«Å blogge seg til læring»
|
|
- Benedikte Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «Å blogge seg til læring» Jon Hoem, Mediesenteret Høgskolen Bergen Presentert på NVU-konferansen 2007 av Jon Hoem og Ture Schwebs Noen erfaringer og tanker knyttet til utvikling og bruk av elogg, et læringsverktøy med personlig grensesnitt. elogg er en personlig læringsomgivelse utviklet gjennom prosjektet Darmaturgi i Distribuert Læring (DDL) støttet av ITU. elogg har blitt utprøvd i utvalgte grunnskoler i Bergen og brukes som læringsplattform ved Mediekunnskap, ved Høgskolen i Bergen. Forutsetningene for undervisning og læring endrer seg Den kommunikative tradisjonen som undervisningen bærer ennå med seg tradisjoner fra en tid da skoler og universiteter var en eksklusiv formidlingskanal. Under slike forhold blir læring først og fremst et spørsmål om å konsumere og å tilegne seg eksisterende informasjon på ulike måter. Utdanningssystemet har mistet sitt informasjonsforsprang: Tilgangen til informasjon er i prinsippet lik på alle områder i samfunnet. Få er uenige om at dette krever endringer i hvordan vi underviser, men angrepsmåtene er forskjellige - ikke minst når det kommer til valg av verktøy. Utfordringene som utdanningssystemet stilles ovenfor er åpenbart sammensatte, men kommer kanskje tydeligst til uttrykk ved at den kontrollen, som nødvendigvis må prege undervisning, kan føre til en konserverende holdning der man legger for stor vekt på det bestående, samt det som man allerede vet fungerer. Wikipedia er et eksempel på hvordan forutsetningene for undevisning endrer seg når informasjon blir lettere tilgjengelig. Det er imidlertid ikke er noen fast sammenheng mellom tilgang til informasjon og kunnskap og mange er derfor skeptiske til den måten å produsere informasjon på som Wikipedia representerer, nettopp fordi en femtenåring kan sitte å redigere innholdet. I praksis viser det seg imidlertid at det innholdet som produseres på denne måten har forbausende høy kvalitet. Unntak finnes selvsagt, men problemet blir å kunne skille mellom informasjon av god og dårlig kvalitet. Når det er sagt: Ukorrekt informasjon finner vi overalt i samfunnet, det og lære seg å nærme seg alle informasjonskilder med et kritisk blikk er i seg selv en vesentlig kompetanse. Læringskultur vs. Innovasjonskultur? Situasjonen i Singapore er et ineteressant eksempel. Landet scorer høyest på tester av kunnskapsnivået blant elever, men likevel mener landets undervisningsminister at de har et problem:
2 ... how to explain the fact that even though Singapore's students do so brilliantly on these tests, when you look at these same students 10 or 20 years later, few of them are worldbeaters anymore. Singapore has few truly top-ranked scientists, entrepreneurs, inventors, business executives or academics. American kids, by contrast, test much worse in the fourth and eighth grades but seem to do better later in life and in the real world. Why? We All Have a Lot to Learn - Newsweek, 9. jan Intervju med Tharman Shanmugaratnam, utdanningsminister i Singapore Singapores problem er interessant sett i forbindelse med alle målingene som forteller hvor godt eller dårlig norske elever og studenter gjør det i tester gjort gjennom internasjonale studier. Singapore synliggjør nemlig at det ikke er noen direkte sammenheng mellom å gjøre det godt i tester og evnen til innovasjon. Når man ser på de samme menneskene noen år etter at de har gått ut av skoleverket finner man få tegn til virkelige enere. Den kunnskapen som elevene er flinke til å tilegne seg omsettes ikke til ny forskning, nye produkter eller nye måter å gjøre ting på. Litt tabloid kan vi si at Singapore er flinke på undervisning (formidle det bestående). men mindre flinke på læring (forstått som evnen til å tenke nytt). I et land som Norge, med et relativt høyt kostnadsnivå, er evnen til nytenking kanskje vel så viktig som kunnskap om det bestående. Nettopp derfor er det så viktig å ha en åpen og innovativ tilnærming til læring. Dette er i utgangspunktet problemløsende aktiviteter, knyttet til nysgjerrighet og skapertrang, noe undervisningen må støtte opp under. Hva har så dette å si for utformingen av en læringsplattform? Digital kompetanse er i seg selv definert som en hovedoppgave for skoleverket. "Digital kompetanse" blir imidlertid ofte redusert til ferdigheter i tekstbehandling, bruk av regneark, presentasjonsprogrammer og internettsøk. En mer robust digital kompetanse bør ha et annet utgangspunkt enn konsum av innhold og bruk av ferdig programvare, jmf Kvalitetsutvalget som trekker fram både et dannings - og ferdighetsaspekt Den generasjonen som i dag er kjernemålgruppen til høyere utdanning er født etter Ifølge trendforskerne er de under tredve mindre opptatt av jobben som identitesskaper, dette i kombinasjon med at utbudet av jobber er større enn noen gang. Det er ikke nødvendigvis gitt at prioriteringer knyttet til sosiale fellesskap i seg selv har innvirkning på forventningene til en digital læringsomgivelse, men når vi ser på egenskapene som kjennetegner de mest brukte nettstedene tegnes et tydelig bilde av betydningen av brukermedvirkning og utvikling av sosial identitet.
3 Dersom vi kikker til USA ser vi at mer enn halvparten av amerikansk ungdom, som er på nett, selv produserer innhold. 1 av 5 ungdommer på nett har sin egen weblogg og halvparten av disse oppdaterer webloggen minst en gang i uka. De fleste er dessuten jenter, noe som gir interessante perspektiver knyttet til IKT, som tradisjonelt har vært et domene dominert av gutter. Ungdom blir altså i stadig større grad aktive innholdsprodusenter. Et av hovedspørsmålene vi stillte oss da vi begynte å utvikle elogg var hvordan skolen utnytte det? Kunnskapskonstruksjon i et sosialt fellesskap Vårt utgangspunkt var at læring skjer i rekke ulike skjæringspunkter mellom individuell fordypning og samarbeid med andre. Et læringsmiljø må dermed både kunne gi rom for det individuelle (selv)studiet og den kollektive samhandling, noe som i sin tur støtter opp om det som er et sentralt mål med all undervisning: å få de lærende til å reflektere over og bearbeide den informasjonen de mottar. I et sosiokulturelt perspektiv kan læring forstås som et samvirke mellom tre forhold (Säljö 2001:23): 1. Utvikling og bruk av psykologiske/språklige redskaper 2. Utvikling og bruk av verktøy 3. Kommunikasjon, dvs. forskjellige former for samarbeid Digitale læringsomgivelser må kunne fungere som slike verktøy som støtter kommunikasjon Sammenhenger mellom verktøy og praksis Et hvert verktøy åpner noe muligheter og stenger for andre. Ideen med elogg er å legge størst vekt på de funksjonene som støtter elevenes produksjon.og for alvor ta inn over seg at datamaskinen gjør produksjonsaspektet til en eksplisitt del av mediet. Lærere og lærende med høy digital mediekompetanse vil kunne produsere informasjon ved hjelp av en rekke ulike tekniske løsninger uten alt for store problemer. Verre er det med de som skal bygge opp sin kompetanse, noe som gjelder de fleste i skoleverket kanskje ikke minst lærere.
4 Spørsmålet blir derfor hvor man skal rette fokus: Mot lærerens undervisning? - dette har de komersielle leverandørene vært lydhøre ovenfor gjennom å vektlegge formidling, vurdering, og dokumentasjon eller Elevenes læring? - her kan mye tyde på at andre måter å tenke på har noe å tilføre, særlig knyttet til økt vektlegging av egenproduksjon, refleksjon, deling, og tilbakemelding I skolen må selvsagt både undervisning og læring vektlegges, men vi vet alle at det ikke er noe éntil-én forhold mellom undervisning og læring, enten vi ser på læring som individuell tilegnelse av informasjon eller som kollektiv kunnskapsbygging. Personlige læringsomgivelser - Hva er spesielt med disse? "Personlig publisering" omfatter en rekke tekniske løsninger som er designet med tanke på enkeltpersoners publiseringsbehov på World Wide Web (WWW). Kommunikasjonsformene som oppstår er gjerne kjennetegnet av at innholdet blir til i en sosial kontekst med utstrakt bruk av lenker som knytter forbindelser til relevante medieelement på WWW, samtidig som det ikke finnes noen sentralisert kontroll med innholdet som publiseres. De personlige publiseringsformene er interessante i læringssammenheng fordi de setter de lærende i roller som aktive produsenter av informasjon. Komplekse systemer, med mange funksjoner og «muligheter», medfører gjerne mange føler seg usikre. For lærerne kan dette lett føre til at man tyr til kjente arbeidsformer, for eksempel de prosedyrene man lærte på brukerkurset. I slike situasjoner blir eksperimentering og innovative pedagogiske bruksmåter noe av det første som forsvinner. Man kan dermed argumentere for at komplekse systemer kan bidra til å sementere eksisterende pedagogikk. At "mulighetene tas ikke i bruk" er ikke et godt argument i denne sammenhengen. Etter vårt syn bør en digital læringsomgivelse legge til rette for «sosial åpenhet» handler om å gjemme minst mulig vekk for elevene ikke introdusere avanserte tekniske kontrollmekanismer, la eleven få gi og motta respons sørge for at alle kan se hva andre produserer og ikke minst respondere til dette, gi studenter og lærere opplevelsen av å ha kontroll med det innholdet de publiserer og hvordan de fremstår i en digital omgivelse. Enkle systemer skaper trygge lærere, noe som gjør dem bedre rustet til lettere å ta utfordringer knyttet til pedagogikk og didaktikk. Grunntanken bak elogg er dermed at et enkelt system gir større
5 fleksibilitet i praksis. Åpnenhet er motiverende, og motivasjon er et grunnleggende premiss for læring. Personlig læreingsomgivelser legger dermed forholdene til rette for at «best praksis» kan oppnås fordi systemene legger vekt på åpenhet (både teknisk og sosialt). Elev- og lærer-roller Under utviklingen av elogg arbeidet vi med fire modell-brukere: Initiativtakeren, Kontrolløren, Tilretteleggeren, og Observatøren. En kan selvsagt tenke seg et enda større register av roller, f eks "sabotøren", "sympatisøren", "opponenten" m fl, men disse kan også sees som underkategorier til de fire "hovedrollene". Initiativtakeren er en person som er i stand til - og ikke minst villig til - å bruke tid på å finne og sette sammen "data" og ideer. Vedkommende deler egne funn og tanker som mer eller mindre velformulert informasjon til sine omgivelser. Initiativtageren kjennetgnes dermed ved at vedkommende trekker inn ny informasjon i et læringsfellesskap. Kontrolløren har en mer tilbaketrukket rolle enn initiativtakeren, men kan være en like aktiv deltaker i kommunikasjonen. Der initiativtakeren er nytenkende, er kontrolløren mer konservativ gjennom hele tiden å knytte det som kommuniseres til det som allerede er anerkjent kunnskap innenfor læreingsfellesskapet. Tilretteleggeren er på mange måter den optimale lærende. Rollen representerer en avveining mellom initiativtakerens og kontrollørens egenskaper. Vedkommende er i stand til å kombinere eksisterende kunnskap med evnen og ikke minst viljen til å utvide denne kunnskapen på eget initiativ, samtidig som vedkommende bruker tid og krefter på å kommunisere sin kunnskap til andre. Observatøren er den rollen som de fleste av oss tar på seg det meste av tiden. I denne rollen befinner vi oss i mottakermodus, men dette behøver slett ikke bety det samme som at aktivitetsnivået er lavt. Observatøren er imidlertid lite opptatt av å kommunisere med andre. Et godt læringsmiljø gjør deltagerne i stand til å veksle mellom de ulike rollene uten å måtte omstille seg i forhold til omgivelsene. Eksempelvis skal en student som i utgangspunktet nærmer seg en tekst som observatør kunne komme med korrigerende opplysninger (gå inn i rollen som kontrollør), stille et konstruktivt spørsmål (være tilrettelegger), eller for den saks skyld komme med en ny opplysning (gå inn i rollen som initiativtager).
6 Hvordan legger ulike systemer til rette for veksling mellom roller? "Initiativtagere" "Kontrollører" "Tilretteleggere" "Observatører" Sentrale systemer (f eks LMSer) Lærere Lærere Lærere Lærere og elever Personlige systemer (f eks blogger) Elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Kollektive systemer (f eks wikis) Fremstillingen blir nødvendigvis svært forenklet, men gjenspeiler etter vår mening noen overordnete tendenser som vi har forsøkt å trekke videre gjennom utviklingen av elogg. De største nettsuksessene de siste årene er alle basert på brukernes mulighet til å komme med egne bidrag og bli synlig innenfor et sosialt fellesskap. Når disse forutsetningene er til stede utløser det store mengder arbeidstid som benyttes til ulike former for innholdsproduksjon uten at brukerne får noen økonomisk godtgjørelse for dette. Dette er mulig nettopp fordi brukerne selv bygger opp innholdet innenfor et rammeverk hvor de føler at de får noe tilbake i form av nye bekjentskaper og tilbakemeldinger fra andre brukere med tilsvarende interesser som dem selv. Resultatet er disse tjenestene har fått en enorm popularitet. I tillegg til å vær en vesentlig motivasjonsfaktor har de kollektive systemene noen betydelige fordeler i kraft av at de greier å trekke veksler på det man kan kalle "kollektiv intelligens". Dersom vi overfører den tenkningen som ligger bak systemene som åpner for brukermedvirkning og anvender dette på læring vil det nødvendigvis innebære at vi må legge til rette for at det de lærende selv produserer interessant innhold og at de motiveres til å dele det de produserer med andre. For at dette skal bli mulig trenger vi systemer med stor grad av åpenhet. Det er derfor vesentlig å understreke at de følgende skjermbildene representerer grensesnitt og innhold som alle brukerne kan se. Enkelte mindre unntak finnes og disse er kommentert i tilknytning til de aktuelle illustrasjonene.
7 elogg - Elevens / lærerens side Illustrasjon 1: eloggs hovedside. elogg fordrer pålogging og den innloggede brukeren sendes alltid til sin egen logg som blir vedkommendes utgangspunkt for å nærme seg det kollektive læringsmiljøet. Den enkelte bruker kan selv velge utseende på loggen, men layouten vil være felles for alle brukerne. Det eneste som skiller lærerens logg fra studentenes er muligheten til å legge inn oppslag på «Oppslagstavlen». De meldingene som gis her blir så synlige for alle brukerne som er tilknyttet en gruppe. Øverst til høyre finner vi en «bloggroll» som synliggjør aktivitet blant de andre brukerne. Den enkelte kan på denne måten raskt orientere seg i forhold til de andres aktiviteter og nå deres logger ved å klikke på lenkene i bloggrollen. I denne versjonen presenteres de enkelte postene med rene tekstingresser på forsiden. På de lavere klassetrinnene er dette annerledes, her ses postene med tilhørende grafikk og valgt typografi.
8 elogg - En enkeltpost Illustrasjon 2: Visning av en enkelt post i elogg. Hver enkelt post har sin egen side som får en unik adresse (URL) slik at andre brukere enkelt kan lenke til denne ved behov. På dette nivået fjernes den høyre stolpen i grensesnittet for dermed å gi bedre plass til selve innholdsfeltet. Skjermdumpet viser ikke kommentarfeltet som ligger like under det innholdet som er postet av loggens eier.
9 elogg - Personlig profil Illustrasjon 3: Editering av personlig profil eieren av loggen kan nå denne siden ved å klikke på editeringsikonet under bildet. Her kan vedkommende bytte ut bildet mange studenter velger å legge inn et bilde som de mener representerer deres interesser i stedet for et portrett. Videre kan loggeieren endre det grafiske utseende (Drakt), legge inn ekstra informasjon, endre passord, samt kontrollere hvorvidt noen utenfor den gruppen vedkommende er tilknyttet skal kunne lese loggen. Dette skjermbildet viser ikke fanen for «moblogging». På de installasjonene som har denne funksjonen kommer det opp en sjette fane hvor brukeren kan finne en unik epostadresse. Ved å sende en melding til denne adressen, f eks fra en mobiltelefon, vil loggeieren kunne oppdatere loggen uten å ha tilgang til en datamaskin.
10 elogg - Editere post Illustrasjon 4: Editering av en post i elogg elogg har en editor som lar brukerne editere postene i WYSIWYG-modus, det vil si at editoren viser posten slik den vil fremstå for andre brukere i lesemodus. Igjen er det svært liten forskjell på lærerens og studentenes grensenitt. Læreren har imidlertid mulighet til å legge inn en post som «oppgave», noe som medfører at alle studentene i en valgt gruppe får denne opp under menyvalget «Oppgaver» i sine logger. Elogg har noen forhåndsdefinerte kategorier knyttet til fag. I tillegg kan den enkelte bruker legge inn egne kategorier. Fast og egendefinerte kategorier kan kombineres slik at innholdet senere enkelt kan gjenfinnes på tvers av disse. Eksempelet ovenfor viser en bruker som har valgt å kommentere en annen post i sin egen logg (dette i stedet for å skrive en ordinær kommentar). Nederst til venstre i bildet ser brukeren at han er i ferd med å «kommentere» en annen post. elogg sørger i dette tilfellet for at det lages en toveislenke som forbinder de to aktuelle postene. Denne funksjonen er inspirert av såkalte trackbacks en funksjon som er utbredt i mange bloggsystemer. Nede til høyre kan loggeieren bestemme postens status: Kladd (bare eieren kan lese), Ferdig (alle som er gitt tilgang til loggen kan lese og kommentere), For lærer (kun lærere og eieren kan lese og kommentere).
11 elogg - Oppgaver Illustrasjon 5: Oppgaver En bruker med status som lærer kan legge inn poster som flagges som en oppgave. Studentene får se hvilke oppgaver som er gitt til dem ved å klikke på oppgaveikonet oppe til venstre. Deretter klikker de på den oppgaven de vil besvare og kommer til en post lignende den som er vist ovenfor. Ved å klikke på «Svar på oppgaven i egen logg» blir studenten sendt til den vanlige editoren, men elogg sørger for at det knyttes en forbindelse mellom oppgaven, i lærerens logg, og besvarelsen i studentens logg (jmf beskrivelse av kommentering i egen logg beskrevet under illustrasjon 4.) lenker til alle besvarelsene listes opp i direkte tilknytning til posten i lærerens logg, noe som gjør det enkelt å holde oversikt over besvarelsene. Systemet gir imidlertid ingen indikasjon på hvem som ikke har besvart en oppgave, ut over at navnet deres ikke kommer opp i den nevnte listen.
12 elogg - Prosjekter Illustrasjon 6: Prosjekter Illustrasjonen ovenfor viser et utsnitt av prosjekter knyttet til en bruker i elogg. Alle navnene som listes opp under ingressen viser til de som har tilgang til prosjektet. Fra denne siden kan en klikke seg inn på selve prosjektet ( se illustrasjon 10). Et prosjekt kan samle poster fra deltagernes logger i tillegg til poster som er lagt direkte inn i prosjektet. Sistnevnte type poster kan editeres av alle deltagerne i prosjektet, mens førstnevnte kategori kun kan editeres av den som skrev den opprinnelige posten. Endringene vil i sistnevnte tilfelle bli synlige både i prosjektet og i posten i den enkelte brukers logg.
13 elogg - Medelever Illustrasjon 7: Medelever og lærere Denne siden når den enkelte ved å klikke på ikonet for «Medelever» øverst i loggen. Her kan brukerne velge til andre brukere ut over de som er i den gruppen (klassen) som brukeren er tilordnet. Alle brukerne som finnes på denne listen kan komme opp på bloggrollen til denne brukeren. Tilgangsrettigheter kan også knyttes til de brukerne som er på denne listen.
14 elogg - Mediearkiv Illustrasjon 8: eloggs mediearkiv Mediearkivet er todelt. Hver enkelt bruker får sitt eget private arkiv. Filer som plasseres i dette arkivet er ikke tilgjengelig for andre før disse filene eventuelt knyttes til en post i en logg eller et prosjekt. Brukerne har også tilgang til et felles arkiv. Her kan alle brukere legge inn filer og bruke filer lagt inn av andre. Filene i arkivet merkes imidlertid med metadata,blant annet navnet på den som har lastet opp den aktuelle filen.
15 elogg - Differensiert grensesnitt Illustrasjon 9: Grensesnitt for yngre brukere elogg er bygd opp på bakgrunn av en erkjennelse av at systemets design har stor betydning for hvordan brukerne evner å utnytte det. Systemet ses ikke på som et tomt rammeverk som brukerne så skal fylle med meningsbærende innhold. En naturlig konsekvens av denne erkjennelsen er at ulike målgrupper må få forskjellige design. Ovenfor er et eksempel på layout og grafisk design mer tilpasset bruk i småskolen.
16 elogg - Moblogging Illustrasjon 10: Prosjekt med poster sendt fra mobiltelefon Illustrasjonen viser et eksempel hvor fem elever har samarbeidet om å lage en presentasjon fra 17. mai. Bildene og korte tekster er sent inn som MMS-meldinger til de enkelte deltagernes logger. I etterkant har de satt seg ned og gjort et utvalg som de så setter sammen i et felles prosjekt. Her kan de også skrive mer utfyllende tekster. Bru ekrene kan editere poster som de selv har hentet fra sine egne logger, samt poster som er lagt inn direkte i prosjektet. Alle brukerne med tilgang til et prosjekt kan imidlertid endre på rekke følgen på samtlige poster, og fjerne dem fra prosjektet. Prosjektene åpner dermed for et samspill mellom flere ulike kollektive prosesser der den enkelte hele tiden veksler mellom å jobbe med sitt eget og et felles prosjekt. Prosjekter kan vises som en samlet side eller i form av en egen projeksjonsvisning. Sistnevnte er utformet slik at presentasjonen minner om Powerpoint eller lignende presentasjonsprogramvare. Visningen er imidlertid styrt av stilsett slik at selve innholdet fremdeles kan kodes om ren HTML, noe som ivaretar hensyn til tilgjengelighet for brukergrupper med spesielle behov.
KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress
KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...
DetaljerMemoz brukerveiledning
Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter
DetaljerInnføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte)
: Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) nyweb.no as (2008) Side: 1 av 14 Innhold: Pålogging:... 4 Administrasjonsforsiden:... 5 Legge til Ny artikkel :... 6 Legge til Nytt vedlegg
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerEn enkel lærerveiledning
En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...
DetaljerWordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:
Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerBrukerveiledning WordPress. Innlogging:
Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge
DetaljerPedagogisk mappe Brukermanual
Pedagogisk mappe UIT Norges Arktiske Universitet Brukermanual Publisering mappe på nett http://pedagogiskmappe.uit.no 1 Result, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi CONTENTS INTRODUKSJON
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerRapport prosjekt til fordypning
Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerPlab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
DetaljerManual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend»
Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» 23.3.2006 Utarbeidet av: 2 Innlogging og beskrivelse av hovedelement i «backend» For å få tilgang til redigeringsmodul velges følgende
DetaljerSørum i Kunnskapsskyen
Sørum i Kunnskapsskyen Alle elever i Sørum kommune har fått tilgang til Office 365. Her kan elevene lagre og dele dokumenter, sende e-post og bruke programmer som Windows Office tilbyr. Med denne skylagringstjenesten
DetaljerPrinsipp for IKT- opplæringen
1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til
Detaljerwww.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag
www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design
DetaljerBRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM
BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM Innhold Kapittel 1 Opprette konto... 1 Kapittel 2 Din egen startside... 2 Innstillinger... 3 Notat... 3 Inviter venner til ditt nettverk... 5 Finn din skolegård... 7 Kapittel
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerHjemmesider og blogger
Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerDanningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag
Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerBrukermanual. gostudyit.com
Brukermanual gostudyit.com Innhold DEL 1 03 Opprette konto DEL 2 04 Din egen startside 05 Innstillinger 05 Notat 07 Inviter venner til ditt nettverk 08 Finn din skolegård DEL 3 09 Lag en skolegård 11 Adminstrasjonspanel
Detaljer+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0)
Wiki som redskap i diktanalyse Irene Beyer Log og Louise Mifsud 10 september 2012 Oversikt Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag 1
DetaljerDigitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:
Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere
DetaljerE-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS
E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går
DetaljerCustomPublish.com. Brukere. Introduksjon til brukerhåndtering i CustomPublish
CustomPublish.com Brukere Introduksjon til brukerhåndtering i CustomPublish Innhold 1. Innledning 2. Ny brukergruppe 3. Ny bruker 4. Forfattere 5. Bruk 1. Innledning Når du klikker på «brukere» i administrasjonen,
DetaljerLMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang
LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerVarden skoles IKT plan
Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerKF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør
KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør Innhold 1. KF Lokal personalhåndbok og KF Infoserie... 2 2 Din rolle - Redaktør... 4 3 Skriv lokal tekst... 4 4 Lag lenker i lokal tekst... 6 5.
DetaljerVeiledning hjemmeside Stjørdal Friidrettsklubb
Veiledning hjemmeside Stjørdal Friidrettsklubb Hjemmesida med adressen www.sfik.no er åpen for alle. Hvis du skal publisere et innlegg på hjemmesida må du logge deg inn med brukernavn og passord. Dette
DetaljerBrukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.
Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din
DetaljerBruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5
Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bakgrunn for oppgraderingen Norsk Fysioterapeutforbund har oppgradert nettstedet www.fysio.no. Det er gått over tre år siden NFF lagde det nåværende
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerVidereutdanning RFK Høsten 2010
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng
DetaljerWikispaces Høgskolen i Vestfold v/ Terje Høiland
Wikispaces Opprette ny Wikispace... 1 Nettsted som er Protected... 2 Edit this page redigere en side... 2 Edit navigation - redigere menyen i venstre marg... 3 Manage Wiki = administrasjon av nettstedet...
DetaljerManual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE
Manual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE Nordisk Design - 02/05-2011 INNHOLDSFORTEGNELSE VELKOMMEN TIL WORDPRESS s. 3 MENYFUNKSJONER s. 3-4 LEGGE TIL/ENDRE BLOGGINNLEGG s. 5-6 LEGGE TIL/ENDRE SIDER s. 7 WIDGETS/MENYER
DetaljerPlab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011
Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerUansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.
Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
DetaljerVed pålogging til: http://www.senterpartiet.no/corepublish registreres følgende opplysninger i feltene:
CorePublish CorePublish er en 100 % web basert publiseringsløsning. All oppdatering av nettstedet ditt gjøres enkelt gjennom en nettleser slik at du alltid har et dynamisk og oppdatert nettsted. Pålogging.
DetaljerBrukerveiledning Altibox Publisering
Brukerveiledning Altibox Publisering . Innledning Altibox Publisering (Publiseringsverktøy) er administrasjonsgrensesnittet for BRL-portalen. BRL-portalen gir borettslag og sameier en unik mulighet til
DetaljerPubliseringsløsning for internettsider
Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle
DetaljerCura 1.0. Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning. Registrering / login Fraværsføring Karakterføring
Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning Registrering / login Fraværsføring Karakterføring Dokumenter Profil side 2 side 5 side 7 side 8 side 9 For administrasjon Legge til dokumenter
DetaljerSlik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i. Frontpage 2003. Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold
Slik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i Frontpage 2003 Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold Innholdsfortegnelse 1 Opprett Web-område 3 2 Opprett en navigasjonsstruktur
DetaljerInternett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12
Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerBRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon.
BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. Denne brukermanualen vil gi deg en innføring i hvordan man bruker
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
Detaljer>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter
>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for
DetaljerDELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE
DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,
DetaljerPedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen
Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien
DetaljerIntroduksjon til. For studenter ved NTNU
Introduksjon til For studenter ved NTNU Oppdatert Høst 2010 Ansvarlig for dokumentet Berit Danielsen Løvås, NTNU Berit.d.lovas@ntnu.no Brukerstøtte og hjelp, it s learning: orakel@ntnu.no Introduksjon
DetaljerMine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266)
Sluttrapport for prosjekt Mine tegn prosjektnummer (2008/0266) Prosjektansvarlig: Olle Eriksen 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bruk av tegn til barn har vist seg nyttig i mange ulike sammenhenger
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerBRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013
BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerMed Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling
Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerHvordan redigere fotoblogg sider i Joomla 3.x
Hvordan redigere fotoblogg sider i Joomla 3.x Side 1/6 For å endre en side/artikkel i Joomla logger du inn. Velkomstskjermen er denne. Klikk på artikler. Eller velg artikler fra toppmenyen: Innhold >>
DetaljerWordPress startguide
WordPress startguide INNLEDNING... 2 BLOGGINNLEGG... 3 HVORDAN LEGGE TIL ET BLOGGINNLEGG:... 4 UNDERSIDER... 5 HVORDAN LAGE EN NY SIDE... 6 LAST OPP BILDER/VIDEO... 7 KOMMENTARER PÅ INNLEGG... 8 UTSEENDE...
DetaljerIKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater
IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey Generelle forutsetninger og funn Grunnleggende forutsetninger:
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerWordPress for transmark-subsea.com
WordPress for transmark-subsea.com Nettsiden nås på følgende adresserer: Før lansering: http://transmark.wpengine.com Etter lansering: http://transmark-subsea.com WordPress for transmark-subsea.com Side
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
18 LÆRINGSMÅL I DIGITALE FERDIGHETER Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerVerktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger
DetaljerF A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L
KOM ME I GANG MED F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L BRUKER VE IL EDNING VER SJO N 1.60 INNHOLD Innledning... 3 Forberedelse til nytt skoleår... 3 Første møte med e-portalen... 4 Administrere
DetaljerVeiledning i administrering av egne loge-/leirsider i portalen www.oddfellow.no
Veiledning i administrering av egne loge-/leirsider i portalen www.oddfellow.no Innhold: Skjermbilde 3: Skjermbilde 4-8: Skjermbilde 9-13: Skjermbilde 14-17: Skjermbilde 18-20: Skjermbilde 21-24: Skjermbilde
DetaljerDen digitale plattformen:
Om LearnLab AS LearnLab AS er et norsk selskap med ansatte i Oslo og København som utvikler innhold og teknologi til skoler i samarbeid med elever, lærere, ledere og forskere. Målet er å forsterke enkelte
DetaljerSide 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2
Side 1 Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Logg inn... 3 Menylinje... 3 Artikkelliste... 4 Ny artikkel... 5 Aktiviteter... 8 Rediger aktivitet... 9 Dokumenter... 9 Nytt dokument... 10
DetaljerDigitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016
Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerBrukerveiledning for hjemmesider
Hegra Idrettslag Brukerveiledning for hjemmesider En kort innføring for bidragsytere på www.hegrail.no Ivar Friheim 2009-05-18 Innhold Innledning... 3 Nyheter... 3 Sider... 3 Kalenderinnslag... 3 Pålogging...
DetaljerMultimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil
Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...
DetaljerTips til nettlærere: Hvordan tenke universell utforming av undervisning i Classfronter
Tips til nettlærere: Hvordan tenke universell utforming av undervisning i Classfronter Skrevet av Ragni Indahl, prosjektkoordinator for prosjekt om universell utforming Institutt for kulturstudier (IKS),
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerNye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no
Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -
Detaljer