EINARGARDEN SOLA AIRPORT ARENA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EINARGARDEN SOLA AIRPORT ARENA"

Transkript

1 Detaljreguleringsplan EINARGARDEN SOLA AIRPORT ARENA Planbeskrivelse med konsekvensutredning Plan 0438 for Einargarden, del av gnr. 33, bnr. 8 m.fl., Sola kommune Oktober 2012

2 Forside: Konseptskisse/3D, g arkitekter AS Kartgrunnlag: Sola kommune Foto: Multiconsult AS, Link Landskap AS, Ecofact AS

3 Forord I henhold til gjeldende kommuneplan ( ) utføres regulering av nytt næringsareal ved Sømmevågen i Sola kommune. Arealet ligger sentralt plassert mellom Flyplassvegen, Sentrumsvegen og Joavegen, nær Stavanger lufthavn Sola og Sola sentrum. Området er vist med formål erverv og friområde i gjeldende kommuneplan og reguleres i henhold til dette. Området er i dag i all hovedsak uregulert (med unntak av Solasplitten som omkranser mesteparten av eiendommen). Tiltakshavere for planarbeidet er Sømmevågen I AS v/bjarne Hellestø. Krav om konsekvensutredning blir utløst av at det planlegges en ny bygningsmasse for hotell og kontor som overskrider et bruksareal på m 2, og er dermed konsekvensutredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger av (sist revidert ). Konsekvensutredningen gjennomføres som en integrert del av arbeidet med reguleringsplanen. ROS-analysen ligger som vedlegg til konsekvensutredningen, men hovedpunktene fra denne er gjengitt i konsekvensutredningen. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden , samtidig med varsel om planoppstart. Det kom inn 6 uttalelser fra offentlige instanser/ interesseorganisasjoner. Planprogrammet ble vedtatt i det faste utvalg for plansaker i Sola kommune den Etter vedtak av planprogrammet har tiltakshaver kommet til at han ikke ønsker å rive Einargarden, men beholder den som en integrert del av utbyggingsområdet. Det er dermed vurdert som ikke nødvendig å utrede alternativ 1 iht. planprogrammet. Vurderingen er gjort i samråd med kommuneadministrasjonen. Denne konsekvensutredningen vil altså vurdere tiltaket mot 0-alternativet. Fra nå av refererer alternativ 1 til alternativ der Einargarden beholdes (dvs. det som ble benevnt alternativ 2 i planprogrammet). Kommunens administrasjon har krevd at det planlegges atskillig lavere bygningsmasse /utnyttelse enn skissert i planprogrammet, dette er tatt til etterretning. Fylkeskommunen har også signalisert at de ser det som viktig at bygningene ikke blir høyere enn høydedraget. Kommunen krever for øvrig at det utredes to alternativer i tillegg med redusert høyde/fjerning av det ene kontorbygget. Tiltakshaver ønsker å fremme alternativ 1 for politisk behandling. Sola kommune, ved utvalg for arealsaker er planmyndighet og ansvarlig myndighet. Konsekvensutredningen er utarbeidet av Multiconsult AS med Wenche Torvund som oppdragsleder. Følgende firmaer har bidratt med delutredninger: Ecofact AS har utredet temaet naturmiljø, Link landskap AS har utredet temaet kulturmiljø og -minner, og Analyse og strategi AS har utredet temaet næringsliv. Multiconsult AS utfører i tillegg arbeidet med reguleringsplanen i samarbeid med g arkitekter AS, som har laget de fleste illustrasjonene i konsekvensutredningen/planbeskrivelsen. Sandnes, oktober

4 Einargarden (Sola Airport Arena), reguleringsplan med konsekvensutredning Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn og prosess Krav om konsekvensutredning Forutgående saksbehandling Videre saksbehandling Mål Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Regionale og kommunale planer Reguleringsstatus Nødvendige tillatelser Stedsanalyse Planområdet plassering, størrelse og avgrensing Eierforhold Landskap Topografi Markslag Vegetasjon, natur- og grunnforhold Vind, lokalklima og solforhold Eksisterende bebyggelse og arealbruk Kulturminner Naturmangfold Nærmiljø og friluftsliv - barn og unges forhold Transportsituasjon Spesielle miljøforhold støy Kommunalteknisk infrastruktur Beskrivelse av planforslaget Bærende idé i planen Planlagt utbygging felles for alle alternativer Planlagt utbygging - alternativ Planlagt utbygging, alternativ Planlagt utbygging, alternativ Virkninger av planforslaget Innkomne merknader Kriminalitetsforebygging Klima/klimabelastning Gjennomførbarhet Øvrige konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Metode Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Næringsliv Metode Områdebeskrivelse Beskrivelse av tiltaket - målgrupper og markeder det retter seg mot Konsekvenser for Sola sentrum Konklusjon

5 8 Trafikk Metode/forutsetninger Dagens situasjon Framtidig situasjon Trafikkmengder og avvikling Kollektivtilbud og reisemiddelfordeling Trafikksikkerhet Konklusjon Sammenstilling Ikke-prissatte konsekvenser Næringsliv Trafikk Sammenstilling Anbefaling Måloppnåelse Anbefaling Referanseliste

6 1 Innledning Multiconsult AS utarbeider på vegne av Sømmevågen I AS et privat reguleringsforslag for nytt næringsområde på Sande i Sola kommune. Området ligger sentralt plassert mellom Flyplassvegen, Sentrumsvegen og Joavegen. Framtidig Solasplitten (vestre ende) vil ligge nord for området og med avkjørsel mot sentrum øst/sørøst for planområdet. Flyplassen ligger like vest for planområdet. Området reguleres i all hovedsak til hotell/kontor og friområde. Figur 1-1: Områdets lokalisering (Kartkilde: N50 Raster Statens kartverk). Figur 1-2 Varslet planområde (Grunnkart fra Sola kommune). Reguleringsplan med konsekvensutredning inkl. ROS-analyse er gjennomført av Multiconsult AS og g arkitekter AS. Planen utformes som en detaljreguleringsplan iht. plan- og bygningsloven (2008).

7 1.1 Bakgrunn og prosess Tiltakshaver, Sømmevågen I AS, har kjøpt eiendommen gnr. 33, bnr. 8 for å utvikle området iht. kommuneplanen. Tiltakshaver planlegger konferansehotell og kontorlokaler, og har opprettet dialog med aktører innen hotell og kontor. I dag er det gårdsdrift på området, jorden forpaktes bort og bolighuset leies ut. For å få en fornuftig avgrensing av planen ber kommunen om at man også regulerer deler av 33/1 og mindre deler av 33/822. Plangrensen legges derfor i plangrensen for tilgrensende Solasplitt-plan, samt langs eksisterende gang- og sykkelveg i vest. Planarbeidet er søkt behandlet etter 30 i plan- og bygningsloven (1985) og det er utarbeidet planprogram som ble vedtatt Se kapittel 1.3. Kommunens administrasjon har krevd at det planlegges atskillig lavere bygningsmasse /utnyttelse enn skissert i vedtatte planprogram, og krever for øvrig at det utredes to alternativer i tillegg med redusert høyde/fjerning av det ene kontorbygget. I tillegg til prosessen med Sola kommune, har det vært en grundig prosess med Avinor. Planområdet ligger plassert i et område hvor det kan være fare for at nye bygninger medfører uheldige refleksjoner av radiobølger/radionavigasjonsutstyr. Avinor har foretatt flere runder med simuleringer av refleksjoner fra nye bygninger for å komme til en plassering, høyde, vinkler og materialbruk som ikke medfører fare for radionavigasjonsutstyret. Det er av avgjørende betydning at bygningskroppene reguleres og bygges nøyaktig slik som simulert. Det vil være behov for nye vurderinger/simuleringer av situasjonen i byggefasen. I tillegg til å utvikle et område som fungerer godt for konferansehotell og kontorlokaler, ønsker tiltakshaver samtidig å bidra til fellesskapet. Dette er gjort ved å utforme uteområder som er allment tilgjengelige og innbydende, beholde Einargard-tunet, og å tilby offentlig tilgjengelige parkeringsplasser og beholde store deler av eiendommen som friområde. Ordføreren i Sola kommune har i møte ( ) uttrykt at han ser det som positivt at man planlegger et tiltak som vil være med på å heve områdets attraktivitet og bidra positivt i forhold til sentrumsutviklingen uten å konkurrere med sentrum funksjoner. Dette har også vært vektlagt i planprosessen. 1.2 Krav om konsekvensutredning Plan- og bygningslovens paragraf 4-2,12-10 og 14-6 har bestemmer om hvilke planer som skal konsekvensutredes. Forskrift om konsekvensutredninger heter det i paragraf 2, bokstav f at følgende alltid skal konsekvensutredes: reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I. I vedlegg I er det punkt 1 som utløser kravet om konsekvensutredning i denne saken. Her står: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2. Utbyggingen i denne planen vil overskride m 2 i bruksareal og er derfor konsekvensutredningspliktig. 1.3 Forutgående saksbehandling sak Planarbeidet er søkt behandlet etter 30 i plan- og bygningsloven (1985). Vedtak i møte i det faste utvalg for plansaker : Det faste utvalg for plansaker fattet vedtak med 5 mot 2 stemmer (Tjora, Lie) etter forslag fremmet av Tor Jan Reke. Nytt kulepunkt fremmet av Svein Ragnvald Tjora enstemmig vedtatt: Det tilrås videre reguleringsforslag for den delen av gnr. 33 bnr. 8 som utgjør gårdstunet Einargarden. Det faste utvalg for plansaker/bygningsrådet finner ikke grunnlag for at gårdstunet skal vernes. 7

8 Området skal fremstå som grønt, naturlig og innbydende både sett fra flyplassen og fra Solasplitten. I etterkant av behandlingen av 30-saken har tiltakshaver besluttet å beholde bygningen på Einargard-tunet, bl.a. for å imøtekomme ønske om dette fra kommunens administrasjon og Rogaland fylkeskommune Planprogram og varsel om planoppstart Planprogram og varsel om planoppstart ble sendt til berørte, naboer, interesseorganisasjoner og offentlige etater med frist for uttalelse Det kom fem uttalelser, samt en uttalelse fra Statens vegvesen gitt i møte ( ). For oppsummering av og kommentarer til innkomne merknader, se vedlegg 1. Planprogrammet ble revidert iht. innkomne merknader og sendt inn for behandling I møte i det faste utvalg for plansaker ble det den vedtatt følgende: I samsvar med plan- og bygningsloven 16-2 og kapittel VII-a med tilhørende forskrift fastsettes planprogram for reguleringsplan 0438 Einargarden med følgende presisering/ endring: Utredningen skal omfatte tiltakets alternativ 1 (riving av Einargarden) og 2 (bevaring av Einargarden) målt opp mot 0-alternativet (dagens situasjon). Det kreves ikke en fullstendig konsekvensutredning for alternativ 2, men konsekvensene av dette alternativet må beskrives godt nok til at en har mulighet til å sammenligne med alternativ 1 og 0-alternativet. Endringene er detaljert beskrevet i rådmannens vurdering av forslag til planprogram. For å imøtekomme Rådmannens vurdering og etter å ha vurdert området, gårdstunet og videre planer for utbygging, har tiltakshaver kommet til at han ønsker å beholde gårdstunet (bolighuset og driftsbygningen). Derfor utgår det opprinnelige alternativ 1 (riving av Einargarden). Det er dermed bare behov for å utrede ett alternativ. I den videre planprosessen har kommunens administrasjon imidlertid krevd at det skal utredes tre alternativ (alle med bevaring av Einargarden): Alternativ 1: Kontorbygg A og B i fire etasjer, hotellbygg C og D i fem etasjer. Alternativ 2: Kontorbygg A i fire etasjer og kontorbygg B i to etasjer, hotellbygg C og D i fem etasjer. Alternativ 3: Kontorbygg A i fire etasjer, kontorbygg B fjernes, hotellbygg C og D i fem etasjer. 1.4 Videre saksbehandling Saksgangen for en reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Planprogrammet beskriver tiltaket, mulige konsekvenser som vil bli belyst og hvilke utredninger som er nødvendige. Programmet spesifiserer videre prosess for planarbeidet og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. Reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides med basis i Sola kommunes krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram, men med endring (3 alternativer) iht. kommuneadministrasjonens krav. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers høringsfrist. Kommunen sammenstiller innkomne merknader og lager en saksframstilling for politisk behandling. Planutvalget eller kommunestyret fastsetter om, og på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før reguleringsplanen kan vedtas. 8

9 1.5 Mål Samfunnsmål Samfunnsmål for utvikling av næringsarealer er bl.a. nedfelt i rikspolitiske retningslinjer og fylkeskommunale og kommunale planer. For mer informasjon, se kapittel 2. Disse er henvist til: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993). RPR for å styrke barn og unges interesser (Miljøverndepartementet, 1995). RPR for universell utforming (høringsutgave). Fylkesplan for Rogaland (høringsutgave). Fylkesdelplan for langsiktig byutvilking på Jæren (vedtatt ). Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplan for universell utforming ( ). Strategisk næringsplan Kommuneplanen for Sola ( ). Sentrumsplanen for Sola Reguleringsplan Sola sentrum, plan 0442 (høringsutgave) Mål for tiltaket I vedtaket til 30-saken ( ) heter det: Området skal fremstå som grønt, naturlig og innbydende både sett fra flyplassen og fra Solasplitten. God terrengtilpassing og grønt preg. Det grønne høydedraget (inkl. automatisk fredede kulturminner her) vil bevares og trekkes ned mellom bygningene. Legge til rette for kontor og hotell som vil gi en god utnyttelse av et sentralt beliggende område, som har gode muligheter for å støtte opp om planer/ønsker om en bærekraftig transportmiddelfordeling. Det er et mål få en plan som ivaretar potensialet i den gode plasseringen i forhold til flyplassen, sentrum, rv. 510 (og siden Solasplitten og Transportkorridor vest), kollektivtrasé (muligens bybane) og gang- og sykkeltrasé. Bygningene vil stikke opp av terrenget og parkering og atkomst for bil legges i hovedsak under terrenget (terrenget bearbeides). Et moderne anlegg og en terrengutforming som gir unik mulighet for tilrettelegging for tilgjengelighet for alle (universell utforming). Skape et spennende møte mellom by og land, gammelt og nytt, høyt og lavt. Kontraster mellom store fly og mikroskopiske lavarter Mål for planprosessen Målet for foreliggende planprosess er å utarbeide en detaljreguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for Einargarden. Målet med konsekvensutredningen er å gi grunnlag for å ta stilling til om tiltaket skal gjennomføres og på hvilke vilkår det skal gjennomføres. 9

10 2 Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer 2.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene tar sikte på å: Redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging. Klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen. Peke på samarbeidsbehov og ansvar for gjennomføringen. I RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993) heter det bl.a. at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Fortetting og arealøkonomisering, knutepunktsutvikling og senterutvikling i forbindelse med videre utbygging (bolig og næring) understrekes som særlig viktig relatert til transportplanlegging, blant annet for å kunne begrense transportbehovet. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen samt gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen RPR for å styrke barn og unges interesser (Miljøverndepartementet, 1995) tar sikte på at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljøet. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok og egnede arealer for lek og utfoldelse. Det stilles krav om erstatning for nedbygging av arealer som er i bruk for lek RPR for universell utforming (høringsutgave) Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming fremhever viktigheten av god planlegging i arbeidet mot et stadig mer universelt utformet samfunn. Retningslinjene skal bidra til å skape sammenhengende tilgjengelighet i omgivelsene. Lokalisering av ulike tiltak og funksjoner i forhold til hverandre, og i forhold til ulike transportsystemer, påvirker den enkeltes mulighet til å delta i samfunnet. Tilfredsstillende tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne til alle deler av den daglige reisekjede, fra bolig til arbeidsplass, skole, privat og offentlig service osv. bør være et bærende prinsipp i planleggingen. I RPR for universell utforming (høringsutgave) heter det bl.a.: Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veger og gangveger som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. 10

11 2.2 Regionale og kommunale planer Fylkes- og fylkesdelplaner Fylkesplan for Rogaland (høringsutkast) Se Figur 2-1 for definerte mål og strategier for nyskaping i næringslivet. Figur 2-1: Mål og strategier for nyskaping i næringslivet (Rogaland fylkeskommune, 2005). Fylkesdelplan langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplan for langsiktig byutvilking på Jæren (vedtatt ) har retningslinjer om bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging og effektiv arealbruk. Her heter det bla. Arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres i sentrene, ved holdeplasser til jernbane/bybane eller langs kollektivtrafikkens stamnett (punkt 3.4.1), og Ved etablering av bybane forutsettes en tung arealutnyttelse langs banens influensområde (1000 meter fra holdeplass) med særlig vekt på nye utviklingsområder (punkt 4.1.3). I fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren er området vist som tettstedsområde. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Noen av strategiene som er foreslått tillagt vekt i denne planen er: Redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer gjennom utvikling av et prismessig konkurransedyktig høykvalitets kollektivsystem med høy frekvens og god framkommelighet. Sikre forutsigbar finansiering og drift av kollektivsystemet. 11

12 Utvikle effektive og sikre sykkelruter mellom bosted og skoler, arbeidsplasser, terminaler og fritidsanlegg. Sikre en høy standard på drift og vedlikehold av gang- og sykkelruter og legge til rette for sikker sykkelparkering. Etablere et sammenhengende overordnet regionalt rutenett for sykkel. Innarbeide tilgjengelighetshensyn i alle planer for utbygging og drift, for med dette sikre at transportmateriell og infrastruktur får en tilfredsstillende tilgjengelighetsgrad for alle. Dette er i all hovedsak en oppfølging og konkretisering av RPR for Samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesdelplan for universell utforming ( ) Fylkesplanen forutsetter at universell utforming skal være et overordnet prinsipp i all planlegging og tilrettelegging. Dette gjelder flere satsingsområder og tiltak i forhold til kollektivsystemet, kulturbygg, undervisningsbygg, idrettsanlegg, tilrettelegging av friluftsområder og kulturminner. Ett av hovedmålene med hensyn til regionale levekårskvaliteter er derfor at det skal være Likeverdige levekår for alle, i alle faser av livet. Her er definert fem satsingsområder: Kunnskap og kompetanse Bygg og anlegg Uteområder, friluftsliv og reiseliv Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Samferdsel Til hvert av de fem satsningsområdene er det knyttet flere mål med strategier og tiltak. Disse gir en rekke føring for flere aktører som f.eks. fylkeskommunen, kommunene, brukerorganisasjoner, næringslivet, produktutviklere etc Strategisk næringsplan I strategisk næringsplan er det definert et hovedmål: Stavanger-regionen skal innen 2020 være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet. Ett av delmålene i næringsplanen er definert til å være at regionen skal rangeres som den fremste storbyregionen i landet med hensyn til transport- og logistikkløsninger, hvor et strategisk grep er å videreutvikle Stavanger Lufthavn Sola som internasjonal flyplass Kommuneplan Kommuneplanen for Sola ( ) baseres bl.a. på Strategisk næringsplan. Et av satsingsområdene/målene skal være kultur og næring: Vi vil tilrettelegge for et samfunn som gir mulighet for trivsel, trygge bomiljø og allsidig næringsliv og innenfor dette er følgende kommuneplanmål definert: Kommunens bebygde eiendommer skal være en effektiv innsatsfaktor i den kommunale tjenesteyting Kommunen skal være et kulturelt kraftsenter der kulturskapning er en viktig del av næringsutvikling, identitetsskapning, livsutfoldelse og trivsel Det skal tilrettelegges for et mangfoldig næringsliv i henhold til lokale, regionale og nasjonale føringer. Arealressurser skal forvaltes på en måte som ivaretar hensynet til bærekraftig utvikling, utvikling av trygge, trivelige og utfordrende forhold å leve og bo i. Det er ellers sagt at: Sola sentrum skal fortsatt fylle funksjonen som det sentrale handlesentrum i kommunen I og ved flyplassen skal det ligge til rette for etablering av et bredt servicetilbud innen lufthavnrelatert virksomhet og annen virksomhet som har særlig interesse av denne beliggenheten. 12

13 Det er sentralt for kommunen og regionen at det finnes tilstrekkelig differensiert tilbud når det gjelder næringsarealer. Samtidig skal det stilles strenge krav til estetikk, intensiv arealutnyttelse og en bevisst og samordnet areal- og transportplanlegging. I kommuneplanens arealdel ( ) er planområdet delvis vist som erverv (ca. 16,5 daa) (område nr ) og delvis som friområde (ca. 17,5 daa) og trafikkområde (ca. 3 daa). Området er ett av fem nye næringsområder som er tatt med i den forrige kommuneplanrevisjonen (for ). Iht. kommuneplanen er 35 daa på gnr. 33 bnr. 8 gjort om fra LNF til erverv i den forrige rulleringen av planen (vedtatt i kommunestyret ). I eldre kommuneplaner var området vist som sentrumsområde. I tillegg er det langs planområdets vestside (utenfor planområdet) vist kollektivakse, og i østre del (i grøntområdet) er vist båndlagt område iht. kulturminneloven. Planområdet ligger innenfor rød støysone for flyplassen. Iht. kommuneplanen er et av satsingsområdene for kommunene Kultur, fritid, næring. Figur 2-2: Utsnitt fra Kommuneplanens arealdel (rød oval viser plassering av planområdet). De daa som er tenkt som friområde er en del av et grøntdrag (i kommuneplanen) som går fra Sømmevågen sørover mot sentrum. 13

14 2-3 Utsnitt av planforslag (alternativ 1) som viser forholdet til kommuneplanen. Sentrumsplanen for Sola Reguleringsplan Sola sentrum, plan 0442 (til høring) Denne planen er ikke vedtatt, men iht. Sola kommunes Internettsider var den utlagt til offentlig ettersyn i perioden Planområdet i sentrumsplanen berører ikke direkte planen for Einargarden, men noen av intensjonene i den bør tas med i planforslaget for Einargarden: "Et nytt gangdrag mellom Hafrsfjord og sentrum er planlagt etablert i form av en blå kulturakse langs ulike historiske steder og historiske bygninger. Gangstien plasseres på høydedraget mellom sentrum og Hafrsfjord, og det legges til rette for gode utsiktsforhold og naturopplevelser." Se vurderinger som er gjort mht. gangsti i kapittel og 6.4. Iht. saksutredningen for førstegangs behandling av reguleringsplan 0442 Sola sentrum heter det: En blå gangsti er planlagt fra sentrumskjernen til Hafrsfjord som en forlengelse av den planlagte gangstien rundt Hafrsfjord. Gangstien legges som en parallell til Sentrumsveien på høydedraget nordøst for Einargården og videre til Lensmannstunet og Kulturhusparken, gjennom Rådhusparken og ned til Meieriet. Kulturaksens hovedintensjon og attraksjoner er historiske steder, -bygg, og -småbrukanlegg som representerer Sola sentrum sin identitet og opprinnelse. Både Einargården og Sandegården er av regional betydning pga. de første gardsbrukene i Sola Sentrum, som stammer helt tilbake til 1500 tallet. 14

15 Det forventes at det igangsettes reguleringsplanarbeid for denne traseen, og at disse intensjonene ivaretas i pågående planarbeid som berører denne forbindelsen. 2.3 Reguleringsstatus Planområdet er stort sett uregulert, med omkranses av vestre ende av Solasplitt-planen /rv. 510 (plan 0361), se figur 6-1. Planen for Solasplitten omfatter ny vegforbindelse mellom Stavanger lufthavn (Sømmevågen) og E39 nord på Forus. Denne skal avlaste deler av dagens vegnett og gi en god forbindelse mellom Stavanger lufthavn/risavika og E39 Kyststamvegen. Atkomsten til planområdet/einargarden er regulert i Solasplitt-planen, men må utvides for å ta høyde for den planlagte utbyggingen. Atkomsten er derfor inkludert i planforslaget. 2.4 Nødvendige tillatelser Ulike stadier av plan- og byggesaksprosessen setter ulike krav til tillatelser. Følgende forhold er nødvendig å avklare i forbindelse med reguleringsplanbehandlingen: Forholdet til kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt må være avklart før reguleringsplanen kan vedtas. I planområdet har Rogaland fylkeskommune gjort registreringer og det er påvist funn i store deler av planområdet. Der hvor disse blir berørt av utbyggingen må man søke Riksantikvaren om frigivelse etter utgraving. Radiotekniske vurderinger mht. flyplassens navigasjonsutstyr. Foreløpig analyse er utført, men det må foreligge en endelig og positiv radioteknisk vurdering av byggeprosessen, før det gis rammetillatelse. Utbygger må lage en beskrivelse av byggeprosessen, som må vurderes og godkjennes av Avinor på samme måte som selve bygget. Før anleggsarbeidene kan starte må det innhentes rammetillatelse og igangsettingstillatelse fra kommunen i henhold til byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven. 15

16 3 Stedsanalyse 3.1 Planområdet plassering, størrelse og avgrensing Planområdet ligger i Sola kommune på Nord-Jæren. Det har sentral plassering i forhold til overordnet infrastruktur. Planområdet er den delen av gnr. 33, bnr. 8 som ligger mellom Flyplassvegen (rv. 510), Sentrumsvegen (rv. 509) og Joavegen, samt deler av 33/1 og 33/822. Arealet for hele planområdet er ca. 37 daa. Figur 3-1 Oversiktskart (Temakart-rogaland.no). Planområdet er markert med en rød ring. Tiltakshaver sin intensjon med kjøpet av Einargarden er å utvikle denne iht. kommuneplanens arealdel, dvs. byggeområde/erverv, samt friområde. Planen er å regulere til byggeområde hotell og kontor. Planområdet består av Einargarden med dens bygninger: bolighus, driftsbygning, hønsehus og tyskerbrakke, samt dyrka mark og beite. Det er et høydedrag i øst som er en del av grøntstrukturen mellom Sola sentrum og Sømmevågen/Hafrsfjord. Områdets atkomst gikk inntil nylig på en gruset veg via Joavegen, men i forbindelse med anleggsarbeidet for Solasplitten er den omlagt og går nå via Sentrumsvegen. For utfyllende informasjon om trafikale forhold vises til kapittel Eierforhold Eiendommen gnr. 33, bnr. 8 eies av Sømmevågen I v/bjarne Hellestø. I tillegg berøres litt av omkringliggende naboeiendommer som eies av Sola kommune (gnr. 33, bnr. 1) og Statens vegvesen (gnr. 33, bnr ikke tinglyst). Av det totale arealet for planområdet eier tiltakshaver ca. 28 daa. 16

17 3.3 Landskap Landskapsbilde innenfor planområdet preges av at dette er et kulturlandskap med gårdstun og verdifull vegetasjon. Figur 3-2: Områdeanalyse (Illustrasjon g arkitekter AS). Planområdet ligger ved Sømmevågen, som er en strandlinje til Hafrsfjord. Det er vanskelig å klassifisere området til å ligge i naturlandskap, spredtbygd strøk eller by og tettbygd strøk. Dette fordi det ligger i skjæringspunktet mellom alle tre. Rapporten Vakre landskap i Rogaland gir Hafrsfjord høy landskapsverdi/ fylkesinteresse. Rapportens kart avgrenser Hafrsfjord litt lenger nord enn bukten inn til Sømmevågen. Her vurderes Sømmevågen og planområdet likevel til å være av viktig betydning til Hafrsfjord på grunn av sin nærhet og at strandsonen også gis viktighet i teksten til Vakre landskap i Rogaland. Hafrsfjord er en av fjordene som deler Nord-Jæren i halvøyer, og har en strandlinje som veksler mellom små og store viker av sand, leire, rullestein og svaberg. Den åpne og vide vannflaten gir en opplevelse som veksler mellom spenning og harmoni. Vegetasjonen er særpreget og variert med en svært rik kalkflora i beitelandskap med innslag av eikeskog og strandeng Da dette er et åpent og sårbart landskapsrom vil det være av stor betydning å opprettholde de ubebygde arealene langs Hafrsfjord og unngå utfyllinger langs strandsonen i form av moloer, fyllinger og lignende. (Vakre landskap i Rogaland, 1995). 17

18 Figur 3-3: Utsnitt fra I kartbasen Temakart Rogaland som vist på bilde over, er kollene i planområdet registrert som verdifulle kulturlandskap med prioritet 2. Følgende står beskrevet i Naturbasen: Flott avgrenset område som ligger som en forhøyning i landskapet. Den fine lensmannsgarden ligger inntil området. En hovedveg skjærer gjennom området. Ellers er det avmerkede området uten skjemmende tekniske inngrep. Det går imidlertid en sterkt trafikkert hovedveg parallelt med området. Beites av ungdyr. Ikke gjengroing. Fin utforming av vegetasjon Helt avgjørende at store deler av dette området ikke blir gjødsla. Den svært rike vegetasjonen vil bli ødelagt ved oppgjødsling... (Fra Naturbase dokumentasjon biologisk mangfold- direktoratet for naturforvalting) Forhold knyttet til biologisk mangfold, naturtyper og lignende er for øvrig vurdert under deltema naturmiljø. Foto 1: Einargarden sett fra toppen av kollen i planområdet. 18

19 Foto 2: Flyplassen sees i bakgrunnen. Foto 3: Panorama av kollen med kulturlandskapspreg. Foto 4: Gang- og sykkelveg langs Flyplassvegen. Landskapsbilde innenfor planområdet preges av at dette er et kulturlandskap med gårdstun og verdifull vegetasjon. Nærmest inntil gården er det vegetasjon som i en gammel hage. Det er bl.a. syriner og bærbusker, samt en bøkehekk som omkranser hagen. En gammel allé leder opp til huset fra Sentrumsvegen. Ellers rundt gården er det en del store, gamle trær. Det finnes varmekjære løvtrær som eik, alm, lønn og lignende. Alle store trær i og omkring planområdet har verdi som en del av kulturlandskapet, se figur 3-4. Kun trærne vist i figur 3-12 har også verdi for naturmiljøet. Trærne ved tunet er for det meste av arten platanlønn som er en innført art som står på den norske svartelisten. 19

20 Figur 3-4 Grupper med store trær i og nær planområdet (en del store trær fjernes ifb. Solasplitt-anlegget). Før anleggelse av Solasplitten var det en trerekke av store trær opp langs Joavegen. Disse er nå borte, se foto under. Foto 5: Joavegen - år Foto 6: Joavegen (under anleggsperiode for Solasplitten) - år

21 På de markerte kollene blir det beitet. Kollene er del av et høydedrag som har verdi for landskapsbildet, både sett på avstand og nært. Som vist på temakartet understrekker grøntdraget seg innover mot Sola sentrum. Steingjerdet som går langs toppen er et fint kulturminne og landskapselement. Einargarden med trerekken og alleen bidrar også til en visuell opplevelse av området som kulturlandskap. Det er dagens opprettholdelse av beite som gjør kollene verdifulle som kulturlandskap. Hvis Solasplitten ikke opprettholder mulighet for feundergang og beitet her tar slutt, vil også opplevelsen av kollene som kulturlandskap forringes. Opplevelsen av kollene som en del av det sammenhengende grøntdraget vil derimot fortsatt opprettholdes. Kollen er delt i to av dagens veg, og Solasplitten vil dele den ytterligere med sin planlagte vegutvidelse, som vist i foto under. Foto 7: Flyplassvegen med høydedraget/planområdet i venstre bildekant - år Foto 8: Flyplassvegen med høydedraget/planområdet i venstre bildekant - Anleggsarbeid med Solasplitten - år Fra toppen av kollen er det flott utsikt til Sømmevågen og Hafrsfjord. Foto 9: Kollen delt i to av at dagens Flyplassvegen skjærer gjennom. Sømmevågen sees til venstre. For verdivurdering, se kapittel

22 Figur 3-5: Temakart landskap 22

23 3.4 Topografi Tomten ligger vestvendt med fin utsikt, spesielt mot nordvest. Høydedraget i planområdets østre halvdel er markant og et viktig element i et grøntdrag fra Sømmevågen og sørover mot Sola sentrum. Høydedrag har verdi for landskapsbildet, både sett på avstand og nært. Fra toppen av høydedraget er det flott utsikt til Sømmevågen og Hafrsfjord. Planområdets laveste terrengkoter ligger på 1,0 moh. i nordvest og stiger til kote 21,0 moh. i øst. Store deler av planområdet ligger på mellom 1,0 og 7,0 moh. Det høyeste punktet på 22,4 moh. er bare en liten topp, og største delen av høydedraget overstiger ikke kote +21. Figur 3-6 Grunnkart med planens avgrensing. Uttak basiskart Markslag Planområdet består for en stor del av fulldyrka og overflate jord, og beite (se figur under). Figur 3-7 Markslag (Utsnitt fra ) Areal for fulldyrka jord er på m 2 og innmarksbeite på m 2. 23

24 3.6 Vegetasjon, natur- og grunnforhold Vegetasjon og natur Se kapittel Grunnforhold De høyeste konsentrasjonene av radon finnes i områder med berggrunn som består av alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og over løsmasser og morenegrunn hvor radon lett slipper gjennom. Det er ikke slik berggrunn i planområdet iht. (se figur under). Det planlegges heller ikke oppholdsrom på grunnplan i det planlagte tiltaket. Det antas derfor ikke å være behov for radonsikring. (Se for øvrig ROS-anlysen for tiltaket). Figur 3-8 Utsnitt fra Temakart-Rogaland: Berggrunnskart (Blå farge: Kalkspatmarmor og kalksilikatgneis, organge farge: Glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, grandodioritt og amfibolitt). 3.7 Vind, lokalklima og solforhold Planområdet ligger nær sjøen/sømmevågen. Området som foreslåes utbygd ligger ca. 300 m sørøst for sjøen. Landskapet mot vest er forholdsvis flatt, mes det i øst er et markant høydedrag. Området er utsatt for en del vind, særlig fra nordvest. Sola kommune og Sømmevågen er lokalisert nær kysten nord på Jæren, og lokalklimaet er preget av dette. Det er i perioder mye regn, og vinden kan til tider være kraftig. Figur 3-9 Vindrose (mottatt fra Meteorologisk Institutt, 2009). 24

25 Figur 3-10 Antatt vindpåvirkning av/på utbyggingen ((Illustrasjon g arkitekter AS). Planområdet ligger fint til mht. solforhold, sørvest for høydedraget, og slik at prosjektet ikke vil skygge for omkringliggende bebyggelse. Det er utarbeidet sol-/skyggediagram, se illustrasjonshefte (oktober 2012). 3.8 Eksisterende bebyggelse og arealbruk Området er i dag paktet bort og huset leies ut, og det drives jordbruk på området. Se kapittel 3.9 for informasjon om bygningene. 3.9 Kulturminner Einargarden med omkringliggende landskap gir et tydelig bilde av hvordan jordbruksdriften i regionen har foregått opp gjennom tiden. Tunet består av to SEFRAK-registrerte bygninger (heimahus og driftsbygning). På dyrka marka er det to bygninger i området: en tyskerbrakke (rødt hus) og et hønsehus. Tyskerbrakken antas å være et krigsminne. Det er gjort både løsfunn av automatisk fredete kulturminner ved registreringen her, samt strukturer i marken som bl.a. stolpehull, ardspor og kokegroper. Registreringen viser at det har vært menneskelig aktivitet i området fra steinalder til bronsealder/jernalder i form av boplasser og dyrkning. På høydedraget er det fra tidligere kjent et felt med automatisk fredede kulturminner innen kulturmiljø 3 (ID 72364) i form av to rydningsrøyser, et dokumentert kulturlag og to (muligens flere) gravhauger som ble fjernet ca. 1870, og hvor det ble funnet en del urner og et spyd. Ved fylkeskommunens registrering i 2008 ble det funnet en løs (liggende) bautastein og tre groper av ukjent art (ikke lagt inn i Askeladden) og rest av gravhaug. Fornminnene er automatisk fredet etter KML 4a. Se mer utfyllende beskrivelse i kapittel

26 3.10 Naturmangfold Undersøkelsesområdet er delt inn i tre ulike delområder (se figur 6-9). Naturmiljø 1 (beitemark) Naturtyper og vegetasjonstyper I Naturbasen er om lag hele naturområde 1 markert som prioritert naturtype (kalkrik eng), se figur I tillegg er det også andre nærliggende verdier som ikke blir berørte av utbyggingsplanene. Figur 3-11: I Naturbasen er det markert en prioritert naturtype (oransje felt med rød kant) som overlapper med om lag hele Naturmiljø 1. Vegetasjonstyper Vegetasjonstypene følger Fremstad (1997). Naturmiljø 1 er en kalkrik beitemark. Deler av beitemarken bærer preg av gjødsling og mye av den naturlige engfloraen er her forsvunnet. Andre deler av beitemarken bærer mindre preg av gjødsling, især områdets østre og nordøstre del (øst for steingjerdet). Her finnes fine områder preget av gulaks og markfrytle (G4-arter), men med enkelte basekrevende arter som blåstarr, hjertegras, storbust, kystmoldmose, krypmoldmose, saglommemose og kalklommemose. Vegetasjonen her kan settes til vekselfuktig, baserik eng, blåstarr-engstarr-eng (G11). Denne vegetasjonstypen er listet som sterkt truet (EN) (Fremstad & Moen 2001). I den delen av beitet som er gjødslet er det områder som bærer mindre preg av gjødslingen, særlig på og rundt koller og knauser. Også disse områdene kan føres til vekselfuktig, baserik eng, blåstarr-engstarr-eng (G11). I hele beitemarksområdet forekommer det kalkrike bergknauser og flater med tynt jorddekke med arter som vårskrinneblom, lodnefaks, trefingersildre, gjeldkarve, lodnerublom og bitterbergknapp. Vegetasjonen her kan føres til bergknaus og bergflate (F3). Denne vegetasjonstypen er som helhet vurdert til kategori noe truet (VU), mens rike utforminger, som denne til dels er, regnes som sterkt truet (EN) (Fremstad & Moen 2001). 26

27 Foto 10: Kalkrik knaus med den sårbare (VU) mosen midjehårstjerne, samt prestekrage og markjordbær. Langs og i noen av disse skrentene er det en spesielt rik flora med mange sjeldne og rødlistede mose- og lavarter. I skrentene vokser det flere steder en del busker og noen steder tre med tildels rik flora med blant annet blodstorkenebb, vårmarihand og prestekrage. Denne typen kalkrike skrenter er meget sjeldne i Rogaland. Naturtyper Det meste av Naturmiljø 1 er markert som prioritert naturtype (kalkrik eng) i Naturbasen. Naturtypen kalkrik eng inngår i DN-håndbok 13 i slåttemark og naturbeitemark. Det aktuelle området fungerer som beitemark og naturtypen blir satt til naturbeitemark (D04). Foto 11: De ugjødslete delene er karakterisert av gulaks og markfrytle. Artsforekomst Lokaliteten er svært artsrik og det ble under befaringen notert 93 ulike plantearter blant annet gulaks, markfrytle, blåstarr, hjertegras, vårskrinneblom, smalkjempe, gjeldkarve, trefingersildre, gulmaure, blodstorkenebb, steinstorkenebb, vårmarihånd, dvergsmyle og en rik løvetannflora. Flere av disse indikerer kalkrike forhold. Det er også noen trerekker bestående av blant annet rogn, hagtorn og platanlønn. Hele 91 arter mose og 57 arter lav ble registrert under feltbefaring derav 25 arter som er sjeldne i Rogaland og 6 rødlistete arter: kalkraggmose, sporemose (NT), fløyelslundmose, sigdstjernemose, vegkurlemose, grynkurlemose, storklokkemose, kalklommemose, strandbusthette, vribusthette, vortesvøpmose, skogfagermose, kalkfagermose, hårfaksmose, skorteagnemose, broddskeimose (NT), gullskeimose, tungetveblamose, kalkblomstermose, midjehårstjerne (VU), ynglehårstjerne, skruetustmose, hinnekrusmose, strandkjølmose, Aspiclia contora, sandbrunbeger (VU), smårosettlav (VU), rødmarglav og grå punktlav (EN)/randpunktlav (CR). Området har også potensial for rødlistete beitemarksopp. 27

28 Foto 12: Midjehårstjerne (VU). Foto 13: Grå punktlav (EN) / randpunktlav (CR). Figur 3-12: Grønn linje indikerer enn sammenhengende grønnstruktur bestående av beitemark i ulik hevd, samt trær der det er gjort funn av den sterkt trua grå punktlav og andre sjeldne arter. Rød stiplet linje viser trærne som er spesielt verdifulle innenfor planområdet. På disse trærne er det funnet over 50 individer av grå punktlav. 28

29 I området øst for nordre del av flyplassen går det en åre med kalkspatmarmor noe som gir jordbunnsforhold for mer basekrevende arter noe som er svært sjelden i regionen. Dette i kombinasjon med beite med lite til ingen gjødsling, samt lyseksponerte eldre trær gjør området til en hotspot for sjeldne arter. Dette spesielt viktige området strekker seg langs den grønne linjen på figur 3-12 og det bør etterstrebes å få opprettholdt dette grøntområdet med beite og skjøtsel selv om det alt i dag er sterkt fragmentert og stedvis i dårlig hevd. Den sterkt trua laven grå punktlav er registrert med 50 individer i trærne innenfor den stiplede røde linjen på figur Arten er også registrert ved den gamle lensmannsgården og området utgjør derfor et viktig habitat for arten. Viltområder Det er ikke registrert noen spesielle forekomster av vilt i området. Under befaring jaktet 4-6 låvesvaler insekter langs trerekken. Naturmiljø 2 (dyrket mark) Naturmiljø 2 består av gjødselpåvirket dyrket mark som vurderes til å ha liten biologisk verdi og blir ikke nærmere beskrevet her. Naturmiljø 3 (gårdstun) Området består av bygninger, gårdstun og enkelte større trær. Det er ikke registrert noen trua vegetasjonstyper eller naturtyper innenfor denne delen. Imidlertid ble det funnet den rødlista laven smårosettlav (VU). Hvert enkelt tre ble ikke undersøkt slik at en ikke kan utelukke at blant annet liten praktkrinslav (VU) som tidligere er registrert rett utenfor planområdet (John Inge Johnsen personlig meddelelse) samt grå punktlav (EN) / randpunktlav (CR) som er registrert i Naturmiljø 1 også finnes her. De fleste trærne er platanlønn, en art som er innført. Det er ikke registrert noen spesielle forekomster av vilt i området, men arter som låvesvale og stær (NT) hekker trolig på/i bygningene Nærmiljø og friluftsliv - barn og unges forhold Planområdet omfatter ingen funksjoner rettet mot barn. Området er i dag svært lite tilgjengelig som friområde for barn, unge og andre, da det er inngjerdet dyrka mark og beite. I tillegg er planområdet omkranset av veger på alle sider, som barrierer. Området er også sterkt støybelastet av fly- og vegtrafikkstøy. Den naturlige traseen for turgåere/syklister som skal fra Sømmevågen til sentrum vil være under Flyplassvegen (eksisterende undergang) og videre sørover på gang- og sykkelvegen langs Sentrumsvegen på vestsiden av planområdet. Gang- og sykkelvegen ligger inntil/parallelt med Sentrumsvegen som i dag har stor belastning (kapasitetsproblemer i rushtiden). Opparbeidelsen av Solasplitten vil gi en trafikksikker gang- og sykkelveg (med ny gangbru over Flyplassvegen, ved dagens kryss med Joavegen) som vil være den mest aktuelle traseen for de som skal sørover fra boligene som ligger nord for Flyplassvegen (i Joavegen, Fjordvegen og Fjordbrisvegen). Gang- og sykkelveger Den naturlige traseen for turgåere/syklister som skal fra Sømmevågen til sentrum vil være under Flyplassvegen (eksisterende undergang) og videre sørover på gang- og sykkelvegen langs Sentrumsvegen på vestsiden av planområdet. Gang- og sykkelvegen ligger inntil/parallelt med Sentrumsvegen som i dag har stor belastning (kapasitetsproblemer i rushtiden). Opparbeidelsen av Solasplitten vil gi en trafikksikker gang- og sykkelveg (med ny gangbru over Flyplassvegen, ved dagens kryss med Joavegen), som vil være den mest aktuelle traseen for de som skal sørover fra boligene som ligger nord for Flyplassvegen (i Joavegen, Fjordvegen og Fjordbrisvegen). I dagens situasjon er det ingen gang- og sykkelveger innenfor planområdet. Det er særlig gangog sykkelvegen langs/utenfor vestre plangrense betydning for nærmiljø og friluftsliv. 29

30 Identitetsskapende elementer Kulturminner på høydedraget, og høydedraget i seg selv, samt gårdstunet, kan ha funksjon som identitetsskapende elementer og er med på å heve verdien på området. For øvrig er planområdet i dag lite tilgjengelig for allmennheten og har dermed liten verdi for nærmiljø og friluftsliv. For øvrig blir kulturminnenes verdi vurdert under deltema Kulturminner, og kulturminnenes verdi for landskapsbildet vurderes under deltema Landskap. Figur 3-13: Nærliggende boligbebyggelse vist med oransje. Kun de som har atkomst via Joavegen/Sentrumsvegen (rød strek) inngår i vurderingene. Illustrasjon Multiconsult AS 30

31 Figur 3-14 Temakart Nærmiljø og friluftsliv (inkl. plan for Solasplitten som er under utb.). 31

32 3.12 Transportsituasjon Atkomst til planområdet er i dag en gruset avkjørsel fra Joavegen til gårdstunet på Einargarden. Joavegen er en blindveg som ender ved Flyplassvegen. Før anleggsarbeidet starter vil hele veganlegget rundt planområdet legges om. Dette er i ferd med å bli opparbeidet iht. planer for Solasplitten. Statens vegvesen opparbeider rundkjøring sør for planområdet. I dag går Sentrumsvegen, fv. 509 med parallell gang- og sykkelveg, langs vestsiden av planområdet. Gang- og sykkelvegen ligger mellom Sentrumsvegen og planområdet, og krysser under Flyplassvegen, rv. 509/rv. 510 nordvest for planområdet. Hovedgang- og sykkelvegtraseen fra øst og vest går langs nordsiden av Flyplassvegen/ Solasplitten, og fra sør langs vestsiden av Sentrumsvegen. Rv. 509, 510 og fv. 509 har fartsgrense 60 km/t. Kryss Joavegen-Sentrumsvegen er et vikepliktsregulert T-kryss (ukanalisert). Kryss Sentrumsvegen-Flyplassvegen er rundkjøring med filterfelt. Disse kryssene endres ved opparbeidelse av Solasplitten. Figur 3-15: Kart over veger og atkomst (Kartkilde: N50 Raster Statens kartverk), foto: Joavegen ender med sperring mot rv Området rundt Sømmevågen er i dag preget av tidvise avviklingsproblemer. Utbyggingen av Solasplitten er forventet å forbedre avviklingsforholdene i området generelt, samt gi bedre trafikksikkerhet. Solasplitten vil være ferdigstilt før anleggsarbeidet for utbyggingen starter Trafikksikkerhet Det er registrert ni ulykker i utsnittet som er vist i figuren i kapittel 8.6.1, og i alle disse har det vært lettere skader Kollektivtilbud Kollektivtilbudet for dagens situasjon er illustrert i figur 3-16 og Tabell 3-1 med henholdsvis holdeplasslokalisering og rutetilbud. Ved planområdet går det en gang- og sykkelveg på sørvestsiden av Sentrumsveien. Den krysser kjørevegen i en undergang like ved en tosidig bussholdeplass nær Kongshaugveien. Busstoppet er vist opprettholdt i plan for Solasplitten. Gang- og sykkelvegen går videre mot Sola sentrum som vil bli et kollektivknutepunkt, spesielt ved en ev. etablering av bybane med et bybanestopp i sentrum. 32

33 Figur 3-16: Holdeplasslokalisering for området. Sirkler angir avstand på R=400 m i luftlinje. (Kartkilde: N50 Raster Statens kartverk, Illustrasjon: Multiconsult). Tabell 3-1: Oversikt over kollektivtilbudet for dagens situasjon Rute Nærmeste stoppested Frekvens* 7 Varabergveien - Stavanger 9 Sandnes Stavanger o/hafrsfjord Sola kulturhus 1-3 pr time 900 m Kongshaugveien 1-2 pr time 500 m 41 Tjelta Sande terasse Skiljaberget 1-2 pr time 350 m X50 Varabergveien - Stavanger Sola kulturhus 1-4 pr time 900 m X77 Storemyr - Sandnes Skiljaberget 1-2 pr time 350 m Flybussen Sola flyplass 1-3 pr time 2,6 km * avganger per time på ukedager ** beregnet via avstander på kart Gangavstand til/fra området** I Statens vegvesens Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg står det: Normalt bør maksimal gangavstand til lokalbusslinjer være meter i områder med sammenhengende bebyggelse, avhengig av stigning og fysiske forhold for øvrig. Holdeplassen ved Skiljaberget utgår ved anleggelsen av Solasplitten, dermed kan kun holdeplassen ved Kongshaugveien betegnes med akseptabel gangavstand til området. Konseptvalgutredning for transportsystemet på Nord-Jæren viser sammenhengen mellom etableringen av nye kontorbygg og kollektivtilgjengelighet på Nord-Jæren. Der defineres middels kollektivtilgjengelig som områder betjent av Jærbanen eller minst en av fire av dagens hovedbussruter. Se figur

34 Figur 3-17: Sammenheng mellom kollektivtilgjengelighet og nye kontorbygg (Kilde: KVU Transportsystemet Nord-Jæren 2009) Figur 3-18: Andel som bruker bil til Sola (Kilde: Tilbringertjenesten Stavanger lufthavn, Sola Asplan Viak) I henhold til KVU Transportsystemet Nord-Jæren så er dermed kollektivtilgjengeligheten til planområdet under middels Spesielle miljøforhold støy Området er i dag svært støyutsatt pga. vegtrafikk- og flystøy, og ligger innenfor rød støysone. Som støysonekartene viser er det maksimalt flystøynivå om natten (88-89 dba, jf. vedlegg 4 i støyrapport /02) som vil være dimensjonerende for fasadetiltak for hotellene. For kontor på dagtid er anbefalt grenseverdi 10 db høyere enn i hotellrom om natten (jf. tabell 2 i støyrapport). Selv om maksimalnivå på dagtid er ca. 2 db høyere enn om natten, vil fasadetiltak for kontorbygg være mindre omfattende enn for hotell. Beregningene viser at utendørs lydnivå (sumstøy) i området med planlagt uteplass mellom kontor- og hotellbygningene vil være i intervallet dba døgnekvivalentnivå. Det er imidlertid ikke satt støygrenser for uteplasser ved kontorer og hoteller. Kontorbygningene vil sannsynligvis ha en støyskjermende effekt for uteplassene mellom de fire bygningene, spesielt for flystøy. Dette er imidlertid ikke kvantifisert, da SINTEF tidligere ikke kunne beregne skjermingseffekten av bygninger. Det legges ikke opp til at friområdet eller uteområdene skal skjermes (bygningene støyskjermes med fasadetiltak), men bygningskroppene vil i seg selv kunne bidra til forbedrede støyforhold noe mht. vegtrafikkstøy, men begrenset skjerming av flystøy. Planområdet sørligste del skjermes iht. reguleringsplan i forbindelse med byggingen av Solasplitten. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes områdets verdi for nærmiljø og friluftsliv i dag som liten til middels. Dette grunnet dårlig tilgjengelighet og høy støybelastning, men med viktige og middels gode gang- og sykkelveger rett utenfor planområdet. Deler av planområdet kan også oppfattes å ha en identitetsskapende funksjon. 34

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN 0438 MED KONSEKVENSUTREDNING FOR EINARGARDEN, DEL AV GNR. 33, BNR. 8 M. FL. I SOLA KOMMUNE.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN 0438 MED KONSEKVENSUTREDNING FOR EINARGARDEN, DEL AV GNR. 33, BNR. 8 M. FL. I SOLA KOMMUNE. FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN 0438 MED KONSEKVENSUTREDNING FOR EINARGARDEN, DEL AV GNR. 33, BNR. 8 M. FL. I SOLA KOMMUNE. Forslag i samsvar med Forskrift om konsekvensutredninger datert 01.04.05

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ 2. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN...

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE INNHOLD 1 FORMÅL 1.1 Formål med planarbeidet 1.2 Planområdets beliggenhet og størrelse 2 PLANPROSESS 2.1 Framdriftsplan 3 MEDVIRKNING 3.1

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Kommunestyret behandlet reguleringsplan 0438 Einargarden i møte 13.03.2014 sak 19/14.

Kommunestyret behandlet reguleringsplan 0438 Einargarden i møte 13.03.2014 sak 19/14. Sola kommune Vår dato Vår ref Arkivkode 23.05.2014 Saksnr.: 14/80-17 REG 0438 Saksbehandler Deres ref. MELDING OM PLANVEDTAK REGULERINGSPLAN 0438 - EINARGARDEN Kommunestyret behandlet reguleringsplan 0438

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.06.05, 21.06.06, 14.11.

Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.06.05, 21.06.06, 14.11. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BORGESTADKLINIKKEN MED TILGRENSENDE EIENDOMMER Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Arkivkode: PLAN 1620201601

Arkivkode: PLAN 1620201601 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/2012 Planutvalget 05.06.2012 63/2012 Kommunestyret 19.06.2012 63/2012 Planutvalget 18.06.

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/2012 Planutvalget 05.06.2012 63/2012 Kommunestyret 19.06.2012 63/2012 Planutvalget 18.06. Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/889 Arkiv: L12/02/HE07 Saksbehandler: Jan Petter Vad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/2012 Planutvalget 05.06.2012 63/2012 Kommunestyret

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12.

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12. Kvinesdal kommune Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012003 2012/902 17200/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst

Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst NOTAT Sted/Dato : Sarpsborg 12.01.12. Nr: - - Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst Detaljregulering Værn

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR Øyvind Lambes vei 3 Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59 Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 Forespørsel om forhåndsuttalelse 15.08.2013 Navn på plan/tiltak: Øyvind

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE Bjørn Støver PLANBESKRIVELSE 11. september 2012 BOARCH arkitekter a.s. Sjøgt. 21, postboks 324,

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Stavdal Arkivsaksnr.: 15/1324 Arkiv: PLANI 2012002-Reguleringsplan del av Ørnes sentrum FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

DETALJREGULERING FOR RENSEANLEGG GNR 99 BNR 2 BIRKELAND - HELLELAND, EIGERSUND KOMMUNE. PLANID 201400012

DETALJREGULERING FOR RENSEANLEGG GNR 99 BNR 2 BIRKELAND - HELLELAND, EIGERSUND KOMMUNE. PLANID 201400012 Offentlige instanser Interesseorganisasjoner Grunneiere Sendes iht. adresseliste Vår ref.: 2545 Dato: 16.10.14 Varsel om oppstart av planarbeid Arkitektkontoret Kristiansen & Selmer-Olsen AS gir med dette,

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2014/668-16 Arkiv: 023724900 Saksbehandler: Odd J. Sandholt Dato: 10.08.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 25.08.2015

Detaljer