Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvartalsrapport for kraftmarknaden"

Transkript

1 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 213 Gudmund Bartnes (red.) R A P P O R T

2

3 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 213 Norges vassdrags- og energidirektorat 214

4 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Runa Haave Andersson, Christina Stene Beisland, Henriette Birkelund, Harald Endresen, Torgeir Ericson, Erik Holmqvist, Benedicte Langseth, Ingrid Magnussen, Maria Sidelnikova, Martin Andreas Vik og Thomas Væringstad. Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 2 Forside: Rune Stubrud ISBN: ISSN: Samandrag: Fjerde kvartal var mykje varmare enn normalt. Oktober og November var 1-2 gradar over normalen i heile landet. I desember var det drygt 4 gradar over normalen i heile landet. På Austlandet vart det den tredje varmaste desember sidan 19. Rekna i nedbørenergi kom det 57,4 TWh med nedbør, noko som er 12,8 meir enn normalt. Tilsiget i til norske kraftmagasin i fjerde kvartal 213 var 27,4 TWh, noko som var 3,4 TWh høgare enn normalt. Tilsiget vart 126,8 TWh i 213. Det er 3,2 TWh mindre enn normalt. Ved utgangen av 213 var fyllingsgraden 68,2 prosent. Mildt vêr, høgt tilsig og låg produksjon på slutten av året gav ein nesten normal magasinfyllinga ved årsskiftet. Kraftforbruket i Noreg var 35 TWh i fjerde kvartal. Det var 6 prosent lågare enn kraftforbruket samanlikna med fjerde kvartal 212. Det samla kraftforbruket for Noreg i 213 på 129,2 TWh, noko som er ein nedgang på,6 prosent frå 212. Totalt for 213 vart det produsert 134,2 TWh, noko som er ein nedgang på 9,2 prosent. For heile 213 var nettoeksporten på 5,1 TWh, samanlikna med 17,9 året før. Kraftprisane var prosent høgare i 213 enn året før. Prisoppgangen skuldast mellom anna høgare knappleik på vasskraftressursar samanlikna med 212. Terminkontraktane for nordisk kraft i første og andre kvartal 214 gjekk ned 17,8 og 16,7 prosent gjennom fjerde kvartal 214. Våtare og mildare vêr i perioden er noko av forklaringa. Norges elektrisk vassdrags- kraft, kraftproduksjon, og energidirektorat kraftmarknad, tilsig, Middelthunsgate magasinfylling, krafthandel, 29 kraftforbruk, straumprisar Postboks 591 Majorstua 31 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: 2

5 Innhald 1 Kraftmarknaden i fjerde kvartal Ressursgrunnlaget Nedbør Snø Grunn- og markvatn Temperatur Tilsig Magasinutviklinga Magasinutviklinga i Sverige og Finland Produksjon Noreg nedgang i produksjonen i fjerde kvartal Kraftproduksjonen i dei andre nordiske landa Forbruk Nedgang i kraftforbruket i fjerde kvartal Kraftforbruket i dei andre nordiske landa Andre energiberarar i Noreg Fyringsoljar Varmepumpar Gass Ved Anna bioenergi Fjernvarme Kraftutveksling Nordisk kraftutveksling Kraftutveksling i Noreg Kraftutvekslinga i dei andre nordiske landa Kraftprisar Kraftprisar i engrosmarknaden Terminmarknaden...46 CO2 og brenselsprisar Hushaldskundar i sluttbrukarmarknaden Straumprisar Påslag på spotpriskontraktar Straumutgiftar i fjerde kvartal Straumutgifter i Utsikter for norsk kraftproduksjon Vedlegg

6 Forord Energiavdelinga i NVE presenterer her rapport for kraftmarknaden i fjerde kvartal 213. Kvartalsrapporten utarbeidast kvart kvartal, og dette er fjerde utgåve i kvartalsrapportens 1. årgang. På grunn av datainnsamling og tilverking vert kvartalsrapporten vanlegvis publisert 6-8 veker etter utløpet av kvartalet. Arbeidet med denne kvartalsrapporten er utført av medarbeidarar ved Energiavdelinga, Hydrologisk avdeling, kommunikasjonsavdelinga og Elmarkedstilsynet. Bidragsytarane for denne utgåva har vore Runa Haave Andersson, Christina Stene Beisland, Henriette Birkelund, Harald Endresen, Torgeir Ericson, Erik Holmqvist, Benedicte Langseth, Ingrid Magnussen, Maria Sidelnikova, Martin Andreas Vik og Thomas Væringstad. Gudmund Bartnes har leia arbeidet. Oslo, 5. mars 214 Anne Vera Skrivarhaug Avdelingsdirektør 4

7 1 Kraftmarknaden i fjerde kvartal, 213 Varmt og vått vêr Normalt med snø Høgt tilsig Nær normal fyllingsgrad Nedgang i forbruket Mindre produksjon Fjerde kvartal var mykje varmare enn normalt. Temperaturane låg 1-2 gradar over normalt i oktober og november, medan det i desember var om lag 4 gradar over normalen i heile landet. Austlandet opplevde den tredje varmaste desember sidan 19. Samla sett kom det meir nedbør over Noreg i fjerde kvartal enn normalt, men det er store regionale variasjonar i fordeling av snøen. Desember var den nest våtaste sidan 19. Rekna i nedbørenergi kom det 57,4 TWh, noko som er 12,8 TWh meir enn normalt. Nedbøren i heile 213 utgjorde ei energimengde på 128,6 TWh, som er 1,4 TWh mindre enn normalen. Mengda av energi lagra som snø i fjellet var om lag 1 prosent større enn normalt ved slutten av fjerde kvartal, trass i den milde vêrtypen. Tilsiget til dei norske kraftmagasina var 27,4 TWh i fjerde kvartal, noko som var 3,4 TWh høgare enn normalt. Dette heng saman med høgare temperaturar og meir nedbør enn vanleg. Sett under eitt kom det 126,8 TWh i 213. Det er 3,2 TWh mindre enn normalt, og 7,3 TWh mindre enn i 212. Ved inngangen av 213 var fyllingsgraden i vassmagasina litt under normalt. Eit kaldt og tørt vêr med lite tilsig førte til større nedtapping av magasina enn normalt fram mot våren. Årets lågaste fyllingsgrad vart registrert i byrjinga av mai og var 25, prosent eller 1,5 prosenteiningar under normalt. Mykje nedbør i slutten av mai og juni bidrog til at fyllingsgraden auka til nivå over normalt mot midten av sommaren. Tørt vêr i heile juli og lågt tilsig dei fyrste haustvekene bidrog til at nedtappinga var større enn normalt i tredje kvartal. Ved inngangen av fjerde kvartal var dermed fyllingsgraden lågare enn normalt for årstida. Avstanden til normalen var på sitt høgaste i midten av oktober (uke 42), då fyllinga var 12,6 prosenteiningar under normalt. Ved utgangen av 213 var fyllingsgraden 68,2 prosent, noko som svarar til ei energimengde på 1,9 TWh under det normale for årstida. Mildt vêr, høgt tilsig og låg produksjon på slutten av året gav ein nesten normal magasinfyllinga ved årsskiftet. Kraftforbruket i Noreg var 35 TWh i fjerde kvartal. Det var 6 prosent lågare enn kraftforbruket i fjerde kvartal 212. Hovudårsaka til nedgangen i forbruket var det milde vêret. Det samla kraftforbruket for Noreg var på 129,2 TWh i 213, noko som er ein nedgang på,6 prosent frå 212. Kraftintensiv industri hadde eit uforandra forbruk på 34,4 TWh. Kraftproduksjonen i Noreg var på 36,2 TWh i fjerde kvartal, noko som er ein nedgang på 7,4 prosent samanlikna med 212. Nedgangen må sjåast i samanheng med at det i 212 var rekordhøg kraftproduksjon. Lågare etterspurnad av kraft i heile Norden som følgje av dei høge temperaturane var også ein medverkane faktor til produksjonsnedgangen. Det var óg 5

