Stolt av å jobbe i kommunen

Transkript

1 Internavis for Tromsø kommune Nr 1, 2011 Helse er et greit emne for å komme i kontakt med folk. Mange kommer hit for å hente rent brukerutstyr, og det er en fin inngangsport for oss til å prate om generell helsetilstand. Les mer om Helsetjenesten SMS på side Stolt av å jobbe i kommunen De ansatte på Kaldfjord skole er blant de mest fornøyde i Tromsø kommune. SIDE 6-7 Portrettet Erik Smith-Meyer er ny kulturhussjef. Møt ham i portrettet. SIDE Eksemplarisk samarbeidsvilje Elevene ved Gyllenborg skole er glade for at rehabiliteringsarbeidet på skolen snart er helt ferdig. SIDE 8-9

2 LEDER Gull-teamet Emma blir oppsagt «Det er lov å feile, men det er ikke lov å miste trua». Dette er et sitat som hotellsjef Petter Stordalen ofte bruker, og denne gangen velger jeg å bruke det i forbindelse med vår digitale assistent Emma på vårt nettsted For to år siden lanserte vi Emma, en digital assistent, som innbyggerne kan bruke til å få svar på spørsmål de lurer på. Emma har jobbet 24 timer i døgnet, året rundt uten ferie. Hun har besvart mange spørsmål, men også slitt med mange av spørsmålene, fordi hun ikke har nok kunnskap om Tromsø kommune. Hele tiden har vi vært klar på at Emma er ansatt på prøvetid fram til 28. mars Nå er avgjørelsen tatt: Vi forlenger ikke prøvetiden. Med andre ord blir Emma «sagt opp» og fjernet fra vårt nettsted. Hun skal erstattes med en chat (nettsamtale), der innbyggerne kan få direkte svar fra våre dyktige ansatte på Servicetorget. De jobber ikke døgnet rundt, men er veldig på i arbeidstiden. Vi har prøvd, men feilet nok litt siden Emma ikke ble like mye brukt som forventet. Vi klarte heller ikke gjøre Emma like klok som vi hadde håpet på. Likevel har vi ikke mistet troen på innovative løsninger. Tromsø kommune skal alltid tenke nye kanaler i kommunikasjonen med innbyggerne, og vi skal forsøke å være så tilgjengelig som mulig. Morgan Lillegård Ansvarlig redaktør Vi jobber på én plass, og forflytter oss ikke fra plass til plass, som andre vaskere ofte må gjøre. Dette gir oss stolthet og trygghet, Ratchaba Johansen og Karen Engum. Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 6. mai Tips må være inne før 8. april. Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller internett 2 Innblikk Februar 2011 Alle skryter av renholderne på Kroken sykehjem. Hemmeligheten deres ligger i gullende rene gulv. Gull-teamet er en internasjonal gjeng: Robert Corrigan kommer fra Skottland, Ratchaba Johansen og Ratchanee Thongplap er begge fra Thailand, mens Karen Engum er vaskekte tromsøværing. Alle er ansatt i Fagrent, og til sammen har de over 30 års erfaring med renhold på Kroken sykehjem. Det vises veldig godt når gulvene er rene. Hvis et gulv er skittent, så kan du ofte regne med at resten av rommet er temmelig ille. Derfor er polering og vedlikehold av gulv viktig, og ikke minst så blir det lettere for oss å vaske i hverdagen, forteller Corrigan og får støtte av sin kollega Engum. Grunnarbeidet og gode rutiner er helt avgjørende for at vi skal få det rent og ordentlig. Fornøyd Administrasjonskonsulent på Kroken sykehjem, Jorunn Amundsen, forteller om andre enheter i kommunen som er misunnelig på dem. Jeg får stadig høre av andre at det er på Kroken de skulle ha vært. Våre vaskere er flinke og oppegående folk, noe som betyr mye for pasientene våre. Én gang i året har vi rundvask, da får vi alltid tilbakemelding på at det daglige vedlikeholdet hos oss er utmerket. Hun forteller videre at alle ansatte på Kroken sykehjem er nøye med å ta vare på arbeidsplassen sin. Vi passer på å ikke dra stoler og

3 Hverdagsheltene Karen Engum har tatt sin tørn på vaskeriet. TIPS Kjenner du en hverdagshelt i Tromsø kommune? Send oss et tips! sier Robert Corrigan sammen med sine kolleger fra venstre Ratchanee Thongplap, Robert Corrigan og Ratchanee Thongplap rengjør ett av hele 70 pasientrom på Kroken sykehjem. Altså, vi er ikke Super-People - vi gjør bare så godt vi kan, men når jeg kjøper meg en fredagspils, så føler jeg at den er fortjent, ler Corrigan. bord over gulvet slik at poleringen blir ødelagt, og vi løfter alltid stoler og bord opp fra gulvet når vi flytter på dem, sier Amundsen. Hvis det er et problem av ett eller annet slag, så fikser vi det. Vi vet hele tiden hva som må prioriteres på huset et område kan bare stå uvasket opptil tre dager, forsikrer Corrigan. Hygiene Til sammen har de fire renholderne ansvaret for 3500 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer og fem forskjellige avdelinger. Dette utgjør 70 pasientrom, fem kjøkken, fem stuer, kontorer, resepsjon, inngangsparti, dagsenter og vaskerom. I tillegg drifter de et vaskeri med tre vaskemaskiner og tørketromler. Hvorfor er det viktig med god vask? Det handler om helse og hygiene, svarer Engum og opplyser om at de har hele 76 pasienter og cirka 23 ansatte. På et sykehjem må vi være ekstra nøye, med tanke på smittefare. Vi er nøye med detaljer som dørhåndtak og vindusvridere, sier Engum. Motivasjon Hvordan er det å få så mye skryt for at dere gjør et godt arbeid? Det er bra at noen legger merke til at vi gjør en viktig jobb, spesielt de gangene vi får skryt fra pasientene. Det gir oss god motivasjon, men vi blir jo litt flau av all skrytet da, for vi gjør jo bare jobben vår, sier Engum. Vi er fire gode arbeidskolleger, som kjenner rutinene her på huset veldig godt. Altså, vi er ikke Super-People - vi gjør bare så godt vi kan, men når jeg kjøper meg en fredagspils, så føler jeg at den er fortjent, ler Corrigan. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl Februar 2011 Innblikk 3

4 aktuelt Internasjonalt oppdrag I fjor høst dro brannkonstabel Håvard Malmedal fra Tromsø til Pakistan som frivillig. Oppdraget var å bygge opp en leir for FNs hjelpearbeidere. I juli 2010 startet et kraftig monsunregn nordvest i Pakistan som raskt ble den største nedbørsmengden i området på 80 år. I august uttalte statssekretær Ingrid Fiskaa at situasjonen i Pakistan var kritisk for mer enn seks millioner mennesker som trengte mat og rent vann. I Tromsø satt Håvard Malmedal og fulgte med på katastrofen i media. Som medlem av Norwegian Support Team (NST), en gruppe frivillige som inngår i en internasjonal beredskapsstyrke, hadde han allerede begynt å forberede seg mentalt på at han skulle reise til Pakistan. Jeg forberedte kona og arbeidsgiver, og så gikk jeg for å ta alle vaksinene jeg trengte. Som frivillig i NST er det mitt eget ansvar å oppdatere helsekortet mitt og skaffe alle de nødvendige papirene, sier Malmedal, brannkonstabel ved Brann og redning i Tromsø kommune. Malmedal ble oppringt av NST og dro rett til brannstasjonen og informerte enhetsleder Nils Ove Sollid om forespørselen om å reise ut. Da Malmedal ble med i NST leverte han en permi- sjonssøknad til Sollid, hvor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justisdepartementet anbefaler at medlemmene får innvilget permisjon til å dra ut. Nils Ove aksepterte betingelsene om at jeg kan reise ut hvor som helst, når som helst. Dét er veldig generøst! I forbindelse med turen til Pakistan var det en brannmann i Sauda som sa opp sin stilling i kommunen fordi han ikke fikk permisjon til å dra. Vi har jo ikke krav om å få fri, så vi er avhengige av at arbeidsgiver er positiv til denne type arbeid, og det har Tromsø kommune vært hele tiden. 10. september i fjor reiste tre medlemmer av NST til Pakistan, sammen med 18 andre frivillige fra Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og Estland, for å delta i etablering og drift av en innkvarteringsleir for hjelpearbeidere i byen Sukkur i Sindh-provinsen nord i Pakistan. Håvard Malmedal var ansvarlig for å sette opp leiren, og ble der i seks uker. Arbeidet var særdeles krevende på grunn av sikkerhetsutfordringene, varmen, kompleksiteten i arbeidsoppgavene og selvfølgelig store utfordringer knyttet til samarbeidet med lokale ressurser og forsyning. Men etter cirka fjorten dagers hardt arbeid var leiren stablet på beina. Vannforsyning og strøm var på plass, toalett var gravd ut og innkjøp av lokal mat til kokkene var i gang. Endelig kunne vi flytte i fra vårt midlertidige bosted og inn i leiren. Malmedal påpeker at det er spesielt viktig at brannfolk reiser ut på slike oppdrag, fordi de passer så godt til omstendighetene som møter dem. Brannfolk er vant til høyt arbeidspress, til stort psykisk press og de har en veldig bred kompetanse i forhold til alt som har med praktisk arbeid å gjøre. Som brannmann må man kunne litt om mekaniske ting, om bygg, om strøm, om rør og så videre. Håvard Malmedal har erfaring med utenlandsoppdrag i Libanon fra Forsvaret, og har senere vært ute i etterkant av tsunamien på Sumatra i 2005 og jordskjelvet i Kashmir to år senere. Nils Ove Sollid sier at norske myndigheter ønsker at landets brannvesen skal avgi sine spesialister til internasjonal tjeneste når det er behov for det. Som brannsjef kan man tenke at hvis man avgir sine egne brannfolk så skaper man bare problemer med turnus og ekstravakter, men hvis man løfter blikket litt så ser man at det er en viktig oppgave å hjelpe mennesker i krise. I tillegg så kan brannfolk som reiser ut være en inspirasjonskilde for andre når de kommer tilbake, samtidig som de tar med seg hjem ny kompetanse som vi har bruk for i vårt lokale arbeid her i Tromsø, sier Sollid. Tekst: Frank Lande Foto: Privat Leiren i Sukkur ble stablet på beina i løpet av to uker. Under bakken i nordre del av leiren er det begravd en container som skal fungere som bomberom dersom leiren blir angrepet. Sandbeholderne på sørsiden skal beskytte mot bomber som detoneres på gata utenfor leiren. 4 Innblikk Februar 2011

5 Bank. Finansiering. Og deg. Bank. Finansiering. Og deg. Yaris S-Edition fra kr ,-* Nå inkl 3 år/ km fri service Kvalitet ser bra ut. Bank. Finansiering. Og deg. Utstyrspakke Yaris S-Edition kampanjepris 6 500,- Verdi kr ,- Kampanjerente 3,95% Aluminiumsfelger Tåkelys foran Bluetooth Perforert skinnratt Vinterdekk på aluminiumsfelger Auris fra kr ,-* Fra 1. januar 2011 innf rte vi 5 år/ km garanti på alle nye iler. es mer på toyota.no 3 år/ km fri service & vinterhjul** Verdi kr ,- Kampanjerente 3,95%** Avensis NaviTech Pluss Kampanjepris 3 900,- Verdi kr 3 000,- Avensis NaviTech Pluss fra kr ,-* Navigasjon med stor er ringsskjerm USB og S inngang i front Ryggekamera Titanfarget senterkonsoll rke ruter ak på stv. 1 aluminiumsfelger sommer 16 aluminiumsfelger vinter Kampanjerente 3,95% *Inkl frakt-, lev. og reg.omk. kr -. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Avensis 2.0 D-4D: fra 0,53 l/mil, fra 139 g/km, fra 0,151 g/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 152 g/km, fra 0,010 g/km. Auris 1.4 D-4D: fra 0,43 l/mil, fra 114 g/km, fra 0,141 g/km. Auris 1.33 VVT-i: fra 0,59 l/mil, fra 136 g/km, fra 0,025 g/km. Yaris 1.4 D-4D: fra 0,42 l/mil, fra 110 g/km, fra 0,110 g/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,50 l/mil, fra 118 g/km, fra 0,016 g/km. **Gjelder ikke Auris HSD. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. arila Troms AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø arila Troms AS, arosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø harila.no pent: man-ons , tors , fred , lør Februar 2011 Innblikk 5

6 medarbeiderundersøkelsen Vi-skolen Hvis man trives på jobb og det er et godt arbeidsmiljø, så vil det få ringvirkninger ut i alle ledd, sier tillitsvalgt Øystein Antonsen. Fra venstre tillitsvalgt Øystein Antonsen, fag Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte i Tromsø kommune er stolte av arbeidsplassene sine. Spesielt fornøyde er de på Kaldfjord skole. Samlet på enhetslederens kontor sitter rektoren selv, Elisabeth Helgaas, sammen med fagleder Linda Elisabeth Hansen, verneombud Line Berg og tillitsvalgt Øystein Antonsen. Jeg føler jeg må si at da de ansatte svarte på medarbeiderundersøkelsen, så var det ikke med meg som enhetsleder, sier Helgaas, som var fagleder inntil 15. november 2010, da 6 Innblikk Februar 2011 hun overtok som enhetsleder etter Erik Strand. Nei, du skal ikke ha skylda for den, sier Øystein Antonsen og flirer. Nei, jeg har ikke vært rektor så lenge, sier Helgaas. Lenge nok, kommer det kjapt og spøkefullt fra den nye faglederen, Linda Elisabeth Hansen, til alles fornøyelse. Stolthet Det blir mye fliring når disse fire skal forklare hvorfor de er så fornøyde med arbeidsplassen sin. Medarbeiderundersøkelsen spør blant annet om fysiske arbeidsforhold, trivsel og samarbeid med kolleger. Vi har generelt gode svar i forhold til resten av Tromsø kommune, men jeg synes det er ekstra hyggelig at vi har svart så positivt på spørsmålene om stolthet over arbeidsplassen, sier Helgaas, som forteller at bortsett fra én ansatt som rangerte sin stolthetsfølelse med terningkast 4, så har alle andre krysset av på enten 5 eller 6. Hvorfor er dere så fornøyde? Vi er ikke opptatt av hvem som er hvem, noe som ikke er tilfeldig, men noe vi har jobbet bevisst med. Vi kaller oss en Vi-skole.

7 Lik oppfølging for alle Arbeidsmiljøtjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstaker, vernetjenesten og arbeidsmiljøutvalget med å skape trygge og helsefremmende arbeidsplasser. Tromsø kommunes egen bedriftshelsetjeneste, Arbeidsmiljøtjenesten (AMT) ble etablert 1. januar. Bakgrunnen for etableringen var anbefalinger fra et partsammensatt utvalg som i 2008 jobbet med arbeidsmiljøutfordringer, samt at bransjeforskriftene, som bestemmer hvem som skal være tilknyttet bedriftshelsetjeneste, ble gjeldende for skoler, barnehager og helse, pleie og omsorg. For kommunens del innebærer det en økning i antallet ansatte som er lovpålagt tilknytning til bedriftshelsetjeneste fra cirka 500 ansatte til rundt 4000, sier Paul Martin Hansen, fysioterapeut og faglig leder i Arbeidsmiljøtjenesten. Det er et ønske om at alle ansatte i Tromsø kommune skal være tilknyttet AMT, derfor har rådmannen bestemt at tjenesten skal gjelde også for alle kommunens rundt 6000 ansatte. Organisasjonsplan I etableringsfasen har et partsammensatt utvalg utarbeidet en organisasjonsplan, som har vært ute til høring blant fagforeninger og enheter. Arbeidsmiljøutvalget har gitt anbefalinger om opprettelse og bemanning. Vi jobber nå med å få bemannet arbeidsmiljøtjenesten. Vi er i gang med å rekruttere til en jordmorstilling og en legestilling, og skal i tillegg ha en ergonom og enda en person med kompetanse innenfor psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. I dag er det fire ansatte, men når AMT er fulltallig så vil de være dobbelt så mange. Nå er vi to fysioterapeuter, en yrkeshygieniker og en med kompetanse innenfor organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, sier Hansen. Godkjent før 2013 Det er krav til godkjenning av en bedriftshelsetjeneste, og man må søke Arbeidstilsynet om godkjenning. Hovedkravene til godkjenningen er at man har kompetanse innen fagfeltene ergonomi, yrkeshygiene, medisin/arbeidshelse, samt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Innen 2013 skal vi være godkjent bedriftshelsetjeneste. Vi søker om godkjenning til Arbeidstilsynet nå, og håper å få ansatt en lege raskt slik at vi dekker alle kompetansekravene til å bli godkjent innen Når vi er fulltallige, så vil vi være åtte personer som jobber her. Tekst og foto: Frank Lande leder Linda Elisabeth Hansen, verneombud Line Berg og bakerst Elisabeth Helgaas. Arbeidsmiljøtjenesten: Fra venstre: Silvia Reinholdtsen (konsulent/fysioterapeut), Beate Mortensen (kompetanse på organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø), Kjell B. Amundsen (yrkeshygieniker) og Paul Martin Hansen (fysioterapeut og fagleder). Vi har veldig godt humør her på skolen, og så er det veldig få grenser mellom ulike arbeidsgrupper. Vi er ikke opptatt av hvem som er hvem, noe som ikke er tilfeldig, men noe vi har jobbet bevisst med. Vi kaller oss en Vi-skole, sier Line Berg, verneombud i HMSgruppa. Vi-begrepet er viktig. Mange tror at en skole består av lærere og enhetsledere, men vi har jo også renholdere, de som jobber på SFO, assistenter, vaktmester og vi synes det er viktig at alle er like godt inkludert i arbeidsmiljøet og at alle deltar og bidrar på fellesarrangementer, sier Øystein Antonsen, tillitsvalgt og medlem i HMS-gruppa. Jeg tror alle her føler at de gjør en viktig jobb, og det er et puslespill hvor alle brikkene må være på plass for at ting skal fungere, sier Helgaas. Sosialt lim Kaldfjord skole har høyt oppmøte på sosiale aktiviteter. Vi har lyst til å være sammen, og forsøker å finne på morsomme ting å gjøre. Neste uke skal vi for eksempel på skøytebanen og ramle på isen, sier Antonsen. Vi har også en personalgruppe hvor alle ansatte er inndelt i en gruppe, enten «høst», «vinter» eller «vår». Gruppa går da sammen i hemmelighet og planlegger et arrangement, og så får de gjerne litt økonomisk støtte fra ledelsen til å gjennomføre det. Vi har vært på lavvotur med rebusløp, på aketur og så hadde vi en innebandyturnering. Vi har også en slags strikkeklubb, hvor formålet er å møtes hjemme hos hverandre noen ganger og drikke kaffe og flire litt, sier Berg. Det som blir spennende for oss nå, er at det plutselig kommer en del utskiftninger av personale. Vi har vært en veldig stabil personalgruppe her, men nå kommer det til noen nye lærere. Da har vi en fadderordning for å ivareta de nye, sier Antonsen. Ingen er redde for å brette opp ermene og ta i et tak her, og dét er veldig viktig, sier Helgaas. Ja, det er dét vi mener med vi-skolen, sier Hansen. Sånn som hun ene kontordama her ute, hun skal ikke ha noe for å ta over undervisningen av en klasse hvis det trengs, sier Berg. Neida, og jeg trodde jo i flere år at hun var rektor her, sier Antonsen. Tekst: Frank Lande Foto: Marius Fiskum Februar 2011 Innblikk 7

8 aktuelt Et skoleeksem Alle vinduene har nå doble glass etter dagens standard. De gamle vinduene var fra 60-tallet og bare ett-lags. Det ligger et enormt sparingspotensial i å skifte ut vinduer, forteller Frank Abrahamsen og Birgitte Ryvoll. Gyllenborg skole viste eksemplarisk samarbeidsvilje da svake bærebjelker ble oppdaget i forbindelse med tak- og fasaderehabilitering. En ny røykluke ble laget for trappetaket i nordre fløy. Nå vil Gyllenborg holde seg fin i 100 år fremover, smiler vaktmester Frank Hansen. Stab, elever, lærere og foreldre viste stor forståelse for arbeidet som måtte gjøres. De fortjener stor honnør for løsningsvilje og samarbeidsevne, sier driftssjef Frank Abrahamsen Rehabiliteringsarbeidet ble startet med hensyn til barneskolens sikkerhet. Murpuss og takstein sto i fare for å falle ned og kunne i verste fall skade noen. Under utskiftningen av ett av vinduene i tredje etasje i nordre fløy ble noe helt uventet avdekket bærebjelken som lå rett over vinduet var i svak forfatning og hadde begynt å ruste. Signalene var så tydelige at vi bare var nødt å gjøre noe. Dårlig isolering i overgangen yttervegg og tak, har sannsynligvis i løpet av årene utsatt bjelken for både kondens og fuktskader, forteller Abrahamsen. Omfattende problem Siden selve bærekonstruksjonen lå over vinduet med lite feste på sidene, var det ikke bare å flytte bjelken uten at trykket ble for stort på sidene. Dessuten forplantet problemet seg nedover etasjene. Og ikke nok med det: Søylene i veggene var svake på begge sider av nordre fløy. Vi måtte leie inn spesialister på området. Det første som måtte gjøres var å fordele kreftene rundt vinduene på en ordentlig måte, før noen av bjelkene ble skiftet ut. Bare det var et tidkrevende og vanskelig arbeid. Til sammen måtte ti søyler utbedres, og vi kunne ikke rive mer enn én søyle om gangen, forteller Abrahamsen. Dette problemet kunne blitt stående i mange år fremover, uten at vi hadde visst noe om det. På en måte var det godt at vi oppdaget dette nå, slik at vi kunne utføre reparasjonene på en sikker og forsvarlig måte, sier Beate Németh, eiendomssjef. Ekstra kostnader I utgangspunktet ble det satt av 17 millioner til rehabiliteringsarbeidet, men på grunn av søyleproblematikken så gikk kostnaden opp med omtrent tre millioner. Prislappen på arbeidet ble dermed totalt på cirka 20 millioner. Dessverre gikk dette utover skolens arbeid, men vi var bare nødt å gjøre det på denne måten på grunn av skolens sikkerhet og trygghet. Vi kan ikke spare på noe når det går på sikkerheten løs. Jeg er glad og takknemlig for Hele tak- og fasaderehabiliteringen er gjort i samråd med fylkeskommunens kulturvernavdeling. Vi er veldig fornøyde med at det opprinnelige utseendet på skolen har blitt ivaretatt. Gyllenborg skole er tross alt et signalbygg i Tromsø, sier Beate Németh. at vi har møtt forståelse fra alle parter om dette, sier Németh. Rehabiliteringsarbeidet har ført til generelle oppgraderinger av skolen: Alle vinduene er byttet ut til moderne standard. Taket har blitt etterisolert, fått nye takstein, taklektere og pipebeslag. Ornamenter er fikset i overgangen mellom yttervegg og tak, mens en del kledninger og gulvbelegg har blitt skiftet ut innvendig i nordre fløy. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl 8 Innblikk Februar 2011

9 pel 4 Beta-elevene Storm Espolin Andersen og Eva Marie Hallen har ikke noe i mot å teste ut nye vinduskarmer midt i en travel mattetime. Elevrådsrepresentantene på Gyllenborg skole jubler for at rehabiliteringsarbeidet snart er helt ferdig. Sittende fra venstre: Magnus Børvik (7b), Emma Bøckmann (7b), Eva Marie Hallen (4b), Tuva Nergård Nilssen (7a) og Storm Espolin Andersen (4b). Stående fra venstre: Johannes Holmen (5a), Vebjørn Amundsen-Krane (5b), Kine Kai Moe Holthe (5a), Hege Baardsgaard (5b) og Henrik Kavli (7a). Bakerst fra venstre: Driftssjef Frank Abrahamsen, prosjektleder i eiendom Birgitte Ryvoll og rektor på Gyllenborg skole Jill Solheim Nilsen. Sunn flytting Kunstskolen satser på mange kunstneriske helbredelser fremover, for de har flyttet til det tidligere hospitalet Kysten. Det var i fjor høst at Kunstskolen flyttet fra Kunstforeningen i Muségata til fylkeskultursenteret Kysten ved Strandveien. Med inngang på sørsiden av bygget, har de nå kombinert tegne- og maleverksted samt animasjons- og fotostudio i det som tidligere var kafé. Å gi et godt tilbud til barn og unge i Tromsø er hovedsatsningen vår. I prinsippet skal vi kunne ta i mot alle, men i praksis var dette vanskelig på et loft i fjerde etasje uten heis. De med fysiske handikap ble rett og slett ekskludert, forteller Hilde Renee Opdal, leder for Kunstskolen fagsenter for visuelle kunstfag. Ett sted Kunstskolens keramikk- og tekstil-verksted whadde allerede tilholdssted på Kysten. Kunstskolen tilbyr undervising i tegning, maling, keramikk, redesign/tekstil, animasjon og foto i nye lokaler på Kysten. Fra venstre kunstner Marit Landsend og leder Hilde Renee Opdal. Vi har hele tiden ønsket å være i ett bygg, ikke to. Da blir det lettere å bygge opp ett sted, slik at folk ikke er i tvil om hvem og hvor vi er, sier Opdal og beskriver Kysten som et perfekt sted for dem. Her er det proppfullt av kunstneriske og kreative mennesker. Dessuten hadde mange av våre ansatte kontor eller verksted her fra før av. Kafélook Kunstskolen har beholdt kaféinteriøret i sitt nye lokale med vilje. På den måten kan vi enkelt omgjøre lokalet til å fungere for seminarer og kurs. Vi syns det gir en uformell og åpen tone, sier Opdal. Hvordan har erfaringen vært så langt? Strålende. Brukere, ansatte og lærere er kjempefornøyde med de nye lokalene. Spesielt er det flott å være på gateplan, nå har vi skikkelig handikapinngang og er dermed tilgjengelig for alle. Det passer også bra i og med at vi har lyst å jobbe mer med eldre, gjennom Den kulturelle spaserstokken, som driver keramikkverkstedet. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl Nysgjerrig på Kunstskolen? Sjekk kunstskolen@tromso.kommune Februar 2011 Innblikk 9

10 aktuelt Langtidsvarsel Tromsø kommune har lagt en plan for å takle de varslede omsorgsutfordringene som for alvor vil komme til Tromsø i Rådgiver i Fag- og utviklingsenheten, Margrethe Kristiansen, har et hefte på 36 sider foran seg på bordet. På omslaget står det: Strategiplan for rekruttering og kompetanse i pleie og omsorgstjenesten Planen har vært ute til høring hos fylkesmannen, UNN, UiT, Nav og andre, og er blitt positivt mottatt også hos politikere og administrasjon. Tallene viser at befolkningen i aldersgruppa over 80 år, som er den gruppa som har størst behov for pleie og omsorgstjenesten, øker dramatisk når man kommer til år 2024, sier Kristiansen. Forventet levealder blir stadig høyere i hele Norge. Ettersom den eldre delen av befolkningen vokser, er det stipulert behov for totalt 1105 nye årsverk i tjenesten de neste 20 årene. Derimot vil det ikke være noen tilsvarende vekst i den yngre delen av befolkningen. Dermed blir det et gap mellom behov for arbeidskraft og tilgjengelig arbeidskraft. I tillegg har flere av dagens ansatte en ganske høy gjennomsnittsalder, så når vi nærmer oss 2024 vil mange gå av med pensjon, noe som ytterligere øker behovet for å rekruttere arbeidskraft. Flere hender Med færre helsearbeidere og flere omsorgstrengende fram mot 2030, kreves tydelige strategier for hvordan kommunen skal imøtekomme utfordringene. Planen inneholder sju strategiområder vi mener det bør jobbes med for å sikre den nødvendige kompetansen og rekrutteringen kommunen trenger framover. For hvert strategiområde foreslår planen en del tiltak og den skal revideres årlig for å gjøre plass til nye tiltak. Med mangel på arbeidskraft vil pleie- og omsorgstjenesten havne i konkurranse med UNN og andre aktører for å tiltrekke seg den tilgjengelige kompetansen. Det er gjort en undersøkelse som viser at mange nyutdannede sykepleiere ikke jobber som sykepleiere, blant annet fordi de ikke får tilbud om fast heltidsstilling. Vi kan derfor tiltrekke oss nyutdannet kompetanse ved å tilby dem det de ønsker. I tillegg til å oppsøke ferdig utdannede, skal Atea AS takker for trafikkavtale på telefoni med Tromsø kommune Rådgiver i Fag- og utviklingsenheten, Margrethe Kristiansen, sier at virkningen av rekrutteringstiltakene vil ta tid. Derfor må vi tørre å handle i dag, og vente på den ønskede effekten. kommunen også jobbe mot ungdom som fortsatt ikke har tatt et yrkesvalg. Vi må presentere vår tjeneste som en attraktiv arbeidsplass for ungdom. Alle profesjonsstudenter skal jo ut i praksis, og Tromsø kommune ivaretar årlig cirka 500 studenter, elever og lærlinger som er inne i pleie- og omsorgstjenesten i praksis. Der har vi utvilsomt en viktig rekrutteringsarena. Velferdsteknologi Framtidens pleietrengende vil være så mange at de ikke vil kunne motta de samme helse- og velferdstjenestene som på dagens nivå. Derfor har man begynt å snakke om økt bruk av teknologi som supplement og erstatning for «varme hender», blant annet utvidet bruk av sensorer, trygghetsalarmer og videoover-våkning. Målet med planen er at den skal være et arbeidsverktøy for hvordan kommunen skal jobbe framover. Det er to årsaker til at planen har et langsiktig perspektiv: Den ene er at man må se såpass langt fram for å se hva man egentlig trenger, og den andre er at det tar minimum tre, fire år å utdanne for eksempel en helsefagarbeider, vernepleier eller sykepleier. Virkningen av tiltakene vil ta tid. Derfor må vi tørre å handle i dag, og vente på den ønskede effekten, sier Kristiansen. Tekst og foto: Frank Lande FAKTA De sju strategiene 1) Rekruttering og stabilisering 2) Omdømmebygging 3) Kompetanseutvikling 4) Samhandling 5) Arbeidskraftressurser 6) IKT og velferdsteknologi 7) Ledelse 10 Innblikk Februar 2011

11 Hvorfor er Blue Energy brosj sjyren ditt viktigs gste verktøy? De beste installatørene vet allerede svaret Blue Energy Inspirasjonsbrosjyre er nå tilgjengelig. Bestill et eksemplar på Elnr Din samarbeidspartner ved innleie av helsepersonell! Vi har rammeavtale med Tromsø kommune. Alle vi som jobber i administrasjonen er selv helsepersonell, noe som sikrer deg en faglig oppdatert samarbeidspartner. Våre ansatte er nøye vurdert ut i fra kvalifikasjoner og referanser. De er garantert kvalitetssikret opp mot SAFH. Det skal være trygt å leie personell fra oss! Vi garanterer både dyktige og engasjerte medarbeidere, alltid klare til å gjøre en god innsats! Du kan når som helst bestille din vikar på vår døgnåpne vakttelefon eller kontakte oss på vikar@vacant.no vikar@vacant.no VacantTromsø Innblikk.pdf :54:16 Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter STarTproblemer? batteri fra kr oljeskift 650,- Gjelder ikke dette batteriet. createurene.no Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes T Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no Vianor Tromsø Terminalgt 90, 9003 Tromsø Tlf Februar 2011 Innblikk 11

12 aktuelt Ønsker varme og livskraft Omdømmeundersøkelsen viste hvor kommunen kan forbedre seg. Et arbeid som enhetslederne er godt i gang med. Den femte samlingen i LUP (Lederutviklingsprosjektet) gikk av stabelen den 4. februar på Scandic Hotell, og der var enhetslederne fra de forskjellige kommunale enhetene samlet. Enhetslederne er delt opp i grupper som siden høsten 2009 har møttes jevnlig. De har arbeidet med spørsmål som etikk, arbeidsmiljø og omdømme. Etter omdømmeundersøkelsen i november i fjor har fokuset vært på erfaringene fra undersøkelsen. Undersøkelsen viste at vi er for dårlige på kommunikasjon og involvering, og der skal vi bli bedre, sier Morgan Lillegård, kommunikasjonssjef i Tromsø kommune. Gruppearbeid De åtte medlemmene i Gruppe fem har funnet seg til rette på Skarven møterom. Etter å ha møttes hver måned i over et år, er det lite sjenanse å spore i gruppa. Det er høy trivselsfaktor, og det diskuteres livlig. Det blir sagt ting Enhetslederne i Gruppe fem samlet på Scandic Hotell. Fra venstre: Trond Lorntzsen, Kvalsundskolen, Ann Bjørg Knutsen, Kvaløya barnehage, Roar Stangnes, boligkontoret, Inger Synnøve Sætrum, Skittenelv skole og barnehage, John Pedersen, Omsorgstjenesten Sørøya, Grethe Ollile, Storelva skole, Solrun Lilleby, Lunheim skole og Helge Hartvigsen, Innfordring. som: Hvordan får man enhetene til å kommunisere bedre med hverandre? Hvordan får man Vann og avløp til å tenke på skolene som oss og ikke dem? Viktigheten av struktur må ikke glemmes. Medlemmene i gruppa er enige om at gruppearbeidet til å begynne med hadde variabel suksess, men at det har tatt seg opp i det siste. Arbeidet har fått en rød tråd etter omdømmeundersøkelsen, sier Helge Hartvigsen, enhetsleder, Innfordring. Omdømmeplattform Hver av de elleve gruppene har valgt en representant fra sin gruppe. Denne representanten skal delta i ei arbeidsgruppe hvor de sammen skal utarbeide en omdømmeplattform. Pilarene til plattformen er kvalitet, involvering og informasjon. Hva innholdet i selve plattformen skal være, vil arbeidsgruppa finne ut av i løpet av våren, sier Lillegård. Tromsø kommunes visjon er å jobbe sammen for et varmt og livskraftig Tromsø, med kvalitet, involvering og kommunikasjon i fokus. Jeg synes gruppene så langt har gjort et veldig godt arbeid, sier Lillegård. Tekst og foto: Ron Røstad Arbeidet har fått en rød tråd etter omdømmeundersøkelsen. Innflyttingsfest Langnes helsestasjon har flyttet fra Jekta handelspark til nye og bedre lokaler ved Langnesbakken. Her er stellebordene våre og der har vi lekerommet. Ledende helsesøster, May-Lis Snarby, viser stolt fram sin nye arbeidsplass, som hun deler med åtte helsesøstre og to sekretærer. Fredag 10. Kvaløyveien Fiolvegen Fiolvegen Sjølundveien Sildrevegen Bregnevegen Kløverveien Langnesvegen Simen Workinns veg Langnes Søndre Lyngvegen Langnes helsestasjon ligger i Kløverveien 7 A, med avkjørsel fra Langnesveien. 12 Innblikk Februar 2011 Alvevegen desember var det duket for en kort åpningsseremoni i de nye lokalene, etterfulgt av kake og kaffe. Tok utgangspunkt i lokalet Enhetsleder i Forebyggende helsetjenester, Greta Jentoft, sier det var på høy tid at Langnes helsestasjon flyttet. Vi har vært på utkikk etter nye lokaler i årevis, men det er ikke så enkelt å finne passende lokaler til en helsestasjon. Vi var her på befaring og så for oss mange endringer vi ønsket å gjøre, men det viste seg å bli for dyrt. Derfor tok vi utgangspunkt i lokalet slik det var, og jeg synes vi har klart å få det ganske så bra til, sier Snarby. 1. etasje inneholder ekspedisjon, venterom og kontorer. 2. etasje har et stort landskapskontor som også kan benyttes til å avholde kurs og møter. I tillegg er det studentarbeidsplasser og et hyggelig spiserom. Huset har også lokaler i underetasjen på cirka 100 m2 som kanskje kan bli en framtidig åpen barnehage for området, slik Stakkevollan åpnet høsten Midt i smørøyet Vi flyttet inn 1. juni 2010, og det har vært en kjempeprosess. Vi leide en flyttebil og med god hjelp fra blant Enhetsleder Forebyggende helsetjenester Greta Jentoft (t.v.) og Ledende helsesøster May-Lis Snarby i de nye lokalene under innflyttingsfesten 10. desember i fjor. andre Rune Karlsen i Eiendom flyttet vi alt selv, sier Jentoft. Ja, personalet har vært fantastisk i flytteprosessen, både med å pakke ned det gamle kontoret i Langnes handelspark, og flytte det hit og pakke ut igjen, sier Snarby. Helsestasjonen har endret sitt befolkningsområde sørover til Fagereng samtidig som Hamna-området er gått over til Stakkevollan helsestasjon. Av den grunn er nåværende plassering av Langnes helsestasjon mer hensiktsmessig. Dette er en veldig god beliggenhet for oss, midt i nedslagsfeltet vårt i forhold til helsetjenester for skolene i vårt distrikt og småbarnsfamiliers boområde, sier Snarby. Tekst og foto: Frank Lande

13 24 VVS24.com ørleggertjenester py a tette avløp Tining av ør Graving T kontroll a ør Nå ,- Døgnvakt Tlf: Sikker. Rask. Effektiv. Før ,- Oppvaskmaskinen Hygiene den perfekte beskyttelse mot infeksjoner. inkl. frakt, eksl. mva. Lemminkäinen Norge AS er totalleverandør av asfalt, pukk og grus til Tromsø kommune. Skattøraveien 53 Postboks Tromsø Tlf Kort programtid 18 min. Redusert infeksjonsfare skyller på 85 grader Rikelig med plass Barnesikring Enkel 1-knappsbetjening Kontakt Fredrik Klausen i dag! Tlf , e-post: fredrik.klausen@jmhansen.no Bestill alt du trenger på Tlf: Grønnegata 53, Tromsø Februar 2011 Innblikk 13

14 Portrett Positivisten Kulturhussjef Erik Smith-Meyer synes all motgang er bra. Enhver hindring som slår deg midt i trynet, vil lede til noe positivt. Det gjelder bare å ikke mistet motet. Det jeg snakker om nå er visjoner jeg har, men jeg vet fortsatt ikke hvordan det vil bli i praksis. Jeg har jo ikke gått rundt de fem siste årene og tenkt på hva jeg skal gjøre når jeg blir kulturhussjef. Det er dét jeg skal finne ut av nå, sier Erik Smith-Meyer og tenker seg om. Den nye kulturhussjefen har nettopp snakket om at han som kulturarbeider synes det er veldig viktig å ta vare på de kunstformene som ikke er helt godkjent og etablert. Det er nemlig «der det skapes ting», mens alt det andre er repetisjoner av seg selv eller en kopi av andre. Men det er forskjell på teori og praksis. Foreløpig har jeg ingen bastante meninger om hvordan ting skal være. Tror du de bastante meningene kommer? Neida. Jeg har lang nok erfaring i kulturlivet til å vite at ting uansett endrer seg etter hvert. Man kan begynne med en idé om å lage noe om penger, og så ender man opp med å lage noe om campingvogner i stedet. Det er sånn det skal være! Vi møtes på Smith-Meyers kontor i tredje etasje på kulturhuset, men han vil heller sitte i et større rom lenger nede i korridoren. Han tilbyr kaffe fra maskinen. Faen, det er jo ikke kopper her, sier han og leter bak en skapdør uten å finne noen. Vi får bruke disse her, sier han og fyller kaffe i bunnen av to 0,4 liters ølglass i plast. Vær så god! Helt siden Smith-Meyer ble innstilt på førsteplass for stillingen som kulturhussjef, har media spurt ham om hvordan kulturhuset vil bli med ham som sjef. Men han svarer ikke. Jeg prøver å si så lite som overhodet mulig. Man må jo sette seg inn i ting før man kan si noe om det. Den første prioriteringen er å bli kjent med dem som jobber her, og det Vi kan ikke bare skumme fløten og fortsatt kalle oss kulturbærere. Vi må ta et ansvar. gigantiske huset på 6000 kvadratmeter som vi skal fylle med innhold. Huset har tre scener og et hav av muligheter! Og nå skal du styre det på din måte? Ja, jeg har jo mine måter å tenke på, og det er ikke helt sikkert at de måtene er forenelige med hvordan ting er blitt gjort før. Slik er det jo gjerne når man ansetter en ny person: Enten ønsker man å videreføre noe, eller å velte om på det som har vært. Som ung mann var Smith-Meyer vokalist i pønkbandet Norgez Bank, og skulle vel derfor være godt vant til ideen om å «velte om på det som har vært». Han husker godt ungdomshuset Brygga, det som i dag er studenthuset Driv. Vi spilte musikken vår, og de som drev Brygga tok vår idealisme og brukte den til sin fordel, sier han og legger ut på et lengre resonnement om at ungdom ikke har godt av å bli styrt og «dullet med» av voksne. Han har vært en slik ungdom en som ikke liker å bli dullet med av de voksne hele livet, men nå er han blitt voksen. Jobben som kulturhussjef er hans første faste stilling noen sinne. Jeg har jobbet med mange forskjellige ting i løpet av livet, alt fra malerkunst til teater til film, både i form av regi, skuespill og skriving. Nå handler det om at jeg har lyst til å se andre gjøre det samme. Jeg vil støtte folk og gi dem muligheten til å vise seg fram. Ligner jobben på det å være regissør? Det er akkurat det samme prinsippet her som når man lager en film. Man skal få ting til å trekke i samme retning, mot et felles mål. En regissør skal få ting til å fungere, og da må man begynne på bunnen og jobbe med de som skal få det til å bli slik som du ønsker, enten det er fotografen, skuespillerne, lydmannen eller vær og vind. Alle må spille på lag. Og hva er målet? Å lage verdens beste kulturhus! Kan ikke dét være et godt ambisjonsnivå? Vi skal fylle huset med kvalitet hele året igjennom. Hva betyr «kvalitet» for deg? Ja, hva er kvalitet? Er kvalitet det som alle har hørt om og som alle vil se, eller er kvalitet noe som kommer helt uventet, for eksempel en videoinstallasjon, som rører deg? Jeg tenker at begge deler er viktig, og at de skal kombineres. Vi kan ikke bare skumme fløten og fortsatt kalle oss kulturbærere. Vi må ta et ansvar. Vi snakker om kulturhusets oppgave i byen, og snur det på hodet og spør hva vi ville gått glipp av hvis vi fjernet kulturhuset. Da ville vi tapt muligheten til å oppleve ting som vi aldri har opplevd før. Vi har heldigvis andre scener her i byen, men vi trenger et kulturhus som lever opp til navnet sitt. Dette huset er stort nok til å romme alt som rører seg i Tromsø. To ganger, tror jeg. Hva slags sjef er du? Jeg tror nok at jeg er en sjef som forlanger klare svar, og dét tror jeg er en fordel for meg fordi jeg nå befinner meg i et byråkratisk system. Prosesser er bra, men en byråkratisk prosess er ikke bestandig så veldig bra, sier han og ler. Du får direkte svar når du stiller meg et spørsmål, og jeg forlanger direkte svar når jeg spør deg om noe. Eller, jeg forlanger det ikke, men jeg ønsker det. Hva er fordelen med å være direkte? At ting skjer. Kulturhuset er det første Smith- Meyer tenker på når han våkner, og det siste han tenker på før han sovner. Ditt håndavtrykk vil ikke bli synlig i programmet før i 2012? Nei, det er som å lage film det går flere år fra du begynner til det er ferdig. Det er jeg vant til fra alt jeg har gjort tidligere. Skal man lage noe bra så må man være tålmodig. Jeg vet at ting tar tid. Og så får man seg noen på trynet, og dét er bare bra! Du virker positivt innstilt til motgang? Han flirer. Jeg har lært meg at alle hindringer som stiller seg i veien for deg er kjempebra. Det kommer alltid noe positivt ut av det man må bare ikke miste motet. Ei hindring, hurra! Haha! Han leter etter et eksempel. Jeg har ikke mat i dag så bra? Hehe, nettopp! Hva skal jeg finne på for å få stilt sulten min? Da er det nyttig å mestre kunsten å tenke kreativt. For å sjekke om Smith-Meyer virkelig mestrer kunsten å tenke kreativt, ber vi han om å tenke livet sitt som en film som han skal klippe ned til en to minutter lang trailer. Hvordan ser den ut? Smith-Meyer sitter taus i nesten et helt minutt før han begynner å skildre den: Jeg hører bråkete musikk og ser meg selv som en person i full action som løper mellom atelier, lydstudio, klipperom, filmsett, teaterscener, en som er helt turbo, sier han og trekker pusten. Av og til så stopper jeg opp, og spør meg selv hva jeg egentlig tenker. De øyeblikkene er viktige i mitt liv. Alt er veldig bråkete, og så stopper man bare plutselig opp, forsøker å finne ut hva det egentlig er man springer sånn for. Hva er det jeg vil? Men så er det ingen svar, og så bare løper jeg videre. Jeg dyrker de øyeblikkene der, og nå som jeg er blitt eldre, varer de litt lengre. Jeg blir stående i ro litt lengre enn jeg gjorde før. Av og til ser jeg tilbake på han unge gutten som fløy rundt omkring, sier han og vifter med fingrene mens han lager tilhørende svusje-lyder. Og så rusler jeg videre Tekt: Frank Lande Foto: Arthur Arnesen 14 Innblikk Februar 2011

15 FAKTA Navn: Erik Smith-Meyer Alder: 45 Fra: Tromsø Bakgrunn: Skuespiller, regissør, dramatiker, musiker Stilling: Kulturhussjef i Tromsø Februar 2011 Innblikk 15

16 aktuelt Forbildet Søndre Styrker vennskapsbånd Quetzaltenango i Guatemala har siden 1999 vært én av Tromsøs vennskapsbyer. Byene samarbeider om prosjekter rettet mot kvinner og miljø. Nylig kom en delegasjon fra byen til Tromsø. Slike besøk er viktige for å pleie vennskapet, og for å hjelpe samarbeidet mellom de to byene som er vidt forskjellige på så mange områder. De besøkende har fått et innblikk i hvordan vi jobber og tenker, sier varaordfører Gunhild Johansen som er leder for Internasjonalt utvalg. 16 Innblikk Februar 2011 Urbefolkning Quetzaltenango er Guatemalas nest største by, med rundt innbyggere. Byen kalles også Xela, som er mayabefolkningns navn på byen. Quetzaltenango har en historie som går tilbake flere hundre år før spanjolene kom, og flertallet tilhører den opprinnelige mayabefolkningen. Tromsø er en av seks norske byer som har en vennskapsby i Guatemala. Disse deltar i et tre-årig prosjekt i regi av MIC (Municipal International Cooperation), et program for samarbeid og partnerskap mellom norske og afri- kanske, asiatiske og latinamerikanske kommuner. Kvinner i politikken Det er få kvinner i politikken i Guatemala. Det er en utbredt oppfatning at kvinner ikke skal drive med politikk, og kvinnelige politikere kan møte motstand og trakassering fra andre politikere og sine egne ektefeller, sier Johansen. Gjennom det kommunale kvinnekontoret arrangeres det lederkurs rettet mot kvinner som ønsker å drive med politikk, i tillegg til et radioprogram med samme formål. I kommunestyret i Quetzaltenango har antallet kvinner gått opp fra én i fjor til fem i år, sier Johansen. Miljø Renovasjonstjenester er nesten ikkeeksisterende på landsbygda, og selv i de sentrale byområdene er de ganske dårlige. Vi har et prosjekt hvor tre pikeskoler driver kildesortering av eget avfall. Dette går til resirkulering og salg. På denne måten lærer elevene om viktigheten av å sortere avfall, i tillegg til at de får inntekter. Fohåpentligvis vil de også påvirke foreldre og besteforeldre, sier Johansen. Tekst: Ron Røstad Foto: Svenn A. Nielsen

17 Tollbodgate 7 Helsedirektoratet lanserte nylig boka Lav terskel høy kvalitet. Her presenteres fire helsetiltak for mennesker med rusmiddelproblemer. Først i rekken er Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter (SMS). Med Helsetjenesten SMS har rusmiddelavhengige i Tromsø et alternativ til det ordinære helsetilbudet i samfunnet. Fra venstre Bente Emaus Pedersen, Inger Hilde Trandem, Hans-Peter Johnsen og Unni Lande. I boka, med forord av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen, beskrives mangfoldet av lavterskel helsetilbud i Norge. Helsetjenesten SMS blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse for andre, både i forhold til virksomhet, tjenester, legetilbud, organisering og måloppnåelse. Helsedirektoratet sendte en journalist til oss. Hun intervjuet oss ansatte og to av brukerne våre. Vi fortalte henne om våre erfaringer og opplevelser, og hun deltok i ulike jobbsituasjoner, sier prosjektleder og lege Inger Hilde Trandem. Vi har bestilt inn en hel eske med bøker som vi skal dele ut til våre samarbeidspartnere i Tromsø-området. Tanken er å spre kunnskap og informasjon, spesielt til politikere og administrasjon. De kjenner kanskje ikke til tilbudene våre så godt, ler utviklingskonsulent Hans-Peter Johnsen. Sammensatt: Helsetjenesten SMS består av forskjellige typer helsepersonell, noe som er et gode for brukerne og deres varierte behov. Vi har flere målgrupper, men hovedsakelig jobber vi med tyngre rusmiddelbrukere. Mye av jobben vår handler om å dele ut diverse brukerutstyr, sårskift- og stell, vaksinering og nødvendig medisinering. Vi har flere som har hjerte- og lungesykdommer, og hos oss får de livsviktig medisin, forteller Trandem. Mange har også psykososiale Representanter fra Tromsø kommune og Quetzaltenango i kommunestyresalen. Fra venstre varaordfører Gunhild Johansen, ordfører Arild Hausberg, varaordfører i Quetzaltenango Carlos Prado, kommunestyremedlem i Q. Maria Rosario Cotì de Boj, leder av det kommunale kvinnekontoret i Q. Martha Urquizù Godoy og Bård Jørgensen, direktør for OMM Martha Urquizù. Det må sies at det er lite å bråke om hos oss. Vi har verken penger eller A og B preparater. Og det vi har dét får de. problemer knyttet til en vanskelig og problematisk livssituasjon. Det kan handle om utfordringer med familie, barn, bolig, eller plager som depresjon og angst. Rusmisbrukere har ofte et mangfold av problemer, og en viktig del av jobben vår er å hjelpe dem videre i systemene, forteller helsesøster Bente Emaus Pedersen. Paradokset: Rusmiddelavhengige er en gruppe som er vanskelig å utrede, følge opp og få gjennomført behandling på. Mange av sykdommene deres relateres bare til rusen og defineres ofte som abstinens. Men denne pasientgruppen har generelt sett et stort behov for helsetilbud de er utsatt for sykdommer og har høy dødelighet. Hvorfor går de ikke bare til vanlige leger? Mange rusmisbrukere benytter seg ikke av de tradisjonelle helsetilbudene i samfunnet. De sliter med å komme til avtalt tid, de mangler penger og så videre. Vårt tilbud er et supplement til det tradisjonelle, sier Johnsen. Helsetjenesten kan ikke dekke alle mulige helsebehov, men de er opptatt av at brukerne deres får de tilbudene de har krav på. Våre brukere har like stor rett til spesialisthelsetjenester som alle andre. Noen ganger må vi kanskje følge dem til sykehuset hvis de skal innlegges. Vi har også kjøpt røyk og Donald, slik at opplevelsen ikke skal bli altfor traumatisk, smiler Trandem. Rusfrihet er ikke et krav hos Helsetjenesten SMS. Grunnen er enkel: Rusmiddelavhengige trenger helsehjelp som alle andre. Vi er først og fremst en helsetjeneste, selv om vi selvfølgelig samarbeider med rustjenesten. Hvis noen ønsker å bli rusfri, så kan vi hjelpe dem med det. Hvis jeg for eksempel ser at en har stygge sår, så nevner jeg for vedkommende at det kanskje hadde vært lurt å trappe ned på rusmengden. Mange utenforstående syns det er rart, men de fleste rusmiddelmisbrukere er faktisk veldig opptatt av helsa si, forteller Trandem. Helse er et greit emne for å komme i kontakt med folk. Mange kommer hit for å hente rent brukerutstyr, og det er en fin inngangsport for oss til å prate om generell helsetilstand. Derfor vil vi helst at alle bare skal hente sprøyter til seg selv, slik at vi kan følge med på helsetilstanden over tid, sier Johnsen. Fredelig: Helsetjenesten SMS har sjelden problemer av noe slag på huset, de er vant til å forholde seg til brukere i ulike situasjoner. Vi har lite problemer med utagering og aggresjon. Jeg har jobbet her i 16 år og aldri vært redd. Møter vi folk med respekt, så går det bra av seg selv, forteller sykepleier Unni Lande. Lokalene er bygd slik at de ansatte kan skjerme andre hvis det oppstår vanskelige situasjoner. Hvis vi opplever sinne og frustrasjon, så er det som oftest på grunn av noe annet enn oss. Når personer er tungt rusa eller er psykotiske, så maser vi ikke på dem, da lar vi dem heller være i fred, sier Trandem. Det må sies at det er lite å bråke om hos oss. Vi har verken penger eller A og B preparater. Og det vi har, dét får de, understreker Johnsen. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl FAKTA Fakta om Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter (SMS) Oppstart: 1997 Forankring: Allmennlegetjenesten i Tromsø Antall brukere i året: Cirka 350 Ansatte: Cirka ti årsverk fordelt på to leger, tre sykepleiere, to helsesøstre, to sentermedarbeidere, en leder og en utviklingskonsulent. Tjenester: Allmennmedisin, smitteforebygging, sårstell, vaksinering, kvinnehelse, prevensjon, ernæring, tannhelse og utdeling av brukerutstyr Adresse: Søndre Tollbodgate 7, Sentrum Februar 2011 Innblikk 17

18 aktuelt I høst gikk enhetsleder Lise Arntzen og inspektør Kent Johansen ut til alle foresatte, ansatte og elever med en undersøkelse som spør etter kun de positive aspektene ved Stakkevollan skole. Godfot-teorien Stakkevollan skole har tatt til seg en ny teori: I stedet for å fokusere på det som fungerer dårlig, skal de bygge enheten rundt det de er gode på. Alle skoler pleier å få lav svarprosent fra foresatte på brukerundersøkelsen og SFO-undersøkelsen, og de svarene vi får handler kun om hva de synes er for dårlig. Vi føler at vi har vært inni en litt negativ sirkel, hvor vi ikke har samarbeidet om å skape en god skole, men brukt alle kreftene på å fikse det som var galt fra i går. Nå ønsker vi å snu den tankegangen, og heller tenke positivt, sier enhetsleder ved Stakkevollan skole, Lise Arntzen. I høst gikk enhetsleder Lise Arntzen og inspektør Kent Johansen ut til alle foresatte, ansatte og elever med en litt annerledes undersøkelse. Appreciative Inquiry, eller Det verdsettende øyet på norsk, stiller spørsmål som retter fokus mot det som fungerer. Vi spør blant annet de foresatte: Hva er det du som foresatt setter mest pris på ved Stakkevollan skole, ved klassen og i måten du blir møtt på 18 Innblikk Februar 2011 som foresatt? Metoden handler om å fokusere på det vi vil ha mer av de gangene vi lykkes best, sier Arntzen. Enormt råmateriale Alle nordøya-skolene var på kurs og lærte om hvordan metoden ble tatt i bruk i både bedrifter, skoler og barnehager. Den vanlige måten å gjøre utviklingsarbeid på er å ta tak i det man er dårlig på, men her handler det om å spørre seg selv hva man er god til og så dyrke dét. Det er litt som godfot-teorien til fotballtreneren Nils Arne Eggen. Hvis du er god til å skyte med venstrefoten, så skal du fortsette å trene på den heller enn å bli litt bedre til å skyte med høyrefoten også. Det er gjort undersøkelser som viser at den måten å jobbe på faktisk gir bedre resultater enn å forsøke å rette opp det som fungerer dårligere, sier Johansen. Ledelsen på Stakkevollan avholdt foreldremøte for alle trinn i høst, og ga undersøkelsen til de foresatte. Dette jobbet alle foreldrene med i gruppearbeid, og vi sitter igjen med et enormt råmateriale fra det arbeidet. Vi har bearbeidet deler av det på en kursdag, og svarene vi har fått er veldig positive, sier Arntzen. I stedet for å fokusere på problemene, skal Stakkevollan rette blikket mot det som fungerer godt og dermed komme seg inn i en positiv spiral. I stedet for å fokusere på problemene, skal Stakkevollan rette blikket mot det som fungerer godt og dermed komme seg inn i en positiv spiral. Vi er trygge på at en slik metode vil ha stor overføringsverdi. Det viser seg hos bedrifter som innfører en slik tankegang, at når de får spredt dette tankemønsteret ut i alle ledd av organisasjonen så får det positive ringvirkninger over hele linja, sier Arntzen. Bedre selvbilde Råmaterialet fra undersøkelsen skal brukes når ledelsen jobber videre med deres grunnverdier på skolen, og gjør seg tanker om hva slags verdiplattform de skal ha. Sammen med de foresatte skal vi komme fram til noen verdier som skal ligge til grunn hos oss, sier Arntzen. Johansen mener at mye vil være gjort om de klarer å gjøre noe med enhetens selvbilde. Har man et godt selvbilde, så er selvsagt forutsetningen for å gjøre det bra mye større. Språket former virkeligheten, og ved å hente fram de positive formuleringene og tankene, så vil det forhåpentligvis påvirke virkeligheten på en positiv måte, sier Johansen. Tekst og foto: Frank Lande

19 Februar 2011 Innblikk 19

20 aktuelt Bedre flyt i tjenesten Barnevernet har omorganisert enheten og samler seg rundt sin nye visjon: Sammen om barnet. Barneverntjenesten samlet seg i formannskapssalen på rådhuset til det symmetriske tidspunktet klokka 11:11 for å markere en ny start for enheten. Vi er her for å feire og markere at vi fra kl. 11:11 i dag går over til en ny organisering av enheten. Etter at vi har feiret med kake skal vi ta fatt på arbeidet vårt med en ny og mer spesialisert arbeidsfordeling. Vi har jobbet mye internt allerede med å bytte plasser, utarbeide rutiner og fordele saker, sa Elizabeth Kræmer til de ansatte som var samlet til markeringen. Flyt-prosjektet avvikles nå, og i dette øyeblikk er det null barn i kø på den gamle prioriteringslista som tidligere har vært oppi nesten 200 barn. Alle saker er fordelt, og dét er veldig bra. Poenget med disse endringene er å skape bedre flyt i tjenesten og unngå flaskehalser mellom avdelingene. Dette er det første steget i riktig retning, og så tar vi resten etter hvert. Hva skal barnet hete? I omorganiseringen av barnevernet har flere avdelinger fått nye navn. Avdeling for undersøkelse og tiltak skal nå hete mottak- og oppfølgingsavdelingen, hvor det er opprettet et undersøkelsesteam, et voldsteam og et adferdsteam. Tiltaksavdelingen endrer ikke navn, men spesialiserer arbeidet i et småbarnsteam, barneteam og ungdomsteam, i tillegg til det etablerte flerkulturelle teamet. Kræmer hentet opp et bilde av en Rema 1000-butikk på lerretet. Tanken bak navneendringene er slagordet til Rema 1000: Det enkle er ofte det beste. Vi ønsker at navnene på de ulike avdelingene skal være lett forståelige og gjenkjennelige for kommunens innbyggere og våre viktigste samarbeidspartnere. Når vi prater om småbarnsteamet så skjønner alle at vi snakker om de små barna, og så videre. I tillegg til navneendringer innad i enheten, skal de også samle seg under én visjon. Når vi kommer inn i vår nye lokaler om kort tid, så ser vi en plakat hvor det Tanken bak navneendringene er slagordet til Rema 1000: Det enkle er ofte det beste. står Barneverntjenesten, og så står det: Sammen om barnet. Mer brukervennlig Wenche Berg Mathisen, leder for mottak- og oppfølgingsavdelingen, sier at de allerede ser positive resultater av omorganiseringen. Vi har spesialisert avdelingen basert på problemområde. Vi har fått et eget voldsteam inn på avdelingen, som skal ivareta voldssaker fra de kommer inn og helt til de er ferdigbehandlet. Dermed unngår vi skifte av saksbehandler underveis, og får ivaretatt barna og familien på en best mulig måte. Wenche Frystad har vært ansvarlig for Flyt-prosjektet, og har jobbet med den store ventelista som Barneverntjenesten har hatt siden Det har vært både lærerikt og spennende å arbeide med dette, og jeg gleder meg over det gode resultatet. Tekst og foto: Frank Lande Barnevernet skal gå fra å være én stor enhet hvor alle jobber litt med alt, til en mer spesialisert enhet. Vi håper at den nye strukturen vil oppleves som mer brukervennlig både for de som får hjelp fra oss og for våre samarbeidspartnere, sier enhetsleder i Barneverntjenesten, Elizabeth Kræmer (t.h). Wenche Berg Mathisen (t.v.) og Wenche Frydstad (i midten). 20 Innblikk Februar 2011