Borgarting lagmannsrett - LB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Borgarting lagmannsrett - LB-2014-117834"

Transkript

1 Side 1 av 10 Utskrift fra Lovdata - 14:06 Borgarting lagmannsrett - LB Instans Dato Publisert Borgarting lagmannsrett - Dom LB Stikkord Avgifter. Dokumentavgift. Dokumentavgiftsloven 7. Sammendrag Lagmannsretten kom, som tingretten, til at Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak om dokumentavgift var ugyldig. Avgiftspliktige hadde opplyst at salgsverdien av den underjordiske anleggseiendommen var null kroner, og dette var etter lagmannsrettens syn ikke åpenbart for lavt, jf. dokumentavgiftsloven 7 tredje ledd. Spørsmålet om det skulle tas hensyn til den merverdi utbygging av anleggseiendommen ville ha for overflateeiendommen sto sentralt. Saksgang Oslo tingrett TOSLO Borgarting lagmannsrett LB ( ASD-BORG/02). Parter Staten v/finansdepartementet (advokat Anders Flaatin Wilhelmsen) mot Barcode Holding AS (advokat Ingvald Falch). Forfatter Lagdommer Øystein Hermansen, lagdommer Ragnar Eldøy, ekstraordinær lagdommer Rakel Surlien. Saken gjelder tvist om gyldigheten av Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak om dokumentavgift etter overføring av hjemmel som eier til fast eiendom. Eiendommene er to underjordiske eiendommer (anleggseiendommer) i Bjørvika i Oslo. Hovedspørsmålet er om det var grunnlag for å sette til side erververens oppgitte eiendomsverdi, jf. dokumentavgiftsloven 7 tredje ledd. Eiendoms- og utviklingsselskapet Oslo S Utvikling (OSU) ble etablert i 2001 og er eiet av Entra Eiendom AS, Linstow AS og ROM Eiendom AS. Formålet til OSU er å bygge ut et område i Bjørvika som tidligere tilhørte NSB Eiendom, nå ROM Eiendom. En del av området blir kalt barcoderekka. I 2008 og 2009 ble grunneiendommene gnr. 234 bnr. 87, bnr. 88 og bnr. 89 utskilt fra hovedeiendommen og overført til Barcode 115 AS, Barcode 121 AS og Barcode 123 AS som alle er eiet av Barcode Holding AS. Sistnevnte selskap - heretter også kalt Barcode - er 100 % eiet av OSU. Samtidig med at de tre eiendommene ble overført som nevnt, ble det opprettet to anleggseiendommer under bakkenivå, gnr. 534 bnr. 3 og bnr. 5. De ble overdratt vederlagsfritt fra ROM Eiendom til Barcode Basement AS, som er eiet av OSU. Disse to anleggseiendommene ligger under grunneiendommene i barcoderekka. Anleggseiendommene har til sammen et golvareal på ca kvm. Bnr. 5 ligger i kjelleretasje 1 (K0) og inneholder blant annet møterom, kantine, tekniske rom og kommunikasjonsareal. Det vesentligste av arealene er bnr. 3, som ligger i kjelleretasje 2 og 3 (K2 og K3), under vannlinjen, og inneholder for det meste parkeringsplasser, lagerrom, boder, rom for avfallshåndtering, tekniske rom og kommunikasjonsareal. Bnr. 3 er en stor felleseiendom som betjener hele barcoderekka. Plan- og bygningsmyndighetene i Oslo ga 24. april 2012 tillatelse til at seks teiger (arealer) på i alt 7000 kvm ble overført fra anleggseiendommene gnr. 534 bnr. 3 og 5 til de tre grunneiendommene gnr. 234 bnr. 87, 88 og 89. Arealene som ble overført, ligger over hverandre under hvert at de tre byggene på grunneiendommene, og inneholder kommunikasjonsareal som trappe- og heissjakter, tekniske rom og sjakter

2 Side 2 av 10 for ventilasjon og rørføringer ellers. Over disse anleggseiendommene er det på grunneiendommene oppført tre bygg, som i dag inneholder hovedkontoret til DNB, samt noen forretninger og leiligheter. Ved avtale datert 31. mai 2012 mellom Barcode Basement AS som overdrager og Barcode 115 AS, Barcode 116 AS og Barcode 121 AS som erververe ble disse teigene (arealene) overdratt. Det framgår av avtalen at bakgrunnen for overdragelsene var at noen av rommene/installasjonene under bakken i hovedsak tjener de overliggende bygg, og er bekostet oppført av selskap som har nytte av installasjonene. Overdragelsen skjedde vederlagsfritt. Advokatfirmaet Schjødt AS ba i brev 30. mai 2012 til Statens kartverk om at arealoverdragelsene ble tinglyst. Det ble vist til at arealene ligger under bakkenivå og at eiendommene fortsatt var under oppføring. Det ble oppgitt at markedsverdien av arealene var null kroner, og avgiftsgrunnlaget ble på denne bakgrunn oppgitt å være kr, som er minimum avgiftsgrunnlag. Blant annet ble det vist til innhentet verdivurdering fra Røisland & Co Prosjekt AS. Etter anmodning fra kartverket sendte advokatfirmaet senere inn også verdivurderinger innhentet fra Newsec AS og Akershus Eiendom AS. Statens kartverk vedtok 15. juni 2012 å sette til side rekvirentens oppgitte eiendomsverdi, og la skjønnsmessig til grunn at kroner per kvm «er en relevant pris for areal i en anleggseiendom under bakkenivå i dette tilfellet.» Markedsverdien for de overførte arealene ble på denne bakgrunn satt til 28 millioner kroner. Det ble herunder vist til verdivurderingen fra Newsec. Kartverket bemerket blant annet: Med referanse til punkt 2.1 annet avsnitt i Toll- og avgiftsdirektoratets kommentarer i «Dokumentavgift 2012», anser vi at det ikke skal tas hensyn til at erververen av volumene har spesielle interesser i å overta de arealoppførte objektene. Slike spesielle interesser er typisk det forhold at erververen nettopp skal bruke de ervervede volum i tilknytning til fasiliteter som er over bakkeplan, og som ansees som nødvendige for en lovlig og/eller hensiktsmessig bruk av arealene over bakkeplan. Ved verdsettelsen av disse objektene skal det ikke hensyntas hva de aktuelle arealer skal benyttes som, selv om bruksområdet for arealene for lengst i plan- og bygningssammenheng er bundet opp til å være tekniske rom og adkomstarealer. Det er således uinteressant om arealene skal benyttes som for eksempel arealer for ventilasjonsinnretninger, adkomstarealer eller parkeringsplasser ettersom det er den ubebygde tomts verdi som skal danne basis for dokumentavgiftsgrunnlaget. [... ] Hensyntatt anleggseiendommenes sentrale plassering i bykjernen i Oslo anser vi at markedsverdien for de overførte volumer må utgjøre betydelige verdier. Vi vil ikke legge vekt på fremlagt verdivurdering fra Røisland & Co Prosjekt AS. Vedtaket ble påklaget til Toll- og avgiftsdirektoratet, som 17. juni 2013 opprettholdt Statens kartverks vedtak. Direktoratet bemerket blant annet: Etter vårt syn fremstår anleggseiendommene som rene kjellernivåer for grunneiendommen. Av de innsendte verdivurderingene på tomter i Bjørvika fra klager 12. juni 2012, fremgår det også verdivurderinger av kjellernivåer på tomtene. Direktoratet er av den oppfatning at verdivurderinger av kjellernivåer på andre tomter i området vil være relevant ved en skjønnsfastsettelse av avgiftsgrunnlaget. [... ] Anleggseiendommenes beliggenhet i bykjernen i Oslo tilsier at eiendommene må ha en ikke ubetydelig markedsverdi. I området hvor anleggseiendommene ligger er det press på tomteareal, og man ønsker å kunne utbygge så mye som mulig av grunneiendommen med «lyse lokaler», og således slippe å avse areal til blant annet parkeringsplasser på grunneiendommen. Dette vil gjøre at anleggseiendommen vil ha en markedsverdi. Kommunens krav om oppføring av parkering for å få byggetillatelse, vil også gjøre at verdien på areal/volum under bakkenivå vil ha en positiv verdi. [... ] Statens kartverk mottok en verdivurdering gjort av Newsec AS på andre eiendommer i området. Disse verdivurderingene gjelder utviklingstomter som omfatter bolig, kontor og handel. Verdivurderingene er oppdelt etter arealtype. Det foreligger således en egen vurdering for kjellerarealet. Tomteverdien for kjellerlokalene er oppgitt både etter differansemetoden og etter tomtebelastningsmetoden. Etter tomtebelastingsmetoden er tomteverdien oppgitt fra kr til per m2. Disse vurderingene er

3 Side 3 av 10 utarbeidet i mars 2012, og vil være relevant å se hen til ved skjønnsfastsettelse av verdien av angjeldende areal i foreliggende sak. På bakgrunn av dette finner direktoratet, som Statens kartverk, at det oppgitte avgiftsgrunnlaget fremstår som åpenbart for lavt. Avgiftsgrunnlaget/markedsverdien må følgelig skjønnsfastsettes. Sett hen til de vurderinger av diskontert tomteverdi knytte til kjellerlokaler i området hvor de angjeldende anleggseiendommene ligger, finner direktoratet ikke grunnlag for å endre Statens kartverk skjønnsfastsettelse av avgiftsgrunnlaget. Saken ble etter dette brakt inn for domstolene. Stevning for Oslo tingrett ble tatt ut 14. november Saksøker var Barcode Holding AS, som er morselskap til de selskapene som overtok anleggseiendommene og betalte dokumentavgift. Etter det opplyste har morselskapet, hovedsakelig av praktiske grunner, fått overdratt til seg kravet i søksmålet. Oslo tingrett avsa 5. mai 2014 dom med slik domsslutning: 1. Toll- og avgiftsdirektoratet sitt vedtak av 17. juni 2013 er ugyldig. 2. Staten v/finansdepartementet skal betale Barcode Holding AS sjuhundretusen - kroner i erstatning for sakskostnader innan 2 - to - veker etter forkynninga av dommen her. Tingretten kom til at «det var forsvarleg av Toll- og avgiftsdirektoratet å legge til grunn at den verdien rekvirenten hadde oppgitt, var openbart for låg», og at kartverket dermed kunne fastsette verdien. Tingretten kom imidlertid at det forelå feil ved myndighetenes rettsanvendelse ved verdifastsettelsen, og at vedtaket derfor måtte kjennes ugyldig. For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Staten v/finansdepartementet har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt juni 2015 i lagmannsrettens hus. For staten v/finansdepartementet møtte, foruten prosessfullmektigen, seniorrådgiver i Toll- og avgiftsdirektoratet Marianne Holmen Banken. Barcode Holding AS var representert ved prosessfullmektigen. Dessuten var ankemotpartens vitne Birger Kronborg til stede under hele ankeforhandlingen med hjemmel i tvisteloven 24-6 andre ledd. Fire sakkyndige vitner avga forklaring. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboka. Den ankende part, Staten v/finansdepartementet, har i hovedtrekk anført: Verdien på anleggseiendommen som Barcode oppga ved tinglysningen var åpenbart for lav, og myndighetene kunne således fastsette verdien med hjemmel i dokumentavgiftsloven 7 tredje ledd. Det hefter ingen ugyldighetsgrunn ved vedtaket, og staten må frifinnes. Med «åpenbart» i loven 7 tredje ledd ligger intet krav om kvalifisert avvik, men det stiller krav til bevisene for et avvik. Dette beviskravet gjelder bare på tinglysingsstadiet. Når saken står for domstolene, gjelder det bare et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt for en høyere verdi enn den som er oppgitt av rekvirenten. Det er salgsverdien av tomta som råtomt som skal fastsettes. Vurderingstidspunktet for verdien er tinglysingstidspunktet våren 2012, jf. Rt Situasjonen da var at det var avklart at det ble bygget på grunneiendommen, og verdien av utbyggingen over bakken var betydelig. Eieren av grunneiendommen var også avhengig av tilgang til den underjordiske tomta for å få fundamentert bygget. Det er relevant ved verdivurderingen å se hen til den merverdien bruk av anleggseiendommen kan tilføre utbyggingen av grunneiendommen, idet dette må anses som en del av tomtas verdi. Verdivurderingen må skje etter armlengdeprinsippet. Det vises i den forbindelse til prinsippene som følger av aksjeloven 3-9 om konserninterne transaksjoner, skatteloven 13-1 om skjønnsfastsetting ved interessefellesskap og OECDs retningslinjer for internprising, jf. Rt Det vises også til at ordlyden i dokumentavgiftsloven 7, jf. Stortingets avgiftsvedtak 3, indikerer at det skal gjøres en vurdering av hva tomta kunne vært solgt for på markedsmessige vilkår, dvs. at interessefellesskapet tenkes borte. Alle andre karakteristika ved den transaksjonen som faktisk er gjennomført, skal beholdes når salgsverdien av tomta som råtomt skal fastsettes.

4 Side 4 av 10 Kartverkets uttalelse i vedtaket om at det skal ses bort fra erververens spesielle interesser i å overta eiendommen kan ikke legges til grunn, slik ankemotparten anfører. Juridisk sett er det ingenting i veien for å ta hensyn til «særlige forhold» i den transaksjonen som nettopp utløser plikt til å svare dokumentavgift. Tingretten kom til at tomta hadde positiv verdi, men opphevet direktoratets vedtak på grunn av feil i rettsanvendelsen ved skjønnet. Tingretten mente det var feil rettsanvendelse når verdien på andre eiendommer i Bjørvika ble tillagt vekt. Staten er uenig i det. Det er relevant å se hen til slike verdivurderinger for andre eiendommer, men det må justeres for forskjeller mellom eiendommene. Ved den konkrete verdivurderingen er det flere forhold som tilsier at tomta hadde positiv verdi. Den såkalte Metode 3 i verdivurderingen 30. april 2015 fra DTZ illustrerer det. Begrensningene som reguleringen setter for utbyggingen over jorda gjør det økonomisk fordelaktig å plassere visse arealer under bakkenivå. Det er grunn til å tro at eieren av grunneiendommen og eieren av den underjordiske eiendommen ved et fritt salg vil komme til enighet om å fordele gevinstpotensialet. Det er således ikke sannsynlig at eieren av grunneiendommen i et fritt marked kan nøye seg med å betale én krone over det bydere uten spesiell interesse er villig til å gi. For øvrig er det også et marked for spekulanter, som er villig å kjøpe for å komme i en forhandlingsposisjon med eieren av grunneiendommen. Også tomtas beliggenhet taler for en positiv tomteverdi. Det vises til at Bjørvika er et veldig attraktivt område. Den omstendighet at tomta faktisk er bygget ut tilsier at den har verdi. Den som bygger ut gjør det presumptivt fordi det har en økonomisk verdi å gjøre det. Subsidiært, selv om det ses bort fra merverdien ved å gi plass til mer lyse arealer over bakken, er tomteverdien mer enn null kroner. Vurderingene fra de sakkyndige vitner som har benyttet differansemetoden ved sine beregninger tilsier ikke noen annen konklusjon. Newsecs vurdering bygget på en byggekostnad på kroner per kvm, og dette var Newsecs beste anslag på den aktuelle tiden, noe som det ikke kan reises innvending mot. Ved en oppjustering av kostnadene til ca kroner vil det fortsatt bli en positiv tomteverdi med en salgsverdi på ca kroner. Ved beregningene av tomteverdien er det av stor betydning hvilken yield man opererer med. En yield på 10 % - som Røisland og Co benytter - er altfor høyt. Det er riktigere å benytte en yield på 5,5, slik DTZ opererer med. Justert med dette vil Røisland & Cos beregning av tomteverdi endres til en positiv tomteverdi med kroner per kvm. Også den omstendighet at anleggseiendommen faktisk ble utnyttet er med på å vise at den har positiv verdi. Det vises også til at selskapet Barcode Basement er tenkt å gå med overskudd. Den underjordiske tomta hadde positiv verdi, og den skjønnsmessige fastsettelsen - som beror på forvaltningens frie skjønn - til kroner per kvm er forsvarlig. Det er ingen feil ved rettsanvendelsen, og skjønnet er verken vilkårlig eller sterkt urimelig. Tomta hadde verdi, og Statens kartverk kunne da ikke ta utgangspunkt i rapporten til Røisland & Co, som konkluderte med at tomta var uten verdi. Newsecrapporten var det beste grunnlaget som OSU /Barcode tilbød for å fastsette verdien. Den rapporten var avgitt i anledning OSUs kundeforhold i DNB, noe som ga vurderingen troverdighet. Etter omstendighetene var det ikke grunnlag for å kreve at kartverket ba om eller selv innhentet ytterligere vurderinger. Skjønnet har for øvrig lagt seg lavt, idet kroner per kvm er et forsiktig skjønn. Det vises også til at kartverket ikke tok hensyn til merverdien det vil gi grunneiendommen over å ha tilgang til den underjordiske tomta. Toll- og avgiftsdirektoratet viser derimot til merverdiresonnementet, men har likevel holdt seg til kartverkets tall. Hadde merverdien vært hensyntatt, ville verdifastsettelsen vært høyere. Det er liten grunn til å oppheve et skjønn som er til avgiftssubjektets fordel. Staten v/finansdepartementet har lagt ned denne påstanden: 1. Staten v/finansdepartementet frifinnes. 2. Staten v/finansdepartementet tilkjennes sakskostnadene for tingretten og lagmannsretten. Ankemotparten, Barcode Holding AS, har i hovedtrekk anført: Tingrettens konklusjon om at Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak er ugyldig, er korrekt. Det er verdien av det areal som det erverves eiendomsrett til som det skal betales dokumentavgift av. Verdien av overflateeiendommen er irrelevant. Det vises for øvrig til at det er råtomteverdien, inkludert

5 Side 5 av 10 reguleringer som er det relevante. Det skal ses bort fra kontrakter som er påheftet tomta, og bygg på tomta holdes utenfor. For øvrig skal strøket tas som det er på det aktuelle tidspunkt, dvs. i mai Det er salgsverdien som skal fastsettes. Markedsprisen er det avgjørende, gitt at salget skjer mellom uavhengige parter. Statens henvisning til skatteloven 13-1 og retningslinjene fra OECD for internprising kan ikke anvendes analogisk. Temaet i denne saken er ikke å se på den konkrete kontrakt og bare trekke ut det forhold at overdragelsen er skjedd i et interessefellesskap. Det er et fiktivt objekt som skal verdsettes, og temaet er hva man ville fått i markedet for denne hypotetiske tomta. Det skal ikke tas hensyn til at erververen av tomta har spesielle interesser. Barcode er her enig i Statens kartverks bemerkninger. Den spesielle interessen eieren av overflateeiendommen har i å erverve anleggseiendommen skal det altså ikke legges vekt på. Spørsmålet blir hva markedet er villig til å gi i. Reelle hensyn tilsier at reglene for fastsetting av dokumentavgiften er enklest mulig. Den som rekvirerer hjemmel til eiendommen bør normalt kunne nøye seg med å sende med en takst som baserer seg på alminnelige metoder for verdsetting. Prinsipalt gjøres gjeldende at det ikke var grunnlag for å sette til side Barcodes oppgitte verdi, idet denne ikke var «åpenbart for lavt», jf. dokumentavgiftsloven 7 tredje ledd. «Åpenbart» er et beviskrav, og ikke et terskelkrav. Men kravet til bevis for at den oppgitte verdien er for lav er meget sterkt. Også ved domstolprøvingen gjelder lovens krav om «åpenbart». Ved kjøpekontrakten 15. januar 2002 mellom ROM Eiendomsutvikling AS og OSU ble det avtalt at det ikke skulle betales for arealer under bakkenivå. Denne avtalen ble inngått mellom uavhengige parter, og må tillegges vekt ved verdivurderingen. Også tilleggsavtalen i 2009 mellom ROM Eiendom AS, OSU og Barcode Basement AS uttrykker enighet om at anleggseiendommene ikke har selvstendig tomteverdi. Det har ikke skjedd noe senere som tilsier en endret og positiv råtomteverdi. Det er differansemetoden som er den korrekte å anvende for å fastsette markedsverdien. Metoden som DTZ Realkapital Eiendomsmegling anvender i sin verdivurdering 30. april 2015 (metode 3) er ikke anvendt i vedtaket, og er heller ikke anvendt i noen annen sammenheng. DTZs metode er ikke egnet til å høyne markedsprisen. Metode 3 bygger på at felles utbygging over og under bakken skaper en merverdi, og at denne merverdi må fordeles over og under bakken. Barcode er enig i at det skapes noe merverdi ved en felles utbygging, men merverdien som skapes, skjer bare på overflateeiendommen. Barcode har for øvrig uansett innvendinger til DTZs beregninger. Metoden til DTZ bygger på at eieren av overflateeiendommen har en særinteresse som tilsier at han i en markedssituasjon vil by betydelig mer enn andre potensielle kjøpere. DTZ forutsetter altså at merverdien blir fordelt uavhengig av det øvrige aktørbildet. Dette er feil. Overflateeier trenger bare by litt mer enn andre mulige bydere, og særinteressen gir intet eller knapt utslag i markedsprisen. Det vises for øvrig til at det finnes flere eksempler på at underjordiske anleggseiendommer andre steder, herunder i sentrale strøk i Oslo, er verdsatt til null. Det anføres videre at spørsmålet om merverdien skal tilordnes også anleggseiendommen, kun er et fordelingsspørsmål, og uten særlig betydning for statens proveny alt i alt. Staten vil få proveny når overflateeiendommen selges. Den alminnelige metode for verdsetting er differansemetoden, som baserer seg på inntektspotensiale fratrukket kostnader. Det er slik investorer/kjøpere i praksis tenker, og metoden er alminnelig brukt av de som foretar verdivurderinger. Det konkrete areal er i hovedsak «dypkjeller», dvs. areal i annet og tredje plan under overflaten. Arealet i første plan (Ko) er lite, og dette trengs for atkomst til arealene under. Det er urealistisk på råtomtestadiet å anta at anleggseiendommen kunne nyttes til kantine og lignende. Herunder vises blant annet til at det er uvanlig å legge «lyse arealer» i «mørke» områder, iallfall så langt ned som i dypkjeller. Verdsettingen skal som nevnt ikke skje basert på de konkrete kontrakter og omstendigheter, som at anleggseiendommen skulle tjene som sentralfunksjon for DNBs tre bygg over anleggseiendommen. Ingen av de verdivurderingene som er innhentet av Barcode gir grunnlag for å fravike Barcodes oppgitte verdi på anleggseiendommen, dvs. at salgsverdien er null. Statens kartverk bygget på verdivurderingene fra Newsec, noe også Toll- og avgiftsdirektoratet sluttet seg til. Newsec opplyste imidlertid før direktoratets

6 Side 6 av 10 vedtak at byggekostnadene var beregnet for lavt i deres første rapport. Det vises for øvrig til at Newsec ikke har teknisk kyndighet. Newsecs rapport gjelder heller ikke den aktuelle anleggseiendommen, men andre eiendommer i området. Barcodes egne beregninger av byggekostnadene var på ca kroner, basert på prognose våren 2012, og på beste estimat. Direktoratet hadde for øvrig ikke holdbart grunnlag for å se bort fra de øvrige verdivurderinger som Barcode hadde framlagt. Røisland & Co's vurdering av salgsverdien avviker riktignok markert fra de øvrige anslag, men også de øvrige verdivurderinger ender i hovedsak med at anleggseiendommen ikke har tomteverdi. Selv om bruttomarginen kan være positiv, kreves det en bruttomargin av ikke uvesentlig størrelse før det kan konkluderes med positiv tomteverdi. De sakkyndige vitnene for lagmannsretten er enige om at en bruttomargin på kroner per kvm - slik Akershus Eiendom AS kom til - ikke er tilstrekkelig til å gi positiv tomteverdi. Tingretten har misforstått uttalelsen fra Akershus Eiendom AS, jf. tingrettens dom side 16. Antakelig må differansen være over ca kroner for å gi positiv tomteverdi. Det vises ellers til forklaringen fra økonomi- og finanssjef i OSU, Birger Kronborg. Han har opplyst at Barcode Basement AS - som omfatter hele anleggseiendommene under barcoderekka - er blitt et marginalt prosjekt økonomisk, til tross for at selskapet fikk undergrunnen gratis fra NSB. I tillegg til at kjellerutbygginger gjennomgående blir marginale prosjekter, pekes på også på at det her er spesielle faktorer som trekker ned. Utbyggingen blir ekstra kostbar på grunn av grunnforholdene og at det gjelder bygging under vannspeilet. Arealbruken for de aktuelle arealene blir dessuten noe ineffektivt på grunn av store søyler, garasjebegrensinger og delvis høye etasjer. Også dette er med på å vise at det ikke var grunnlag for å sette til side Barcodes verdifastsettelse. Subsidiært - dersom det likevel er grunnlag for å tilsidesette Barcodes oppgitte verdi - gjøres gjeldende at skjønnsfastsettelsen er ugyldig. Denne fastsettelsen ligger ikke til forvaltingens frie skjønn og er ikke unndratt domstolenes prøving. I høyden er det grunn til å vise en viss tilbakeholdenhet ved overprøvingen av den rent den skjønnsmessige siden av saken. Uansett vil det gjelde et forsvarlighetskrav med hensyn til forvaltningens skjønnsfastsettelse. I dette tilfelle er vedtaket ugyldig uavhengig av standpunktet til prøvingsintensiteten. Vedtaket bygger på Newsecs rapport, som gjelder vurdering av andre eiendommer. Dessuten har direktoratet brukt feil størrelse på byggekostnadene, til tross for at Newsec selv opplyste at kostnadene de opererte med i rapporten var for lave. Vedtaket er ubegrunnet selektivt, og skjønnet framstår som vilkårlig og grovt urimelig. Tingretten skulle ikke redusert sakskostnadskravet fra Barcodes prosessfullmektig. At det ble brukt så vidt mange timer mellom stevning og hovedforhandling hadde sammenheng med at Barcodes prosessfullmektig på den tiden sluttet som privatpraktiserende advokat, og det således måtte skje skifte av prosessfullmektig. Dette kunne Barcode ikke forutse. Barcode Holding AS har lagt ned slik påstand: 1. Anken for så vidt gjelder tingrettens dom punkt 1 forkastes. 2. Staten v/finansdepartementet erstatter Barcode AS' saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten er kommet til at Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak er ugyldig, men bygger på en annen begrunnelse enn tingretten. Lagmannsretten bemerker: Stortingets avgiftsvedtak for 2012 bestemmer i 1 at det skal betales dokumentavgift etter dokumentavgiftsloven ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, med 2,5 prosent av avgiftsgrunnlaget, men minst 250 kroner. Etter dokumentavgiftsloven 7 første ledd skal dokumentavgift som gjelder overføring av hjemmel til fast eiendom beregnes av salgsverdien av fast eiendom, herunder bygninger og faste anlegg, som det erverves eiendomsrett til i forbindelse med det avgiftspliktige dokument. Det følger imidlertid av Stortingets avgiftsvedtak 3 at det ved førstegangsoverføring av eiendommen bare skal beregnes avgift av salgsverdien av tomta. Det er salgsverdien på tinglysingstidspunktet som skal legges til grunn ved avgiftsberegningen, jf. Rt I dette tilfellet er det altså verdien våren 2012 som er den aktuelle. Med salgsverdien menes «det samlede vederlaget selger vil kunne få for eiendommen når partene ikke har felles interesser som kan påvirke prisfastsettingen», jf. Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv nr. 12/2013S

7 Side 7 av 10 punkt 2.1. Det skal altså finnes fram til det beløp som tomta kunne vært solgt for i det åpne marked, gitt at kjøper og selger var uavhengige av hverandre. Det er tomtas salgsverdi som råtomt som er avgjørende. Det innebærer at det ikke skal tas hensyn til investeringer som er gjort i tomta. Man skal altså se bort fra at tomta i dette tilfellet var på det nærmeste utbygget. Videre skal det ses bort fra privatrettslige heftelser på tomta, jf. Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv nr. 12/2013S punkt 2.1 annet avsnitt. Det skal derimot ikke ses bort fra den reguleringsmessige situasjonen og utbyggingen i området slik den forelå på tinglysningstidspunktet. Utbyggingen i Bjørvika var kommet langt våren I og med at det er råtomteverdien som man skal finne fram til, blir det et fiktivt eller hypotetisk objekt som skal verdsettes i denne saken. Det blir således ikke korrekt å avgjøre verdsettelsen ut fra hva den konkrete kontrakten mellom kjøper og selger vil tilsi, korrigert for at transaksjonen må anses skjedd mellom uavhengige parter. Det sentrale temaet vil være hva man ville fått i markedet for denne hypotetiske råtomta. Med hensyn til betydningen av den merverdien som anleggstomta vil ha for eieren av overflateeiendommen, vises til senere i dommen. Den avgiftspliktige eller den som handler på avgiftspliktiges vegne skal gi alle nødvendige opplysninger og ansette avgiftsgrunnlaget etter beste skjønn slik at det svarer til eiendommens salgsverdi på tinglysingstidspunktet, jf. 2-2 siste ledd i dokumentavgiftsforskriften. Dokumentavgiftsloven 7 tredje ledd lyder: Det grunnlag som er oppgitt i dokumentet skal legges til grunn for avgiftsberegningen, med mindre registerføreren finner at det åpenbart er for lavt. I så fall skal han fastsette verdien. Fastsettelsen kan påklages til vedkommende departement. Avgjørelsesmyndigheten i klagesaker er delegert til Toll- og avgiftsdirektoratet, jf. dokumentavgiftsforskriften 1-5. Med ordet «åpenbart» i loven 7 tredje ledd ligger det ikke noe krav om en kvalifisert verdiforskjell. Partene er enige om at «åpenbart» skal forstås som et beviskrav, og lagmannsretten er enig i det. Loven gir uttrykk for at det stilles strenge krav til bevisene med hensyn til å fastslå at det oppgitte avgiftsgrunnlag er for lavt. Det strenge beviskravet gjør imidlertid at det i praksis sjelden vil være grunnlag for å sette til side det oppgitte beløp med mindre det er et beløpssprik av en viss størrelse, jf. at verdifastsettelse av faste eiendommer normalt beror på et visst skjønn. Lovens krav om «åpenbart» må for øvrig gjelde også under domstolsbehandlingen, der temaet er gyldigheten av forvaltningens vedtak om å sette til side det oppgitte avgiftsgrunnlag. Spørsmålet om det oppgitte beløp i et konkret tilfelle er åpenbart for lavt, og således om det er rettslig grunnlag for avgiftsmyndighetene til å fravike det beløp avgiftspliktige har angitt, kan fullt ut prøves av domstolene. Lagmannsretten er således på dette punkt av en annen oppfatning enn tingretten, som på side 12 siste avsnitt i dommen la til grunn at det er opp til forvaltningens frie skjønn å avgjøre når den oppgitte verdien er så lav at den kan fravikes. Etter lagmannsrettens syn dreier det seg om et rettsanvendelsesskjønn, noe partene også er enige om. Det foreligger ikke omstendigheter som tilsier at domstolene ikke skal kunne prøve også den konkrete rettsanvendelsen, dvs. subsumsjonen. Det vises blant annet til Rt [kan vel være Rt , Lovdatas anm]. I avtalen 31. mai 2012 mellom Barcode Basement AS og Barcode - som utløste krav på dokumentavgift - ble anleggseiendommene overdratt vederlagsfritt. Dette er selvsagt ikke avgjørende for verdsettelsen som skal skje i henhold til dokumentavgiftslovgivningen. Lagmannsretten peker dessuten på at denne overdragelsen ikke skjedde mellom uavhengige parter. Heller ikke er det avgjørende at det i kjøpekontrakten 15. januar 2002 mellom ROM Eiendomsutvikling AS og OSU - dvs. mellom parter som var uavhengige av hverandre - ble avtalt at arealer under bakken ikke skulle «inngå i beregningsgrunnlaget for betaling av tomten.» Avtalen gjaldt på et tidligere tidspunkt og før utskillelsen av anleggseiendommene. Lagmannsretten bemerker likevel at avtalen fra 2002 sier noe om hvordan partene den gang så på verdien isolert sett av arealene under bakkenivå. Barcode har vist til eksempler fra praksis der anleggseiendommer sentralt i Oslo og andre steder der dokumentavgiftsgrunnlaget har vært satt til minimumsbeløpet på kroner, og hvor det ikke er reist innvending fra avgiftsmyndighetene. Lagmannsretten finner ikke dette avgjørende, men forholdet er likevel av interesse med hensyn til hvilken oppfatning det har vært i eiendomsbransjen og hos avgiftsmyndighetene

8 Side 8 av 10 om verdien av slike eiendommer. Materialet er likevel for lite til at det kan trekkes vidtrekkende slutninger av den nevnte praksis. Som tidligere nevnt, innsendte Barcode til kartverket en verdivurdering 30. mai 2012 fra Røisland & Co for å underbygge at den oppgitte salgsverdi på null kroner var dekkende. På bakgrunn av henvendelse fra kartverket innsendte Barcode senere verdivurderinger avgitt av Newsec AS og Akershus Eiendom AS. Under ankesaken har staten innhentet verdivurdering 30. april 2015 fra DTZ Realkapital Eiendomsutvikling. Det har for øvrig vært muntlig bevisførsel om temaet under ankeforhandlingen. Spørsmålet er om det ut fra denne samlete bevisførsel er grunnlag for å konkludere med at den oppgitte salgsverdi på null kroner åpenbart er for lavt. DTZ har verdsatt anleggstomta sett «som en samlet utbygging over og under bakken», og «ut fra den merverdi den tilfører denne enheten.» DTZ mener en isolert vurdering av fortjenestepotensialet under bakken er en utilstrekkelig form for verdsetting av anleggseiendom, og viser til at metoden i prinsippet ser bort fra at det kan finnes én kjøper som er villig til å betale en pris utover den isolerte fortjenesten - nemlig eier av grunnen over bakken. Statens kartverk har i sitt vedtak lagt til grunn at det ikke skal tas hensyn til «at erververen av volumene har spesielle interesser i å overta de arealoverførte objektene.» Kartverket har for øvrig ikke i sitt vedtak drøftet nærmere spørsmålet om det ved verdifastsettelsen skal tas hensyn til den merverdi det vil gi for utbyggingen av overflateeiendommen at den underjordiske eiendommen kan utbygges. Direktoratet tok i klagevedtaket ikke eksplisitt avstand fra kartverkets bemerkning om at erververens spesielle interesse i å overta de arealoverførte objektene ikke skal tillegges vekt, og har for øvrig ved skjønnsfastsettelsen ikke fraveket kartverkets skjønn. Det vises likevel til at direktoratet i sitt vedtak har uttalt at en slik anleggseiendom vil ha en positiv markedsverdi når det som her «er [... ] press på tomteareal, og man ønsker å kunne utbygge så mye som mulig av grunneiendommen med 'lyse lokaler', og således slippe å avse areal til blant annet parkeringsplasser på grunneiendommen.» Erververens spesielle interesser i å overta anleggseiendommen har sammenheng med muligheten til å nytte anleggseiendommen til arealer som det er behov for i virksomheten som drives på overflateeiendommen. Reguleringsbestemmelsene setter grenser for arealutnyttelsen over bakken, og ved å erverve anleggseiendommen og utnytte dette areal til for eksempel tekniske rom, kantine og/eller garasje, får erververen frigjort areal over bakken. Den merverdi en slik felles utbygging skaper vil først og fremst skape merverdi for eiendommen over bakken, der arealene frigjøres. Lagmannsretten er enig med ankemotparten at denne merverdien ikke skal medtas ved verdsettelsen av anleggseiendommen. Prinsippet er at hver eiendom skal vurderes hver for seg, og merverdien vil således bli hensyntatt ved verdsettelse av overflateeiendommen. Rettstekniske hensyn taler også for en slik løsning. Lagmannsretten peker videre på at løsningen har mindre provenymessig betydning for staten, idet merverdien vil være av betydning ved verdsettelsen når overflateeiendommen eventuelt avhendes. Som tidligere nevnt, er det salgsverdien av eiendommen som råtomt man skal finne fram til, og det avgjørende er hva tomta kunne vært solgt for i det åpne marked. Ankemotparten har framlagt verdivurderinger som bygger på den såkalte differansemetoden. Denne metoden tar utgangspunkt i antatt salgsverdi av ferdigutviklet tomt, og utbyggingskostnadene trekkes fra. Differansen fordeles deretter på tomteselger og tomtekjøper (utbygger). Tomteverdien som det skal betales dokumentavgift av, tilsvarer da tomteselgerens andel av differansen. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at dette er en metode som er vanlig å benytte ved verdsettelse av tomter, og det kan ikke reises innvending mot at denne metode brukes for å fastsette markedsverdien i denne saken. Kartverket baserte sitt vedtak på Newsecs verdivurderinger. Direktoratet fant også at Newsecs verdivurderinger var relevante ved skjønnsfastsettelsen, og direktoratet fant ikke grunnlag for å endre kartverkets skjønnsfastsettelse. Newsecs vurderinger gjaldt ikke den aktuelle anleggseiendom, men andre eiendommer i Bjørvikaområdet. Det kan etter lagmannsrettens syn ikke være feil å legge vekt på hva sammenlignbare eiendommer i området har av verdi. Lagmannsretten kan likevel ikke se at Newsecs vurderinger, sammenholdt med de øvrige opplysninger i saken, ga avgiftsmyndighetene tilstrekkelig grunnlag for å fravike verdien som var oppgitt av Barcode. Det er ingen uenighet om at en positiv markedsverdi forutsetter en viss størrelse på differansen mellom salgsverdi og byggekostnader. Hvor stor denne marginen må være, kan være uklart. Det vil også avhenge av hvor mange usikkerhetsmomenter det ellers er ved prosjektet. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at en differanse på kroner per kvm - som Akershus Eiendom opererte med i notat 17. august ikke

9 Side 9 av 10 er tilstrekkelig til å gi en positiv markedsverdi. Dette har også DTZ v/ analysesjef Jørn Lars Høistad sagt seg enig i. Høistad ga under ankeforhandlingen uttrykk for at marginen må være på minst kroner, men lavere dersom usikkerhetsmomentene ved prosjektet er ryddet av veien. Analysesjef Ragnar Eggen fra Akershus Eiendom AS antok at en margin på mellom og kroner kanskje vil gi en positiv tomteverdi. Lagmannsretten antar etter bevisførselen at marginen må ligge i en slik størrelsesorden, dvs. omkring kroner. De ulike sakkyndige vitnene opererer med ulik yield ved verdifastsettelsen. Newsecs verdivurderinger bygget på en yield på 6,75 % og vurderingen fra Røisland og Co opererte med en yield på 10 %. De sakkyndige vitnene har vært uenige om hvor høy yield som det er realistisk å regne med for slike eiendommer. De ulike vurderingene av hvilken yield man skal operere med, har blant annet sammenheng med ulike risikovurderinger for prosjektet. Røisland ga uttrykk for at det er store usikkerheter med hensyn til å få solgt en slik eiendom, og uttalte blant annet at det er vanskelig å finne en investor «som vil plassere pengene sine under bakken to etasjer ned.» Lagmannsretten legger til grunn at det ikke kan sammenlignes med omsetning av bygg over bakken, hvor yielden ofte vil være lavere. Det er likevel en del som taler for at en yield på 10 % i nærværende sak er for høy, og at det er mulig at en yield på 6,75 % er mer realistisk å operere med. Lagmannsretten går ikke nærmere inn på det, idet forholdet uansett ikke kan ses å tilsi et annet utfall av saken. Newsecs verdsettelse av eiendommene i området - som altså avgiftsmyndighetene har trukket sentralt inn i sine vedtak - bygger på beregninger av byggekostnader som lå betydelig lavere enn det som var realistisk å regne med for den aktuelle anleggseiendommen. Byggekostnadene på underjordiske arealer var av Newsec oppgitt til kroner per kvm. Før direktoratet traff klagevedtaket gjorde imidlertid Newsec oppmerksom på at byggekostnadene på den aktuelle anleggseiendommen er «betydelig høyere» enn på de øvrige tomtene som kartverket hadde lagt til grunn i beregningen av avgiftsgrunnlaget. Dette ble bekreftet av analysesjef Jon Årstad fra Newsec under ankeforhandlingen. Lagmannsretten legger - særlig på grunn av de sakkyndiges vurderinger - til grunn at det hadde vært mer realistisk å operere med byggekostnader minst i størrelsesorden kroner per kvadratmeter. Byggekostnadene er store, særlig på grunn av vanskelige grunnforhold i Bjørvika. Etter det opplyste, har det senere vist seg at de faktiske byggekostnadene beløp seg til ca kroner. Lagmannsretten må etter bevisførselen legge til grunn at slike kjellerutbygginger økonomisk sett gjennomgående er marginale prosjekter. I dette tilfellet trekker for øvrig flere faktorer i negativ retning. I tillegg til de vanskelige grunnforholdene - jf. også at anleggseiendommen delvis ligger under vannspeilet - vil arealbruken være noe ineffektiv. Det vises blant annet til delvis høye etasjer og store søyler, samt begrensinger ellers for en fullgod utnytting av arealene. Partene er uenige om hvilken utnytting av anleggseiendommen som det var realistisk å regne med på råtomtstadiet. Lagmannsretten er enig med ankemotparten i at det på det stadiet var urealistisk i det åpne marked å regne med at eiendommen kunne være aktuell til bruk som kantine eller andre såkalte lyse arealer, selv om dette senere faktisk er skjedd. Det vises blant annet til at det er uvanlig å legge slike lyse arealer i mørke områder, og særlig gjelder dette når en vesentlig del av arealet ligger flere etasjer ned (dypkjeller). En vesentlig del av arealet i første etasje under bakken vil for øvrig gå med til atkomst for etasjen under. Den omstendighet at det for DNB ble hensiktsmessig å legge en del sentralfunksjoner for sine tre overflatebygg under bakken, kan i denne sammenheng ikke være avgjørende. Den særlige interessen som DNB på denne måten fikk av anleggseiendommen, ville ikke gitt seg særlig utslag i det åpne marked ved salg av råtomta. Lagmannsretten må etter en helhetsvurdering konkludere med at den oppgitte tomteverdi - at anleggseiendommens verdi var null kroner - ikke åpenbart er for lavt. Det var således ikke rettslig grunnlag for forvaltningen til å fastsette verdien etter dokumentavgiftsloven 7 tredje ledd. Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak er da ugyldig. Anken fra staten v/finansdepartementet må etter dette forkastes. I samsvar med hovedregelen i tvisteloven 20-2 første, jf. annet ledd, må Barcode Holding AS tilkjennes sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunn for å gjøre unntak etter tredje ledd, selv om saken har vært tvilsom. Også tingretten tilkjente Barcode Holding AS sakskostnader, men reduserte kravet. Kravet er på kroner, med tillegg av rettsgebyret på kroner. Det samlete kravet er således kroner, inkludert merverdiavgift. Av dette er salær kroner. Tingretten mente at tidsbruken mellom stevning og hovedforhandling - 105,25 timer - ikke framsto som rimelig og nødvendig. Barcode har angrepet denne

10 Side 10 av 10 delen av tingrettens dom. Lagmannsretten finner at Barcodes kostnadskrav for tingretten bør aksepteres etter tvisteloven 20-5 første ledd, selv om det er høyt. Advokat Falch har særlig vist til at Barcode måtte skifte prosessfullmektig under saksforberedelsen for tingretten, uten at det kan klandres Barcode. Lagmannsretten viser for øvrig til at saken har reist vanskelige og til dels uavklarte spørsmål som nødvendigvis har krevd omfattende tidsbruk for prosessfullmektigen. For lagmannsretten har advokat Falch innlevert sakskostnadsoppgave på i alt kroner, inkludert merverdiavgift. Hele beløpet gjelder salær. Lagmannsretten finner at kravet ligger innenfor det som kan aksepteres etter tvisteloven 20-5 første ledd, og tilkjenner det beløp som er krevd. Domsavsigelsen er blitt forsinket på grunn av dommernes ferieavvikling. Dommen er enstemmig. Domsslutning 1. Anken fra staten v/finansdepartementet forkastes. 2. I sakskostnader for tingretten betaler staten v/finansdepartementet til Barcode Holding AS nihundreogåttetusenfemhundreogåttifem - kroner. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler staten v/finansdepartementet til Barcode Holding AS firehundreogfemtientusentohundre - kroner. 4. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av denne dommen.

Temaer. Boligutviklers sentrale behov. Kartverket Eiendomsrettsseminaret, 9. 10. september 2015 1

Temaer. Boligutviklers sentrale behov. Kartverket Eiendomsrettsseminaret, 9. 10. september 2015 1 Temaer DEL 1: Transformasjonsprosjekter Akkvisisjonsprosessen - oversikt Tingsrettslige temaer Plan og bygningsrettslige temaer DEL 2: Eiendomsdannelse Utbyggers sentrale behov Finansiering pant Eiendomsdannelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C D (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) mot Statens kartverk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01588-A, (sak nr. 2008/747), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Henrik A. Jensen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01588-A, (sak nr. 2008/747), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Henrik A. Jensen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. september 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-01588-A, (sak nr. 2008/747), sivil sak, anke over kjennelse, Bjørghild Dahl (advokat Henrik A. Jensen til prøve) mot Statens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: 02.12.2009 Saksnr.: Dommere: 09-1 72806ASK-BORG104 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Petter Chr. Sogn Jargen F. Brunsvig Espen Bergh Ankende part Anne-Karina Hyggen Amland Ankernotpart

Detaljer

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder Byrådssak 174/15 2 Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder MBOL ESARK-8140-201508081-38 Hva saken gjelder: BOB Eiendomsutvikling AS, eier av Kirkegaten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i HR-2013-01857-U, (sak nr. 2013/1266), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 25.09.2013 i Borgarting lagmannsrett 12-207392ASD-BORG/01 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Elizabeth Baumann Hedda Remen Ingvild Mestad Ankende part Skatt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01 Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe Saken gjelder: Tvist om fakturaer Abcenergy AS Advokat Knut Rein Carlsen mot

Detaljer

SKARNES VIDEREGÅENDE SKOLE - MAKESKIFTE MED SØR-ODAL KOMMUNE

SKARNES VIDEREGÅENDE SKOLE - MAKESKIFTE MED SØR-ODAL KOMMUNE Saknr. 2056/10 Ark.nr. HDOK GNR/BNR. Saksbehandler: Hilde Merete Godager SKARNES VIDEREGÅENDE SKOLE - MAKESKIFTE MED SØR-ODAL KOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget gir Fylkesrådet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, A (advokat Per Danielsen) mot Air & Sea Transport AS (advokat Bengt Haadem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Inger Johansen til prøve) mot Staten v/pasientskadenemnda

Detaljer

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002)

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) Page 1 of 9 HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2002-10-24 PUBLISERT: HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) STIKKORD: Skatterett. Arveavgift. Tidspunkt for verdifastsettelse

Detaljer

FROSTATING LAGMANNSRETT

FROSTATING LAGMANNSRETT FROSTATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 18.08.2015 i Frostating Iagmannsrett 15-O61394ASK-FROS Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger Faanes Sandhaug AS

Detaljer

SØRE SUNNMØRE TINGRETT

SØRE SUNNMØRE TINGRETT SØRE SUNNMØRE TINGRETT ~L.- _ Avsagt: Saksnr.: 25.06.2009 i Søre Sunnmøre tingrett, 09-038791 TVI-SOSU Dommer: Sorenskriver Ingolv Joa Saken gjelder: Tvist om kjøp av campingvogn - småkravsprosess KJØPER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, Compania la Gomera AS (advokat Christian F. Galtung) mot Minnoch

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i HR-2014-00590-U, (sak nr. 2014/388), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00969-A, (sak nr. 2013/2240), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00969-A, (sak nr. 2013/2240), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00969-A, (sak nr. 2013/2240), sivil sak, anke over dom, Staten v/skatt Midt-Norge (Regjeringsadvokaten v/advokat Anders F. Wilhelmsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i HR-2011-00504-U, (sak nr. 2011/173), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2004 avsa Høyesterett dom i HR-2004-02119-A, (sak nr. 2004/1249), sivil sak, anke, Lørenskog kommune (advokat Christian Stang Våland til prøve) mot Per O. Høibraaten

Detaljer

VTATT Kartverket B2016. Sak/dok.: 15/03003-24

VTATT Kartverket B2016. Sak/dok.: 15/03003-24 Tana kommune Rådhusveien 24 _ VTATT Kartverket B2016 9845 TANA Deres ref.: Vår ref. 9723010 Dato: Sak/dok.: 15/03003-24 25.02.2016 Ark.: 346 Ankesak gnr. 3 bnr. 2 i Tana kommune Vi har i dag oversendt

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00738-A, (sak nr. 2013/2165), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00738-A, (sak nr. 2013/2165), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00738-A, (sak nr. 2013/2165), sivil sak, anke over dom, HelgelandsKraft AS (advokat Johan Fredrik Remmen) mot Sigurd Einar Dagfinn Hoff

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 25. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01136-A, (sak nr. 2007/1873), sivil sak, anke, Egil Kristoffersen & Sønner AS (advokat Arvid Dahm) mot Marine Harvest Norway AS (advokat

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak

NORGES HØYESTERETT. Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak HR-2011-00673-A, (sak nr. 2010/1771), sivil sak, anke over dom,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i NORGES HØYESTERETT Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i HR-2012-01093-U, (sak nr. 2011/1881), sivil sak, anke over kjennelse: A mot

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Høyesterett Kjennelse.

Høyesterett Kjennelse. 11.01.2012 1 Utskrift fra Lovdata Høyesterett Kjennelse. Sivilprosess. Rettergangsbot. En part og hans advokat ble i herredsretten og av lagmannsretten etter kjæremål ilagt rettergangsbot med hjemmel i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2013 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/skatt øst (Regjeringsadvokaten v/advokat Karl Otto Thorheim

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Riksrevisjonen. Stortinget 0026 OSLO. Dokument nr. 3:2 (2006-2007) Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS -

Riksrevisjonen. Stortinget 0026 OSLO. Dokument nr. 3:2 (2006-2007) Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS - RT Riksrevisjonen Office of the Auditor General of Norway Vår saksbehandler Stig-Olof Olsson, 22 24 12 26 Vår dato Vår referanse `3(7 20.12.2006 F 1.2 2006/00429 - SOO Arkivkode 541 jjtfd Deres dato Deres

Detaljer

STIKKORD: Saken gjelder spørsmålet om en kloakkledning er privat eller kommunal.

STIKKORD: Saken gjelder spørsmålet om en kloakkledning er privat eller kommunal. INSTANS: Frostating lagmannsrett - Dom DATO: 2010-03-12 DOKNR/PUBLISERT: LF-2009-142408 STIKKORD: Saken gjelder spørsmålet om en kloakkledning er privat eller kommunal. SAMMENDRAG: Tvist om kloakkledning

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens

Detaljer

LB-2005-5579

LB-2005-5579 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 7 LB-2005-5579 INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Dom. DATO: 2006-02-06 PUBLISERT: LB-2005-5579 STIKKORD: Kjøpsrett. Fast eiendom. Prisavslag. Mangel. Avhendingsloven 3-8. SAMMENDRAG: Oslo kommune

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

Gulating lagmannsrett Dom

Gulating lagmannsrett Dom Gulating lagmannsrett Dom Avtalerett. Tolking. Ugyldighet. 03.09.2010 1 Utskrift fra Lovdata Tvist om rekkevidden av en garantierklæring avgitt av eiendomsmegler i forbindelse med unnlatt tegning av eierskifteforsikring.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00994-A, (sak nr. 2010/142), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00994-A, (sak nr. 2010/142), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. juni 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00994-A, (sak nr. 2010/142), sivil sak, anke over kjennelse, Statnett SF (advokat Terje Hoffmann) mot Kvinesdal kommune (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01309-A, (sak nr. 2011/15), sivil sak, anke over dom, Allseas Marine Contractors S.A. (advokat Arvid Aage Skaar) mot Staten v/sentralskattekontoret

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----DOM --- --- Avsagt: Saksnr.: 06.03.2009 i Borgarting lagmannsrett, 08-096917ASD-BORG/02 Dommer: Lagdommer Lagmann Sorenskriver Anne Ellen Fossum Siri Berg Paulsen Lars Mæhlumshagen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte på Moer sykehjem, 1.etg, møterom 1-3. 26.08.2010 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte på Moer sykehjem, 1.etg, møterom 1-3. 26.08.2010 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte på Moer sykehjem, 1.etg, møterom 1-3 26.08.2010 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01519-A, (sak nr. 2008/387), sivil sak, anke over dom, (advokat Gunnar Martinsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01519-A, (sak nr. 2008/387), sivil sak, anke over dom, (advokat Gunnar Martinsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01519-A, (sak nr. 2008/387), sivil sak, anke over dom, Hafslund Nett AS Energibedriftenes landsforening (partshjelper) (advokat Gunnar

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 FROLAND KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 Møteinnkalling Forfall meldes til sentralbord i Froland kommune, 37 23 55 00, post@froland.kommune.no,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, Staten v/sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter AKTUELT Tekst: Gjesteskribenter: advokat Thorvald Nyquist og advokatfullmektig Ina Wikborg, Deloitte Advokatfirma DA Foto: Arvi Tikkanen & IstockPhoto DOKUME 68 ESTATE MAGASIN 4/2008 NTAVGIFT flere tilpasningsmuligheter

Detaljer