Planstrategi for Trondheim kommune

Transkript

1 Planstrategi for Trondheim kommune - Nye utviklingstrekk og utfordringer for store lille Trondheim Rådmannens forslag

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag - forslag til planoppgaver s Formålet med kommunal planstrategi...s Trondheim kommunes plan- og styringssystem...s Kommuneplanen...s Kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi s Kommuneplanens arealdel s Tidligere vedtak og styringssignaler med betydning for planstrategien...s Rammene for arbeidet med planstrategien...s Medvirkning og høring...s Nasjonale og regionale føringer som har betydning for kommunens planbehov...s Nasjonale føringer...s Regionale føringer...s Status for oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel s Status måloppnåelse...s Utfordringer i arbeidet med å nå målene...s Utfordringer og planbehov...s Trondheim i vekst...s Befolkningsutvikling...s Utfordringer for kommunens økonomi og tjenesteproduksjon som følge av veksten...s I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby...s I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig...s I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by...s I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og en attraktiv arbeidsgiver...s Forslag til planoppgaver s. 29 2

3 1. Sammendrag - forslag til planoppgaver Alle kommuner og fylkeskommuner skal nå utarbeide og vedta en planstrategi for både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. I planstrategien skal kommunen vurdere både interne og eksterne utfordringer og utviklingstrekk som kan få betydning for kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Formålet med strategien er å legge til rette for en positiv utvikling av kommunen og bysamfunnet. På bakgrunn av kommunens utfordringer og utviklingstrekk er hovedhensikten med planstrategien å vurdere: 1. om det er nødvendig å revidere hele eller deler av gjeldende kommuneplan 2. kommunens fremtidige planbehov nye planer, revidering av gjeldende planer eller opphevelse av disse 3. behov for systematisering av gjeldende plangrunnlag Det er viktig å understreke at planstrategien ikke er en plan i seg selv. Strategien er et lovpålagt hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet i bystyreperioden Trondheim kommune og bysamfunnet er i stadig forandring. Samtidig som utfordringene som ble lagt til grunn for kommuneplanens samfunnsdel i hovedsak er gjeldende, har noen utfordringer og utviklingstrekk blitt forsterket eller endret karakter. I tillegg er nye utfordringer kommet til som konsekvens av blant annet nye statlige pålegg. I planstrategien beskrives utfordringer og planbehov innenfor følgende temaområder: Oppvekst og utdanning Kunnskaps- og teknologibyen Næringsutvikling Kultur Klima og miljø Arealbehov og byutvikling Levekår Samhandlingsreformen Folkehelse Arbeidskraft Regionalt og internasjonalt samarbeid Samfunnssikkerhet og beredskap Rådmannens konklusjon På bakgrunn av de utfordringer og utviklingstrekk som er beskrevet skal Kommuneplanens samfunnsdel ikke revideres i inneværende bystyreperiode Kommuneplanens arealdel vedtas i Rådmannens forslag til planbehov frem til 2015 fremgår i tabell 1, kapittel 6. Trondheim kommunes plan- og styringssystem og systematiseringen av kommunens gjeldende planer i kommunens plangrunnlag, vurderes som hensiktsmessig. 3

4 2. Formålet med kommunal planstrategi I revidert plan- og bygningslov, med virkning fra 01. juni 2009, ble kommunenes ansvar for å systematisere sitt planverk og analysere sitt planbehov presisert. I lovens 10-1 fremgår at alle landets kommuner skal utarbeide og vedta en planstrategi for både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Planstrategi som verktøy er nytt for kommunene. Strategien skal bidra til: bedre samordning av de ulike planene i kommunen mer behovsstyrt planlegging politisk prioritering av planoppgaver I planstrategien skal kommunen vurdere både interne og eksterne utfordringer og utviklingstrekk som kan få betydning for kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Formålet med strategien er å legge til rette for en positiv utvikling av kommunen og bysamfunnet. På bakgrunn av kommunens utfordringer og utviklingstrekk er hovedhensikten med planstrategien å vurdere: 1. om det er nødvendig å revidere hele eller deler av gjeldende kommuneplan 2. kommunens fremtidige planbehov nye planer, revidering av gjeldende planer eller opphevelse av disse 3. behov for systematisering av gjeldende plangrunnlag I dette vurderingsarbeidet er det viktig å legge til grunn at plan- og bygningsloven fastslår at planleggingen i kommunen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det betyr at kommunen bare skal utarbeide planer der: det etter en streng vurdering er konkludert med behov for en plan lovverket og statlige krav forutsetter at planer utarbeides Det er viktig å poengtere at planstrategien ikke er en plan i seg selv og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. På bakgrunn av de utfordringer og behov kommunen har, er planstrategien retningsgivende for kommunens prioritering av planoppgaver i bystyreperioden Det innebærer at mål og strategier for kommunen og bysamfunnet ikke blir beskrevet eller vedtatt i planstrategien, men i kommuneplanen når den revideres. Dette skillet er viktig blant annet fordi kommuneplanprosessen har helt andre krav til medvirkning, samråd og høring/offentlig ettersyn enn planstrategiarbeidet. Arbeidet med planstrategien trenger ikke å følge prosesskravene i Plan- og bygningsloven. Kommunene har stor frihet til selv å bestemme hvordan planstrategien skal utarbeides. 4

5 2.1 Trondheim kommunes plan- og styringssystem Som det fremgår i figur 1 er nå planstrategien en del av kommunens plansystem. Figur 1: Trondheim kommunes plan- og styringssystem Plansystemet består av tre planhorisonter lang, mellomlang og kort horisont: Kommuneplanen som er gjeldende for 12 år Kommunedelplaner, temaplaner og kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan, som er gjeldende for 4 år Årsbudsjettet som er gjeldende for ett år Planstrategien skal gjennomføres hvert 4. år. Selv om det i strategien beskrives utfordringer og utviklingstrekk med både kort og langt perspektiv, gjelder den for 4 år (bystyreperioden). En mer utfyllende beskrivelse av kommunens plan- og styringssystem, herunder kommunedelplaner, temaplaner og melding, fremgår i Planpolicy for Trondheim kommune1. En oversikt over gjeldende planer for Trondheim kommune fremgår i Kommunens plangrunnlag Kommuneplanen Plan- og bygningsloven pålegger alle kommuner å ha en kommuneplan som består av to deler, en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen gjelder ikke bare kommunens egen virksomhet, den fanger også opp de hensyn som er viktige for utvikling av bysamfunnet og forvaltningen av arealressursene. 1. Se mer på: 2. Se mer på: 5

6 2.2.1 Kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi 2008 Trondheim kommune utarbeidet i en planstrategi, som en oppstart til arbeidet med ny samfunndel. Trondheim var da av de første kommunene i landet som forsøkte denne arbeidsmåten. Planstrategien ble vedtatt 4. desember 2008 og innebar at samfunnsdelen skulle utrede mål og strategier for seks hovedutfordringer: 1. Klima og miljø 2. Arbeidskraft 3. Kompetanse 4. Trygg, inkluderende og mangfoldig by 5. Kommunen som tjenesteyter, forvalter og samfunnsutvikler 6. Fattigdomsbekjempelse og barns oppvekstvilkår Arbeidet ble gjennomført med både interne og eksterne bidragsytere, med god politisk forankring og en omfattende intern høringsprosess. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret 10. juni Planen består av fire hovedmål, med tilhørende delmål og strategier. Hovedmålene er: 1. I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby 2. I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig 3. I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by 4. I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og en attraktiv arbeidsgiver Hvert av hovedmålene består av fra fire til sju delmål Kommuneplanens arealdel Den 4. mai 2010 vedtok bygningsrådet at kommuneplanens arealdel skulle rulleres, med sluttbehandling i bystyret våren Rulleringen er en videreføring og konkretisering av kommunens byutviklingspolitikk, uttrykt i Kommuneplanens samfunnsdel, Miljøpakke for transport, Melding om langsiktig byvekst og jordvern(2005) og Energi- og klimahandlingsplanen (2010). Rulleringen følger prinsippene i interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). 26. juni 2012 ble forslag til kommuneplanens arealdel vedtatt sendt på offentlig ettersyn og høring av bygningsrådet. Høringsfristen ble satt til 30. august. For en samlet oversikt, se: 6

7 2.3 Tidligere vedtak og styringssignaler med betydning for planstrategien Tidligere relevante vedtak med betydning for planstrategien: Kommuneplanens samfunnsdel: Planstrategi vedtatt av bystyret Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av bystyret Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, vedtatt av bystyret , i Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtatt av bystyret , i Trondheimsregionen Oppstart av arbeidet med ny planstrategi, vedtatt av formannskapet Vedtak om regional planstrategi, Trøndelagsrådet, Forslag til ny kommuneplanens arealdel , vedtatt sendt på høring av bygningsrådet Følgende dokumenter/prosjekter er lagt til grunn for utforming av planstrategien: Statens forventningsbrev ( ) Grunnlagsdokument fra Trondheimsregionen ( ) Statusrapport for måloppnåelse Kommuneplanens samfunnsdel Prosjekt Trondheim 2030 (formannskapet ) Ajourført oversikt over gjeldende planer i kommunens plangrunnlag 2.4 Rammene for arbeidet med planstrategien Den vedtok formannskapet oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi i henhold til planog bygningslovens bestemmelser. Utkast til planstrategi skal legges frem til vedtak etter at nytt bystyre har tiltrådt. I saken vurderte rådmannen det slik at det ikke er et umiddelbart behov for å revidere kommuneplanens samfunnsdel da denne ble vedtatt så sent som 10. juni I tillegg ble det vektlagt at arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel var igangsatt, med sikte på vedtak i Medvirkning og høring I henhold til plan- og bygningsloven skal kommunen i arbeidet med planstrategien innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner, og det skal legges opp til medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. I forbindelse med utarbeidelsen av Kommuneplanens samfunnsdel og ny Kommuneplanens arealdel , som nå er under ferdigstillelse, ble omfattende medvirkningsprosesser gjennomført. I utarbeidelsen av foreliggende planstrategi ble derfor en målrettet medvirkningsprosess gjennomført. Hovedinnholdet i planstrategien og videre arbeidsprosess er presentert og drøftet med statlige og regionale organer, nabokommuner gjennom Trondheimsregionen, tillitsvalgte for ansatte i Trondheim kommune, folkevalgte og kommunale råd. Formålet med medvirkningen var å gi de ulike aktørene muligheten til å komme med innspill til det videre strategiarbeidet. Flere av aktørene kom med konstruktive bidrag til hovedinnholdet i planstrategien. Dette ble lagt til grunn for det videre strategiarbeidet. 7

8 Følgende medvirkning er gjennomført: Fylkesmannen (21. mars 2012) Sør-Trøndelag fylkeskommune (21. mars 2012) Trondheimsregionen (28. august) Arbeidstakerorganisasjonene (10er-gruppa) (6. september) Representanter fra formannskapet og bystyret (orienteringsmøte) (13. september) Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (11. september) Eldrerådet (12. september) Mangfoldsrådet (13. september) Ungdommens bystyre (13. september) Studentrådet (14. september) Trondheim

9 3. Nasjonale og regionale føringer som har betydning for kommunens planbehov Arbeidet med planstrategien skal klargjøre kommunens utfordringer og planbehov, med utgangspunkt i blant annet nasjonale og regionale føringer. 3.1 Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt i kongelig resolusjon i juni De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden, for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. De nasjonale forventningene skal vurderes og følges opp gjennom arbeidet med kommunale planstrategier. Planleggingen skal baseres på en vurdering av ulike interesser og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring hvor også kostnader og nytte avveies. De nasjonale forventningene vil derfor være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. De skal bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. De nasjonale forventningene ligger innefor seks temaområder: 1. Klima og energi 2. By og tettstedsutvikling 3. Samferdsel og infrastruktur 4. Verdiskaping og næringsutvikling 5. Natur, kulturmiljø og landskap 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I den foreliggende planstrategien er de nasjonale forventningene tatt hensyn til og tilpasset situasjonen for Trondheim kommune. Det er stort samsvar mellom de temaområdene som er beskrevet av regjeringen og de utfordringene Trondheim kommune og regionen står overfor. Noen av temaene blir grundigere behandlet i forslag til kommuneplanens arealdel. 3.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Regional planstrategi for Sør-Trøndelag består av to deler, som begge beskriver og prioriterer plan- og utviklingsbehov i fylket. Del I er felles regional planstrategi for hele Trøndelag. Den beskriver seks utfordringer og muligheter som er felles for Trøndelag: 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi produksjon og anvendelse 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. Naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting 9

10 Begge fylkeskommunene og byene Steinkjer og Trondheim sluttet seg til fellesdelen våren I del II, som er en egen planstrategi for Sør-Trøndelag, omtales fem tema som beskriver sentrale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for fylkeskommunen: 1. Terskler og tyngdepunkt 2. Arbeidskraft og kompetanse 3. Folkehelse 4. Arealbruk 5. Kulturminne Trondheimsregionen Trondheimsregionen har utarbeidet et felles grunnlagsdokument for arbeidet med de kommunale planstrategier i de ti medlemskommunene 3. Her redegjøres det for vedtatte strategi- og styringsdokumenter samt andre aktuelle vedtak. Videre fremheves tema som kommunene i Trondheimsregionen bør stå sammen om for å sikre felles gode rammevilkår for utvikling i den enkelte kommune. I den interkommunale arealplanen (IKAP) har kommunene vedtatt prioritering av store regionale næringsarealer, senterutvikling og boligpolitikk med tilhørende retningslinjer. I strategisk næringsplan har kommunene i Trondheimsregionen blitt enige om visjoner og 6 mål og med tilhørende strategier for næringsutvikling i kommunene. I 2011 vedtok Trondheimsregionen et samferdselspolitisk fundament. Her fremgår 12 hovedmålsetninger for samferdselspolitikken i regionen, blant annet nytt knutepunkt for godstransport, dobbeltspor for jernbanen til Stjørdal og elektrifisering av Tønderbanen og Meråkerbanen, og høyhastighetstog mellom Trondheim og Oslo. Utfordringsdokumentet angir følgende planoppgaver i perioden: Videreføring Interkommunal arealplan Evaluering og oppfølging av regional strategisk næringsplan I den foreliggende planstrategien er de regionale føringene tatt hensyn til og tilpasset situasjonen for Trondheim kommune. Stjørdal Malvik Trondheim Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sør Trøndelag 3. Se mer om Trondheimsregionen på; 10

11 4. Status for oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel Status måloppnåelse Hovedmål og delmål i kommuneplanens samfunnsdel gjelder frem til Når status for oppfølging av vedtatte delmål vurderes, er det viktig å understreke at kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt for kun to år siden, 10. juni Det vil si at det er utarbeidet to handlingsdeler til kommuneplanen, i 2011 og Det er derfor på flere områder for tidlig å identifisere tydelige effekter av iverksatte tiltak. Av den grunn er statusbeskrivelsen i all hovedsak en beskrivelse av relevante aktiviteter som er igangsatt i tilknytning til målene. Se status måloppnåelse kommuneplanens samfunnsdel Utfordringer i arbeidet med å nå målene I arbeidet med å nå hovedmål og delmål i et 12 års perspektiv oppstår det ofte utfordringer av ulik karakter. Det må også nevnes at det er mange eksterne aktører som er med i dette arbeidet, kommunen er ikke alene om alle målene. I dette kapitlet beskrives kort utfordringer som har oppstått i målarbeidet. Flere av de utfordringene som fremgår er av en slik karakter at de er en del av det utfordringsbildet som er beskrevet i planstrategien , kapittel 5. Utfordringer med hovedmål 1: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby Målet henspeiler på kommunen som tjenesteleverandør og samfunnsaktør. Viktige bidragsytere for å nå målene er virksomhetsområdene oppvekst og utdanning, kultur og næring, helse og velferd og byutvikling. Vesentlige oppgaver knyttet til hovedmålet er: å styrke barn og unges kompetanse, utvikle Trondheim som student- og forskningsby og utvikle næringslivet i Trondheimsregion. Utfordringene er å: Barn og unge Videreutvikle barnehagene som en god arena for utvikling og læring Utvikle tiltak som bidrar til å gi barn og familier tidlig hjelp og støtte Sikre mangfold, likeverd og likestilling Øke kapasiteten, både i barnehager og skoler, både nye bygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Øke antall elever med individuelle rettigheter gjør det utfordrende å opprettholde kommunens lærertetthet i ordinær undervisning Student- og forskningsby Sikre studentene et godt tilbud av studentboliger og med det dempe prispresset i utleiemarkedet Realisere en-campusløsning for HIST og NTNU Utvikling av næringslivet i Trondheimsregionen Avklare stigende forventninger til Trondheim kommune for å profilere Trondheim og Trondheimsregionen som attraktiv å bo, jobbe og studere i Følge opp videre satsing og samfinansiering av nyskapingsaktiviteter

