ST-nytt. ST kan løfte seg faglig. Lederskifte i Kragerø. Fortsatt seniorsatsing

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 6 mars 2010 ST kan løfte seg faglig STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. ST har slitt med rekruttering av gastrokirurger som er viktig for et akuttsykehus. Nå er det planer som skal fylle de ledige stillingene på få år. Arne Rosseland- en erfaren gastrokirurg fra Rikshospitaletmener ST nå faglig har et godt utgangspunkt: - Dere har vært gode på økonomi i mange år. Blir fagmiljøet seg imellom enige om retningen har dere midlene til å utvikle dere faglig, sier Arne Rosseland. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Fortsatt seniorsatsing STs nye HR-direktør Mai Torill Hoel og Anlaug Botnen presenterer STs nye seniorpolitikk. Her er det stø kurs i forhold til tidligere. Side 2: Andelen kikkhullsoperasjoner på ST er doblet de siste to årene: -Laporaskopiske operasjoner gir generelt mindre postoperative komplikasjoner. De fører til at pasienten kommer seg raskere og at liggetiden reduseres. Det å ta i bruk moderne teknologi er fremtidsrettet og bringer fagfeltet fremover, sier konstituert leder for gastrokirurgisk seksjonhaagen Thorne. Han tror at det å skape gode fagmiljøer er avgjørende for å rekruttere. Thorne tror satsing på simulatortrening i det nye kirurgiske treningsrommet vil bety mye for STs muligheter til å løfte seg faglig. Mer på side 4 og 5: Lederskifte i Kragerø Frister ST-sykepleiere.. Bedre operasjonsflyt Karin Gløsmyr Larsen er blitt leder for sykehuset i Kragerø. Mer på side 8: ST skal utdanne ni nye spesialsykepleiere for å etterfylle fagfolk : Side 7 I år skal ST sette ut i livet flere tiltak for å få til bedre flyt i operasjonene. Side 6

2 Stø kurs i ny seniorpolitikk ST har ikke råd til å gi fra seg så mye viktig kompetanse. Derfor trenger vi en god seniorpolitikk, fastslår Mai Torill Hoel. Den nye HR-direktøren er glad for at de siste årenes seniorpolitikk ser ut til å ha fått fler til å stå litt lenger i jobb før de gir seg. Seniorpolitikken fortsetter 10.februar banket ST-direktøren i ledergruppemøtet fast linjene for STs seniorpolitikk etter at det treårige seniorprosjektet var avsluttet. Begrunnelsen for å satse i samme spor er kort og grei: Med høg gjennomsnittsalder er ST ett av mange sykehus som må kjempe om nøkkelkompetanse som det er mangel på i Helse-Norge. Dermed er det gode grunner for å legge bedre til rette for at de som vil, kan fortsette noen år til, før de kaster inn pensjonshåndkleet: - Vi trenger kompetansen til seniorene i sykehuset. I dag er mange spesialister ikke ferdig før de er i 30-åra. Og dermed håper vi at fler av de 60-åringene som fortsatt er spreke, ser seg tjent med å jobbe litt lenger hos oss før de gir seg, sier Mai Torill Hoel. Seniorpolitikken er rettet mot alle ansatte Seniorer skal også ha påfyll: Her er et arkivbilde fra et IT-kurs for seniorer. fra 58 år og oppover. Infomøter og ekstra fridager - Vi skal fortsatt tilby årlige informasjonsmøter der seniorene får informasjon både om mulighetene i seniorpolitikken og selvsagt om pensjon og pensjonsrettigheter. Vi skal ha et informasjonsmøte den 3.juni i Skien og tilbud om personlig pensjonsveiledning ved KLP den 9.juni, forklarer Anlaug Botnen som ledet seniorprosjektet og nå jobber som klinikkrådgiver i Medisinsk klinikk. Hun påpeker at det fortsatt er ledernes ansvar å tilby sineseniormedarbeidere en utviklingssamtale med seniorperspektiv. Mai Torill Hoel og Anlaug Botnen: ST med stødig seniorkurs... -Her handler det om å få fram hva den ansatte har av tanker om hva som skal til for å fortsette. Det er ikke noe eget punkt om individuelle avtaler lenger. Men det ligger fortsatt der som en mulighet ledere har for å inngå de avtalene man mener er nødvendig med seniorene, understreker Anlaug Botnen. Hun viser til at det fortsatt blir noen seniorfridager til alle- men de kan ikke lenger tas ut i lønn. Fra 62 år får du tre dager, fra 63 år er det fem og fra 64 år og oppover er sju dager ekstra fri. Etter avtale med lederen er det mulig å avtale en kombinasjon av jobb og delpensjon som passer. Sykehuset Telemarks nye HR-direktør Mai Torill Hoel heter STs nyansatte HRdirektør. Hun overtar roret etter Hans Evju som fra 1. mars er i sving som STs første utviklingsdirektør... - Dette blir en ny verden for meg som har jobbet i det private med unntak for noen år som lærer i videregående. Det blir spennende å jobbe på en arbeidsplass med en så viktig samfunnsrolle som har så mange høgkompetente medarbeidere, sier nysjefen. Med hovedfag i forbrukerøkonomi og fag som økonomimarkedsføring og Human-resourcesmanagment på CVen, fikk hun jobben i konkurranse med 19 søkere. Hoel har bl.a jobbet i et privat rådgivningsfirma og de siste 12 årene har hun vært HRkonserndirektør i A-pressekonsernet som har vært gjennom store endringer: - Jeg har sterk tro på at vi må få til et godt sam- 2 spill mellom organisasjon, mennesker og økonomi. Klarer vi ikke det, er vi ute å kjøre, konstaterer den nye kosten i STledelsen. Hun vet at omstillingsbegrepet ofte kobles med nedbemanning og negative opplevelser for ansatte. Men på konsulentoppdrag i Sverige opplevde hun at omstillingsprosjektene ble møtt med forventninger om at endring og omstilling var noe mange var positive til: Fordi de innså at det var nødvendig for å utvikle seg personlig og for at bedriften skulle henge med i utviklingen. Personalpolitikk må være forutsigbar - Men personalpolitikken må også være forutsigbar. Vi kan ikke snu opp ned på ting over natta, understreker Hoel som også har en annen kjepphest: -Jeg har stor respekt for høgkompetente miljøer. Utfordringene er at fagfolkene ofte blir geniforklart i egne fagmiljøer. Gode team krever mer enn at flinke fagfolk graver seg ned i eget fagfelt. Det handler også om å ha riktige holdninger bl.a til samarbeid, mener Mai Torill Hoel. Mai Torill Hoel- ny HR-direktør

3 Hvem kan blåse liv i ST-idretten? Hvem kan gi Dag Erik Borgeraas avløsning? Etter 13 år er mannen som har stått ved pumpene og holdt bedriftslaget flytende som kombinert kasserer-leder, klar for å slippe nye krefter til: Bedriftsdrettslaget har på bok og får årlig kroner til aktivitetene. Fins det noen som kan tenke seg å ta over, spør Karen Anne Braathen. PO-konsulenten appellerer via ST-nytt i håp om å finne noen som kan gå inn i styret og ta ledervervet. Kommer det ildsjeler til og blåser liv i bedriftsidretten igjen, kan hun love at AMU også vil bidra med økte midler i tråd med økt medlemstall og aktivitet. Karen Anne Braathen kan lokke med sykehusets fritidskolleksjon, ryggsekk og bag, som vervepremie til den eller de som tar over stafettpinnen.i glansdagene på 80og 90-tallet hadde STs bedriftsidrettslag drøyt 250 medlemmer og flere idrettsaktiviteter. Nå er bedriftsidrettslaget nede i beskjedne 50 medlemmer.riktignok har vi et godt kvinnehåndballag i 1.divisjon og et fotballag pluss tennisgruppe, en skøytegjeng og noen som løper K-løp. ST har håndballdamer i 1. divisjon, (bilde over).men siden glansdagene på 80-tallet har medlemstallet sunket fra 250 til 50. Dag Erik Borgeraas vil ha inn nye krefter. Men det er ingen tvil om at pilene har skap og regninger- men nå synes han at pekt nedover lenge nå: han har gjort sitt. Håper på fornyet bedriftsidrettsgiv Før fikk vi kroner i støtte til bedriftsidrettslaget. Nå er vi så få at vi klarer oss med kroner fra AMU, sukker Borgeraas som håper nye ildsjeler kan melde seg og bidra til fornyet giv. Men både innebandy og bowlingaktivitetene er avgått ved døden. Og de siste årene har det i praksis bare vært Borgeraas som har holdt bedriftsidrettslaget flytende- som kombinert kasserer og leder. I praksis har Borgeraas sørget for regn- Bedriftsidrett skaper miljø 41-åringen fortsetter gjerne som styremedlem, men hans poeng er at nye koster må overta og blåse liv i en aktivitet som han mener er svært miljøskapende for de som deltar: Det er bare moro å løpe K-løp og trene. Det gir meg en hel masse- men jeg kan ikke fortsette aleine i bedriftsidrettslaget lenger. Nå ligger det i praksis med bruket rygg. Nye krefter må inn nå, appellerer den spreke kassereren som løper på fritida året rundt. ST har fått egen forskrift mot snoking Endelig har ST en egen prosedyre mot snoking i pasientjournaler. Etter at STnytt skrev om journalsnoking ifjor fikk Karin Gløsmyr Larsen mange henvendelser fra ansatte som hadde spørsmål eller var engstelige for å gjøre feil -Nå har vi endelig en prosedyre som kan gi ansatte klar beskjed, sier Gløsmyr Larsen. Sammen med Karen Anne Braathen og Gunnar Wergeland Aas har hun utarbeidet en egen prosedyre som ble godkjent i kvalitetsutvalget 25. februar. Den kan ansatte finne på Pulsen under TQM, dokumenter og ved å søke på snoking.myndighetene har intensivert kampen mot journalsnoking gjennom tillegg til helsepersonell-loven som ble vedtatt i Her slås det fast at det er forbudt å lese taushetsbelagte opplysnin- ger i en pasientjournal- med mindre det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Rutinejsekk mot journalsnoking Snoking kan avdekkes ved at f. eks en pasient ber om innsyn i den elektroniske loggen over hvem som har lest hans eller hennes journalopplysninger. I tillegg skal ST rutinemessig gjøre stikkprøvekontroller i form av at pasientlogger blir sjekket for å avdekke om noen urettmessig har skaffet seg pasientinformasjon. Avdekkes noe uregelmessig, må hendelsen dokumenteres gjennom en logganalyse, før saken rapporteres til klinikksjefen som i samråd med HR-direktøren vurderer om det gir grunnlag for en personalsak: Gunnar W Aas advarte mot snoking i Nå har ST fått egen forskrift. Innfelt foto: Karin Gløsmyr Larsen. - Er det grunnlag for det kan en reaksjon være skriftlig advarsel. Ved spesielt alvorlige brudd på forskriften og ved gjentagne hendelser, kan i siste instans oppsigelse bli aktuelt, sier Karin Gløsmyr Larsen. 3

4 ST kan løfte seg også faglig Den erfarne gastrokirugen Arne Rosseland fra Rikshospitalet hjelper ST som lenge har strevd med å rekruttere gastrokirurger. Han mener ST de siste to årene har løftet seg på kikkhullskirurgi og ser ingen grunn til at sykehuset ikke skal kunne bli faglig blant de bedre sykehusene på samme størrelse. Hans faglige dom etter å ha operert på ST det siste året, gir håp om at ST etter hvert kan bli mer enn et sykehus som er best på økonomi og ressurseffektiv drift: Veldig bra faglig utgangspunkt -Etter min vurdering er det faglige nivået på ST veldig bra. Dere har i mange år vært veldig flinke på åpen kirurgi. Det har ikke vært samme interesse for kikkhullskirurgi tidligere, men dette har kommet seg veldig de siste to årene. Nå er dere faglig helt på nivå med andre tidligere sentralsykehus slik jeg kan vurdere det. Og får dere bare fylt opp de ubesatte gastrokirurgstillingene og fagmiljøet blir enig om vegen framover, så bør det ikke være noe stort problem for dere å bli faglig bedre enn andre sykehus på samme nivå, lyder den optimistiske faglige spådommen fra Arne Rosseland tester Drammensboksen med kolleger fra ST. Den erfarne Rikshospital-gastrokirurgen mener ST har et godt utgangspunkt for å løfte seg faglig. mannen som til daglig jobber på gastrokirurgisk seksjon på Universitetssykehuset i Oslo- tidligere Rikshospitalet. ST kan løfte seg- også faglig Rosseland utdannet seg på ST på 70-tallet under en faglig ærgjerrig sjef, så han skjønner ikke hvorfor ikke ST igjen kan sette seg enda høyere faglige mål: Den gang var ST før Oslosykehusene på flere avanserte undersøkelser og dessuten tidlig ute med kikkhullskirurgi.rosseland ser at med underskudd på gastrokirurger i Norge, er det først sykehusene innenfor pendleravstand til Oslo som får fylt stillingene sine. Derfor er han klar på at det å fange opp f. eks flinke turnusleger som man vil bygge videre på - eller videreutdanne leger selv til gastrokirurger- er vegen å gå for å rekruttere. I tillegg til dyktige fagfolk, ser han en annen fordel for Sykehuset Telemark: - Dere har vært gode på økonomi i mange år. Blir fagmiljøet seg imellom enige om retningen, har dere midlene i systemet til å utvikle dere faglig. En annen fordel er at dere har en direktør som er positiv til faglig utvikling. Det er første gang i min karriere at en sykehusdirektør har vært interessert i hva jeg som kirurg mener om hva som skal til for faglig utvikling, sier kirurgen uoppfordret. ST utdanner egne gastrokirurger ST har i flere år uten hell strevet med å få tak i gastrokirurger spesialister som det er stor mangel på i Norge i dag. Nå satser de på å utdanne egne krefter i håp om å sikre et kirurgisk fagfelt som er viktig for STs som allsidig akuttsykehus. Det er ingen hemmelighet at mange i fagmiljøene på ST har vært bekymret for at mangelen på gastrokirurger gjør sykehuset sårbart på et område som er særdeles viktig. Gasto-kirurgien er sentral for ST Mye tung kirurgisk aktivitet er avhengig av gastrokirurger. Utfordringen for ST er at gastro-kirurgisk seksjon har hatt to av de fem kirurgstillingene ubesatt i flere år. Trass i en rekke tiltak for å 4 rekruttere nye fagfolk har det i praksis vist seg umulig å fylle opp med fagfolk det generelt er for få av i Norge. Men konstituert seksjonsleder Haagen Thorne har nå tro på at ST kan løse det rekrutteringsproblemet i løpet av få år: Satser på egne kirurgtalenter Som en midlertidig avlastning har de sikret seg avtale med at gastrokirurgene Arne Rosseland og Arve Rennesund som tar vakter for å avhjelpe noe av kirurgmangelen. Det er svært vanskelig å få tak i gastrokirurger i dag- og det skal svært mye til å friste en 40-åring med familie til å flytte til Grenland slik situasjonen er nå. Derfor har vi nå valgt å satse på egne talenter. Vi har flere leger som ønsker å spesialisere seg. Og i lø- pet av to til fire år håper vi å få disse tilbake som ferdigutdannede gastrokirurger, sier Thorne. Han er tydelig på at gastrokirurgi er et tungt fagfelt som er helt avgjørende for å bevare statusen som et allsidig akuttsykehus. Haagen Thorne

5 Dobler på kikkhullskirurgi De siste to årene har andelen laparoskopiske operasjonerkikkhullskirurgi- doblet seg på ST.- Vi er på rett veg, mener Haagen Thorne, konstituert leder for den viktige gastrokirurgiske seksjonen. Thorne viser til at ST de siste årene i økende grad har tatt i bruk laparoskopisk kirurgi.særlig gjelder dette for mer omfattende tykktarmsinngrep.det er helt i tråd med den utviklingen som magetarmkirurgien har gjennomgått - fra åpne inngrep til kikkhullskirurgi.: Færre postoperative komplikasjoner -Det gir generelt mindre postoperative komplikasjoner, pasienten kommer seg raskere og liggetiden reduseres.det å ta i bruk moderne teknologi er fremtidsrettet og bringer fageltet fremover. Det er stimulerende for miljøet vårt og vil i sin tur være viktig med tanke på å rekruttere dyktige fagfolk.sykehusene er i en konkurransesituasjon når det gjelder spisskompetanse og fagutvikling. Klarer vi å skape gode fagmiljøer vil mye være gjort, mener Thorne.Kikkhullskirurgien er imidlertid teknisk krevende, og, kan gi farlige komplikasjoner. Det er derfor nødvendig å tilegne seg gode operative ferdigheter på en trygg måte-uten at pasientene blir skadelidende, sier Thorne.I den ST har doblet antall kikkhullsoperasjoner de siste to årene. Haagen Thorne mener simulatortrening er viktig for å få opp ferdighetene hos kirurger og andre spesialister. nikker på en skånsom og sikker måte. forbindelse mener han det er nødvendig Får vi etter hvert utvidet utstyrsparken, å videreutvikle det kirurgiske treningskanskje finansiert med bidrag fra f. eks rommet. Det kan være en viktig brikke industrien, kunne vi utvikle et regionalt i arbeidet for å løfte Sykehuset Telemark treningssenter for kirurger.også andre videre fremover. faggrupper, bla indremedisinske gastroenterologer og gynekologer kan ha nytte Trygg treninngsarena for kiruger av ulike former for simulatortrening, -Treningsrommet vil gi kirurger under utmener Thorne. Han viser til at også andre dannelse en sikker trenings- og mestringfagmiljøer kan ha nytte av av treningsplattform og gi spesialister mulighet til å vedlikeholde tekniske ferdigheter. srommet. Endoskopiske undersøkelser Klarer vi å få lagt inn simulatortrening og prosedyrer kan f.eks trenes på i simui utdanningsplanene for våre leger og latormodeller. Thorne presiserer at det dra nytte av treningssenteret, vil det gi vil gi en tryggere pasientbehandling med reduserte muligheter for farlige komplioss et faglig løft.med litt mer utstyr kan kasjoner. alle faggrupper på ST trene på ulike tek- Simulatortrening er framtida I USA må alle utdanningssykehus ha tilbud om simulatortrening. Haagen Thorne tror det kravet vil presse seg fram også i Norge: - I tillegg vet vi at stadig flere pasienter ønsker å bli operert av en erfaren lege. De vet og vi vet at det er en klar sammenheng mellom antall operasjoner kirurgen har utført og kvaliteten på inngrepet.simulatortrening er en mulighet for å trene i trygge omgivelser uten tidspress eller fare for å skade pasienten, understreker Thorne. Han ser at utviklingstrekk som redusert arbeidstid og færre pasienter pr. lege, må kompenseres av simulatortrening: Ferdigheter kan trenes inn trygt -Utdanning inne på operasjonsstua er krevende. Tidsbruken må begrenses for å få god pasientflyt og krav til effektivitet.det gir utfordringer i utdannelsen av nye kirurger.simulatortrening er kommet for å bli. Moderne computerteknologi gir uante treningsmuligheter av ulik vanskelighetsgrad. Høyteknologisk avansert medisinsk behandling må trenes og ferdighetene vedlikeholdes. Sikker og god pasientbehandling bør være en selvfølge Da er det vanskelig å komme utenom et velutbygd treningsog simulatorsenter. Først da kan vi på en fullgod måte mestre morgendagens tekniske utfordringer, fastslår Thorne. Kirurger og andre spesialister kan løfte ferdighetene i treningssenteret på ST 5

6 Bedre operasjonsflyt Felles rutiner for operasjonsprogrammet SPISS, varsling for å unngå at pasienter uteblir og siling av pasienter som klarer seg uten anestesivurdering, skal bidra til at ST kan utnytte operasjonskapasiteten bedre. I fjor førte en konsulentanalyse i samarbeid med operasjonsmiljøet på ST til enighet om en rekke tiltak som skal bidra til bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten. Nå skal vi sette tiltakene ut i livet slik at ST når målene som er satt, sier prosjektleder Kristine Aasen. Hun har med seg sju fagfolk i prosjektgruppa for bedre pasientflyt.-vi ser at de nye vaskerutinene for renhold fungerer godt og at litt færre operasjoner ble strøket i fjor. Men fortsatt gjenstår mye arbeid før vi har fjernet flaskehalsene det er faglig enighet om å gjøre noe med hvis operasjonsvirksomheten skal flyte enda bedre, sier Aasen. Varsling av pasientene slik at færre glemmer operasjonen og en egenerklæring som åpner for å droppe anestesivurdering er to aktuelle tiltak. Bedre utredning av de som kommer til 6 I år skal bedre operasjonsfl yt-prosjektet settes ut i livet. F.v:Vibeke Hegge, Audhild Løite, Kristine Aasen, Magnhild Tveita, Alf Tore Aas, Gunter Bock og Kari Watland. ST fra andre fylker, er et annet. Men det viktigste er at all operasjonsplanlegging skal skje gjennom operasjonsprogrammet SPISS. Ingen kan legge inn pasienter i ukeprogrammet uten å ha lagt inn alle nødvendige opplysninger der. Skal få til bedre flyt rundt operasjoner -Får vi til det, vil det bli enda færre strykninger og omrokeringer, tror prosjektlederen. ST ligger i dag en prosent under landssnittet på avlyste operasjoner, men det er fremdeles mulig å bli bedre her. Prosjektgruppa er enig om at neste ukes operasjonsprogram skal være lagt inn allerede onsdag uka før. - Da har vi tid ST er blant sykehusene i Norge som får mest ut av helsekronene.- Vi driver godt også på operasjonssida. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Det er fremdeles mye vi kan gjøre bedre konstaterer Halfrid Waage. Lederen for Kirurgisk klinikk tror rutineendringer, bedre planlegging og utnyttelse av dataverktøy, kan løfte operasjonsaktiviteten opp med fem prosent i år. Dermed blir det færre på venteliste og økonomisk armslag til å satse mer på medisinsk utvikling.st-direktøren har lovet at økt medisinsk aktivitet skal pløyes tilbake i nytt utstyr og fagutvikling som kan bidra til at ST løfter seg også faglig. Kristine Aasen leder prosjektet som skal bidra til enda bedre flyt på operasjonsstuene: - Dette handler først og fremst om bedre planlegging i den preoperative sløyfa, slik at vi får god flyt i operasjonslogistikken. 50-åringen er IT-rådgiver med lang erfaring fra prosjekter i helseog omsorgssektoren. - Gjennom bruk av verktøy som varsling av pasienter og systematisk bruk av SPISS og bedre utredning, skal vi få færre pasienter som glemmer operasjonen og færre pasienter som ikke kan opereres fordi de ikke var ferdig utredet, understreker Kristine Aasen. Bedre planlegging en nøkkel.. Bedre planlegging skal gi en smidigere jobbhverdag og bedre pasientbehandling. Bedre operasjonsflytprosjektet handler om at vi skal planlegge og utrede bedre pre-operativt. Da får vi ned antall uønska hendelser som skaper stress på operasjonsstua. Det er dessuten god pasientbehandling å få til så god planlagt flyt i operasjonsprogrammet som mulig, konstaterer Kristine Aasen. Hun understreker til å kvalitetssikre programmet på tvers av grenspesialitetene og unngå ressurskonflikter slik at får utnyttet operasjonskapasiteten bedre, påpeker Aasen. Hun er opptatt av å kjøre evalueringer for å sjekke om tiltakene har effekt: - Når vi målene våre? Blir vi bedre? Når vi er der vi skal, kan vi ta ut rapporter hver måned og se om tallet på omrokeringer og operasjoner som må strykes går ned. Vi skal gjøre evalueringene kjent for medarbeiderne i operasjonsmiljøet. Når alle får tilbakemelding blir det enklere å lære av eget arbeid, fastslår Kristine Aasen. Driver bra - men vi kan bli bedre at bedre-operasjonsflyt-prosjektet ikke er noe revolusjonerende nytt: - Forbedring er noe alle miljøer må drive hele tida. Vi kommer aldri helt i mål. Nye medisinske muligheter, ny teknologi og nye krav fra samfunnet rundt oss, gjør at vi alle må være med på utviklingen. Hvis ikke sakker vi akterut faglig og på andre måter, understreker prosjektlederen. Halfrid Waage og Kristine Aasen: Nå skal operasjonsfl yten ble enda bedre

7 Sponser ni AIO-sykepleiere Vil du bli spesialsykepleier? I så fall kan du utdanne deg med en symbolsk lønn fra ST mot å binde deg til å jobbe på sykehuset etterpå. Det kan åpne dørene for å få utfordrende jobber også ute i den store verden- etterpå... ST søker nå etter ni sykepleiere til ni studieplasser som kan begynne på Høgeskolen i Vestfold i januar Spennende jobbmuligheter -Dette er spennende yrker med mange muligheter, reklamerer Marit Holte. Den erfarne spesialsykepleieren bruker fire formiddager utenfor ST-kantina på stand for å friste sykepleiere til å søke videreutdanning sammen med kollegene Kristin Berre og Bjarne Lia. Med ny brosjyre, intubasjonsdukke og diverse utstyr gjør de sitt for å bidra til at ST skal klare å erstatte de spesialsykepleierne som flytter på seg eller går av med pensjon. Uten spesialsykepleiere stopper nemlig et akuttsykehus.. Fristen for å søke videreutdanning innen sykepleiestudiene i anestesi, operasjon og intensivfaget ved Høgskolen i Vestfold er satt til 1. juni.uansett kommer et nytt kull spesialsykepleiere som har fått støtte til å bli spesialsykepleiere tilbake Kristin Berre, Bjarne Lia og Marit Holte ønsker seg søknader fra ST-sykepleiere. Bilde fra to spesialsykepleiere som gjør klart til en operasjon i 3.etasje i Skien. til ST for å jobbe på nyåret 2011: Får 10 nye spesialsykepleiere neste år 10 sykepleiere skal tilbake til ST der de har forpliktet seg til å jobbe i bindingstida. - Det blir fint å få disse spesialsykepleierne på plass. Selv om vi ikke mangler så mange akkurat nå, er det viktig å satse langsiktig på å rekruttere spesialsykepleiere, sier Bjarne Lia som er ass. enhetsleder i anestesiavdelingen i Skien. Med en økende gjennomsnittsalder blant spesialsykepleierne, er det en betydelig utfordring for ST å rekruttere nye spesialsykepleiere etterhvert som en del, går av med pensjon eller finner seg andre jobber.i tillegg til sykehus har også internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser og Forsvaret bruk for spesialsykepleiere på oppdrag ute i verden. -Her er det mange muligheter, forsikrer Bjarne Lia som selv har vært to perioder i Afghanistan i et helikopterbasert redningslag som hentet sårede soldater ute i felten. Lia var i Afghanistan i perioder over seks uker rundt juletider 2008 og nå sist i mai 2009:- Jeg var der i en relativt rolig periode. Men det var utrolig spennende og lærerikt. Det er mulig for vanlig sykepleiere å få slike utenlandsoppdrag. Men det er lettere å få jobb som spesialsykepleier, understreker Bjarne Lia. For de som vil prøve seg på plattform i Nordsjøen kan også en spesialsykepleierutdanning være en inngangsbillett. Hvem vil bli akuttsykepleier på ST? -Kunne du tenke deg å bli akuttsykepleier med støtte fra ST? Da er det bare å søke før 15. april. KAM sponser to sykepleiere på samme vilkår som AIOutdanningen -KAM ønsker å sende to sykepleiere til Høgskolen i Østfold til høsten for å utdanne seg til akuttsykepleiere. Det er ennå ikke en godkjent spesialutdanningmen det skjer innen Og Sykehuset Østfold som har vært langt framme på dette området har allerede utdannet flere akuttsykepleiere. Nå ønsker vi i KAM å se om dette er noe vi skal satse på. De som blir plukket ut får en mulighet til å spesialisere seg i ferdigheter som kreves i et Akuttmottak som f. eks traumebehandling og Triage, forklarer Frank Hvaal. Både KAM-lederen og spesialsykepleier Marit Holte tar gjerne imot spørsmål fra ST-ansatte som vil vurdere den muligheten. De vil i så fall sikre seg 90 studiepoeng i et heltidsstuidium som starter 30. august ved Høgskolen i Østfold og som strekker seg over tre semestre med veiledet praksis ved alle akuttavdelingene - både i Østfold og ved ST. Får bidra til å utvikle Akuttmottaket - De som kommer tilbake som akuttsykepleiere vil bidra til å utvikle Akuttmottaket faglig. Deres erfaring vil være med på å avgjøre om dette er en kompetanse vi skal satse på videre, understreker Hvaal. Vilkåret for å søke er godkjent sykepleierutdanning pluss to års relevant praksis. De som ønsker flere opplysningerkan sende en e-post til adeline.b.karlsen@hiof.no ved Høgskolen i Østfold. Søknadsfristen er forøvrig satt til 15.april KAM vil utdanne to akuttsykepleiere som bl.a kan jobbe i Akuttmottaket(arkivbilde) 7

8 Kvinne ny sjef i Kragerø Karin Gløsmyr Larsen overtar 3. mai etter Grunde Grimsrud som seksjonsleder ved Kragerø sykehus. Karin Gløsmyr Larsen overtar etter Grunde Grimsrud som sjef for Kragerø sykehus. pasientrettigheter. Gløsmyr Larsen har de siste ni årene jobbet som spesialrådgiver i PO i Skien med ansvar for bl.a kvalitetsarbeid, og Kan mye om sykehusdrift Men 52-åringen som allerede bor i Kragerø vet mye om hva sykehusdrift handler om. Hun er sykepleier av ST-nytt-vitsen Redaksjonen tar på forhånd på det sterkeste avstand fra hva denne tilsendte vitsen antyder om blondiners åndsevner... Vi er i et fly på vei til Thailand. En blond kvinne på økonomiklasse reiser seg opp og flytter til et ledig sete på første klasse. En flyvertinne ser henne gjøre dette, og sier høflig at kvinnen må sitte på økonomiklasse siden det er denne typen plass hun har kjøpt billett til. Blondinen svarer:- Jeg er blond, jeg er vakker, jeg skal til Thailand og jeg blir sittende her.etter flere mislykkede overtalelsesforsøk, går flyvertinnen inn i cockpit og informerer pilotene om den blonde setetyven.co-piloten kommer ut til blondinen og forklarer hvorfor hun ikke kan bli sittende på førsteklasse, utdanning og med fartstid som sjef for hjerte-nyreposten i Skien fra 1983 og oversykepleier i to år ved Medisin-ønh/ nevrologen/plastikkirurgen fram til 1993 da hun ble brukerkoordinator for TSSutbyggingen-Vestfløyutbyggingen. Nå blir hun sjef for drøyt 100 ansatte etter at Grimsrud begynte i Nav Porsgrunn før påske: Ydmyk i forhold til utfordringen -Det er sikkert nok av utfordringer i jobben. Men jeg vet at det gjort mye bra arbeid i Kragerø fra før. Og dessuten er jeg en type som liker nye utfordringer. Derfor gleder jeg meg til å begynne. Jeg er ydmyk i forhold til den nye jobben og vil begynne med å ta en runde for å bli litt kjent med folkene som jobber på sykehuset. Jeg vet det blir mye nytt å sette meg inn i. Men jeg har har som utgangspunkt at lokalsykehuset er viktig for Kragerø og jeg håper at jeg kan bidra til at den institusjonen utvikler seg. Det er mye jeg ikke kan, men jeg vet ihvertfall en del om hva sykehusdrift handler om, sier den nye kosten på Kragerø sykehus. hvorpå hun svarer:- Jeg er blond, jeg er vakker, jeg skal til Thailand og jeg blir sittende her.co-piloten returnerer til cockpit, og foreslår at de bør kalle opp flyplassen i Bangkok for å be om at kvinnen blir anholdt ved ankomst. En løsning for blondiner Piloten sier:- Dere sier hun er blond? Jeg fikser dette. Jeg har en blond kone, og snakker flytende blondsk.han går ut til blondinen og visker noe i øret hennes. Hun sier:- Åh, beklager- det visste jeg ikke.så går hun raskt tilbake til sitt opprinnelige økonomiklassesete uten mer oppstyr.flyvertinnen og co-piloten spør overrasket hvordan piloten løste dette problemet.- Jeg sa bare at førsteklasse ikke går til Thailand... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Positiv gjeng på Notodden! - Makan til positiv gjeng har jeg sjelden vært borti, konstaterer en imponert Elin Skei. Lederen for hotellseksjonen vet av erfaring at det å introdusere nye løsninger som alltid er litt humplete i innkjøringsfaen, ikke alltid blir mottatt med jubel. Det skjønner hun. Ble imponert Men desto mer imponert ble hun da prosjektlederen presenterte planene for å innføre aktiv vareforsyning - på medisinsk sengepost Notodden sykehus. - De så fordelene med en gang og var bare interessert i å komme i gang så fort som råd. Og da prosjektansvarlige skulle rulle ut aktiv vareforsyningssystemet, hadde de på sengeposten gjort klart for oss ved å flytte skap og rydde plass.-sånn stå-påvilje og positivitet liker vi å se.særlig ble prosjektansvarlige godt mottatt av enhetsleder Anne Olaug Aaase, sier Elin Skei. Hun nytter høvet til å sende hele gjengen på Medisinsk sengpost på Notodden en liten bukett STnytt-roser for måten de har tatt imot vareforsyningsgjengen fra Serviceklinikken. Nytt verneombud for Rjukan-Notodden Sykepleier ved Medisinsk sengepost på Notodden gleder seg til å ta fatt på en ny utfordring. Hun er frikjøpt i 35 prosent stilling som verneombud for klinikk Rjukan Notodden. Torsdag 4. mars var hun i Skien for å få et første møte ved hovedverneombudkollega Marit Skau i Skien. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas