Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/ DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Fra : Kari Lien Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/ DRAMMEN NÆRINGSUTVIKLING, NÆRINGSAREALER OG INFRASTRUKTUR MÅL OG STRATEGIER I UTKAST TIL KOMMUNEPLAN Kommuneplan for Drammen er inne i en sluttfase, etter flere høringsrunder. Saken skal opp til endelig behandling i bystyret 19.juni. Kontaktutvalget inviteres til drøfting av foreslåtte mål og strategier når det gjelder næringsutvikling, næringsarealer og infrastruktur i utkast til kommuneplan, før saken sendes bystyret til behandling. I notatet er det foretatt et utdrag av mål og strategier fra ulike kapitler i kommuneplanen, som utgangspunkt for videre drøftinger. I kontaktutvalgets møte vil det bli gitt en presentasjon der enkelte strategiske forhold utdypes. DRAMMENS REGIONALE ROLLE Drammen kommune skal være en aktiv pådriver i det formaliserte regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver. Drammen skal utnytte den mulighet som ligger i å utvikle seg som en tydelig kjerne i Osloregionen. Drammen skal bli en internasjonal by som bidrar til og drar veksler på samarbeid med Europa og verden for øvrig, der det er naturlig. Hovedstrategi

2 Drammen skal søke fellesskapsløsninger i samarbeidet i Drammensregionen, Vestregionen og Osloregionen innenfor infrastruktur, areal- og transportutvikling, miljø, kultur, nærings- og kompetanseutvikling, og arbeide for å utvikle tjenesteproduksjonen og administrative fellestjenester. Drammen skal i spørsmål om regionsdannelse være tydelig på sin posisjon som en kjerne i en flerkjernet Osloregion. Drammen skal søke samarbeidspartnere og delta i fora som bidrar til å gjøre byen mer internasjonal og konkurransedyktig. Strategi Drammen skal utvikle sin rolle som bykjerne gjennom samordnet areal- og transportutvikling, nærings- og kompetanseutvikling samt utvikling av kulturtilbud, offentlige og private servicetilbud. NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING I Drammen skal det etableres mer kunnskapsintensiv og kreativ næringsvirksomhet. Drammensregionen skal ta del i veksten innenfor reiselivsnæringen. Hovedtyngden av handel i Drammen skal lokaliseres til sentrumsområdene. De store, sammenhengende jord- og skogbruksområdene i kommunen skal bevares. Minoritetsbefolkningen skal være aktive deltakere i byens arbeids- og næringsliv. Drammen havn skal være et moderne intermodalt transportknutepunkt Hovedstrategi Tilrettelegging for næringsutvikling skal skje i samarbeid med de øvrige kommunene i Drammensregionen. Det skal etableres næringsrettet forskning og utdanning i samspill med relevante bedrifter og organisasjoner. Kunnskapsintensive og kreative virksomheter skal oppmuntres til å etablere seg i sentrumsområdene. Det skal søkes utviklet ulike stimulerende fagmiljøer for å trekke ressurssterke og innovative mennesker til byen. Minoritets-befolkningen skal stimuleres til gründeraktivitet og deltakelse i arbeidslivet. Strategier Øke kompetansenivået i regionen, gjennom å utvikle utdannings- og FOU-tjenester Utvikling av