2-12. Menigheten: Levende tro på Lista. Hovedtema: PÅSKENS MÅLTID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2-12. Menigheten: Levende tro på Lista. Hovedtema: PÅSKENS MÅLTID"

Transkript

1 2-12 Å r g a n g Menigheten: Levende tro på Lista Hovedtema: PÅSKENS MÅLTID

2 Organ for Misjonsforbundet Grunnlagt 1904 ANSVARLIG REDAKTØR: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Larsen Øyvind Slåtta GRAFISK FORM: Ravnbö design [www.ravnbo.com] ADRESSE: Misjonsforbundet Chr Krohgs g 34, 0186 Oslo Tlf: Fax: ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Frivillig abonnement kan betales. ANNONSER: Per spalte-mm: kr 12,- Fire utgivelser i året. TRYKK: Wera, Porsgrunn Svanemerket trykkeri REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk og er underlagt Redaktørplakaten FORSIDE: Lars A. Fredriksen Yngve Brosstad (48) er administrasjonssjef i Misjonsforbundet. Han har tråkket sine speidersko i mange år, har vært både styreleder og fungerende pastor på Nesodden, og har en finger med i mange spill: Liv & Vekst, Generalforsamlingen, lederkonferanser og hovedstyremøter for å nevne noen! Stiftet 1884 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet er et fellesskap av 99 selvstendige menigheter og foreninger over hele Norge medlemmer. INTERNASJONALT ARBEID: Kina, Kongo-Brazzaville, Hong Kong, Colombia, Sentral-Asia, Romania og Polen. BANK: BIBELSKOLE OG HØGSKOLE: Ansgarskolen, Tlf: Stiftet 1912 VISJON: Barn og unge for Kristus og menigheten NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG jobber med ledertrening, trosopplæring og disippelgjøring knyttet til menighetenes barne- og ungdomsarbeid, og inkluderer Misjonsforbundets Speiderkorps. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: www misjonsforbundet.no 2

3 Innhold 2-12 Hovedsak: påskens måltid 18 Måltidet 20 En beretning om nattverden 22 Jødisk påskemåltid 24 Oppskrift på påskelam 26 Nattverden et evighetsnærende - måltid Aktuelt: 6 Menigheten: Levende tro på Lista 29 Bli med på Vekstakademiet 30 Velkommen til Arendal 32 Møt Øyvind Haraldseid - innstilt som neste generalsekretær 36 Kort vei fra UNG til Misjonsforbundet 38 Kall, tjeneste og identitet Faste poster: 4 Kommentarer Leder Generalt Ord&Bønn 12 Glimt fra hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden siste Misjonsbladet 34 Vi møter: Øyvind Slåtta 35 KryssORDET 42 FOLK 47 Skråblikk og Punktum 40 Neste nummer av Misjonsbladet kommer rett før Liv & Vekst. Deadline for stoff til bladet er 10. juni.

4 leder Menighet, måltid og levende tro I dette nummeret av Misjonsbladet har vi fokus på påske, via måltidet. Kanskje er det litt overfladisk. Kanskje kan det bringe perspektiver inn i vår tenkning om fellesskapet, i vår tenkning om påsken som er den største av alle høytider. Måltidet er mye mer enn maten. Det er fellesskapet, ansiktene, samtalen, åpenheten, latteren, smakene, blikkene. Det kan være å bli sett og å se. Å gi og å ta imot. Å arbeide, streve, forberede, dele. Å sitte stille og åpne seg for en gave. Spiser vi alene, kan vi kjenne tyngden av ensomheten nettopp når vi spiser, fordi noe av måltidets natur er fellesskap. Når jeg ser på livet Jesus levde, oppfatter jeg måltidet som viktig. De fleste av hans dager på jorda var hverdager. Han arbeidet, spiste, ba, sov, gikk fra sted til sted, traff mennesker, ba, spiste, sov, gikk opp i fjellene, arbeidet, spiste, vandret, sov. Da han virkelig begynte sin livsgjerning reiste han sammen med sine disipler og venner. Et følge på rundt 70 mennesker kan de ha vært. De vandret rundt. Tilberedte måltider, spiste sammen. Satt mette rundt bålet. Hadde samtaler i natten. Hans venner lærte noe om en slitesterk, dynamisk gudsrelasjon ved å dele hverdagsliv, fest, slitne og glade tider med Jesus. De lærte noe om en levende tro. Dette har ungdomsorganisasjonen vår tatt ad notam. Misjonsforbundet UNG har utviklet trosopplæringsprogrammet Levende tro. Sentralt i konseptet er dette å styrke hjemmene i å lære barna og de unge gudslivets hemmeligheter midt i hverdagslivet. Dette er et eksempel til etterfølgelse også for det voksne Misjonsforbundet: En systematisk trosopplæringsplan som fører til moden tro, med språk for den voksne troen og det levde livet. Med refleksjon omkring gudslivets årstider de enkle og de tunge tidene. Med veiledning i forhold til bønn, bibellesning, personlig utvikling, hverdagsliv og mye mer. Inn i dette gudslivets og menighetslivets hverdagslighet hører måltidet hjemme. Måltidet er en stadig mer anerkjent, men fortsatt litt undervurdert form for fellesskap. De første troende møttes i hjemmene, spiste, samtalte, sang lovsanger og feiret nattverden. Barna var der, observerte eller deltok i denne første formen for menighet. Også i dag møtes mange, mange troende i hjemmene, i cellegrupper, bønne- og bibelgrupper og ofte er det en kaffekopp eller litt frukt involvert. For måltidet kan være ganske lite og likevel fungere som et samlende element. Nå står påsken for døra. Med sitt store mysterium. Med lidelsen, sorgen, frykten, døden og en gravferd. Med den ubegripelige og fantastiske oppstandelsen! Med de måltider vi skal ha i fellesskap og alene. Jeg håper dette magasinet kan bidra til en velsignet påske. KOMMUNIKASJONSLEDER Nistepakka o middagsplan Et ofte stilt spørsmål i hverdagen min er: hva skal vi ha til middag i dag? Jeg har et ideal om å ha en tre ukers middagsplan, inkludert handleliste til alle retter, der alle retter lages fra bunnen med ferske råvarer. Problemet er at jeg aldri har laget middagsoversikten helt ferdig, og derfor heller ikke laget handleliste. I praksis kjøper vi middag på impuls eller gammel vane, og denne kombinasjonen har ført frem til en standard ukemeny som jeg begynner å bli lei av. Jeg bør vurdere om jeg skal lage ferdig denne planen snart. Dilemmaet er at jeg er litt impulsiv av meg og foretrekker egentlig å kjenne etter hva jeg har lyst til å spise i dag, mer enn å vite at på torsdag neste uke skal vi ha fiskekaker. Men det viser seg over tid at det ikke blir en matstruktur jeg er fornøyd med. Åndelig nistepakke. Noe av kjernefokuset i arbeidet med Levende tro er å lære barn og unge (og voksne) å forme en disippelpuls som har faste møtepunkter med Jesus. Dette gir oss en matstruktur for åndelig føde forslag til åndelig nistepakke. Som personer er vi ulike og vi tilnærmer oss Jesus på forskjellige måter. Noen elsker moderne lovsang og kan lytte til dette i timevis, andre liker å meditere over bibeltekster. Noen foretrekker å høre forkynnelse i fellesskap mens andre hører forkynnelse på ipoden mens de trener. Nattverd, kollekt og godhetsaksjoner er andre pulsslag. Målet er ikke å finne en fasit som gjelder alle, men at hver av oss finner faste innslag i hverdagen der vi spiser av Guds ord og tilbringer tid med Jesus. Vi trenger å spise åndelig mat sammen med andre, og på egen hånd. Da utvikler vi en mobil tro der troen min knyttes til det kristne fellesskapet, men også til Jesus som person. Jeg har foreløpig erfart at min disippelpuls varierer fra livsfase til livsfase, og at kristne urpraksiser som jeg før tenkte var kjedelige, viser seg å inneholde mange skjulte skatter. Den levende Gud, Jeg Er, kan nås gjennom tidebønn og liturgi, ikke bare Hillsongmusikk eller forkynnelse fra USA. 4

