lekker ut i naturen. Miljømessige gevinster og samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltakene skulle vurderes. Avtalt avgrensning i prosjektet i møtet den 3. desember 2009 kan oppsummeres slik: Det skal gis en kortfattet beskrivelse av lavkontaminerte avfallsfraksjoner som kan være aktuelle kandidater for spredning av miljøgifter over tid. Et begrenset utvalg blant disse skal beskrives mer inngående Problemområdet omfatter ikke miljøulemper knyttet til bruk av produkter/stoffer, ei heller av feilaktig bruk. Side 5 av 30

6 2 DEFINISJONER 2.1 Avfall Begrepet avfall defineres i forurensningsloven 27 1 som følger: Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. I vår sammenheng innebærer ovenstående at innsatsen i dette prosjektet konsentreres om det som skjer når avfall har oppstått og ikke om den delen av forurensningsproblemet som er knyttet til bruksfasen. Forurensningsloven forutsetter at løsøregjenstander eller stoffer er kassert eller overflødige for å bli betraktet som avfall. Begrepet kassert er ikke nærmere beskrevet i loven. Øystein Wang påpeker i Forurensningsloven med kommentarer (Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005) at det er opp til eieren eller brukeren å avgjøre om gjenstanden/stoffet er oppgitt eller ikke, og dermed om det betraktes som kassert eller ikke. Det kan likevel dreie seg om avfall dersom gjenstanden/stoffet bare er å betrakte som overflødig. I vår sammenheng snakker vi kun om avfall som er kassert og dermed går til en eller annen form for avfallshåndtering, enten den er å betrakte som lovlig eller ikke. 2.2 Med lavkontaminert avfall forstås i denne sammenheng avfall som ikke faller innenfor klassifiseringen som farlig avfall (jfr. kap 11 i Avfallsforskriften 2 ) og heller ikke er å betrakte som rene masser. 1 Forurensningsloven Farlig avfall, avfallsforskriftens kap 11, html Side 6 av 30

7 3 DAGENS LOVVERK OG PRAKSIS 3.1 Deponiforskriften Deponiforskriften inneholder detaljerte regler for hvordan avfall kan håndteres og sluttdisponeres på deponier. I denne sammenheng fremheves spesielt vedlegg II i avfallsforskriftens kapittel 9, som omhandler regler for karakterisering og kriterier for mottak av avfall på deponier. 3.2 Farlig avfall Farlig avfall er i forurensningsloven definert som avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall er i avfallsforskriften enten: - avfallstyper i vedlegg 1 til kapittel 11 i avfallsforskriften (EAL), eller - annet avfall hvor innholdet av farlige stoffer overskrider grenseverdiene gitt i vedlegg 3 i avfallsforskriftens kapittel Bygg- og anleggsavfall Dagens regler om håndtering av bygg- og anleggsavfall er i hovedsak hjemlet i avfallsforskriftens kap 15, som trådte i kraft 1. januar I dette regelverket stilles det krav om miljøkartlegging av bygninger og utarbeidelse av avfallsplan for alle tiltak over et visst omfang. Det poengteres at tiltak som ikke er byggemeldingspliktige også skal vurderes. Etter vår informasjon er det variabel oppfølging av regelverket i kommunene, og det forekommer etter vår informasjon at selv en del offentlige byggherrer ikke følger opp krav til miljøsanering. Dagens regelverk stiller krav til faglige kvalifikasjoner og erfaring for å kunne foreta miljøkartlegginger, men det stilles ikke tilsvarende krav til miljøsanerere (med unntak av krav til asbestgodkjenning ). Fra sommeren 2010 er det meningen at regelverket skal overføres til planog bygningsloven. Regelverket er i all hovedsak foreslått beholdt, med unntak av at det ikke lenger skal være nødvendig med kommunal godkjenning av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse for å få igangsettingstillatelse. Her legges det opp til egenkontroll eller tredjeparts kontroll. Etter vårt syn ligger det en risiko for uthuling av dagens regelverk gjennom denne endringen, og særlig da i forhold til oppfølging av i mindre prosjekter hvor partene kan ha begrenset faglig kompetanse. Reglene om ansvarsrett vil innføres for miljøsanerere, som må kunne dokumentere faglige kvalifikasjoner. Det er i høringsrunden ikke foreslått tilsvarende krav for miljøkartleggerne. Mangelfullt utført eller manglende miljøkartlegging vil kunne føre til ukontrollert spredning av miljøgifter. Side 7 av 30

8 3.4 Forurenset grunn Normverdi er en konsentrasjonsverdi for et stoff som forteller om grunnen kan ha en forurensningsrisiko pga. stoffet (uavhengig av arealbruk). Konsentrasjoner under normverdien utgjør ingen risiko for helse eller miljø, mens verdier over normverdien kan utgjøre en risiko for helse og miljø (ref. normverdier i vedlegg 1 i forurensningsforskriftens kapittel 2). Forurensningsforskriftens kapittel 2 omhandler regler ved Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider inklusive krav til tiltaksplan. Se også Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT 2009). I SFT-veileder 2553 (SFT 2009) er konsentrasjoner av miljøgifter i jord som anses å være farlig avfall bestemt med bakgrunn i systemet for klassifisering og merking av kjemikalier (klass-merk-systemet) eller av konsentrasjonsgrenser som er styrt av norske (avfallsforskriftens kapittel 11) eller internasjonale bestemmelser. Side 8 av 30

9 4 BYGG- OG ANLEGGSAVFALL 4.1 Betong (puss- og avrettingslag) Det har trolig blitt benyttet flere typer stoffer som tilsetning i puss og avrettingslag enn de stoffer vi i dag har kunnskap om. Det vi vet, er at produktet Borvibet inneholdt PCB fram til ca Et annet produkt som het Elasticrete inneholdt også PCB, men vi kjenner lite til dette produktet, bortsett fra at det i et tilfelle er målt 220 mg PCB/kg betong, dvs. langt over nåværende grense for farlig avfall. På Borvibet-boksen er det angitt følgende bruksområder (Wærner 2008): Gysemasse til grunning eller slemming for å sikre mot "bom". Gulvbelegg for å få slitesterke dekker som er støvfrie og behagelige å trafikkere. Reparasjonsmasse til utbedring av skader og sår i betong og pussflater. Avrettingsmasse under linoleum, fliser o.l. gulvbelegg. Dette betyr at det finnes lave nivåer med PCB i avrettingslag i gulv innendørs, i lim til gulvfliser og i puss på vegger både ute og inne. Et eksempel kan hentes fra NGUs kartlegging av PCB for deler av St. Olavs hospital i Trondheim. Til sammen 151 prøver ble tatt og PCB ble funnet i 56 av disse. I seks av 11 fugemasseprøver ble det funnet % PCB, og seks av prøvene av maling/puss/betong hadde verdier over 1 mg/kg. Vi finner som regel lave nivåer i malingsprøvene. Dette skyldes trolig at det er PCB i ett av malingslagene (2 prosent PCB), mens det normalt tas prøver av hele malingslaget. Innholdet blir dermed fortynnet. I miljøkartleggingssammenheng er det vanskelig å ta nok prøver, både fordi det er en uoverkommelig oppgave å ta prøver av noe man egentlig ikke mistenker å inneholde noe farlig, samt at det påfører tiltakshaver store kostnader. Side 9 av 30

