Årsmelding Eldrerådet I Ser- Trendelag. ^,^.:l^q^oø^iyok.m So 11 DES HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Arkivm 0/S Saksh^^/// Eksp. U.off.

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE ^,^.:l^q^oø^iyok.m So 11 DES Arkivm 0/S Saksh^^/// Eksp. U.off.» SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Årsmelding 2008 Eldrerådet I Ser- Trendelag

2 ELDRERÅDET I SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2008 Eldrerådet i Sør-Trøndelag for perioden er oppnevnt av Fylkestinget i Sør- Trøndelag i sak FT 79/2007. Eldrerådet arbeider etter Lov om fylkeskommunale eldreråd som trådte i kraft og sist ble endret , og sitt eget Reglement for Eldreåd i Sør-Trøndelag fylke. Reglementet ble vedtatt av Eldrerådet i møte Valgperioden ble avsluttet 3. oktober Fylkestinget, i sak FT 79/2007, oppnevnte følgende sammensetning for Eldrerådet i Sør- Trøndelag for perioden : MEDLEMMER: Hans Wendelbo(DNA) Per Risvik(FRP) VARAMEDLEMMER: Randi SoUie Denstad(SP) Karina Hill Bj erkestand(krf) Norsk Pensjonistforbund, Sør-Trøndelag fylkesforening foreslo følgende: Guttorm Reppe Toril Liabø Bergljot Stokkan Asbjørn Jøssås Per Berge Eldbjørg Vik Gerd Søraa Gudmund Eide Kjellfrid Ormhaug Solveig Stamnes Eldrerådet i Sør-Trøndelag behandlet i møte : Sak 6/2007 Oppnevning av Eldrerådet i Sør-Trøndelag fylkeskommune for perioden I tillegg til vedtak i FT-sak 79/2007 ble følgende vedtatt: Som leder: Guttorm Reppe(NPF) Som nestleder: Gerd Søraa(NPF) I brev datert ba Per Berge seg fritatt fra vervet som medlem av Eldrerådet i Sør- Trøndelag. I møte oppnevnte Eldrerådet i Sør-Trøndelag Eldbjørg Vik som nytt medlem.

3 Eldrerådet i Sør-Trøndelag har etter dette følgende sammensetning for perioden : MEDLEMMER: Guttorm Reppe Bergljot Stokkan Eldbjørg Vik Gerd Søraa Kjellfrid Ormhaug Hans Wendelbo(DNA) Per Risvik(FRP) VARAMEDLEMMER(ikke personlige): Toril Liabø Asbjørn Jøssås Gudmund Eide Solveig Stanmes Randi SoUie Denstad(SP) Karina Hill Bj erkestand(krf) ELDRERÅDETS SEKRETARIAT Konsulent Ågot Glasø, som er ansatt i fylkestingssekretariatet, har ansvar for eldrerådets sekretærfunksjon. Ågot Glasø er i tillegg sekretær for fylkestinget, fylkesutvalget og opplæringskomiteen. ELDRERÅDETS MØTEVIRKSOMHET I 2008: avholdt eldrerådet 6 møter UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL NOEN AV SAKENE DET HAR VÆRT ARBEIDET MED I LØPET AV 2008: Sak 09/2008 Forkortet referat fra møte i Regionalt Brukerutvalg. Leder Guttorm Reppe er medlem i Brukerutvalget for Helse-Midt Norge RHF og holder Eldrerådet orientert om sakene som blir behandlet der. Sak 14/2008 Beregning av pensjoner for gjenlevende ektefelle ved fylte 67 år. "Negstiv effekt". Vedtaket er tatt irm under avsnittet om uttalelser. Sak 17/2008 Eldreombud Vedtak Eldrerådet i Sør-Trøndelag vil foreslå en ordning med å gi de kommunale eldreråd status som eldreombud. Eldrerådet ser nødvendigheten av at tiltak som kan rette på at den rådende situasjonen blir gjennomført med de økonomiske forutsetninger som skissert i saksframlegget. Eldrerådet i Sør-Trøndelag mener denne saken er så vidt viktig at den har nasjonal interesse. Saken bør derfor bli lagt fram til vurdering i alle fylkes eldreråd, samt bli fremmet som sak på den forestående eldrerådskonferansen i Bodø.

4 Saksframlegget lyder som følger: Ifølge media og andre kilder, råder det fortsatt uakseptable forhold innenfor eldreomsorgen her i landet. Dette til tross for at kommunene i den senere tid har fått betydelig øking i sine økonomiske rammevilkår. Tilstandene slik vi blir kjent med, kan i mange tilfeller beskrives som skammelig og lite verdig en velferdsstat slik vi liker å betrakte oss. Fra sentralt hold i regjeringen synes det som om de har slått seg til ro med en løsning på problemet ved at pasientombudene blir tillagt ansvaret også som eldreombud i kommunene. Dette er selvsagt et godt tiltak, men vi sarmsynligvis ikke fungere etter hensikten i alle deler av landet, geografien og andre forhold tatt i betrakning. Alle kommuner og fylkeskommuner har et lovbestemt oppnevnt eldreråd som i hovedsak består av eldre personer, med bred komptanse og interesse for eldres kår generelt. Dessverre kan en ofte registrere at eldrerådene ikke har fått den status og påvirkningskraft som de var tiltenkt da slike råd ble lovpålagt. Årsakene til dette kan være mange, men hovedårsaken ligger vel i den dårlige økonomien som eldrerådene må slite med. Dette til tross for at det ved statsbudsjettet blir årlig overført kr. 26 mill. til drift av de kommunale eldreråd. Disse midlene blir overført til kommunene ved rammeoverføringer og kommunene mener derfor de står fritt ved bruken av slike midler. Ved å gi eldrerådets leder eller den eldrerådet oppnevner av sine medlemmer. Status som eldreombud, vil de kommunale eldreråd på en seriøs måte kurme fungere slik det var tenkt i utgangspunktet. De eldres situasjon vil da på en bedre måte bli fiilgt opp av personer med relevant kompetanse og den rette forståelse for eldres problemer i en omsorgssituasjon. En forutsetning for at dette skal fungere er at den personen som far derme oppgaven i eldrerådet far en viss kompensasjon for sitt arbeide og dekning av sine eventuelle administrasjonsutgifter. En slik godtgjørelse kan referere seg til en vanlig ledergodtgjørelse slik kommunenes praksis er ved de vanlige hovedutvalg i kommunen. Dette bør finansieres ved økt statlig overføring til eldrerådene, og helst øremerket for å sikre at det vil fungrere. Sak 18/2008 Seniortimen, program for oss over 60. Denne saken arbeider Eldrerådet med fremdeles. Sak 20/2008 Leders orientering. Leder Guttorm Reppe orienterte fra konferansen "Eldreomsorg i et nytt årtusen" og følgende rapport ble omdelt fra nestleder Gerd Søraa: "Oppdalsuka er i utgangspunktet et spesialseminar for leger og helsepersonell som har vært arrangert siden ble seminaruka påbygd med en 2-dagers Tenke nytt-konferanse om eldreomsorgen i et nytt årtusen. Deime konferansen er rettet mot helsepersonell, brukere og pårørendeorganisasjoner og politikere, og er i realiteten åpen for alle interesserte.