Papirbredden kunnskapspark og Papirbredden Innovasjon AS Drammen skal arbeide for en samordning av reiselivstiltak i regionen Det skal legges til rette for at hotell- og konferansekapasiteten i Drammen styrkes. Drammen kommune skal stimulere til ny handelsutvikling og forretningsetableringer i byens sentrum. Det skal spesielt legges til rette for å utvikle handelsvirksomheten på Strømsø slik at denne kan utfylle tilbudet på Bragernes. Det utarbeides en bredbåndsstrategi som avklarer kommunens rolle

3 Drammen kommune skal legge til rette for at landbruket har rammebetingelser som gjør det mulig å utvikle næringen i et langsiktig perspektiv. Tilbudet til nyankomne innvandrere gjennom Introduksjonssenteret videreutvikles. Drammen kommunes rekrutteringspolitikk utvikles til i større grad å etterspørre den særlige kompetanse arbeidstakere med minoritetsbakgrunn besitter. Bidra til videre regional satsning på tiltak som bidrar til økt gründeraktivitet i minoritetsmiljøene. Drammen havn skal utvikles som et viktig logistikksenter i hovedstadsregionen. Det legges til rette for at den videre havneutvikling kan konsentreres til Holmen. Det forutsettes en mer intensiv utnyttelse av arealene enn i dag. Ny godsterminal til erstatning for Nybyen søkes etablert på Holmen. Ved etablering av en godsterminal må bru mellom Holmen og Brakerøya etableres for å dempe trafikken på det øvrige gatenettet i byen. Direkte påkjøring til E18, via Lierstranda forutsettes å bli mulig. På Tangen er utvidelsesmulighetene små, og det legges opp til en gradvis nedtrapping av havnevirksomheten på denne siden av elva til fordel for en byutvikling med annen næringsvirksomhet, og økt tilgjengelighet til fjorden for offentligheten. SAMFERDSEL Arbeids- og fritidsreiser skal skje så miljøvennlig og sikkert som mulig, samtidig som den enkeltes og næringslivets krav til framkommelighet ivaretas. Det skal være trygge miljøer i Drammen, i sentrum, på skolevei og i nærmiljøet for øvrig. Hovedstrategi Reduksjon av den motoriserte transportetterspørselen skal ivaretas primært gjennom en bevisst arealbrukspolitikk og knutepunktsutvikling. Hoveddelen av befolkningsveksten og næringsetableringene forutsettes å skje i sentrum eller i nær tilknytning til de to øvrige kollektivknutepunktene Brakerøya og Gulskogen. Et slikt arealbruksmønster legger til rette for kortere reiseavstander mellom den enkeltes bolig, arbeidssted og ulike service- og tjenestetilbud. Strategier Utvikle en arealbruksstrategi, og strategier for næringsutvikling og boligbygging, som genererer et lavest mulig og mest mulig miljøvennlig transportbehov. Legge til rette for kollektivtrafikk ved å bedre fysisk tilgjengelighet, koordinere avganger og samordning av billettsystemer. Videreføre et utbyggingsmønster i Drammen basert på fortetting og en samordnet areal- og transportplanlegging. Arbeide for etablering av en regional samferdselsplan. Et viktig element blir å utvikle langsiktige strategier for miljøvennlige transportløsninger. Samarbeide med Statens vegvesen om tiltak for å bringe luftkvaliteten i samsvar med nasjonale forskrifter.