10 Figur 1 Fjerning av gammel puss på fasade i Oslo. Er det PCB i denne, vil det lekke ut i rennesteinen ved første regnskyll. (foto: E. Wærner) Vår erfaring tilsier at prøvetaking av PCB sannsynligvis blir neglisjert i mange tilfeller av riving og rehabilitering av bygninger. Eventuelle farlige stoffer i betongen blir ikke avdekket, og massene blir håndtert som om det var rene masser. Forslag: Det bør gjennomføres et kartleggingsprosjekt for å klargjøre hva slags utstyr som finnes på markedet som kan benyttes til effektiv fjerning av puss og avrettingslag med PCB. Dette er et rimelig tiltak, som vi antar kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr. Det bør utarbeides en statistisk modell for hvor mange prøver som er tilstrekkelig for å kunne fastslå at en bygning er godt nok undersøkt. Kostnadene for en slik modell vil selvfølgelig avhenge av modellens kompleksitet, men vi antar at arbeidet kan gjennomføres innenfor en ramme i størrelsesorden kr. 4.2 Pipeløp Piper kan inneholde mye sot, men dette avhenger av hvor lenge det er siden pipa ble feid. Sot inneholder bl. a. tungmetaller, PAH, klorerte dioksiner og dibenzo-furaner. Undersøkelser viser at PAH-nivået i sot varierer fra nesten ingen ting til 550 mg/kg sot. Dette vil si at sot normalt ikke klassifiseres som farlig avfall, men kan heller ikke klassifiseres som rene masser (undersøkelsene sier dessverre ikke noe om innholdet av dioksiner og tungmetaller, som kan endre denne konklusjonen). Hvor mye PAH som finnes i teglsteinen vil variere, og avhenger bl. a. av mørtelens og teglsteinens kvalitet og porøsitet. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av Side 10 av 30

11 PAH overstiger 2 mg/kg, ref. SFT normverdi for mest følsom arealbruk. Grensen for karakterisering av sot som farlig avfall er 1000 mg/kg. Ved riving av piper, må steinen sorteres ut separat for levering til godkjent deponi med mindre det kan dokumenteres at massene er rene (PAH < 2 mg/kg). Forslag: Det bør gjennomføres flere undersøkelser av miljøgiftinnhold i sot, slik at man får et statistisk godt nok grunnlag for å fastslå at sot enten er farlig avfall eller ikke. Dermed kan det bli det unødvendig å ta prøver av alle pipeløp i ettertiden. Vi foreslår at det innledningsvis utarbeides et program for slike undersøkelser, noe som kan utarbeides innenfor en ramme på kr. Kostnadene for selve undersøkelsene vil avhenge av undersøkelsenes omfang og ikke minst i forhold til antall parametre det bør analyseres på. Vi antar imidlertid at kartleggingen kan gjennomføres innenfor en ramme på ca kr (kan påvirkes gjennom prosjektprogrammet). 4.3 Impregnert trevirke Mesteparten av det impregnerte trevirket som er i bruk er enten kreosotimpregnert eller CCA-impregnert. I 2004 ble CCA-impregnering forbudt. Jord i nærheten av CCA-impregnert trevirke kan være forurenset. Typiske anvendelsesområder er terrasse-plattinger, gjerder, kledning, vindskier mm. på hus, telefonstolper osv. Anvendelsesområdene tilsier at det etter vårt skjønn må påregnes at disse forurensede massene på sikt kan bli blandet med annen jord med tilhørende risiko for ukontrollert spredning. Forslag: Klargjøre i kapittel 2 i forurensningsforskriften at all jord nær CCAimpregnert trevirke skal betraktes som forurenset inntil det motsatte er bevist. Dette er et rimelig tiltak. Vedta forskrift om tvungen utskiftning av alt CCA-impregnert trevirke. Dette er et tiltak som har ekstremt høye tiltakskostnader. 4.4 Fasadevask av bygninger Materialene i husfasader kan inneholde både PCB, klorerte parafiner, ftalater, tungmetaller mv., f. eks. i maling og fuger. Ved fasadevask benyttes vann, sand eller CO 2 (tørris) som rensemedium der bruk av vann og sand er vanligst. Alle slike metoder vil effektivt spre forurensningene til omgivelsene dersom ikke avbøtende tiltak settes inn. I de aller fleste tilfeller tror vi ikke at avbøtende tiltak som f. eks. oppsamling av vann, blir gjennomført. Vi kjenner til et konkret tilfelle der det er gjennomført prøvevasking av en fasade med PCB-holdige fuger utvendig. Det ble gjort flere forsøk ved å: spyle veggen på vanlig måte spyle veggen uten å treffe fugene spyle veggen over ett sted hvor fugen var skiftet Side 11 av 30

12 Resultatet viste at i de to første tilfellene ble PCB-verdiene i vannet hhv. 778 og 56 μg PCB/l vann, mens det siste forsøket ga 3 μg/l. Forsøket viste at vannet inneholdt så mye PCB at det måtte samles opp og renses. Vi tror at fasadevask i mange tilfeller gjøres uten kunnskap om evt. miljøfarlige stoffer i fasaden, og uten at avbøtende tiltak gjennomføres. Dermed spres forurensningene ukontrollert. Forslag: Klargjøre gjennom forskrift regler for oppsamling av vaskevann/sand etter fasadevask. Det er på nåværende tidspunkt og innenfor prosjektets økonomiske ramme ikke mulig for oss å vurdere de kostnadsmessige konsekvensene av en slik forskrift. 4.5 Maling og malingsfjerning Som nevnt i kapittel 4.4, kan husfasader inneholder svært mange miljøgifter. Maling er en kilde til dette. Det er trolig spesielt PCB, klorerte parafiner og bly som er hovedproblemet, men i maling må vi regne med forekomst av svært mange stoffer. Det er målt mg bly/kg maling på enkelte fasader. PCB-nivåene er normalt ganske lave, noe som tilsier at det er ett lag med klorkautsjuk-maling med 2 prosent (20g PCB/kg) i malingen. I enkelte tilfeller er det påvist høyere konsentrasjoner, noe som betyr at det er brukt en annen type maling. Slike fasader vil være en kilde til utlekking av små mengder miljøgifter i årevis, noe som påvirker omkringliggende jord. Et mer alvorlig problem oppstår når malingen skal fjernes. Den tradisjonelle måten er å påføre kjemisk malingsfjerner og spyle av malingen med høytrykksvasker. Dermed frigjøres miljøgiftene, som tilføres grunnen på en ukontrollert måte. Den mest miljøvennlige måten å fjerne gammel maling på er først å dekke bakken mot veggen med plastfolie, og bruke varmepistol til fjerningen. Dette muliggjør oppsamling av malingen. Forslag: Klargjøre gjennom forskrift regler for oppsamling av maling ved fasaderensing. Dette er et rimelig tiltak, men vil påføre de som utfører slike tjenester kostnader (som de i dag slipper pga. at de ikke følger regelverket for håndtering av farlig avfall). Sammenstille mer data om innhold av farlige stoffer i maling, som referansegrunnlag for miljøkartleggere. Dette er et relativt rimelig tiltak, vi antar kostnader i størrelsesorden kr. Det bør gjennomføres et kartleggingsprosjekt for å klargjøre hva slags utstyr som finnes på markedet som kan benyttes til effektiv fjerning av maling. Vi antar at dette er et rimelig tiltak, med kostnader på ca. kr Gulvbelegg Fra litteraturen er det kjent at PCB ble tilsatt i et produkt som het Acrydur, som var et sklisikkert gulv for næringsmiddelindustrien. Produktet har vært brukt i Sverige, og er nylig rapportert brukt i Danmark (Jensen 2009). Det er også angitt at dette var et plastbasert selvutjevnende materiale basert på Side 12 av 30

