FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR MYRA BRÅSTAD MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR MYRA BRÅSTAD MED KONSEKVENSUTREDNING STÆRK & Co AS GRØNN_STREK AS Februar 2008 KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN FOR MYRA - BRÅSTAD ARENDAL KOMMUNE 1

2 INNHOLD: 1 Forord Sammendrag Bakgrunn for planarbeidet Formål med planen Planprogram Planområdet Planprosess Reguleringsplaner i området Forholdet til annen planlegging føringer for planarbeidet Nasjonale og regionale mål og føringer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) RPR for verna vassdrag (T-1082) RPR for barn og unge St.meld.nr.23 Bedre miljø i byer og tettsteder Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering T5/99 Planlegging for alle Kommunale planer Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan grønnstruktur Kommunale rammebetingelser Planforslaget kort beskrivelse av tiltaket Virkninger av planen Lovgrunnlaget formålet med KU Vurdering av landskap landskapsmessige forhold Landskapsbilde Naturmiljø Friluftsliv/grønnstruktur Barn og unge Kulturmiljø Kulturlandskap Kulturminner Risiko og sårbarhet Anlegg for idrett og friluftsliv Infrastruktur trafikale forhold Infrastruktur vann og avløp Infrastruktur energi Nødvendige offentlige tiltak og investeringer Skole og SFO Barnehage Omsorg Grendehus Brannstasjon Økonomi 55 7 Oppsummering konsekvensanalyse Oppsummering miljøkonsekvenser Oppsummering samfunnsmessige konsekvenser Plangrep og vurdering av planforslaget Uttalelser til planarbeidet Planbeskrivelse og bestemmelser Innledning Barn og unge Planforslaget Bestemmelser Vedlegg

3 1 Forord På oppdrag for Arendal kommune har rådgivende ingeniører Stærk & Co AS og grønn_strek as i samarbeid utarbeidet forslag til kommunedelplan for Myra Bråstad med tilhørende konsekvensutredning. Medarbeidere i prosjektet har vært: Siv.ing Landskapsark. MNLA Geir Jonny Ringvoll, Stærk & Co As Ruth Hauge Bjørneseth, grønn_strek as I forbindelse med tema trafikk og støy har ViaNova Kristiansand AS vært engasjert som fagkonsulenter og bidratt i planleggingen. Tema naturmiljø er utredet av Agder Naturmuseum v/asbjørn Lie. Nettkonsult/Agder Energi har stått for energiutredningen, mens tema VA er utredet av Arendal kommune v/magne Jessen. Arendal

4 2 Sammendrag Kommunedelplanen for Myra Bråstad er utarbeidet for å sikre fremtidige byggeområder til boligformål, offentlig virksomhet samt idrett og friluftsliv. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen er det i henhold til gjeldende forskrift, utarbeidet en tilhørende konsekvensutredning, KU. Kravet om KU utløses av at kommunedelplanen vil angi områder for utbyggingsformål. Konsekvensutredningen gjelder også for reguleringsplanen Arendal Idrettspark som er under utarbeidelse. Hensikten med konsekvensutredningen er å vurdere virkningene av planenes foreslåtte arealdisponering. Planforslagets fremtidige byggeområder for boligbygging utgjør ca 750 dekar. Ferdig utbygd vil planområdet kunne bebygges med inntil 700 nye boligenheter, avhengig av boligtetthet. Fremtidige byggeområder for boliger ligger i hovedsak på Heidalsplatået, dvs. i området mellom E18 og Fv 176. På motsatt side av Fv 176, dvs. på vestsiden, er det avsatt to områder for boligbygging som begge gjelder utvidelse av eksisterende boligområder gjennom utvidelse /fortetting ved Flodda og ved Seljåsen. Det fremtidige veinettet til planlagte byggeområder er lagt i ytterkant av byggeområdene. Det er skilt mellom fremtidig samlevei og fremtidig adkomstvei. Det er planlagt planfri kryssing (bro) for myke trafikkanter av fylkesvei 176 ved Myra skole. Lokaliseringen av overgangen er ikke endelig fastlagt og plankartet viser kun et forslag til plassering av bro. Ny videregående skole skal etableres i tilknytning til idrettsparken. Det er avsatt areal for skolen samt for andre offentlige bygg som f eks ishall og badeanlegg. Tilrettelegging for etablering av fremtidig næringsvirksomhet innenfor planområdet er nedprioritert i tråd med kommunens intensjoner for området. Det er imidlertid avsatt to områder langs Fv 176 på henholdsvis øst- og vest-siden av veien, hvor formål forretning inngår i kombinasjon med bolig, kontor, offentlige bygninger. Store områder er i planen avsatt til LNF-områder. Med unntak av Østensbu gård med tilhørende kulturlandskap, og Hestehagen lengst øst i planområdet, er det ikke knyttet bestemmelser til LNF-områdene. Det er i planforslaget skilt mellom hovedturvei og lokalturvei. Tveitenløypa fra Arendal kirkegård til Granestua er avsatt som hovedturvei, og er planlagt i ny trase i forbindelse med kryssing av fylkesvei 176. Den gamle opplandsveien, mellom Solborg og Østensbu, er også avsatt som hovedturvei. Tilrettelegging av denne må vurderes spesielt i forhold til verneverdi / historisk tilstand. 4

5 3 Bakgrunn for planarbeidet 3.1 Formål med planen Hovedformålet med kommunedelplanen er å sikre arealer for fremtidige byggeområder til: boligformål, offentlig virksomhet samt idrett og friluftsliv. I tillegg ønsker kommunen å avsette arealer til turløyper/turveier og grøntområder. 3.2 Planprogram Planprogrammet, vedtatt av driftsstyret , fastsetter at følgende tema skal utredes: Landskap Barn og unge Kulturmiljø Risiko og sårbarhet Anlegg for idrett og friluftsliv Infrastruktur trafikale forhold Infrastruktur vann og avløp Infrastruktur energiutredning Nødvendige offentlige tiltak og investeringer 3.3 Planområdet Oversiktskart over planområdet 5

6 Myra Bråstad ligger ca. 3 km nord for Arendal sentrum. Området ligger sentralt i forhold til en forholdsvis godt utbygd infrastruktur. Planområdet avgrenses av Rv 42 i vest, E 18 i sør, og Fv 128 i øst. Mot nord avgrenses området av en rett linje mellom Rv 42 og Fv 128, like nord for Smedplasstjenna. Fv 176 går gjennom planområdet og deler det i en østre og en vestre del. Planområdets totale areal er på ca 3900 dekar. Planområdet vist på flyfoto. 6

7 3.4 Planprosess Planarbeidet ble igangsatt høsten Oppstart av planarbeidet ble varslet i brev av til offentlige myndigheter og andre berørte parter i tillegg til kunngjøring i Agderposten og Arendal Tidende Planprogrammet ble vedtatt den Det er avholdt to åpne møter i løpet av planleggingsperioden. Det første den på Myra Grendehus. Møtet var kunngjort gjennom avisannonser og brev til kjente berørte parter. Det møtte fram deltakere. Det andre møtet, som var spesielt myntet på foreninger, lag og grunneiere i området, ble holdt den Det møtte fram ca 10 sentrale personer. Historielag, idrettslag og velforeninger var til stede ved fellesmøtene og oppfølgingsmøter. Videre er det holdt særmøte med skolens ledelse, ledelsen for Myratunet bo- og omsorgssenter, grunneiere, Statens vegvesen, Aust-Agder fylkeskommune og Agder Energi. Det har blitt holdt jevnlige møter mellom konsulentene og kommunen i løpet av perioden planleggingen har pågått. 3.5 Reguleringsplaner i området Følgende vedtatte reguleringsplaner innenfor området for kommunedelplanen foreligger: Myra Bråstad: Det ble utarbeidet en reguleringsplan for Myra Bråstad som ble stadfestet av fylkesmannen den Planen omfatter arealer i tidligere Øyestad og Moland kommune og ble utarbeidet som en enkel flatereguleringsplan i målestokk 1:2000. Denne flatereguleringsplanen bygde på prinsippene i disposisjonsplanen som ble sluttført et år tidligere. Reguleringsplanen er lagt til grunn for all utbygging i Myra Bråstad området. I forbindelse med utbygging av ulike delområder er det i etterkant utarbeidet flere reguleringsplaner med høyere detaljeringsgrad. Det har i ettertid vist seg å være mindre behov for offentlige virksomheter innenfor området slik at noen delområder har endret formål fra offentlig til bolig. Boligområdene Botteråsen (B2), deler av Romstølen (B4) og deler av Østensbulia (B6), Arendal Idrettspark (I1) samt Myratunet bo- og omsorgssenter (O2) er bygd ut på grunnlag av ovennevnte flatereguleringsplan. Romstølen: Romstølen boligområde er i flatereguleringsplanen vist som byggeområde B4 og B3. Byggeområde B4 er nå omtrent ferdig utbygd og har bestått av 4 byggetrinn på totalt ca 50 eneboliger. For en del av området ble det utarbeidet en reguleringsplan for Romstølen, byggetrinn 3 vedtatt den For øvrig har utbyggingen basert seg på reguleringsplanen for Myra - Bråstad. Det er utarbeidet en detaljert reguleringsplan for Romstølen, felt B3 som ble vedtatt den Området er regulert for inntil 56 boligtomter, men opparbeidelsen av området er foreløpig ikke påbegynt. Østensbulia: På grunnlag av ovennevnte flatereguleringsplan ble det utarbeidet en detaljplan for byggeområdet B6 som ble godkjent av hovedutvalget for teknisk sektor i Øyestad kommune den Det ble utarbeidet reguleringsplan for Østensbulia del II som ble vedtatt av Øyestad kommunestyre den I forhold til Myra Bråstad planen ble byggeområdet endret fra offentlig formål (O3) til boligformål. Denne reguleringsplanen er nå omregulert, og heter idag Østensbulia Nord, vedtatt den Hensikten med denne planen er at man ønsker en boligfortetting samtidig som en tidligere innregulert barnehagetomt er omregulert til boligformål fordi tomten var for liten. Opparbeidelsen av boligområdet vil settes i gang i løpet av året. Flodda: Reguleringsplan for Flodda ble vedtatt den Planen omfatter arealene mellom Arendal Idrettspark og Myraveien, nord for Fylkesvei 176, Myra - Bråstad. Planen omfatter i hovedsak Myra skole med omkringliggende arealer. 7

8 Seljåsen: Reguleringsplan for Seljåsen ble vedtatt den Planen tilrettelegger for boligbygging innenfor deler av planområdet, men er ikke kommet til utførelse. Myra Bråstad: Menighetssenter og barnehage: Reguleringsplan for Myra Bråstad: Menighetssenter og barnehage ble vedtatt den Planen tilrettelegger for etablering av menighetssenter og barnehage innenfor området som i dag er ferdigstilt. Del av Stoa Næringsområde: Reguleringsplan for Stoa Næringsområde ble vedtatt den En del av denne reguleringsplanen, området kalt FK1, ligger innenfor planavgrensingen. Innenfor del av området står en fullautomatisert bensinstasjon. Det er nå byggeaktivitet på området og Byggmakker er i ferd med å etablere seg. Del av Solberg: Reguleringsplan for Del av Solberg ble vedtatt den Planen tilrettelegger for lettere næringsvirksomhet innenfor området. Heidalsområdet: Reguleringsplan for Heidalsområdet ble vedtatt den Planen viser ny (dagens) adkomst til Heidalsområdet. GS-vei langs Rv 42: Stoa - Amerikakleiva: Reguleringsplan for GS-vei langs Rv 42: Stoa - Amerikakleiva ble vedtatt den Planen viser ny gang- og sykkelvei langs nordsiden av Frolandsveien, Rv 42. Midtrekkverk E-18: Harebakken - Sørsvann: Reguleringsplan for midtrekkverk på E-18 strekningen Harebakken - Sørsvann vedtatt Gang- og sykkelvei langs Myraveien: Reguleringsplan for Gang- og sykkelveg fra Harebakken til Myra skole vedtatt Målsettingen med planen er å legge til rette for 1010 m gang- og sykkelveg langs vestsiden av Fv 128 fra Harebakken og til krysset med Fv 129 mot Viga, og deretter 220 m langt fortau på østsiden av Fv 128. Det er også planlagt ny rundkjøring istedenfor dagens T-kryss ved Myra. I tillegg er det kunngjort oppstart / igangsatt reguleringsarbeid i for disse områdene: Arendal idrettspark Myra skole/barnehage Opparbeidelse av parkeringsplasser langs Myraveien (Sauesletta). 8

9 4 Forholdet til annen planlegging føringer for planarbeidet 4.1 Nasjonale og regionale mål og føringer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) Retningslinjene fastslår at det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Målet er å redusere arealforbruk og transportbehov, og sikre en mest mulig trygg, effektiv og miljøvennlig transport. Det bør legges vekt på å få til utbyggingsmønster som gir korte avstander til daglige gjøremål, slik at transportbehovet lokalt kan dekkes med gang- og sykkeltransport. Dette kan oppsummeres i følgende punkter: Konsentrert utbyggingsmønster av hensyn til en effektiv bruk av arealer og andre naturressurser, og av hensyn til at daglig reiseavstand til faste gjøremål skal være så kort som mulig. Under 5 km regnes som sykkelavstand. Tilrettelegging for gang-/sykkeltrafikk og kollektivtrafikk slik at nødvendig transport kan foregå med lavest mulig energiforbruk. Effektivt vegsystem som skal ivareta hensynet til trafikksikkerhet, effektiv transportavvikling, hensynet til støy og forurensning. Det skal tas hensyn til vern av jordbruks- og naturområder, kulturminner og kulturmiljøer samt grønnstrukturen i og ved byer og tettsteder RPR for verna vassdrag (T-1082) Deler av nedbørsfeltet for Lilleelv-vassdraget inngår i planområdet. Berørte kommuner og fylkeskommuner skal legge retningslinjene til grunn for planleggingen etter plan- og bygningsloven, (jf 17-1, 1. ledd) og gjennom dette bidra til å oppnå målene for forvaltningen av de vernede vassdrag. I forbindelse med vernede vassdrags nedbørsfelt, er det å sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørsfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi, viktig RPR for barn og unge Det er et nasjonalt mål å gi gode oppvekstvilkår for barn og unge. Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunen bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin planlegging og byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andres hensyn / interesser. Retningslinjene fastslår at barn og unges interesser skal være synlige i alle saker hvor disse gruppenes interesser kan tenkes å bli berørt St.meld.nr.23 Bedre miljø i byer og tettsteder I Stortingsmeldingen er det et mål å skape trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen. Meldingen beskriver viktige utviklingstrekk og utfordringer og konkretiserer overordnede mål og prinsipper for utvikling av attraktive, miljøvennlige og funksjonelle byer og tettsteder. 9

10 Målene og prinsippene skal legges til grunn for politikkutvikling og ressursbruk innenfor andre sektorer og forvaltningsnivåer. Meldingen inneholder forslag til strategier, virkemidler og tiltak, spesielt innen planlegging og miljøpolitikk. Regjeringen vil legge til rette for: Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljøet Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering Myra-Bråstad området er ikke omtalt i fylkesdelplanen. Området ligger imidlertid nært knyttet til Stoa som omtales som et bilbasert avlastningssenter til Arendal sentrum T5/99 Planlegging for alle For å følge opp intensjonene om universell utforming, må hensynet til alle befolkningsgrupper, inkludert eldre og funksjonshemmede, ivaretas i planleggingen. Å ta hensyn til dette på et overordnet plannivå som en kommunedelplan, handler bl.a. om å legge til rette for boligområder i nærheten av sentrumsfunksjoner. Videre bør utbyggingsarealer som har en slik topografi at ikke alle kan bo der, unngås. Tilgjengelighet for alle sammenfaller på mange måter med målet om en bærekraftig areal- og transportplanlegging. I kommuneplanens arealdel understreker retningslinjene ang universell utforming hensynet som skal tas: De fysiske omgivelsene skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. 4.2 Kommunale planer Kommuneplanens arealdel Prosessen med rullering av kommuneplanen er nylig avsluttet, og gjeldende kommuneplan ble vedtatt I kommuneplanens arealdel er det henvist til at kommunedelplanen for Myra Bråstad er under utarbeidelse. Kommunedelplanen vil etter godkjenning erstatte kommuneplanens arealdel for det gjeldende området. I tillegg til kommuneplanens bestemmelser, er det utarbeidet retningslinjer til kommuneplanen som legger føringer også for kommunedelplanen for Myra Bråstad. RETNINGSLINJER I KOMMUNEPLANEN Støy Støyforhold skal vurderes og tas hensyn til i utbyggingssaker og for oppholdsområder etter gjeldende retningslinjer og forskrifter. Universell utforming - De fysiske omgivelsene skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. 10

11 ROS - Risiko-og sårbarhetsanalyser bør ligge til grunn for all planlegging. Det skal ikke bygges i fareområder, som flomutsatte- eller rasutsatte områder eller i områder med radonfare. Viktig å ivareta flomveier i terreng ved ekstremnedbør. Barn og unge - RPR for barn og unge skal følges opp. Lekeareal må ha kvalitet med gode solforhold. Areal brattere enn 1:3 skal ikke regnes inn som del av lekeareal eller uteoppholdsareal og bakgrunnstøy skal ha et akseptabelt nivå i henhold til forskriftene. Gode planleggingsprinsipper - Kommuneplanens tekstdel gir viktige arealføringer med hensyn til utforming, lokalisering, allmenn tilgjengelighet, grønnstruktur, kulturvern, jordvern, strandsonevern, etc. Estetiske retningslinjer - Kommunen har utarbeidet retningslinjer for formgivning og hensyn som skal ivaretas i plan-og byggesaker. Disse bør enhver sak sjekkes opp imot Kommunedelplan grønnstruktur Kommunens grønnstrukturplan ble vedtatt Planen viser de viktigste områdene for utøvelse av friluftsliv og viktige grønnkorridorer det bør tas hensyn til i framtidig planlegging. En av de viktige hovedkorridorene som går fra byen og til de omkringliggende friluftsområdene, nordkorridoren, går gjennom planområdet for kommunedelplan Myra - Bråstad. Grønnstrukturplanen nevner at det er knyttet særlige utfordringer til å beholde og utbedre disse viktige sammenhengene som løypekorridorene utgjør. Under planleggingsprinsipper fastslår grønnstrukturplanen bl.a. at det ved all planlegging skal tilstrebes å oppnå bedrede betingelser for utøving av friluftsliv, lek- og aktivitet. Videre bemerker planen at det i forhold til topografien i kommunen er viktig å ta hensyn til allerede etablerte stier og løyper som fører fra tettbebyggelse og inn i marka. Eksisterende stier og løyper ligger ofte i naturlige drag og kan være vanskelige å finne gode alternativer til. 4.3 Kommunale rammebetingelser Følgende rammebetingelser er uttalt for Myra Bråstad området: Det er politisk vedtatt at ny videregående skole skal lokaliseres i nær tilknytning til Arendal idrettspark. Kommunen ønsker at planen skal avsette vesentlige arealer til fremtidig boligbygging. Arendal idrettspark skal tilrettelegges for en betydelig fremtidig utvidelse med nye anlegg. Etablering av næringsvirksomhet innenfor området nedprioriteres. Det skal sikres gode turveier gjennom planområdet. Arendal kommune ønsker at fremtidige byggeområder i større grad tilrettelegges for et variert boligtilbud mht eneboliger, hus i kjede samt leilighetsbygg. Utbyggingsområdene tilrettelegges for bruk av alternative energikilder. Vann og avløp vurderes i sammenheng med hele Stoa-området. Utbyggingsvirksomhet vil alltid forutsette større eller mindre inngrep i naturen. Det er kommunens klare målsetting at utbyggingsplanene tilpasses naturmiljøet på en god måte. 11

12 5 Planforslaget kort beskrivelse av tiltaket Planforslagets overordnede innhold og plankart presenteres nedenfor. Dette danner grunnlaget for hva utredningen skal vurdere konsekvensen av. I kommunedelplan for Myra Bråstad, er det avsatt områder til følgende formål: Byggeområder LNF-områder Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Planforslaget, forminsket 12

13 Byggeområder Planlagte boligområder: Avsatte fremtidige byggeområder for boligbygging utgjør i planforslaget ca 750 dekar. Ferdig utbygd vil planområdet kunne bebygges med inntil 700 nye boligenheter, avhengig av boligtetthet. De nye byggeområder for boliger ligger i hovedsak på Heidalsplatået, dvs. i området mellom E18 og Fv 176. På motsatt side av Fv 176, dvs. på vestsiden, er det kun avsatt to områder for boligbygging som begge gjelder utvidelse av eksisterende boligområder. Disse utvidelsene er tenkt som fortetting av eksisterende boligområder ved Flodda og ved Seljåsen. Eksisterende høyspentlinjer beslaglegger store areal. Planforslaget foreslår at høyspentlinjen fra Stoa, som krysser Heidalsplatået, kables og legges i bakken der hvor den krysser planlagte byggeområder. Planlagte friområder: Gode korridorer mellom planlagte byggeområder er avsatt til friområde for tur, lek og rekreasjon. Områdene skal fungere som buffer mellom områder med ulik arealbruk og som grøntkorridorer som leder fram til større LNF-områder i planområdet. Offentlige byggeområder og idrettsparken: Ny videregående skole skal etableres i tilknytning til idrettsparken. Det er avsatt areal for skolen samt for andre offentlige bygg som f eks ishall og badeanlegg. Områdene ved Myra skole er dels av offentlig karakter og dels av allmennyttig karakter. Området er i sin helhet avsatt til kombinert formål for ovennevnte virksomheter. Det er også avsatt et areal mot Flodda for en eventuell fremtidig utvidelse av skolen. Næringsområder: Tilrettelegging for etablering av fremtidig næringsvirksomhet innenfor planområdet er nedprioritert i tråd med kommunens intensjoner for området. Det er imidlertid avsatt to mindre områder langs Fv 176. Arealene er avsatt til kombinert formål for forretning/offentlig bygninger/bolig/kontor. En ser for seg muligheter for å etablere lettere forretningsvirksomhet i tilknytning til annen bebyggelse. Kommunaltekniske anlegg: Tilstrekkelige arealer for fremtidige tekniske anlegg må sikres gjennom de ulike reguleringsplanprosessene. Hele Stoa området, inkl Myra Bråstad området, må vurderes når vann og avløp skal utredes og planlegges. LNF-områder Store områder er i planen avsatt til LNF-områder. Med unntak av Østensbu gård med tilhørende kulturlandskap, og Hestehagen lengst øst i planområdet, er det ikke knyttet bestemmelser til LNF-områdene. I tilknytning til LNF-området ved Østensbu gård, er det verneinteressene som ønskes ivaretatt, mens det ved Hestehagen tillates spredt boligbygging under forutsetning om at det utarbeides godkjent reguleringsplan for området. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Et lite tjern inne på Heidalsplatået er avsatt til LNF-område i vassdrag. Målet for området er å tilrettelegge for et samlingssted med bading om sommeren og mulighet til å gå på skøyter om vinteren. Smedplasstjenna, Seljåsentjern og Stotjern er alle avsatt til LNF-områder i vassdrag. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Fremtidig veinett til planlagte byggeområder er lagt i ytterkant av byggeområdene. Det er skilt mellom fremtidig samlevei og fremtidig adkomstvei. Det er planlagt planfri kryssing (bro) for myke trafikkanter av fylkesvei 176 ved Myra skole. Dette er et planlagt tiltak i tilknytning til nasjonal målsetting om trygg skolevei. Lokaliseringen av overgangen er ikke endelig fastlagt og plankartet viser kun et forslag til plassering av bro. 13

14 Det er i planforslaget skilt mellom hovedturvei og lokalturvei. Tveitenløypa fra Arendal kirkegård til Granestua er avsatt som hovedturvei. Tveitenløypa er planlagt omlagt i forbindelse med kryssing av fylkesvei 176. Den gamle Opplandsveien, mellom Solborg og Østensbu, er også avsatt som hovedturvei. Hovedturveiene kan tilrettelegges for turveistandard. Der det er mulig skal stigningsforhold som oppfyller kravene til universell utforming. Det øvrige stinettet er avsatt som eksisterende og fremtidige lokalturveier. Det er en målsetting at det etableres et turveinett, for å ta seg frem på tvers av Heidalsplatået ved planfri kryssing (kulverter) av samleveiene. 14

15 KONSEKVENSUTREDNING 6 Virkninger av planen I dette kapittelet er det konsekvensene av forslaget til kommunedelplan presentert i forrige kapittel, som blir vurdert. 6.1 Lovgrunnlaget formålet med KU Jfr forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005, omfattes denne kommunedelplanen av reglene for planer som skal konsekvensutredes i og med at planen angir områder for utbyggingsformål. Parallelt med kommunedelplanen pågår arbeidet med reguleringsplan for ny videregående skole og idrettspark innen planområdet, Arendal idrettspark. Reguleringsplanen ville i seg selv utløst krav om KU. Denne konsekvensutredningen gjelder derfor også for nevnte reguleringsplan. Formålet med konsekvensutredningen er å: vurdere konsekvensene av arealdisponeringen planforslaget til kommunedelplan for Myra Bråstad viser vurdere konsekvensen av reguleringsplanen for Arendal idrettspark. Arbeidet med de ulike temaene gir anbefalinger og faglige føringer som skal legges til grunn i det videre planarbeidet og på neste plannivå. Arbeidet med konsekvensutredningen har pågått parallelt med planarbeidet og på den måten vært et verktøy i planprosessen. 6.2 Vurdering av landskap landskapsmessige forhold Dette kapittelet omhandler temaene landskapsbilde, naturmiljø og friluftsliv/grønnstruktur. Landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvilke påvirkninger planforslaget vil ha på dette. De visuelle opplevelseskvalitetene som har betydning for friluftslivet er omtalt. Kapittelet beskriver eksisterende og fremtidig situasjon i forhold til friluftsliv og tilgjengelighet til grøntområder. Tema landskap er utarbeidet på et overordnet nivå med utgangspunkt i planområdets størrelse og mht at denne KU er utløst av en kommunedelplan. Det påpekes imidlertid flere forhold som bør undersøkes nærmere i framtidige reguleringsplanfaser. Naturlandskapet og vegetasjonens betydning i økologisk sammenheng er vurdert av Agder Naturmuseum under kapittelet naturmiljø Landskapsbilde Karakteristiske trekk og kvaliteter i landskapet beskrives og de visuelle kvalitetene i omgivelsene vektlegges. Konsekvensen av de endringene planforslaget antas å medføre beskrives. Det er et overordnet mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i planleggingen. Metode Landskapsbilde er beskrevet på bakgrunn av egne registreringer utført på befaringer i planområdet og omkringliggende områder. I tillegg er det benyttet NIJOS inndeling i landskapsregioner, kommunens digitale kartgrunnlag og ortofoto. Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen 2006, er lagt til grunn i forbindelse med kriterier for verdivurdering og vurdering av konsekvens. 15

16 Beskrivelse Ifølge NIJOS referansesystem for landskap (2005) ligger planområdet på Myra Bråstad i region 5, Skog- og heibygdene på Sørlandet. Landskapet i planområdet er småkupert og variert. Det domineres av skogsmark. Temakart Høydelagskartet viser koter med 5 meter ekvidistanse. I høydelagskartet er det markert en overgang for hver 25. meter. Ved å skalere høydelagene, kommer landskapsformene tydelig fram og det blir lettere å forstå topografien og se de sammenhengende områdene. TEMAKART HØYDELAG se neste side 16

17

18 Helningskartet beskriver graden av bratthet i områdene. Terrengets helningsgrad er avgjørende for om området egner seg til utbygging. Jo høyere utnyttingsgrad det legges opp til, jo slakere terreng kreves. Kartene viser planområdets overordnede landskapstrekk. TEMAKART HELNINGSGRAD se neste side 18

19

20 TEMAKART LANDSKAPSBILDE På overordnet nivå kan planområdet deles inn i fire landskapsområder som berøres av planforslaget. På et mer underordnet nivå kan planområdet inndeles i mange små landskapsrom som dannes av terrengformasjoner, vegetasjon og tjern/vann. Spesielt vannene, med en buffer av natur, utgjør i dag kvaliteter i planområdet. De underordnede landskapsrommene blir kun unntaksvis kommentert. TEMAKART LANDSKAPSBILDE se neste side 20

21

22 Områdebeskrivelse som henviser til temakart Landskapsbilde Landskapsområde L1: Heidalsplatået mellom E18 og Fv 176 Kartutsnitt som viser L1 Verdivurdering Området består i hovedsak av ett stort, relativt flatt platå. Heidalsplatået har bratte skråninger mot mot Fv 128/Myraveien, mot sør og mot E-18. Skråningene er frie for inngrep bortsett fra skjæringer pga E-18 og Myraveien. Disse tydelige terrengformene er godt synlige og større terrenginngrep i disse bratte skrentene vil bryte helheten og lett kunne anses som negative og skjemmende for landskapsbildet. Arealet på platået er dominert av skogsmark utover de eksisterende boligområdene Heidalen, Romstølen og Botteråsen. Gården Østensbu med tilhørende kulturmark ligger i dette landskapsområdet som et eget, avskilt og helhetlig landskapsrom. To høyspentlinjer går gjennom området og danner visuelle barrierer og reduserer dermed den visuelle kvaliteten i underområdene den skjærer gjennom. I landskapsrommet v/østensbu gård finner en landskap og bebyggelse med gode visuelle kvaliteter utover det vanlige og som sammen gir et godt totalinntrykk. Totalt sett er likevel dagens visuelle kvaliteter i det overordnede landskapsområdet typiske for distriktet samtidig som landskap og bebyggelse har vanlige visuelle kvaliteter. Verdivurdering: middels landskapsverdi. 22

23 Konsekvensvurdering Planforslagets antatte virkning for tema landskapsbilde Planforslaget viser at hovedtyngden av fremtidige boligområder ligger i dette landskapsområdet. Utsikt er ofte en vesentlig kvalitet for boligområder. En eksponert beliggenhet er imidlertid sjelden heldig estetisk. Bebyggelse som blir liggende på markante høydedrag og i overkant av tydelige skrenter, vil danne silhuett. Ved å trekke bebyggelsen noe tilbake fra kanten av koller og rygger, vil en kunne oppnå den samme utsikten, men med en mer dempet beliggenhet. Boligområdene i planforslaget er alle trukket noe tilbake i forhold til eksponerte skrenter og godt synlige terrengformer. Planforslaget krever dessuten at det utarbeides reguleringsplaner for arealene som er avsatt til boligområder. Dette skal bidra til at det blir tatt landskapshensyn også i den videre planleggingen. Østensbu gård med omkringliggende areal er avsatt til LNF-område med krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan i en eventuelt neste planleggingsfase. Formålet gården og området er satt av til, signaliserer at det er ønskelig å beholde situasjonen slik den er i dag. Områdets høyeste punkt, Varden, er avsatt til friområde slik at dette utsiktspunktet og landemerket sikres mot inngrep. Et lite tjern nordøst for Varden inngår i området avsatt til friområde. Planforslaget åpner med dette for å videreutvikle denne landskapskvaliteten. Planen legger opp til en gang- og sykkelveg fra framtidig boligområde sør for Romstølen og ned til Myravegen, Fv 128 og den regulerte gang- og sykkelvegen fra Harebakken til Myra. Gang- og sykkelvegen følger delvis en eksisterende traktorveg ned fra feltet, men må legges noe mot nord på det laveste strekket for å få tilfredsstillende stigning. Det vil være mulig å detaljplanlegge traseen for gang- og sykkelvegforbindelsen slik at den visuelle kvaliteten ikke forringes nevneverdig av inngrepet i skråningen. Eksisterende høyspent fra Stoa som krysser Heidalsplatået foreslås lagt i bakken der den krysser planlagte byggeområder. Dette vil bedre den visuelle landskapskvaliteten i området. Landskapets karakter, spesielt på et underordnet nivå, vil endres av den foreslåtte utbyggingen, men områdets ytterkanter vil i hovedsak beholde dagens karakter og visuelle kvaliteter. Konsekvensvurdering: ingen/liten konsekvens Område Verdivurdering landskapsbilde Konsekvens landskapsbilde L1 Middels verdi Ingen / liten konsekvens Heidalsplatået Dagens visuelle kvaliteter i det overordnede landskapsområdet er typiske for distriktet. Landskap og bebyggelse har vanlige visuelle kvaliteter. Områdets ytterkanter vil i hovedsak beholde dagens karakter og visuelle kvaliteter. 23

24 Landskapsområde L2: Flodda Myra skole Kartutsnitt som viser L2 Verdivurdering Området består av et forholdsvis flatt terreng som ligger på begge sider av Fv 176 fra Myratunet, strekker seg til Myra skole, Timmeråsen og sykkelparken. Nord og vestover blir terrenget noe mer kupert og avgrenses av et høydedrag i nordvest og av vegetasjon mot kunstisbanen. Størstedelen av området er godt synlig fra Fv 176 og består hovedsakelig av åpne arealer/eng/myr og noe spredt boligbebyggelse. Bebyggelsen kan virke noe tilfeldig plassert, uten at dette dominerer helhetsinntrykket. Området har vanlige visuelle kvaliteter og på bakgrunn av dette middels landskapsverdi. Verdivurdering: middels landskapsverdi Konsekvensvurdering Planforslagets antatte virkning for tema landskapsbilde I planforslaget er området mellom eksisterende kunstisbane og Flodda avsatt til ny videregående skole og idrettsanlegg. Reguleringsplan for dette utarbeides parallelt med kommunedelplanen. Også arealet sør for Myratunet som i dag er eng/grasmark, inngår i dette formålet. På nordvestsiden av den eksisterende bebyggelsen på Flodda, legger planforslaget opp til en fortetting. Avgrensningen av byggeområdet er trukket noe tilbake fra markante skråninger. Videre inngår det eksisterende åpne arealet mellom Flodda og Myra skole i LNF-område. Dette sikrer at området ikke bebygges, slik at bufferen mellom boligområdet/videregående skole og Myra skole også visuelt, blir beholdt. Delen av Timmeråsen nærmest Myra skole er avsatt til friområde og gjennom det sikret den bruken området har i dag. Ny videregående skole med tilhørende parkerings- og trafikkløsning vil endre landskapskarakteren fra dagens preg av spredtbygd, med sterkt innslag av naturlandskap, til i større deler av området å bli preget av bebyggelse, trafikk- og parkeringsanlegg. Planforslaget innebærer på denne måten store forandringer for det visuelle uttrykket i området. Det er imidlertid den videre utformingen av byggeområdene som vil være avgjørende for de visuelle kvalitetene i dette landskapsområdet. Konsekvensvurdering: ingen/liten konsekvens 24

25 Område Verdivurdering landskapsbilde Konsekvens landskapsbilde L2 Middels verdi Ingen / liten konsekvens Flodda Myra skole Dagens visuelle kvaliteter i det overordnede landskapsområdet er typiske for distriktet. Landskap og bebyggelse har vanlige visuelle kvaliteter. Planforslaget åpner for store forandringer i det visuelle uttrykket i området. Det er imidlertid den videre utformingen av byggeområdene som vil være avgjørende for de visuelle kvalitetene i dette landskapsområdet. Landskapsområde L3: kunstisbanen Seljåstjern Kartutsnitt som viser L3 Verdivurdering Området er avgrenset av høydedragene på nord- og sørsiden, kunstisbanen med tilhørende anlegg i øst og Seljåstjern med bekkeutløpet mot vest. Området er småkupert og domineres av skogslandskap. I dette skogslandskapet ligger kunstisbanen med tilhørende bygg, 2 kunstgressbaner og parkeringsareal. Alle anlegg ligger lavt i terrenget og er ikke synlige fra Fv 176. Vegetasjon og terrenget gjør at kunstisbanen heller ikke er synlig fra Seljåstjern og området rundt. Seljåstjern med bekkeutløpet danner et eget avskilt og helhetlig landskapsrom med vann- og myrområder. Området representerer et typisk landskap for regionen. Innslaget av vann er verdifullt og bidrar til variasjon i landskapsbildet. Seljåstjern har gode visuell kvaliteter, men disse er ikke uvanlige for regionen. Verdivurdering: middels landskapsverdi. 25

26 Konsekvensvurdering - Planforslagets antatte virkning for tema landskapsbilde Området nærmest dagens kunstisbane avsettes til idrettsanlegg. Dette åpner for tilrettelegging med løyper, turveier, skianlegg o.l. Planforslaget krever at det utarbeides reguleringsplan for området. Denne er under utarbeidelse. Arealet ved Seljåstjern er avsatt til friområde og sikres dermed mot større utbygging/tiltak og terrenginngrep. Disponeringen av arealene til dette formål sikrer også de visuelle landskapskvalitetene. Formålene området er avsatt til; idrettsanlegg og friområde, kommer ikke i konflikt med å bevare dagens visuelle kvaliteter i landskapet, men bidrar til å ta vare på dem. Konsekvensvurdering: ingen/liten til middels positiv konsekvens Område Verdivurdering landskapsbilde Konsekvens landskapsbilde L3 kunstisbanen Seljåstjern Middels verdi Området representerer et typisk landskap for regionen. Innslaget av vann er verdifullt og bidrar til variasjon i landskapsbildet. Seljåstjern har gode visuell kvaliteter, men disse er ikke uvanlige for regionen. Ingen/liten til middels positiv konsekvens Formålene området er avsatt til; idrettsanlegg og friområde, kommer ikke i konflikt med å bevare de eksisterende visuelle kvalitetene i landskapet, men bidrar til å ta vare på dem. Landskapsområde L4: Langs Fv 176 mellom Østensbulia og kunstgress-banene Kartutsnitt L4 inn her Verdivurdering Området ligger på en flate, som delvis utgjøres av en gammel fylling langs Fv 176 og på ca samme nivå som denne. Skogsvegetasjon skjermer området slik at det pr. i dag ikke er synlig fra vegen. I de bratte skråningene mot vest og sør dominerer grana vegetasjonsbildet. Området fungerer som en grønn buffer mellom fylkesvegen og de naturpregede arealene i L3.Området har vanlige visuelle kvaliteter og har på bakgrunn av dette middels landskapsverdi. Verdivurdering: middels landskapsverdi 26

27 Konsekvensvurdering Planforslagets virkning for tema landskapsbilde I planforslaget er området avsatt til kombinert byggeområde boligområde/forretning/offentlige bygninger. Arealet vil få en sentral beliggenhet i forhold til hovedadkomsten til de fremtidige boligområdene og vil ved en utbygging endre visuell karakter fra naturpreget landskap til noe i retning av tettbebygd strøk. Byggeområdets grense er trukket forholdsvis langt inn på platået langs veien. Dette skal sikre at skråningen som vender mot nordvest beholder sitt preg som naturterreng. Videre planlegging som skal skje på reguleringsnivå, må følge dette opp. Eventuelle inngrep i skråningen vil påvirke den visuelle kvaliteten og ha stor innvirkning på landskapskvalitetene i de tilgrensende områdene og generelt der den blir synlig fra. Konsekvensvurdering: liten/ingen konsekvens Område Verdivurdering landskapsbilde Konsekvens landskapsbilde L4 Langs Fv 176 Middels verdi Ingen/liten konsekvens Området har vanlige visuelle kvaliteter og Arealet vil ved en utbygging endre har på bakgrunn av dette middels visuell karakter fra naturpreget landskapsverdi. landskap til noe i retning av tettbebygd strøk. Byggeområdets grense er trukket forholdsvis langt inn på platået langs veien for å unngå inngrep i eksponert skråning mot nord. 27

28 6.2.2 Naturmiljø Tema naturmiljø er utredet av Agder naturmuseum i egen rapport. Dette kapittelet presenterer og sammenstiller hovedpunktene fra denne rapporten. Formålet med utredningen er å klarlegge hvilke virkninger tiltaket dvs. forslaget til kommunedelplan, vil kunne få for naturmiljøet i planområdet. Naturmiljø omfatter naturområder og det biologiske mangfoldet i form av planter og dyr på land, vann og i sjø. Tema naturmiljø er i utredningen avgrenset til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Områdebeskrivelse Planområdet er et variert naturområde med kulturlandskap og en variert skogsnatur, med gran i rikere områder og edelløvskog i og rundt kulturlandskapene. Heidalsplatået mot E18 er dominert av noe skrinnere furuskog. Status for området Det er registrert et naturtypeområde, verdisatt som viktig og et vinterbeiteområde for rådyr og elg (viltområde, artsregistreringer) innenfor planområdet. Kart naturtyper og viltområder. Det store området er registrert som vinterområde for elg og rådyr, vekt 1. Seljåstjenn er registrert som naturtypen: ikke forsurede restområder. 28

29

30 Kulturlandskap og skog Det finnes eldre kulturlandskap ved Østensbu, Seljåsen, Smedplassen, Myra, Romstølen og Heidalen. De fleste av disse er i gjengroingsfasen og bare mindre deler er i aktivt bruk som slåttemark. Det biologisk rikeste området ligger rundt Østensbu. Området er variert med gamle trær, mindre slåtteengområder og granplantefelt. Flere skogteiger rundt kulturmarka kan klassifiseres som naturtyper av høy verdi. Det er registrert blåveis, marianøkleblom og tannrot tilknyttet kulturlandskapet rundt gården. Dette er arter som ellers er sjeldne i planområdet. Skogen sentralt mellom Heidalen, Østensbu og Hestehagen verdisettes som regionalt/ lokalt viktig som gammel barskog. Det er ikke registrert inngrepsfrie naturområder i planområdet. Vilt - fugl Det ble hørt dvergspett like ved gården Østensbu ved befaring 18.april Dvergspett er med på den norske listen over sjeldne og truede fuglearter som er sårbare. Viltkorridorer Den rikeste skogen, område G på temakartet, bør forbindes med omkringliggende områder med ubebygde korridorer for spredning av vilt og annet dyreliv Konsekvens - planforslagets virkning for tema naturmiljø Område Kommentar naturmiljø Konsekvens naturmiljø Hele planområdet Viktige naturtyper bevares i planforslaget. Disse bør forbindes med naturområder utenfor planområdet gjennom ubebygde viltkorridorer. Store deler av skogsområdene er vurdert som viktig/lokalt viktige skogstyper. Liten/ ingen til middels positiv Friluftsliv/grønnstruktur Kommunedelplanen skal ivareta muligheten for å drive et aktivt friluftsliv i naturområder og fremme en variert og sammenhengende grønnstruktur. Det er et overordnet mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv og fysisk aktivitet i sitt eget nærmiljø, i tilknytning til en variert grønnstruktur og omkringliggende naturområder. Metode Temakart friluftsliv/grønnstruktur er utarbeidet på grunnlag av: egne registreringer og befaringer kommunens grønnstrukturplan innspill fra grunneiere / kjentfolk i området informasjon hentet fra kartgrunnlag, økonomisk kartverk og orienteringskart Verdivurderingen er i henhold til håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen) særlig knyttet til bruksfrekvens. Temakartet viser eksisterende sti- og løypetraséer med en viss størrelse, hovedløypa fra Harebakken til Granestua, samt utsiktspunkter. Løypetraseen til Granestua, også kalt Tveitenløypa, er markert som grønnkorridor med utviklingspotensial i kommunens grønnstrukturplan. Utover dette er det ingen av de prioriterte tiltakene i kommunens grønnstrukturplan som ligger innenfor kommunedelplanområdet på Myra - Bråstad. 30

31

32 Områdebeskrivelse friluftsliv, grønnstruktur Sørsiden av Fv 176 Kartutsnitt med markering av området Verdivurdering En betydelig del av dette arealet består i dag av skogsmark. Terrenget er noe brukt i forbindelse med idrett og friluftsliv. Graden av opparbeidelse på sti- og løypenettet, i tillegg til manglende skjøtsel og vedlikehold, synliggjør likevel at området ikke er veldig mye i bruk. Hovedløypa fra Harebakken til Tveiten Granestua går gjennom dette bynære grøntområdet. Hovedløypa har planfri kryssing over E-18 østover, med videre forbindelse til kirkegårdsskogen. Det finnes ellers flere stiforbindelser fra Østensbu gård til f.eks utsiktspunktet Varden, og fra Østensbu tvers gjennom området til hovedløypa og videre til Myraveien, Fv 128. Verdivurdering: middels verdi Konsekvensvurdering Planforslagets virkning for tema friluftsliv/grønnstruktur Relativt store arealer innen området er i planforslaget avsatt til boligområder. Utbyggingsmønsteret i forslaget legger opp til sammenhengende gang- og sykkelveier gjennom hele området. Gang- og sykkelveiene knyttes også opp mot sti- og løypenettet. Planforslaget viser sammenhengende turløyper øst-vest og nord-sør og sikrer traseer som muliggjør en tilkopling av området både mot Åsbieskogen i sør og mot marka-områdene og arealene i tilknytning til idrettsparken. Grønnkorridorer med stier/turveier omkranser arealene avsatt til boligområde og sikrer plass for ferdsel i naturmark gjennom store deler av området. Langs Fv 128, dvs. langs hele østsiden av planområdet, er et forholdsvis bredt belte avsatt til LNF. I dette LNF-området ligger hovedløypa fra Harebakken til 32

33 Tveiten/Granestua i en bred grønnkorridor som omkranser boligområdene og avslutter planområdet. Kun gang- og sykkelvei krysser hovedløypa. Videre foreslås hovedløypa lagt om langs baksiden av Myratunet og med kryssing av Fv 176 i plan på samme sted som generell kryssing for myke trafikkanter. Utsiktspunktet Varden og tjernet i nærheten, er avsatt til friområde. Dette sikrer arealet mot større inngrep og utbygging, og tilrettelegger for en utvikling av dette som et sentralt grøntområde. For alle områder avsatt til fremtidig boligformål i kommunedelplanen, skal det utarbeides regulerings- eller bebyggelsesplan. Eksisterende stier internt i områdene skal tas hensyn til og tilpasses utbyggingsmønsteret. I forhold til dagens situasjon vil grøntarealene i området bli betraktelig mindre i omfang. Områdene vil imidlertid bli lettere tilgjengelige og mer tilrettelagt for flere brukergrupper ved en videre gjennomføring av planforslaget. Konsekvensvurdering: ingen/liten til middels positiv konsekvens Område Verdivurdering friluftsliv/grønnstruktur Konsekvens friluftsliv/grønnstruktur Sørsiden av Fv 176 Middels verdi Hovedløypa fra Harebakken til Tveiten Granestua går gjennom dette bynære grøntområdet. Terrenget er noe brukt i forbindelse med idrett og friluftsliv. Ingen/liten til middels positiv konsekvens Planforslaget viser sammenhengende turløyper østvest og nord-sør. Dette sikrer traseer som muliggjør en tilkopling av området både mot Åsbieskogen i sør og mot marka-områdene og arealene i tilknytning til idrettsparken. Grønnkorridorer med stier/turveier omkranser arealene avsatt til boligområder. 33

34 Nordsiden av Fv176 Kartutsnitt med markering av området Verdivurdering Området domineres i dag av naturlandskap med unntak av arealene ved Myra skole, kunstisbanen og boligområdet Østensbulia og boligene langs Rv 42. Hovedløypa til Tveiten/Granestua som går gjennom området, krysser i dag Fv 176 i plan. Utenom hovedløypa finnes et løype- og sti-nett som i hovedsak går i øst-vest retning. Området er et viktig utgangspunkt for turer innover i marka. Arealet rundt Timmeråsen og ved Smedplasstjenna blir mye brukt av Myra skole. Kunstisbanen og fotballbanene omtales i kapittel 6.6 Anlegg for idrett og friluftsliv. Verdivurdering: middels til stor verdi Konsekvensvurdering Planforslagets virkning for tema friluftsliv/grønnstruktur Planforslaget viser hovedløypa til Tveiten/Granestua i ny trase fra kryssing av Fv 176. Løypa er lagt i ytterkant av parkeringsanlegg til ny videregående skole og som grønn buffer mellom eksisterende boliger og det planlagte skoleområdet. Traseen knytter seg til eksisterende løypenett etter å ha passert dagens boliger på Flodda. Areal mellom eksisterende kunstisbane og Flodda er avsatt til ny videregående skole/idrettspark med tilhørende anlegg. Med disse nye parkeringsmulighetene og omleggingen av hovedløypa inntil denne, vil området også kunne bli en ny og sentral innfallsport til markaområdene. Del av Timmeråsen nærmest Myra skole, avsettes til friområde. Dette sikrer dagens bruk av området for skolen. Planforslaget medfører ikke store endringer når det gjelder bruksmuligheten av området i forhold til friluftsliv. Grønnstruktur og løypetraseer i nord-sør retning sikres gjennom friområde, idrettspark og LNF-område. 34

35 Konsekvensvurdering: ingen/liten til middels positiv konsekvens Område Verdivurdering friluftsliv/grønnstruktur Konsekvens friluftsliv/grønnstruktur Nordsiden av Fv 176 Middels til stor verdi Området domineres i dag av naturlandskap. Området er et viktig utgangspunkt for turer innover i marka. Arealet rundt Timmeråsen og ved Smedplasstjenna blir mye brukt av Myra skole. Ingen/liten til middels positiv konsekvens Planforslaget viser hovedløypa til Tveiten/Granestua i ny trase fra kryssing av Fv 176. Del av Timmeråsen avsettes til friområde. Planforslaget medfører ikke store endringer når det gjelder bruksmuligheten av området i forhold til friluftsliv. Grønnstruktur og løypetraseer i nord-sørretning sikres gjennom friområde, idrettspark og LNF-område. 6.3 Barn og unge Et av formålene med rikspolitiske retningslinjer, RPR, for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, er å gi kommunen bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging. Metode Tema barn og unge er utredet på grunnlag av: En enkel Barnetråkkundersøkelse utført av Myra skole. (Barnetråkkundersøkelser går ut på at barn, i samarbeid med voksne, kartfester hvor de ferdes og leker.) Hvordan undersøkelsen er gjennomført i detalj, fremgår ikke av det mottatte materialet. Egne registreringer og befaringer. Informasjon hentet fra kartgrunnlag, økonomisk kartverk og orienteringskart Delene av transportnettet som er viktige for barn og unge, bl.a. skolevei til Myra skole, omtales under trafikale forhold, kapittel Myke trafikkanter. Kartet på neste side viser de områdene elevene ved Myra skole har rapportert som områder de bruker til lek og uteaktivitet. Eksisterende sti- og løypetraséer med en viss størrelse, er også vist på temakartet. 35

36

37 Områdebeskrivelse Planområdet vurderes under ett for tema barn og unge. Verdivurdering Alle områdene som barn og unge bruker og ferdes i, er av verdi for dette tema. I tillegg til de områdene elevene ved Myra skole har registrert som viktige lekeområder, er følgende steder/anlegg i planområdet av betydning: utearealer og ballbaner i tilknytning til Myra skole sykkelparken ved Myra skole kunstisbanen, kunstgressbanene opparbeidede lekeplasser i boligområdene Østensbulia, Romstølen og Botteråsen I tillegg kommer grøntområdene/skogsmarka generelt. Arealene som inngår i planområdet har mange områder som egner seg til lek og opphold, både opparbeidede/tilrettelagte og i form av natur- og grøntområder. Verdivurdering: middels til stor verdi Konsekvensvurdering Planforslagets antatte virkning for tema barn og unge I planforslaget legges gang- og sykkelvei som knytter utbyggingsområdene på Heidalsplatået til Fv 176, idrettsparken og skolene, gjennom lekeområdet med akebakke ved Romstølen boligfelt. Området berøres noe av denne gang- og sykkelveien, og av fremtidig boligområde mellom hovedveien og akebakken. Med noe tilpassing vil lekeområdet imidlertid fortsatt kunne brukes til lek- og utendørs aktivitet. I følgende områder av de Myra skole har registrert, blir følgende berørt av planforslaget: Område 8 som i dag ligger langs eksisterende parkeringsareal ved kunstisbanen, blir dårlig tilgjengelig og lite egnet som lekeareal etter gjennomføring av reguleringsplan for Arendal idrettspark. Områdene 1 og 4 på Timmeråsen vil inngå i det som i planforslaget er avsatt til friområde. Planforslaget sikrer med dette disse områdene til arealer for lek og den bruk de har i dag. Samlet sett vurderes planforslaget til ikke å påvirke barn og unges bruk og tilgjengelighet til eksisterende lekeområder nevneverdig. Konsekvensvurdering: liten/ingen konsekvens Område Verdivurdering barn og unge Konsekvens barn og unge Hele planområdet Middels til stor verdi Arealene som inngår i planområdet har mange områder som egner seg til lek og opphold, både opparbeidede/tilrettelagte og i form av natur- og grøntområder. Ingen/liten konsekvens Enkelte kartlagte lekeområder berøres, mange av dagens og framtidig aktuelle områder sikres imidlertid i planforslaget. 37