5 Eldrerådene er blant de som har fatt invitasjon, og av de 85 deltakerne i år var 14 fra eldreråd i Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal. Av disse 4 fra Sør-Trøndelag. Fylkets eldreråd var representert med sin leder Guttorm Reppe og nestleder Gerd Søraa. Programmet de to dagene var tett, med kunnskapsrike og engasjerte innledere. Først ute var professor Halvard Vikene fra Universitetet i Oslo, som sammen med en sosialantropolog har utarbeidet en rapport om de kommunale helse- og omsorgstjenester. Han satte spesielt søkelyset på eldreomsorgen, og spesielt om hva det vil kreve av kommunene å gjennomføre de store politiske ambisjonene rikspolitikerne har. Norge har lenge vært og er en velferdsstat med store ambisjoner, noe Norden er alene om å ha, og vi er kommet langt. Befolkningens forventninger om at ikke minst eldreomsorgen skal bli stadig bedre, betyr nye utfordringer. Førstelinjetjenesten har erfart av behov ikke blir fulgt opp med ressurser, og spenningsforholdet er stort i dag. Vikene mente at når eldreomsorgen er den mest sårbare arenaen, er årsaken at dette tradisjonelt er kvinnenes arbeidsområde. Helsepersonell er de eneste høykompetente i samfunnet som må godta redusert kvalitet, noe det må sies klart fra om. I dag mangler både ressurser og hender, sjøl om de har en enorm evne til å løse problemene. De ansatte yter stadig mer for stadig mindre, men når ressursene spres på flere må kvaliteten synke. Det kalles ofte noe annet, blir ikke kartlagt, og de færreste politikere har oversikt. Fokus rettes oppover mot å holde budsjettet, ikke ned mot brukerne og deres behov for tjenester. Når økonomien i kommunene skranter tas ressurser fra eldreomsorgen, så søkelyset må settes på loikalpolitikemes håndtering av forholdet mellom ressurser og kvalitet. Viktig i deime sammenhengen er bemanningens betydning for en verdig alderdom, et tema vi blant armet fikk belyst av spesialrådgiver Arme Marie Flovik fra Sykepleierforbundet. Hun opplyste at i Oslo er nå 50% av de som arbeider i eldreomsorgen ufaglærte, og en stikkprøve en søndag morgen viste hele 90%! De gjør mye bra, men har utfordringer de ikke er kvalifisert for å løse. Lederne sitter med ansvaret, og sammenligningsvis har en norsk barneskolerektor i snitt ansvar for 8 ansatte - i skoletida, mens en sykeheimsleder har ansvaret for 38 - døgnet rundt. Hennes konklusjon var at de sykeheimene som fungerer best, er de som ansetter folk med kompetanse etter behovet. I tillegg til å skaffe midlene, er det politikernes ansvar å gjøre arbeidet innen sektoren interessant og gi det høyere status. Overlege Tove Røsstad i Trondheim kommune fulgte opp temaet med å belyse hva som skjer når liggetida ved sykehusene kortes ned. Pasientene er ikke ferdigbehandlet når de kommer ut, og resten er kommunenes ansvar - noe knapt noen har kompetanse, utstyr og økonomi til. "Pasientene skytes ut med kanon, er noen klar til å ta imot dem?" Sengetallet ved St. Olav er redusert med 18%, mens kostnadene er økt med 131% de siste ti årene. Trondheim kommune har gjort en studie med å opprette en avdeling med 20 plasser på Søbstad sykehjem for pasienter over 60 år opp til 100, men ikke demente, fra medisinsk, ortopedisk og kirurgisk avdeling. Studien viser at de over en viss periode hadde færre dødsfall, og at dette faglig er bedre etterbehandling enn den de får i sykehuset. Hun henviste interesserte til et samhandlingsskjema som gjelder alle kommuner i SørTrøndelag, og som finnes på stolav.no Før sykepleier Marie Åkre slapp til, fortalte journalist Steen Steensen om erfaringene fra åtte måneder som "beboer" på sykehjem i Oslo, noe interesserte kan lese om i hans bok "Beboerne". Hans anklage var at pasientfokus rendyrkes, i stedet for å se hele mennesket. Kunnskap om mennesket er viktig i forståelsen av beboeren.

6 Marie Åkre er jo kjent for sitt engasjement for siste fase-tilbudet, med utgangspunkt i de engelske Hospice for døende. Nå er hun rådgiver ved Verksted for etikk-virksomhet - noe hun forklarte som kurmskapen om kunsten å omgås hverandre. Etikk er faget, moral er det vi gjør, og vi må ha dannelse i tillegg til utdarmelse. Omsorg er alles ansvar, pleie er de profesjonenes ansvar. Sykepleiens grurmlag er respekt for medmennesket, og ordet barmhjertighet er kommet inn igjen i regelverket for leger og sykepleiere.. Prosjektet hun arbeider med er at kommunene skal stimuleres til å etablere arenaer for etisk kompetanseheving. Kristin Løkke fra Helse- og omsorgsdepartementet redegjorde for Demensplan Mennesker med demens er største brukergruppe i dag, og økende. Det er en tung og alvorlig sykdom - "mennesket dør langsomt", og det fører til skam ogmusikkerhet både hos pasient og pårørende. Men det angår oss alle - hvordan vil vi samfiiimet skal være?demensplanen satser på flere botilbud, utbygd hjelp og dagaktivitetstilbud, (bare 4% av hjemmeboende har) og plan for stimulans. Planen er nye årsverk med økt kompetanse og tilpassede boliger. Flere bofellesskap og små sykeheimsavdelinger med utgang til hage. Et eksempel var sansehage, som Saltdal har. Vågå har grønn omsorg.utfordringer: Kunskap og kompetanse må økes, økt forskning på nordisk plan, pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende, ansatte må kurses og med.isinsk tjeneste bedres. I paneldiskusjonen spurte Ingrid Hallan (lærer for hjelpepleiere) "Hvorfor vil Norge slite oss ut?" Eksempel: 1 sykepleier alene på vakt med ansvar for 80 beboere, og for få hjelpepleiere og mange ufsaglærte. Noen som jobber i deljobb har det som hobby, og har glemt mye. Årets opplevelse på konferansen var Dieter Hoffrnarm fra Sverige.(I fjor var det om Lottes sykegjem i København). Tyskfødte Hoffinann (dr. Theol. Og etiker) fortalte i tre timer (med pauser) om sin erfaringer som avdelingsansvarlig ufaglært pleier på psykiatrisk pasienter før han hadde lært svensk, som prest for eldreinstitusjoner og om opplevelser i møte med heimeboende senile, utslitte pårørende og byråkratiet på sitt verste. Alt med et fabelaktiv humør, der han jevnlig spilte sketsjer slik at vi knapt ant ut om det var ham selv eller "hovedpersonen" som pisset i jukka-palmen eller fra balkongen i høyhuset, tok heisen naken eller etter beste evne forførte en medboer på sykeheimen. Hoffrnarm kan ikke beskrives, han må oppleves! Sketsjer og viser var en del av framføringa også da folk fra Levanger sykehus beskrev bedriftskultur og ideologi i teori o praksisk. For egen del synes jeg konferansen var veldig lærerik, også for en som ikke har bakgrunn fra helsetjenesten. Jeg har fatt med meg ekstra ballast for arbeidet i eldrerådet framover." Sak 22/2008 Ny Trøndelagsplan-høringsutkast til drøfting. Vedtaket er tatt inn under avsnittet om uttalelser. Sak 23/2008 Forvaltningsreformen. Vedtaket er tatt irm under avsnittet om uttalelser og lagt fram for Fylkestinget i møte april

7 Sak 29/2008 Felles Fylkesplan for Trøndelag Høring. Vedtaket er tatt inn under avsnittet om uttalelser. Uttalelsen ble sendt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regional utviklingsavdeling irmen høringsfiisten 1. juli Sak 41/2008 Forespørsel vedrørende samarbeid mellom fylkets eldreråd og de kommunale eldrerådene. 14 av 25 kommuner besvarte. Eldrerådet vil arbeide videre med dette. FELLESMØTER OG KONFERANSER: lo.-ll. mars på Oppdal: Konferansen "Eldreomsorg i et nytt årtusen" Leder Guttorm Reppe og nestleder Gerd Søraa deltok. 9. april på Quality Hotel Panorama, Tiller: Kurset: Eldrerådet i arbeid. Deltakere: Leder Guttorm Reppe Nestleder Gerd Søraa Medlem Bergljot Stokkan Medlem Kjellfrid Ormhaug Medlem Eldbjørg Vik Medlem Per Risvik mai - Eldrerådskonferanse på Stjørdal, arrangert av Eldrerådet i Nord- Trøndelag. Leder Guttorm Reppe og nestleder Gerd Søraa deltok mai: Landskonferanse for fylkeseldrerådene på Rica Hotel, Bodø. Leder Guttorm Reppe og nestleder Gerd Søraa deltok. 8. oktober: Eldrerådskonferanse for de kommunale eldrerådene i Sør-Trøndelag. 52 deltakere, representanter fra 19 kommuner deltok i tillegg til representanter fra Nord- og Sør-Trøndelag Eldreråd. Referat fra eldrerådskonferansen er tatt inn til slutt i årsmeldingen. UTTALELSER: Sak 14/2008 Beregning av pensjoner for gjenlevende ektefelle ved fylte 67 år. "Negstiv effekt". Følgende uttalelse ble enstemmig vedtatt sendt til stortingsrepresentantene fra Sør-Trøndelag: "Om beregning av pensjoner for gjenlevende ektefelle ved fylte 67 år. Negativ effekt"