13 acryl, epoxy eller polyurethan. SFT gjorde en undersøkelse på 90-tallet, og konkluderte med at dette neppe var brukt i Norge. Vi er imidlertid usikre på denne konklusjonen. Mer eller mindre ved en tilfeldighet ble det funnet PCB i PVC-belegg i Preklinisk institutt ved Haukeland sykehus i Bergen. Opp til 100 mg/kg ble målt, og fra byggetegningene ble det funnet ut at produktet het Crestalline. Dette var et flammehemmet PVC-belegg opprinnelig laget for bruk i fly. Det har ikke vært mulig å finne ut om bruksområdet har vært tilfeldig i Preklinisk institutt, men vi har antatt at det har hatt et snevert bruksområde. Konsekvensen er at det sjelden tas prøve av PVC for å finne PCB. Bruk av PCB som flammehemmer i PVC ble foreslått i 1952 (Thomas). Jensen (2009) refererer at mange gulv i Danmark i perioden ble lagt med PVC som inneholdt PCB. Rapporten angir ingen ytterligere opplysninger om disse beleggene. Rapporten sier også at det er funnet PCB i linoleum. Konklusjonen er at dette betyr at det ved miljøkartlegginger i større grad må tas prøver som analyseres for PCB for å sikre forsvarlig disponering. Det har etter hvert blitt vanlig å ta prøver av PVC-belegg for å finne ut av hvilke ftalater som finnes i beleggene. Dersom beleggene innholder DEHP, DBP og/eller BBP klassifiseres beleggene som farlig avfall. Inneholder det DINP, DIDP eller DNOP er beleggene ikke farlig avfall. Det er en imidlertid en viss mulighet for at belegg som inneholder DEHP også inneholder PCB, som innebærer at PCB således vil kunne fanges opp av DEHPundersøkelsen. Forslag: Klif utarbeider informasjonsmateriell som klargjør overfor byggeiere regelverket om PVC-gulvbelegg. De samlede kostnadene for et slikt informasjonstiltak vil bestå av kostnader for planlegging av kampanje(r), utarbeidelse av informasjonsmateriell, produksjonskostnader og kostnader for distribusjon. Vi antar at distribusjonen mest effektiv kan skje via kommunene ifm. behandling av bygge- og rivesaker. 4.7 Dører og vinduer Vi har i dag en forholdsvis velfungerende ordning med innsamling av isolerglassvinduer med PCB-holdig forseglingsmasse, som driftes av Ruteretur. Denne ordningen omfatter alle vinduer som tilfredsstiller kriteriene: norskproduserte vinduer produsert i perioden utenlandsk produserte vinduer fra før 1980, og alle umerkede vinduer). Klorerte parafiner har erstattet PCB i mange sammenhenger, men det er først nylig at stoffene er konkret påvist i vinduer. Vinduer helt opp til 1986 kan inneholde klorterte parafiner, men mye av dette blir håndtert som restavfall i dag. Regelverket er noe uklart i dag; I forskriften om PCB står det PCB og erstatningsprodukter, slik sett kan klorerte parafiner fint inngå i dagens avtale mellom MD og Ruteretur. Dessuten inneholder vindusrammer tinnorganiske forbindelser og andre stoffer som finnes i maling og beis. Alle vinduer er derfor et sammensatt produkt som kanskje burde vært håndtert som farlig avfall i Ruteretur-systemet eller tilsvarende. Side 13 av 30

14 Forslag: Gjennomføre et kartleggingsprosjekt for å bringe klarhet i utbredelse av klorerte parafiner i vinduer Vi foreslår at det innledningsvis utarbeides et program for slike undersøkelser, noe som kan utarbeides innenfor en ramme på kr. Kostnadene for selve undersøkelsene vil avhenge av undersøkelsenes omfang. Vi antar imidlertid at kartleggingen kan gjennomføres innenfor en ramme på ca kr (kan påvirkes gjennom prosjektprogrammet). Vurdere å utvide innsamlingen av isolerglassvinduer til å omfatte mer enn bare PCB-holdige vinduer. Dette er et rimelig tiltak å gjennomføre, men det påfører BA-bransjen kostnader. Vurdering av disse kostnadene opp mot de samfunnsmessige gevinstene av å unngå spredning av miljøgiftene er ikke mulig innenfor dette prosjektet med tilhørende budsjettramme, men krever ytterligere arbeid. 4.8 Asfalt og merkemaling I flere sammenhenger er det rapportert om PCB i forbindelse med veitrafikk. Hjellnes COWI tok opp denne problemstillingen i 1995, da vi gjennomførte et snødeponeringsprosjekt for Oslo kommune. Både vi og NIVA fant små mengder PCB i snø, uten å forstå hvor dette kom fra. Flere teorier ble prøvd ut, bl. a. at PCB kunne bli dannet i forbrenningsmotoren (med tilgang på organisk stoff bensin, og klor som dras med via luftfilteret). En italiensk undersøkelse rapporterte også om PCB i snø, og ved kontakt med de italienske forskerne kunne de avkrefte at det ble brukt salt på de veiene som ble undersøkt. Dermed falt teorien om veisalt som bidragsyter til PCBdannelse (Ciriminna 1995). NIVA gjorde en undersøkelse i 1998, hvor de bl. a. tok sotprøver av biler for å se etter PCB, uten å finne noe. Deres konklusjon var at PCB stammer fra veistøv eller dekkslitasje (NIVA 1998). Statsbygg la i 2004 fram rapporter om at det ble funnet store mengder PCB i merkemaling på rullebanene på Fornebu, og mest PCB i de eldste lagene. Det ble også funnet PCB i asfaltlim og asfalt (Statsbygg 2004). PCB-nivåene varierte fra mg/kg. De eldste asfaltlagene inneholdt rester av Clophen-A60, mens de yngste lagene viste rester av Aroclor1254 (NGU2003). Norges Geologiske Undersøkelse har gjennomført flere undersøkelser av PCB og andre stoffer i asfalt. I (NGU 2005) ble det tatt 10 prøver fra eldre boliggater, 10 stk. fra hovedveier og 10 stk. fra asfaltlager i Trondheim. Boliggatene ble asfaltert i 60- og 70-tallet. Det ble funnet PCB i 3 av prøvene, men alle var lavere enn normverdien for ren jord (10μg/kg). Den høyeste verdien ble funnet i fersk gjenbruksasfalt. Rapporten konkluderte med at det var liten sannsynlighet for å finne høye konsentrasjoner av PCB i asfalt i Trondheim. Rapporten inneholder ingen vurderinger av hvorfor det ble påvist høyest PCB-nivå i gjenbruksasfalt. I 2006 gjorde NGU nye undersøkelser av asfalt fra det statlige veinettet i Kristiansand, Oslo og Bergen. Det ble tatt til sammen 63 prøver, der 14 prøver var av veimaling (NGU 2006a). Også her ble det funnet lave PCBnivåer, med ett unntak; I en prøve fra Oslo ble det ble funnet 81,9 μg/kg, dvs. iflg. NGU ca 8 ganger over akseptabel grenseverdi. Ved reanalysering fikk man en verdi på 53,3 μg/kg, og ytterligere undersøkelser viste at de høyeste verdiene lå i det øverste og nyeste laget. En annen borkjerne fra samme lokalitet viste ikke innhold av PCB. Det er derfor ikke lett å se noe mønster i hvor det er funnet PCB noen ganger er det i maling, andre ganger i asfalt. Side 14 av 30

