Anvendt forskning. Det relevante museum

Transkript

1 Anvendt forskning Det relevante museum Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling... Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og Internasjonale kulturminner. Instituttet fokuserer på kulturminner og kulturmiljøer som et aktivum for samfunnet. rl Iikr

2 NIKU driver kulturminnerelatert forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører pi felt som: fr fr Konservering Arkeologiske undersøkelser Eldre bygningsteknikk, skadevurderinger og tilstandsanalyser av bygninger Kulturminner klimaforandring og energieffektmsering By- og stedsutvikling Kulturlandskaper og kulturmiljøer Nordområde og urfolk Utvikling av teknologibaserte metoder, som støtte for forskning og forvaltning NIKU har sw avdelinger og 80 medarbeidere ved hovedkontoret i Oslo og distriktskontorene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Tønsberg. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. For mer informasjon om NIKUs kompetanse og personell se tiif Konservering NIKU undersøker, behandler og gir råd om kunst, interiør og bygningers overflatebehandling. I tillegg til undersøkelser og konkrete tiltak som tar sikte på bevaring, arbeider vi med kartlegging av håndverks- og maleteknikker, skadeanalyse og tiltak innen preventiv konservering. Tilstandsvurderinger og bevaringsplaner Maleri og skulptur Kirkekunst Veggfast dekor, tapeter, interiør Fargeundersøkelser Mural og mosaikk flicu, 1*

3 Bygning NIKU gjør tilstandsanalyser av bygninger og ruiner samt bygnings- og arkitokturhistoriske undersøkelser. Vi bistår både offentlig forvaltning og private eiere av eldre bygninger. Bygningshistorisk dokumentasjon, datering, oppmåling, rekonstruksjon Bygningsmaterialer, tre og mørtel Klimaendringer, energieffektivisering Forvaltningspianer og utredninger Ru in ko nserverin g. Oppdrag KOMPETANSE Forskning N,,?.I h IIt,4, b.iw,.n. g r

4 Klima fr Verdier r : nku.. Undersøkelses- og dokumentasjonsmetoder - %g..n*tb fl Klima og bemaltmalt tre 5ynlige klimaskader på malt kunst på tre: Oppskallinger og avskallinger Malingen misterfestet til underlaget, løfter seg fra underlaget og faller til slutt av  ::.

5 Bemalt tre og klima. Historikk Kirker og oppvarmfng hva skjer? (Haugen & Olstad, 2012) publikasjoner/mok Kirkerogoppvarminp,.pdl Prosjektet KLIMA i STAVKIRKER bekreftet at det ble store endringer i relativ luftfuktighet (AF) når kirkene ble oppvarmet. ( Riksantikvaren/NIKU ) KAUPANGER PROSJEKTET ( ), viste at korttids lokal oppvarming kunne redusere klimastresset i gjenstandene og spare energi. Jerzy Haber Institute of Catalysis and Surtace Chemistry, Polish Academy of Sciences, Polen. Roman KozlowskL EU-prosjektet FriendlyHeating. (NIKU involvert som endusers) I EØS prosjektet Establishing standards for ollawable mlcrodlimotir variatians for polychrcme wood fortsatte arbeidet med å se på relativ luftfuktighet og temperaturs påvirkning på malt tre ( ). COST-aksjonen WoodcultheC r i Klima Hovedmålet for forskningen har vært à kunne finne et område for akseptable klimafluktuasjoner for å kunne bevare den bemalte kirkekunsten. Hvor store, hvor raske og hvor mange klimaendringer ter egentlig gjenstandene før krymping og svelling i materialene fører til skade? Hvorledes skal rutinene for kirkeoppvarming være for at oppvarmingen skal være minst mulig belastende for gjenstandene? i 14

6 Tabellen viser at forskjellige institusjoner og land opererer med noe forskjellige grenser for akseptable klimalluktuasjoner for malt tre.,4ti4i4joflwtr5o.i U KQIWJ5j& Iewy HaLe Ë,Mft1. cl Cfli4 wd 7*,ca i.- 5nface(?ffdslryPclh1h&adn,yof : 554-i.%i6% Scknco 51 52% 5% 0/ Sjef M 51 52% e.ss rna nrcsco. r4lj ncnhlz.rrst4rtc14ts LASflL HI57j Oatvna,k. ki,b.mh.hteuet 0 js,j jr. ju %. u5ænlwhe pjtd.19f7 S.tr, Svtcg. trbn C Ernmmd flete 064 q-u%(,4o% -,ade. 2 0 Snthwnhje (psuiutica % 4% 551 (i75:2: Smlffisonlin lnntftutlcsi / M64klenburg sf 47% If. 15% SHJt -2.5,,, Ideelt sett burde kirkeklimaet være slik at RF-endringer skjer - i er lave temperaturer færrest mulig i løpet av året Uoppvarmet kirke med naturlig klima bedre for kirkekunsten enn oppvarmet kirke fli(u Isni 4llt4fl In.

7 NIKU prosjekt- Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Gjennomføring av prosjektet Utvikling av en metode /arbeidsmodell som skal kunne brukes for å sikre at norske kirker forvaltes uten risiko for verditap gjennom klimaforandringer og energirelaterte tiltak de nærmeste 20 årene Oppdrag fra Riksantikvaren i 2014, samarbeid mellom Bygnings- og Konserveringsavdelingen Metode: arkivstudier, bygningsundersøkelser, undersøkelser av interiør, studier av klimascenarier To kirker: Skoger gamle kirke, middelalder, stein. Lomen stavkirke, middelalder, tre MI Lenker Klimatilpasning i norske kommuner (avsluttet i 2011) ma kommune. no/ku Itura rv/i ndex.shtm I Fukt- og klimaskader i kirkebygninger Heftet kan lastes ned fra NIKUs nett5ide: og energi/fukt ogkli maska deriki rkebygninginger.pdf Kirker og oppvarming hva skjer? (Haugen & Olstad, 2012) publikasioner/m0k Ki rkerogoppvarmi ng. pdf ti.i,ttb,,iw,.fl4øa,,g

8 ._. Undersøkelses- og dokumentasjonsmetoder Fargeundersøkelser Røntgen XRF (røntgenfluoressens) Dendrokronologi fr Skanning Bruk av radiografi på verneverdige trebygninger Mål Teste ut om tilstandsundersøkelse av bygningskonstruksjoner av tre kan gjøres ved hjelp av røntgen Metode Utvikling av referanser til bruk av tolkning av røntgenbilder. Fase 1: LaboratorieforsØk Fase 2: Feltarbeid fli(u

9 Relevans Hvordan kan radio grafi bidra til å løse forvaitningsutfordringer innen kulturm inne vernet? Radiografi er et ikke-destruktivt verktøy som kan benyttes til identifisere, kartlegge, dokumentere og overvåke: Skadetyper (f. eks. biologisk nedbrytning, brudd, rust) Skadeårsaker ( f. eks. fukt, overbelastning) Skadeomfang Fase 1: Labaratorieforsøk - - i. 34Ohm 3 4!.ar 4 b..

10 i 0) fl Ifl 4- G? LI w fl LI..

11 KonklusjDn Radiografi kan være et nyttig supplement til tradisjonelle bygningsundersøkelsesmetoder fordi: Radiografi er en ikke-destruktiv og visualiserende metode for å identifisere, kartlegge, dokumentere og overvåke tilstand og tilstandsendringer i skjulte tre k on stru ksj on er. Radiografi kan også bidra til å minimalisere inngrep i originale konstruksjoner. kt flrntt Håndholdt XRF for pigmentanalyse Kan brukes i felt Kan utføres av konservator Ingen prøveuttak Ingen prøvepreparering fli(u :

12 1. Spekter: Hvilke grunnstoffer er til stede? 2. Ut fra grunnstoffene: Hvilke pigmenter kan det være? i i.,. IL. : : hror,,gelb Oker Fe01 Si, Ti Naturlig jordpigment Auripigment As456 Naturlig pigment i bruk siden oldtiden Kromgul PbC ro4 i bruk fra 1830 fli(uh

13

14 XRF-r&ys på enkle strukturer Undersøkelse av en unvermalt lerretstapet. Hafslund hovedgård. DekDr fra 1700-tallet tallet. Undersøkelse av forgylling og bronsering. Jødisk museum i Oslo. Dekor fra tallet. XRF-analyse på fargetrapper XRF pä flerlagsstrukturer er vanskelig. XRF måler flere av lagene på en gang Vi er interessert i et lag om gangen (fl.11 fl b

15 Skanning av overfiater og gjenstander for overvåkning og dokumentasjon Kulturminner: politikk, praksis og forhandlinger (Verdi-SIS) Kunst i skolebygg r

16 Fysisk bevaring av kulturminner kunnskapsbehav mot blicationid=27034 Tekno-SIS instituttsatsinger/tekno sisfdelprosjekter/ Verdi-SIS instituttsatsiner/verdi sis/delrwosjekter/ SIS-seminar 1O.november, åpnet for alle instituttsatsinger/tekno-sis/seminar/ fl FS P** NI4I NIKUnirn....1 it_wt,1t. ko G.o..-s.,c fl.?ons.,lpik.øvy kfo.c., Ny. a,h.ôionitke unn rundt Rnt.rnv Nku!.Ik;rN.nt Konalid.nrrtiordnl klrk.gård.vd.kk.i temi. kilti fli(u L..nb kui..n,ij : i