ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl

Transkript

1 ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl

2 INNHOLD Hva er ITS? Senarier Hvor kan vi være om 10 år? Utfordringer og bakgrunn, strategiprosess og innhold i dokumentet Noen sentrale policyer Hovedoppgaver og ITS Planlegging og realisering Personvern Kompetanse, Standardisering og FoU Implementering og oppfølging ITS-Tiltak Økonomi og finansiering Oppsummering

3 Hva er ITS? ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes om systemer og tjenester som anvender informasjons- og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Anvendelsen kan være knyttet til i transportmidler, hos trafikanten eller i overvåkings-, styrings- eller driftssystemer mot infrastrukturen (vegnettet). Illustrasjon:

4 ITS i de neste 10 år (scenarier) Statens vegvesen er en foregangsetat som har vist veg med nye teknologiske løsninger som alkolås, ISA, sanntids data og brukerrettet informasjon. Etaten har påvirket transportnæringen og andre offentlige etater til å ta i bruk nye løsninger for å øke sikkerheten og redusere klimautslippene fra transportsektoren. Etaten har valgt gode løsninger i forhold til etatens mål og hensynet til personvern. Redusere antallet drepte og varig skadde i vegtrafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet til etaten løses i økende grad av ITS-løsninger som ISA, variable fartsgrenseskilt, alkolås, økt automatisk overvåking som f. eks. streknings-atk, elektronisk kant- og midtlinje. Samfunnets behov for bedre framkommelighet dekkes med et vesentlig bidrag fra moderne trafikkstyring basert på sanntids data. Dynamisk informasjon formidles både i elektroniske medier, langs vegkant i form av tavler og skilt og direkte til kjøretøy. Vegtrafikksentralenes rolle er styrket og de er "informasjonsnav med ansvar for registrering, overvåkning og styring av trafikk samt formidling av informasjon knyttet til vegtrafikken. VTS bidrar også mot flermodale transporttjenester som optimaliserer den nasjonale transportkapasiteten. Digitale publikumstjenester (førerkort, kjøretøy etc.)

5 ITS i de neste 10 år (scenarier) II Klimautslippene fra vegtrafikken er redusert, og et vesentlig bidrag kommer fra bruk av ITS. Kombinasjoner av avanserte vegprisingssystemer, moderne trafikkstyring, bedre multimodal transportplanlegging og generelt bedre kjøretøyteknologi har bidratt til å redusere klimautslipp fra vegtrafikken. Tryggere forhold for brukere av vegnettet i en tid med økende innslag av ekstremvær og dramatiske naturhendelser som skred og flom. ITSbaserte varslingssystemer i skredfarlige områder, på værutsatte vegstrekninger og broer bidrar til å redusere fare og usikkerhet for brukere av vegnettet. Kontrolloppgavene i vegtrafikken er både effektivisert og forbedret. Automatiske tungbilkontroller reduserer kø og ventekostnader. Kontroll og oppfølging av kjøretøy som har mangler håndheves ved hjelp av nye overvåkningssystemer (eks. elektroniske nummerskilt). Nye rammer og prinsipper for planlegging og utforming av veganlegg som følge av bedre overholdelse av fartsgrenser, styring av kapasitet og forbedret trafikkinformasjon og trafikkstyring. (eks 017) x

6 Utfordringer Kan ikke bygge seg ut av alle kapasitets- og fremkommelighetsproblemer på vegnettet Vi har brukt mange av de kjente trafikksikkerhetsvirkemidlene (i alle fall de billige) Nye oppgaver og roller. Bygging og drift til operatør av et transportsystem. Organisasjon, kultur og måte å jobbe på som er tilpasset oppgaver før 2003 (utbygging). ITS trenger integrering mot tradisjonelle fagområder og håndbøker For lite kunnskap om effekter og kostnader for nye tiltak Tradisjonelle planverktøy (EFFEKT) ikke tilpasset nye virkemidler => krever en helhetlig tilnærming til ITS - ikke kun fokus på tiltak Svv 2010 nye muligheter

7 Drivere og utvikling Teknologisk utvikling Teknologiutviklingen går raskt og man søker stadig nye anvendelsesområder Trafikantene møter og bruker teknologi på andre områder og har forventninger til transportsystemet Myndighetene etterspør teknologi Økt informasjonsbehov Trafikantene etterspør oppdatert informasjon Informasjon i nye kanaler

8 Strategiprosessen Visjon Mål (NTP) Roller Policyer S Perspective Position Strategi Pattern Plan Gjennomføring Oppfølging/- overvåking Tiltak Implementering HP

9 ITS- Strategien ( ) Foreslår: 1. Mål for bruken av ITS i strategiperioden. 2. Policy og tiltak som skal bidra til å forme Statens vegvesens rolle, oppgaver og ansvar innenfor ITS i strategiperioden. 3. Tiltak Statens vegvesen må gjennomføre for å være i stand til å følge opp målene i strategien. Mål/tiltak Rolle Egen utv. Nå transportpolitiske mål Forholdet til omgivelsene Egen utvikling

10 Etatens hovedoppgaver og ITS Med bakgrunn i oppgaveområdene i instruksen for Statens vegvesen foreslår HP policyer som skal bidra til å utvikle og effektivisere etatens virksomhet. Policy for bruk av ITS: Svv skal aktivt benytte ITS til å utøve forvaltnings- og myndighetsoppgaver etaten har ansvar for Aktiv rolle innenfor ITS-relatert forskning og utvikling Ivareta norske interesser i den internasjonale utviklingen og følge opp direktiver og retningslinjer fra EU Være en aktiv bidragsyter til andre transportmyndigheter og etaters arbeid med å bruke ITS i vegtrafikken og transportsystemet generelt

11 Innføring av ITS i transportsystemet Dersom vi skal ha en helhetlig tilnærming til ITS og dette skal bli en integrert del av våre prosesser og arbeidsoppgaver må vi jobbe og tenke på nye måter. Policyer: Alle utfordringer i vegtransportsystemet skal vurderes opp mot muligheten til å benytte ITS for å løse utfordringen Alle stamveganlegg skal planlegges og realiseres med en minimums tilrettelegging for ITS-utstyr med hensyn til kabling, strøm og mulige informasjons- og styringssystemer Alle nye veganlegg skal være registrert i NVDB før de åpnes for trafikk Dersom regelverk eller forskrifter forhindrer bruken av ITS i oppgaveutførelsen skal disse vurderes endret

12 Planlegging og realisering av ITS-tjenester Vi må ha et aktivt men nøkternt forhold til hvilke tjenester vi skal/ikke skal utvikle og drive. - Viktige samfunnsinteresser - Instrukser, direkte pålegg og politiske mål - Utviklingen i Europa og innføring av nye EU-direktiver - Statens vegvesen sine egne behov Viktige Samfunnsinteresser Pålegg og instrukser Dekkes av andre? Ja Nei Akseptabel for alle brukere Ja Nei Formålseffektiv? Ikke realisere i regi av Statens vegvesen Nei Ja Etatens behov Realisere i regi av Statens vegvesen

13 Samarbeid med andre aktører Etaten må utvikle sin rolle innenfor ITS på en måte som stimulerer til produkt- og tjenesteutvikling i privat regi. Være døråpner og faglig referanse for norske leverandører Policy overfor andre aktører i verdikjeden: Statens vegvesens ITS-løsninger overfor brukerne skal realiseres gjennom samarbeid eller kjøp dersom det er formålseffektivt Statens vegvesen skal tilrettelegge for at eksterne kan bruke data fra Statens vegvesen på kommersiell basis for å utvikle løsninger innenfor ITS

14 Personvern og ITS Ja en del teknologiske løsninger kan utfordre hensynet til personvern. Vi skal og må ha et reflektert forhold til dette. Aktivt forhold til personvern og være i en åpen og tidlig dialog om våre systemer (satse på tillatelse heller enn tilgivelse). Ikke mer omfattende enn nødvendig - handler mye om rutiner for lagring og sletting. Samtidig må vi sette på dagsordenen og ta debatten omkring overvåking og trafikksikkerhet

15 Kompetanse Dersom vi skal lykkes i vår tilnærming til teknologien trenger vi kompetanse i alle deler av organisasjonen. Policy for etatens ITS-kompetanse: ITS-kompetansen skal formaliseres i håndbøker, metodedokumenter og prosessbeskrivelser ITS-kompetanse må tillegges vekt i rekrutteringsarbeidet ITS-kompetanse må utvikles i samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer Tiltak innenfor kompetanse må knyttes til mål om bruken av ITS Styrke og videreutvikle fagnettverk for ITS i etaten og bedre kompetanseutvilingen

16 Standardisering og FoU Nasjonal og internasjonal harmonisering er avgjørende for at ITS skal gi de samfunnsgevinstene som forutsettes! EU direktiv (Action Plan) Medvirke i relevante fora for oss Samarbeide med andre nordiske land Vi må delta i nasjonal og internasjonal FoU aktivitet Eks 1. AutoPASS vs El. billettering Eks 2. Forvaltningsreform og VTS Eks 3. VTS og sårbarhet

17 Implementering og oppfølging Forvaltning og eierskap (Strategi) Foreslår roller og ansvar for ITS systemer generelt (både til system, tjenester og til data) Foreslår forvaltning og eierskap til planlagte og eksisterende løsninger (vedlegg) ITS vil utfordre Prosesskartet (alle policyene er knyttet opp mot prosess og ansvarlig, vedlegg) Målstyringsstyringssystemet må gjennomgås for å kunne ivareta ITS-systemer

18 ITS-Strategi og styringssystemet Strategien er et styrende dokument Som legger føringer for innholdet i prosesstyringen og ITS-Handlingsplanen mål-og resultatstyringen Policyer må konkretiseres og implementeres i de ulike delene av prosesstyringen og mål og resultatstyringen Prosess styring Styrende dokument for prosess Mål og resultatstyring Mål Målekort Ressursavtale Kontrakt Handlings -program Årsplan

19 Prosesser og systemer På veg Prosess: Dirigere og informere trafikanter / Trafikkinformasjon ITS systemer bidrar til å utføre og forandre etatens prosesser Sanntids Reisetider NVDB Veglogg Verdiøkende tjenester Tekniske tjenester IKT, ITS, signal og registreringssutstyr - Teknologiskinfrastruktur

20 Effekter av ITS-tiltak Velge løsninger som er etablert, anerkjent og evaluert. Ikke tilstrekkelig evaluering i Norge i dag, det finnes internasjonalt Etablere en erfaringsbase for å få oversikt over effekter av tiltak i Norge Primære og sekundære effekter av ITS Reduserte køer, kostnader, støy osv

21 Evaluering av ITS Alle ITS tiltak må gjennomgå en evaluering i to trinn Fokus på tjeneste fremfor teknologi Videreutvikle EFFEKT for å vurdere ITS-systemer Utvikling av ITS-prosjekt Evalueringer Identifisert transportproblem Forventede Innledende evaluering Planlegging av et ITS-tiltak Beregnede Ex ante evalueringer Beslutningsrettet Implementering av valgt ITS-tiltak Drift av ITS-tiltaket Virkelige / registrerte Ex post evalueringer Kilde: Tore Knudsen, Sintef 2007

22 Tiltak ITS løsninger og tjenester Tiltakene i Handlingsplanen baserer seg på de tiltakene som inngår i ITS-strategien. Med utgangspunkt i eksisterende, tilgjengelig teknologi, kommunikasjonsløsninger og standarder anbefales tiltak som er realistiske for implementering og som kan bidra til samfunnsøkonomiske effekter og transportpolitisk måloppnåelse. Primært fokus på perioden (2010 tom 2013) Prosessen omkring tiltak må være dynamisk pga teknologiutviklingen Tiltakene i eget vedlegg (effekter, kostnader, ansv.)

23 Økonomi og finansiering For å ta i bruk i teknologi og teknologibaserte tjenester til mange oppgaver trengs det ressurser. Tiltakene må forankres inn mot Statens vegvesens Handlingsprogram og i årlige budsjettprosesser. Vurderes om det skal være egne budsjetter for ITStiltak innenfor drifts- og in investeringsbudsjett. Å gjennomføre alle tiltakene i HP frem til 2014 vil koste i størrelsesorden 300 mill kr.

24

25 Helhetlig tilnærming Trafikkinformasjon Presentasjons og Formidlingstjenester Felles presentasjons tjenester Integrasjon Utvikling Integreres. Innføres Veglogg Veglogg Integreres Utvikles Vegvær Vegvær Prosessgrensesnitt Standardisere bruk Fritekst Fritekst og og Variable Variable skilt skilt ATDC ATDC Fart Funksjonelt vegnett NVDB NVDB Hendelser Klima Styring Flyt /Tid Vegnett

26 Oppsummering Må til for at vi skal lykkes: Sterk forankring og prioritering fra toppledelsen (også NTP og politisk nivå) Vilje, evne og mot til å se gamle problemer med nye øyne og løsninger Tenke og arbeide på nye måter, integrere ITS i tradisjonelle fagområder Vi må bygge opp og rekruttere tilstrekkelig kompetanse Må ha nødvendige ressurser