15 I den samme rapporten er det dokumentert PAH-verdier i tre prøver, med konsentrasjon ca. 28 mg/kg (grenseverdi for mest følsomt arealbruk er 0,1 μg/kg). Det ble målt PAH 16 -verdier opp til 500 mg/kg (grensen for farlig avfall er 1000 mg/kg). NGUs studier av asfalt viser også funn av følgende miljøgifter i asfalt (som ikke er kvantifiserte): PAH, NPD, PCB, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen, m/p-xylen, o-xylen), ftalater, siloxaner, n-alkaner, triterpaner, triaromatiske steraner, dibenzofuran, bifenyler, fluorantener, benzofluorener, benzonaftathiofener, klorbenzen, kloroform, klorfenol og heksaklorbenzener. For egen regning vil vi anta at det også kan finnes klorerte parafiner, som ofte har erstattet PCB. Våre litteraturstudier (Hadert) viser at det har blitt benyttet klorkautsjukmaling til veimerking. Som beskrevet i kap. 4.5 inneholder klorkautsjukmaling ca. 2 prosent PCB (Johnsen). Vi har ingen konkrete bevis på at PCB har blitt brukt som mykner direkte i maling, selv om vår kunnskap om PCB tilsier at dette er meget sannsynlig. Da snakker vi i tillfelle om PCB-verdier i maling på opptil 20 prosent. De høyeste målte PCB-verdiene er imidlertid rundt 100 mg/kg, noe som tilsier at vi har med klorkautsjuk-maling å gjøre. NGU har gjort mange undersøkelser, men de har ikke registrert asfalterings- og merketidspunktet for asfalten. Vi er rimelig sikre på at dersom man systematisk går gjennom merkemaling fra før 1980, vil man finne PCB i mye av dette. Funnene av høye verdier PCB i gjenvunnet asfalt bekrefter denne mistanken. Forslag: Gjennomføring av et kartleggingsprosjekt for å avklare om det finnes PCB i veimaling. Dette er et rimelig tiltak, vi antar kostnader på kr Avhengig at resultatet av et slikt prosjekt, bør det vurderes innføring av krav til miljøsanering av asfaltmaling før fresing. Dette er et rimelig tiltak å gjennomføre, men det kan påføre bransjen betydelige kostnader. Vurdering av disse kostnadene opp mot de samfunnsmessige gevinstene av å unngå spredning av miljøgiftene krever videre arbeid. Side 15 av 30

16 4.9 Brannavfall Figur 2 Sju år gammel branntomt i Oslo hvor det ble påvist dioksiner (foto: E. Wærner) Den viktigste gruppen farlige stoffer i brannavfall er PAH. Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser. Alt nedsotet avfall regnes som farlig avfall inntil det motsatte evt. er dokumentert gjennom analyser, jfr. Nasjonal Handlingsplan for bygg- og anleggsavfall II. Når bygningsmaterialer med PCB (f. eks. elektriske produkter) brenner, vil PCB i første omgang frigjøres til omgivelsene. Oppvarming av PCB fører til dannelse av polyklorerte dibenzofuraner, som er svært giftige. Det er også beskrevet i litteraturen at polyklorerte tribenzofuraner kan dannes, men vi vet lite om denne gruppen. Derimot sier litteraturen ikke at det dannes polyklorerte dioksiner (som er mye farligere enn furaner). Dioksiner ser kun ut til å kunne dannes når det er en blanding av PCB og triklorobenzen til stede, noe som er tilfellet i kjølevæsker i transformatorer og varmevekslere (Dundas og Nasjonal handlingsplan). Dioksiner dannes også når PVC ( vinyl ) brenner. Trykkimpregnert trevirke (CCA-impregnert) som forbrennes, vil føre til at det blir kobber og krom i brannavfallet. Ikke-metallet arsen vil i hovedsak forsvinne opp i lufta med branngassene, men noe vil også bli igjen i asken. Inventar i bygninger inneholder mange stoffer som kan skape miljøgifter. Stopping i moderne møbler er oftest utført med skumplast, som kan danne både dioksiner, isocyanater, klorerte forbindelser og tungmetaller i avfallet. Miljøkartlegging av en 7 år gammel branntomt (Wærner 2009) viste at det fortsatt var mye dioksiner i brannrestene. Prøver ble tatt inne i en delvis nedbrent bygning, på et sted som var lite utsatt for sol og nedbør, og hvor forurensningene derfor i utgangspunktet ikke skulle blitt særlig mye brutt ned av vær og vind. Analysene viste at det var 0,338 mg/kg PAH 16 og 2,25 ng/kg Nordic-TEQ PCDD/PCDF 3. Dette er en lav verdi for PAH, noe som kan tyde 3 PCDD=PolyClorert DibenzoDioksin, PCDF=PolyClorert DibenzoFuran. Nordic- TEQ er en målemetode for å sammenligne forskjellige dioksiner mot hverandre. Side 16 av 30

17 på at PAH blir brutt ned selv ved lite tilgang på sollys. Det var en høy verdi for dioksin, noe som tyder på at dioksin i mindre grad brytes ned av sol og vind. SFT gjorde i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall II (Nasjonal handlingsplan) en gjennomgang av mottaksanlegg for avfall, og konkluderte med at brannrester aldri tidligere var blitt deklarert som brannrester, men trolig levert som blandet avfall. Forslag: Det bør tydeliggjøres krav til når brannavfall/brannrester skal leveres som farlig avfall, dvs. myndighetene bør informere spesielt om dette (vi anser at regelverket er entydig om dette). Dette er et rimelig tiltak. Innføring av krav om at bygninger skal miljøsaneres før brannøvelser. Dette er et rimelig tiltak, som vil stoppe dagens ulovlige praksis. Side 17 av 30

18 5 JORD, SAND MM, 5.1 Forurenset grunn Regelverket om forurenset grunn er hjemlet i forurensningsforskriftens kap. 2, hvor virkeområdet er definert til områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, hvor det finnes tilkjørte forurensede masser eller der det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn. Dersom det ikke er grunn til å mistenke at det kan være forurensninger i grunnen, er det ingen krav til tiltak. Kommunene er forurensningsmyndighet i slike saker. Etter vår vurdering foreligger følgende muligheter for feil håndtering: Ingen mistanke, ingen undersøkelser Svak fagkompetanse/oppfølging hos forurensningsmyndighet (kommunen) Inntil høsten 2009 gjaldt et regelverk om maksimalt nivå av forurensninger for mest følsom arealbruk (bolig og barnehage). Høsten 2009 kom en ny veileder (SFT 2009) basert på tilstandsklasser. Dette åpner for at det kan aksepteres høyere forurensninger i sentrumsområder, kontor og forretningsområder samt industri- og trafikkareal. Det stilles krav til faglig kompetanse for å være konsulent ved slike saker. Det vil trolig først og fremst være i prosjekter der det ikke er fremkommet mistanke at det kan komme forurenset jord på avveie. Mange tiltakshavere mangler dessuten etter vårt skjønn nødvendig kunnskap om problemstillingen og prioriterer ikke ressurser til formålet. Forslag: Utarbeide veiledningsmateriell for byggeiere om regelverket. Dette er et rimelig tiltak. 5.2 Gatesop og slam fra sandfang og sluk I 2006 gjennomførte NGU en undersøkelse av sandfangmasser i Trondheim (NGU 2006b). Noen av konklusjonene var: For kobber, sink, PCB-118, benzo(a)pyren er PNEC-verdien 4 oversteget i flere sandfang. Alle de fem prøvene som er analysert for TBT inneholder for høye konsentrasjoner. Det er aktive kilder til kadmium, kobber, kvikksølv, sink, bly, TBT, PCB og PAH i området. Bygge- og riveaktiviteter peker seg spesielt ut som mulig forurensningskilde. 4 PNEC= Predicted No Effect Concentration. Side 18 av 30

19 Figur 3 Kart som viser innhold av PAH i sandfang i Trondheim (fra NGU-rapport ) I Oslo vet vi at kommunen har stilt krav til at sandfangmasser skal håndteres som farlig avfall ved entrepriser om tømming av slike, men vi vet ikke om kommuner rundt om i landet har samme praksis. Det betyr i så fall at det kan være mye lett forurenset masse som blir feildisponert på grunn av manglende kunnskap. NGUs undersøkelse viser for øvrig at bygg er en kilde til forurensningene, og at miljøkartlegging og sanering av bygg er et viktig avbøtende tiltak. Forslag: Klargjøre regelverket overfor eiere av sandfang. Dette er et rimelig tiltak. Side 19 av 30

20 6 AVFALL FRA PROSESSERING 6.1 Bunnaske fra forbrenningsanlegg Hvert år blir det i norske avfallsforbrenningsanlegg forbrent ca 1 mill. tonn avfall fra husholdinger og fra næringsvirksomheter (2009: 1,09 mill t.). Restprodukter er flyveaske fra renseprosessen for røykgassene, og bunnaske som blir tatt ut fra selve brennkammeret. Bunnasken utgjør ca 20 prosent av den behandlede avfallsmengden. Årlig gir dette ca tonn som må behandles på godkjent anlegg. Innhold av miljøfarlige stoffer Vanlig etterbehandlingsløsning for bunnasken i Norge i dag er at asken blir kjølt ned med vann når den tas ut av ovnen. Bunnasken blir så deponert i egne deponier fraskilt fra øvrige deponimasser. Ved en del anlegg skilles metaller ut fra bunnasken i et eget sorteringsanlegg før deponering. Regelverket tilsier at avfall til deponi skal basiskarakteriseres. En del av karakteriseringen omfatter krav om testing (sammensetning/innhold og utlekking). Det er også krav til verifikasjon av basiskarakteriseringen (minst hvert år) med tanke på miljørisiko. I den europeiske avfallslisten (EAL) er bunnaske og slagg fra avfallsforbrenning definert i to kategorier, klassifisert ut fra listen med grenseverdier for farlige stoffer som er gitt i vedlegg til forskriftens kap. 11: *: Bunnaske og slagg som inneholder farlige stoffer : Annen bunnaske og slagg enn dem nevnt i Flyveasken, som inneholder farlige stoffer tatt ut fra røykgassen, er klassifisert i første kategori ( *), og skal behandles i godkjente anlegg for farlig avfall. Nedlagte gruveanlegg er mye benyttet til deponering av dette, som f. eks nedlagte kalksteinsgruver på Langøya (NOAH) og Mofjellet gruber i Mo. Når det gjelder håndtering av bunnasken har det vært forskjellig praksis i de nordiske land. I motsetning til deponeringspraksisen i Norge, har bunnasken i Sverige, Danmark og Finland i mange år blitt benyttet som bæremasse til lettere veibygging (parkeringsplasser, gang/sykkelveier etc.). Forutsetningen for denne praksisen har vært bruk av konstruksjonsløsninger som skal hindre utvasking og utlekking av eventuelle farlige stoffer til grunnvannet. Avfall Norge gjennomførte i 2006 en undersøkelse av bunnasken fra 13 avfallsforbrenningsanlegg i Norge for å fremskaffe faktagrunnlag om hvilke av de ovennevnte to avfallskategoriene i EAL-listen som bunnaske fra norske avfallsforbrenningsanlegg skal klassifiseres inn under. Klassifiseringen har en avgjørende betydning for hvilken type behandlingsløsning som kan godkjennes for bunnasken. Det ble i studien gjennomført målinger både av stoffsammensetning og utført utlekkingstester av et stort antall prøver. Det ble gjort analyser av innhold av tørrstoff, aske, klor, svovel og metaller (antimon, arsen, barium, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, mangan, molybden, nikkel, sink). Side 20 av 30

21 Konklusjonen fra undersøkelsen var at man med svært stor sannsynlighet kan hevde at bunnasken ikke inneholder stoffer som tilsier at den må karakteriseres som farlig avfall. Det tas imidlertid ett forbehold om usikkerheter knyttet til materialets basis karakter. Oppsummert vil bunnasken normalt bli definert innenfor kategori , og kan tillates levert på deponi for ordinært avfall (kat. 2 deponi). Det er imidlertid viktig å være klar over at det vil forekomme variasjoner mellom de forskjellige anleggene og anleggenes ulike tekniske løsninger. Blant annet har det vist seg at på anlegg som har etterbehandling uten nedkjøling med vann kan ha forhøyede utlekkingsverdier for enkelte stoffer. Vanlig praksis i Norge er som nevnt at bunnasken deponeres på deponier for ordinært avfall, med de krav et slikt anlegg har til bunntetting, sigevannsoppsamling, tildekking osv. I forhold til gjeldende krav om testing som nevnt innledningsvis i dette kapitlet, beskriver vedlegg II i deponiforskriften også unntak for krav om testing. Etter vår vurdering bør bunnaske likevel testes fordi den kan inneholde farlige stoffer (har speilinngang i EAL), dvs. bunnasken kan være farlig avfall. Hvor omfattende verifikasjonen behøver å være avhenger bl. a. av i hvilken grad innholdet i avfallet som brennes varierer. Den etablerte praksis i andre nordiske land med å benytte bunnaske til veibygging vil aktualisere behov for økt kunnskap om utlekkingsegenskapene for bunnasken. I Malmø ble det i 2008 gjennomført en evaluering av 10 års erfaringer med å benytte såkalt slagg-grus i forsterkningslag for veianlegg. I denne analysen er både bunnaskens holdfasthet som bærelag og eventuelle miljømessige konsekvenser i forhold til utlekking og grunnvann vurdert. Analysen konkluderer generelt med at bunnaskens utlekking av de fleste organiske og uorganiske stoffene er begrenset, noe som (i henhold til svensk praksis) åpner for mulighetene til fortsatt å benytte bunnaske til veibygging. Det vises spesielt til klorid og sulfat som de største utfordringene. Forøvrig anses usikkerheten såpass stor at det anbefales omfattende analyser ifm. veibyggingsprosjekter. Både laboratorieanalyser av bunnasken før den tas i bruk i hvert tilfelle og kompletterende fullskalatester for å kunne vurdere miljøpåvirkningen fra hele veikonstruksjonen anbefales gjennomført. Utlekkingsegenskapene kan nemlig avvike betydelig fra laboratoriemålinger til felt. Kravet til dioksin-utslipp fra avfallsforbrenning er blitt betydelig skjerpet de seneste årene. Det har i første rekke vært fokus på utslipp av dioksiner til luft, men det vil kunne finnes små spor av dioksiner også i bunnaske. Dette er godt dokumentert, blant annet gjennom svenske studier. Avfall Sverige har gjennomført oppfølgende undersøkelser av forekomsten av dioksiner i bunnaske fra 1999 til Undersøkelsen omfattet 80 prosent av forbrenningsanleggene i Sverige, og det ble blant dokumentert en nedgang i dioksin-innhold fra 0,03 ng/g bunnaske i 1999 til 0,005 ng/g i 2006, dvs. 1/6 av verdiene i Imidlertid er den totale mengden økt noe pga. økning i mengde avfall som går til forbrenning. Vi kan forutsette at den samme utviklingen også har skjedd med norske anlegg. Det er vår oppfatning at dagens praksis med å legge bunnaske på godkjente deponier for ordinært avfall gir liten grunn til å frykte at forurensninger fra bunnasken havner på avveie. Bruk av bunnasken til veibygging, slik praksisen til nå har vært i Sverige og Danmark, frarådes. Side 21 av 30

22 6.2 Lettfraksjon fra fragmenteringsanlegg (fluff) Med lettfraksjon menes normalt den lette fraksjonen som skilles ut fra et fragmenteringsanlegg når metallavfall kvernes. I noen fragmenteringsanlegg produseres en samlet lettfraksjon, mens i andre anlegg sorteres denne lettfraksjonen i flere fraksjoner som grov lettfraksjon, fin lettfraksjon, magnetisk lettfraksjon eller materiale med mer mineralsk materiale ( mineralmasse ). Lettfraksjonen kan inneholde ulike forurensninger og miljøgifter. Samtidig er mengden av denne avfallstypen stor. En stor del av lettfraksjonen har normalt blitt levert til deponier for ordinært avfall. I den Europeiske avfallslisten (EAL) er lettfraksjonen (fluff) fra kverning av metallholdig avfall ført opp med speilinngang, dvs. at avfallet både kan være å regne som farlig avfall ( *) og som ikke-farlig avfall ( ). Undersøkelser og innhold av miljøgifter Bransjeundersøkelse 2002/2003 De norske shredderanleggene gjennomførte i 2002/2003 en basiskarakterisering av shredderfluffen og konkluderte med bakgrunn i en rekke analyser med at materialet skulle klassifiseres som ikke-farlig avfall. SFT-undersøkelse 2007/2008, innhold SFT foretok i 2007/2008 prøvetaking og analyser av flere prøver av ulike lettfraksjoner fra fragmentering av metallavfall. Analysene viser at alle lettfraksjonene har et relativt høyt innhold av enkelte tungmetaller (spesielt bly, kobber og sink) og av de tyngste mineraloljefraksjonene (C12-C16 og C16-C35). Utover dette er det i mange av prøvene også påvist flere andre stoffer, deriblant PCB, trikloretan, PAH, BTEX og flere bromerte flammehemmere. Dersom avfallsforskriften/ klass-merk -systemet legges til grunn, vil alle de åtte prøvene ut i fra metallinnhold klassifiseres som farlig avfall. Det er imidlertid usikkert om prøvenes innhold av tungmetallene kobber, bly eller sink representerer den helse-/miljørisikoen som grenseverdiene i forskriften tilsier. Grenseverdien for innhold av tyngre oljefraksjoner anbefalt av Avfall Sverige er mg/kg (C16-C35). Dersom dette legges til grunn, vil fire av de åtte prøvene klassifiseres som farlig avfall. I avfallsforskriften er grenseverdien for risikosetning R51/R53 (risikosetning for fyringsolje 2) angitt til større eller lik 2,5 %. Hvis denne grenseverdien skal legges til grunn, vil kun to av åtte prøver klassifiseres som farlig avfall. SFT-undersøkelse 2008, utlekking Det er foretatt utlekkingstester av seks ulike prøver av lettfraksjoner. Utlekkingstesten har vært en ristetest (EN12457 iht. avfallsforskriften tilpasset analyser av organiske miljøgifter). Undersøkelsene viser at utlekkingen varierer avhengig av hvilket stoff eller hvilken stoffgruppe vi snakker om. Høyest utlekking av metaller er funnet i prøve fra en av de grove fraksjonene. Høyest utlekking av PCB er funnet i prøven med fin kornstørrelse (A2-Bl.fin). Høyest utlekking av PAH, BTEX, olje og bromerte flammehemmere er funnet i prøvene fra fragmentering av biler (A1-Bil1 og A1-Bil2). Side 22 av 30

23 Med unntak av èn prøve samsvarer resultatene fra utlekkingen i denne undersøkelsen godt med utlekkingsresultatene fra tidligere undersøkelser utført av bransjen (Norsas 2003). Undersøkelsene viser at andelen utlekking i forhold til tidligere analyser av totalinnhold varierer mellom 0,01 prosent til 4,07 prosent. Høyest utlekkingsandel for metaller og PCB er funnet i en av de grove fraksjonene. Høyest utlekkingsandel for PAH, BTEX, olje og bromerte flammehemmere er funnet i prøvene fra fragmentering av biler. Utlekkingsverdiene viser at ingen av de seks lettfraksjonene tilfredsstiller grenseverdiene for utlekkingspotensial gitt for deponi for inert avfall i deponiregelverket. Metallene kobber, nikkel, bly og sink overskrider verdiene i deponiregelverket for alle lettfraksjonene. For de grove lettfraksjonene overskrides verdiene for hele 7 metaller (kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink). Undersøkelser, vurderinger og oppsummering av bransjen (Norsas ) Det foreligger en rekke analyser av fluffen, som viser at sams fluff har en høy brennverdi. Analyser av grovfraksjonen (>12-20mm) viser at den overveiende andelen av organisk materiale skyldes kunststoffer som plast, gummi, tekstiler etc. og dermed er å anse som tungt nedbrytbart. Undersøkelser av finfraksjonen (< 12-20mm) viser at innholdet av organisk materiale er vesentlige lavere i denne fraksjonen enn i grovfraksjonen. Ut fra sammensetningen på råvarer inn, analyser av grovfraksjonen og enkelte undersøkelser av finfraksjonen, kan det imidlertid forventes at det meste av det organiske innholdet i finfraksjonen også er tungt nedbrytbart. Ettersom finfraksjonen har lav brennverdi og et høyt askeinnhold, og dermed er lite egnet å levere til forbrenning, foreslår rapporten at denne fraksjonen fortsatt kan gå til deponi. Mange analyser viser et høyt innhold av metaller. På bakgrunn av ulike sorteringsanalyser og en nærmere drøfting av mulig innhold av ulike metallforbindelser, mener rapporten å kunne konkludere med at de målte metallverdier i hovedsak skyldes et høyt innhold av rene metaller/metalllegeringer. Fluffen er dermed ikke å anse som farlig avfall av denne grunn. Analyser av materialet viser også til dels høye verdier av mineralolje. Flere undersøkelser dokumenterer at de analysemetoder som finnes, ikke er egnet til å bestemme mineraloljeinnhold i fluffen. Dette skyldes at det blir ekstrahert forbindelser fra polymerer i fluff som det ikke er mulig å skille fra andre mineraloljeforbindelser ved tolkning av analysene. En vurdering av hvilke råvarer som går til shredder og teoretisk innhold av mineralolje i disse, samt en vurdering av økotoksisitet på materialet, tilsier imidlertid at oljeinnholdet er under den grenseverdien som skulle gjøre fluffen til farlig avfall. Innholdet av andre miljøgifter som bl. a. PCB, bromerte flammehemmere, og flere andre forbindelser som omfattes av listen over prioriterte miljøgifter, er undersøkt. Ingen av disse foreligger i et slikt omfang at det innebærer at fluffen må klassifiseres som farlig avfall. Som en oppsummering av de mange analyser som er foretatt av fluff fra norske shredderanlegg og vurderinger av denne fraksjonen i andre land, mener bransjen også denne gangen at det kan konkluderes med at fluff er å anse som ikke-farlig avfall. Side 23 av 30

24 Avfallsdisponering Det foreligger ingen sammenstilling av hvordan lettfraksjoner fra de ulike anleggene I Norge disponeres. Det er antatt at en stor del av lettfraksjonen blir levert til deponier for ordinært avfall. Det er ikke kjent hvorvidt noen norske avfallsforbrenningsanlegg mottar denne type avfall til forbrenning. Problembeskrivelse, risikovurdering Deponering Dersom lettfraksjonen legges på deponier for ordinært avfall medfører det at deponiene tilføres miljøgifter og organiske stoffer. Sammenlignet med annet ordinært avfall som kan deponeres på denne type deponier, antas det at lettfraksjonen normalt vil være en av de avfallstypene som har det høyeste innholdet av miljøgifter. Det er påvist at en liten andel av disse miljøgiftene kan lekke ut av avfallet i deponiet, jfr. utførte utlekkingstester. For å hindre spredning av disse stoffene ut av deponiet, må anleggene gjennomføre rensing av sigevannet. For å sikre tilstrekkelig rensing av et bredt spekter av miljøgifter kreves normalt relativt avansert og kostbar rensing i egne renseanlegg. Tilførselen av organiske stoffer til deponiene fra lettfraksjoner vil variere avhengig av opprinnelse og sortering. Det er fra bransjen angitt at en andel av det påviste innholdet av organisk materiale i lettfraksjonen har sin opprinnelse i tyngre nedbrytbare materialer som plast, gummi og liknende. Det er usikkert om innholdet av andre organiske stoffer i noen av de aktuelle lettfraksjonene er såpass stort at dette kan gi et ikke ubetydelig bidrag til dannelse av deponigass og andre nedbrytingsprosesser. Generelt kan det sies at deponering av lettfraksjonen fra metallfragmentering kan gi negative konsekvenser for det enkelte deponiet. Om dette er en realitet må normalt undersøkes spesifikt i hvert tilfelle avhengig av innholdet og egenskapene til lettfraksjonen og av forholdene ved hvert enkelt deponi. Forbrenning Forbrenning av lettfraksjonen i ovner beregnet for ordinært/kommunalt avfall vil normalt kreve at det foretas en innblanding av lettfraksjonen i det vanlige avfallet før forbrenning. Årsaken til dette er at lettfraksjonen har andre egenskaper enn det avfallet ovnen er konstruert og innstilt for (fuktinnhold, brennverdi, struktur og lignende). Forbrenning av lettfraksjonen medfører normalt at de organiske miljøgiftene destrueres, mens tungmetallene i hovedsak vil fanges opp i bunnasken eller i flygeasken. Dette kan medføre at bunnasken får et høyere innhold av tungmetaller enn tidligere. Ved lav innblanding antas det at bunnaskens innhold av metaller likevel vil være under grensen for farlig avfall. Forslag: Tiltak for å hindre miljøgiftsproblemer fra lettfraksjoner bør gjennomføres før avfallet skal kvernes/fragmenteres i et tradisjonelt shredderanlegg. Dette omfatter både tiltak for å redusere innholdet av miljøgifter i produktene (miljøsanering) og tiltak for optimal sanering av produkter før de behandles ved fragmenteringsanleggene. Dette er et middels kostbart tiltak, men det påfører bransjen kostnader. Vurdering av disse kostnadene opp mot de samfunnsmessige gevinstene av å unngå spredning av miljøgiftene krever ytterligere arbeid. Neste tiltak etter dette vil være å optimalisere fragmenteringsprosessen i anlegget og optimalisere oppredningen av lettfraksjonen etter at denne er skilt ut. Målsetningen med dette kan være å fremstille lettfraksjoner med best mulig egenskaper i forhold til aktuell sluttdisponering. Vi antar at mulighetene for dette tiltaket vil variere for de ulike anleggene, og vi kan ikke Side 24 av 30

25 på vårt grunnlag i foreliggende arbeid vurdere de kostnadsmessige konsekvensene av dette. Etter dette vil tiltak ved selve sluttdisponeringsanlegget være aktuelle. Eksempler på tiltak kan være å sikre optimal innblanding med øvrig avfall på et avfallsforbrenningsanlegg, eller optimalisering av deponeringsforhold som plassering i deponiet/deponicellene, komprimering, tildekking og lignende. Vi antar at dette er et rimelig tiltak. Dersom det foreligger lite erfaringer/dokumentasjon fra forbrenning av lettfraksjonen i norske avfallsforbrenningsanlegg, bør undersøkelser og forsøk med dette vurderes gjennomført. Det antas samtidig at det foreligger en del erfaring med deponering av lettfraksjoner, men at det også på deponiene kan være et behov for å dokumentere effektene bedre. Kostnadene for gjennomføring av fullskala forsøk er avhengig av omfanget, og bør evt. fastlegges gjennom et konkretisert prosjektprogram, som vi regner med kan utarbeides innenfor en ramme på ca kr. I siste instans vil bedre oppfølging og tilsyn både av de som håndterer avfallet før fragmentering, av de anlegg som foretar fragmentering og til sist av de anlegg som utfører sluttdisponeringen sikre at utilsiktet spredning av miljøgifter ikke inntreffer. Dette kan også omfatte endringer eller justeringer av de ulike anleggenes tillatelse. Dette er et rimelig tiltak fra myndighetenes side. Muligheten for å endre regelverket anses i utgangspunktet som et mindre aktuelt tiltak, bl. a. fordi regelverket er basert på et felles EU-regelverk. Side 25 av 30

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse 3 av fire nordmenn bor i byer/tettsteder Byer/tettsteder utgjør 1 % av landarealet Gjennom

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Regnklærene inneholder mer enn 10000 mg/kg bly og 3000 mg/kg krom Farlig

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Miljøgiftene vi går på...

Miljøgiftene vi går på... Miljøgiftene vi går på... Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Miljøgifter i gulv: P(Asbest) PPCB PFtalater PCCA P KFK/flammehemmere PAsfalt PPAH PNanomaterialer...

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI Avfall Norge Deponiseminar 28. Oktober 2010 Olav Skogesal Mepex Consult AS Hva har skjedd? 1. Vedlegg II trådte i kraft 1. juli 2007.

Detaljer

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Tema Hvilke typer farlig avfall kan være aktuelle? Hvilke undersøkelser er gjort per i dag? Hvilke

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent Navn og besøksadresse: Stena Metall AS, filial Gjøvik, Glarudalen, 2860 Hov Navn og adresse virksomhet:

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Norske Skog Skogn KILDEKARAKTERISERING ASKEAVFALL FRA FORBRENNINGSANLEGG

Norske Skog Skogn KILDEKARAKTERISERING ASKEAVFALL FRA FORBRENNINGSANLEGG KILDEKARAKTERISERING ASKEAVFALL FRA FORBRENNINGSANLEGG AV Vedlegg til Søknad om tillatelse til å deponere askeavfallet i deponi for filterstøv ved NorFraKalk Hylla PROSJEKT RÅDGIVENDE INGENIØRER RG-PROSJEKT

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 987 812 672 Eies av (org.nr): 987 773 995 Besøksadresse: Gjerstad, 4980 GJERSTAD Telefon: 37 15 75 28 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post@gjerstad-trevare.no

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse Statsbygg Nord Miljøsaneringsbeskrivelse Fasadeutbedring Vardø Politihus 2015-05-07 J01 2015-05-07 Intern gjennomgang bakil kmull Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø Foto: Carl Erik Eriksson Lise Støver og Rolf Tore Ottesen 24. mai 2011 Innhold Bakgrunn Gjennomføring Resultater Konklusjoner Støtsand som fallunderlag Trykkimpregnert