8 begrensningar på utvekslingskapasitet, noko som dempa moglegheitene for å eksportere krafta. Totalt for 213 vart det produsert 134,2 TWh, noko som er ein nedgang på 9,2 prosent frå 212. Lågare fyllingsgrad ved inngangen av året og lågare tilsig er blant årsaka til nedgangen. Nettoeksport i fjerde kvartal Auke i kraftprisane Fall i terminprisane Tal frå Nord Pool Spot synar at Noreg hadde ein nettoeksport av kraft på 1,4 TWh i fjerde kvartal i fjor. Året før var nettoeksporten på 2 TWh. For heile 213 var nettoeksporten på 5,1 TWh, samanlikna med 17,9 året før. I løpet av året hadde Noreg nettoimport fram til vårflaumen, og nettoeksport frå veke 29. Norden hadde ein nettoimport på,3 TWh i fjerde kvartal og 2,1 TWh totalt over året. Noreg og Sverige var nettoeksportørar av kraft, medan Finland og Danmark vart nettoimportørar i 213. I fjerde kvartal auka kraftprisane i Noreg, både samanlikna med kvartalet før og same kvartal i 212. Prisane var prosent høgare i 213 enn året før. Prisoppgangen skuldast mellom anna høgare knappleik på vasskraftressursane enn i 212. Det milde vêret og restriksjonar på utvesklingskapasitet dempa oppgangen i kraftprisane. Midt- og Nord- Noreg hadde dei høgaste kraftprisane i fjerde kvartal med 37 kr/mwh. Dette er ein auke på 11 prosent frå året før. Snittprisen i Vest- og Aust- Noreg var på 29 kr/mwh i fjerde kvartal, noko som er ein auke på 6 prosent frå fjerde kvartal i 212. Sørvest-Noreg hadde lågast pris gjennom kvartalet på 288 kr/mwh. Det er ein auke på 7 prosent frå same tid i 212. Terminkontraktane for nordisk kraft i første og andre kvartal 214 låg på 287,62 og 245,33 kr/mwh siste handledag i fjerde kvartal. Dette er ein reduksjon på høvesvis 17,8 og 16,7 prosent samanlikna med prisane ved inngangen av kvartalet. Våtare og mildare vêr i perioden er noko av forklaringa. Dei tilsvarande kontraktane for det tyske kraftsystemet vart prisa høgare enn dei norske ved utgangen av fjerde kvartal, noko som ikkje var tilfelle ved inngangen til fjerde kvartal i fjor. Høgare sluttbrukarprisar og lågare nettleige. Det var ein oppgang i sluttbrukarprisar i fjerde kvartal, noko som vart venta ut frå oppgangen i engrosmarknaden. Spotpriskontraktane varierte frå 39 til 41,2 øre/kwh, opp mellom 1,9 til 4,1 øre samanlikna med 212. Eit utval standardvariabelkontraktar auka med 9,1 øre til 4,4 øre/kwh frå fjerde kvartal 212. Straumkostnaden for ein gjennomsnittleg forbrukar i 213 med eit fast forbruk på 2 kwh gjekk likevel ned grunna lågare nettleige. 6

9 1.1 Ressursgrunnlaget Tabell Ressurstilgangen i Norden, TWh. Mildt vêr og meir nedbør enn normalt gav større tilsig enn normalen i fjerde kvartal Nedbør Nedbør Noreg 57,4 +12,8 128,6-1,4 I oktober kom det om lag normale nedbørmengder for landet under eitt, medan det i november kom meir enn normalen frå Møre og Romsdal til Troms og mindre enn Tilsig Sverige Snø Noreg 12,7 Ca , ,9-1,2 normalen på Aust- og Sørlandet. I følgje tal frå met.no kom det i desember 18 prosent meir nedbør enn normalen for landet under eitt. Årets desember vart med det den nest våtaste sidan 19, våtast var Det kom mest nedbør i delar av Hordaland og Sogn og Fjordane med over 7 mm ved enkelte målestasjonar. Figur Nedbør, avvik i prosent frå normalt (1971-2) for oktober, november og desember 213. Kjelde: NVE og met.no ( Resurstilgang TWh. 213 Avvik frå normalt Siste 12 månader Avvik frå normalt Tilsig Noreg 27,4 +3,4 126,8-3,2 7

10 Ifølge NVE sine tal kom det 57,4 TWh nedbørenergi i fjerde kvartal. Det er 12,8 TWh meir enn normalen (figur 1.1.3). Dette er den største nedbørmengda som har verte målt i fjerde kvartal sidan 26 og den 7. største sidan 1958, som var det første året for slike berekningar. I desember (veke 49-52) kom det om lag 24 TWh nedbørenergi. Dette er det nest største sidan 1958 og 7 TWh lågare enn desemberrekorden frå I sum for dei siste 12 månadene har det kome 128,6 TWh, eller 1,4 TWh mindre enn normalen. Figur Berekna nedbørenergi 1 i 211, 212 og 213. GWh/ veke. Kjelde: NVE GWh/ veke Gj.sn Vekenr Snø Figur synar utviklinga av snømagasina gjennom året. Mykje nedbør i desember gjorde at snømagasinet, trass i ei svært mild vêrtype, var om lag 1 prosent større enn normalt ved årsskiftet. Kartet i figur synar at det ved årsskiftet likevel var store regionale skilnader med tanke på snø. Grovt sett var det meir snø enn normalen i fjellet frå Nord-Trøndelag og nordover og i deler av fjellheimen lenger sør, medan det stort sett var barmark i låglandet frå Trøndelag og sørover. Våre berekningar synar at snømagasinet ved nyttår hadde ei energimengde på 27 TWh eller 3 TWh meir enn normalen. I snitt vil snømagasina nå ein topp i starten av andre kvartal med om lag 58 TWh før snøsmeltinga. 1 Berekningane er basert på HBV-modellar som nyttast til å beskrive tilsiget til det norske vasskraftsystemet. HBVmodellane er kalibrert mot vassføringa i 82 nedbørfelt spreidd over heile landet. Modellane bereknar også mengda snø i dei ulike felta. Dette er så vekta i høve til den energimengda snøen utgjer i det enkelte feltet. 8

11 Figur Utviklinga av snømagasinet vintrane 211/12, 212/13 og 213/14 i prosent av gjennomsnittet for perioden Kartet viser snømengda i prosent av normalt 1. januar 214, i dei grøne områda er det barmark, i dei raude og gule mindre snø enn normalen og i dei blå områda meir snø enn normalen. Kjelde NVE. 15 % Maksimum Gj.snitt % Minimum /212 1 % 212/ / % 5 % 25 % % 1.okt 1.jan 1.apr 1.jul Grunn- og markvatn Figur illustrerar korleis grunnvasstanden ved utgangen av tredje og fjerde kvartal var samanlikna med normalt. Mykje nedbør og mildt vêr i fjerde kvartal gav ein auke i både mark- og grunnvatn samanlikna med normalen. Ut frå våre HBV-modeller er det på same vis som for snømagasinet, avviket frå normal lagerkapasitet i grunn- og markvatn målt i TWh som er rekna ut for det norske vasskraftsystemet. Ved starten av fjerde kvartal var lagerkapasiteten om lag 2 TWh større enn normalen (tørrare enn normalen), mens det ved utgangen av kvartalet var om lag 2 TWh mindre enn normalen (fuktigare enn normalen). Slike berekningar er sjølvsagt hefta med ein del uvisse. Når temperaturen varierar kring ºC, som den har gjort i mange av dei 82 nedbørfelta i desember 213, vil nedbør nokon gonger lagrast som snø og andre gonger som vatn i mark- og grunnvassmagasina. Ein liten feil i temperaturen vil difor kunne føre til for mykje/ lite lagra vatn i bakken og eventuelt for lite/ mykje snø. Ei anna kjelde til uvisse er kor godt vårt utval av HBV-modellar representerar dei areala som drenerar til vasskraftsystemet. 9

12 Figur Simulert grunnvasstand 3. september 213 (venstre) og 1. januar 214 (høgre) klassifisert som avvik i høve til normalen for perioden Sirklane representerer målt grunnvassnivå dei aktuelle datoane. Normalen tilsvarer ein verdi mellom 25- og 75-persentilen. Kjelde NVE. 1

13 1.1.4 Temperatur Temperaturen var over normalen i heile landet i fjerde kvartal. I oktober og november var temperaturen om lag 1 2 grader over normalen, medan det i desember var drygt 4 grader over normalen i heile landet.. Desember vart dermed den 8. varmaste sidan 19. For Austlandet var avvika enda større kor desember 213 vart den 3. varmaste sidan 19 (met.no). Figur Temperatur, avvik i ºC frå normalt (1971-2) for oktober, november og desember 213. Kjelde: NVE og met.no ( 11

14 1.1.5 Tilsig I fjerde kvartal 213 var tilsiget til dei norske kraftmagasina 27,4 TWh, noko som er 3,4 TWh høgare enn normalt og 7, TWh høgare enn i fjerde kvartal 212. I sum over året har tilsiget vore 126,8 TWh. Det er 3,2 TWh mindre enn normalt, og 7,3 TWh mindre enn i 212. Dei siste to åra har tilsiget vore 26,9 TWh eller nesten som normalt. Fordelinga av tilsiget gjennom året er vist i figur Tilsiget var lågast i overgangen mars/ april, då det kom om lag,2 TWh/ veke. Mykje nedbør og mildt vêr gav flaum mange stader i Sør-Noreg i mai, men også mykje vatn til kraftmagasina. Det største veketilsiget i fjor kom i slutten av mai med om lag 11 TWh. Tidlig snøsmelting og lite nedbør utover sommaren, og tidlig på hausten, førte til at tilsiget stort sett låg under normalen frå starten av juni til midt i oktober. Vidare utover hausten gav mildvêr og rikeleg med nedbør eit tilsig som stort sett var over normalen. I desember var det flaum mange stader langs kysten av Nordland og sørover mot Nord-Trøndelag. Figur Tilsig i Noreg i 211, 212 og 213. GWh/veke. Kjelde: NVE og Nord Pool Spot GWh/veke Maks ( ) Gjennomsnitt ( ) Min ( ) Vekenr. Tilsiget av vatn til svenske kraftmagasin var 12,7 TWh i fjerde kvartal. Det er 1,9 TWh meir enn normalt og,4 TWh mindre enn i same periode i 212. I 213 har tilsiget vore 61,9 TWh, noko som er 1,2 mindre enn normalt, og 14,6 TWh mindre enn i 212. Dei siste to åra ( ) har tilsiget vore 138,4 TWh. Det er 12,2 TWh meir enn normalt. 12

15 Figur Tilsig i Sverige i 211, 212 og 213. GWh/veke. Kjelde: Svensk energi GWh/veke Median( ) Vekenr. 13

16 Prosent 1.2 Magasinutviklinga Fyllingsgraden ved inngangen av 213 var litt under normalt, og godt under nivået frå 212. Nivået frå 212 var det høgaste registrerte på denne tida sidan Eit kaldt og tørt vêr med lite tilsig førte til større nedtapping av magasina enn normalt fram mot våren. Årets lågaste fyllingsgrad fant stad i byrjinga av mai (utgangen av veke 18) med 25, prosent, eller 1,5 under normalt. Varmt vêr frå slutten av april førte til stor snøsmelting og flaum. Tabell 1.2.1: Magasinfyllinga i Norden. Kjelder: NVE, Energi, Svensk, www. environment.fi Fyllingsgrad ved utgangen av 4. kvartal (prosent) Median 2 Magasinfylling Magasinkapasitet TWh Noreg 68,2 7,4 7,8 84,3 Sverige 66,5 67,3 67,3 33,7 Finland 65,4 72,3 63,4 5,5 Mykje nedbør i mai og juni bidrog til at fyllingsgraden auka mot nivå over normalt mot midten av sommaren. Ein tørr juli og tidlig haust med lite tilsig førte til større nedtapping av magasina. Ved utgangen av veke 42 (midt i oktober) var magasinfyllinga 12,6 prosenteiningar under normalt for årstida. Mildt vêr, høgt tilsig og låg produksjon på slutten av året gav nesten normal magasinfyllinga ved årsskiftet. Ved utgangen av 213 var fyllingsgraden 68,2 prosent, eller 2,6 prosenteiningar under det normale for årstida og 2,2 prosenteiningar lågare enn til same tid i 212. Det svarar til ein energimengde på 1,9 TWh. Figur Fyllingsgrad for norske magasiner (1 prosent = 84,3 TWh) i 211, 212 og 213, prosent. Kjelde: NVE 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, Median ( ) , Veke nr. 2 Referanseperiode for beregning av medianverdier er for Norge, for Sverige og for Finland. 14

17 Prosent Magasinutviklinga i Sverige og Finland Ved inngangen av 213 var fyllingsgraden for svenske magasin på 64,8 prosent, noko som er tilnærma normalt. Årets lågaste fyllingsgrad fann stad i midten av april (veke 16) med 16, prosent, medan fyllingsgraden nådde sitt høgaste nivå med 72,8 prosent i slutten av september (veke 39). Ved utgangen av 213 var magasinfyllinga 66,5 prosent, eller,8 prosenteiningar lågare enn til same tid i 212. Dette svarar til ei energimengde på,3 TWh. Figur Fyllingsgrad for svenske magasin (1 prosent = 33,7 TWh) i 211, 212 og 213, prosent. Kjelde: Svensk Energi 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, Median( ) 2, 1, , Veke nr. Dei finske magasina var på sitt høgaste ved inngangen av året med ein fyllingsgrad på 71,4 prosent.. Dette er 8,9 prosenteiningar over medianverdien for perioden Årets lågaste fyllingsgrad vart registrert i midten av april (veke 15) og var 28,9 prosent. Fyllingsgraden nådde 68,8 prosent i midten av juni (veke 25). Ved utgangen av 213 var magasinfyllinga 65,4 prosent, eller 2, prosenteiningar over medianverdien på same tidspunkt. Fyllinga ved utgangen av 213 var 6,9 prosenteiningar lågare enn til same tid i 212. Det svarar til ei energimengde på,4 TWh. 15

18 Prosent Figur Fyllingsgrad for finske magasin (1 prosent = 5,5 TWh) i 211, 212 og 213, prosent. Kjelde: 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, Median ( ) 2, 1, , Veke nr. I sum er det dermed lagra,7 TWh mindre energi i svenske og finske magasin enn ved utgangen av 212. Den lagra vassmengda i Norden ved utgangen av 213 var 83,5 TWh. Dette er 2,5 TWh mindre enn til same tid i 212 og 2,4 TWh mindre enn normalt. Total magasinkapasitet for norske, svenske og finske vassmagasin er 123,5 TWh. 16

19 GWh TWh 1.3 Produksjon Det nordiske produksjonssystemet består av ulike teknologiar, og har ein samla kapasitet på vel 1 GW. Av dette utgjer vasskraft 5 GW, termisk kapasitet 3 GW, medan kjernekraft og vindkraft 3 står for høvesvis 12 og 9 GW. Det nordiske vasskraftsystemet har om lag 125 TWh med magasinkapasitet, der 84,7 TWh av dette er lokalisert i Noreg. Tabell 1.3.1: Kraftproduksjonen i Norden. Kjelde: Nord Pool Spot og SSB TWh. 213 Endring frå. 212 Siste 52 veker Endring frå føregåande 52 veker Norge 36,2-7,4 % 134,2-9,2 % Sverige 38,2-12,2 % 147,7-7,5 % Finland 16,8-7,1 % 65,7,7 % Danmark 9,2 8,2 % 32,4 13,8 % Norden 1,4-8, % 38, -5,3 % Vasskrafta har ein normalproduksjon 4 på 13,5 TWh i Noreg, mens Sverige har ein tilsvarande produksjon på 66 TWh. Produksjon av vasskraft og vindkraft er avhengig av vêr- og tilsigshøve, men har ikkje kostnader knytte til brensel. Termisk kapasitet vil på si side ikkje produsere før brenselskostnadar korrigert for nyttegrad er lågare enn prisen på kraft. Den totale nordiske produksjonen i fjerde kvartal var på 1,4 TWh. Dette er den lågaste produksjonen i dette kvartalet sidan 26. Det er ein nedgang på 8,3 TWh, eller 8 prosent, samanlikna med same kvartal i 212. Produksjonen var lågare i både Noreg, Sverige og Finland, men høgare i Danmark. Produksjonsnedgangen frå 212 til 213 må sjåast i samanheng med den relative ressurssituasjonen i dei to åra. Produksjonsnedgangen heng òg saman med at forbruket i fjerde kvartal vart dempa av høge temperaturar gjennom perioden. I tillegg var det redusert kapasitet på Norned kabelen i delar av kvartalet, noko som kan ha medverka til at produsentane valde å redusere sin produksjon. Den totale produksjonen av kraft i Norden i 213 var 379,6 TWh. Dette var nær 5 prosent mindre enn den mengde kraft som vart produsert i 212. Noreg og Sverige produserte høvesvis 8,4 og 7,5 prosent mindre i 213 samanlikna 212, medan Danmark og Finland produserte høvesvis,7 og 13,8 prosent meir. Figur 1.3.1: Samla nordisk kraftproduksjon, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 3 Ein reknar med ei brukstid på mellom 24 og opp mot 3 timar i løpet av et år i forbinding med vindkraft. 4 Normalproduksjonen til vasskraft berekna ved årsskiftet 212/213. Ved årsskiftet 213/214 har normalproduksjonen auka til 131,4 TWh. 17

20 GWh TWh Noreg nedgang i produksjonen i fjerde kvartal I følgje tal frå SSB var norsk kraftproduksjon var på 36,2 TWh i fjerde kvartal. Samanlikna med 212 er dette ein nedgang på 7,4 prosent. Kraftproduksjonen har ikkje vore så låg i fjerde kvartal sidan 26. I følgje tal frå SSB var det ein auke i norsk vindkraftproduksjon på 37,6 prosent frå fjerde kvartal i 212 til fjerde kvartal i 213. Vindkraftproduksjonen i Noreg i heile 213 låg på 1898 GWh, og utgjorde 1,4 prosent av produksjonsmiksen. Varmekraftproduksjon i fjerde kvartal var om lag uendra frå 212 til 213. Figur 1.3.2: Norsk kraftproduksjon, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 2 Figur 1.3.3: Kraftproduksjon i Noreg i fjerde kvartal for perioden 2-213, TWh. Kjelde: Nord Pool Spot TWh År 18

21 GWh TWh Den norske årsproduksjonen var på 134,2 TWh i 213 i følgje tal frå SSB. Det er 7,4 prosent lågare enn rekordåret 212. Til samanlikning vart den gjennomsnittlege årlege produksjonsevne for det norske kraftsystemet (vass-, varme- og vindkraft) berekna til rundt 14 TWh ved utgangen av 212. Talet forutsett at varmekraftanleggene produserar med full kapasitet igjennom året. Lågare magasinfylling ved starten av 213 saman med lågare tilsig enn i 212 er hovudårsaka til at produksjonen vart lågare Kraftproduksjonen i dei andre nordiske landa Sverige produserte totalt 38,2 TWh elektrisk kraft i fjerde kvartal. Dette er ein nedgang på 12,2 prosent, eller 5,3 TWh, frå fjerde kvartal 212. Vasskraftproduksjonen gjekk ned med 4,8 TWh til 14,8 TWh, medan kjernekraftproduksjonen gjekk ned med 1,1 TWh til 16,4 TWh. Kjernekraftverka sto dermed for den største andelen av svensk kraftproduksjon i fjerde kvartal. Vind- og termisk sto for 7, TWh av kraftproduksjonen, noko som er 1 prosent høgare enn i same kvartal i 212. Totalproduksjonen i Sverige i 213 var på 147,7 TWh. Dette er 11,9 TWh mindre enn i 212, men noko høgare enn 21 og 211. Vasskraft stod for litt over 6 TWh av produksjonen i 213, noko som er lågare enn dei tre føregåande årane. Kjernekraftproduksjonen var til skilnad høgare i 213 enn i dei tre føregåande åra og utgjorde nær 63 TWh. Øvrig varmekraft gjekk òg ned samanlikna med tidligare år og stod for omtrent 14 TWh i 213.Vindkraftproduksjonen i Sverige stod for omtrent 9,7 TWh i 213, noko som er nær 35 prosent meir enn i 212 da produksjonen var på omtrent 7,2 TWh. I 211 var vindkraftproduksjonen på litt over 6 TWh og i 21 var den på om lag 3,5 TWh (svenskenergi.no). Figur 1.3.4: Svensk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 19

22 GWh Figur synar produksjonen frå svenske kjernekraftverk kvar veke dei siste fire åra. Kapasiteten er normalt sett høg gjennom vinteren. Grunna vedlikehaldsarbeid går kapasiteten noko ned om sommaren, for så å auke igjen utover hausten når kraftverka kjem tilbake i drift. I fjerde kvartal var tilgjengelegheita i snitt 8 prosent. Figuren viser at produksjonen auka i veke 4, da Oskarshamn 3 vart tilgjengelege for marknaden etter å ha vore ute grunna feil. Produksjonen var lågare igjen i veke 42 og 43 da dette kraftverket igjen var ut av drift, men auka i veke 44 da kraftverket var tilbake. I veke 48 var Forsmark 1 ute av drift grunna feil. Figur 1.3.5: Svensk kjernekraftproduksjon , GWh/veke. Kjelde: Svensk Energi Veke Finland produserte totalt 16,8 TWh kraft i fjerde kvartal. Dette var 1,3 TWh lågare enn i same kvartal i 212. Vasskraftproduksjonen gjekk ned med over 4 prosent til 2,4 TWh, medan produksjon frå kjernekraft gjekk opp med,1 TWh. Anna kraftproduksjon hadde ein auke på,4 TWh til 8,5 TWh. I 213 hadde Finland ein produksjon på 65,7 TWh, som er,4 TWh meir enn det som vart produsert året før. 2

23 GWh TWh GWh TWh Figur 1.3.6: Finsk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 Danmark hadde ein produksjon på 32,4 TWh i 213, noko som er ein auke på 3,9 TWh samanlikna med 212. I fjerde kvartal var den danske produksjonen på 9,2 TWh. Dette er 8,2 prosent, eller,7 TWh høgare enn for same kvartal i 212. Figur 1.3.7: Dansk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 21

24 GWh TWh 1.4 Forbruk I Norden har kraftprisane historisk vore relativt låge grunna god tilgang på rimeleg produksjonskapasitet som vasskraft og kjernekraft. Dette har ført til ein relativt stor kraftintensiv industri og mykje bruk av elektrisitet til oppvarming. Temperaturen gjennom året er dermed ein Tabell 1.4.1: Kraftproduksjonen i Norden. Kjelde: Nord Pool Spot og SSB TWh. 213 Endring frå. 212 Siste 52 veker Endring frå foregåande 52 veker Norge 35, -6, % 129,2 -,6 % Sverige 36,2-6,1 % 138,3-1, % Finland 2,9-6,1 % 81,1-1,5 % Danmark 8,7-3,6 % 33,4 -,5 % Norden 1,8-5,8 % 382,1 -,9 % viktig drivar for det alminnelege forbruket, og forbruket vil typisk vere lågare på sommaren og høgare på vinteren. Utviklinga i samla kraft- og energibruk vil òg avhenge av fleire høve, mellom anna økonomisk aktivitet. Det totale forbruket i Norden var i fjerde kvartal på 1,8 TWh. Dette er om lag 6,2 TWh, eller 5,8 prosent mindre enn forbruket for fjerde kvartal i 212. Høgare temperaturar og høgare priser medverka til denne nedgangen. Forbruket i 213 vart 382,1 TWh, som er,9 prosent, eller 3,7 TWh mindre enn i 212 ifølgje tal NVE har motteke frå Nord Pool Spot og SSB. Figur 1.4.1: Samla nordisk kraftforbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 22

25 GWh TWh Nedgang i norsk kraftforbruk i fjerde kvartal Det norske elektrisitetsforbruket var 35 TWh i fjerde kvartal mot 37,2 TWh i same kvartal i 212. Det er ein nedgang på 6 prosent ifølgje SSB. Hovudårsaka er at temperaturane har vore høgare. Produksjonsindeksen for norsk industri viser ein auke på 3,8 prosent i 213 samanlikna med 212. Det er stor skilnad mellom dei ulike industrinæringane og auken er høgast innan produksjon av investeringsvarar. Auken i norsk industriproduksjon har isolert sett medverka til auka kraftforbruk. Figur 1.4.2: Norsk kraftforbruk , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 Figur 1.6.3: Innanlandsk bruttoforbruk av elektrisk kraft i fjerde kvartal for perioden 2-213, TWh. Kjelde: SSB

26 I 213 vart det norske elektrisitetsforbruket 129,2 TWh ifølgje tal frå SSB. Dette er ein nedgang på,6 prosent samanlikna med året før. Kaldt vêr i første kvartal medverka til høgare forbruk ved starten av 213, medan det milde vêret i fjerde kvartal i 213 gjorde at kraftforbruket i sum for året gjekk ned samanlika med 212. Bruttoforbruket i alminneleg forsyning var 21,5 TWh i fjerde kvartal i 213 mot 23,3 TWh i same kvartal i 212. Det er ein nedgang på 7,75 prosent. For hele året 213 var forbruket i alminnelig forsyning på 76,6 TWh. Det er ein oppgang på,9 prosent samanlikna med 212. Om ein medreknar ein befolkningsvekst på 1,3 prosent tydar dette likevel på at alminneleg forsyning per innbyggar gått ned. Fjerde kvartal var både varmare enn same kvartal 212 og varmare enn normalt. Korrigert til normale temperaturtilhøve vart det alminnelege forbruket 27,3 TWh i fjerde kvartal 213 mot 27,6 TWh i tilsvarande kvartal i 212. Det er ein nedgang på 1 prosent. I heile året 213 var dette forbruket om lag på same nivå som i 212 på 94,5 TWh. Figur 1.6.4: Bruttoforbruk i alminneleg forsyning, temperaturkorrigert, fjerde kvartal 2-213, TWh. Kjelde: NVE TWh År Bruttoforbruket i kraftintensiv industri var i tredje kvartal 8,6 TWh. Det er 1 prosent lågare enn i same periode i 212. I årets ni første månader var det ein auke 2,1 prosent. Dei siste 12 månadene har forbruket i kraftintensiv industri vore 3,5 TWh. Det er ein auke på 1,7 prosent frå same periode eit år før. 24

27 Figur 1.6.5: Bruttoforbruk i kraftintensiv industri i fjerde kvartal for perioden 2-213, TWh. Kjelde: SSB Forbruket av kraft til elektrokjelar vart i fjerde kvartal 17,1 prosent lågare enn same kvartal i 212. Redusert oppvarmingsbehov grunna mildvêr i fjerde kvartal har medverka til nedgangen. Elkjelforbruket gjekk opp med 4,1 prosent i 213 til totalt 3,7 TWh. Låge temperaturar i starten av året medverka til at det totale elkjelforbruket auka frå 212 til 213. Figur 1.6.6: Forbruk av kraft til elektrokjelar i fjerde kvartal for perioden 2-213, TWh. Kjelde: NVE 25

28 GWh TWh GWh TWh Kraftforbruket i dei andre nordiske landa Kraftbruken i Sverige var på 36,2 TWh i fjerde kvartal. Dette er 2,3 TWh lågare enn fjerde kvartal i 212. I 213 var kraftforbruket 138,3 TWh, noko som er 1,5 TWh mindre enn i 212. Figur 1.6.7: Svensk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 I Finland var kraftbruken i fjerde kvartal 2,9 TWh, som er 1,3 TWh mindre enn i fjerde kvartal 212. Forbruket i 213 var på 81,1 TWh, ein nedgang på 1,2 TWh frå 212. Figur 1.6.8: Finsk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde:Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 26

29 GWh TWh I Danmark nyttast mykje fjernvarme, og berre ein liten del av kraftforbruket går til oppvarming. Det danske forbruket er difor mindre temperaturavhengig enn forbruket i dei andre nordiske landa. Kraftforbruket i Danmark var i fjerde kvartal på 8,7 TWh. Dette er,3 TWh lågare enn forbruket i fjerde kvartal 212. Kraftforbruket på Jylland og Sjælland var på høvesvis 5,1 og 3,6 TWh. I 213 hadde Danmark eit kraftforbruk på 33,4 TWh, noko som er,2 TWh mindre for 212. Figur 1.6.9: Dansk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 27

30 Øre per liter inkl mva 1.5 Andre energiberarar i Noreg I tillegg til elektrisitet er biobrensel, fjernvarme, olje, parafin og gass viktige energiberarar i stasjonær sluttbruk. For andre energiberarar enn elektrisitet finst ikkje offisiell statistikk for kvartalsvis forbruk 5. Salstal for petroleumsprodukt kan nyttast som ein indikator på sluttbruk av petroleumsprodukt Fyringsoljar Til oppvarming i stasjonær sektor vert i hovudsak petroleumsprodukta fyringsparafin og lett fyringsolje nytta. Fyringsparafin vert stort sett brukt i hushald. Lett fyringsolje vert nytta i fleire sektorar, men NVE fokuserer her på stasjonære formål innan industri, bergverk og kraftforsyning, hushald, næringsbygg m. v. og offentlig verksemd. Bruken av petroleumsprodukt til oppvarming avhenger i stor grad av prisane til olje og elektrisitet, fordi mange sluttbrukarar har utstyr som tillet veksling til den til ein kvar tid rimelegaste energiberaren. Prisen på lett fyringsolje har vore stigande frå 26, og ligg i 213 på om lag 5 prosent over nivået frå 26. Prisutviklinga 6 for lett fyringsolje har vore var relativt jamn i 213, med unntak av ein lågare periode før sommaren. Prisen auka mot slutten av året, og i desember var prisen på det høgste i 213. Prisen på lett fyringsolje har sidan 211 lege høgt over spotprisen på elektrisitet. Figur Pris på lett fyringsolje, øre per liter inkl. mva. Kjelde SSB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Månad Figuren under synar at det i fjerde kvartal 213 vart selt 67 millionar liter lett fyringsolje til dei aktuelle sektorane (industri, bergverk og kraftforsyning, bustadar, næringsbygg m.v. og offentleg verksemd). Det er ein nedgang på 24 prosent frå fjerde kvartal 212, og ein nedgang på 15 prosent frå tredje kvartal For dei andre energiberarane tar NVE med tal avhengig av når dei vert publisert av interesseorganisasjonar eller SSB 6 Prisane er berekna frå SSBs sin konsumprisindeks. Det er pris for fyringsolje med standard kvalitet med levering til fem ulike stadar i Noreg som samlast inn. Prisane er medrekna dropptillegg, kjøretillegg og gjennomsnittleg rabatt ved leveranse på 2 liter. På grunnlag av desse prisane reknast eit vege gjennomsnitt. 28

31 Mill liter Figur Kvartalsvis sal av lett fyringsolje for kjøpegruppene industri, bergverk og kraftforsyning, bustadar, næringsbygg m. v., og offentlege verksemder, Millionar liter. Kjelde: SSB, Norsk Petroleumsinstitutt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal I fjerde kvartal 213 vart det selt 1 millionar liter fyringsparafin, 2 prosent mindre enn i fjerde kvartal 212. Over tid har det vore ein jamn nedgang i sal av fyringsoljer og fyringsparafin. Året 21 var eit unntak grunna låge temperaturar, medan den fallande trenden fortsette etter 21. Salet av fyringsolje og -parafin i første kvartal 213 braut med denne trenden. Dette kan skuldast at første kvartal 213 var kaldare enn dei første kvartala i dei føregåande åra. 29

32 Tal på selte varmepumper Mill liter Figur Kvartalsvis sal av fyringsparafin for kjøpegruppene industri, bergverk og kraftforsyning, bustader, næringsbygg m. v., og offentlig verksamd, Millionar liter. Kjelde: SSB, Norsk Petroleumsinstitutt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Varmepumper Statistikk frå Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) viser ein nedgang i salet av varmepumper frå 211 til 212. I 212 vart det selt drygt 64 varmepumpar, mot om lag 87 i 21. Det er salet av luft/luft-varmepumper som har den største nedgangen, som er på omtrent 18 einingar. Også salet av de andre typane varmepumper gjekk noko ned i 212. Det er grunn til å tro at meir enn 65 varmepumper er i drift i Noreg i dag, dei fleste av desse er installert i hushalda. Figur Utvikling i sal av varmepumper 1998 til 212. Kjelde: NOVAP Luft/ luft Luft/ vatn Ventilasjonsluft Væske/ vatn 6 VRF / VRV

33 GWh GWh Gass Gass til stasjonære formål nyttast som regel i industri. Bruken av gass har auka jamt sidan midten av 199-talet. Bruken av naturgass har auka gjennom heile perioden, med unntak av 22. Denne bruken veks framleis, og etter å ha avteke noko dei siste åra auka veksten igjen i 212. Bruken av flytande gass og andre gassar har heldt seg nokon lunde stabil sidan midten av 199-talet. Totalt forbruk av gass i 212 var på 1,6 TWh, mot 1,2 TWh i 211. Figur Utvikling bruk av gass Kilde: SSB 6 5 Naturgass Andre gassar Gass gjort flytande Figuren under synar nærare utviklinga i bruken av gass dei siste tre åra. Også her ser ein at bruken av naturgass framleis aukar, medan bruken av flytande gass er omtrent uendra frå 211 til 212 og bruken av andre gassar gjekk noko ned siste år. Figur Utvikling bruk av gass Kilde: SSB Gass gjort flytande Naturgass Andre gassar 31

34 Energiinnhold [TWh] Antall husholdninger med lukket ovn ny teknologi Ved Den samla bruken av ved gjekk ned med sju prosent frå 211 til 212. Dette året vart det brent 1,46 millionar tonn ved i norske husstandar, mens,15 millionar tonn ved vart brent i norske fritidsbustadar. Til saman utgjør dette eit teoretisk energiinnhald på 7,5 TWh. Ein del av energien vert ikkje nytta på grunn av tap i forbrenninga, og det er berekna at om lag 4,6 TWh frå ved vert nyttiggjort. Dette er ein auke på respektive,35 og,28 TWh frå året før. 211 var eit særskilt mildt år, medan temperaturane i 212 var meir som normalt. Dette er ein viktig årsak til oppgangen i bruken av ved. I perioden frå år 2 til 212 har delen av veden som blir brent i reintbrennande omnar i norske bustader auka, og i 21 vart like mykje ved brent i omnar med ny og gamal teknologi. Denne utviklinga har fortsette, og i 212 vart meir enn 52 prosent av veden brent i reintbrennande omnar. Figur Utvilkling i kor mykje ved som fyrast i ulike typar omnar. Kjelde: SSB 1 % 7 9 % 8 % 6 7 % 5 6 % 4 5 % 4 % 3 3 % 2 2 % 1 % 1 % Antall hush. med lukket ovn ny teknologi (produsert e 1998) Lukket ovn ny teknologi (produsert etter 1998) Lukket ovn gammel teknologi (produsert før 1998) Åpen peis Det er meir bruk av omn med moderne teknologi i bustadar enn i fritidsbustadar. 52 prosent av veden som brennast i bustadane brennast i reintbrennande omnar, mens denne delen for fritidsbustadar er på om lag 3 prosent. Norsk Ved gjennomfører årleg ei marknadsspørjeundersøking blant sine medlemmar. Figuren synar landsgjennomsnitt for kva prisar medlemmane rapporterte frå vinteren 26/27 til 212/213. Prisane er berekna per kwh utnytta energi i lukka reintbrennande omn, som har ein nyttegrad på 75 prosent. Lukka omn med gammal teknologi har ein nyttegrad på 5 prosent, så dersom ein fyrar i ein gamal omn kan ein gange prisen med ei faktor på om lag 1,5. For open peis kan ein gange prisen med 5. 32

35 26/ 27 27/ 28 28/ 29 29/ 21 21/ / / 213 Pris per utnyttet energiinnhold [kr/kwh] Priser for ved fyringssesongane 26/27 til 212/213. Utvalde volumgrupper 7. Kroner/kWh nyttiggjort energi inkludert mva. Kjelde: Norsk Ved 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 4 l bjørk 4 l anna 6 l bjørk 6 l anna Eurosekk bjørk Eurosekk anna Hydrosekk bjørk Hydrosekk anna,4 Som ein ser av figuren har prisane på dei fleste produkta stige jamt dei siste åra. Prisen på 4 liter bjørk synar ein nedgang. I følgje Norsk Ved tydar dette på ei avtakande etterspørsel etter bjørk. Nedgangen kan også skuldast et prisjustering frå produsentanes side etter ein lågare etterspurnad som følgje av ein varm vinter 211/212. Prisane synar relativt små variasjonar på landsbasis Anna bioenergi Tala for anna bioenergi dekkjer produkta pellets og brikettar. Pelletsproduksjonen i Noreg auka kraftig frå omtrent 52 tonn i 211 til nesten 124 tonn i 212, ei auke på hele 14 prosent. Salet av pellets gjekk også opp, frå 53 tonn til 66 tonn. Salet kom dermed tilbake på ein jamt stigande trend som har vedvart sida 23, med unntak av 24 da salet gjekk noko ned og 21 da salet auka meir enn normalt. Dette kan skuldast at 21 var eit særleg kaldt år med mykje behov for oppvarming. Det vart importert ca 29 tonn pellets i 212, nesten ein dobling frå 211. Eksporten mangedobla seg frå 1 tonn i 211 til rekordhøge 7 tonn i Vedgruppen anna kan inneholde ulike tresortar. Kor stort energiinnhaldet er, og kor høg eller låg prisen blir avhenger av tretype. Bøk har til dømes dobbelt så høgt energiinnhald som or. 33

36 øre/kwh Tonn Figur Utvikling i produksjon, eksport, import og sal av pellets, Kilde: Norsk Bioenergiforening Sal i Noreg, pellets Pelletsproduksjon Import Eksport Figuren under synar utviklinga i pelletsprisar, opplasta ved fabrikk, ekskludert merverdiavgift. Prisane er gjennomsnitts prisar, veid med omsyn på omsetningsvolumet av de forskjellige varepartia som har vore seld. Ein kan sjå av figuren at prisen pr kwh for pellets seld i storsekk og småsekk var omtrent lik i 212, medan prisen for småsekk historisk har vært en del høgare enn for storsekk. Figur Utvikling i pelletsprisar, Kilde: Norsk Bioenergiforening Småsekk Storsekk Bulk Salet av pellets skjer hovudsakleg i småsekk og bulk. Frå 211 til 212 auka delen av salet i form av bulk frå 79 prosent til 85 prosent. Det ble produsert ca 34 2 tonn briketter i Noreg i 212, ei auke på 8 prosent frå 211, sjå figuren under. I tillegg ble det importert 5 tonn briketter, og til saman ca 38 tonn ble seld innlands. Dette er omtrent på nivå med salet i 211. Importen av briketter gjekk ned med omtrent 75 prosent frå 211 til

37 øre/kwh Tonn Figur Utvikling i produksjon og sal av brikettar, Kjelde: Norsk Bioenergiforening Sal i Noreg, briketter Brikettproduksjon Import Eksport Prisen på briketter i små hushaldspakkar har heldt seg stabil på kring 38 øre/kwh frå 211 til 212. Dette er prisen for innfyrt energi, tapet i forbrenninga er ikkje rekna inn her. Prisen på brikettar i storsekk gikk ned frå 25,7 øre/kwh i 211 til 18,4 øre/kwh i 212, ein reduksjon på 28 prosent. Prisen på briketter i bulk auka noko, frå 21,7 til 22,4 øre/kwh. Ein kan sjå av figuren at det i 212 var rimelegare å kjøpe brikettar i storsekk enn i bulk. 78 prosent av salet på briketter var bulk i 212, ein auke frå 51 prosent i 211. Figur Utvikling i prisar på brikettar, Kjelde: Norsk Bioenergiforening Anna (små pakkar på ca 1 kg) Storsekk Bulk 35

38 GWh Fjernvarme Det siste tala NVE har motteke for fjernvarme er frå 212. Forbruket av fjernvarme var på 4,2 TWh i 212, ein auke på,5 TWh eller 11 prosent sidan 211. Auka i bruken av fjernvarme kan skuldast forskjellar i temperaturen i de to årene. 211 var eit mildt år, medan 212 var eit ganske normalt år temperaturmessig. Hushalda auka forbruket sitt med 21 prosent frå 211 til 212, tenesteyting auka forbruket med 1 prosent og industriens forbruk auka med 44 prosent, medan forbruket i jordbruk og fiske vart dobla. Om ein derimot samanliknar med forbruket i 29, ser ein at hushalda auka forbruket med 9 prosent, tenesteyting med 1 prosent og industri og bergverk med 15 prosent, medan forbruket i jordbruk og fiske auka med 25 prosent. Tenesteyting er den klart største brukaren av fjernvarme, med eit forbruk på 2828 GWh i 212. Hushalda brukte 913 GWh, industri og bergverk 577 GWh og jordbruk og fiske 5 GWh. Bruken av fjernvarme er sterkt aukande i Noreg, og figuren under viser at forbruket i 212 var som ein kunne forvente i høve til ei langsiktig utvikling. Figur Utvikling i bruk av fjernvarme, Kjelde: SSB 45 Jordbruk og fiske 4 Tenesteyting 35 Industri og bergverk 3 Hushald Bruttoproduksjonen av fjernvarme var i 212 på om lag 5,8 TWh. Av dette blei om lag,4 TWh brukt til kraftproduksjon medan,7 TWh var avkjølt mot luft. Nettoproduksjonen var på om lag 4,7 TWh og nettapet utgjorde om lag,5 TWh av dette. 36

39 GWh Figur Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme, GWh Kjelde: SSB 13 % 3 % Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer 3 % 5 % Bark, flis, tre og bioolje Avfall 23 % Elektrisitet Spillvarme Gass 53 % Avfall er den dominerande energivaren i fjernvarmeproduksjonen i Noreg. Avfall står no for godt over halvparten av fjernvarmeproduksjonen i Noreg. Forbruket av fossilt brensel til fjernvarmeproduksjon gjekk ned frå 211 til 212. Figur Utvikling i bruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme, GWh Kjelde: SSB Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer Bark, flis, tre og bioolje Avfall Elektrisitet Spillvarme Gass

40 TWh/kvartal 1.6 Kraftutveksling Nordisk kraftutveksling Norden hadde ein nettoimport på,3 TWh i fjerde kvartal ifølgje tal frå Nord Pool Spot. Noreg, Sverige og Danmark var alle nettoeksportørar i årets siste kvartal, medan høg import frå Russland til Finland bidrog til at Norden til saman vart nettoimportør av kraft i fjerde kvartal. I same kvartal i fjor hadde Norden ein nettoeksport på 2,2 TWh i følgje tal frå Nord Pool Spot. Tabell 1.6.1: Kraftutveksling i Norden. Kjelde Nord Pool Spot Utveksling (import(+)/ eksport (-), TWh) 4. kv kv Norge -1,4-2, -5,1-17,9 Sverige -1,9-4,9-9,7-19,3 Finland 4, 4,1 15,4 17,4 Danmark -,5,6 1,4 5,7 Norden,3-2,2 2,1-14,3 Figur viser historisk utvikling i den nordiske kraftutvekslinga. Norden har vore nettoimportør i ti av dei siste tretten åra, både i fjerde kvartal og totalt over året. Samanlikna med 212, då Norden hadde ein rekordhøg nettoeksport på 14,3 TWh, var 213 eit meir normalt år med tanke på kraftutveksling. Nettoimporten over året var dessutan relativt låg samanlikna tidligare år. Som figuren viser var Norden nettoimportør av kraft i alle fire kvartal i 213 og hadde ein nettoimport på 2,2 TWh over året. Figur 1.6.1: Kraftutveksling i Norden. Kjelde Nord Pool Spot 1 8 Import til Norden Eksport Import Nettoutveksling Eksport frå Norden Figur gjev eit bilete av korleis kraftflyten mellom Norden og dei tilgrensande landa varierte over året i 213. Norden hadde nettoimport frå Russland i alle fire kvartal, hovudsakelig via Finland som aleine nettoimporterte 4,7 TWh frå Russland i 213. Dette er ein svak oppgang samanlikna med

41 Nettoimport (TWh) Figur 1.6.2: Kvartalsvis kraftutveksling i Norden. Kjelde Nord Pool Spot 2,5 2 1,5 1,5 artal artal artal artal -,5-1 -1,5 Mot Tyskland Mot Nederland Mot Russland Mot Estland Mot Polen Dei nordiske landa gjekk frå å vere nettoeksportør til Tyskland i første kvartal til å verte nettoimportør i dei siste tre kvartalane. Norden er tilknytte det tyske kraftmarknaden via Jylland, Sjælland og det sørligaste elspotområdet i Sverige. Prisane på Jylland og Sjælland var lågare enn dei tyske i høvesvis 57 og 55 prosent av timane i første kvartal, medan prisen i Sverige (SE4) var lågare enn den tyske i 48 prosent av timane. Prisskilnaden var motsett i andre og tredje kvartal, då dei tyske prisane var lågare enn dei svenske og danske i godt over 5 prosent av timane. I fjerde kvartal var dei tyske prisane lågare enn den svenske prisen 51 prosent av timane. Trass i dette var Sverige nettoeksportør til Tyskland, noko som kan ha samanheng med redusert overføringskapasitet på linja frå Tyskland til Sverige. Av systemmessige grunnar heng den tilgjengelege overføringskapasiteten mellom Norden og Tyskland saman med nivået på tysk sol- og vindkraftproduksjon. Vindkraftproduksjonen i Tyskland var relativt høg i fjerde kvartal, og figur tydar på at dette kan ha bidrege til redusert overføringskapasitet på dei nordiske overføringsforbindelsane til Tyskland i fjerde kvartal. Snittprisen på Jylland var lågare enn den tyske i fjerde kvartal, medan Sjælland hadde høgare snittpris enn den tyske. Sjølv om det var nettoeksport frå Jylland til Tyskland i fjerde kvartal, bidrog høgare nettoeksport frå Tyskland til Sjælland til at Danmark totalt sett var nettoimportør frå Tyskland i fjerde kvartal. 39

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden Ellen Skaansar (red.) 8 213 R A P P O R T Rapport nr. 8 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat Ellen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 212 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 43 212 april mai juni R A P P O R T Rapport nr. 43 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 48, 2018 , 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 212 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 25 212 april mai juni R A P P O R T Rapport nr. 25 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 21 Tor Arnt Johnsen (red.) 16 21 R A P P O R T Rapport nr. 16 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal Gudmund Bartnes (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal Gudmund Bartnes (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 214 Gudmund Bartnes (red.) 36 214 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 214 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 214

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 71 213 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 213

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 1, 2018 , 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 3 211 Desember November Oktober R A P P O R T Rapport nr. 3 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017 , 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 211 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 24 211 R A P P O R T Rapport nr. 24 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018 , 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 211 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 6 212 R A P P O R T Rapport nr. 6 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftsituasjonen veke 41, 2018 , 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Kraftsituasjonen veke 49, 2018 , 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 14 21 APRIL R A P P O R T MAI JUNI Rapport nr. 14 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags-

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2012 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 17 2012 januar februar mars R A P P O R T Rapport nr. 17 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 211 Tor Arnt johnsen (red.) 7 211 Januar Februar Mars R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 211 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 27 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 9, 2019 , 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016 Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 2013

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 58 213 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 213 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 213

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 12, 2016 , 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 29 Tor Arnt Johnsen (red.) 15 29 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juni juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kraftsituasjonen veke 40, 2018 , 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal Tor Arnt Johnsen (red.) R A P P O R T

Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal Tor Arnt Johnsen (red.) R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Rapport nr. 11-26 Kvartalsrapport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling

Detaljer