2011 et år med samhandling i fokus!

Transkript

1

2 2011 et år med samhandling i fokus! Året 2011 har i stor grad vært preget av arbeidet med Samhandlingsreformen og forberedelsene til første etappe i reformen som starter i Sarpsborg kommune er offensive og langt framme i arbeidet. Samhandlingsreformen er politisk og administrativt forankret i Sarpsborg kommune. Enhet helse leder arbeidet, og en styringsgruppe er nedsatt i kommuneområde helse og sosial. Målene med samhandlingsreformen er at pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Helsetjenestene skal være mer helhetlige og koordinerte for brukerne. Som en følge av dette forventes det at noen oppgaver som i dag gjøres i spesialisthelsetjenesten skal overføres til kommunene. Det er utarbeidet et felles forslag til Samarbeidsavtale mellom sykehus og kommuner som skal vedtas i alle fylkets kommunestyrer og i sykehusets styre. Ny helse- og omsorgstjenestelov gjelder fra 2012 og omfattende opplæring blant kommunens ansatte har vært gjennomført. Det er også vedtatt ny Folkehelselov og flere endringer og tilpasninger i andre lover og forskrifter. Fra 2012 skal kommunene betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene vil det føre til at de blir mer bevisste på viktigheten av å fremme helse, forebygge sykdom og bygge opp lokale tilbud. Fra 2012 får også kommunene det finansielle ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Ved vårt Helsehus opprettet vi i mai 6 korttidsplasser for å forberede oss og trene på dette med korte opphold. Etter planen skal ytterlige 13 plasser opprettes i Vi har også opprettet en stilling pasientkoordinator som skal treffe alle innlagte pasienter på sykehuset som trenger kommunale tjenester. Planlegging av Helsehuset har stått sentralt i 2011, det skal gradvis fylles med ulike tilbus til befolkningen. I alle tjenester i helse og omsorg står kvalitet sentralt. Et systematisk arbeid med åpenhet rundt klager og avvik der alle drar lasset sammen, er viktig i forbedringsarbeidet. Alt kvalitetsarbeid er tuftet på gode verdier og holdninger. Framover skal vi fortsatt holde fokus på forebyggende arbeid og styrke det. Det er både bedre og billigere å forebygge enn å reparere. Vi ser framover, vi skal være offensive og vi skal bli blant de beste når det gjelder Samhandlingsreformen. Kommunen har fått mye positiv omtale av satsingen og Statsministeren har besøkt vår kommune og vårt Helsehus. Vi har også vært etterspurte i forhold til ulike konferanser og kurs for å fortelle om vår satsing. Dette er god omdømmebygging! Gjennom fokus på kvalitet og målrettet arbeid skal vi gjøre helse- og omsorgstjenestene i vår kommune til de beste i landet. Med systematisk planlegging og utvikling av tjenester for innbyggerne skal vi ruste oss til å møte fremtidens helseutfordringer. Mye er bra i Sarpsborg! og enda bedre skal det bli! God lesning! Øivind W. Johansen enhetsleder/helsesjef

3 Året 2011 har vært preget av planlegging av oppstart av Samhandlingsreformen fra Det er utarbeidet et felles forslag som skal vedtas i alle fylkets kommuner og i sykehusets styre. Avtalen gjelder fra 1. januar Ny helse- og omsorgstjenestelov gjelder fra 2012 og omfattende opplæring blant kommunens ansatte har vært gjennomført. Det er også vedtatt ny Folkehelselov og flere endringer og tilpasninger i andre lover og forskrifter. Kommunal medfinansiering Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene vil det føre til at de blir mer bevisste på viktigheten av å fremme helse, forebygge sykdom og bygge opp lokale tilbud. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. De vil få overført fem milliarder kroner fra sykehusene til å betale sin del av sykehusregningen. Det er dokumentert at kommunale tilbud har effekt på innleggelser ved medisinske sykehusavdelinger. Utskrivningsklare For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene, og det er kostbart for fellesskapet. Kommunene overtar det finansielle ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Tilbudene kan blant annet være korttidsopphold på kommunal institusjon eller forsterket oppfølging i hjemmet. For å håndtere utskrivningsklare pasienter har kommunen opprettet en stilling som pasientkoordinator. Pasientkoordinator skal møte alle inneliggende pasienter som er i behov av kommunale tjenester. Informasjon og forventningsavklaring er grunnlag for at pasientene skal motta riktige tjenester. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Plikten til å tilby døgnopphold fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra regionale helseforetak til kommunene i perioden 2012 til Det tas sikte på at lovbestemmelsen skal tre i kraft fra Flere kommuner har allerede i dag etablert tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Pasientgrupper kan være: Kols-pasienter med forverring av tilstanden. Dette kan være pasienter som legen mener ikke trenger innleggelse på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging. Eldre pasienter med ubehag eller smerter i magen. Pasientene vurderes av lege til ikke å være alvorlig syke, men de bør observeres eller utredes videre. Pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall. Enslige eldre med slike symptomer vil ha nytte av et døgnopphold utenfor hjemmet der de får avklart at det ikke er noe alvorlig og får oppfølgingen de trenger. Kreftpasienter med forverring av smerter. Flere av disse pasientene vil trenge en enkel utredning og hjelp til å håndtere smerter. Kommunene har allerede i dag plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp til dem som har behov for det. Det nye i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er at kommunen skal sørger for tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp.

4 Friluftsbad Det ble også denne sommeren tatt badevannsprøver ved 11 badeplasser i kommunen. Resultatene ble fortløpende presentert på kommunens hjemmeside. De fleste bakteriologiske resultatene var av god kvalitet ut fra vurderinger etter Nasjonalt folkehelseinstitutts Vannkvalitetsnormer for friluftsbad. Tunevannet Tunevannet ble fulgt opp med badevannsprøver fire ganger i løpet av sommeren. I tillegg ble det gjennomført ukentlige målinger av siktedybden. Det var mye alger i Tunevannet i 2011 også, men ikke så store konsentrasjoner at det ble behov for å fraråde bading. Det har blitt frarådet bading pga algeoppblomstring 4 av de 8 siste årene. Figuren viser variasjonen i siktedybde i Tunevannet sommerukene Godkjenninger Det er i 2011 behandlet søknader og fattet vedtak om godkjenning av 7 virksomheter, hvorav 6 etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m., og en etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Godkjenningene gjelder enten nyetablering eller utvidelse av barnehage eller tatoveringsvirksomhet. Tilsyn/Inspeksjon/Befaringer Det er blant annet målt strålingsstyrk i 27 solarier fordelt på 6 solarievirksomheter. I 15 % av solariene ble det målt for høy strålingsstyrke. Det er i 2011 gjennomført: 24 tilsyn 67 inspeksjoner 25 befaringer Kurs/kompetanseheving Miljørettet helsevern rådgiverne har deltatt på følgende kompetansehevende arrangement: Årskonferanse, Forum for miljø og helse, Ålesund mai. Fagsamling for miljørettet helsevern i Østfold, Storedal Kultursenter 13. mai, Inspiria 7. desember. Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse, Oslo 19. oktober. Excel videregående kurs, Sarpsborg mai. Diverse (Strategisk arbeid) Miljørettet helsevern rådgiverne har gjennom året gitt uttalelser til diverse planer og saker og deltatt i ulike faggrupper/arbeidsgrupper. Planlegging og etablering av Frisklivssentral i Sarpsborg kommune er organisert som et av flere delprosjekt under Helsehuset. Frisklivssentral er et konsept utarbeidet av Helsedirektoratet. Målgruppen er voksne som har økt risiko for eller allerede har utviklet livsstilssykdommer og som kan ha helsemessig effekt av økt fysisk aktivitet, endret kosthold og/ eller røykeslutt. Brukere av Friskliv Sarpsborg skal henvises via Frisklivsresept fra fastlege. Reseptperioden er 12 uker med mulighet for ny reseptperiode. Prosjektgruppa, sammensatt av medarbeidere fra enhet forebyggende tjenester og enhet helse, startet sitt arbeid juni Etter kartlegging i sammenlignbare kommuner har gruppa foreslått en bemanning på 1,7 årsverk, bestående av 50 % koordinator (autorisert helsepersonell), 2 x 50 % fysioterapeut og timebasert innleie av f.eks ernæringsfysiolog.

5 Frisklivssentralen skal lokaliseres til Helsehuset. Lokalitets- og utstyrsbehov er kartlagt og beskrevet. Budsjett er utarbeidet og risikovurdering foretatt. Kontakt er opprettet med turistforeningens lokallag for mulige utslusningstiltak. Videre kontakt med lag/ foreninger/andre prosjekter gjenstår. Oppstartstidspunkt er stipulert til siste halvår av Aktiv på dagtid Aktiv på Dagtid er godt kjent i kommunen gjennom flere år. Et forebyggende tiltak ble startet i Sarpsborg kommune for å øke fokus på og mulighet for fysisk aktivitet. Målgruppa er ansatte i helse og sosial som jobber turnus og som er lite aktive. Det ble fra NAV gitt tilsagn om 136 kort, etter ønske fra enhetene. Spørreundersøkelser og måling av oppmøte til aktiviteter vil gi en pekepinn om tiltaket virker. strategier og 21 tiltak på helse og sosialområdet. Sandesundsveien skole har ansvar for prosjektet Fargerikt og nært. Målet er aktiv fritid for barna, aktive foresatte, sosialt fellesskap og møteplasser i Østre bydel. Det er utviklet en egen modell for kartlegging og tidlig intervensjon. Det har også resultert i et eget delprosjekt Kulturprosjektet, med involvering av hele skolen fram mot nytt skolebygg. Alkohol I Nedre Glomma er ansvarlig alkoholhåndtering en felles satsing. Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg kommuner samarbeider med utelivsbransjen, politiet og den felles kontrolløren Securitas. Det er gjennomført Ansvarlig vertskapskurs for utelivsbransjen i 2011, og til sammen er nå 246 personer kurset. Felles skjenketider er innført i Fredrikstad og Sarpsborg, noe bransjen er fornøyd med. Det er gjort et felles arbeid for å få felles regler for tildeling og kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Politiet er under opplæring og arbeider med rutiner for tettere oppfølging av og samarbeid med utestedene STAD modellen innføres. Samarbeidet skaper et tryggere miljø i sentrum, og målet er å unngå overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold. Høstens satsing mht alkoholfrie soner - AV- OG-TIL har satt søkelyset på alkovett. Med slagordet Det handler ikke om deg har folk blitt oppfordret til å tenke over hvordan deres alkoholbruk påvirker familie, venner og kolleger. Det er laget en ny brosjyre med ordførerens kommentar; dine valg og dine holdninger betyr noe og bilder fra Sarpsborg. Mangfold Mange har vært involvert i arbeidet med Plan for Mangfold og inkludering, som er en videreføring av integreringsplanen. I arbeidet har det vært satt på dagsorden hvordan hver ansatt og enhet kan legge til rette slik at man unngår diskriminering og mobbing, og tilrettelegger for et likeverdig samfunn og tjenestetilbud. Det er foreslått fire overordnede Meldeplikt til barnevernet Det er vedtatt egen prosedyre i helse og sosial ang. ansattes meldeplikt og opplysningsplikt til barnevernet. Formålet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det ligger ved skjema - Bekymringsmelding til barnevernet, og anbefaling av litteratur. Verdensdagen for psykisk helse Unge på vei- utdanning, arbeid og psykisk helse var årets tema. På ettermiddagstreff 12. oktober hadde mange virksomheter og prosjekter foredrag og stands i bystyresalen. Overskriften var: Hva kan kommunen hjelpe med når ungdom strever og har utfordringer med utdanning og arbeid? Noen dager før var ca 500 personer samlet i Filadelfia. Tema her var - Hvordan hjelpe barn og unge som strever med psykiske vansker og lidelser? Finn Skårderud (professor og psykiater) holdt forsamlingen i ånde en hel dag. Dagen ble arrangert i regi av Operativt forum og kommunene Halden, Rakkestad, Aremark og Sarpsborg deltok, samt spesialisttjenestene.

6 Modell for samordning SLT samordningsmodellen i Sarpsborg består av tre nivåer. Politirådet som ledes av Ordfører er styringsgruppe for arbeidet. Politirådet består av Ordfører, rådmann, stasjonssjef, krimsjef, kommunesjefer og SLT koordinator som sekretær. Politirådet har et kriminalitetsforebyggende strategisk fokus på samfunnet Sarpsborg. Det har vært gjennomført tre møter i Politirådet i SLT koordineringsgruppen består av seksjonsledere i politiet og enhetsledere i kommunen hvor ungdom er målgruppen. Utøvende nivå i modellen er Sentrus nettverket som består av aktører både kommunale, fylkeskommunale og statlige som arbeider direkte med ungdom. Møtes hver måned. Sentrus har hatt økende deltagelse og flere kompetansehevende innlegg i SLT samordningsmodellen har kriminalitetsforebyggende tiltaksplan med 29 tiltak rettet mot målgruppen år forankret i politirådet. 27 tiltak er enten i oppstart eller under løpende arbeid allerede. I 2011 har hovedfokus for kriminalitetsforebyggende arbeid vært å utvikle nært samarbeid mellom kommune og politiet, samt styrke kompetanse. Kriminalitetsforebyggende innsats Samfunnsinnsats i SLT i 2011 har vektlagt oppfølging av Lions som drifter natteravnordning, utvikle og gjennomføre trygghetsvandringer, arbeidsgruppe for bekjempelse av kriminelle MC gjenger i Nedre Glomma region, deltagelse i ansvarlig alkoholhåndtering, opplæring i STAD metoden prosjektet Samarbeid om et tryggere Sarpsborg med sentrumsforening, kjøpesenter og politi. Ungdomsinnsats for SLT i 2011 har vektlagt utvikling av nye straffereaksjoner for unge lovbrytere i samarbeid mellom politi, kommune og konfliktrådet. Deltagelse i kogruppe hver 3. uke for gjennomgang av alle unge lovbrytere og deres behov for straffereaksjon med politi, påtale, barnevern og konfliktrådet. Oppfølging av Dekksliter`n ungdomsklubb som har mottatt tilskudd til mekkekvelder og rallyopplevelser for unge. SLT innsats består også i å holde kontakt med sentrale myndigheter og bringe nye føringer ut til de som arbeider med ungdom i Sarpsborg. Kontaktperson for tilskuddsordningen Barne og ungdomstiltak i større bysamfunn. Deltagelse i SLT mellomstorbynettverk og Follo- Østfold nettverk, samt arbeidsutvalg for utsatte unge hos fylkesmann i Østfold. SLT har også utviklet nært samarbeid med SLT i Fredrikstad kommune og Fredrikstad politistasjon det siste året for økt samordnet innsats i Nedre Glomma region. Vi har sammen arrangert to dagers samling for alle mellomstorbyer i Norge, Politidirektoratet, kriminalitetsforebyggende råd, KS, lokal kommune og politiledelse har vært preget av positiv utvikling og samhandling mellom mange aktører for å få kvalitativ oversikt over ungdomsmiljøer, og igangsettelse av nye metoder innen ungdomsarbeid både hos politi og kommune. Samlet mot vold i nære relasjoner Innsats i 2011 har hatt fokus på å øke kunnskap om vold i nære relasjoner til to skoler, samt spre informasjon via media. Arbeidsgruppen samlet mot vold i nære relasjoner består av barnevern, politi, familievern, NAV, forebyggende tjenester, krisesenteret og enhet helse. Gruppen har arrangert vold i nære relasjoner seminar i bystyresalen med tema politiets rolle og funksjon, kommunens rutiner og hvordan møte traumer av psykolog Trine Antorp.

7 Revidering av prosedyrer er en kontinuerlig jobb som krever samhandling og samarbeid mellom flere parter. Dette er med på å kvalitetssikre den jobben som gjøres, men er også en årsak til at en massiv revidering tar tid. Med innføringen av vårt elektroniske internkontrollsystem, RiskManager, i 2011 er vi på god vei til å få et oversiktlig og helhetlig system i vår kommune. For året som har gått har vi ikke fullstendig tallmateriale på avvikssiden. Dette kommer av at vi har gått over fra registrering på papirskjema til elektronisk registrering. Nye prosedyrer Rutine skanning og behandling av skannede dokumenter i Gerica Kriterier for tildeling bolig Villa Tindlund Sykepleieartikler Forbruksmateriell behandlingshjelpemidler Føre var Reviderte prosedyrer Trygghetsalarm Rutiner og arbeidsfordeling Flytskjema rutiner og arbeidsfordeling trygghetsalarm Saksgang og arbeidsdeling ved mottak av søknader på hjemmebaserte tjenester Administrativt styringsverktøy/veiledende standard: Bofellesskap, leiligheter Villa Tindlund og bosenter Saksgang og arbeidsdeling ved mottak av søknader på leilighet i bofellesskap, bosenter og Villa Tindlund Bandasje og forbruksmateriell til behandling av kroniske og alvorlige sår og fistler Klager 7 klager mottatt etter sosialtjenesteloven og 6 klager ift tjenesteutførelse. 7 klager på legevakten og 2 på fastleger. Kommunesjef og helsesjef Har besøkt alle enhetene og hatt fokus på kvalitet, internkontroll, dokumentasjon og utfordringer for den enkelte enhet. Dette fortsetter i IPLOS- individbasert pleie og omsorgs statistikk, er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse og sosialtjenester og hvilke tjenester som ytes. Formålet med IPLOS- registeret er å samle inn og behandle data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt pleie- og omsorgstjenester for å gi grunnlag for overvåkning, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og overordnet styring av sosial og helsetjenesten og sosial og helseforvaltningen. Fokus for IPLOS er opplæring. Erfaringer viser at det er helt nødvendig å ha kontinuerlig opplæring for å oppnå en enhetlig forståelse. Det har blitt gjennomført opplæring i den enkelte enhet, men også felles kurs for alle enheter. I tilegg har enhetslederne fått en gjennomgang på bruk av en rapport med samlemål og hvilken nytte den enkelte enhet kan ha av å benytte seg av rapporten.

8 2011 ble et år med et sterkere fokus på innovasjon i omsorg hvor velferdsteknologi er et av satsningsområdene. Hagen-utvalget la frem sin NOU: Innovasjon i omsorg som staker ut en kurs for videre arbeid med innovasjon i kommunene. Sarpsborg kommune har latt seg høre i forhold til utredningen og stiller seg positiv til de forslagene som legges frem. esenior Prosjektsøknaden ble innvilget med prosjektstart august Arbeidet med prosjektet har nå kommet opp i styringsfart og er i gang med arbeidsfasen. Prosjektet varer ut Prosjektet esenior er delfinansiert av Interreg IV A Øresund-Kattegat-Skagerrak programmet, et EUprogram for grenseoverskridende samarbeidsprosjekt mellom partnere fra Norge, Sverige og Danmark. Det er stor interesse både nasjonalt og internasjonalt for prosjektet. Følg utviklingen på nettsidene: En intern arbeidsgruppe for innovasjon i omsorg og velferdsteknologi ble opprettet høsten Arbeidsgruppen gir en bred kompetansesammensetning som er en nøkkel for å lykkes med innføring av velferdsteknologi. Alle prosjekter hvor det er behov for velferdsteknologi skal samordnes gjennom enhet helse. Vi er representert i utbygging av Valaskjold omsorgssenter. Pilot prosjektet med medisindispenseren Careousel er sluttført iht oppdragsavtalen og arbeidsgruppen for innovasjon samarbeider med enhet helse om praktisk videreføring av prosjektet. Skanning av søknader og b-meldinger innført Søknad på pleie og omsorgstjenester, samt meldeskjemaer fra sykehuset blir nå skannet og lagt direkte inn i Gerica. Plassadministrasjon innført Modul for plassadministrasjon er tatt i bruk i Gerica. Denne fungere som et bookingsystem for våre heldøgnsplasser, og gir oss bedre styring over disse. Noe som er et behov i tjenesten. Skallapplikasjon installert på nye PDA er Tatt i bruk skall på PDA ene for å gjøre dem mer driftssikre. Fakturering av korttid Tatt i bruk automatisk fakturering av korttid i Gerica. Dette effektiviserer og kvalitetssikrer faktureringen av tjenesten til våre brukere. Innføring av PDA i hjemmetjenesten PDA er er nå tatt i bruk også ved enhet Borgen, Haugvoll, Tingvoll og Tune. Dermed brukes PDA som arbeidsverktøy i alle hjemmesykepleiesonene i kommunen. Valg av Pidion BM-170 som ny PDA Vi har valgt å bruke Pidion som PDA i hjemmetjenesten. Denne modellen er mer driftssikker enn tidligere modeller, og tåler hardere bruk. Meldingsutveksling NAV Etablert meldingsutveksling med NAV. Dette effektiviserer og kvalitetssikrer informasjonen mellom kommunen og NAV i forhold til trekk og fakturering av kommunale tjenester. Dette er første steg på veien mot å tilfredsstille kravet om meldingsløftet. Brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelser blant beboere på sykehjem, og deres pårørende. Dette er første tilfelle til sammenlikning mellom undersøkelsene, da det har blitt benyttet lik undersøkelse som ved forrige målingstidspunkt. Fagarena Knut Fredrik Thorne holdt et heldagskurs for over 80 medarbeidere i helse- og omsorg, der hovedfokuset var den nye lovteksten og dens påvirkning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

9 Utvidet behandling i sykehjem og ambulerende team Sarpsborg kommune har de siste tre årene hatt avtale med Sykehuset i Østfold(SØF) og ambulerende team ved korttidsposten. Teamet bistår kommunens fem sykehjem med veiledning, undervisning og praktisk hjelp ved prosedyrer som for eksempel innleggelse av veneflon hos en pasient. I 2011 har 72 pasienter fått utvidet behandling i form av intravenøs behandling med antibiotika og/eller væske og dermed unngått sykehusinnleggelse. I samme periode hadde 55 pasienter behov for sykehusinnleggelse. Sammenlignet med året før der 90 ble behandlet ved sykehjemmene og 60 innlagt sykehus er tallene for 2010 noe lavere. Årsaken til dette mener vi fortsatt er fokus på forebygging og et bedret klinisk blikk. Av de 55 som ble innlagt, fikk åtte pasienter komme tidligere hjem til sykehjemmene med videreføring av sin intravenøse behandling og to pasienter ble snudd i akuttmottaket og sendt tilbake til våre sykehjem med oppstartet intravenøs behandling samme dag. Disse 10 pasientene kunne dermed få den videre behandling i trygge og kjente omgivelser. Av de 55 pasientene som ble lagt inn på sykehuset henviste sykehjemslegene 32 av pasientene, legevaktslegen 20 av pasientene, og andre (AMK og SØF) står for tre innleggelser. Når andre enn sykehjemslegene legger pasientene inn skjer innleggelsene som ventet på kveldstid og i helg. Åtte innleggelser skjedde lørdag og fire søndag av disse 19 innleggelser. revidering(2), hjerneslag(2), infeksjon av ukjent årsak(2), GIblødning(2). Andre årsaker til innleggelse var bla pacemakerinnleggelse, abscess, oinnleggelse av kneprotese, urosepsis og pankreatitt. Klinisk blikk Gode erfaringer med fokus på kompetanse og på oppdage endring hos pasientene i sykehjem har medført oppstart av klinisk blikk prosjekt også i hjemmetjenesten. Pilotprosjektet startet opp i to soner, Søndre Skjeberg/Sandbakken og Borgen/Ise i hjemmetjenesten høsten 2011 med mål om å gjelde alle soner i løpet av En prosjektleder har drevet prosjektet i 50% med god bistand fra en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Målsetningen med prosjektet er å forebygge sykdom hos hjemmeboende, gjøre de nødvendige undersøkelser og starte opp behandling tidligere enn før. Dette vil medføre at flere pasienter kan for eksempel få antibiotika i tablettform, de blir mindre syke og dermed raskere friske enn før. Dette er svært positivt, da belastningen for pasienten blir mindre og pasienten kan også unngå å måtte forflyttes på sykehuset. Det har vært holdt undervisning i klinisk blikk, palliasjon, demens, akutt forvirring, venfloninnlegging, væskebehandling og ernæring til ansatte i alle soner i hjemmetjenesten. Et stort engasjement og i tråd med samhandlingsreformens intensjoner gjør at ansatte i Sarpsborg nå står bedre rustet til både å forebygge sykehusinnleggelser og ta imot de utskrivningsklare pasienter tidligere enn før. Hvem startet utvidet behandling(72) ved sykehjemmene: Sykehjemslege(55), legevaktslege (9) og andre bla. SØF og AMK (8). De hyppigste diagnosene er lungebetennelse (30), dehydrering (19), uvi(13) og infeksjon med ukjent fokus (2). Andre sjeldnere årsaker til at utvidet behandling ble gitt var bla kolsforverring, cholecystitt, hyperkalemi, hjerneslag, hjertesvikt og blodoverføring. De hyppigste diagnosene for samtlige 55 innleggelser totalt sett var: Lårhalsbrudd(10), hjertesvikt og eller lungeødem (4), lungebetennelse(6) ileus(3), uvi (4), kolsforverring(2), sårinfeksjon med Demensteamet Beregninger viser at 700 innbyggere i Sarpsborg lever med en demenssykdom. Dette er estimert til å øke med cirka 100 personer pr år. Det forventes at med mer fokus på tidlig diagnostikk og opplysning blant befolkningen vil flere kunne motta tilrettelagt hjelp i en tidlig fase av sykdommen. Dette er positivt! Forskning viser at tidlig diagnostikk, riktig oppfølging og tiltak i hjemmet utsetter innleggelse i heldøgnsomsorg med måneder og år. Dette er svært viktig for den enkelte pasient, da de fleste ønsker å bo lengst mulig hjemme. Videre er det også samfunnsøkonomisk nyttig. Demenssykdommer er den vanligste årsak til

10 innleggelse i sykehjem, og ved langtidsavdelinger i Sarpsborg har ca 80 % demens. Demensteamet har eksistert siden 2008 og består av sykepleier i 80 %, ergoterapeut i 50% og lege i 30%.Demensteamet har åpent mandag til torsdag og er et lavterskeltilbud, der alle kan henvende seg uten henvisning. Demensteamet bistår stadig flere med utredning av sin demenssykdom. I 2011 har demensteamet bistått og veiledet 174 personer med demens, deres pårørende og helsepersonell rundt brukerne. Teamet har vært på 106 hjemmebesøk, hatt 7 veiledningsoppdrag rundt enkeltbrukere i bofellesskap eller sykehjem, samt hatt 44 pårørendesamtaler i tillegg til pårørendesamtaler ved de fleste hjemmebesøk. Det har vært gitt undervisning til totalt 70 helsepersonell. Det er faste møter mellom demensteamet og team omsorg, samt representanter fra bofellesskap og dagsenter for personer med demens. Målet er å prioritere brukere på rett plass til rett tid. Det er demenskontakter i alle soner, på sykehjem og ved bofellesskapene for personer med demens med faste møter med demensteamet. Dette gir god erfaringsutveksling og kompetansespredning ut i enhetene. Annen hver måned møtes også demensteamene fra Sarpsborg, Fredrikstad, Rygge og Moss. Sarpsborg kommune har 44 fastleger, og dette antallet er stadig økende. Det er fattet et politisk vedtak om at det skal vurderes å opprette en ny fastlegehjemmel når antall ledige listeplasser er under På bakgrunn av dette ble en ny hjemmel utlyst også i med helsesjef og to kommuneoverleger. I tillegg til egen legepraksis har fastlegene offentlige oppgaver i helsestasjon, skoler, fengsel og sykehjem. Fastlegene er også forpliktet til å delta i legevaktsarbeid. Allmennlegeutvalget (ALU) er fastlegenes møtearena. Her deltar også kommuneoverlegen for å avklare problemstillinger og svare på spørsmål. Tillitsvalgt for fastlegene og to valgte representanter fra ALU deltar i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU). Dette er en viktig samarbeidsarena for kommunen, som deltar

11 Det ble i 2011 registrert ca pasientkontakter i journal på legevakten for Sarpsborg og Rakkestad.. Det er registrert telefonkonsultasjoner og legekonsultasjoner i pasientjournal. Tall fra telefonsentralen viser ca flere telefonhenvendelser til legevakten. Dette kan være henvendelser som ikke skal journalføres. Forholdet mellom antall pasienthenvendelser og antall legekonsultasjoner holder seg stabilt. Sykepleiere håndterer ca en tredjedel av pasienthenvendelsene. Lege reiste ut i 312 sykebesøk. Nødnett Det nye digitale nødnettet har hatt stort fokus også i Legevakten har deltatt i Rakkestad prosjektet, der Nødnett er tatt i bruk av hele helse tjenesten i Rakkestad kommune. Hjemmetjenesten i Rakkestad varsles nå via Nødnett radio ved utløst trygghetsalarm i Rakkestad. Legevakten kan også kommunisere direkte med vaktlege i Rakkestad via radio. I desember 2011 ble det ansatt beredskapslege, stasjonert på legevakten. Beredskapslege skal ha ansvar for radioberedskap på dagtid, samt øyeblikkelig hjelp utover fastlegens ansvarsområde. Trygghetsalarm Legevakten betjener trygghetsalarmene fra Sarpsborg og Rakkestad. Det er i 2011 betjent ca alarmer hvorav 7331 er videreformidlet til hjemmesykepleien. Siste del av 2011 er det ført utvidet statistikk på alarmårsak. Det viser seg at hovedårsak til utløst alarm er behov for tilrettelegging i hverdagen og ikke behov for medisinsk hjelp. Føre var Samarbeidet mellom legevakten, Barne- og familieteamet og Oppsøkende team rus og psykiatri har i 2011 ført til at legevakten har informert om lavterskeltilbudet til 66 nye pasienter, av disse ønsket 42 pasienter at legevakten formidler kontakt videre. Flere pasienter har også valgt å ta kontakt selv. I aldersgruppen 0-20 år var det 14 pasienter. Registrering av voldsskader Det ble i 2011 registrert 103 voldsskader der pasientene fikk tilbud om fotografering for å sikre bevis ved eventuell anmeldelse. Av disse sakene er 25 tilfeller registrert som vold i nære relasjoner. Hastegradsvurdering av pasienter. Legevakten har lenge sett behov for et mer enhetlig system for hastegradsvurdering av pasienter som kommer. I 2011 ble det besluttet å ta i brukt Manchester Triage system og legevakten ble medlem av NMTG. Det er utviklet interne prosedyrer og rutiner samt opplæring av alle ansatte i Vaksinasjonskontoret Antall besøk utenlandsvaksinasjon: 2029 (2010: 2157) Antall konsultasjonsgebyr: 1877 (2010: 1762) Antall besøk tuberkulosekontroll: 410 (2010: 376) Antallet henviste til lungemed. poliklinikk:11 (2010:10) En stor oppgave i 2011 har også vært å etterregistrere influensavaksiner elektronisk. Vi har etterregistrert alle fra åpen omsorg og sykehjemmene. Vårt journalsystem på vaksinasjonskontoret sender automatisk vaksinedokumentasjon til sysvak, noe som har blitt lovpålagt fra Smittsomme sykdommer Som vanlig har det vært flest tilfeller av hepatitter, camphylobacter og salmonelloser. To utbrudd av norovirus ved sykehjem. Nasjonalt utbrudd med shigellose i Tromsø og Sarpsborg, 4 tilfeller hos oss. Kilden var identifisert som fersk basilikum importert fra Israel. En russ døde som følge av meningokokksykdom. (smittsom hjernehinnebetennelse)

12 Som en del av kommuneområde helse og sosial har enheten ansvar for myndighetsutøvelse, strategisk arbeid og utvikling av helse og sosiale tjenester i Sarpsborg kommune. Enhetens målsetting Legge til rette for folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold for innbyggerne. Bidra til å redusere risiko for sykdom og skade. Medvirke til gode og trygge helse- og omsorgstjenester. Bidra til at helse- og omsorgstjenestene er av god kvalitet. Enheten skal nå sine mål ved: å ha oversikt over forhold som påvirker helse og trivsel (Fakta om Sarpsborg) å fremskaffe kunnskap om hva som påvirker folkehelsen og hvordan den utvikler seg (Kunnskap som veiviser) å formidle kunnskap og gi råd om hvordan fremme god helse og forebygge Grunnpilarene i enhetens arbeid er brukerfokus og god kvalitet. Enhet helse Sarpsborg kommune P.b Sarpsborg Telefon: E-post: postmottak@sarpsborg.com Vi er på nett com.kunnskap som veiviser