5 ord & bønn Å snakke sant om livet og snakke sant om Gud g en Et måltid i hjemmet. Da jeg var liten, pleide foreldrene mine å lese fra en familieandaktsbok som het Nistepakka. Det var en rød og grønn bok med bilde av en matpakke på omslaget, og jeg husker ingenting fra de andaktene. Jeg vet ikke om andaktene påvirket meg der og da heller, eller om jeg klarte å følge med. Men jeg setter i dag veldig pris på at foreldrene mine introduserte oss for familieandaktsbok, og at det i en periode var et helt naturlig innslag i familiehverdagen. Vi hadde også en sangbok som var hvit med blå striper og het noe så spennende som Kristen sangbok. Det var kjedelig å synge fra den boka i en alder av syv år, husker jeg. Børud-gjengen var mer fengende. Men i dag er minnene vakre å tenke på. Jeg husker fremdeles sangene som kjedelige, men jeg er takknemlig for at foreldrene mine skapte en ramme i hjemmet der vi satte fokus på å bli kjent med Gud i fellesskap. De viktigste pulsslagene jeg lærte hjemme som liten var at vi gikk til kirke hver søndag, vi bad kveldsbønn, bordbønn og at vi hadde familieandakter. Det har gjort det lettere som tenåring, student og voksen å videreføre disse pulsslagene i eget liv, og i familielivet jeg nå får være med og forme. Jeg lærte en åndelig matstruktur og fikk med meg en nistepakke som fungerer hele livet. Fri meg Gud, fra mine fiender, vern meg mot dem som angriper meg (Salme 59,2). Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din trofasthet. For meg er du blitt en borg, en tilflukt på nødens dag (Salme 59,17) David skrev sant om livet og sant om Gud. Omstendighetene var vanskelige og dramatiske. Gud var allikevel hans tilflukt på nødens dag. I skrivende stund er det nesten en uke siden Lederskapet i Grimstad misjonskirke reiste bort et døgn for å dele vår troshistorie med hverandre. Med oss hadde vi Jens Petter Jørgensen. Det ble et døgn hvor vi i mange timer satt og snakket sant, både om livet og om Gud. Vi så ikke bare bakover. Vi begynte med å fortelle hverandre om her og nå. Deretter så vi tilbake. Til sist så vi fremover, hvilke lengsler og håp vi bar på for våre trosliv. Det var slitsomt. Det var nydelig! Charles Ringma skriver i boken Den indre rytmen om tre trinn i det som er en rytme i det indre livet. Rytmen starter der vi er, ikke idealistisk der vi synes vi burde være. Den hjelper oss å feste blikket på det som faktisk skjer med oss. Den ser livet rett i øynene og bortforklarer ingenting. Det neste trinnet er å trekkes mot et ensomt, stille sted og fornyelsens kilde. Her kan vi få legge av byrder. Her kan vi bekjenne våre synder. Her kan vi bli omfavnet, tilgitt, utrustet og tanke opp for reisen. Det siste trinnet som Charles Ringma nevner er veien tilbake i engasjement for våre omgivelser og vår verden. Da blir vi ikke lenger overkjørt av alle krav, men kan møte dem med nyvunnet mot. Det er ikke en lineær bevegelse Ringma snakker om. Det er heller en sirkelbevegelse. Hele tiden kalles vi til å snakke sant om livet her og nå. Videre kalles vi inn til den treenige Gud, som er den som kan fornye våre indre liv, før vi på nytt sendes ut i vår verden igjen. Anne Margrethe Ree Sunde daglig leder i Misjonsforbundet UNG Foto: Staffan Lager Kjære Gud! Takk at jeg kan komme med hele mitt liv, slik det virkelig er, til deg. Hos deg kan jeg finne hvile, barmhjertighet og trøst. Når mine omstendigheter er vanskelige, kan jeg søke tilflukt hos deg, du som er min borg, min tilflukt på nødens dag. Kjell Birkeland, pastor i Grimstad misjonskirke 5

6 menigheten Levende tro på Lista Menigheten fikk sansen for det systematiske trosopplæringsprogrammet Levende tro og har nå med seg konseptet i alle sine aktiviteter. De mener nøkkelen til Misjonsforbundets fordobling (Vekst 2020) ligger i nettopp Levende tro. 6

7 Jentespeidergruppa Hauk og guttespeidergruppa Ørn stortrives på det store speiderområdet til Lista misjonsmenighet. Foto: Jorunn Sørlie Larsen >> 7

