Tarmfunksjon. Av Terje Fjellum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tarmfunksjon. Av Terje Fjellum"

Transkript

1 Tarmfunksjon Av Terje Fjellum Dette er et område de aller fleste av oss sliter med, men det er flere måter å mestre dette problemet på. Det er individuelt hva den enkelte opplever som det beste alternativet. Derfor skal vi ta for oss ulike metoder, med hovedvekt på irrigasjon i blindtarmstomi, som av mange regnes for det beste alternativet. Denne metoden er prøvd ut systematisk i flere land, blant annet i Sverige, hvor man har fulgt opp en gruppe nøye over tid for å se hvor godt det fungerte for de ulike brukerne. Det var et overveldende flertall som mente de fikk en ny sosial tilværelse ved at de slapp å gå rundt med frykt for lekkasje og lukt. Det er jo som kjent ikke videre sosialiserende. Men litt tilbake til de andre metodene, som er irrigasjon via rektum med vann eller klyster. Med vann får en del smerter, i og med at vannet skal forbi avføringen før det skal ut igjen. Denne metoden har også vist seg å være vanskelig å klare alene, så med tanke på selvstendighet er dette et dårlig alternativ. Når det gjelder klyster, er vel dette ikke noe alternativ, men en ren nødløsning i en «krisesituasjon». Ellers er det noen som plukker avføring, noen presser på magen og får tømt seg på den måten, gjerne i kombinasjon med en analtampong. Et annet operativt alternativ er å legge tarmen til en pose på magen. Dette er en løsning mange har valgt. Noen har opplevd at det kan oppstå lekkasje fra stomien og at man blir sår i huden rundt stomien. Som jeg sa innledningsvis, er nok irrigasjon i blindtarmstomi det som egner seg best for de fleste, og det er flere grunner til dette: Det er lite eller ingen smerte i forbindelse med gjennomføringen, og den kan utføres selvstendig fra ganske ung alder. (Vi har kjennskap til at barn ned i 7-års alderen klarer dette alene. ) Det vi og flere jeg har snakket med erfarer, er at man må stikke opp stomien ofte så den ikke gror igjen, men dette er nok individuelt.

2 SKYLLING AV TYKKTARM VIA BLINDTARMSSTOMI APPENDICOSTOMI Marianne Stange Stomisykepleier Kirurgisk poliklinikk Rikshospitalet 0027 Oslo Avføringsvansker er et problem de fleste ryggmargsbrokkopererte har erfaring med. Mange sliter og løser vanskene på forskjellig måte. Ubehag, avhengighet av andre, hjelp til faste rutiner og bruk av mye tid er vanlig. Som stomisykepleier møter jeg pasienter som er født med ryggmargsbrokk, barn, ungdom og voksne. De har gitt meg lang erfaring og kunnskap om avføringsproblemer. Som del av et behandlingsteam på Rikshospitalet er jeg også med på å forbedre løsninger på disse problemene. Avføringsplager kan avhjelpes på forskjellig vis. Kosthold, mosjon, avføringsmiddel, klyx eller klyster (tarmskylling) i endetarmen, colostomi (pose på magen) eller blindtarmsstomi for tarmskylling. Jeg kommer primært til å beskrive løsning, erfaring og resultater med blindtarmsstomien. Metoden med å benytte blindtarmen (appendix) til kateterisering ble først brukt av dr Mitrofanoff og da som kateteriseringsvei til et kontinent urinreservoar. Dette skjedde i begynnelsen av 1980-årene. Man opererer altså blindtarmen ut på magen og lager åpning i hudnivå, blindtarmsstomi. Dermed kan blindtarmen benyttes som adgangskanal til innvendige organer. Fra 1990 benyttet dr. Malone metoden til skylling av tykktarmen. I engelsk litteratur benevnes dette: A C E = antegrade continence enema. En blindtarmsstomi til skylling av tykktarmen kan være en god løsning for pasienter med avføringsproblemer i form av inkontinens (lekkasje) eller alvorlig forstoppelse og tømmingsbesvær. Tilgrunnliggende lidelser for pasienter med slike plager kan være ryggmargsbrokk (mye 10- meningocele, MMC), manglende eller defekt endetarmsåpning (analatresi), tversnittslammelser av forskjellige årsaker, alvorlig funksjonsforstyrrelse i tarmen eller skader av lukkemuskelfunksjonen. Ryggmargsbrokk fører til avføringsvansker Ryggmargsbrokkopererte sliter som regel med avføringen i varierende grad og løser dette problemet på forskjellig vis. Noen klarer seg greit med forskjellig type klyx/ miniklyx og avføringsmidler, andre må bruke vannklyster for ikke å plages med forstoppelse eller avføringslekkasje. Klyster kan settes mens man sitter på toalettet eller ev. ligger på en benk, en seng eller på gulvet. For innsetting av vann kan man bruke et rektalkateter med ballong eller en plastslange med kon. Mange er avhengig av stadig hjelp til disse prosedyrer, bruker mye tid og føler seg ikke alltid trygge på om avføringen er under kontroll. I tillegg kan klyster via endetarmen oppleves svært ubehagelig. Noen velger da å få anlagt en colostomi. Det reduserer avhengighet til hjelpere, eliminerer avføringssplager til et minimum og er svært tidsbesparende. Da trenger man altså ikke å sitte på toalettet når man skal ha avføring. Anleggelse av en colostomi oppleves som dramatisk for de fleste. Avføringen kommer ut i en pose på magen, man er engstelig for lukt, lyder og lekkasje og kroppsbildet endrer seg. Men med motivasjon og informasjon, veiledning og støtte fra helsepersonell og

3 kontakt med andre stomiopererte kan en colostomi være en meget god løsning. Norilco er de stomioperertes pasientforening og har en besøkstjeneste som er til god hjelp for mange, men også i MMC-foreningen er det mange stomiopererte. Blindtarmsstomi Operasjonen utføres i dag ved mange sykehus i Norge. Siden 1991 er det operert over 100 pasienter med blindtarmsstomi for tarmskylling ved Rikshospitalet. De fleste er barn og ungdommer og i overkant av 50 % med diagnosen ryggmargsbrokk. En slik stomi er bitteliten, flat og stort sett kontinent for lukt, væske og avføring. Det forekommer at tarmgass siver ut og gir litt lukt. Noen få dråper med brunlig avføringsvæske som siver ut i stomiåpningen må de fleste akseptere. I enkelte tilfeller kan det sive litt mer. Stomipose trengs ikke. Stomien dekkes med en liten vannavstøtende bandasje. Noen velger å ikke bruke bandasje i det hele tatt. Tarmskylling foregår sittende på toalettet. Et engangs kvinnekateter settes inn i stomiåpningen og koples til en vannpose. Skylleprosedyren gjøres ca. annen eller tredje hver dag. Tømming av avføring tar ca. 40 minutter og det bør ikke være noen lekkasje mellom disse tømminger. Forberedelser før operasjon Samtale med behandlende lege og stomisykepleier på poliklinikken om valg av blidtarmsstomi for tarmskylling. Ikke alle har blindtarmen i behold og da må det finnes en annen løsning. Under denne konsultasjon gjennomgår man forventet innleggelsesforløp, oppfølging og eventuelle problemer. Det kan være nyttig å ha med en pårørende. Det vektlegges at man ikke er garantert et godt resultat, men erfaringene er gode og dersom et rektal skylleopplegg fungerer bra vil skylling i en blindtarmsstomi sannsynligvis også gjøre det. Av- hengighet og hjelp fra andre kan reduseres. Skriftlig informasjon om inngrepet kan sendes til pasienten i forveien før konsultasjon på behandlende sykehus. Dersom man ikke har erfaring med skylling fra før kan det ta tid, opp til flere måneder, før et optimalt skylleregime blir etablert. Ved tilbud om operasjon er det ønskelig at pasienten har erfaring med skylling rektalt i ca. tre måneder. Dagen før operasjon tømmes tarmen grundig. Stomiplassering markeres nederst på høyre side slik at pasienten selv kan sette inn et kateter uten problemer. Operasjon Operasjonen utføres enten med vanlig åpen teknikk med et lite skråsnitt nede til høyre mellom navlen og lysken eller laparaskopisk (kikkhull). Ofte varer inngrepet under en time. Den blinde enden av blindtarmen trekkes fram gjennom bukveggen, åpnes og festes til huden med lett utkrengning (eversjon) av slimhinnen i hudnivå. Inngrepet gjøres hyppig laparaskopisk, såkalt kikkhullkirurgi. For å få tilgang med instrumenter lages det to eller tre små åpninger gjennom buken. Et er i underkant av navlen og et er der blindtarmen trekkes ut på plassen for stomi. Et silikonkateter legges gjennom blindtarmen til tykktarmen. Dette kateteret ligger altså fremme på magen og holdes på plass i tarmen med en ballong. Kateteret brukes for skylling av tarmen den første tiden inntil det fjernes etter avtale med kirurgen. På nåværende tidspunkt er praksis på Rikshospitalet ca to uker etter operasjon. Tiden etter operasjon Etter narkose og operasjon får man intravenøs væske og smertestillende medisin. Det legges vanligvis et blærekateter inn under operasjon, men det fjernes dagen etter. De fleste kommer seg fort opp og begynner å spise og drikke dagen etter inngrepet. Noen plages av kvalme og luftsmerter. Den totale liggetiden på sykehus er under en uke.

4 Stomi- og sårstell De første dagene kan det legges en vaselinkompress over stomislimhinnen, men etter hvert blir den mer robust og det kan benyttes en tørr bandasje. Stomiåpningen renses med lunkent vann. Kateteret festes til huden med tape. Skylling Allerede et par dager etter operasjon brukes blindtarmsstomien til tarmskylling, i starten gjennom kateteret som ligger i stomien. Først med litt sterilt saltvann, senere med lunkent vann fra kranen. Mageknip i starten er vanligste plagen, men det gir seg erfaringsmessig fort. Vanligvis brukes samme eller mindre vannmengde enn til rektal skylling. Eks. kan være 400 ml til en 8-åring og 750 ml til en voksen. Men dette er meget individuelt og må justeres underveis. Det er viktig med regelmessige rutiner. Skylleutstyr Irrigasjonssett (vannpose ) med reguleringsknott og kopling til kateter. Usterile kompresser (om det søles litt). Etter kateterfjerning brukes en liten vannavstøtende bandasje slik som Kontiba, Mestopore eller Mepore, kanskje en kompress med tape eller ingen bandasje i det hele tatt. Det finns mange typer små plastre som kan brukes, men få er på blå resept. Opticlude øyebandasje er en av disse. Kvinnekateter nr 8,10 eller 12. Fjerning av silikonkateter og videre kateterisering Etter et par uker fjernes ballongkateteret poliklinisk og man lærer å sette inn kvinnekateter i åpningen. Videre fremover føres kvinnekateteret inn i stomien to ganger daglig de første ukene. Man fortsetter daglig i flere måneder, også utenom skylledager. Dette er VIKTIG for å unngå at åpningen går tett. Fremgangsmåte Tidspunkt for skylling kan være etter frokost, etter jobb og skole eller før sengetid. Finn ut hva som er mest praktisk. Spis og drikk før skylling for å unngå å bli uvel Vannpose med lunkent vann henges opp i skulderhøyde ved toalettet 60 ml sprøyte kan også benyttes. Sett kvinnekateter i stomien, slik at ca. 1/3 er synlig utvendig. Det er vanligvis verken vondt eller vanskelig Kateter koples til slangen fra vannposen. Det er ikke farlig om kateteret beveges litt fram og tilbake under skylling. Sett deg godt til rette på toalettet. Kanskje det er greit med lesestoff eller musikk til underholdning. La vannet renne inn på 5 10 minutter. Hastigheten varierer for den enkelte. Tarmen begynner ofte å tømme seg før alt vannet er satt inn. Etter en god halv times tid har de fleste oppnådd god tømming og er ferdige. Da skal det ikke komme noe avføring før ved neste skylling. Dersom skylleresultatet ikke er helt tilfredsstillende så ikke øk vannmengden ytterligere de første par ukene uten kontakt med behandlende sykehus. Mer vann er ikke nødvendigvis ensbetydende med mer suksess. Det anbefales som regel å starte med skylling (klyster) annenhver dag. Kanskje holder det med tredje hver dag etter hvert. Dette vil være avhengig av tarmens vanlige rytme, aktivitet og kosthold. Etter poliklinisk sykehuskontakt ved kateterfjerning kommer de fleste til en oppfølgende kontroll etter tre måneder og et år. Komplikasjoner Det vanligste problemet etter operasjon med blindtarmsstomi for tarmskylling er at stomiåpningen blir for trang slik at det blir vanskelig eller umulig å sette inn kvinnekateter. På internasjonal basis rapporteres det om opp imot 1/3 av de opererte. Erfaringen fra Rikshospitalet tilsier litt under dette tallet, men det er så absolutt et problem.

5 Stomien kan revideres, det vil si åpningen gjøres større ved et enkelt inngrep. Dersom en blindtarmsstomi ikke blir staket opp med et kateter regelmessig vil den antakelig lukke seg uten innblanding frra kirurg. Andre komplikasjoner skal også nevnes Umiddelbart etter operasjonen kan det oppstå betennelse i området rundt blindtarmsstomien. Det kan medføre antibiotikabehandling samt at silikonkateteret må ligge noe lenger enn tre uker. Vanskelig tømming med forstoppelse og lekkasje forekommer i varierende grad. Vanligvis kan dette avhjelpes med justering av skylleopplegg og ev. avføringsmiddel, men ikke alltid. Mindre hudirritasjon kan oppstå under bandasjen. Hudpleie og alternativt bandasjevalg kan hjelpe på dette. Erfaringer og resultater Bruk av tid til skylling, bruk av tid til å finne frem til akkurat passe skylleopplegg og krav til regelmessighet viser seg å være for slitsom for noen. Enkelte sliter også med trang åpning i stomien. Det er viktig å være motivert for inngrepet og forstå konsekvensene selv om det er en liten operasjon. Uansett situasjon er det viktig å diskutere seg frem til best mulig løsning med helsepersonell som har erfaring med dette samt med andre i samme situasjon. Noen velger da å få en colostomi, pose på magen. Man sparer tid og behøver ikke å tenke på neste tarmtømming. Har man vansker med selv å forflytte seg til toalettet eller med å sitte der i over en halv time, er en blindtarmsstomi kanskje en dårlig løsning. Noen synes det er akseptabelt å skylle rektalt selv om de vet om fordelene ved andre løsninger. En blindtarmsstomi er ikke livsnødvendig og den bør medføre en forbedring av livskvaliteten for å være en akseptabel og god løsning. Gevinsten må stå i forhold til innsatsen. Heldigvis er det mulig å gjøre om et slik inngrep. Dersom man ikke bruker en blindtarmsstorni, vil den eventuelt lukke seg spontant, men ellers kan den enkelt lukkes med et lite dagkirurgisk inngrep. På Rikshospitalet gjorde vi en undersøkelse av barn og ungdom med MMC relatert til tarmtømming for et par år siden. Vi ønsket å se på hvor effektiv skylling via blindtarmsstomi var i forhold til den rektale prosedyren og få svar på om pasientene var fornøyde og om den sosiale situasjonen ble forbedret. I tillegg fikk vi større erfaring med behandlingen og kunne justere og forbedre tilbudet til pasientene fremover. I denne prospektive undersøkelsen deltok 20 barn og ungdommer mellom 6 og 17 år. Alle var født med ryggmargsbrokk og hadde erfaring med klyster for å kontrollere avføringen. Intervju og spørreskjemaer før og etter blindtarmsstomi operasjon ble benyttet i kartlegging og registrering av resultater. Siste kontakt var 16 måneder etter operasjon. Alle unntatt en pasient, den yngste, rapporterte mindre psykososiale problemer relatert til avføringskontinens og skylleprosedyre. Den viktigste faktor var økt selvkontroll og sikkerhet. Som eksempel ble brukt en situasjon med overnatting hos venner. Graden av vellykket resultat var forskjellig, men både avføringslekkasje og forstoppelse var et mindre problem enn tidligere. Den ene pasienten som ikke var fornøyd med blindtarmsstomien hadde store plager med trang stomiåpning og magesmerter under skylling. Hun fikk en colostomi noen måneder senere. De fleste av de øvrige 19 pasientene syntes at deres forventninger var helt innfridd. Et tverrfaglig behandlingsteam på Rikshospitalet mener at blindtarmsstomi for tarmskylling kan være en god løsning på avføringsproblemer hos ryggmargsbrokkopererte. Dette dokumenteres også i internasjonale studier. For pasienten er det viktig å få orientering om de forskjellige muligheter og få optimal støtte på det valg som blir tatt. En blindtarmsstomi fungerer bra for mange, men ikke for alle.

6 Tarmfunksjon Barn med ryggmargsbrokk eller tverrsnittslammelse av annen årsak, har ofte problemer med tarmtømmingen. Først og fremst dreier det seg om forstoppelse og vanskeligheter med å få tømt tarmen, men også om ufrivillige lekkasjer. Forebyggende tiltak som fremmer tarmfunksjonen: Toalett-tider: Det er viktig med regelmessige toalett-tider. Tarmen kan vennes til å tømme seg til visse tider. Hos noen kan dette alene føre til renslighet (kontinens ). Kost: Rikelig væskeinntak og riktig sammensatt kost er av stor betydning for hvordan tarmen fungerer. Fysisk aktivitet Hjelpemidler: Passende potte eller toalettsete er nødvendig for at barnet skal sitte trygt og få den rette sittestilling med tanke på tarmtømming. Til tross for slike forholdsregler, vil det være mange barn som har behov for klyster før eller siden. Det er individuelt når problemene starter og hvor uttalte de blir. Forstoppelse begynner ofte når barnet får tillegg til morsmelk eller går helt over til annen mat. For noen starter det senere. Av og til kan man ikke se at det har vært noen utløsende årsak til en plutselig forandring i tarmfunksjonen. Hvis det oppstår tømmingsvansker i de første leveårene, anbefales først og fremst å bruke potte fra barnet kan sitte (ca. l år). Samtidig bør man forsøke å mykgjøre avføringen ved hjelp av kosten. Opp til 1 2 års-alder kan man ofte ha nytte av sviskesaft eller maltekstrakt. Barnet kan også ha behov for hjelp til å trykke ut avføringen. En sjelden gang må man begynne med klyster ved ettårs-alder, men vanligvis skjer dette senere. KLYSTER Begrepsavklaring: Tarmskylling/irrigasjon og klyster er uttrykk som blir brukt om hverandre. Ved klyster bruker man vanligvis mindre vann og prøver å holde dette i tarmen en stund. Ved tarmskylling/irrigasjon bruker man som regel opp til dobbel vannmengde og gjør ikke forsøk på å holde dette i tarmen. Når klyster gis regelmessig, snakker vi om klysterbehandling. Både klyster og tarmskylling/irrigasjon brukes for å unngå forstoppelse og for å oppnå kontinens (renslighet). Regelmessighet er av avgjørende betydning! Hvis barnet er svært forstoppet, må tarmen tømmes godt før man starter med klyster, med for eksempel Klyx. FREMGANGSMÅTE: Barn opp til ca. 10 års-alder bør få klyster liggende på siden. Større barn ungdom sitter vanligvis på toalettet under klystersetting. For barn opp til 4 år brukes fysiologisk koksaltoppløsning. Denne kan enten kjøpes ferdig på apotek eller lages av l strøken spiseskje salt per liter vann. For større barn brukes vann fra springen. Klystervæsken skal være ca. 37, og settes inn i løpet av ca. 10 min. Klysterposen plasseres noe over skulderhøyde. Prøv å holde væsken inne i opptil min. hvis mulig. Deretter fjerner man utstyret og lar tarmen tømme seg. Hvis barnet har knipsmerter, kan man legge inn en liten pause. Barnet bør være med på å sette inn klyster så tidlig som mulig (etter evne og ferdigheter). Dette samarbeidet mellom barnet og den voksne gjør hele prosedyren lettere å gjennomføre. Barnet skal jo også med tiden gjøre dette selv. Klyster gjøres vanligvis hver annen dag. Væskemengde: For de minste (1 2 år): 1/2 l 1/2 dl, 2 6 år: l 1/2 2 1/2 dl

7 For større barn og ungdom kan mengden økes ytterligere. Dersom du synes det er nødvendig å bruke mer enn ca. 4 dl vann, ta kontakt med sykepleier eller uroterapeut i ditt habiliteringsteam eller på Berg Gård/RH. Resultatet er ikke nødvendigvis avhengig av en stor vannmengde. Ikke øk vannmengden automatisk ved dårlig resultat. Det kan ha god effekt å bruke olje for mykgjøring av tarminnholdet. Dette gjelder spesielt for mindre barn. Oljen kan brukes alene eller blandet med vann. Mengde og fremgangsmåte avtales med sykepleier/uroterapeut. Før «dagbok» over tarmtømmingen! Dette er spesielt viktig når man skal starte med eller har startet med klyster eller gjør forandringer i fremgangsmåten. Det vil være til stor hjelp både for deg og for helsepersonell du eventuelt spør om råd underveis.

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi

Detaljer

Misdannelser i endetarmen

Misdannelser i endetarmen En del av Oslo Universitetssykehus SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER Misdannelser i endetarmen Utgiver: Senter for sjeldne diagnoser Ansvarlig redaktør: Bengt Frode Kase Oversettelse: Noricom tolke- og translatørtjeneste

Detaljer

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI»

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI» KURSMATERIELL: «VANLIGE OG RÅD VED TARMSTOMI» MA102 STOMI Dette er et vedlegg til kurset MA102 Stomi. Det kan skrives ut og anvendes ved rådgivning av stomikunden i apotek. Kursmateriellet er ment til

Detaljer

Til deg som nettopp har fått stomi

Til deg som nettopp har fått stomi Til deg som nettopp har fått stomi INNHOLDSFORTEGNELSE Hva slags stomi har jeg fått? 3 Stell av stomi 4 Å komme hjem 5 Hvordan blir livet mitt nå? 6 Må jeg ta hensyn til hva jeg spiser? 7 Brokk 8 Sex og

Detaljer

Forutsigbar tarmtømming. Veiledning i bruk av Peristeen

Forutsigbar tarmtømming. Veiledning i bruk av Peristeen Forutsigbar tarmtømming Veiledning i bruk av Peristeen Innhold Innledning....3 Tarmens anatomi...4 Forstyrrelser i tarmen...5 Peristeen - en forutsigbar tarmtømmingsmetode....6 Tarmtømmingsdagbok, voksne................................

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

colostomi ileostomi urostomi nefrostomi

colostomi ileostomi urostomi nefrostomi B L Å re s e p t S T O M I colostomi ileostomi urostomi nefrostomi S T O M I Litt om Mediq Norge AS, avd DIREKTE: Vi er en bandasjist som leverer det utstyret du har behov for til din stomi. Vi fører alle

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Oppfølging av barn og unge med MMC - urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Overlege Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet Barn med MMC Majoriteten født med normale øvre urinveier, men 60% får skade

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres. Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi

GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres. Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi Velkommen til Døgnenhet for kirurgi og gynekologi ved Molde sjukehus! Du skal

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for Utarbeidet av Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA 18. januar 2005 BEHANDLINGSVEILEDER Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA -

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av svulst i tarm eller endetarm. ILLUSTRASJON AV MAGE

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Bærum sykehus

Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Bærum sykehus Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Bærum sykehus Dette heftet er laget for at du skal være best mulig forberedt til operasjonen. Vi anbefaler at du leser dette heftet nøye, gjerne sammen med en

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Ringerike Sykehus

Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Ringerike Sykehus Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Ringerike Sykehus Dette heftet er laget for at du skal være best mulig forberedt til operasjonen. Vi anbefaler at du leser dette heftet nøye, gjerne sammen med

Detaljer

Hverdagen med colostomi

Hverdagen med colostomi MILJØMERKET TRYKKSAK FRA FLISA TRYKKERI Lisensnr. 241 645 www.flisatrykkeri.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Hverdagen

Detaljer

Analpropp for bedre kontroll av tarmfunksjonen

Analpropp for bedre kontroll av tarmfunksjonen Analpropp for bedre kontroll av tarmfunksjonen Informasjon om brosjyren Peristeen analpropp er for deg som ikke har full kontroll over tarmfunksjonen. Denne brosjyren gir deg god informasjon om avføringslekkasje

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt.

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt. Har du, eller kjenner du noen som har plager med urin- og/eller avføringslekkasje? Både menn, kvinner og barn kan ha slike plager. Det er flere årsaker til at man kan få lekkasje av luft, avføring eller

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET KVA ER EIT PYELOSTOMIKATETER? Pyelostomikateter (PP-kateter) blir brukt når urinen ikkje kan passere gjennom urinleiar og ned i blæra på grunn av eit

Detaljer

Laparascopi (kikkhullsoperasjon) heldøgnsinnleggelse

Laparascopi (kikkhullsoperasjon) heldøgnsinnleggelse I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T: Laparascopi (kikkhullsoperasjon) heldøgnsinnleggelse } Gynekologisk avdeling, SI Elverum Per desember 2012 Til deg som skal opereres Du

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Drammen Sykehus

Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Drammen Sykehus Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi på Drammen Sykehus Dette heftet er laget for at du skal være best mulig forberedt til operasjonen. Vi anbefaler at du leser dette heftet nøye, gjerne med en av dine

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Hverdagen med urostomi

Hverdagen med urostomi MILJØMERKET TRYKKSAK FRA FLISA TRYKKERI Lisensnr. 241 645 www.flisatrykkeri.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Hverdagen

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Hverdagen med ileostomi

Hverdagen med ileostomi MILJØMERKET TRYKKSAK FRA FLISA TRYKKERI Lisensnr. 241 645 www.flisatrykkeri.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Hverdagen

Detaljer

PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER

PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER Fagseminar: Oppfølging av barn og unge med MMC, OUS 01.11.10: PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER ved TARM- og URINVEISPROBLEMATIKK Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Hjem, kjære hjem De første dagene etter operasjonen trenger de fleste brystopererte to dren

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Vurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver

Vurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver Vurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver 1 Images of health and disability, WHO 2009 Title: Double burden

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Veileder for Mini ONE Gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen

Veileder for Mini ONE Gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Veileder for Mini ONE Gastrostomiport Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Brobekkveien 107 0582 Oslo Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 post@kvinto.no www.kvinto.no 2 Mini ONE Balloon Button

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne

Detaljer

Gynekologisk operasjon gjennom magen

Gynekologisk operasjon gjennom magen I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T: Gynekologisk operasjon gjennom magen } Gynekologisk avdeling, SI Elverum Per desember 2012 Til deg som skal opereres Du er satt på venteliste

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BROSJYRER: o NORILCOs informasjonsfolder _ o Barn med stomi/reservoar_ DVD (gratis utlån) INNEHOLDER: Med pose på magen nr. 1 (30 min.)

Detaljer

Timeavtaler og informasjon

Timeavtaler og informasjon Timeavtaler og informasjon til deg som opereres for Nesepolypper og/eller Kronisk bihulebetennelse Navn Avdeling for øre-nese-hals St. Olavs Hospital Innholdsfortegnelse Velkommen til Avdeling for øre-nese-hals,

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Pasientguide Lyskebrokk. Lyskebrokk

Pasientguide Lyskebrokk. Lyskebrokk Pasientguide Lyskebrokk Lyskebrokk 1 Velkommen Velkommen til dagkirurgisk sengepost ved Klinikk Kirkenes, Finnmarkssykehuset. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal opereres for lyskebrokk.

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012 Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012 Spesialsykepleier Karen Grimsrud TRS` nettsider: www.sunnaas.no/trs Hovedoppgaver Samler Utvikler kunnskap om 7 sjeldne diagnoser

Detaljer

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt Kastrering katt Kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter. Hannkatter og hunnkatter burde kastreres i 5-6 mnd alder. Det er rundt denne alderen

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Utfordringer for stomiopererte i Norge

Utfordringer for stomiopererte i Norge Utfordringer for stomiopererte i Norge En rapport om oppfølging og opplæring etter operasjon og om blåreseptordningens funksjonalitet for stomiopererte NORILCO Norsk forening for stomi, reservoar og mage-

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Noen plages av løs hud på lårene etter vektnedgang mens andre opplever at huden mister elastisitet i huden med årene. Det kan være til stor utseendemessig

Detaljer

Kort om ryggmargsbrokk

Kort om ryggmargsbrokk Kort om ryggmargsbrokk (Myelomeningocele/spina bifi da) TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Brosjyren er først og fremst ment for dem som er ansatt i lokalt tjenesteapparat, men kan leses av alle

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Har du spørsmål om kreft? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210

Har du spørsmål om kreft? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210 BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BROSJYRER: o NORILCOs informasjonsfolder o Barn med stomi/reservoar DVD (gratis utlån) INNEHOLDER: Med pose på magen nr. 1 (30 min.)

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon Pasientinformasjon: Brystreduksjon Store og tunge bryst kan gi store plager, så vel fysisk som psykisk. Det kan gi smerter i nakke, skulder, rygg og huden kan bli fuktig og sår under brystene. Det kan

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Jursvulst hos tamrotte

Jursvulst hos tamrotte Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Informasjon til pasient, pårørende og hjelpeapparat om kronisk forstoppelse, enkoprese hos barn og ungdom

Informasjon til pasient, pårørende og hjelpeapparat om kronisk forstoppelse, enkoprese hos barn og ungdom Utarbeidet av overlege Anders Lindgren i samarbeid med tverrfaglig team og brukerrepresentanter 2011 Informasjon til pasient, pårørende og hjelpeapparat om kronisk forstoppelse, irritabel tarmsyndrom (IBS)

Detaljer