NAV Arbeidslivssenter Buskerud Nummer 18, Juni 2008 Ser muligheter, ikke problemer

Transkript

1 IAvisa NAV Arbeidslivssenter Buskerud Nummer 18, Juni 2008 Ser muligheter, ikke problemer På Skoger skole i Drammen kaster de ikke bort tid på å diskutere problemer. De er langt mer opptatt av hva som virker. Hvordan kan vi bevare, dyrke og styrke de faktorene som bidrar til at folk trives på jobb? spør rektor Marianne Norman-Johansen og verneombud Evy Nes. De er skjønt enige om at det å satse på arbeidsmiljø og til rettelegging er gull verdt. Mens trivselen ved skolen har steget, har sykefraværet gått ned. Det viser at langsiktig og målrettet jobbing med IA nytter. Resultatet er økt verdiskaping. Trivsel smitter Når vi trives, påvirker det både kollegaer, elever og foreldre. Vi forvalter jo andres liv, og det er viktig for oss at de ansatte har det bra på jobb. Derfor går vi langt i å tilrettelegge for enkeltindivider. Jo mer tilrettelegging, jo bedre fungerer det. Folk har ulike behov i ulike faser av livet. Ofte er det små grep som skal til for å forhindre en sykmelding. Gevinsten ved tilrettelegging er som regel langt større enn investeringen, sier Nes. Individuell tilrettelegging En småbarnsmor får begynne en halv time senere om morgenen. Slik får hun sin hverdag til å gå opp. En lærer slet med angst en periode. Hun fikk ha med seg en ekstra voksen i klasserommet, til hun gjenvant følelsen av å mestre jobben sin. En kollega var i ferd med å bli utslitt. I en periode fikk hun Det er helsefremmende å investere i et godt arbeidsmiljø, mener Marianne Norman-Johansen og Evy Nes ved Skoger skole. slippe et par timer med undervisning i uka. Snart var hun tilbake i full stilling. Full åpenhet For å unngå mistenkeliggjøring eller at tilretteleggingen oppleves som forfordeling, snakker de åpent om hva de gjør, og hvorfor. Vi har brukt mye tid på å informere alle ansatte om muligheter og praksis rundt tilrettelegging. Samtidig er vi tydelige, og vi stiller krav. Det er en grense for hvor langt vi kan gå. Men det er det full forståelse for, sier Norman-Johansen. Sutrefritt miljø Fokuset på muligheter fremfor problemer betyr ikke at hverdagen er problemfri. Men diskusjonene har blitt mer konstruktive. Vi skyver ikke problemene under teppet, men løser dem etter hvert som de dukker opp. Folk oppfordres til å bringe eventuelle problemer til torgs, men ikke uten å ha forslag til løsning. Vi er også bevisste på at vi snakker med, og ikke om. Dette har gjort mye med arbeidsmiljøet. Det gjør at du skifter fokus fra person til sak. På forrige personalmøte hadde vi ikke en eneste sutresak. Da kan vi bruke tiden konstruktivt, til å fylle på med fag og bygge kompetanse, konstaterer rektor. Fremmer kompetanseheving Drammensskolen tilrettelegger også mer og mer i forhold til kompetanse. De er opptatt av å bruke rett kompetanse på rett sted. Vi ser etter styrkene hos den enkelte, finner ut hva folk trives med og er gode på, og understøtter dette slik at hver enkelt kan utvikle seg videre. Personlig utvikling er motiverende for de fleste av oss, avslutter Evy Nes.

2 Hvordan skape et godt arbeidsmiljø? 10 tips fra Marianne Norman-Johansen og Evy Nes: Raphels lov om arbeidslivet: Jo mindre 1. Fokuser på muligheter og indre liv ikke begrensninger og ytre rammer. 2. Bruk krefter på det som virker. 3. Sørg for ekte medvirkning, og ta folk på alvor. Folk må få innvirke på den jobben de skal gjøre. 4. Vær åpen og gi folk tillit. 5. Ikke la det være lov å presentere et problem uten forslag til løsning. 6. Hver enkelt må oppleve at de blir sett og hørt. Der er vi alle like. 7. Gi folk lik mulighet til kompetanseheving. 8. Skap felles referansepunkter og felles plattform. Lik informasjon til alle. 9. Sett av tid og ressurser til å jobbe med arbeidsmiljøet. 10.Husk at arbeid med arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess, og ikke et stunt. medarbeiderene har å gjøre, desto lagsommere gjør de det IA-pris til politiet Ferien er den korte tiden mellom planene og minnene Lea Couzin Søndre Buskerud Politidistrikt er kåret til Vårens IA-virksomhet i Buskerud En engasjert politimester mottok prisen på First Hotel Ambassadeur i Drammen den 13. mai. Politiet får prisen for sin innsats for å gjennomføre helsefremmende tiltak, og evnen til å tenke nytt i arbeidet med å øke trivsel og motivasjon, forebygge skader og redusere fravær. Juryens begrunnelse IA-arbeidet er godt forankret i hele organisasjonen. Politimesteren engasjerer seg, og er opptatt av å trekke alle ansatte med på tiltak for å bedre helse og forebygge fravær. Politiet jobber systematisk, og har utvist stor kreativitet og gjennomføringsevne i forbindelse med forebyggende tiltak, sa NHOdirektør Per Steinar Jensen, som sammen med Politimester Christine Fossen mottar IA-prisen fra NHOdirektør Per Steinar Jensen (t.v.) og LO s distriktssekretær Kim Louis Belaska. LO s distriktssekretær Kim Louis Belaska delte ut prisen. Oppfordret til kreativitet IA-prisen deles ut to ganger i året, til virksomheter i Buskerud som jobber best med IA. Det er Koordineringsgruppa for et mer inkluderende arbeidsliv i Buskerud som står bak prisen. Vi legger vekt på god kommunikasjon, godt samarbeid mellom ledelse og ansatte, at man jobber målrettet, og legger til rette for at folk kan være i arbeid eller komme raskt tilbake, sa Per Steinar Jensen. Han benyttet anledningen til å utfordre IAvirksomheter i Buskerud til å komme med kreative tiltak for å forebygge fravær og øke helse, trivsel og engasjement. Forslag og tips kan sendes til NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

3 Ønsker økt bruk av egenmeldinger Det finnes optimister som gleder seg til at det skal bli vinter, slik at de kan begynne å glede seg til at det skal bli sommer Frejlif Olsen Hvis du pleier å mislykkes på første forsøk, er ikke fallskjermhopping noe for deg Murray s lov Ole-Eilev Seterstøen ved Novema Aggregater AS bruker egenmeldinger aktivt for å sikre best mulig kontakt med sine 50 ansatte. Bruk egenmelding i stedet for å gå til legen, oppfordrer sjefen. Fabrikken på Flå hadde et legemeldt fravær på 1,5 prosent siste kvartal i fjor. Det egenmeldte fraværet i løpet av hele 2007 var 1,76 prosent. At de ansatte velger å gå til leder før de eventuelt går til legen, er mye av grunnen til det lave fraværet. I tillegg jobber bedriften aktivt med å forebygge fravær og fremme helse og trivsel. Tar ting tidlig Jeg er opptatt av å ha god kontakt med folk daglig, at de er trygge og ikke nøler med å ta en prat med meg hvis de hangler. Så kan vi sammen finne ut om problemet sitter i foten eller mellom ørene, og tilrettelegge arbeidssituasjonen deretter. Det gjelder å gripe fatt i ting tidlig, sier produksjons- og personalsjef Ole-Eilev Seterstøen. Opplever ikke misbruk Seterstøen har brukt mye tid på å informere de ansatte om bruk av egenmeldinger. Han mener det er bedre med en egenmelding enn at de går til legen og blir sykmeldt, og opplever ikke at noen misbruker egenmeldingsordningen. Han sier han savner kommunikasjon mellom bedrift og lege. Jeg skulle gjerne hatt bedre kontakt med legen, og skulle ønske legene var klar over både viljen og mulighetene til å tilrettelegge arbeidet i bedriften. Fokus på forebygging Produksjonssjefen på Flå har gjort mye for å Har vennlighet som strategi: Ole-Eilev Seterstøen forsøker å tilrettelegge best mulig for hver enkelt medarbeider forebygge fravær og fremme helse blant sine ansatte. Vi skifter ut skotøy jevnlig, for å hindre ryggog skulderplager. Vi har ansatt en del kvinner i senere år, det har hatt en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet. Det sosiale aspektet spiller en rolle, og vi har flere sosiale aktiviteter i løpet av året. Fruktordning er et annet tiltak. Vi kjøper inn frisk frukt hver dag, og mener det har en sunn effekt både med tanke på kosthold og motivasjon. Seterstøen er imidlertid ikke i tvil om at kontakten og den daglige dialogen er det aller viktigste. Ved å være litt raus, høster han raushet tilbake. Vi har en kjempepositiv gjeng her. De sier sjelden nei til å ta i et ekstra tak, og de står på hele tiden. Når bedriften er i knipe med leveringstider, trår de til både lørdag og søndag. Så det å strekke seg litt ekstra, går begge veier. Godt omdømme Novema Aggregater er en bedrift i vekst. De er i ferd med å utvide produksjonslokalene og bevege seg inn på boligmarkedet, i tillegg til at de leverer ventilasjonsaggregater til industrien. I fjor omsatte bedriften for 110 millioner kroner. Målet for 2008 ligger langt over dette. Her er det mangel på plass og folk som setter begrensningene, ikke etterspørselen fra kundene. Vi har ansatt 4-5 personer så langt i år, og er i ferd med å ansette flere. Stort sett har vi ingen problemer med rekruttering, selv om vi merker at arbeidsmarkedet har endret seg. Vi har et bra lønnsnivå og godt omdømme i lokalmiljøet. Folk vet at vi har et godt arbeidsmiljø her, og at vi tar godt vare på våre ansatte, sier Seterstøen.

4 Oppfølgingsplanen - ikke hokuspokus, men alfa og omega Det eneste man kan gjøre med gode råd, er å gi dem videre..oppfølgingsplanen er et viktig verktøy i oppfølgingen av sykmeldte. Det er en handlingsplan, som beskriver mål, hvem som gjør hva, og i hvilken rekkefølge. Mer hokuspokus er det ikke. den friske delen, og unngå at folk blir borte unødig lenge. Det gagner ingen, sier Thorud. Innhold Oppfølgingsplanen skal NAV og Arbeidstilsynet har laget et eksempelskjema. (klikk her). De har aldri noen nytte for en selv Wilde om gode råd Hver gang du sier noe dumt, skal du si at det er et Ibsensitat (Bjørnstjerne Bjørnson) Oppfølgingsplanen er et verktøy som gjør det lettere å være løsnings- og handlingsorientert, mener Erling Thorud ved Arbeidslivssenteret i Buskerud. Den gir en oversikt over den ansattes arbeidssituasjon, hva som har skjedd og hva leder og medarbeider planlegger videre. Nøkkelen er å være mest mulig konkret og detaljert, sier Thorud. Fokus på funksjon Mange mener at legene er raske med å sykmelde, av og til for raske. Det er ikke alltid slik at vi er enten syke eller friske. Poenget er: Gitt den helsa du har, hva kan du likevel gjøre? Hvordan påvirker det mulighetene for å gjøre hele eller deler av jobben din? Eller eventuelt andre arbeidsoppgaver? Det handler om å legge vekt på Oppfølgingsplanen er verktøy for leder og medarbeider. NAV har også nytte av den, men det er sekundært, sier seniorrådgiver Erling Thorud. inneholde: En vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne Aktuell tilrettelegging og tiltak i arbeidsgivers regi Eventuelt behov for eksterne bistand Plan for videre oppfølging Lurer du på hvordan en oppfølgingsplan kan se ut?

5 NAV Arbeidslivssenter Buskerud Ingeniør Rybergsgate 114 Postboks Drammen Tel: Fax: Om Arbeidslivssenteret Vårt mål er å dyktiggjøre virksomhetene slik at de kan nyttiggjøre seg IAavtalens muligheter i arbeidet med å nå egne mål. Alle som tegner IA-avtale får en egen kontaktperson ved Arbeidslivssenteret. Vi er 20 rådgivere som leverer skreddersydde tjenester, avhengig av de utfordringer og behov virksomhetene har. Vi jobber primært gjennom ledelsen og på systemnivå. I samarbeid med hver enkelt virksomhet forsøker vi å kartlegge de viktigste utfordringene og finne frem til løsninger og tiltak på veien videre mot å bli en mer inkluderende arbeidsplass. I et landskap, nytt og uten minner, står et epletre i blomst og skinner. Epletreet dufter nyskapt sommer. Her har tiden aldri vært. Den kommer. Inger Hagerup Arbeidslivssenteret ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere en riktig god sommer!