8 >> Levende tro-konseptet bør inn i alle menigheter. Det er viktig at foreldrene blir bevisstgjort for at barna skal beholde troen Inne i speiderhytta, et lite stykke fra misjonshuset på Lista, møter jeg Torbjørn og Hege Syvertsen. De er gift, har fem barn, er med i arbeidsgruppa for Levende tro og de er begge aktivt med i menighetens speiderarbeid. Torbjørn er hovedleder for speidergruppa. De mener Levende tro handler om en bevissthet om hvordan en underviser i de ulike aktivitetene i menigheten. Arbeidsgruppa for Levende tro jobber med en Levende tro-plan, og er tydelige på hva de kan tilby for aldersgruppa 0 til 20 år. De har gått igjennom hver eneste aktivitet i menigheten i forhold til Levende tro, og opplever at det er positivt å snakke om levende tro i menigheten. Vi gir hverandre tips om andaktsbøker og hva vi kan gjøre hjemme, forteller Merete Drønen, som er barne- og familiearbeider i menigheten og leder for arbeidsgruppa. Hun har også ansvaret for Levende tro-prosjektet. Vi i speidergruppa er bevisste på at vi driver menighetsarbeid, sier Torbjørn. Han tror det er derfor speidergruppene fungerer så godt. Speiderne i Lista misjonsmenighet teller 67 speidere og har i tillegg til dette småspeidere. Hege trekker fram speiderturene. Speiderturene er kjempeviktige. Da får vi mange gode samtaler, vi har andakter og troa blir levende for speiderne, sier Hege. Hun ser en enorm bevissthet hos ungdomsspeiderne, som jobber for å formidle evangeliet til dem som ennå ikke tror. Lista misjonsmenighet begynte med Levende tro i fjor vår, da de søkte om å få være pilotmenighet. Levende trokonseptet bør inn i alle menigheter. Det er viktig at foreldrene blir bevisstgjort for at barna skal beholde troen, sier Merete. Viktig speiderarbeid. De synes det er viktig å få speiderlederne til å være med på Levende tro og også bygge opp foreldrene i menigheten. Foreldre til ungdommer som er med på aktiviteter i menigheten, som selv ikke er frelst, kommer på møter og arrangementer. Det bygger seg opp noe i ungdommene som ikke kommer fra kristne hjem. Mange av dem har blitt ledere i søndagsskolen, sier Merete. Menigheten bruker mye ressurser på speiderarbeidet. De har pusset opp speiderhytta og et stort område rundt er til speiderbruk. De forskjellige speiderpatruljene har ulike områder, og her kan de boltre seg. De har en stor lavvo, der alle speiderne samles for informasjon og andakt før de går hvert til sitt. Litt oppi lia sitter roverne, de er 16 år gamle. Kristina og Stian har vært speidere siden 1. klasse, de andre begynte litt senere. De forteller at de gjør masse gøy på speider n. Vi lærer knuter, bygger ting på området, lærer kart og kompass, har vannkrig, drar på turer og arrangerer patruljekonkurranser, sier de. Det er en fin måte å være ute i naturen på og sammen med andre, sier Kristina. Men det viktigste er Jesus, fortsetter hun. Jentepatruljen hun er med i har ledet lovsangen på speiderleir. Vekstgrupper. Etter å ha besøkt speiderne, går turen til misjonshuset, der jeg sammen med Merete Drønen treffer pastor Rune Heimvoll og formann i styret, Øyvind Vågsvold. Menigheten satser stort på vekstgrupper (husgrupper), både for ungdom og voksne. Det er viktig å kunne gå i vekstgruppe helt fra man er ung, sier Merete. De har egne jentegrupper og egen guttegruppe som er for de fra 5. klasse og oppover. De ønsker flere ungdomsguttegrupper og søker etter flere ledere til disse. Vi har sett hvor viktig det er å ha vekstgrupper i menigheten i forhold til Levende tro, forteller Merete. Pastor Rune Heimvoll beskriver menigheten som en firegenerasjonsmenighet med et stort barne- og ungdomsarbeid. Vi er veldig heldige som er en menighet som driver et bra barne- og ungdomsarbeid med mange dyktige ledere, forteller han. Menigheten har aktiviteter for alle Merete Drønen generasjoner og driver mye utadrettet virksomhet. De la om kveldsmøtene litt for å få ungdommene inn der som en del av menigheten. Ledelsen i menigheten spurte hva ungdommene ville ha på kveldsmøtene, og etter omleggingen kommer mange ungdommer på møtene. Rune forteller at møtebesøket har doblet seg de siste åtte årene. Mye av grunnen til det er at søndagsskolen fungerer, sier han. Menigheten har 145 voksne medlemmer, og deres visjon er under utarbeidelse. Levende tro vil bli sentral i vår visjon, forteller Øyvind. Menigheten ønsker å satse på alle generasjoner, men har i det siste satset veldig på barn og unge og det ønsker de å fortsette med. Det er genialt å jobbe med Levende tro. Vi får satt ord på det vi trenger å jobbe med. Men vi må ikke stoppe når folk er 20 år. Hva gjør vi for dem som er 50 år eller 70 år? Det er ikke noe pensjonsalder i arbeidet for Gud, sier Øyvind. De håper at Levende tro-planen kan være en oppmuntring for alle generasjoner, og de ønsker vekkelse i alle generasjoner. Vekst Menigheten har økt budsjettet for at ledere skal få ledertrening. Vi må ha dobbelt så mange ledere for å få dobbelt så mange folk, sier Øyvind. Vi ønsker å bygge større lokale i forhold til at alt skal dobles. Rune synes det geniale med Vekst 2020 er at det blir satt et mål som de vil være med på. - Vi må være en utadvendt menighet der folk opplever å bli sett og at de føler at det er godt å komme hit, sier Rune. Menigheten har tidligere fått en utfordring: Å invitere noen hjem på kaffe som man ikke pleier omgås. Det er mange grunner til at folk kommer hit til menigheten, men kun én grunn til at de fortsetter: At de blir kjent og får venner her, forteller Øyvind. De mener at 8

9 Torbjørn og Hege Syvertsen. F.v: Stine Elisabeth Hansen, Kristina Skeibrok, Isabell Elina Larsen og Stian Åberg. Marit og Einar Vågsvoll nøkkelen til Vekst 2020 ligger i Levende tro. Engasjert menighet. De tre tror at stort engasjement er et kjennetegn på menigheten. Menigheten har et godt rykte i bygda, og folk utenfra har respekt for menighetsarbeid. Foreldre synes det er bra for ungdommene å være i menigheten. Noen sier at de på misjonshuset blir godtatt for den de er, forteller Rune. Det var engasjementet til menighetsarbeider Merete som satte i gang prosessen med å bli pilotmenighet for Levende tro. Jeg leste informasjonen om Levende tro og tenkte at dette må vi bare bli med på. Levende tro satte ord på våre utfordringer og fikk satt ting i system, forteller Merete. De mener at Levende tro må være en tankegang som ligger bak alt de gjør. Levende tro må være med overalt på jobb og blant naboene mine, sier Øyvind. Så starter Alfred, menighetens ungdomsklubb på misjonshuset. Kvelden for de rundt 60 ungdommene som er til stede, starter med et møte med lovsang og andakt, før det er åpen kiosk og sosialt sam- >> 9

10 Jentegrupper: Solveig Langøy Pdersen, Isabell Elina Larsen, Kristina Skeibrok, Susanne Langøy Pedersen, Stine Elisabeth Hansen, Karen Tonette Bulæg og Miriam Nilsen. Bålkos for de yngste speiderne. Fra Alfred-tur til Hovden. >> vær. Det er ungdommene selv som leder møtet. Ungdomspastor Elisabeth Aavitsland trener opp og bevisstgjør ungdommene gjennom Alfred-skolen. Der lærer de å lede møter og ta ansvar i ungdomsarbeidet. Alfred er den største ungdomssatsningen i menigheten. Ungdommene er veldig flinke til å prøve ut sine gaver og talenter. Vi har mange gode lederspirer nå, som gir mye av fritida si for at møtene skal bli bra, forteller Elisabeth Aavitsland. Jentegruppe. Jeg treffer sju jenter, som er med i to ulike jentegrupper. Jentegrupper er vekstgrupper for ungdom. Det er veldig fint, vi får snakke sammen i ei mindre gruppe, forteller Kristina Skeibrok (15). Vi kan dele problemene våre der, sier Isabell Elina Larsen (15). I jentegruppa snakker vi om ulike tema innen kristendommen, tilføyer ei av de andre jentene. De spiller Between-spillet og bruker Alphakursbok for ungdom. Vi snakker om Gud og har fellesskap med ham. Det er fint å være sammen med andre kristne uten å bli nedstemt, sier ei av jentene. De synes det er bra at det kun er jenter i gruppa. Jenter snakker mer om følelser. Hvis en gutt hadde vært her hadde han kanskje sagt at det var teit det vi snakket om, forteller Kristina. Begeistring for Jesus. Lørdag formiddag treffer jeg Marit og Einar Vågsvoll i stua deres på Lista. De har fem voksne barn, som alle er aktive kristne i dag, og tolv barnebarn. De skal reise på teamtur til Latvia med ungdommene i menigheten i påsken i år. Einar har vært aktiv i menigheten siden 1955 og Marit har vært med i menigheten siden hun kom til Lista i De er med i arbeidsgruppa for Levende tro, sammen med Janne Bulæg og Merete Drønen. Arbeidsgruppa møtes etter behov. De er opptatt av at det ikke skal være en gruppe med mange møter, men Levende tro er en prosess som skjer i dem og som modnes fram. Det er bra at ulike aldersgrupper er representert i gruppa. Vi trenger hverandre, sier Janne. 10