8 Eldrerådet er blitt kjent med at ca. 2% av pensjonistene ved samordningen ved fylte 67 år får redusert sin pensjon med et betydelig beløp. Det er bare de som har vært ansatt i offentlig sektor og har vært gift med en som har hatt sitt arbeid i det private næringsliv som er utsatt for dette. For de øvrige ca. 98% blir samordningen praktisert riktig i henhold til lovverket. Det er bare for en offentlig ansatt gift med en i det private næringslivet hvor loven blir satt til side og erstattet med en praksis det ikke er hjemmel for. Det er uforståelig at en slik urettferdighet får leve videre på tross av at det er et vel kjent forhold for de besluttende myndigheter. Det er ikke en sak som hører hjemme i Pensjonsreformen, men er knyttet til praktisering av eksisterende lovverk. En ber om at det blir tatt initiativ til at denne praktiseringen av loven om samordning blir brakt til opphør." Sak 22/2008 Ny Trøndelagsplan-høringsutkast til drøfting. Eldrerådet i Sør-Trøndelag ber om at de respektive fylkesting i prosessen med planen er bevisst på de utfordringer eldre, svaksjtite og personer med redusert førlighet har for å fungere i et moderne og høyteknologisk samfiiim. Det er et offentlig ansvar å gi ordinært arbeid til de med nedsatt arbeidskraft. (På nasjonal basis personer). De fleste av disse ønsker å bli sysselsatt på tradisjonelt vis. Heldekkende rutetilbud i fylket bør prioriteres Sak 23/2008 Forvaltningsreformen Eldrerådet i Sør-Trøndelag vil påpeke det dobbeltarbeid som gjøres i norsk forvaltning. Det ønskes en opprydding i dette arbeidet, og blant armet ønskes det at fylkesmannens tjenester blir redusert til kun en kontrollerende enhet. Nye oppgaver for regionen er at 2/3 av riksveien skal være regionalt ansvar. Valg av veiløsninger og trasevalg for riksveier/regionale veier bør være en overordnet sak og avgjørelsene bør ligge til de som blir veiansvarlig etter departementets forslag. Sak 29/2008 FeUes Fylkesplan for Trøndelag Høring Følgende bør tas irm i Felles fylkesplan for Trøndelag : KOLLEKTIVTRANSPORT: Eldrerådet i Sør-Trøndelag vil sterkt beklage den ekstraavgift som flere kouektivtransportører tar ved kjøp av billett på eksempel buss eller tog. Ikke alle kan håndtere de elektroniske billetteringssystemene som er utplassert på stasjonene. Eldrerådet ber om at alle ekstravgifter oppheves øyeblikkelig da dette føles diskriminerende. Tillegg til avsnitt 5 - Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv. Strategi 1. Sikre gode vilkår for utvikling og produksjon av mat. Trøndelagskysten er som kjent den mest gunstige kyststrekningen her i lander når det gjelder en rasjonell produksjon av surm og god mat for store deler av verden.

9 Dette kom senest til uttrykk ved EUs delegasjon under sitt besøk i regionen. Det påligger derfor oss et ansvar for å utnytte dette fortriim ved å ta i bruk de sjøarealer som naturlig burde ha vært i bruk, til slik produksjon. Dette gjelder arealer i fjordene og ikke minst Froan landskapsvern og naturreservat som ved synsing og uten videnskapelig belegg er belagt med uoverstigelige restriksjoner for en miljøvennlig produksjon i området. Med tanke på det biologiske mangfold er Froanreservatet fiiustendig mislykket og restriksjonene burde for lengst vært opphørt. ELDREÅDETS BUDSJETT 2008 Sør-Trøndelag Eldreråd hadde i år 2008 et budsjett på kr ,-. MÅL FOR ARBEIDET I : Sør-Trøndelag Eldreråd har fortsatt som mål å delta mer i de saker som blir behandlet av i de forskjellige komiteer, fylkesutvalg og fylkesting. Vi har lagt opp møtene tilpasset de forarmevnte utvalg. Selv om eldrerådet ikke har forslagsrett kan det komme med uttalelser til de forskjellige sakene. Her må begrurmelsen for uttalelsen være så god at den blir tatt til følge. Det gjelder ikke bare helsesaker, men alle typer saker hvor de eldre med sin erfaring kan komme med viktig informasjon og råd. Mål: At de eldre blir representert i "tunge" styrer, råd og utvalg. Følge opp fylkesplanen hvor Eldrerådet mener de eldre har fått for liten "uttelling" Eldrerådet som Eldreombud. Samhandlingsreformen Den Kulturelle Spaserstokken. De eldres Kulturmønstring. Styrke samarbeidet med de kommunale eldrerådene. Forebyggende helsearbeid. Samarbeid med eldrerådene i Møre og Romsdal, og Nord - Trøndelag. Utdannelsen av helsepersonell. Seniortimen, program for oss over 60.

10 REFERAT ELDRERÅDSKONFERANSEN Fylkestingsalen, Fylkeshuset, Trondheim 8. oktober År 2008, 8. oktober var rrpresentanter fra de kommunale eldrerådene i Sør-Trøndelag. Fylkeseldrerådene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag samlet til konferanse i Fylkestingsalen. Fylkeshuset i Trondheim. Fylkeseldrerådet i Møre og Romsdal var invitert, men hadde på grurm av eget artangement ikke anledning til å delta. Guttorm Reppe, leder i Eldrerådet i Sør-Trøndelag ledet konferansen. Etter at leder hadde ønsket velkommen ble det Kl Åpning v/leder i Opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Karianne Tung(DNA). Hun holdt et meget interessant innlegg med spesiell vekt på at dagens unge bryr seg om de eldre og mener at de har mye å lære av dem. Viktig med samarbeid mellom eldre og unge. Hun trakk fram samarbeidet mellom Eldrerådet i Nordland og Ungdommens Fylkesting. I september 2007 arrangerte de sammen en generasjonskonferanse"et samftiim for alle". I mars 2009 blir det et nytt samarbeid med konferansen"vi er mennesker alle sammen". Invitasjon vil gå ut til flere organisasjoner, pensjonistforeninger og de kommunale eldrerådene. Et flott tiltak som flere kommuner/fylkeskommuner bør følge opp. Kl Presentasjon og orientering om dagens program v/leder i Sør- Trøndelag eldreråd Guttorm Reppe. Før lederen startet konferansen leste leder Guttorm Reppe dikt av Randi Nilsen. Han refererte deretter fra Landskonferansen for fylkeseldrerådene i Bodø mai 2008 og Ivar Leveraas, leder i Statens seniorråd sitt irmlegg.(aktuelle eldrepolitiske spørsmål). Nedenfor følger vedtak i sak: Modell for fylkeseldrerådenes felles kommunikasjon internt og eksternt, som ble behandlet i Bodø. "Modell for fylkeseldrerådenes felles kommunikasjon internt og eksternt. A) Nåværende kontaktutvalgsordning avvikles både på nasjonalt og regionalt nivå. B) Det må arbeides for at kommunikasjon mellom fylkeskommunale- og kommunale eldreråd styrkes. C) Ny konmiunikasjons- og samarbeidsmodell skal gi plass for direkte medvirkning for eldreråd i kommunene (kommunale eldreråd)

11 D) Det etableres en bredt sammensatt 3-dagers landskonferanse hvert år i samarbeid med Statens seniorråd. Landskonferansen har som mål å ta opp til drøfting nasjonale spørsmål som gjelder landets eldrebefolkning, presentere tidsaktuelt kurmskap, ideer og tekniske nyvinninger på området, samt involvere relevante organisasjoner, offentlige myndigheter og hjelpemiddelprodusenter. E) Fylkeskonmiunale eldreråd kan etter behov etablere egne regionmøter. Landskonferansen ber om at revidert konklusjon sendes til alle fylkenes eldreråd, slik at konklusjonen kan bli arbeidsdokument som kan være retninggivende for det videre arbeidet. Forslaget fra redaksjonskomiteen ble vedtatt ved akklamasjon." Lederen ba de kommunale eldrerådene ta opp dette og gi beskjed til fylkets eldreåd om hvordan de ser på et eventuelt samarbeid. Det går i tillegg ut en egen forspørsel fra Eldrerådet i Sør-Trøndelag. Før neste iimlegg ble det valgt en redaksjonskomité bestående av: Nestleder i Eldrerådet i Sør-Trøndelag, Gerd Søraa Leder av Tydal eldreråd, Nils Slungård Medlem av Eldrerådet i Sør-Trøndelag Hans Wendelbo. Oppsummering fra redaksjonskomiteen er tatt inn under posten : Eventuelt og oppsummering. Kl Kl Kl Kl Kl Når sykehusoppholdet innskrenkes! Hvordan kan kommunen møte utfordringene med tidlig utsendelse av pasienter? v/overlege Tove Røsstad Pause med "noe attåt" Finnes det en oppskrift på en vellykket aldring? v/ Bodil Klungerbo og Ingrunn Pettersen fra Info-Sentret for seniorer, Trondheim kommune. Lunsj i Fylkeshusets kantine Orientering om Distriktsmedisinsk senter(dms) Stjørdal v/enhetsleder Ann-Sissel Helgesen. Ann-Sissel Helgesen åpnet med å presentere seg selv og orienterte deretter om Distriktsmedisinsk senter (DMS), Stjørdal som åpnet mars 07.

12 Det er ikke et sykehus/2.linjetjeneste, ikke et sykehjem/l.linjetjeneste, men et distriktsmedisinsksenter/halvarmenlinj etj eneste En enhet med høy kompetanse med spesialister med videreutdannelse i kreft-, nyre-kols,hjerte-, rehabilitering m.m. Hjelpepleiere med videreutdanning, i eldreomsorg m.m. To dyktige leger går jevnlig visittgang Dyktige fysio/ergoterapeuter som vi samarbeider tett med Tett samarbeid med Brukerkontoret stor fordel at de er i samme hus som senteret. Øvrige viktige samarbeidspartnere er hjemmespleiere, omsorgsboliger og sykehjem, de ulike sykehusavdelingene og legene der. Det er midlertid ønske om et tettere samarbeid med fastlegene Et levende fagmiljø med pasienten i fokus Vi tenker helhetlig pasientforløp og har fokus på å samarbeide tett med våre samarbeidspartenere. Arbeidsmiljøet har utviklet seg svært bra,.totalt sykefravær 2007 på 4,3% og på de første 3 mnd i ,9%. Distriktsmedisinsk senter (DMS), hva er nå det? Jo, det er en enhet med: 12 senger med alle typer pasienter. Det være seg kirurgiske med alle typer brudd og fallskader/amputasjoner/kompliserte sår som skal ha AB iv og lignende, medisinske pasienter med KOLS, hjerte/lungesvikt, lungebetennelse., blodpropper, slag, mave/tarminfeksjoner, sukkersyke, UVI, kreftpasienter m.m. som har fått stilt diagnose og behandlingsforløp er påbegynt. Vi fullfører antibiotikainfusjoner, gir blodtransfusjon, mobiliserer, terminalpleie, tverrfagligemøter med fysioterapeuter/ergoterapeuter/brukerkontor/hjemmebasert omsorg Fokus på aktivisering fra dag en, samtidlig som en fullfører behandling/ planlegger pasientforløp frem til utskriving. På sykehus ligger!sitter pasienten i/ved senga og spiser ikke på DMS. Pasientene spiser på dagligstua hvis de ikke er sengeliggende. De fleste skrives ut til egen bolig med mindre behov for bistand i heimen. Vi fører flytskjema og kan dokumentere at over halvparten reiser hjem til egen bolig. Vi har blitt dyktige på terminalpleie. DMSKO 4 senger Pasienter som blir boende lengre hjemme ved aktiv trening her/behandling her/avlastning for pårør./påvente av fast plass/kartlegge pleiebehov m.m. DMSGYN 16 pas. fra sørdelen av HNT Spesialistoverlege kommer fra sykehus til nærmiljø til pasient. Redusert reisetid/reiseutgifter, sparte helsepenger. De tar langt flere pasienter inn på en dag her enn hva de rekker på sykehus. Der far de stadig brudd med telefoner, spørsmål fra sengepost og operasjonsstue m.m.

13 DMSMED dagbehandling til ulike pasientgrupper i alle aldre (4 til over 100 år) for eksempel blodtransfijsjon., væskeinf, ulike med ikamentinjeksjoner m.m. 3 av spl har tatt Cytost.kurs og vi har startet litt med dagbeh. til kreftpasienter Blodtransf, væskebeh., styrkendebeh. Gammanorm/Ared ia/sandostatin LAR m. m. Tett samarbeid med palliativt team både på Sykehuset Levanger og Seksjon lindrende beh. St.Olav. Har hatt visitt fra St,01av her og SL kan også komme. DMSDIALYSE 6 stoler 5 stykker 3 dager i uka. Planl. Utvidelse til to skift og ta i mot pas. fra Tydal, Selbu og Malvik Et flott avdeling og godt etablert satelittdialyse. Samarbeider tett med SL og St.Olav og Namsos og Rørvik. Alle spl som jobber med nyre og dialyse var samlet her på DMS den DMSRTG planlegges åpnet til høsten. Beboere sør for Levanger til rtg.ktr. på thorax g skjelett her. Gies rom for noe ø.hj. og rtg.bilder fra inneliggende pas.. Mangler for ite grunnlag med det nedslagsfeltet vi har i dag til å ha åpent mer enn 2 dager pr uke. Mulighetene for utvidelse er tilstede. Interkommunal legevakt nært eller i samme bygg bør det arbeides aktivt for. DMSORT kommer når røntgen er etablert. Andre spesialistpoliklinikker kommer etter hvert. HMN oppretter nå også en kontaktperson fra St.Olav med direkte linje til direktør for meg slik at vi kan kartlegge pas.grunnlag og tilbud som vil være gunstig å flytte hit for pasientene/pårør./økonomisk m.m. DMSLMS skal det også jobbes videre med i forhold til samhandlingsplanene. Her snakkes det da først og fremst om Fedmeprosjekt og KOLS-prosjekt. Tett samarbeid mellom kommune og sykehus er avgjørende. Hvorfor Distriktsmedisinsk senter (DMS)? Vi tenker HELHETLIG PASIENTFORLØP - Egen mestring fra dag en Sykehus tenker behandling. En flytter noe av sykehusbiten inn i kommunen og noe av kommunebiten irm i sykehuset. En urmgår det store skillet som har vært mellom sykehus og kommune. Bedre pasientflyt og utnyttelse av helsepengene på riktige nivå til enhver tid. Bedre kompetanse. Bedre pasientkvalitet. Enklere å få til god pårørendekvalitet. Vi er heldige og har fått et Godt omdømme. Stjørdalingene får i dag høre at de er heldige som far dra så tidlig tilbake til nærmiljøet. Pasienter fra andre kommuner blir liggende betydelig lengre på sykehus. Tilbakemeldingene fra pasienter og pårørende er utelukkende positive. Akutt sykdom og kritisk dårlige pasienter skal behandles på sykehus, men flyttes straks det er forsvarlig å videreføre behandlingen på et lavere omsorgsnivå til en lavere penge. Det kreves et visst pasientgrunnlag for å ivareta høy kompetanse og et bredt fagmiljø på et DMS, så det er viktig at en ikke splitter opp ulike sykdomsgrupper rundt om på småkommunene. Helge Garåsen har i sin studie dokumentert at pasienter etter opphold ved DMS:kommer fortere hjem til egen bolig

14 -blir boende lengre hjemme -behovet for sykehjemsplasser reduseres -færre reirmleggelser -mindre bistand i hjemmet -klarer seg selv hyppigere DMS gir mer helse for hver krone! Billigere for både kommunen og sykehusene -nærmiljø viktig "En kvalitet i seg selv". Pasientene får hyppigere besøk/stimuli/aktivisering. DMS har hatt pasienter fra Meråker og tilbakemeldingene fra pårør, har vært utelukkende positive halvert reisetid for å besøke sine, de stikker innom i forbindelse med handletur/fotballkamp m.m. En fra Selbu synes det er meningsløst å kjøre via Stjørdal for så å få sin vanlige behandling ved St.Olav. Ved høy aktivitet og korridorplassr på sykehus kan pas. fra Meråker og Åsen bli sendt til DMS ved ledig kapasitet her, MEN Stjørdalingene har FØRSTE prioritet. Vi tilstreber å ha 100% belegg og tar inn pasient samme dag som en reiser. Tar ikke korridor da vi ikke har ekstra senger. Vi tilstreber å gi et tilbud som er/fører tih-samfurmsøkonomisk besparende -akutt utskrivninger unngås dårlig tilrettelegging før utreise urmgås -mindre stress for kommunen. -rom for tilrettelegging/utprøving av hjelpemidler m. m. -kommunelegene blir tettere/bedre kjent med pasientene i pasieniforløpet -økt kompetanse for kommunene med DMS Ringvirkninger med vårt tette samarbeid med brukerkontor/hjemmespl/institusjoner m.m. -telemedisinske møter en suksess Slipper unødvendig reisetid og reiseutgifter/kvalitetsikker drift og faglig oppdatering Finansiering Så vidt vi er kjent ligger det ikke irme noen forslag om finansiering av samhandlingstiltak MEN det kommer en Nasjonalstrategi. Helse og omsorgsdep. jobber med strategiske føringer for DMS(Distriksmedisinsk senter). Kl Kl Felles Fylkesplan, et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. Morten Wolden, direktør for Strategi og Samhandling i Sør- Trøndelag fylkeskommune orienterer fra behandling i Felles Fylkesting på Rica Hell Hotell 1. oktober Arbeidet i Eldrerådet. Innlegg fra Rissa Eldreråd, Tydal Eldreråd, Frøya Eldreråd og Trondheim Eldreråd. Følgende invitasjon ble sendt til de kommunale eldrerådene i forbindelse med avviklingen av Eldrerådskonferansen: Eldrerådet i Sør-Trøndelag inviterer til eldrerådskonferanse

15 Onsdag 8. oktober 2008 Sted: Fylkestingsalen, Fylkeshuset i Trondheim Konferansen vil gå over 1 dag. Vi håper på at flest mulig av dere har anledning til å delta. Når det gjelder de kommunale eldrerådene må vi sette en grense på tre deltakere fra hver konmiune. Det er viktig at sekretæren deltar. Programmet er ennå ikke helt på plass, men vi mener at en av de viktigste postene er den hvor eldrerådene forteller om sine oppgaver. Dette har vist seg å være til fin inspirasjon for andre. For å være sikker på at det blir satt av nok tid til den "bolken" ber vi om tilbakemelding fra eldrerådene som vil ha innlegg og omtrent hvor lang tid innlegget vil vare. Dessverre var det bare fire kommunale eldreråd som meldte seg på med innlegg. Vi håper på bedre respons neste gang vi arrangerer en Eldrerådskonferanse Innleggene fra de kommunale eldrerådene følger: Tydal Eldreråd v/nus Slungård: 1 Tydal er det Felles råd for eldre og funksjonshemmede. Dette var det enighet om i kommunestyret. Rådet består av 7 medlemmer: 3 medlemmer fra Pensjonistforbundet 2 medlemmer fra kommunen 2 medlemmer fra Funksjonshemmedes organisasjoner. Rådet får alle saker de ber om til behandling. Budsjettet er på kr ,-. I Tydal er en godt fornøyd med Fellesråd. Slungård mente programmet på konferansen for alt mye fokusert på Trondheim og for lite på kommunene. Her vises det til invitasjonen til konferansen der de kortmiunale eldrerådene spesielt ble oppfordret til å fortelle fra sine kommuner. Frøya Eldreråd v/rolf Broholm: Dirigent, takker for irmbydelsen, synes dette er positivt tiltak, men jeg beklager ikke at vi kommer sent, neste gang må dere huske på at det er kommuner vest for Klættkrysset.

16 Vi fra Frøya er miljøbeviste og reiser kollektivt. Vi er tre fra Frøya, som dere ser har jeg med unge damer, reis dere så alle kan fa se. Når irmbydelsen kom snakket jeg med rådmannen om vi kunne reise hit i dag, svaret var,bare reis. Så det er nestleder Snefrid Abelsen og vår eminente sekretær Harriet Strand som er her i dag. Problemene for eldrerådet på Frøya har vært å få saker, derfor kalte vi iim alle saksbehandlere til ett felles møte. Enda har vi ikke sett den store effekten av dette, men jeg tror vi er på rett vei. På Frøya er den saken som opptar oss mest i dag bygning av omsorgsboliger, dette er en prioritert sak for eldrerådet Rådmannen har lovet at i budsjettet for 2009 og i økonomiplanen skal det være med, og det har jeg lovet å passe på. Enn annen sak som blir tatt opp på første møte i eldrerådet er evaluering av 2 nivåmodelen, der er det ett stort kapitel om eldreomsorgen. Så skal vi ha oppstarte seniomett-klubb. Jeg er veldig opptatt av at vi må se fraover, ikke tenke så mye på at slik var det før. Både vi og dem som kommer etter oss krever enn helt annen standard på tjenestene erm slik det er i dag. Rissa Eldreråd v/sverre Pukstad Før irmlegget til Sverre Pukstad hadde Guttorm Reppe et irmlegg om tanker og forslag om å etablere Eldreombud i kommunene og i fylket. Eldrerådet gis status som Eldreombud. Dette er absolutt en sak det må arbeides videre med. Det vises for øvrig til innlegget fra Rissa. 1. Eldrerådets sammensetning 7 medlenuner, valgt av kommunestyret. Ett medlem foreslås fra hver av våre 3 pensjonistforeninger, ett fra saniteten og ett fra helselaget. To fra kommunestyret, derav leder Hovedutvalg for omsorg." Denne perioden: Sterkt "representert" i politiske organ ved varaordfører og totalt 3 i kommunestyret ved at sanitetsforeningens representant også er i kommunestyret. Reise- og møtegodtgjøring, servering på møtene, sekretær, men ikke eget budsjett. 2. Noe vi arbeider med: Prosjekt Ung gammel sammen Eldreombudsordning. Eldreombudet er underlagt eldrerådet. Eldreombudet er en ide fra Strand komune. Eldre kan henvende seg til eldreombudet med forskjellige problem. Datakurs. Nå 3. året med to kurs. Samarbeid med LHL. Aktiviteter for eldre Gitarkurs

17 Søker om penger for å støtte opp om lag, organisasjoner og institusjoner. Søker også om penger fra Den kulturelle spaserstokken. Pengene brukes til aktiviteter for eldre. Enkettsaker: Tatt opp sjøl, eks: Matombringing til eldre, eldres banktjenester, pårørendegrupper ved institusjonene. I år: Regionalt møte. Uttaler oss om saker fra kommunen, nå i siste møtet: Utbygging omsorg og lege vaktordninga. Holder oss oppdatert. Stortingsmelding nr 25, Demensplan 2015, Oppdalsuka Besøkt noen av institusjonenen/bofellesskap. Flere igjen. Spørsmål? Nå eller ring leder flf Trondheim Eldreråd v/margit Bjørnerud. Hun er mdlem av Eldrerådet i Trondheim som har 9 medlemmer. 3 av medlemmenen med personlige varamedlemmer er politisk oppnevnt, mens de øvrige 6 er valgt fra de ulike pensjonistforeningene i Trondheim Med 6 varamedlemmer. I Eldrerådet møter også en representant som rådmannen har oppnevnt fast. I tillegg møter rådmannen ved begynnelsen av møtet og orienterer om aktuelle saker, og vi kan stille spørsmål. Vi har også egen sekretær for Eldrerådet. Eldrerådet i Trondheim er et rådgivende organ for byens politikere, og har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til eget Bystyre. Rådet er en del av det kommunale styringssystemet og behandler alle saker som angår og har innvirkning på de eldres levekår i byen. Dette gjelder ikke bare saker fra Helse og Omsorg, men også saker fra Byutvikling, kulltur, undervisning og Finans- og Næringskomiteen. Til de sakene som vi ønsker mer informasjons om, kan vi invitere saksbehandler til å komme i møtet vårt, orientere om saken og vi kan stille spørsmål. Eldrerådets vedteker er gitt av Bystyret, og ble sist endret av Bystyret I 4 står det: Eldrerådet har avgjørelsesmyndighet for de konti på kommunens budsjett som budsjetteres særskilt til Rådets disposisjon, og til sosialt forebyggende arbeid blant eldre. Dette er det eneste vi har avgjørelsesmyndighet til. Vi foretar bevilgninger 2 ganger i året etter søknad fra lag og organisasjoner. Dessuten bevilger vi penger til "Eldres dag" i Trondheim, som arrangeres sammen med Pensjonistenes Fellesorganisasjon den 1. oktober. Vi har møte en gang i måneden i forkant av møter i Bystyrekomiteene. Arbeidsutvalget, som består av leder, nestleder samt 1 medlem fra Rådet, møtes i forkant av møtet og utarbeider forslag til uttaleser som gir grunnlag for videre diskusjon i møtet. Noen ganger kan dette endres i møtet eller blir godtatt som det er foreslått, og blir Rådets uttalelse til den komite som behandler saken videre. Andre saker kan vi få til orientering.

18 Vi var 5 deltakere fra Eldrerådet i Trondheim som deltok på årets Storbykonferanse i Fredrikstad fra juni. De byene som deltok her var: Oslo, Stavanger, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Drammen, Tromsø og Fredrikstad. I vår ble det utarbeidet en brosjyre "Pensjonist i Trondheim" som vi hart tatt med og det er bare å ta for de som er interessert. Likeledes har vi lagt ut "Årsmelding for Eldrerådet i Tropndheim for 2007". Jeg slutter her, så kan deres får stille spørsmål om dere ønsker. Kl Pause Kl Eventuelt og oppsummering. Diskusjonstema: Hva opptar de kommunale eldrerådene? Hva er de viktigste oppgavene for Statens Seniorråd, fylkets eldreråd og de kommunale eldrerådene? Ordet er fritt. Når det gjelder hva som opptar de kommunale eldrerådene vises det til innleggene som er tatt irm fra kommunene. Noe utover det ble ikke tatt opp under denne konferansen. De viktigste oppgavene for Statens Seniorråd, fylkeseldrerådene og de kommunale eldrerådene er forholdsvis uklare for de fleste. Eldrerådet i Sør-Trøndelag skal behandle dette som egen sak i møte 26. november og sender ut informasjon i etterkant. # Oppsummering fra redaksjonskomiteen v/gerd Søraa. Presentasjonen fra de kommunale eldrerådene er svært nyttig. I senere konferanser bør utveksling av erfaringer og innsyn i de andres arbeid få langt mer tid. Derme gangen var Tydal v/nils Slungård interessant om felles råd, eldre og funksjonshemmede. Leder Guttorm Reppe i Eldrerådet i Sør-Trøndelag anbefaler dette. Deltakerne på konferansen foretrekker å høre mer om det som foregår i distriktet, mindre om spesielle tiltak som passer best for Trondheim. Guttorm Reppe tok opp igjen spørsmålet om eldreombud i kommunene. Blir dette lagt til eldrerådet kan dette gi høyere status og bedre økonomi. Eldreombud er gjeimomført i Rissa. Rissa eldreråd v/sverte Pukstad(som Tydal) har fått gjort mye p.g.a. sammensetningen. (se eget iimlegg fra Rissa). Irmlegget "Styre levet sitt sjøl lengst mulig" v/tove Røsstad. Konklusjon: Mye informasjon, vanskelig å få med hjem til arbeidet lokalt selv om ikke alt kan bli praktisert i de mindre kommuner. Eksempel: Styrke sykehjem som Søbstad. Aktuelt på regionbasis noen steder med Distriktsmedisinsk senter som i Stjørdal.

19 Mest engasjerende ved siden av Ann-Sissel Helgesen fra Stjørdal var Morten Wolden med fakta og vyer og strategier i den felles Fylkesplanen. Morten Wolden ga flott innsyn og forståelse for regionplanene Trøndelagsfylkene og Trondheim har på gang. Om muligheter og begrensninger - interessekollisjoner(for eksempel etablering av vindmøller). Trenger slike spesielle typer som Sveinung Sundli - og eldre som ressurs. Satsingsområder: 1) klima 2) energi(dyrt å være trønder - har eget kraftregime) 3) arbeidskraft(fare på ferde - kan bli bra - eller dårlig) 4) forskning og utvikling 5) kommunikasjon - kampen om veier 6) bruk av ressurser 7) attraktivitet, livskvalitet og helse Eldrerådet i Sør-Trøndelag. 3. november 2009 Guttorm Reppe Leder Ågot Glasø sekretær