4 Begrense støyproblemer ved å planlegge og utforme gater, veier og støyfølsom bebyggelse slik at det sikres støysvake inne- og uteareal. Dette sikres ved bruk av støysonekart og bruk av støybestemmelser i kommuneplanen. Kommunen skal samarbeide med Statens Vegvesen og andre statlige og regionale aktører for å komplettere hovedveinettet i Drammen, og sikre løsninger som ivaretar lokalmiljø og byutviklingsinteresser. De viktigste prosjektene er Bjørnstjerne Bjørnsons gate, veiløsning riksvei 23/Ytre Lier/Brakerøya og Svelvikveien. Manglende hovedveiløsninger, herunder løsninger for biltrafikk mellom sentrum og bydelene rundt Strømsåsen, utredes. Det legges opp til at dette skjer som del av arbeid med en regional samferdselsplan. Arealplanleggingen og trafikkregulerende tiltak tilrettelegges med sikte på å støtte opp om kollektivtrafikktilbudet. God framkommelighet for kollektivtrafikken prioriteres. Større innflytelse over virkemidlene som regulerer kollektivtrafikken i byen tilstrebes For å øke kollektivandelen av den motoriserte transporten, satses det på å heve investeringene i kjørevei, holdeplasser og knutepunkter betraktelig. Det legges opp til et utvidet regionalt samarbeid om oppfølging av tilrettelegging for kollektivtransport, bl.a. gjennom arbeid med en regional samferdselsplan. Det arbeides for at det øvrige kollektivtilbudet harmoniseres med tilbudet i stor- Oslo/Vestregionen. Spesielt viktig er å få et felles takst- og billetteringssystem med Østlandssamarbeidet. Fjerne vedlikeholdsetterslepet innenfor kommuneplanperioden. Etablere vedlikeholdsstandard for drift og vedlikehold. Sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Tilstrebe at offentlig infrastruktur skal ha universell utforming AREALBRUKSSTRATEGI Byen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent per år. Tyngden av befolkningsveksten og byutviklingen skal komme i bykjernen og sentrumsnære områder. I disse områdene skal det også legges til rette for næringsetablering og kompetanse- og kunnskapsbasert virksomhet. Byen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg, bevare de store landskapstrekkene og beholde åpenhet og tilgjengelighet til elva og fjorden. For å nå slike målsettinger må byen forvalte og utvikle de fysiske omgivelsene og styre arealbruken. Arealbruken i kommunen skal også følge opp sentrale nasjonale målsettinger om en bærekraftig og samordnet areal- og transportutvikling.

5 Kommuneplanens arealdel skal særlig legge til rette for: Et arealbruksmønster og utnyttelse som muliggjør det økte byggevolumet som følger av økt vekst. En langsiktig vekst med videre utvikling av bystrukturen i Drammen, med et tett utbyggingsmønster som ivaretar kontakten mot elva og fjorden Videreutvikle de arealer som får miljøforbedringer gjennom Veipakke Drammen Fortetting i det sentrale byområdet med fokus på utviklingen av sentrum og "Byaksen". Styre omdanningen av eldre næringsarealer, mot bolig- og blandingsområder. Videreutvikling av næringsarealer, herunder utvikling av havnearealene. Videreføre det vern som er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle Drammen i forhold til visjonen "en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap". Vurdering av næringsområder I henhold til formannskapets behandling av innspill til utbyggings-områder og endret arealbruk er det foretatt konsekvensutredning av forslag til 2 nye boligområder. I disse er nye utbyggingsområder vurdert opp mot hovedmål for utvikling av drammenssamfunnet I forbindelse med arbeidet med kommuneplanen er det kommet to innspill om endring av næringsområder fra industri/kontor-områder til handelsområder: Handelsnæring i Vintergata 19 (12 daa) Handelsnæring på Arbojordet (26 daa) Områdene er vurdert i forhold til både arealkrevende handel og detaljhandel. For å legge til rette for ønsket utvikling av handelsstrukturen i Drammen og i bydelen Gulskogen, er det vedtatt endring i forhold til arealkrevende varer (møbler, hvite- og brunevarer samt interiør) i tillegg til plasskrevende varer (biler, trelast, hagesentra mm). Endringene gjelder begge områder. Samlet har kommunen i dag begrenset med nye næringsområder for arealkrevende produksjonsvirkksomhet. Lokalisering av denne type næringsliv bør imidlertid vurderes i et regionalt perspektiv. Kommunedelplanen skal også ivareta forholdet til Ligosenteret med nylig vedtatt reguleringsplan og planer for utvikling av dette. Nærings- og handelsetableringer vil bli vurdert som del av utvikling av området. Det legges imidlertid til grunn at etablering av ny handelsvirksomhet i området ikke skal svekke Drammen sentrum. Det forutsettes videre at planarbeidet vil omhandle en etappevis utvikling for hele travbaneområde basert på en annen utnyttelse enn travsport.

6 Havna og havnerelaterte områder Føringene for utviklingen av havna framgår av kommuneplanens kapittel Nærings- og kompetanseutvikling. Drammen kommune har ikke en særskilt kommunedelplan for havna. Hovedtrekkene i arealutviklingen er i stedet lagt inn i kommuneplanens arealdel. Med bakgrunn i dette legges det utarbeides separate reguleringsplaner for hvert av de enkelte havneområdene, Strømsø, Holmen og Brakerøya. Føringene for havneområdene videreføres fra kommuneplanens arealdel vedtatt i 2003: Holmen Videre havneutvikling konsentreres til Holmen. Det er fastlagt at områdene på Holmen skal brukes til havneformål eller til havnerelatert næring. Dette må bli en del av vurderingene som skal gjøres ved bruksendringer av eksisterende virksomheter. Det bør også vurderes om det er mulig å etablere en omlastingsterminal for tog på Holmen. I vurderingene rundt eventuell flytting av godsterminalen på Sundland, peker Holmen seg ut som det mest aktuelle området for å anlegge en ny terminal. For å dempe inntrykket av havnevirksomheten på Holmen er det forutsatt etablert en grønn skjerm mot omgivelsene på størst mulig del av fronten mot vannet. Planarbeid for gjennomføring av dette er påbegynt. En bru mellom Holmen og Brakerøya er ønskelig for å dempe trafikken på det interne gatenettet i byen. Ny bruforbindelse er vist som båndlagt område på arealdelkartet. Brakerøya ABB-tomta på Brakerøya forbeholdes arbeidskraftintensiv næring på grunn av sin gunstige beliggenhet inntil Brakerøya stasjon. Reguleringsplanarbeid for dette er påbegynt av ABB. Det er planer om en utvidelse av elveparken for sammenkobling med Lier. Grønnstruktur inngår i forslaget til arealdel og planarbeid for gjennomføring av dette er påbegynt. Statens vegvesen planlegger nå ny hovedveitilknytning, havneatkomst, og forbedret kryssløsning på Brakerøya. Det ser ut til at det er behov for betydelige deler av området mellom E-18 og jernbanen, og det er derfor nødvendig å båndlegge områdene. Tangen / Strømsø kai Havnearealene på Strømsøsiden og på Tangen vil fortsatt bli utnyttet til havn, men det legges opp til en gradvis nedtrapping av havnevirksomheten på denne siden av elva. Derfor er arealet ikke vist til havneformål eller rent næringsformål, men til blandet bybebyggelse. Grøntarealer mellom nåværende havnearealer og Havnegata må vurderes nærmere. GJENNOMFØRING AV KOMMUNEPLANEN

7 Tilrettelegging for andre aktører Kommunens egen organisasjon skal ikke stå for utviklingen alene. Vel så viktig er det å stimulere hele Drammenssamfunnet til å utvikle seg i ønsket retning. I forhold til dette har kommunen flere viktige virkemidler: Et forutsigbart og effektivt arealplansystem er viktig for investorer og enkeltpersoner som vurderer å satse i Drammen. Gjennom å stimulere kulturlivet og kunnskapsmiljøet vil byens utviklingskraft øke samtidig som Drammen framstår som mer attraktiv for nye borgere, bedrifter og utdanningssøkende. Gjennom opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom og felles institusjoner legger kommunen et viktig grunnlag for private aktørers vilje til å etablere seg, ikke minst i byens sentrum. Tilstrekkelig gode offentlige tjenester er viktig for innbyggernes trivsel og byens attraktivitet. Gjennom å bidra til å markedsføre byen utad er kommunen med på å skape et mer positivt bilde av Drammen hos personer og virksomheter som vurderer å flytte til eller etablere seg innen det sentrale østlandsområdet, samtidig som man bidrar til å utvikle egne innbyggeres bystolthet og tilhørighet. Kommunen må påvirke statens prioriteringer, og dermed viktige rammevilkår for byens utvikling, gjennom deltagelse i utviklingsoppgaver, regionalt samarbeid og allianser med andre byer.