12 Utfordringer med hovedmål 2: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig Viktige bidragsytere for å nå målene er virksomhetsområdene oppvekst og utdanning og byutvikling. Viktige oppgaver knyttet til hovedmålet er: aktivere barn og unge i miljøarbeidet, utvikle Trondheim til en miljøby lavt energiforbruk, stor grad av avfallsgjenvinning og effektive transportløsninger, og utvikle Trondheim fysisk til å fremme livskvalitet og helse. Utfordringene er å: Barn og unge i miljøarbeidet Opprettholde entusiasmen innen miljøsertifiseringen Grønt flagg Gjøre miljøsatsingen mer relevant for elevene på ungdomstrinnet Miljøbyen Trondheim Vite hvor nær vi er målet om 25 prosent reduksjon av klimagassutslippene i 2020 i forhold til 1991 grunnet manglende muligheter for å registrere effekter av klimagasstiltak Få virkemidler til å få ned klimagassutslippene i eksisterende bygningsmasse i bysamfunnet Utvide samarbeidet med andre aktører i bysamfunnet for å nå langsiktige energi- og klimamål Sikre god luftkvalitet i hele byen Utvikle tilstrekkelige virkemidler for å tilfredsstille forskriftskravene hos kommunen og andre vegeiere Holde fremdrift og forventet ambisjon i prosjekter som involverer mange samarbeidspartnere (Miljøpakken) Fysisk byutforming Møte ønsket byomforming og utbygging med overordna avklaringer og planarbeid, slik at helheten og allmennhetens interesser ivaretas Ivareta krevende prosesser med mange aktører og interessekonflikter i forbindelse med realisering av kommunens fortettingsstrategi Utfordringer med hovedmål 3: I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by Viktige bidragsytere for å nå målene er virksomhetsområdene helse- og velferd oppvekst og utdanning. Viktige oppgaver knyttet til hovedmålet er: at barn og unge opplever trygghet, at Trondheim er god by og bli gammel i, at innvandrere opplever trygghet og trivsel, at forskjeller utjevnes gjennom høy sysselsetting og gode arbeidsmuligheter for alle, god tilgang på boliger, tiltak for å utjevne helseforskjeller og utvikling av kulturarenaer for alle. Utfordringene er å: Trygghet for barn og unge Ivareta krav til systematikk, kunnskapsbaserte tiltak, prioritering og integrering av folkehelse i tråd med ny lov om folkehelse Ivareta økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene for barn og unge i forbindelse med samhandlingsreformen Løse lang ventetid på bistand fra pedagogisk psykologisk tjeneste og en kostnadsvekst i barnevernet som skyldes flere barn med tiltak 12

13 Trondheim en god by å bli gammel i Antall eldre øker i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen Løse både kapasitets- og kompetansenivået i forbindelse med at kommunen har fått et større ansvar for helsetjenestene Håndtere at den medisinske utviklingen fører til flere brukere med komplekse tilstander Møte utfordringer som følge av at spesialisthelsetjenesten reduserer oppholdstiden i sykehus og overfører stadig nye oppgaver til kommunen Trondheim en god by for innvandrere Styrke de ansattes kompetanse om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk Gi god og tilpasset opplæring for alle de minoritetsspråklige elevene, spesielt når økningen i nyankomne er stor Sosial utjevning Møte utfordringer som følge av at stønadsutbetalingene til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet reduseres Møte den store etterspørselen etter kommunale boliger, stort antall boligsøkere på venteliste og lang botid når bolig først er tildelt Utfordringer med hovedmål 4: I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver Alle virkomshetsområdene er viktige bidragsytere for å nå dette målet. Viktige oppgaver knyttet til hovedmålet er: at Trondheim kommune har en aktiv rolle på vesentlige samfunnsarenaer, at Trondheim oppleves som en attraktiv arbeidsgiver, at tjenestetilbudet blir i overensstemmelse med innbyggernes forventninger og utvikling av samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner. Utfordringene er å: Attraktiv arbeidsgiver Sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte medarbeidere og evne til å beholde og videreutvikle allerede ansatte Legge til rette for et mer mangfoldig arbeidsliv Tjenestetilbud og forventninger Øke organisasjonens endringsevne for å møte forventningene om digital kommunikasjon og selvbetjening Tilpasse at digital kommunikasjon stiller andre krav til kommunen som serviceorgan Samarbeid med frivilligheten Få på plass en helhetlig koordinering av hele frivillighetsområdet, der samhandling med frivilligheten berører de fleste tjenesteområder i kommunen, og er et tverrsektorielt anliggende 13

14 5. Utfordringer og planbehov Trondheim kommune og bysamfunnet er i stadig forandring. Med erfaring og ny kunnskap vil vi gjennom relevant planlegging kunne være i stand til å møte disse utfordringene på en god måte. Utfordringene som ble lagt til grunn for de fire hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel er i hovedsak fortsatt gjeldende, men ny kunnskap kan tyde på at noen av utfordringene har blitt forsterket eller endret karakter. I tillegg er nye utfordringer kommet til som konsekvens av blant annet nye statlige pålegg. I dette kapittelet gis et oppdatert bilde av kommunens og byens viktigste utfordringer og utviklingstrekk med betydning for kommunens strategiske valg, strukturert etter hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel Hvilket planbehov disse utfordringene genererer er også beskrevet. En samlet oversikt over kommunens planbehov frem til 2015 fremgår i kapittel Trondheim i vekst Trondheim som by og kommune har noen særtrekk. Det er redegjort for dette i Kommuneplanens samfunnsdel , og situasjonen har ikke endret seg vesentlig i løpet av to-tre år. Imidlertid har noen utviklingstrekk forsterket seg eller blitt tydeligere, og disse får større oppmerksomhet i foreliggende planstrategi. Sterk samlet befolkningsvekst kombinert med med et økende antall barn, unge og eldre vil øke behovet for kommunale tjenester. Dette medfører et økt areal- og investeringsbehov. Dette er utviklingstrekk som vil påvirke flere av de utfordringene som fremgår i planstrategien Befolkningsutvikling De siste årene har befolkningen økt med mellom 2500 og 3000 personer i året. Det meste av veksten skyldes flytting, spesielt fra utlandet. Samtidig har fødselsoverskuddet (fødte minus døde) fått stadig økende betydning. SSBs befolkningsframskrivninger viser imidlertid at tilflytting kan få redusert betydning for befolkningsveksten de kommende årene. Dette skyldes i første rekke at det forutsettes lavere netto innvandring til landet (gradvis redusert innvandring kombinert med økt gjenutvandring). Fødselsoverskuddet ligger samtidig an til å øke de neste ti årene, og i en situasjon med redusert tilflytting vil fødselsoverskuddet etter hvert bli den helt dominerende vekstkomponenten i Trondheim. Det er selvsagt usikkerhet knyttet både til om innvandringen faktisk vil reduseres, og til fødselstallene framover. Figur 2: Befolkningsvekst fram mot 2040, fødselsoverskudd og nettoflytting Kilde: Kompas TR06TO01 Utviklingen i ulike aldersgrupper varierer over tid. Dette påvirker både behovet for kommunale tjenester og tilgangen på arbeidstakere. Kommunale tjenester er i særlig grad rettet mot barn i alderen 1-15 år (barnehage og grunnskole) og mot den eldste delen av befolkningen, særlig aldersgruppa over 80 år. 14

15 Figur 3 viser hvordan disse aldersgruppene har endret seg de siste årene og forventet utvikling framover. Barnegruppene vokser mer enn eldre fram til Antall barnehagebarn vil øke sterkt de neste ti årene, mens veksten i antall skolebarn fortsetter i ytterligere ti år. Fra rundt 2020 vil eldrebefolkningen øke sterkt, noe som påvirker antall tjenestemottakere betydelig. I sum vil aldersgruppene (1-15 og 80+) øke med mer enn 500 i året fram til 2030, enkelte år langt mer. Aldersgruppa år, som kan sies å representere den yrkesaktive delen av befolkningen, vil også øke i antall i årene framover. Denne gruppen etterspør tilbud til sine barn og eldre, men har også forventninger om det skal være et godt fritids- og kulturtilbud i byen. Figur 3: Befolkningsvekst fram mot 2040, fødselsoverskudd og nettoflytting Kilde: Kompas TR06TO01 Forholdet mellom antall personer i yrkesaktiv alder (20-64 år) og antall personer i aldersgruppene med størst behov for kommunale tjenester (1-15 år og 80 år +), gir en indikasjon på behovet for arbeidskrafttilgang i de kommunale tjenestesektorene. Forholdstallet har økt fra 2,6 til 2,9 de siste årene. På grunn av høy innflytting og små kull i de eldste aldersgruppene har arbeidskrafttilgangen målt på denne måten økt kraftig de siste årene. De nærmeste årene vil antall personer i yrkesaktiv alder fortsatt øke raskere enn aldersgruppene som er mest avhengige av kommunale tjenester og forholdstallet vil stige til rundt 3,0. Fra rundt 2020 reduseres andelen yrkesaktive i forhold til barn/unge/eldre, og rundt 2040 vil forholdstallet være rundt 2, Utfordringer for kommunens økonomi og tjenesteproduksjon som følge av veksten Det er grunnleggende positivt at byen vokser. Samtidig omtaler vedtatt planstrategi og kommuneplan flere utfordringer knyttet til befolkningsutviklingen og byens vekst, blant annet: hvordan dekke arbeidskraftbehovet på lengre sikt, hvordan beholde barnefamilier og studenter ved å gjøre byen attraktiv, hva er konsekvensene for kommunens tjenesteyting, hvordan utvikle byen som drivkraft for regionen i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon? Det er også vel kjent at veksten har betydelige konsekvenser for samfunnsmessige behov og kostnader knyttet til boliger, næringsvirksomhet, infrastruktur og transport. Ny dokumentasjon viser at veksten også representerer store utfordringer for kommuneøkonomi og arealbehov til kommunens tjenester, idrett, kultur, parker/uteområder, teknisk infrastruktur som avdall, vei, vann og avløp med mer 5. Befolkningens behov for kommunens tjenester og andre tilbud betyr store årlige investeringsbehov i form av nybygging, tomtearealer og rehabilitering. Det er redegjort for de arealmessige utfordringene som følge av veksten i kapittel Se sak 11/52054 om Trondheim 2030, formannskapet

16 Som grunnlag for vurdering av behov og planlegging av offentlige funksjoner og boligbehovet framover, er det viktig å videreføre samarbeidet om felles befolkningsprognoser sammen med kommunene i Trondheimsregionen. Behovet for ulike boligtyper må blant annet ses i forhold til framtidens husholdningsstruktur og den store andelen utenlandsk tilflytting til kommunene. Nedenfor gis en kort beskrivelse av konsekvensene for investeringsbehovet for de kommunale tjenestene. Økt investeringsbehov En kombinasjon av sterk samlet befolkningsvekst og vekst i de aldersgruppene som er mest avhengig av kommunens tjenester, gir et økt investeringsbehov. For å møte veksten er det ikke tilstrekkelig å bygge nytt, dagens eiendomsmasse i form av bygg, anlegg og infrastruktur må være funksjonell og i god stand. Det er dokumentert at rehabiliteringsbehovet i kommunale bygg og anlegg vil være meget omfattende, og at arbeidet med vedlikehold og rehabilitering av dagens bygg/eiendommer må styrkes betraktelig. Med de forutsetninger som ble lagt til grunn i prosjekt Trondheim 2030 ble samlet investeringsbehov beregnet til om lag 32 milliarder kroner i perioden fram mot 2030, i gjennomsnitt vel 1,5 milliarder kroner årlig. Av dette utgjør kostnader til tomtearealer om lag 3,5 milliarder kroner. Kostnadene til nybygging og rehabilitering utgjør omtrent like andeler av det totale investeringsbehovet, med rundt 14 milliarder kroner. Rådmannen vil understreke at alle anslag, både når det gjelder behov og kostnader, er forbundet med betydelig usikkerhet, men de gir likevel indikasjon på hvilke utfordringer Trondheim kommune står overfor i de nærmeste årene. Det ble også gjort beregninger over hva kommunens økonomi vil tåle av låneopptak til finansiering av investeringer som omfattes av prosjekt Trondheim 2030, gitt anslag på fremtidig inntektsvekst og at summen av renter og avdrag ikke skal overstige 8 prosent av frie inntekter (handlingsregelen). Beregningene viste at det er en betydelig differanse mellom det som er beregnet som investeringsbehov og økonomiens bærekraft Investeringsbehov Investeringsramme Øvre investeringsramme - bykassefinansierte lån Nedre investeringsramme - bykassefinansierte lån Rehabilitering 2% årlig avskrivning Tomtearealer Nybygging Figur 4: Gjennomsnittlig årlig investeringsbehov til bykassefinansierte tjenester, og årlig gjennomsnittlig investeringsramme frem mot Millioner kroner. Beregninger gjort i forbindelse med prosjekt Trondheim 2030 viser at inntektsutviklingen fremover gir et rom for en investeringsramme på mellom 0,8 og 1 milliard kroner per år frem mot 2030, mens behovet er i underkant av 1,6 milliarder kroner. Alt er i utgangspunktet usikkert når fremtiden skal beskrives, men når forskjellen mellom det som er beskrevet som behov og økonomisk evne er så vidt stor, skal det betydelige endringer til i forutsetningene for at regnestykket skal gå opp. Det er usikkerhet knyttet til befolkningsprognosene. Størst usikkerhet er knyttet til fødselstallene og dermed behovet for barnehager og skoler, mens prognosene for eldrebefolkningen anses som robuste. 16

17 Det vil være behov for at inntektsveksten, for eksempel gjennom statlige overføringer, blir høyere enn lagt til grunn hittil. Her ligger det utfordringer av nasjonal karakter, ikke bare for Trondheim, men for alle større byer og vekstkommuner. Men uansett hva som skjer med de grunnleggende forutsetningene, vil en betydelig del av problemet måtte løses lokalt. Det er store utfordringer knyttet til finansieringen av disse utfordringene sett i forhold til dagens økonomiske rammer. Samtidig som investeringsbehovet knyttet til nybygging, tomtearealer og rehabilitering må håndteres i arbeidet med kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og budsjett, er det viktig å utforske mulighetene som ligger i å utvikle nye løsninger for sambruk/samlokalisering, alternativ organisering, større arealeffektivitet med mer. Dette er sektorovergripende utfordringer som må løses på tvers av tjenesteområdene. En avklaring av mulighet for utvidet sambruk, samlokalisering og fleksibel disponering av kommunale tjenestebygg vil aktualiseres gjennom en kommunedelplan, mens funksjonalitet og planprogram for enkeltvise tjenesteområder kan tydeliggjøres gjennom temaplaner. Befolkningsvekst med påfølgende investeringsbehov vil også ha konsekvenser for driftskostnadene, som også påvirkes av tjenestetilbudenes struktur og lokalisering. Prosjekt Trondheim 2030 handler i utgangspunktet om investeringer, men tilbudet av tjenester og andre kommunale oppgaver som skal gis til byens befolkning består av en helhet hvor både innsatsfaktorer definert som investering og drift inngår. Planbehov: 1. Kommunedelplan bygning og grunnareal til offentlige tjenester, herunder vurdering av sambruk, samlokalisering og fleksibel disponering av kommunale tjenestebygg 2. Temaplaner for oppvekstanlegg, helse- og velferdbygg med mer for å utarbeide førende plan- og funksjonsprogram ved nybygging og rehabilitering 5.2 I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby Oppvekst og utdanning: utfordringer og planbehov Hvordan barn og unge opplever sine opplæringsløp og hvordan barnehager og skoler løser sin rolle som bygger av kunnskapsmessig, sosial og kulturell kompetanse, har stor betydning for videre utvikling av kunnskapssamfunnet. Den største oppgaven innenfor oppvekst og utdanning de neste årene er å imøtekomme en betydelig befolkningsvekst som gir økt volum og omfang for en rekke tjenesteområder. I planstrategien fra 2008 og kommuneplanens samfunnsdel rettes det et nødvendig fokus på barn og unges oppvekstvilkår, utviklingsmuligheter og utdanningsløp. Samtidig som dette fokuset videreføres i planstrategi , er utfordringene med en sterk befolkningsvekst tydeligere i dag enn bare for et par år siden innen oppvekst og utdanningsområdet. Aldersgruppen som deltar i et sammenhengende opplæringsløp fra barnehage til og med videregående skole vil vokse med om lag frem mot Oppgaver knyttet til utvikling av gode tjenestetilbud og levekår for denne aldersgruppen står foran betydelige utfordringer som fordrer samhandling og innovative løsninger. En folketallsvekst alene vil ikke nødvendigvis innebære nye utfordringer eller oppgaver som må løses, men vil kunne føre til økt volum og omfang for en rekke av utviklingsområdene det allerede arbeides med. Eksempler på dette kan være økt antall barn som får enkeltvedtak om spesialpedagogisk undervisning eller tilrettelagte opplæringsareal, større antall barn og elever innenfor dagens opptaksområder for skole og barnehage, økt behov for fosterhjem- og/eller institusjonelle tilbud samt økt behov for spesialkompetanse og flere ansatte i yrkesgrupper som arbeider med barn og unge. 17

18 Lovpålagte oppgaver og videre utvikling av kvalitet og innhold i tjenestetilbudene ivaretas gjennom allerede etablert planarbeid, kvalitetsprogram og kvalitetsmeldinger for skole, barnehage, barne- og familietjeneste. I 2030 vil byens samlede barnetall i aldersgruppen 0-18 år være på nesten Dette sett opp mot kommunens samlede behov for tomteareal fordrer at vi på tvers av tjenesteområdene kommer frem til gode løsninger for sambruk, samlokalisering og fleksibel disponering av de kommunale byggene (se planforslag 1, punkt 5.1.2). Funksjonalitet og utforming ved nybygging og rehabilitering av skole- og barnehagebygg vil fremgå i en egen temaplan (se planforslag 2, punkt 5.1.2). Planbehov: 1. Temaplan for helheltlig læringsløp fra barnehage til videregående skole Kunnskaps- og teknologibyen: utfordringer og planbehov I kommuneplanens samfunnsdel og strategisk næringsplan for Trondheimsregionen slås det fast at byens og regionens største fortrinn er de sterke FoU-miljøene med NTNU, SINTEF og HiST i spissen. Kunnskap og kompetanse blir enda viktigere i framtiden. Arbeidet med å legge til rette for og styrke FoUmiljøene må fortsette med stor kraft. Det ligger et stort potensial i å utnytte FoU-miljøene for å utvikle næringslivet, offentlig sektor, kulturlivet og bylivet for øvrig. Relasjonen mellom byens kompetansemiljø og etablering av ny kampflybase på Ørland er et eksempel på et fremtidig utviklingspotensial. For å sikre en bærekraftig vekst og verdiskaping i næringslivet, og en god videreutvikling av velferdssamfunnet, trenger vi stadig ny kunnskap og rekruttering av kompetent arbeidskraft. Her må kommunen bli mye bedre på systematisk innsats for å koble studenter og forskningsmiljøer til byens nærings- og arbeidsliv. Trondheim må fortsatt være aktiv for å sikre posisjonen som Norges beste studieby. Her er den største utfordringen å kunne gi studentene et godt tilbud av studentboliger og dempe prispresset i utleiemarkedet. Andelen internasjonale studenter og forskere øker. Det er god grunn til å fokusere ekstra på vår rolle som vertskommune for disse fremover. Et sentralt grep for å nå kommunens målsetninger er å få til en mest mulig samlet campus, tett på næringsliv, offentlig virksomhet, kulturliv og byliv. Kommunen har i flere år vært pådriver for å samkjøre og klargjøre de planene NTNU, HiST, SiT og Samfundet har i området fra Kalvskinnet til Lerkendal. Dette arbeidet har økt betydelig i omfang, og sommeren 2012 ble det tatt politisk initiativ til å også flytte NTNUs virksomhet på Dragvoll til det samme området. Dersom nasjonale myndigheter gir signaler om å gå videre med en slik modell, vil dette bety en stor utfordring og mulighet som vil kreve betydelig innsats også av Trondheim kommune. Planbehov: 1. Kommundelplan for kunnskapsbyen 2. FoU-strategi for Trondheim kommune 3. Masterplan for Urban campus Næringsutvikling: utfordringer og planbehov Byens FoU-miljøer er regionens største komparative fortrinn når det gjelder næringsutvikling. Sentrale spørsmål er hvordan vi kan videreutvikle våre gode FoU-miljø, og hvordan kan vi legge til rette for tettere koblinger mellom FoU-miljøene og næringslivet? En viktig utfordring er å styrke kunnskapsbyen gjennom fremtidsrettet lokalisering av utdannings- og forskningsmiljøene med næringsaktører som ønsker å sitte tett på. Slik samlokalisering vil kunne ivareta gode utviklingsmuligheter og være viktig for en innovativ næringsutvikling i byen. 6. Kilde: Byplankontoret. Prognose august

19 Næringslivet i byen og regionen består av mange bransjer, noe som både er en styrke og en utfordring. Vil det å legge til rette for en bransje være ødeleggende for en annen? Hva bør det satses på for å være best mulig rustet i framtida? En annen utfordring er å forsterke Midtbyen hvordan være god på miljø og samtidig økonomisk vital? Som en konkretisering av Strategisk næringsplan for Trondeimsregionen utarbeider kommune handlingsplaner. Planbehov: 1. Revisjon av interkommunal arealplan (IKAP) Kultur: utfordringer og planbehov Et levende kulturliv, der alle innbyggere kan delta i kulturaktiviteter og kan oppleve kunst og kultur av høy internasjonal kvalitet, er viktig for å styrke byen og regionens attraktivitet. Et godt kulturtilbud er avhengig av gode kulturarenaer. Utfordringene innenfor kulturlivet omhandler blant annet det å legge til rette for gode arenaer med gode driftsvilkår. I 2024 skal Trondheim være Norges kunnskapsby med kultur som en viktig drivkraft. For å nå dette målet må samhandlingen mellom forskning, kultur, næringsliv og offentlig sektor videreutvikles. Kulturminner og kulturmiljøer må forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskapning. Det er vel 36 år siden Trodhiem utarbeidet en helhetlig kulturminneplan. Det er nå under utarbeiding en ny temaplan for å styrke kulturminnevernet i Trondheim, og for å skape større forutsigbarhet i saker der kulturminner og kulturmiljøer vil være berørt. Planbehov: 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Utprøving av ny teknologi, ARM Norway, Trondheim. 19