Detaljer

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 871 858 632 Eies av (org.nr): 913 711 300 Besøksadresse: Vatnestrøm 4730 Iveland Telefon: 37 96 11 96 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post.limtre@moelven.no

Detaljer

Avfall Norge - Deponiseminar 2010

Avfall Norge - Deponiseminar 2010 Avfall Norge - Deponiseminar 2010 Sluttbehandlingsavgiften Konflikt mellom miljø og avgift Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Deponiavgifter 2010 (forslag 2011) 2. Ved innlevering

Detaljer

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Oivind Holand pb 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: KARI 2007/7139 Dato: 28.08.2007 Uttalelse fra kommunelege I: reguleringsplan Gartneriet, Håkon

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Kurs i forurensningsforskriften kap. 2 og veileder TA-2553/2009 Fylkesmannen i Nordland, Bodø 20. november 2012 Kine Martinsen, seniorrådgiver Seksjon

Detaljer

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4 NOTAT Oppdragsgiver: Hordaland Fylkeskommune Oppdrag: 522880 Miljøkartlegging skolebygg - Rammeavtale HFK-09-093 Del: Bergen Maritime videregående skole Dato: 2010-02-22 - Revisjon 02 Skrevet av: Kristian

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hva følger av forurensningsloven med forskrifter? Thomas Hartnik Miljøringen temamøte, 11. juni 2013 Forurensete og uforurensete

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Norconsult - rapport for Klif mars 2010 "Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg" Det er funnet feil i rapporten angående 6 stk.

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Referat fra GjenVinn workshop om shredderfluff. Norsk Industri, Oslo, 9. april 2008. Deltakere på workshop Prosjektdeltakere GjenVinn

Referat fra GjenVinn workshop om shredderfluff. Norsk Industri, Oslo, 9. april 2008. Deltakere på workshop Prosjektdeltakere GjenVinn GJELDER NOTAT SINTEF IKT Postadresse: Boks 124, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 1 0373 Oslo Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 73 50 Referat fra GjenVinn workshop om shredderfluff Norsk

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Deres ref.: 10.11.2004 Vår dato: 04.02.2005 Tlf.: 38 17 66 75 Vår ref.: 2004/5072 Arkivkode: 473 Norsk Energigjenvinning AS Mjåvannsveien

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til Fana Stein og Gjenvinning AS for deponering av avfall i bergromsdeponi i Stendafjellet i Bergen kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til Fana Stein og Gjenvinning AS for deponering av avfall i bergromsdeponi i Stendafjellet i Bergen kommune Tillatelse etter forurensningsloven til Fana Stein og Gjenvinning AS for deponering av avfall i bergromsdeponi i Stendafjellet i Bergen kommune Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven 11, jf.

Detaljer

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Tema: Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Siv. ing. Geir Sandberg Miljørådgiver Avfall Norge - Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Temaer:

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Iselin Johnsen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Iselin Johnsen KOPI

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Hvorfor jobber vi med dette? Hva gjør vi? Hva sier regelverket? Erfaringer fra saksbehandling Hvorfor

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse Knut S. Fløgstad, 69247109 Arkiv nr. Deres referanse Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert deponi: Navn og besøksadresse:

Detaljer

Jordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel

Jordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel RAPPORT LNR 5743-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent

Detaljer

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012 Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Brannhemmere, Halogenerte organiske forbindelser!

Detaljer

Håndtering av forsøpling og ulovlig masseutfylling - «Begreper og regelverk».

Håndtering av forsøpling og ulovlig masseutfylling - «Begreper og regelverk». Miljøvernavdelingen Håndtering av forsøpling og ulovlig masseutfylling - «Begreper og regelverk». Forurensningsloven med forskrifter Dialogmøte med kommunene januar 2015. Tema forurensning og avfall. Anne

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI Miljøsaneringsbeskrivelse - Hvordan skal den utformes? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI 1 TEK 10 Innhold i miljøsaneringsbeskrivelse 2 Miljøsaneringsbeskrivelse hva er egentlig hensikten?

Detaljer

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Avfallskarakterisering - vurdering Fysisk Kjemisk Biologisk Tiltak Overdekning Gassbrønner Bunntetting Bioceller Lukt CH 4 Thomas Hartnik? Vannbudsjett Redox

Detaljer

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Publisert 12.06.07 Fra 1. juli 2007 har Statens forurensingstilsyn (SFT) endret avfallsregelverket. Alle som leverer avfall til deponering må fra denne datoen

Detaljer

Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel

Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel RAPPORT LNR 5745-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11 Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:

Detaljer

Forurensingsforskriften kapittel 2

Forurensingsforskriften kapittel 2 Forurensingsforskriften kapittel 2 Kommunens myndighet og plikter ved bygge- og gravearbeid i forurenset grunn Forurensingskonferanse for kommunene i Agder, 22. januar 2014 seniorrådgiver Kine Martinsen,

Detaljer

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Eksempler på grunnforurensningssaker Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Hvor kommer vi fra og hvorfor er vi her? Multiconsult Kontor på Nenset i Skien Totalleverandør av rådgivningstjenester

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport Tordenskioldsgate 9-13 OPPDRAGSGIVER Sjøkanten AS EMNE DATO: 7. MARS 2014 DOKUMENTKODE: 125760-RIGm-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel

Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel RAPPORT LNR 5744-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel Bergen kommune Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel Bergen kommune Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon 9 2.1

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Avfall og metallgjenvinning AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 975 159 647 0219.0153.03 2012.114.I.FMOA 2012/19752 10/10-2012 Opplysninger

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Chr Helland Seksjon Tilsyn Seksjonsleder Øystein Andersen Gruppeleder Anya Therese Markus Gruppeleder

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Vidar Valen Sørlandskonsult AS (COWI AS fra mars) Sørlandskonsult AS Vår bakgrunn Miljøovervåking for alle deponier i Agder + DIM i Rogaland og Bjorstaddalen i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Disponering av betongavfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Kommer: forskrift som vil regulere håndtering av lett forurenset betongavfall Oppdrag fra Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Forurenset grunn - innføring

Forurenset grunn - innføring Forurenset grunn - innføring Erling Ytterås, seksjonsleder miljøgeologi Seminar om byggavfall og miljøgifter Stjørdal, 9. november 2015 Multiconsult ASA 1 700 fast ansatte 30 kontorer Rundt MNOK 2 000

Detaljer

Grunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning

Grunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Grunnforurensning Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013 Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Miljødirektoratet fra 1. juli + Myndighet forurenset grunn Klif Forurensningsloven

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering

1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering Interesse for samarbeidsprosjekter? Eilen Arctander Vik, PhD 1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering Miljørisikovurdering Felles arealspesifikke retningslinjer (normverdier) Felles metodikk for

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

Byjord en GiftiG Historie

Byjord en GiftiG Historie Byjord en GiftiG Historie av rolf tore ottesen og marianne langedal Bymessig bebyggelse legger beslag på 1 2% av Norges areal. NGu begynte en regional geokjemisk kartlegging av jord i byer i et tett samarbeid

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

Disponering av betongavfall

Disponering av betongavfall Foto: Jon Fonnlid Larsen, Miljødirektoratet Disponering av betongavfall Mengden betongavfall vil øke betydelig de kommende årene. Et spørsmål som oppstår i mange rive- og rehabiliteringsprosjekter er om

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer