«Å blogge seg til læring»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Å blogge seg til læring»"

Transkript

1 «Å blogge seg til læring» Jon Hoem, Mediesenteret Høgskolen Bergen Presentert på NVU-konferansen 2007 av Jon Hoem og Ture Schwebs Noen erfaringer og tanker knyttet til utvikling og bruk av elogg, et læringsverktøy med personlig grensesnitt. elogg er en personlig læringsomgivelse utviklet gjennom prosjektet Darmaturgi i Distribuert Læring (DDL) støttet av ITU. elogg har blitt utprøvd i utvalgte grunnskoler i Bergen og brukes som læringsplattform ved Mediekunnskap, ved Høgskolen i Bergen. Forutsetningene for undervisning og læring endrer seg Den kommunikative tradisjonen som undervisningen bærer ennå med seg tradisjoner fra en tid da skoler og universiteter var en eksklusiv formidlingskanal. Under slike forhold blir læring først og fremst et spørsmål om å konsumere og å tilegne seg eksisterende informasjon på ulike måter. Utdanningssystemet har mistet sitt informasjonsforsprang: Tilgangen til informasjon er i prinsippet lik på alle områder i samfunnet. Få er uenige om at dette krever endringer i hvordan vi underviser, men angrepsmåtene er forskjellige - ikke minst når det kommer til valg av verktøy. Utfordringene som utdanningssystemet stilles ovenfor er åpenbart sammensatte, men kommer kanskje tydeligst til uttrykk ved at den kontrollen, som nødvendigvis må prege undervisning, kan føre til en konserverende holdning der man legger for stor vekt på det bestående, samt det som man allerede vet fungerer. Wikipedia er et eksempel på hvordan forutsetningene for undevisning endrer seg når informasjon blir lettere tilgjengelig. Det er imidlertid ikke er noen fast sammenheng mellom tilgang til informasjon og kunnskap og mange er derfor skeptiske til den måten å produsere informasjon på som Wikipedia representerer, nettopp fordi en femtenåring kan sitte å redigere innholdet. I praksis viser det seg imidlertid at det innholdet som produseres på denne måten har forbausende høy kvalitet. Unntak finnes selvsagt, men problemet blir å kunne skille mellom informasjon av god og dårlig kvalitet. Når det er sagt: Ukorrekt informasjon finner vi overalt i samfunnet, det og lære seg å nærme seg alle informasjonskilder med et kritisk blikk er i seg selv en vesentlig kompetanse. Læringskultur vs. Innovasjonskultur? Situasjonen i Singapore er et ineteressant eksempel. Landet scorer høyest på tester av kunnskapsnivået blant elever, men likevel mener landets undervisningsminister at de har et problem:

2 ... how to explain the fact that even though Singapore's students do so brilliantly on these tests, when you look at these same students 10 or 20 years later, few of them are worldbeaters anymore. Singapore has few truly top-ranked scientists, entrepreneurs, inventors, business executives or academics. American kids, by contrast, test much worse in the fourth and eighth grades but seem to do better later in life and in the real world. Why? We All Have a Lot to Learn - Newsweek, 9. jan Intervju med Tharman Shanmugaratnam, utdanningsminister i Singapore Singapores problem er interessant sett i forbindelse med alle målingene som forteller hvor godt eller dårlig norske elever og studenter gjør det i tester gjort gjennom internasjonale studier. Singapore synliggjør nemlig at det ikke er noen direkte sammenheng mellom å gjøre det godt i tester og evnen til innovasjon. Når man ser på de samme menneskene noen år etter at de har gått ut av skoleverket finner man få tegn til virkelige enere. Den kunnskapen som elevene er flinke til å tilegne seg omsettes ikke til ny forskning, nye produkter eller nye måter å gjøre ting på. Litt tabloid kan vi si at Singapore er flinke på undervisning (formidle det bestående). men mindre flinke på læring (forstått som evnen til å tenke nytt). I et land som Norge, med et relativt høyt kostnadsnivå, er evnen til nytenking kanskje vel så viktig som kunnskap om det bestående. Nettopp derfor er det så viktig å ha en åpen og innovativ tilnærming til læring. Dette er i utgangspunktet problemløsende aktiviteter, knyttet til nysgjerrighet og skapertrang, noe undervisningen må støtte opp under. Hva har så dette å si for utformingen av en læringsplattform? Digital kompetanse er i seg selv definert som en hovedoppgave for skoleverket. "Digital kompetanse" blir imidlertid ofte redusert til ferdigheter i tekstbehandling, bruk av regneark, presentasjonsprogrammer og internettsøk. En mer robust digital kompetanse bør ha et annet utgangspunkt enn konsum av innhold og bruk av ferdig programvare, jmf Kvalitetsutvalget som trekker fram både et dannings - og ferdighetsaspekt Den generasjonen som i dag er kjernemålgruppen til høyere utdanning er født etter Ifølge trendforskerne er de under tredve mindre opptatt av jobben som identitesskaper, dette i kombinasjon med at utbudet av jobber er større enn noen gang. Det er ikke nødvendigvis gitt at prioriteringer knyttet til sosiale fellesskap i seg selv har innvirkning på forventningene til en digital læringsomgivelse, men når vi ser på egenskapene som kjennetegner de mest brukte nettstedene tegnes et tydelig bilde av betydningen av brukermedvirkning og utvikling av sosial identitet.

3 Dersom vi kikker til USA ser vi at mer enn halvparten av amerikansk ungdom, som er på nett, selv produserer innhold. 1 av 5 ungdommer på nett har sin egen weblogg og halvparten av disse oppdaterer webloggen minst en gang i uka. De fleste er dessuten jenter, noe som gir interessante perspektiver knyttet til IKT, som tradisjonelt har vært et domene dominert av gutter. Ungdom blir altså i stadig større grad aktive innholdsprodusenter. Et av hovedspørsmålene vi stillte oss da vi begynte å utvikle elogg var hvordan skolen utnytte det? Kunnskapskonstruksjon i et sosialt fellesskap Vårt utgangspunkt var at læring skjer i rekke ulike skjæringspunkter mellom individuell fordypning og samarbeid med andre. Et læringsmiljø må dermed både kunne gi rom for det individuelle (selv)studiet og den kollektive samhandling, noe som i sin tur støtter opp om det som er et sentralt mål med all undervisning: å få de lærende til å reflektere over og bearbeide den informasjonen de mottar. I et sosiokulturelt perspektiv kan læring forstås som et samvirke mellom tre forhold (Säljö 2001:23): 1. Utvikling og bruk av psykologiske/språklige redskaper 2. Utvikling og bruk av verktøy 3. Kommunikasjon, dvs. forskjellige former for samarbeid Digitale læringsomgivelser må kunne fungere som slike verktøy som støtter kommunikasjon Sammenhenger mellom verktøy og praksis Et hvert verktøy åpner noe muligheter og stenger for andre. Ideen med elogg er å legge størst vekt på de funksjonene som støtter elevenes produksjon.og for alvor ta inn over seg at datamaskinen gjør produksjonsaspektet til en eksplisitt del av mediet. Lærere og lærende med høy digital mediekompetanse vil kunne produsere informasjon ved hjelp av en rekke ulike tekniske løsninger uten alt for store problemer. Verre er det med de som skal bygge opp sin kompetanse, noe som gjelder de fleste i skoleverket kanskje ikke minst lærere.

4 Spørsmålet blir derfor hvor man skal rette fokus: Mot lærerens undervisning? - dette har de komersielle leverandørene vært lydhøre ovenfor gjennom å vektlegge formidling, vurdering, og dokumentasjon eller Elevenes læring? - her kan mye tyde på at andre måter å tenke på har noe å tilføre, særlig knyttet til økt vektlegging av egenproduksjon, refleksjon, deling, og tilbakemelding I skolen må selvsagt både undervisning og læring vektlegges, men vi vet alle at det ikke er noe éntil-én forhold mellom undervisning og læring, enten vi ser på læring som individuell tilegnelse av informasjon eller som kollektiv kunnskapsbygging. Personlige læringsomgivelser - Hva er spesielt med disse? "Personlig publisering" omfatter en rekke tekniske løsninger som er designet med tanke på enkeltpersoners publiseringsbehov på World Wide Web (WWW). Kommunikasjonsformene som oppstår er gjerne kjennetegnet av at innholdet blir til i en sosial kontekst med utstrakt bruk av lenker som knytter forbindelser til relevante medieelement på WWW, samtidig som det ikke finnes noen sentralisert kontroll med innholdet som publiseres. De personlige publiseringsformene er interessante i læringssammenheng fordi de setter de lærende i roller som aktive produsenter av informasjon. Komplekse systemer, med mange funksjoner og «muligheter», medfører gjerne mange føler seg usikre. For lærerne kan dette lett føre til at man tyr til kjente arbeidsformer, for eksempel de prosedyrene man lærte på brukerkurset. I slike situasjoner blir eksperimentering og innovative pedagogiske bruksmåter noe av det første som forsvinner. Man kan dermed argumentere for at komplekse systemer kan bidra til å sementere eksisterende pedagogikk. At "mulighetene tas ikke i bruk" er ikke et godt argument i denne sammenhengen. Etter vårt syn bør en digital læringsomgivelse legge til rette for «sosial åpenhet» handler om å gjemme minst mulig vekk for elevene ikke introdusere avanserte tekniske kontrollmekanismer, la eleven få gi og motta respons sørge for at alle kan se hva andre produserer og ikke minst respondere til dette, gi studenter og lærere opplevelsen av å ha kontroll med det innholdet de publiserer og hvordan de fremstår i en digital omgivelse. Enkle systemer skaper trygge lærere, noe som gjør dem bedre rustet til lettere å ta utfordringer knyttet til pedagogikk og didaktikk. Grunntanken bak elogg er dermed at et enkelt system gir større

5 fleksibilitet i praksis. Åpnenhet er motiverende, og motivasjon er et grunnleggende premiss for læring. Personlig læreingsomgivelser legger dermed forholdene til rette for at «best praksis» kan oppnås fordi systemene legger vekt på åpenhet (både teknisk og sosialt). Elev- og lærer-roller Under utviklingen av elogg arbeidet vi med fire modell-brukere: Initiativtakeren, Kontrolløren, Tilretteleggeren, og Observatøren. En kan selvsagt tenke seg et enda større register av roller, f eks "sabotøren", "sympatisøren", "opponenten" m fl, men disse kan også sees som underkategorier til de fire "hovedrollene". Initiativtakeren er en person som er i stand til - og ikke minst villig til - å bruke tid på å finne og sette sammen "data" og ideer. Vedkommende deler egne funn og tanker som mer eller mindre velformulert informasjon til sine omgivelser. Initiativtageren kjennetgnes dermed ved at vedkommende trekker inn ny informasjon i et læringsfellesskap. Kontrolløren har en mer tilbaketrukket rolle enn initiativtakeren, men kan være en like aktiv deltaker i kommunikasjonen. Der initiativtakeren er nytenkende, er kontrolløren mer konservativ gjennom hele tiden å knytte det som kommuniseres til det som allerede er anerkjent kunnskap innenfor læreingsfellesskapet. Tilretteleggeren er på mange måter den optimale lærende. Rollen representerer en avveining mellom initiativtakerens og kontrollørens egenskaper. Vedkommende er i stand til å kombinere eksisterende kunnskap med evnen og ikke minst viljen til å utvide denne kunnskapen på eget initiativ, samtidig som vedkommende bruker tid og krefter på å kommunisere sin kunnskap til andre. Observatøren er den rollen som de fleste av oss tar på seg det meste av tiden. I denne rollen befinner vi oss i mottakermodus, men dette behøver slett ikke bety det samme som at aktivitetsnivået er lavt. Observatøren er imidlertid lite opptatt av å kommunisere med andre. Et godt læringsmiljø gjør deltagerne i stand til å veksle mellom de ulike rollene uten å måtte omstille seg i forhold til omgivelsene. Eksempelvis skal en student som i utgangspunktet nærmer seg en tekst som observatør kunne komme med korrigerende opplysninger (gå inn i rollen som kontrollør), stille et konstruktivt spørsmål (være tilrettelegger), eller for den saks skyld komme med en ny opplysning (gå inn i rollen som initiativtager).

6 Hvordan legger ulike systemer til rette for veksling mellom roller? "Initiativtagere" "Kontrollører" "Tilretteleggere" "Observatører" Sentrale systemer (f eks LMSer) Lærere Lærere Lærere Lærere og elever Personlige systemer (f eks blogger) Elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Lærere og elever Kollektive systemer (f eks wikis) Fremstillingen blir nødvendigvis svært forenklet, men gjenspeiler etter vår mening noen overordnete tendenser som vi har forsøkt å trekke videre gjennom utviklingen av elogg. De største nettsuksessene de siste årene er alle basert på brukernes mulighet til å komme med egne bidrag og bli synlig innenfor et sosialt fellesskap. Når disse forutsetningene er til stede utløser det store mengder arbeidstid som benyttes til ulike former for innholdsproduksjon uten at brukerne får noen økonomisk godtgjørelse for dette. Dette er mulig nettopp fordi brukerne selv bygger opp innholdet innenfor et rammeverk hvor de føler at de får noe tilbake i form av nye bekjentskaper og tilbakemeldinger fra andre brukere med tilsvarende interesser som dem selv. Resultatet er disse tjenestene har fått en enorm popularitet. I tillegg til å vær en vesentlig motivasjonsfaktor har de kollektive systemene noen betydelige fordeler i kraft av at de greier å trekke veksler på det man kan kalle "kollektiv intelligens". Dersom vi overfører den tenkningen som ligger bak systemene som åpner for brukermedvirkning og anvender dette på læring vil det nødvendigvis innebære at vi må legge til rette for at det de lærende selv produserer interessant innhold og at de motiveres til å dele det de produserer med andre. For at dette skal bli mulig trenger vi systemer med stor grad av åpenhet. Det er derfor vesentlig å understreke at de følgende skjermbildene representerer grensesnitt og innhold som alle brukerne kan se. Enkelte mindre unntak finnes og disse er kommentert i tilknytning til de aktuelle illustrasjonene.

7 elogg - Elevens / lærerens side Illustrasjon 1: eloggs hovedside. elogg fordrer pålogging og den innloggede brukeren sendes alltid til sin egen logg som blir vedkommendes utgangspunkt for å nærme seg det kollektive læringsmiljøet. Den enkelte bruker kan selv velge utseende på loggen, men layouten vil være felles for alle brukerne. Det eneste som skiller lærerens logg fra studentenes er muligheten til å legge inn oppslag på «Oppslagstavlen». De meldingene som gis her blir så synlige for alle brukerne som er tilknyttet en gruppe. Øverst til høyre finner vi en «bloggroll» som synliggjør aktivitet blant de andre brukerne. Den enkelte kan på denne måten raskt orientere seg i forhold til de andres aktiviteter og nå deres logger ved å klikke på lenkene i bloggrollen. I denne versjonen presenteres de enkelte postene med rene tekstingresser på forsiden. På de lavere klassetrinnene er dette annerledes, her ses postene med tilhørende grafikk og valgt typografi.

8 elogg - En enkeltpost Illustrasjon 2: Visning av en enkelt post i elogg. Hver enkelt post har sin egen side som får en unik adresse (URL) slik at andre brukere enkelt kan lenke til denne ved behov. På dette nivået fjernes den høyre stolpen i grensesnittet for dermed å gi bedre plass til selve innholdsfeltet. Skjermdumpet viser ikke kommentarfeltet som ligger like under det innholdet som er postet av loggens eier.

9 elogg - Personlig profil Illustrasjon 3: Editering av personlig profil eieren av loggen kan nå denne siden ved å klikke på editeringsikonet under bildet. Her kan vedkommende bytte ut bildet mange studenter velger å legge inn et bilde som de mener representerer deres interesser i stedet for et portrett. Videre kan loggeieren endre det grafiske utseende (Drakt), legge inn ekstra informasjon, endre passord, samt kontrollere hvorvidt noen utenfor den gruppen vedkommende er tilknyttet skal kunne lese loggen. Dette skjermbildet viser ikke fanen for «moblogging». På de installasjonene som har denne funksjonen kommer det opp en sjette fane hvor brukeren kan finne en unik epostadresse. Ved å sende en melding til denne adressen, f eks fra en mobiltelefon, vil loggeieren kunne oppdatere loggen uten å ha tilgang til en datamaskin.

10 elogg - Editere post Illustrasjon 4: Editering av en post i elogg elogg har en editor som lar brukerne editere postene i WYSIWYG-modus, det vil si at editoren viser posten slik den vil fremstå for andre brukere i lesemodus. Igjen er det svært liten forskjell på lærerens og studentenes grensenitt. Læreren har imidlertid mulighet til å legge inn en post som «oppgave», noe som medfører at alle studentene i en valgt gruppe får denne opp under menyvalget «Oppgaver» i sine logger. Elogg har noen forhåndsdefinerte kategorier knyttet til fag. I tillegg kan den enkelte bruker legge inn egne kategorier. Fast og egendefinerte kategorier kan kombineres slik at innholdet senere enkelt kan gjenfinnes på tvers av disse. Eksempelet ovenfor viser en bruker som har valgt å kommentere en annen post i sin egen logg (dette i stedet for å skrive en ordinær kommentar). Nederst til venstre i bildet ser brukeren at han er i ferd med å «kommentere» en annen post. elogg sørger i dette tilfellet for at det lages en toveislenke som forbinder de to aktuelle postene. Denne funksjonen er inspirert av såkalte trackbacks en funksjon som er utbredt i mange bloggsystemer. Nede til høyre kan loggeieren bestemme postens status: Kladd (bare eieren kan lese), Ferdig (alle som er gitt tilgang til loggen kan lese og kommentere), For lærer (kun lærere og eieren kan lese og kommentere).

11 elogg - Oppgaver Illustrasjon 5: Oppgaver En bruker med status som lærer kan legge inn poster som flagges som en oppgave. Studentene får se hvilke oppgaver som er gitt til dem ved å klikke på oppgaveikonet oppe til venstre. Deretter klikker de på den oppgaven de vil besvare og kommer til en post lignende den som er vist ovenfor. Ved å klikke på «Svar på oppgaven i egen logg» blir studenten sendt til den vanlige editoren, men elogg sørger for at det knyttes en forbindelse mellom oppgaven, i lærerens logg, og besvarelsen i studentens logg (jmf beskrivelse av kommentering i egen logg beskrevet under illustrasjon 4.) lenker til alle besvarelsene listes opp i direkte tilknytning til posten i lærerens logg, noe som gjør det enkelt å holde oversikt over besvarelsene. Systemet gir imidlertid ingen indikasjon på hvem som ikke har besvart en oppgave, ut over at navnet deres ikke kommer opp i den nevnte listen.

12 elogg - Prosjekter Illustrasjon 6: Prosjekter Illustrasjonen ovenfor viser et utsnitt av prosjekter knyttet til en bruker i elogg. Alle navnene som listes opp under ingressen viser til de som har tilgang til prosjektet. Fra denne siden kan en klikke seg inn på selve prosjektet ( se illustrasjon 10). Et prosjekt kan samle poster fra deltagernes logger i tillegg til poster som er lagt direkte inn i prosjektet. Sistnevnte type poster kan editeres av alle deltagerne i prosjektet, mens førstnevnte kategori kun kan editeres av den som skrev den opprinnelige posten. Endringene vil i sistnevnte tilfelle bli synlige både i prosjektet og i posten i den enkelte brukers logg.

13 elogg - Medelever Illustrasjon 7: Medelever og lærere Denne siden når den enkelte ved å klikke på ikonet for «Medelever» øverst i loggen. Her kan brukerne velge til andre brukere ut over de som er i den gruppen (klassen) som brukeren er tilordnet. Alle brukerne som finnes på denne listen kan komme opp på bloggrollen til denne brukeren. Tilgangsrettigheter kan også knyttes til de brukerne som er på denne listen.

14 elogg - Mediearkiv Illustrasjon 8: eloggs mediearkiv Mediearkivet er todelt. Hver enkelt bruker får sitt eget private arkiv. Filer som plasseres i dette arkivet er ikke tilgjengelig for andre før disse filene eventuelt knyttes til en post i en logg eller et prosjekt. Brukerne har også tilgang til et felles arkiv. Her kan alle brukere legge inn filer og bruke filer lagt inn av andre. Filene i arkivet merkes imidlertid med metadata,blant annet navnet på den som har lastet opp den aktuelle filen.

15 elogg - Differensiert grensesnitt Illustrasjon 9: Grensesnitt for yngre brukere elogg er bygd opp på bakgrunn av en erkjennelse av at systemets design har stor betydning for hvordan brukerne evner å utnytte det. Systemet ses ikke på som et tomt rammeverk som brukerne så skal fylle med meningsbærende innhold. En naturlig konsekvens av denne erkjennelsen er at ulike målgrupper må få forskjellige design. Ovenfor er et eksempel på layout og grafisk design mer tilpasset bruk i småskolen.

16 elogg - Moblogging Illustrasjon 10: Prosjekt med poster sendt fra mobiltelefon Illustrasjonen viser et eksempel hvor fem elever har samarbeidet om å lage en presentasjon fra 17. mai. Bildene og korte tekster er sent inn som MMS-meldinger til de enkelte deltagernes logger. I etterkant har de satt seg ned og gjort et utvalg som de så setter sammen i et felles prosjekt. Her kan de også skrive mer utfyllende tekster. Bru ekrene kan editere poster som de selv har hentet fra sine egne logger, samt poster som er lagt inn direkte i prosjektet. Alle brukerne med tilgang til et prosjekt kan imidlertid endre på rekke følgen på samtlige poster, og fjerne dem fra prosjektet. Prosjektene åpner dermed for et samspill mellom flere ulike kollektive prosesser der den enkelte hele tiden veksler mellom å jobbe med sitt eget og et felles prosjekt. Prosjekter kan vises som en samlet side eller i form av en egen projeksjonsvisning. Sistnevnte er utformet slik at presentasjonen minner om Powerpoint eller lignende presentasjonsprogramvare. Visningen er imidlertid styrt av stilsett slik at selve innholdet fremdeles kan kodes om ren HTML, noe som ivaretar hensyn til tilgjengelighet for brukergrupper med spesielle behov.

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte)

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) : Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) nyweb.no as (2008) Side: 1 av 14 Innhold: Pålogging:... 4 Administrasjonsforsiden:... 5 Legge til Ny artikkel :... 6 Legge til Nytt vedlegg

Detaljer

Pedagogisk mappe Brukermanual

Pedagogisk mappe Brukermanual Pedagogisk mappe UIT Norges Arktiske Universitet Brukermanual Publisering mappe på nett http://pedagogiskmappe.uit.no 1 Result, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi CONTENTS INTRODUKSJON

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Sørum i Kunnskapsskyen

Sørum i Kunnskapsskyen Sørum i Kunnskapsskyen Alle elever i Sørum kommune har fått tilgang til Office 365. Her kan elevene lagre og dele dokumenter, sende e-post og bruke programmer som Windows Office tilbyr. Med denne skylagringstjenesten

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bakgrunn for oppgraderingen Norsk Fysioterapeutforbund har oppgradert nettstedet www.fysio.no. Det er gått over tre år siden NFF lagde det nåværende

Detaljer

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend»

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» 23.3.2006 Utarbeidet av: 2 Innlogging og beskrivelse av hovedelement i «backend» For å få tilgang til redigeringsmodul velges følgende

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går

Detaljer

Wikispaces Høgskolen i Vestfold v/ Terje Høiland

Wikispaces Høgskolen i Vestfold v/ Terje Høiland Wikispaces Opprette ny Wikispace... 1 Nettsted som er Protected... 2 Edit this page redigere en side... 2 Edit navigation - redigere menyen i venstre marg... 3 Manage Wiki = administrasjon av nettstedet...

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

CustomPublish.com. Brukere. Introduksjon til brukerhåndtering i CustomPublish

CustomPublish.com. Brukere. Introduksjon til brukerhåndtering i CustomPublish CustomPublish.com Brukere Introduksjon til brukerhåndtering i CustomPublish Innhold 1. Innledning 2. Ny brukergruppe 3. Ny bruker 4. Forfattere 5. Bruk 1. Innledning Når du klikker på «brukere» i administrasjonen,

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0)

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Wiki som redskap i diktanalyse Irene Beyer Log og Louise Mifsud 10 september 2012 Oversikt Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag 1

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Brukerveiledning Altibox Publisering

Brukerveiledning Altibox Publisering Brukerveiledning Altibox Publisering . Innledning Altibox Publisering (Publiseringsverktøy) er administrasjonsgrensesnittet for BRL-portalen. BRL-portalen gir borettslag og sameier en unik mulighet til

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

SuperUser Manual. Manualen beskriver bruken av SecureAware versjon 3 Dokumentet oppdatert: November 2010

SuperUser Manual. Manualen beskriver bruken av SecureAware versjon 3 Dokumentet oppdatert: November 2010 SuperUser Manual Manualen beskriver bruken av SecureAware versjon 3 Dokumentet oppdatert: November 2010 Om dette dokumentet Dette dokumentet beskriver de funksjonene i SecureAware som en superbruker vanligvis

Detaljer

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey Generelle forutsetninger og funn Grunnleggende forutsetninger:

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM Innhold Kapittel 1 Opprette konto... 1 Kapittel 2 Din egen startside... 2 Innstillinger... 3 Notat... 3 Inviter venner til ditt nettverk... 5 Finn din skolegård... 7 Kapittel

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Introduksjon til. For studenter ved NTNU

Introduksjon til. For studenter ved NTNU Introduksjon til For studenter ved NTNU Oppdatert Høst 2010 Ansvarlig for dokumentet Berit Danielsen Løvås, NTNU Berit.d.lovas@ntnu.no Brukerstøtte og hjelp, it s learning: orakel@ntnu.no Introduksjon

Detaljer

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør

KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør Innhold 1. KF Lokal personalhåndbok og KF Infoserie... 2 2 Din rolle - Redaktør... 4 3 Skriv lokal tekst... 4 4 Lag lenker i lokal tekst... 6 5.

Detaljer

Brukermanual. gostudyit.com

Brukermanual. gostudyit.com Brukermanual gostudyit.com Innhold DEL 1 03 Opprette konto DEL 2 04 Din egen startside 05 Innstillinger 05 Notat 07 Inviter venner til ditt nettverk 08 Finn din skolegård DEL 3 09 Lag en skolegård 11 Adminstrasjonspanel

Detaljer

WordPress startguide

WordPress startguide WordPress startguide INNLEDNING... 2 BLOGGINNLEGG... 3 HVORDAN LEGGE TIL ET BLOGGINNLEGG:... 4 UNDERSIDER... 5 HVORDAN LAGE EN NY SIDE... 6 LAST OPP BILDER/VIDEO... 7 KOMMENTARER PÅ INNLEGG... 8 UTSEENDE...

Detaljer

Ved pålogging til: http://www.senterpartiet.no/corepublish registreres følgende opplysninger i feltene:

Ved pålogging til: http://www.senterpartiet.no/corepublish registreres følgende opplysninger i feltene: CorePublish CorePublish er en 100 % web basert publiseringsløsning. All oppdatering av nettstedet ditt gjøres enkelt gjennom en nettleser slik at du alltid har et dynamisk og oppdatert nettsted. Pålogging.

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon.

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. Denne brukermanualen vil gi deg en innføring i hvordan man bruker

Detaljer

Rapporter for lærere på DVM

Rapporter for lærere på DVM Rapporter for lærere på DVM DVM har en rekke rapporter som standard og denne veilederen tar for seg disse. Det blir i tillegg utarbeidet tilleggsrapporter og disse får sine egne veiledere straks rapportene

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L KOM ME I GANG MED F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L BRUKER VE IL EDNING VER SJO N 1.60 INNHOLD Innledning... 3 Forberedelse til nytt skoleår... 3 Første møte med e-portalen... 4 Administrere

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Slik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i. Frontpage 2003. Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold

Slik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i. Frontpage 2003. Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold Slik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i Frontpage 2003 Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold Innholdsfortegnelse 1 Opprett Web-område 3 2 Opprett en navigasjonsstruktur

Detaljer

Cura 1.0. Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning. Registrering / login Fraværsføring Karakterføring

Cura 1.0. Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning. Registrering / login Fraværsføring Karakterføring Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning Registrering / login Fraværsføring Karakterføring Dokumenter Profil side 2 side 5 side 7 side 8 side 9 For administrasjon Legge til dokumenter

Detaljer

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Brukerveiledning for SI Norge Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Innhold Hva finner du hvor?...s. 2 Ordliste..s. 3 Innlogging til Umbraco...s. 4 Opprette ny artikkel.s. 5 - Skrive tekst og laste

Detaljer

Brukerveiledning for hjemmesider

Brukerveiledning for hjemmesider Hegra Idrettslag Brukerveiledning for hjemmesider En kort innføring for bidragsytere på www.hegrail.no Ivar Friheim 2009-05-18 Innhold Innledning... 3 Nyheter... 3 Sider... 3 Kalenderinnslag... 3 Pålogging...

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...

Detaljer

Selvfremstilling i personlige læringsomgivelser

Selvfremstilling i personlige læringsomgivelser Jon Hoem, Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU Referer: Hoem, Jon (2006a): Selvfremstilling i personlige læringsomgivelser, Norsk pedagogisk tidsskrift 3.2006 s 303-315,, Universitetsforlaget. Oslo

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Veiledning hjemmeside Stjørdal Friidrettsklubb

Veiledning hjemmeside Stjørdal Friidrettsklubb Veiledning hjemmeside Stjørdal Friidrettsklubb Hjemmesida med adressen www.sfik.no er åpen for alle. Hvis du skal publisere et innlegg på hjemmesida må du logge deg inn med brukernavn og passord. Dette

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Radix en enkel innføring

Radix en enkel innføring Radix en enkel innføring Dette er en enkel oppskrift på den mest vanlige bruken av Radix. 1 Utgangspunkt: Du har laget en video som du vil dele med dine studenter i Fronter. Du kan da bruke Radix som lagrings-

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

BRUKERVEILEDNING TIL MAGNORMOEN INDUSTRIOMRÅDE OG GAUSTADVEGEN INDUSTRIOMRÅDES HJEMMESIDER:

BRUKERVEILEDNING TIL MAGNORMOEN INDUSTRIOMRÅDE OG GAUSTADVEGEN INDUSTRIOMRÅDES HJEMMESIDER: BRUKERVEILEDNING TIL MAGNORMOEN INDUSTRIOMRÅDE OG GAUSTADVEGEN INDUSTRIOMRÅDES HJEMMESIDER: http://www.magnormoen.no/ og http://www.gaustadvegen.no/ Utarbeidet av Solveig Hem Sørli og Arne Sørli Side 1

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

Versjon 1 4.5.2006. Utarbeidet av: Erik Svendsen

Versjon 1 4.5.2006. Utarbeidet av: Erik Svendsen Manual for valg av sidemal, skjule sider i meny, laste opp filer for nedlasting, gjøre sider eller innhold bare tilgjengelig for innlogga brukere,legge inn akronymer/forkortelser og legge inn brukere/brukergrupper.

Detaljer

Introduksjon til. For studenter ved NTNU

Introduksjon til. For studenter ved NTNU Introduksjon til For studenter ved NTNU Oppdatert høsten 2012 Ansvarlig for dokumentet Berit Danielsen Løvås, NTNU Berit.d.lovas@ntnu.no Brukerstøtte og hjelp, itslearning: orakel@ntnu.no Introduksjon

Detaljer