20 Springflo i Trondheim, I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig Klima og miljø: utfordringer og planbehov Et av hovedmålene i Kommuneplanens samfunnsdel er at Trondheim i 2020 er en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. Utfordringen er at framtidige klimaendringer kan bli større enn hva vi har planlagt for. Det er dessverre lite som tyder på at den globale oppvarmingen kan begrenses til 2 grader, og det er behov for en mer omfattende gjennomgang av Trondheim sin klimasårbarhet, blant annet i lys av ny kunnskap om sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær. En situasjon med mer ekstremvær vil også gi utfordringer for vårt sikkerhets- og beredskapsarbeid. På utslippssiden er det også behov for å trekke med viktige aktører i bysamfunnet i arbeidet med å oppfylle lokale energi- og klimamål samt for å bidra til grønn næringsutvikling. Mot slutten av planstrategiens tidshorisont ( ) kan det være aktuelt med en revidert energi- og klimahandlingsplan der bedre beregningsverktøy for lokale utslipp av klimagasser inngår. Trondheim kommune har også, blant annet gjennom sin ISO sertifisering, fokus på å redusere miljø- og klimabelastningen av egen drift. Klimagassutslippet pr innbygger i Norge er høyt. Det er derfor viktig i global sammenheng at Trondheim gjennomfører målsettingen om 25% reduksjon av klimagassutslippet innen Energi- og klimahandlingsplanen inneholder over 80 konkrete tiltak for å oppnå målet. Gjennom Kommuneplanens arealdel har kommunen vedtatt en fortettingsstrategi som kan gi store miljøgevinster. Arealplanen legger opp til lokalisering av virksomheter på rett sted i forhold til transport for å redusere utslipp. Men byen har fortsatt store langsiktige utfordringer med å få til tiltak som reduserer bruken av privatbil, og som optimaliserer varetransport. Det er alvorlig at trafikkbelastningen i noen områder gjør at Trondheim bryter forskriftskrav for luftkvalitet og at beboerne er utsatt for støyplager. Samtidig er det slik at i arbeidet med byfortetting er det svært viktig å fortsette satsingen på å tilrettelegge gode uterom i byen, bynære grønne lunger og friluftsområdene i og rundt byen, både som rekreasjonsområder, og for å opprettholde forståelsen om bærekraftig forvaltning av naturmiljøet. 20

21 Byveksten skaper store utfordringer når det gjelder å bevare matjorda. Forslag til ny landbruksplan er under utarbeidelse, og arbeidet med meldingen om langsiktig byvekst blir viktig for å avklare hvor byen skal vokse framover. Planbehov: Revisjon av energi- og klimahandlingsplanen Handlingsplan mot støy, hjemlet i nasjonal forskrift og Miljøpakken Beredskapsplan bedre lokal luftkvalitet Landbruksplan Arealbehov og byutvikling Kommuneplanens samfunnsdel legger føringer for byutviklingen og arbeidet med Kommuneplanens arealdel Forslaget til arealdel vil forsterke eksisterende strukturer ved å legge rett virksomhet til rett sted, bidra til fortetting med kvalitet, bevare og utvikle blå og grønne strukturer, og klarere noen arealer som ligger inntil dagens bystruktur. Hovedutfordringene på arealsiden er å videreføre fortettingspolitikken og samtidig skaffe nok areal til arealkrevende næringsvirksomhet og boliger. Behovet for arealer til offentlige funksjoner og tjenester, anlegg og parker er vesentlig større enn det en tidligere har antatt. Det må avsettes tomteareal til over 300 nye bygg/anlegg for kommunens tjenester, uterom/parker og idrettsanlegg med mer innen 2030, forutsatt at en legger dagens løsninger og dekningsgrader til grunn. Dette er meget krevende og en stor utfordring består i å finne alternative og mer arealeffektive måter å dekke dette arealbehovet på. De aller fleste arealene bør ha nærhet til lokalsentra og et godt kollektivtransporttilbud (se planforslag 1 om arealbehov, punkt 1.5.2). I tillegg kommer arealbehov for regionale og nasjonale myndigheter, samt utdanning og forskning. Konkurranse om arealressurser i sentrale byområder vil kreve at kommunen initierer gode prosesser og tar en koordinerende rolle for å avveie både interne og eksterne interesser. Sjøgangen, ny bro åpnet Interkommunal arealplan (IKAP) belyser arealutfordringene på regionalt nivå, mens Kommuneplanens arealdel legger føringer for kommunens områdeplaner. Det er behov for at Staten avklarer lokalisering av framtidig logistikknutepunkt. Dette er et viktig utgangspunkt for videre klargjøring av regionale næringsareal. 21

22 I tiden fremover er det viktig å avsette og avklare deponiområder i Trondheim, videreutvikle byens blå/ grønne strukturer, avklare videre handelsutvikling og utrede forventede endringer på Tunga. Planbehov: 1. Kommuneplanmelding om langsiktig byvekst revideres som grunnlag for ny rullering av kommuneplanens arealdel 2. Rullering av interkommunal arealplan (IKAP) (se også punkt 5.2) 3. Kommunedelplaner og områdeplaner for nye utbyggings- og omformingsområder 4. Revisjon av trafikksikkerhetsplanen 5. Revisjon av Miljøpakken 5.4 I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by Levekår Det overordnede levekårsbildet i 2011 avviker ikke mye fra levekårsrapporten Trondheim er fortsatt ikke i stor grad sosio-økonomisk segregert, og byen er som et lappeteppe med relativt små områder med varierende levekår ligger om hverandre. Noen områder sør i byen og i sentrum kommer mest ugunstig ut når det gjelder levekårsforskjeller. Saupstad, Kattem og Romulslia skårer ugunstig på tre sosio-økonomiske variabler (inntekt, lav utdanning og uførestønad). Områdene Hallset, Øya-Elgeseter, Lademoen, Tiller nord og Midtbyen skårer dårlig på to av tre av disse variablene. På andre levekårsfaktorer skårer imidlertid disse områdene på snittet eller over snittet i byen forøvrig. Dette bidrar til å nyansere bildet. Bystyret ønsker at senere levekårsundersøkelser også må benytte kvalitative metoder for å måle befolkningens tilfredshet, foruten data om kvalitetene ved de fysiske omgivelsene. Ungt publikum på Olavsfestdagene. 22

23 Innvandrere fra land utenfor EU/EØS, Nord-Amerika og Australia/New Zealand bosetter seg i større grad i enkelte områder i sør- og østbyen enn i andre områder av byen, områder med flere levekårsutfordringer. Dette gir oss grunn til å tro at denne delen av innvandrerbefolkningen i Trondheim har noe dårligere levekår enn majoritetsbefolkningen.i et av områdene er 30 prosent av befolkningen fra ikke-vestlige land, en sterk økning fra 1998 da andelen var 12 prosent. Andre bydeler har fortsatt svært få innvandrere fra disse landene. I lys av kommuneplanens samfunnsdel sitt mål om en mangfoldig og inkluderende by er det ønskelig at både innvandrerbefolkningen og alle andre befolkningsgrupper fordeler seg over hele byen. En variert boligsammensetning kan bidra til dette. Flere delmål i kommuneplanens samfunnsdel reflekterer levekårshensyn. Kommunens fremste utfordring er knyttet til å ha oversikt over, og utvikle og samordne kommunens virkemidler for levekårsutjevning. Det bør utarbeides en oversikt over kommunens samlede virkemiddelapparat som er relevant for levekårsforbedring. Rådmannen må sørge for at levekårsperspektivet innarbeides i alle relevante planprosesser. Våren 2013 vil det komme en stortingsmelding som skal evaluere resultatene av ansvarsreformen fra 1991 og levekårssituasjonen for utviklingshemmede og pårørende. I lys av dette skal det vurderes tiltak for hvordan livsvilkårene for denne gruppen kan bedres. Arbeidet skal ha et særlig fokus på situasjonen knyttet til bolig, arbeid, fritid og helse. Når det gjelder bo- og aktivitetstilbud til personer med psykisk utviklingshemming, er det store utfordringer knyttet til ventetid og økt etterspørsel etter boliger med heldøgns tjenester. Det vil bli igangsatt arbeid med en temaplan om tjenester for personer med psykisk utviklingshemming i løpet av Planbehov: 1. Melding helhetlig oversikt over kommunens aktiviteter, oppgaver og virkemidler som påvirker levekår 2. Temaplan om tjenester til psykisk utviklingshemmede Samhandlingsreformen Det er en utfordring at mange pasienter opplever at helsetjenestene ikke henger godt nok sammen. Samhandling mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom sykehusavdelinger og mellom personellgrupper er i dag ikke god nok. Med økningen i eldrebefolkningen vil disse utfordringene bli større. I kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år har kommunen lagt strategier for å møte fremtiden, blant annet ved tidlig intervensjon, mestring og forebygging. Strategiene samsvarer med tenkningen i samhandlingsreformen. Samtidig må kommunen forberede seg på å gi tjenester til flere eldre og andre brukere, og at en andel av brukerne har et mer komplekst hjelpebehov enn tidligere. For å nå målet om full sykehjemsdekning er det viktig å se hele tjenesteapparatet i sammenheng, hvor de nevnte strategiene går sammen med tjenester og bistand i egen bolig. Samhandlingsreformen og nytt lovverk legger føringer for en ny og utvidet kommunerolle. Intensjonen er både å oppnå bedre kvalitet og redusert kostnadsvekst i helsesektoren. Dette skal oppnås gjennom bedre utnyttelse av samlede ressursene gjennom bedre samhandling, utvikling av bedre og mer treffsikre tjenester og sterkere satsing på mestring, helsefremmende og forebyggende tiltak. Et samordnet folkehelseperspektiv er viktig i denne forbindelse. Det er innført nye finansieringsordninger i form av medfinansiering av spesialisthelsetjenester og betaling for utskrivingsklare pasienter fra dag en. En utvikling med tidligere utskriving fra sykehus medfører et økt ansvar for kommunen og nye utfordringer knyttet til kompetanseutvikling og kapasitetsøkning. 23

24 Effektiv ressursstyring krever at tjenester settes inn i rett tid i riktig omfang. Ved tidlig intervensjon kan man oppnå mer enn på et senere stadium i sykdomsforløpet. Samhandlingsreformen utfordrer kommunene til å ta et utvidet ansvar for helsetjenester, der målet er redusert kostnadsvekst kombinert med kvalitetsforbedring. I startfasen av samhandlingsreformarbeidet var fokus rettet mot helsetjenesten og tiltak for å komme tidlig inn i sykdomsforløp. Etter påtrykk fra ulike aktører ble det bestemt at tjenesteperspektivet måtte suppleres med et samfunnsrettet og tverrsektorielt folkehelseperspektiv. Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er ny folkehelselov. Samhandlingsreformen har to hovedperspektiv. Innenfor tjenesteperspektivet skal innsatsen vris mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individnivå. Innenfor folkehelseperspektivet skal innsatsen rettes inn mot faktorer som påvirker risiko for helse i befolkningen. Frem mot 2015 er det ikke nødvendig å utarbeide en plan for å imøtekomme utfordringer med samhandlingsreformen. Hvordan kommunen vil håndtere utfordringene vil fremgå i den årlige kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan. Friskliv, Tempe helse- og velferdssenter. Folkehelse 2012 utgjør på mange måter et tidsskille i norsk folkehelsearbeid. Nytt lovverk innen folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester, samt stortingsmelding om ny nasjonal helse- og omsorgsplan trådte i kraft , og er sentrale for realiseringen av samhandlingsreformen. Videre har regjeringen fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging som omfatter områdene helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Ny plan- og bygningslov inneholder flere folkehelserelaterte paragrafer. Endrede statlige retningslinjer gir nye handlingsperspektiver i det helsefremmende og forebyggende arbeidet fremover. 24

25 Ny folkehelselov har til hensikt å møte de utfordringene som samfunnet står overfor med et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid bl.a. når det gjelder sykdomsutvikling, helseforskjeller og miljøutfordringer som har innvirkning på folks helse. Selv om folkehelseperspektivet er omtalt i Kommuneplanens samfunnsdel , er det nå en tydeligere utfordring ved at ny lov legger ansvaret for folkehelsearbeidet til kommunen som helhet, og ikke til helsetjenesten alene. Loven stiller økte krav når det gjelder systematikk, kunnskapsbaserte tiltak, prioritering og integrering av folkehelsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter. Loven pålegger også kommunen et ansvar for å ha en skriftlig oversikt som identifiserer folkehelseutfordringene i kommunen, inkludert sosial ulikhet. Oversikten skal inneholde både årsaker og konsekvenser. Trondheim kommune har i dag oversikt over helseutfordringer for barn og unge, eldre og aldersgruppen år, men ingen samlet oversikt for befolkningen som helhet. Kommunen har heller ikke en samlet oversikt over hvilke av kommunens aktiviteter og virkemidler som påvirker folkehelsen i byen. Dette må sees i sammenheng med folkehelseperspektivet. Ansvaret for folkehelsen skal etter lovendringene ligge i alle sektorer i kommunen. Det bør utarbeides en helhetlig oversikt over helseutfordringer, kommunens aktiviteter og virkemidler som påvirker folkehelsen. Rådmannen skal påse at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i alle relevante planprosesser. Planbehov: 1. Melding - helhetlig oversikt over helseutfordringer for hele kommunen, kommunens aktiviteter og virkemidler som påvirker folkehelsen. 5.5 I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og en attraktiv arbeidsgiver Arbeidskraftsutfordringen De største utfordringene for Trondheim kommune er tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte medarbeidere og evne til å beholde, videreutvikle og omstille allerede ansatte. Endringene fra Kommuneplanens samfunnsdel viser et større rekrutteringsbehov enn antatt innen enkelte sektorer og sterkere vektlegging av digital kompetanse blant ansatte. Framskriving av bemanningsbehovet innen de største kommunale tjenesteområdene (barnehager, grunnskole og omsorgstjeneste) i kommunen, viser at det i perioden fram til 2020 vil være større behov enn tidligere antatt for økt rekruttering, spesielt innenfor barnehagesektoren. Også rekruttering av nok lærere vil bli en større utfordring enn frem til i dag både på grunn av vekst i elevtallet og fordi mange av dagens lærere grunnet høy gjennomsnittsalder vil gå ut av arbeidslivet om noen år. I tillegg øker omsorgstjenestens behov etter Frem til nå har det vært god tilgang på kompetent arbeidskraft til de fleste tjenesteområdene. Unntaket er byutviklingsområdet hvor konkurransen med det private næringslivet er merkbar for enkelte grupper. Det er et paradoks at det i Norge er mangel på arbeidskraft, mens det i Øst-og Sør-Europa er stor arbeidsløshet, spesielt blant unge arbeidstakere. Mange land utenfor Europa har også en ung befolkning med dårlige framtidsutsikter med hensyn til arbeid. Norge som helhet og Trondheim kommune som sådan er attraktive for potensielle arbeidsinnvandrere. Det er tre utfordringer forbundet med dette; at arbeidssøker har relevant kompetanse, kjennskap til og kunnskap om norsk arbeidsliv og behersker det norske språket. 25

26 Menn i helse, Trondheim kommune har en stor utfordring med å legge til rette for et mer mangfoldig arbeidsliv. Først og fremst må andelen deltidsstillinger reduseres, andelen menn må økes innen de kvinnedominerte tjenesteområdene, andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn må økes i alle typer stillinger, det må legges til rette for rekruttering av medarbeidere med funksjonsnedsettelser, og antall nye uføretilfeller og andel medarbeidere som tar ut AFP må reduseres. Det er fortsatt en utfordring med å få en bedre tilpasning mellom utdanninger og arbeidslivets behov for framtidig kompetanse. Teknologi muliggjør andre måter kommunene kan organisere virksomheten sin på. Den tekniske utviklingen skjer i stadig raskere takt. Sentralt i dette er forventningen til innbyggerne og næringslivet om digital kommunikasjon og selvbetjening. Kommunen må øke organisasjonens endringsevne og ansattes digitale kompetanse for å møte forventningene fremover. Aktiviteten til kommunen styres av behovet for tjenester som initieres av publikum, næringsliv og andre offentlige instanser. Digital kommunikasjon vil også stille andre krav til kommunen som serviceorgan. Tradisjonell åpningstid fra klokken åtte til halv fire må kanskje endres, slik at innbyggere som har behov for bistand i digital samhandling med kommunen får hjelp. I 2011 ble det vedtatt ny FoU-strategi for Trøndelag om hvordan forskning, kunnskap og innovasjon kan være en viktig drivkraft for å utvikle nærings- og samfunnslivet. De regionale FoU-miljøene må styrkes for å dekke regionens kompetansebehov. Forskning- og innovasjon i offentlig sektor må også styrkes for å skape bedre og mer effektive tjenester og forvaltning. I høringen til regional FoU-strategi uttalte formannskapet at Trondheim kommune burde hatt en FoU-strategi for egen virksomhet. Planbehov: 1. Revisjon Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk Revisjon Temaplan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune Temaplan for IT og digitalisering i Trondheim kommune 26

27 Regionalt og internasjonalt samarbeid I tråd med Kommuneplanens samfunnsdel er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og bidrar i regionalt og nasjonalt samarbeid som fremmer byens og regionens utvikling. På noen av disse arenaene er kommunen initiativtaker, på andre deltar kommunen fordi vi er etterspurt og synes det er viktig å delta. Det som har blitt tydeligere de siste årene er kommunens og byens avhengighet av Europa og verden for øvrig. Det internasjonale samfunnet påvirker i økende grad de fleste av kommunens virksomhetsområder, både direkte og indirekte. En annen utfordring som forsterkes i tråd med vanskene med å få på plass forpliktende internasjonale avtaler om reduserte klimagassutslipp, er behovet for bedre regionale løsninger for arealbruk og transport. Som landsdelshovedstad vektlegger kommunen samhandling og samarbeid i hele regionen gjennom deltakelse i fylkeskommunalt planarbeid angitt i fylkeskommunenes planstrategier, interkommunalt planarbeid med videreføring av interkommunal arealplan, og evaluering og oppfølging av regional strategisk næringsplan. I tillegg til at det regionale perspektivet blir stadig viktigere, får kommunene stadig flere og større oppgaver. Utfordringer knyttet til framtidig kommunestruktur og regionale samarbeidsformer på landsdelsnivå kan derfor bli satt på den nasjonale dagsorden. Planbehov: 1. Internasjonal strategi for Trondheim kommuen er slik utformet at den ikke behøver rulleres med mindre hovedfokus endres. Samfunnssikkerhet og beredskap Oppmerksomheten knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap har økt betydelig siden Trondheim kommune vedtok Kommuneplanens samfunnsdel Lov om kommunal beredskapslikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret ble (Sivilbeskyttelsesloven). Den ble senere etterfulgt av forskrift om kommunal beredskap fastsatt Terrorhandlingene stilte nasjonen overfor svært store utfordringer, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Erfaringene fra denne hendelsen og de ulike aktørenes håndtering er belyst både etatsvis og lokalt. 22. julikommisjonens rapport trakk frem bl.a. følgende analyseelementer; Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak har vært mangelfull Det er grunn til å anta at de nevnte punktene i større eller mindre grad kan ha gyldighet også for en kommunes helhetlige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Samhandlingsreform fra regulerer forpliktelser mellom kommune og lokalt helseforetak for samordnede beredskapsplaner. 27

28 Koordinering av rasarbeidet på Byneset, Trondheim kommune hadde tilsyn fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 18. november 2011 i relasjon til Sivilbeskyttelsesloven 14 og 15. Rapport fra tilsynet viste ingen avvik, men inneholder en anmerkning for kommunens arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. De siste lov- og forskriftskrav, ovennevnte hendelser, forpliktende avtale med helseforetak, og merknader fra tilsyn medfører nye planbehov for kommunen. Rådmannen skal sørge for at kommunens beredskapsplan tas inn i alle relevante planprosesser. Planbehov: 1. Kommunedelplan for helhetlig ROS-analyse for Trondheim kommune 28

29 6. Forslag til planoppgaver Kommuneplanen: På bakgrunn av de utfordringer og utviklingstrekk som er beskrevet skal Kommuneplanens samfunnsdel ikke revideres i inneværende bystyreperiode Kommuneplanens arealdel vedtas i Trondheim kommunes plan- og styringssystem og systematiseringen av kommunens gjeldende planer i kommunens plangrunnlag, vurderes som hensiktsmessig. Planbehov frem mot 2015: I tabellen nedenfor fremgår rådmannens forslag til planbehov frem mot De fleste av de foreslåtte planene innebærer en revisjon av tidligere vedtatte planer. Tabell 1: Foreslåtte planoppgaver Plantype Oppstart Hovedansvarlig kommunaldirektør 1. Kommunedelplan bygning og grunnareal til offentlige tjenester, herunder 2013 Byutvikling vurdering av sambruk, samlokalisering og fleksibel disponering av kommunale tjenestebygg. 2. Temaplaner for oppvekstanlegg, helse- og velferdbygg med mer for å utarbeide førende plan- og funksjonsprogram ved nybygging og rehabilitering Oppvekst og utdanning, helse og velferd og kultur/næring 3. Temaplan for helheltlig læringsløp fra barnehage til videregående skole 2013 Oppvekst og utdanning 4. Kommundelplan for kunnskapsbyen 2014 Kultur og næring 5. FoU-strategi for Trondheim kommune 2013 Kultur og næring 6. Masterplan for Urban campus 2013 Kultur og næring 7. Rullering av interkommunal arealplan (IKAP) 2012/2013 Byutvikling 8. Plan for kunst og kultur 2013 Kultur og næring 9. Kulturminneplan 2013 Byutvikling 10. Revisjon av energi- og klimahandlingsplanen 2015 Byutvikling 11. Handlingsplan mot støy, hjemlet i nasjonal forskrift og Miljøpakken 2013 Byutvikling 12. Beredskapsplan for bedre lokal luftkvalitet 2013 Byutvikling 13. Landbruksplan 2013 Byutvikling 14. Kommuneplanmelding om langsiktig byvekst revideres som grunnlag 2013 Byutvikling for ny rullering av kommuneplanens arealdel 15. Kommunedelplaner og områdeplaner for nye utbyggings- og 2012 Byutvikling omformingsområder 16. Revisjon av trafikksikkerhetsplanen Uavklart Byutvikling 17. Revisjon av Miljøpakken Uavklart Byutvikling 18. Melding helhetlig oversikt over kommunens aktiviteter, oppgaver og 2013 Helse og velferd virkemidler som påvirker levekår. 19. Melding - helhetlig oversikt over helseutfordringer for hele kommunen, 2013 Helse og velferd kommunens aktiviteter og virkemidler som påvirker folkehelsen 20. Temaplan om tjenester til psykisk utviklingshemmede 2013 Helse og velferd 21. Revisjon av Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk Organisasjon 22. Temaplan for IT og digitalisering i Trondheim kommune 2013 Organisasjon 23. Kommunedelplan for helhetlig ROS-analyse 2012 Organisasjon 7. Årlige revisjoner av handlingsdeler fremgår ikke i oversikten. 29

30 pi8605 Foto: Carl-Erik Eriksson Layout: Grafisk senter, Tk Oktober 2012 Trondheim kommune Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim