Harald Sveier. Regional Representant Agder. Tlf

Transkript

1 Harald Sveier Regional Representant Agder. Tlf

2 Hva gjør Norges Forskningsråd Finansierer forskning 6,8 milliarder/år ca 30% av offentlige FoU utgifter Er ett fagorgan for departementene. Energi 21 OG 21 RFF Arrangerer møteplasser.

3 Hvordan jobber Norges Forskningsråd Alle midlene kanaliseres igjennom Programmer 90 aktive programmer p.t. Eks Renergi programmet. Programmene har utlysning av midler 1x per år innen spesifikke fagområder/tema.

4 Hvordan fungere programmene? Programstyret har en overordnet programplan (10 år) - målsetning Årets utlysning tar utgangspunkt i denne planen Hvert program har ett programstyre Søknader sendes inn Programstyret avgjør Ekspertvurdering

5 Søknadstyper: Det er i hovedsak 3 søknadstyper (2-4 års varighet) Forskerprosjekter, inntil 100% støtte KMB - næringslivet må bidra med 20% i kontanter BIP næringslivet søker, inntil 50% støtte (Frist ) Større langsiktige satsninger (FME, SFI, SFF osv).

6 Forskningsrådet er vanskelig. Mange søknader litt forlite penger. Må treffe på utlysningen Må skrive en god søknad Følge malen Beskrive state of the art og delprosjektene godt

7 BIA Brukerstyrt innovasjonsarena

8 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje Komplementær til tematiske programmer Bedriftenes egne strategier i fokus Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge Innovasjon med tydelig kommersielt fokus Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater Krevende samarbeid De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne

9 BIA: Deltakelse, nettverk og internasjonale kontakter BIA-prosjektene har i snitt 8 deltakere 100 % av alle prosjekt samarbeider i nettverk Mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-miljø Antall deltakende bedrifter: 453 derav 252 SMB er 30 % av de nye kontraktspartnere i 2008 er gründerbedrifter 90 % av alle prosjekter har internasjonale samarbeid 256 utenlandske partnere, derav 130 bedrifter Minimum 40 MNOK av kostnadene i utlandet

10 Stor etterspørsel og høy kvalitet på søknadene BIA: Nøkkeltall Søknadsbehandling siden 2006: Antall skisser: høsten 2008 Antall søknader: nye mottatt Nye prosjekter: 161 (135 BIP og 26 KMB) Søkt beløp totalt: mill. kr mill.kr Bevilget totalt: mill. kr Planlagte totalkost. for bevilgede prosjekter: mill. kr

11 BIA-portefølje: Bevilgning BIP og KMB i 2008 i MNOK Totalt 178 prosjekter; 31 KMB og 147 BIP. Bygging; 18 MNOK; 5 % Biotek; 58 MNOK; 16 % Vareproduksjon; 79 MNOK; 22 % IKT; 97 MNOK; 26 % Prosessindustri; 87 MNOK; 24 % Annen tjenesteyting; 26 MNOK; 7 % 120 dr. stipendiater og 30 post doc støttes i 2008

12 Søknadsprosessen omfatter 2 faser: Fase 1) Skissefasen Prosjektskisse gir søkeren mulighet for å få skriftlig tilbakemelding fra Forskningsrådet på prosjektets form og innhold. Vurderes fortløpende av Forskningsrådet Tilbakemelding skal gis senest innen 2 uker etter mottak Må følge oppgitt skissemal for BIP og KMB, maks 3 sider BIP KMB Innsendelse av skisse er IKKE obligatorisk Innsendelse av skisse er OBLIGATORISK!

13 Fase 2) Søknadsfasen Søkeren utformer endelig prosjektsøknad ved bruk av Forskningsrådets elektroniske søknadsopplegg, esøknad. Endelig utlysning blir lagt ut etter at statsbudsjettet er lagt frem Frist for innsendelse av endelig søknader 25 november 2009 Frist for innsendelse av søknad i 2010??

14 VERDIKT: Investering i Fremtidens internett

15 VERDIKT - Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT- VERDIKT skal stimulere til IKT forskning og bidra med ny kunnskap viktig for å sikre velferdssamfunnets fremtid og et konkurransedyktig næringsliv. VERDIKT er Forskningsrådets største program som retter seg mot IKT forskning Programperioden er Budsjett for 2009 er ca 200 MNOK Målgruppen er næringsliv, offentlig sektor, UoH og instituttsektor

16 For de prioriterte tema ønsker VERDIKT spesielt å fokusere på problemstillinger innen områdene: Programvareteknologi Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur Informasjonssikkerhet, personvern og sårbarhet Samfunnsmessige, økonomiske, kulturelle muligheter og konsekvenser

17 til Fremtidens internett VERDIKT investerer i Fremtidens internett ved å lyse ut 200 millioner innenfor tre temaer

18 Viktige frister Kort notat på hva kjernen i prosjektet er (prosjektskisse) Mal for skisse blir lagt ut 11 september 2009 Skisse mottas i perioden 11 september til 14. oktober Skisse er obligatorisk for FP og KMB men ikke for BIP Endelig søknaden må sendes innen 25. november kl 1300 Dere finner oss her: Twitter/VERDIKTprat LinkedIn-gruppen

19 RENERGI programmet ( ) - Fornybar energi og energieffektivisering

20 Energi21 og Klimaforliket adresserer Behovet for styrking og konsentrasjon av innsatsen Klimaforliket fokusering på fornybar energi og karbonfangst og lagring Styrking av innsatsen Energi21 Styrking av innsatsen 6 spissede satsinger Breddesatsing Forskningsinfrastruktur Forskningssentre for miljøvennlig energi, FME

21 Energi21 og Klimaavtalen peker på Energieffektivisering (RENERGI) miljøvennlig kraft inkl. Bio (RENERGI) CO2-nøytral oppvarming (RENERGI) inkl. Bio energisystem (RENERGI) rammer og samfunnsanalyse (RENERGI) CO2-fangst og lagring (CLIMIT) miljøvennlig transport (RENERGI)

22 Profil for energiforskningen (Klimaforliket) + forslag M M M CCS Fornybar energiproduksjon Energi Kull, -effektivisering Kjernekraft Systemer Etc. Etc. Petroleum

23 RENERGI BIP-utlysning Energibruk Åpen utlysning. Temaer/områder av spesiell interesse: Innen energibruk i industrien: Bedre utnyttelse av spillvarme (høy- og lavtemperatur) i industrien Energieffektive kjøle- og varmemetoder Energieffektivisering av kjente produksjonsmetoder Det er ønskelig at prosjektene også omhandler metoder for bedriftsintern kompetanseheving innen energiområdet, og metoder for spredning av forskningsresultater og kjente energieffektiviserende teknologier/produksjonsformer mellom aktørene i bransjen.

24 Hvem vil ha 1,2 mill kroner i tilskudd for å la en medarbeider forske i 3 år?

25 Nærings PhD en glimrende ordning for bedriftene

26 Fevennen

27 Bruk Nærings PhD når: Man ønsker å drive forskningsbasert produktutvikling (technology push kontra marked pull) Man ønsker å videreutvikle en dyktig ansatt Man ønsker ett tett samarbeid med akademia (nasjonalt/internasjonalt) på en rimelig og effektiv måte Man ønsker en økonomisk risikoavlastning

28 Nærings PhD en enkel ordning. Ingen tematiske, fag- eller bransjemessige begrensninger 60 stipender i 2010 Mulighet til å søke 50% av stipendiatsats i 3 år (50% av kr) Inntil 50% av driftskostnader f.eks. labforsøk (SMB) Utenlandsstipend Fremhevet i innovasjonsmeldingen Løpende søknadsbehandling først til mølla Formaliekrav avtale med gradsgivende inst.

29 Hvem vil ha 2,2 mill kroner til eget FoU arbeid hvert år?? Alle får!

30 SkatteFUNN

31 SkatteFUNN økonomisk risikoavlastning for bedriftenes egne FoU prosjekter

32 SkatteFUNN for hvem? Rettighetsbasert ordning for skattepliktige foretak i Norge Gjelder alle bedrifter og bransjer (incentiveffekt for store bedrifter) Uavhengig av om foretaket går med overskudd eller ikke Uavhengig av om foretaket er i skatteposisjon eller ikke Foretaker er ikke bundet til å samarbeide med godkjent FoU-institusjon Noe ugunstig for enkeltpersonsforetak og nystartede foretak der det ikke tas ut lønn

33 Hva kreves av FoU? Definert prosjekt; Hovedmål, delmål, start-slutt Vise at prosjekter har som mål å fremskaffe: Ny kunnskap Ny informasjon eller Ny erfaring.som kan være til nytte ved utviklingen av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter

34 Ikke inkludert i en FoU definisjon (utdrag) Vanlig (produkt) utvikling uten FoU innhold som f.eks: Daglige aktiviteter Modifisering av selskapets produkter, serviser eller prosesser når dette ikke krever ny kunnskap (kjent av andre) eller bruk av eksisterende kunnskap på en ny måte. Organisasjonsutvikling, etterutdanning av ansatte, kvalitetskontroll, markedsundersøkelse, installasjon av utstyr etc.

35 Hvor mye støtte kan man få via SkatteFUNN? SMB: 20% av totale interne prosjektkostnader pr år opptil 5,5 mill kroner (1,1 mill kr pr år). I samarbeid med en FoU instutisjon: Ytterliger 20% av totale eksterne prosjektkostnader opptil 5,5 mill kroner (1,1 mill år). Store bedrifter: 18% og 18% tilsvarer 1 mill + 1mill

36 Hvordan søke? Elektronisk søknad Hvordan behandles søknaden? Søker IN Agder Kvalitets sikring Se ellers NFR Godkjenner

37 Regionalreformen Når Regionene bestemmer FoU tema.

38 VRI og Regionale Forskningsfond

39 VRI: Virkemidler for Regional Innovasjon Det regionale partnerskapet bestemmer fokusområde Eks Energi, kultur og opplevelse eller prosessindustrien Spleiselag mellom NFR og FK ene og andre. Eks, VRI-Agder bruker ca 10 mill/år VRI er primært ett mobiliseringsprogram Dvs, programmet skal delfinansiere forprosjekter mellom akademia og næringslivet, finansierer samlinger etc hvor nye ideer kan genereres og videreutvikles. VRI er ett næringslivsrettet program VRI-Agder hadde 53 prosjekter i 2009

40 Regionale Forskningsfond 7 Fondsregioner i landet. Fylkeskommunen er eier. Fokusområder bestemmes av regionale FoU strategier. RFF- Agder får 13 mill i Forskningsfokus. NFR skal kvalitetssikre søknadene.

41 Oppsummering: Forskningsrådet har en rekke tilbud til prosessindustrien. Fokuser de utfordringene som skal løses ikke spesifikke program. Ha en tett dialog med NFR sin regionale representant, dekker hele landet.

42 Lykke til!