11 Fakta Lista misjonsmenighet Lokaler: Misjonshuset på Lista Medlemmer: 145 Ansatte: Pastor Rune Heimvoll (50 prosent), ungdomspastor Elisabeth V. Aavitsland (50 prosent) og barne- og familiearbeider Merete Drønen (50 prosent). Visjon: Visjonen er under utarbeidelse. Ordene levende tro vil være en del av visjonen. Satsingsområder: Barne- og ungdomsarbeid. Menigheten jobber med å bruke Levende tro i alle aktiviteter. Aktiviteter: Barnekoret Jubel, jentegruppa Girl Power, jentegrupper, guttegruppe speider, vekstgrupper, Jentan: hobbygruppe for jenter i alle aldre, Musikkoret, sanggruppa Kolon, gudstjeneste tre ganger i måneden, kveldsmøte en gang i måneden, lovsangsteam, Alle sammen-møte to-tre ganger i halvåret. Janne Bulæg (til venstre) og Merete Drønen. Formann i styret Øyvind Vågsvoll (t.v) og pastor Rune Heimvoll Levende tro: Levende tro er Misjonsforbundets trosopplæringsreform. Misjonsforbundets mål er: - At hjemmet blir det første stedet hvor vi modellerer og praktiserer troen. Vi må ha dobbelt så mange ledere for å få dobbelt så mange folk. Øyvind Vågsvoll - At menigheten er med å utruste hjem og familier til å leve troen i hverdagen. - At alle misjonsmenigheter har en Levende tro-plan for barn og unge fra 0 til 20 år, med mål om å skape en mobil tro. om lista Lista er en del av Farsund kommune. Farsund kommune har 9410 innbyggere. Lista er et knutepunkt for trekkfugl i Norge. Lista fyr ligger på Ytre Listalandet og er et landemerke til hjelp for skipstrafikken. Det å være med i denne gruppa gjør noe med meg, jeg blir mer bevisst. Jo eldre en blir, jo viktigere er det å være aktiv og ikke sige ned i stolen, sier Marit. De ønsker at Jesus blir tatt med i hjemmene. Vi ønsker at ungene skal vite om rutinene i hjemmet, som at når dagen har kommet så og så langt, er det en andaktsstund som venter, sier Merete. Barn opplever at det å be er godt, og de opplever å få bønnesvar. Det blir en levende tro for dem, sier Marit. Janne og Merete synes at Marit og Einar er viktige og gode, eldre forbilder for menigheten. Vi kan være begeistra for Jesus også i vår alder Vi har fortsatt begeistringen for Jesus, sier Einar, som tidligere har vært formann i menigheten i til sammen ti år. Sammen med de tre andre i stua har Einar en oppfordring til alle menigheter: Ta i bruk Levende tro! Tekst: Jorunn Sørlie Larsen Foto: Jorunn Sørlie Larsen, Lista misjonsmenighet >> 11

12 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Formiddagstreff for folket Pastor Sten Sørensen takker Roald Møskeland som har vært byggeleder.. En íde, to ildsjeler - etter ett år fyller de grendehuset. - Jeg fikk en idé om å lage noe utadrettet på formiddagen, forteller intitiativtaker Ruth Evensen, som er tilknyttet Elim menighet i Nordbygda i Notodden kommune. Sammen med Elisabeth Berget startet de for ett år siden et formiddagstreff på grendehuset i Heddal. - Vi ville lage et formiddagstreff og snakke om Jesus på en enkel og grei måte, sier Ruth. På første formiddagstreff kom det 40 personer, på ettårsjubileet tidligere denne uka var rundt 80 personer tilstede. Mange av dem som kommer på treffet kjenner Ruth ikke igjen fra bedehusmiljøet. Det er mange godt voksne, men også unge med barn kommer på treffet. - Vi hører at folk gleder seg til å komme og vi har det veldig ålreit sammen. Hver fjerde uke, med start klokka elleve, er formiddagstreffet. Valg av sted er ikke tilfeldig. - Grendehuset er et veldig nøytralt sted. Det er lett for folk å komme inn, for de er kjent der fra før, forteller Ruth. Les hele saken på: /www.misjonsforbundet.no/sider/tekst. asp?side=1105 Arbeidsgruppa på formiddagstreffet: F.v: Solveig Nilsen, Anne Rundemyr, Anne Lendum, Synnøve Ingolfsrud, Sigrun Granlund, Jan Nilsen, Elisabeth Berget, Gunvor Berget og Ruth Evensen. Dobbelt i Lyngdal På ti år har Lyngdal misjonsmenighet fordoblet seg i antall. Nå er bygget også doblet. De siste ti årene har menigheten fordoblet seg, sier pastor Sten Sørensen. Det er en viktig del av menighetens DNA å nå ut til nye mennesker. Vi har hele tiden fokus på å nå nye mennesker, og vi vil være noe i vårt nærmiljø. I Lyngdal kan man si at vi i positiv forstand er en folkekirke, menigheten fremstår som sosial og utadvent, og det gir en god relasjon til befolkningen som vi trenger for å nå ut, forteller han. For den 40 år gamle menigheten har den store veksten gjort at misjonskirken måtte bygge ut for tredje gang. Takket være enorm dugnadsinnsats fra menighetens medlemmer, har det som tidligere var en kirke på 1000 kvadratmeter nå blitt en kirke på 2000 kvadratmeter. Selve kirkesalen er allerede ferdig og tatt i bruk, og de tilstøtende rommene er straks klare. Etter utvidelsen kan 600 mennesker samles i Lyngdal misjonskirke ved å ta i bruk galleri og sidesal. Les hele saken på: 12

13 Les mer på Nyheter og debatt/ Nyhetsarkiv. Scroll ned på siden til Les også nyheter. Velg riktig måned. Områder i byen Brazzaville er hardt rammet. Misjonsforbundet bidrar med nødhjelp via ASUdh, kirkens og Misjonsforbundets hjelpeorganisasjon i Kongo. Stort behov for hjelp Tusenvis har behov for husly, vann og mat i Brazzaville, etter eksplosjonene som rammet byen søndag 4. mars da det begynte å brenne i et ammunisjonslager. Misjonsforbundet har bevilget kroner til ASUdh, som er Misjonsforbundets hjelpeorganisasjon i Kongo-Brazzaville. - Disse midlene og det Misjonsforbundet samler raskt inn, skal gå til mat, vann og hygienearbeid blant barn som er rammet av eksplosjonene. Det er i utgangspunktet sagt at rundt trenger husly og hjelp. Det er opprettet flere steder i byen der folk kan komme for å få det mest nødvendige foreløpig. Et sted var det allerede mennesker som hadde kommet for å få hjelp. Dette tilsier en veldig stor underrapportering av behovene. Det er vanskelig å få et oversiktsbilde som stemmer, forteller misjonssekretær Eilif Tveit. Misjonær Magnar Totland, som bor i Brazzaville sammen med sin familie, opplevde eksplosjonene. Han forteller: - ASUdh har tatt en koordinerende rolle i Kongokirken, og overvåker behovene på de ulike oppsamlingsstedene. Det er viktig, for alle vil hjelpe til, men de har ikke nødvendigvis et helhetsperspektiv. ASUdh forsøker nå å danne seg et totalbilde av situasjonen og behovene,og med de midlene de har til rådighet, vil de prioritere behov ut fra hvilke grupper som er svakest. Foreløpig er det barn under ti år som er første prioritet. Pengene fra Norge vil i hovedsak gå med til å opprette ambulerende matstasjoner og kjøpe inn og distribuere melk og kjeks. Gi ditt bidrag til kontonr og merk innbetalingen Nødhjelp til Kongo. Les mer på: asp?side=1111 asp?side=1112 asp?side=1115 Magnar Totland med kona Synelle og barna på Gardermoen i De er i god behold etter eksplosjonene. 13

14 Kreative løsninger, Commissioning, Service, Programmering Robot / PLS Tel: Nieblok Invest AS 5443 Bømlo Disippelkorset et felleskristent symbol Betongsaging Kjerneboring Betongsaging Meisling Betongsaging Kjerneboring Kjerneboring Riving Meisling Meisling Riving Meisling Riving Riving Disippelkorset er til salgs både som sølv og gullsmykker og pins. God formgiving for både organisasjoner og bedrifter. Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT Steinsprutskade og ordnes KOSTNADSFRITT for deg *, uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel. Effektivt og kostnadsfritt for deg*...og uansett du: bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du trenger du bil mens du venter, Steinsprutskade får du betale låne en egenandel. av oss! ordnes EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg *, uansett...og bilmerke du: trenger og modell. du Venter låne bil du mens til ruta du sprekker, venter, får må du låne betale en egenandel. av oss! * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse...og*v/kasko du: eller delkasko trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss! * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse Glassmester Ekra & Voie AS, tlf Frolandsveien 6, 4847 Arendal Ring tlf eller skriv ditt navn, din adresse, antall kors, størrelse og kjedelengde til Les mer om Disippelkorset på våre hjemmesider! 14 Misjonsbladet

15 Et av Norges største utvalg av campingbiler og bobiler! - Når møtet gir mersmak Hvorfor ikke prøve? Dra på retreat! Drøbak tlf Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: Se vårt program på PANTONE 281C GULL Tomasgården Fagerlivn.12, 1796 Kornsjø Tel / Sandom Kollavn 334, 2685 Garmo Tel Klikk inn for en hyggelig handel! Besøk oss på eller ring oss på tlf Misjonsbladet 15

16 hovedsaken PåskeMålt 16

17 idet Som hovedsak i dette magasinet har vi sett på måltidet, med særlig vektlegging av skjærtorsdagsfesten og nattverden. Påske er selvsagt langt mer enn mat! Måltidet er også langt mer enn mat. I den første teksten, Påskens måltider, ser vi på møtepunktene knyttet blant annet til matfellesskapene som rammer inn påsken (side 20). Vi får et poetisk blikk på Jesus og disiplenes påskefeiring den kvelden nattverden innstiftes og Jesus ble tatt til fange (side 22). Vi kaster også et blikk på det jødiske påskemåltidet hvorfor feirer jødene påske, hva spiser de og hva skal maten symbolisere (side 24). Og så har en av landets dyktige matbloggere forberedt et påskemåltid, og han deler både tekst, oppskrift og bilde med oss (side 28). Til sist får vi en teologisk refleksjon og betraktning omkring nattverden. Vi håper hovedsaken vil inspirere til både matlaging og nattverdfeiring enten det skjer i kirker, hjem, på påskefjellshytta eller i fjæra. God påske! Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Foto: Lars A. Fredriksen >> 17

18 hovedsaken Måltidet Vi har latt måltidet være inngangen til påsken i dette magasinet. Måltidet er et sterkt symbol med skjærtorsdagens påskemåltid og nattverdfeiring som et høydepunkt. Måltidene er den dels tydelige, dels utydelige bakgrunnen for evangelieberetningen om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Seks dager før påske. Jesus er i Betania, det holdes fest for ham. En kvinne trolig Maria (søster til Marta og Lasarus) salver Jesu føtter, tørker dem med håret sitt. Jesus tar imot både salven og måltidet. Dette var ikke Jesu første fest, eller hans første måltid. Nei, mange ganger leser vi om Jesus at han delte måltidsfellesskap med mennesker både de populære og foraktede. Sitt første under gjorde Jesus i et bryllup, og i sin vandring brød han seg om alle de menneskelige behov både behovet for åndelig hjelp og for mat og drikke. (Johannes 12:1-11, Matteus 26:6-13) Det siste måltid. De usyrede brøds høytid er i gang. Jesus og disiplene feirer påskemåltid sammen. I måltidet tar Jesus brødet, bryter det, gir disiplene og sier: Ta imot og spis! Dette er min kropp. Så tar han vinbegeret, takker, gir dem og sier: Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. (Matteus 26:26-29) Det er en annerledes kveld. Judas har forlatt stedet - hvorfor vet kun han som leder måltidet. Han snakker til dem, vennene sine, som om han vil innprente det viktigste. Han ber lenge, med en inderlighet som har gjort inntrykk opp gjennom århundredene. (Johannes 13-17) Etter påskemåltidet går Jesus ut i Getsemanehagen sammen med disiplene sine. Der har han sitt angstfylte møte med den døden han vet kommer, han svetter blod. Han blir tatt til fange. Går den lange veien fra forhør til forhør, møter den religiøse og politiske makteliten, blir dømt til døden. Går den lange veien, Via Dolorosa Smertens vei ut til hodeskallestedet, Golgata. Der dør han, med en røver ved hver side, med sin mor og noen av sine kjære disipler i nærheten, med mange av sine venner og sine fiender som tilskuere. Jesu kropp blir tatt ned, lagt i en rikmannsgrav, en stor sten blir rullet foran graven. Det er helgaften. De tause måltidene. Kanskje hadde disiplene sin sabbat også denne kvelden. Kanskje var de bare sammen. Foran dem ligger noen tøffe døgn. Verden er snudd på hodet, ingenting ble slik de drømte om. Kanskje begynner de allerede nå å snakke sammen om alt Jesus hadde sagt kanskje begynner de å forstå de mystiske ordene han av og til kom med, i lys av hans død. Kanskje snakker de om alle minnene. Kanskje gråter de. Og de deler måltid. Måltidene etter et dødsfall. De merkelige måltidene som kan være frirom og pustepauser, eller helt, helt umulige. Med matlyst eller uten. Måltidene er kanskje blant båndene til et alminnelig hverdagsliv midt i det ualminnelige, uvirkelige livet bak dødsfallets slør. Noen forbereder måltider, noen kvinner har laget i stand velluktende oljer for å salve den døde. De kommer til graven den første dagen i uken. Den store steinen som dekker åpningen er borte. En hvitkledd skikkelse forteller dem at Jesus ikke lenger er i graven. De blir redde og tør ikke fortelle om møtet med engelen til noen, sier Markus i etterkant. De vender tilbake til disiplene og forteller alt, sier Lukas. Peter og Johannes løper ut til graven for å se hva kvinnene har fortalt. De ser den tomme graven, og de tror at han er stått opp. Maria Magdalena er den første som får møte den oppståtte mesteren. Hun kjenner ham ikke igjen, for han er forandret. Men når han sier navnet hennes, vet hun hvem han er. Vandrernes måltid. To disipler (som ikke er blant de elleve nærmeste) er på vandring fra Jerusalem til Emmaus. Det er en tur på cirka 11 kilometer. Mens de går, kommer Jesus. De to forteller sin fremmede medvandrer om de store hendelsene som har funnet sted i Jerusalem de siste 18

19 dagene. Dette med Jesus fra Nasaret, at han ble dømt og korsfestet, at noen kvinner har forvirret dem, fordi de sier de ikke fant kroppen hans da de skulle salve ham. Jesus legger ut skriftene for de to: om Messias. Det nærmer seg kveld, de er fremme i Emmaus, de to mennene nøder den fremmede til å spise med dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. Et av mange mysterier disse dramatiske dagene. Når de sitter til bords og han bryter brødet, ser de hvem han er. Da sitter de overfor ham. Ser ansiktet hans, og han lar seg se. De to bryter opp, går tilbake til Jerusalem, finner de elleve og mange av deres venner, som kan fortelle at Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon. Så forteller Emmausvandrerne om sitt møte med Jesus, samtalen, om hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. (Lukas 24:1-36) Det første måltidet. Midt i dette møtet mellom Emmausvandrerne, disipler og venner, kommer Herren. Slik forteller Lukas om dette: Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere! De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har. Dermed viste han dem hendene og føttene sine. Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: Har dere noe å spise her? De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. (Lukas 19:36-43.) Gud som er menneske. Menneskesønnen som er Gud. Viser hvem han er ved å vise dem hendene og føttene sine. Ved å spise et måltid. De har sett ham spise mange, mange ganger. Nå spiser han fisken slik han pleier å spise fisk. Så de kan kjenne ham igjen. Hjertene deres visste ganske fort at det var ham. Disiplene gledet seg så mye over det hjertene skjønte at det var Jesus at de ennå ikke kunne tro. Men så spiser han. Mens de får se på. Så de får tid til å kjenne på sin tro midt i undringens glede. Tomas, en av de elleve var ikke der da dette skjedde. I åtte dager måtte Tomas lytte til de andres glede og tro og kjenne sin egen tvil, før Jesus igjen kom til det stedet hvor disiplene var samlet og Tomas fikk sitt eget spesielle møte med den oppstandne. Oppreisningens måltid. Den tredje gangen Jesus møtte disiplene etter at han hadde stått opp fra de døde, var ved stranden en tidlig morgen. Noen av disiplene (Simon Peter, Tomas, Nathanael, Jakob, Johannes og to andre) hadde dratt ut for å fiske. Etter en svært mislykket fiskenatt på fjorden, kommer de inn mot land. En fremmed står der og anbefaler dem å kaste noten på høyre side av båten. De lytter til det merkelige rådet og får tidenes fangst. Den fremmede på stranden viser seg å være Jesus. Han har alt tent opp et bål på stranden. Fisk og brød ligger allerede på glørne. Han ber dem komme med noe av fisken de nettopp har trukket opp. Så byr han på mat. Kom og få mat! sier Jesus. Ingen av disiplene våget å spørre ham hvem han var. De visste at det var Herren. Et merkelig måltid. Kanskje var det ennå mange usagte ord mellom dem, mange spørsmål, mye undring. Når måltidet er over, etter at de har sittet sammen ved bålet, på stranden og delt maten sammen, lar Jesus Peter få en sjanse til å uttrykke sin kjærlighet, sin skyld og sin skam. I Peters ord Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær, ligger kanskje sorgen over eget svik, over at han ikke maktet være den edle mannen han drømte om å være: den som ikke vendte ryggen til sin herre. I dette møte er fiskermannen, som mange ganger har hatt skyhøy bekjennelse, lavmælt. Ingen store ord, ingen overstrømmende kjærlighetserklæringer. Men de enkle: Du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Hver enkelts måltid. I 40 dager gikk Jesus på jorden etter sin oppstandelse. Vi vet ikke hvem han møtte eller hvor mange ganger han var sammen med sine nærmeste venner. Da Johannes, hans venn, var blitt en gammel mann og fikk sine åpenbaringer, ble han bedt om å skrive dette til menigheten i Laodikea: Se jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. (Åpenbaringen 3:20). Ikonet vi har trykket sammen med dette stykket er et av verdens mest berømte. Det heter Treenigheten, og er malt av den kjente russiske ikonmaleren, Andrei Rubljov, i tiden rundt år Bildet viser de tre englene som kommer og sitter til bords med Abraham. De representerer den treenige Gud. Om ikonet er det masse å si, her nøyer vi oss med dette: Sentralt i bildet er nattverden. Den treenige Gud inviterer til bords. Bordet har en åpen side, mot oss, mot den enkelte. Det er en invitasjon til bords, til fellesskap. Rubljov har ønsket å invitere den som ser hans bilde inn i et hellig rom for å møte Den treenige Gud, og sitte ned med denne kjærlighetens fellesskap. Sentralt i den kristne tro og i påsken er denne invitasjonen til fellesskap og relasjon med den evige, kjærlige, treenige Gud. Invitasjonen til nattverdmåltidet er et fysisk uttrykk for dette. Tekst: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen FOTO: Lars A. Fredriksen 19

20 hovedsaken Det var fest! Rommet var fylt av latter, gode historier, spørsmål som ble stilt og ivrig diskutert. Bordet var dekket med vakker keramikk, det var vin, helstekt lam, bitre urter og usyret brød. De lå til bords, de kjente hverandre godt, de hadde opplevd mye sammen, mye mer enn noen hadde kunnet forutse. Han som hadde invitert dem inn i dette fellesskapet var også på festen. Han så på ansiktene rundt bordet, kjente hvor inderlig glad han var, i hver eneste en av dem. Han kjente dem godt, lite var skjult for ham. Han hadde gledet seg til denne festen, lengtet inderlig etter å holde måltid sammen med dem. Han visste hva som lå foran ham. Av og til ble han grepet av frykt. Han så på menneskene rundt bordet, nå ville han nyte denne festen. En av de andre hadde lagt merke til alvoret i Mesterens ansikt. Han hadde vært tankefull den siste tiden, som om noe plaget ham. Plaget, var også en av de andre ved bordet. Han var urolig, hadde mest lyst til å gå fra hele festen. Han var dypt skuffet, dette hadde ikke blitt slik han hadde tenkt. De hadde hatt all verdens muligheter, Mesteren kunne gått rett til topps; rikdom, ære, berømmelse og makt kunne kommet dem alle til gode. Men Mesteren var ikke interessert i slike ting, han hadde andre planer. Et latterbrøl rykket ham ut av disse tankene. Med ett ble det stille i rommet, Mesteren hadde satt seg opp, han satt og så på dem. Alle kjente de det som om blikket hans hvilte på akkurat dem. Nå tok han det brødet som var satt til side, med brødet i hendene takket han, brøt det i biter, ga en bit til hver av dem, «dette er min kropp som gis for dere.» De tok i mot, tygget, så forundret på ham. Så tok han kalken med vin, «denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.» De drakk alle av den. De undret seg, de hadde aldri feiret måltidet slik før. Han som var skuffet, reiste seg brått. Han forlot dem, og gikk ut i mørket. Så begynte en av dem å synge, snart sluttet alle seg til, rommet ble fylt av sang. Så ble det med lovsang de avsluttet denne festen. Tekst: Tjodun Felland 20

21 21

22 hovedsaken PÅSKEMÅLTIDET Sederfatet med de seks symbolske matrettene. 22

23 Oppskrifter (til 10 personer) Bitre urter/maror: 1 tube revet pepperrot, 4 små reddiker, 4 cm rettish, et par skiver rødbeter. Alt hakkes opp og blandes. En liten del legges på sederfatet, resten settes i skåler på bordet til bruk under måltidet. Lammeknoke til sederfatet. Charoset: 2 store epler, 250 g nøtter/mandler, 1 ss kanel, litt rosiner. Hurtigmiks og smak til med sukker, honning og druesaft. Skal ligne eplemos. En liten del legges på sederfatet, resten settes i skåler på bordet til bruk under måltidet. Chaseræt/reddik: Skjær reddiken eller pepperroten i 10 cm lange strimler. Legg noen på sederfatet. Resten (10 stk) settes i skåler rundt bordet under måltidet. Egg: Beregn ½ egg til hver deltaker. Matzot/matzoh: Kan bruke flatbrød eller tørre vestlandslefser. Kan også bestille vanlig matzot. Vin/druesaft: Beregn fire rituelle beger til hver deltaker. Annen drikke til hovedmåltidet. Hovedrett: Hva man måtte ønske. Vanlig i Israel har vært tomatsuppe med egg til forrett, lammestek (4 kg) med mye grønnsaker og gratinerte eller bakte poteter til hovedrett. Det er ikke uvanlig å servere fjærkre (kylling/kalkun). Kan ha gryterett med ris og salat hvis det er mange deltakere. Fruktsalat til dessert (epler, appelsiner, bananer, druer). Persille og saltvann: Legg noen persilledusker på sederfatet. Resten legges i skåler rundt på bordet til bruk under måltidet. Sett frem noen skåler med saltet vann. Det første påskemåltidet ble feiret den kvelden israelittene forlot slaveriet sitt i Egypt, på Moses sin tid. Det nye påskemåltidet ble feiret av Jesus og hans disipler. Siden den gang har jøder og kristne feiret påskemåltid til minne om utgangen fra Egypt og til minne om Jesu død og oppstandelse. Påske kommer av ordet pesah som betyr forbigang. Den som gikk forbi var Guds engel. Det var natten før utferden. Hebreerne holdt påskemåltid, spiste usyret brød, lam, urter og grønnsaker. Engelen gikk forbi alle dører hvor det var strøket blod fra påskelammet på dørstolper og dørbjelken. Men hos alle som ikke hadde blodtegnet ved inngangsdøra, gikk engelen inn og drepte den førstefødte. Det ble landesorg i Egypt og farao sendte israelittene ut av sitt land for å få slutt på alle plagene. Symbolene ved påskemåltidet Sederfatet: Ved det jødiske påskemåltidet inntar sederfatet en sentral plass, og rettene på fatet har symbolsk innhold. I stedet for fat, kan det godt brukes seks skåler som plasseres i samme orden som rettene på fatet. Dette skal ligge på fatet: Lammeknoken skal minne om påskelammet i Egypt og om at Israel selv er som et lam som uskyldig føres til slakterbenken. Deigen (hebr. charoset) skal ved sitt utseende minne om leiren (teglen) som ble brukt til byggevirksomheten i Egypt, da israelittene måtte utføre trellearbeid for farao. Bitre urter skal minne om hvordan egypterne gjorde livet surt for Israels folk, med tvangsarbeid og forfølgelser. Persille dyppet i saltvann skal minne om fedrenes tårer da de var slaver i Egypt, og om det salte vannet i Sivsjøen, som israelittene krysset tørrskodd. Den grønne persillen er også symbol på liv, fruktbarhet og håp, selv gjennom tårer. Egget symboliserer det ekstra offer som ble båret frem i templet på høytiden. Usyret brød (hebr. matzah) skal minne om hastverket under utferden. Til vanlig ble det brukt to brød til sabbat. Påske er en ekstra høytid, derfor et ekstra brød som kalles matzoh. Vinen eller druesaften står for glede og fest. Vi feirer påske for å minnes Israelsfolkets utfrielse fra Egypt og Guds endegyldige forløsergjerning i Jesus Kristus. Kilde: Påskeglede, Verbum Trykket med tillatelse 23

24 hovedsaken Påskelam Rotgrønnsaker 3 gulrøtter 2 persillerøtter 2 pastinakk 3 rødløk 2 kg Beate-poteter lammekraft (alt. kylling el. lambuljong) vann hele fedd hvitløk smør en neve frisk timian salt pepper Kjøtt 1 lammelår friske urter olivenolje 4 finhakkede fedd hvitløk salt pepper Vil du forberede påskelam? Kanskje skjærtorsdag eller påskeaften? Her er et stykke fra en av våre matbloggere til inspirasjon. Marmelade 500 gram cherrytomater 2 store lime 5 ss sukker 24 Påsken nærmer seg, og som gammel Junior med et utall påskeleire på Åmli og Vegårshei, bringer det frem gode minner om det som var, og det mysterium som gjør at jeg våger å kalle meg kristen. Mat og påske er ikke bare gode minner leirmat var aldri en favoritt, men derimot var gleden desto større da slitne leirdeltakere kom hjem etter leir og mamma Toves lammestek sto klar 2. påskedag. Jeg innrømmer at jeg har utviklet min mors oppskrift noe, men de gode minnene om dette måltidet, henger ved. Jeg inviterte noen kamerater til et prepåskemåltid, og her kan du se hvordan jeg valgte å tilberede lammelår hjemme hos meg. Det finnes et utall tradisjoner og oppskrifter på dette, og det er mange veier til et godt resultat. Uansett hvordan du velger å tilberede ditt lammelår (eller alternativt annet lammekjøtt), så sjekk ut tomatmarmeladen: den er et himmelsk følge til kjøttet. Du vil aldri kjøpe mintgele igjen! Vi var 6 gamle juniorer fra Grenland til bords, og denne oppskriften gjorde oss både mette og glade. Slik gjør du det, og dette trenger du: Rotgrønnsaker: Skrell og kutt (i cirka like store biter) 3 gulrøtter, 2 persillerøtter, 2 pastinakk, 3 rødløk og 2 kg Beatepoteter. Ha det i en langpanne med høye kanter. Hell på lammekraft jeg jukset som vanlig, og helte på 3 stk av lammekraften fra Jakob s. Men du kan også bruke vanlig buljong av kylling, okse eller lam (terning eller annet). Etterfyll med vann, slik at det akkurat dekker råvarene. Så strør du over hele fedd hvitløk som vil bli kokt/dampet og ende opp som søte sukkertøy du vil glede deg over å få i munnen. Så kommer supertrikset: ta en ostehøvel, høvle godt smør (ikke margarin, please) og dekk hele langpannen. Strø på en neve frisk timian, salt og pepper. Sett dette inn under risten samtidig med lammekjøttet (rotgrønnsakene skal altså stå i ovnen like lenge som kjøttet). Fettet og kraften av lammekjøttet vil da gi en super smak til grønnsakene og sjysausen. Når det er 30 minutter igjen av steketiden på kjøttet (etter ca 1,5 time) steker du noen never østerssopp i olje og strør over grønnsakene. La dette steke med til grønnsakene er møre. Kjøtt: Start med å beine ut lammelåret. Er du ute i god tid, hjelper de deg med dette i kjøttdisken. Slakteren på nærbutikken min hjalp meg velvillig Takk. Ha to rause never med friske urter jeg brukte timian, rosmarin og bladpersille i en bolle og bland urtene sammen med 2 ss olivenolje og 4 finhakkede fedd hvitløk. Bland godt og legg blandingen inn i kjøttet og bind opp låret til en stek. TIPS: jeg fikk med meg et elastisk nett fra ferskvaredisken, da går det som en lek. Gni låret inn med salt, pepper og olivenolje. Sett et steketermometer inn i senteret av den tykkeste delen og få herligheten inn i ovnen slik at det er plass til en langpanne med rotgrønnsakene under. La steke på 170 grader til termometeret viser 65 grader (i cirka 2 timer). Ta ut kjøttet og la det hvile i 30 minutter på benken. Ikke dekk det til, da vil det ettersteke for mye. Kjøttet skal hvile slik at kjernetemperaturen når 70 grader og for at kjøttsaftene skal sette seg. Marmelade: Ta 500 gram cherrytomater og del dem i to. Ha dem i en gryte sammen med saften av 2 store lime og 5 ss sukker. Kok opp og la det putre til det har konsistens som en marmelade. Ferdig! Marmeladen kan du gjerne lage dagen i forveien. Den skal serveres kald eller temperert. Dette er rustikk mat. Mat som skal serveres i store fat, gjerne rett på bordet og rett fra grytene. Det skaper en avslappet atmosfære, og hos meg la det til rette for en fin prat om livet, biler, jobb og Jesus fint var det! Tekst og foto: Lars Andernach Fredriksen

25 Lammelåret med urteblandingen. Perfekt resultat! Gulrøtter, persillerøtter, pastinakk, rødløk og Beatepoteter... Tykke smørskivet skåret med ostehøvel er lagt over rotgrønnsakene i langpannen. Kokken anbefaler godt smør! Østerssoppen som et dekke over rotgrønnsakene! 25

26 hovedsaken Nattverden et evighetsnærende måltid Nattverden er et mysterium og en jordnær fysisk hendelse. En velsignelse og styrke til livet. 26

27 Nattverden er innstiftet av Jesus selv og er et uttrykk for tro i alle kristne kirkesamfunn. Det er forskjellige teologiske syn på innholdet i nattverden. Noen kirkesamfunn mener at brødet og vinen faktisk blir omgjort til Jesu legeme og blod når vi spiser det. I Misjonsforbundets håndbok kalles måltidet en delaktighet med Kristus og med hverandre. Jeg velger å la diskusjonen ligge. Blant medlemmene i Misjonsforbundet vil vi møte ulike syn og vi har gitt hverandre samvittighetsfrihet i forhold til dette. Alle ser vi stykkevis og delt. Ulike syn skal ikke få lov til å ta bort substansen i nattverden. Overalt. Dette måltidet har blitt inntatt over hele verden, i alle generasjoner, i kirker og katedraler, i hjem og hytter, på sykehus, i grotter, i friluft, i fengsel, på hav og på land. Brødet og vinen tas imot av barnehender, sterke hender, svake hender, skjelvende hender, unge vakre og velpleide hender, hender som er merket av livet, rynkete, tørre, såre, grove arbeidsnever, av hender som har gjort godt, av hender som har slått, drept, kjærtegnet, gitt og tatt. Til alle blir det sagt: Ta imot Jesu legeme og blod. Noen tar imot det med andakt, andre i trass, noen med en selvfølgelig trygg tro, andre med tvil om egen verdighet. Rammene. Noen steder er nattverden avslutningen på et stort måltid, de fleste ganger er det en egen begivenhet. Det kan være et usyret eller syret brød. Noen steder er det en omsorgsfullt laget oblat, andre ganger en kjeks, et grovbrød, en kake. Vinen kan være med eller uten alkohol, noen steder saft, vann, rødt, hvitt, gult. Ofte et vakkert dekket bord, andre ganger i hemmelighet under uverdige forhold. Ofte til vakker musikk, noen ganger til sorgtung gråt. Omstendighetene kan variere, men aldri ødelegge det åndelige innholdet. Mysterium. Hva er det med dette måltidet som gjør at det er så sentralt i den kristne tro? Det er vanskelig å sette ord på det. I boken Den lille Prinsen sies det at det viktige ser vi ikke med øynene, men med hjertet. Nattverden er likevel ikke mystisk, den er veldig konkret brød og vin. Men den er et mysterium. Et mysterium som ikke behøver å analyseres og forstås, den skal tas imot og leves i. Innholdet i nattverden er noe som overgår vår forstand, men som likevel kan erfares med våre sanser som en virkelighet. Nattverden, slik vi leser den i Bibelen, var del av det siste måltidet Jesus hadde med sine disipler før han skulle dø. De feiret jødenes påskemåltid, noe alle jøder gjorde hvert år til minne om da Gud reddet dem fra slaveriet i Egypt og førte dem inn i landet som var lovet dem. Når vi leser om dette i evangeliene, er det likevel noe nytt som skjer. Jesus hevder at han selv er brødet og vinen, det som redder fra slaveri og gir frihet. Jesus hadde jo tidligere sagt at han var Livets brød som var kommet ned fra himmelen for å mette menneskers indre hunger. Han sier at dette er et måltid som forener himmel og jord, et måltid der Jesus for siste gang deler dette med sine disipler og samtidig sier at dette er det første måltidet på en ny begynnelse. En begynnelse som ender i evigheten. Mitt neste lignende måltid skjer sammen med min Far i himmelen, sa Jesus. Er det kanskje noe av dette som beskrives i englefestene i himmelen når en synder omvender seg? Eller når Jesus åpnet himmelens port for røveren på korset langfredag? Røveren ba om en tanke og fikk himmelen da Jesus sa I dag skal du være med meg til Paradis! Var den festen fortsettelsen på måltidet han delte med disiplene sine den siste skjærtorsdag? Det vet vi ikke, men vi vet at nattverden er et måltid der evigheten har gitt sitt næringsinnhold, vi vet at måltidet inneholder en pakt med det himmelske. Jeg tenker meg følgende innholdsfortegnelse for nattverdmåltidet: Nattverden er et budskap. Jesus sa at hver gang vi inntar dette måltidet, forkynner vi hans død inntil han kommer igjen. Gjennom måltidet forkynner vi at Jesus er Guds sønn, død for våre synder, oppstått for vår rettferdighet, at han ber for oss og skal komme igjen for å opprette sitt fredsrike. Når vi inntar nattverden, bekjenner vi vår tro på dette. På den måten blir nattverden et budskap om Jesus og om våre egne liv. Nattverden kan være den første bekjennelsen av en kristen tro. En dag i uken arbeider jeg på Borgestadklinikken som prest. Det er en klinikk for rusmisbrukere og deres pårørende. En mann ba en dag om samtale. Han hadde kommet til det punktet i AAs 12-trinnsprogram der det var oppfordring til å søke Gud slik du forstår ham. Han søkte noe åndelig, men ville ikke ha noe med Jesus og Bibelen å gjøre. Han hadde dårlige erfaringer med det og hadde i unge år vendt ryggen til kristen tro. Det beste jeg kunne tilby ham, var å bli med i menighetens Flyklubb. Da måtte han tåle en kort andakt, men ellers var det kun fly og pizza. Mannen fikk kontakt med en i Flyklubben som i god tro inviterte ham til gudstjeneste den kommende søndagen. Jeg så ham og tenkte: Oj, i dag er det nattverd, vil han tåle det? På slutten av nattverden, så jeg til min store forundring at mannen reiste seg og kom fram og tok nattverd. Det ble hans første bekjennelse til et kristent liv. Siden ble han medlem i menigheten sammen med kona si. Hver gang jeg ser ham ta imot nattverden, røres mitt hjerte. Han livs historie fikk et nytt kapittel, med et budskap om egen tro og Jesu død. 27

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008 Herrens måltid ImF-Bryne Mai 2008 Bakgrunn Hvorfor Herrens måltid?! Fordi Jesus innstiftet Herrens måltid som et paktsmåltid mellom seg og sine disipler. Matt. 26,26-29; Mark. 14, 22-25; Luk. 22,15-20!

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka!

Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka! Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka! Her finner du informasjon om hva som skjer i Misjonskirka de neste ukene. Bilde over: Ansiktsmaling er gøy!! Fra småbarnstreff 18.mars. Bilde under: Fra Karneval i

Detaljer

Kvelden før Jesus ble dømt til døden og korsfestet spiser han sitt siste måltid sammen med disiplene sine.

Kvelden før Jesus ble dømt til døden og korsfestet spiser han sitt siste måltid sammen med disiplene sine. Påskedramaet: SKJÆRTORSDAG I NATTVERDSSALEN De siste dagene i Jesu liv var fylt av dramatikk. Det var så mye som skjedde, og alt hadde sin spesielle plass og sin betydning i det verket han var kommet for

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag PREKEN Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Markus 9, 2-13 KRISTI FORKLARELSESDAG Kirkeåret med sine tekster har en klar oppbygging. Det er delt i to hvor

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Pesach en jødisk høytid

Pesach en jødisk høytid Jødedommen Del A Å leve som jøde Pesach en jødisk høytid Jødene feirer pesach til minne om at Gud ledet israelsfolket ut av Egypt. Sedermåltidet er en fast del av feiringen, og en viktig del av måltidet

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer