å gjøre andre gode Fra læreplanen:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "å gjøre andre gode Fra læreplanen:"

Transkript

1 6 Sosial kompetanse å gjøre andre gode Fra læreplanen: Eleven skal kunne forklare hva sosial kompetanse vil si, og gi eksempler på hvordan en selv kan bruke sosial kompetanse i møte med mennesker som er avhengige av tilbud i oppvekst-, helse- og sosialsektoren Eleven skal kunne gjøre greie for hva empati betyr innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren Eleven skal kunne gi eksempler på hvordan empati kommer til uttrykk i handlinger, og selv kunne vise empati i væremåten sin

2 1 Er du enig eller uenig i disse påstandene? Sett kryss Enig Uenig Jeg liker å være sammen med andre mennesker Jeg opplever ofte at andre betror seg til meg når de har problemer Det er ikke så viktig at alle trives på en arbeidsplass, bare alle gjør jobben sin Humor og jobb hører ikke sammen Jeg er aldri redd for å si hva jeg mener Det er like viktig å lytte til hva andre mener som å få sagt det jeg mener selv Jeg snakker aldri stygt om andre Jeg ser raskt på andre om de har det bra eller ikke Gode venner trenger ikke å spørre hverandre hvordan de har det Jeg er punktlig og pålitelig Jeg holder alltid det jeg lover Jeg kommer ofte for seint til avtaler En god latter forlenger livet Jeg blir ofte misforstått av andre I gruppearbeid er jeg flink til å få arbeidet gjort Det er vanskelig å forstå at andre kan ha andre synspunkter enn meg Jeg avbryter aldri andre når vi diskuterer Samarbeid fungerer best når alle gjør det samme Jeg viser aldri hva jeg føler Jeg kan le av meg selv 2 Hvor mange ganger har du ledd i dag? Hva var det som fikk deg til å le? 3 Lag fem setninger som starter med: For at jeg skal trives og føle meg trygg sammen med andre må

3 142 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN Har du lagt merke til hvor lett det er å snakke med enkelte mennesker? Første gangen du treffer dem, er det som om du har kjent dem i flere år. Sånn er det med samarbeid også. Med noen er det veldig lett å samarbeide, med andre er det vanskelig. Og noen ser ut til å kunne samarbeide med nesten hvem som helst. Har du tenkt på hva det er som får deg til å trives og samarbeide så lett med noen? Er det noe de gjør? Er det noe de sier, eller er det måten de lytter på til det du sier? Eller har det noe med deg å gjøre? En ting er sikkert mennesker er forskjellige. For å forstå hverandre og greie å snakke og samarbeide med hverandre, må vi kunne omgås forskjellige mennesker i ulike situasjoner. Det innebærer at vi må forstå og akseptere andre kunne påvirke positivt det samspillet som skjer mellom oss bli akseptert og forstått selv

4 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 143 Å gjøre andre gode Vi må på en måte innstille oss på hverandre på den vi er sammen med, og prøve å få fram det beste i hverandre. Vi må gjøre hverandre gode. En kjent fotballtrener la vekt på at spillerne skulle «spille hverandre gode». Det var ikke nok at hver enkelt fotballspiller var dyktig. Skulle laget lykkes, måtte spillerne få fram det beste i hverandre. De måtte forstå og utnytte både hva de andre og de selv var dyktige til. Når du greier å gjøre andre gode, har du det som kalles sosial kompetanse. En annen måte å si det på, er at du kan kunsten å omgås andre mennesker. Det betyr mye i det yrket du har valgt å utdanne deg til. Hva er sosial kompetanse? Anna på 17 år beskriver seg som veldig sosial hva mener hun med det? I stillingsannonser står det ofte: «Vi ønsker en person med følgende kompetanse» Hva tror du kompetanse betyr? Ordet sosial kommer av det latinske socius, som betyr samarbeidspartner. Vi bruker ordet både når vi snakker om forhold mellom mennesker, for eksempel når vi sier «Bjørn er veldig sosial», og når vi snakker om samfunnsforhold, for eksempel at det er forskjellige sosiale grupper i samfunnet. Ordet kompetanse kan oversettes med «dyktighet». Å ha en spesiell kompetanse er det samme som å være flink eller dyktig til noe bestemt, for eksempel å ha kompetanse som pianist. Sosial kompetanse blir da det samme som å være flink med andre mennesker. Det er vanlig å forklare det som evnen til å skape og opprettholde sosiale forhold og vennskap. ORDFORKLARING: Kompetanse Ferdighet = dyktighet = å kunne utføre eller gjøre en bestemt handling

5 144 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN Kunnskap, holdninger og ferdigheter Kompetanse består av både kunnskap, holdninger og ferdigheter. Sosial kompetanse innebærer at du har kunnskap om hvordan du kan omgås forskjellige mennesker har en positiv holdning til andre mennesker greier å omgås forskjellige mennesker på en god måte EKSEMPEL: Patrik har ikke så lett for å bli kjent med folk. Han har få venner, og ønsker å bli «en i gjengen». «Hadde jeg bare ikke vært så sjenert,» tenker han ofte. Han vet hvordan han bør oppføre seg når han treffer nye mennesker. Og han er positivt innstilt og vil gjerne bli kjent med dem. Men han får det ikke til. Han greier ikke å oppføre seg uanstrengt. Han får knapt nok fram et ord før han rødmer og begynner å stamme. Mangler Patrik sosial kompetanse? Er det å ha sosial kompetanse noe du kan trene på og bli flinkere til? Det er ikke nok at du kan omgås mennesker som er lik deg selv. Sosial kompetanse krever at du kan tilpasse deg og forstå mennesker i ulike situasjoner og med forskjellig alder, funksjonsnivå, kulturbakgrunn og livsførsel.

6 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 145 Kompetanseområder God sosial kompetanse handler om å være dyktig på mange områder. Noen av de viktigste områdene er: empati kommunikasjon og samarbeidsferdigheter selvhevdelse selvkontroll ansvarlighet humor og glede Du kan arbeide med og trene for å bedre din egen sosiale kompetanse. For eksempel kan du lese dette kapitlet for å lære om hva sosial kompetanse er (kunnskap)

7 146 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN vurdere deg selv med hensyn til de forskjellige kompetanseområdene og tenke igjennom hva som er bra eller riktig å gjøre i forskjellige situasjoner (holdninger) trene på å gjøre det vi beskriver under de forskjellige kompetanseområdene (ferdigheter) Empati Ordet empati betyr innlevelsesevne. Å være empatisk vil si at du kan sette deg inn i hvordan en annen person opplever sin situasjon. Det er ikke det samme som å tenke deg hvordan du ville ha opplevd den samme situasjonen, men hvordan vedkommende med sin bakgrunn og historie opplever den. EKSEMPEL: Robert er lærling i en barnehage. Han har lagt merke til at moren til Tirill er veldig bekymret for sikkerheten på lekeplassen. Hun er nesten hysterisk, syns han, med alle de formaningene hun kommer med hver dag. «Jeg forstår ikke hvorfor hun er sånn. Det er da ikke noe å være redd for her,» sier han til Norunn, som han arbeider sammen med. «Det er ikke så rart,» svarer Norunn. «Søsteren til Tirill druknet for noen år siden. Så moren er nok fryktelig redd for at det skal skje noe med Tirill også. Hun har nok et større behov enn mange andre for å vite at vi passer godt nok på.» To norske psykologer har skrevet en bok som heter «På seg selv kjenner man ingen andre». Hva tror du de mener å si med den tittelen? Kunnskap og følelser Empati består av både følelser og fornuft. Andre ord vi kan bruke om fornuft, er kunnskap eller tanker: Når du forstår hvordan et annet menneske opplever sin situasjon, bruker du for det første den kunnskapen du har om situasjonen, bakgrunnen, alderen og funksjonsnivået til vedkommende. For det andre reagerer du med følelsene dine du kan «kjenne på» eller kjenne igjen de følelsene vedkommende har.

8 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 147 Tenk deg følgende situasjoner på en jernbanestasjon: 1 En liten pike på tre år vandrer rundt alene mens hun gråter og roper på mamma. Hva tenker du om situasjonen til denne jenta? Hvordan tror du hun har det? 2 En gutt i års alderen løper etter et tog som nettopp har startet. Han rekker det ikke. «Shit! Der reiser mor uten meg!» roper han. Hva tenker du om situasjonen til denne gutten? Hvordan tror du han har det? Lære å være empatisk Du kan øve deg på og utvikle evnen til å være empatisk. Som fagarbeider vil den kunnskapen du har om brukerne, hjelpe deg til å forstå hvordan de opplever sin situasjon. I tillegg vil du bruke kunnskaper og erfaringer fra faget og yrket ditt. ORDFORKLARING: Empati = evne til å sette seg inn i hvordan andre opplever sin situasjon

9 148 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN En helsefagarbeider vil for eksempel lære på skolen om hvordan mennesker kan oppleve å bli alvorlig syke, og om hvordan mennesker kan reagere i krisesituasjoner. Men det er ikke alltid like lett å se på mennesker hvilke følelser de har inni seg. Helsefagarbeidere får god erfaring i å oppfatte og tolke forskjellige signaler på at en pasient kan ha det vanskelig. Likevel vil vi aldri bli i stand til å forstå fullt ut hvordan et annet menneske opplever sin situasjon. Vi kan forstå og sette oss inn i mye, men ikke alt. Mange kan oppleve det som respektløst og lite seriøst hvis du prøver å hjelpe dem med å si «Jeg forstår akkurat hvordan du har det». De små ting Empati handler ikke bare om å kunne sette seg inn i hva som er vondt eller vanskelig for et annet menneske. Det dreier seg også om å kunne se hva mennesker rundt deg opplever som bra eller positivt. Små ting kan bety mye. EKSEMPEL: EKSEMPEL: Emma arbeider i barnehage. Hun skal hjelpe Rose, 3 år, med å kle på seg. Rose sparket borti en stol for en liten stund siden og fikk veldig vondt i tærne. Det virker som om Rose har glemt det nå, men Emma er likevel svært forsiktig når hun skal ta på henne strømpebuksen. Hun vil ikke at Rose skal få vondt igjen. Singh arbeider på sykehjem. Han har nettopp hjulpet fru Pettersen med morgenstellet. Nå kjører han rullestolen hennes bort til vinduet, han vet at hun liker å sitte og se på livet utenfor. «Nå skal jeg hente en kopp te til deg,» sier han, «akkurat slik du liker den, med litt melk og honning i». Før Singh går inn med teen, løper han ut i hagen og plukker en rose som han setter i en vase og tar med inn. Fru Pettersen lyser opp i et stort smil: «Å Singh, du vet nøyaktig hva som skal til for å glede en gammel og syk dame som meg. Det gjør faktisk smertene litt mindre ille.» Både Emma og Singh viser empati med sin måte å være på. De er interesserte i og oppmerksomme på hvordan Rose og fru Pettersen har det. De forstår hva de kan gjøre, og gjør det de kan for at Rose og fru Pettersen skal ha det best mulig.

10 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 149 Empati handler også om de små ting Forskjellig fra medlidenhet Empati kan likne på medlidenhet, men er egentlig forskjellig fra det. Medlidenhet er å synes synd på. Når du synes synd på noen, kan du lett bli så opptatt av det som er leit og vanskelig for vedkommende, at du overser eller glemmer det som er bra. Du kan få lyst til å hjelpe ham eller henne med å slippe det som er vondt eller vanskelig. Kanskje overser du også de sterke sidene som vedkommende har. Empati er at du forstår hva som kan være vanskelig og tungt for en person, samtidig som du ser at han eller hun kan ta egne avgjørelser og gjøre noe selv for å mestre situasjonen. En slik holdning er viktig i jobben din som fagarbeider. Enten du arbeider med barn eller voksne, friske eller syke, er det pasienten eller brukeren som kjenner seg selv og sin egen situasjon best. Derfor må du lytte til og samarbeide med den du hjelper, slik at han eller hun får den «riktige» hjelpen. ORDFORKLARING: Medlidenhet = det å synes synd på

11 150 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN EKSEMPEL: Anita arbeider på SFO. Akkurat nå sitter hun sammen med Malik på ni år, som gråter og er fortvilt. «Jeg får ikke til å lese,» gråter han, «kan jeg slippe å øve mer nå? Jeg vil heller leke». Anita forstår godt hvordan Malik har det. Han har ikke bodd så lenge i Norge, og synes norsk er vanskelig. Men hun vet også at han egentlig er ganske flink og pleier å få det til bare han øver nok. Dessuten vet hun hvor glad han blir når han endelig greier det. Derfor sier hun at hun forstår at han blir lei, men oppmuntrer ham likevel til å prøve litt til. Å skille mellom egne og andres følelser Å vise empati handler også om å skille mellom egne og andres følelser og å ikke bli helt «satt ut» av andres lidelse. Da risikerer du at du ikke greier å hjelpe. EKSEMPEL: Brita er ambulansearbeider. I dag har hun med seg en lærling, Tone. De snakker sammen om det som skjedde da de hentet skadde etter en bilulykke. Det var to barn blant de skadde, og det ene, en liten gutt, gråt og gråt og ropte på mamma. Moren var skadet og kunne verken svare eller hjelpe. Tone syntes så synd på den lille gutten at hun begynte å gråte selv. Hun måtte bare gå og sette seg i ambulansen. «Det er helt vanlig å reagere sånn i starten,» sier Brita. «Det er dine egne følelser som blir for sterke. Jeg forstår også hvor fælt den lille gutten hadde det. Men hvis jeg gjør hans følelser til mine, greier jeg ikke å hjelpe ham.» Kommunikasjon og samarbeidsferdigheter For å bli dyktig til å samarbeide bør du vite noe om de prosessene som skjer når mennesker arbeider sammen. (Les mer om samarbeid i kapittel 2.) Her skal vi kort beskrive noen punkter som kan hjelpe deg med å vurdere om du er en god samarbeidspartner: Å kunne kommunisere er noe av det viktigste for å kunne samarbeide godt med andre mennesker. God kommunikasjon krever at du er minst like opptatt av å lytte til og forstå dem du er sammen med, som du er av å bli hørt og forstått selv. (Les mer om kommunikasjon i kapittel 1.)

12 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 151 Du må respektere dem du skal samarbeide med. Det gjør du ved å vise at du er interessert i det de har å bidra med, for eksempel ved at du lytter oppmerksomt og ikke avbryter når de snakker. En god samarbeidspartner er aktiv og tar initiativ til å få arbeidet gjort uten å «overkjøre» andre. Det er viktig at alle slipper til med sine meninger. En god samarbeidspartner er også opptatt av hvordan andre har det, og tar ansvar for at alle skal trives. De du samarbeider med, må kunne stole på deg. Derfor er det viktig at du er pålitelig og holder avtaler. Et samarbeid fungerer best når de som samarbeider, tar hensyn til hverandres ressurser. De kan utnytte de sterke sidene og hjelpe hverandre med å forbedre de svake. Derfor er det en stor fordel om du kjenner til dine egne sterke og svake sider.

13 152 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN Vurder deg selv som samarbeidspartner Les påstandene under, og vurder om de beskriver deg. Sett ring rundt det tallet som passer best: Jo høyere tall, desto bedre passer påstanden. Jeg er positiv til å samarbeide med andre mennesker Det er lett å samarbeide med meg Jeg tør å være meg selv Jeg sier hva jeg mener Jeg kommer ofte med forslag og ideer Jeg konsentrerer meg om arbeidet Jeg vil utnytte tida best mulig Jeg er aktiv i diskusjoner Jeg er opptatt av at alle skal ha det bra Jeg tar ansvar for at alle skal trives Jeg lytter til og tenker over hva andre sier Jeg respekterer andres synspunkter Jeg tar på meg oppgaver og utfører dem Jeg holder avtaler og tidsfrister Jeg tar opp problemer når de oppstår Jeg oppmuntrer og roser de andre Jeg tar ofte lederrollen Jeg tar ofte rollen som klovn Hva sier resultatet om dine samarbeidsferdigheter?

14 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 153 Selvhevdelse Samarbeid innebærer at du tilpasser deg forskjellige mennesker og situasjoner. Du må kunne lytte til andre, tro at de har noe å bidra med og vise at de er viktige personer. Like viktig er det å vise hvem du er, vise at du har selvtillit og tro på deg selv. Du må tørre å ha egne meninger og stå for dem. Det er selvhevdelse. Det er ikke lett å føle seg trygg på og omgås en som ikke er seg selv, eller viser hva han eller hun står for. Ta initiativ Selvhevdelse handler også om å kunne ta sosialt initiativ. Det betyr at du uoppfordret tar kontakt med andre, for eksempel ved å invitere andre til å samarbeide med deg, eller at du tilbyr deg å samarbeide med andre. ORDFORKLARING: Selvhevdelse = det å vise hvem du er og hva du står for

15 154 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN I jobbsammenheng kan det være så enkelt som at du uoppfordret presenterer deg for nye kolleger eller brukere. EKSEMPEL: Rada er nyutdannet helsefagarbeider. Hun har nettopp fått fast jobb på sykehuset. Det er den første arbeidsdagen hennes. Rada har både gledet og gruet seg. Det er mye nytt å sette seg inn i, og hun er redd for ikke å strekke til. Samtidig tenker hun at hun kan jo mye også. Da hun var lærling, fikk hun mye skryt for at hun var så flink. På morgenrapporten tar hun ordet for å presentere seg. «Jeg heter Rada og er nyutdannet,» sier hun. «Det er mye jeg ikke kan enda, men jeg er veldig interessert i å lære, og jeg vil gjerne gjøre en god jobb. Derfor blir jeg bare glad hvis dere ber meg om å gjøre ting, og sier fra hvis det er noe jeg bør gjøre annerledes.» De andre nikker og smiler. Rada viser tydelig hvilken holdning hun har til den nye jobben sin. Kollegene blir trygge på henne og tenker at det skal gå greit å samarbeide med henne. En annen måte å hevde seg selv på er å ta ordet i samtaler og diskusjoner. Da viser du hvem du er og hva du står for. På den måten blir du tydelig for dem du er sammen med. Trygghet Selvhevdelse må ikke skje på bekostning av andre. En som er trygg og har selvtillit, trenger ikke å framheve seg selv ved å snakke nedlatende til eller om andre. Tvert imot er det en form for selvhevdelse å tørre å si fra når andre blir urettferdig eller dårlig behandlet. Selvkontroll Selvkontroll handler også om å tilpasse seg og ta hensyn til andre. Både privat og på jobben kan du komme opp i situasjoner som kan være vanskelige å takle, for eksempel hvis det oppstår en konflikt på arbeidsplassen din, eller du føler deg urettferdig behandlet av lederen din, kolleger eller brukere. Du kan reagere med å bli sint, frustrert eller lei deg.

16 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 155 Hvis du ikke greier å kontrollere følelsene dine, kan du komme til å si eller gjøre noe som forverrer situasjonen. Det er lettere å få andre til å høre på deg hvis du tenker deg om og greier å være rolig. EKSEMPEL: Rune og Marthe er fotterapeuter på samme klinikk. I dag er Marthe i dårlig humør. Hun kommer inn på behandlingsrommet til Rune. «Vet du hva, i formiddag har jeg hatt fem klienter, mens du bare har hatt en. Du får jammen se til å jobbe litt mer etter lunsj.» Hun smeller døra hardt igjen og går uten å vente på svar. Rune synes at Marthe behandler ham urettferdig. Greit nok at han bare har hatt én klient i dag, men han har hatt mange andre arbeidsoppgaver også, dessuten har han ikke det minste imot å ta klienter etter lunsj. Men i stedet for å bli sint og svare i samme tone, går han rolig inn til Marthe og sier: «Selvfølgelig skal jeg ta klienter etter lunsj, det er jo jobben min. Du må ikke være redd for å snakke med meg dersom du ikke er fornøyd med noe her på jobben, og arbeidsfordelingen kan vi jo diskutere og bli enige om.» Marthe ser på han og smiler: «Takk skal du ha, Rune, det setter jeg pris på! Beklager oppførselen min, jeg skjønner ikke helt hva som gikk av meg.» Hva tror du ville skjedd dersom Rune hadde reagert med samme temperament som Marthe?

17 156 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN Å være profesjonell Sammen med pasienter eller brukere har du et klart ansvar for å kontrollere følelsene dine. Du er fagarbeider og skal være profesjonell. Det innebærer blant annet at du skal være trygg og forutsigbar for pasienten eller brukeren, selv om de setter tålmodigheten din på prøve. (Les mer om å være profesjonell i boka På jobben.) EKSEMPEL: Lars arbeider på SFO. Ett av barna, Jonas på 9 år, er en urolig og ganske sint gutt. Han slåss ofte og plager de mindre barna. Mange av dem er redde for ham. I dag har Jonas vært helt umulig. Da Lars prøver å få ham med seg inn på et annet rom for å roe ham ned, blir han rasende. Han sparker Lars på leggen og spytter ham i ansiktet. Lars kjenner at han blir så sint at han får lyst til å riste Jonas og rope til ham. Men han gjør det ikke. I stedet holder han Jonas fast og sier rolig og bestemt at sånn får han absolutt ikke lov til å oppføre seg. Ansvarlighet Ansvarlighet er å ta ansvar. Når du tar ansvar, kan andre stole på deg. Det innebærer at du holder avtaler eller gir beskjed hvis du ikke greier å holde dem. Vennene dine må vite at du er der for dem og stiller opp for dem hvis de trenger det. På jobben må du sette deg inn i hvilke arbeidsoppgaver og plikter du har. Lederen din og medarbeiderne dine må kunne stole på at du gjør arbeidsoppgavene dine på en ordentlig måte og til riktig tid. Det er helt nødvendig for å få et godt samarbeid. Ansvarlighet handler også om å si fra når du trenger hjelp, for eksempel på jobben hvis du blir bedt om å gjøre noe du ikke kan, på skolen hvis det er noe du ikke forstår eller får til.

18 KAPITTEL 6 SOSIAL KOMPETANSE 157 Humor og glede «Delt sorg er halv sorg delt glede er dobbelt glede» Hva tror du ligger i det utsagnet? Når har du det best? Når du ler og har det morsomt, eller når du er alvorlig eller trist? Et tåpelig spørsmål, tenker du kanskje. Svaret er jo innlysende! Likevel har vi så lett for å glemme å ta hensyn til hvor mye humor og glede betyr for at mennesker skal trives og ha det fint sammen. Humoristisk sans og det å kunne spre glede er en viktig del av den sosiale kompetansen din. Latter og glede bidrar til å skape en avslappet stemning. Det skaper trygghet. Og jo vanskeligere livet er, desto viktigere er det. Latteren gir en liten pause fra det som er vanskelig. Undersøkelser viser at latter, humor og glede gjør at vi takler stress bedre, vi trives bedre og klarer å yte mer i arbeidet vårt. Ordet humor kommer fra latin og betyr saft eller væske. I antikken mente man at menneskets helse ble bestemt ut fra de fire kardinalvæskene (humores), blod, slim, gul galle og svart galle. De som var så uheldige å få ubalanse i kroppsvæskene, ble kalt humorister man lo av dem. Seinere ble betegnelsen humorist brukt om personer som var flinke til å fortelle vitser eller oppførte seg på en komisk måte.

19 158 VI SAMARBEIDER OM HELSE PÅ JOBBEN Kyrre Sæther arbeidet ved Humoristisk poliklinikk i Bærum Redusert sykefravær Flere sykehus har tatt humor og latter på alvor. For eksempel har Haukeland sykehus i Bergen hatt både en musikkterapeut og en klovn ansatt ved barneavdelingen. Bærum sykehus har hatt en Humoristisk poliklinikk: En «humorist» gikk rundt og spredde glede til pasienter og ansatte. En undersøkelse i forbindelse med dette prosjektet viste at sykefraværet dalte fra 10,9 % til 1,7 %. Dårlig humor? Brukt på feil måte kan humor virke motsatt. Du må være følsom for hva du kan spøke om, og hva andre mennesker kan bli såret eller støtt av. En god regel er å le med og ikke av dem du er sammen med. Du må heller aldri gjøre narr av mennesker eller av noe de gjør, verken når du er sammen med dem eller når de ikke er til stede. Det gjelder både enkeltmennesker og bestemte grupper av mennesker. EKSEMPEL: Med det samme Fred hadde sagt det, så Hanne at Ivar ble veldig lei seg. At Fred kunne være så dum! Stå der og vitse om en han hadde truffet på kjøpesenteret, en voksen mann som hadde vært full og gjort mye rart. Alle visste jo at faren til Ivar var alkoholiker, og at det var noe Ivar syntes var veldig flaut og vanskelig.

20 KAPITTEL 6 HOVEDPUNKTER 159 Hovedpunkter Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse er å være dyktig til å forholde seg til andre mennesker. Vi har god sosial kompetanse når vi greier å få fram det beste i hverandre. Kunnskap, holdninger og ferdigheter Sosial kompetanse består av kunnskap, holdninger og ferdigheter: kunnskap om å omgås forskjellige mennesker, positiv holdning til andre mennesker og evne til å omgås forskjelligemennesker. Kompetanseområder God sosial kompetanse innebærer empati, kommunikasjonsog samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, humor og glede. Du er empatisk når du kan sette deg inn i hvordan en annen person opplever sin situasjon, og bruker denne forståelsen til å hjelpe eller samarbeide med vedkommende. Du er en god samarbeidspartner når du kan kommunisere og samarbeide med forskjellige mennesker, er aktiv og tar initiativ, respekterer andre, er pålitelig, ser egne og andres sterke sider og er opptatt av at andre skal trives Latter, humor og glede gjør at vi takler stress bedre, vi trives bedre og klarer å yte mer i arbeidet vårt. Ord som er viktig å forstå Kompetanse Empati Ferdighet Medlidenhet Selvhevdelse

21 160 KAPITTEL 6 KAN JEG? Kan jeg? 1 Forklar ordene a sosial b kompetanse 2 Hva vil det si å ha sosial kompetanse? 3 Hva mener vi med at sosial kompetanse består av både kunnskap, holdninger og ferdigheter? Gi eksempler. 4 Nevn de viktigste områdene for sosial kompetanse. 5 Hva er empati? 6 Hva er forskjellen på medlidenhet og empati? 7 Empati innebærer å skille mellom egne og andres følelser. Hva mener vi med det, og hvorfor er det så viktig? 8 Hva må en god samarbeidspartner være dyktig til? 9 Forklar ordene a selvhevdelse b selvkontroll 10 Hvorfor er selvhevdelse og selvkontroll viktig for vår sosiale kompetanse? 11 Hva innebærer det å være ansvarlig? 12 Forklar hva humor og glede har med sosial kompetanse å gjøre SNAKKE 1 Empati Diskuter i grupper på tre og tre: a Hva er empati? Bli enige om hva ordet betyr og hva det innebærer å vise empati. b Fortell hverandre etter tur om en situasjon hvor du opplevde at andre viste empati for deg. Hva var det som gjorde at du følte deg forstått? 2 Humor og glede Humor og glede er viktig når du skal arbeide med mennesker. Diskuter med en medelev og gi eksempler på hvordan dere kan bruke humor og glede i jobben i en barnehage på et sykehjem på et apotek som hudpleier

22 KAPITTEL 6 OPPGAVER Tilbake til start Diskuter påstandene i oppgave 1 side 141 i begynnelsen av kapitlet med en medelev. Hvilken sammenheng er det mellom hvert enkelt punkt og innholdet i dette kapitlet? 4 Sosial kompetanse Diskuter i grupper på fire til fem elever. Velg en til å notere stikkord fra det dere diskuterer og kommer fram til: Sosial kompetanse består av både kunnskap, holdninger og ferdigheter. Drøft og bli enige om hva dere bør ha kunnskap om hva som bør kjennetegne holdningene deres hvilke ferdigheter dere bør ha for å kunne omgås forskjellige mennesker i ulike situasjoner. Legg resultatet fram for de andre gruppene. SKRIVE 5 Å gjøre andre gode Dette kapitlet starter med å si at sosial kompetanse er å kunne gjøre andre gode. Forklar hva det vil si å gjøre andre gode. 6 På seg selv kjenner man andre? Et gammelt ordtak sier: «På seg selv kjenner man andre». To norske psykologer har skrevet en bok som heter «På seg selv kjenner man ingen andre». Hva betyr disse to utsagnene? Hvilket av dem er du mest enig i og hvorfor? 7 Tilbake til start Les hva du har svart på oppgave 3 på side 141 i begynnelsen av kapitlet. Kan du knytte de fem setningene til noen av kompetanseområdene for sosial kompetanse? I tilfelle hvilke? Lag nye setninger for de kompetanseområdene som eventuelt mangler.

23 162 KAPITTEL 6 OPPGAVER 8 Din sosiale kompetanse Hvilke kompetanseområder består sosial kompetanse av? Ta for deg hvert av disse områdene og a beskriv hva området innebærer b vurder din egen kompetanse på området Hvilke kompetanseområder bør du arbeide med, og hva kan du gjøre for å bedre din egen sosiale kompetanse? GJØRE 9 Kompetanseområder Arbeid sammen to og to. Dere trenger et stort ark og tusjer i forskjellige farger. Lag tankekart på arket. Skriv «sosial kompetanse = å gjøre andre gode» i midten. Lag stråler ut til de forskjellige områdene som sosial kompetanse innebærer. Lag nye stråler ut fra hvert av disse områdene. I enden av hver stråle skal dere skrive stikkord for hva hvert enkelt område innebærer, og eksempler på hvordan dere kan vise det. 10 Samarbeid Er du en god samarbeidspartner? Dette er en oppgave som passer godt for faste grupper eller grupper som skal samarbeide flere ganger. Vurder deg selv i forhold til påstandene på side 152. Sett ring rundt det tallet som passer best. (Jo høyere tall, desto bedre beskriver påstanden deg.) Bestem deg for to punkter som du vil forbedre deg på for å bli en enda bedre samarbeidspartner.

24 KAPITTEL 6 OPPGAVER 163 Gå deretter sammen i grupper på fire. Legg fram etter tur hvordan dere vurderer dere selv, og hvilke punkter dere ønsker å bli bedre på. Bli enige om hvordan dere kan hjelpe hverandre med det. Skriv forbedringspunktene og hvordan dere kan hjelpe hverandre på et ark. Bli enige om et tidspunkt om ca. 4 6 uker hvor dere evaluerer hvor godt dere har greid å arbeide og hjelpe hverandre med forbedringspunktene. 11 Rollespill empati Lag rollespill for tre til fem elever. En elev skal være observatør mens dere øver. Rollespillet foregår i oppvekst- eller helse- og sosialsektoren. Det skal beskrive en bruker som opplever en vond eller vanskelig situasjon. Dere skal lage to varianter av rollespillet: a Brukeren har det vanskelig, men opplever at personalet viser empati. b Samme situasjon, men personalet viser ikke empati for brukeren og hans eller hennes situasjon. I begge situasjonene skal observatøren legge merke til hva brukeren sier og gjør hva personalet sier og gjør Vis rollespillet for resten av kurset, og diskuter hva som skjedde: Hva opplevde brukeren i de to situasjonene? Hvilke følelser hadde han eller hun? Var det forskjell på følelsene i situasjon a og situasjon b? Hva sa og gjorde personalet for å vise empati med brukeren? Kunne de gjort noe annerledes eller bedre i situasjon a?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009 DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret 2017-2018 nr. 33 34-38 39-43 Tema til klassemøtet Generelt om forventninger til skolestart. Hvordan blir det å være eldst på skolen? God skolestart Trinnregler,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn 1. Selvfølelse/Selvhevdelse Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan si meningen min. Jeg kan si nei. Jeg kan

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Sosiale ferdigheter i Barnehagen

Sosiale ferdigheter i Barnehagen Sosiale ferdigheter i Barnehagen Trenerveileder Oktober 2002 Ellin McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1990). Skillstreaming in Early Childhood. Glenne Autismesenter. Ferdighet 1 Å lytte 1. Se Gå gjennom

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre

Detaljer