filo lo g m1 [se *-log] person som studerer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "filo lo g m1 [se *-log] person som studerer"

Transkript

1 1 filo lo g m1 [se *-log] person som studerer filologi; språkforsker; språkviter; person som studerer ved eller har eksamen fra historisk- filosofisk fakultet ved et universitet realister og filologer

2 Leder I arbeidet med dette nummeret har vi famlet oss frem i det temaløse rommet. Uten et tema finnes ingen holdepunkter, ingen begrensninger ingenting er gitt, alt ligger grenseløst åpent. Men hva er det temaløse? Er det kun et tomrom, eller byr det på muligheter for å oppdage det som ligger hinsides rammene, det vi ennå ikke har begrep for eller en idé om? Og hva er i så fall det? En sentral påstand i nummeret er at det temaløse henger sammen med det språkløse. Det som ikke har et språk har heller ikke et tema. I Min kamp 2 (2009) skriver Karl Ove Knausgård følgende: «Hvis du nevner ordet død, så eksisterer det, men død eksisterer ikke, det er ingenting». Språk skaper verden slik vi kjenner den, får den til å tre frem mens det språkløse, det vi ikke har ord for, «forsvinner». Er det temaløse det vi ikke har begrep for, det vi ikke kan peke på og si hva er, det vi ikke kan plassere i en kategori? Er det også sånn at ethvert ord, slik som død, kun er nettopp det, et ord, og kun et ekko av det som ligger bak ordet, utenfor vår forståelse? I et nyttetenknings-perspektiv er det som er språkløst irrasjonelt og nytteløst. Samtidig er det kanskje nettopp det irrasjonelle og nytteløse som har i seg kimen til noe nytt, som kan åpne opp for noe ukjent, noe som ennå ikke er en del av maskineriet? I vår moderne vestlige idéverden finnes nesten ikke den ting vi ikke har begrep for. Vi forholder oss i liten grad til noe hinsides, ingen guds himmel eller helvete, ingen uutforskede land eller kontinenter. Det menneskelige har tatt opp i seg alt, vi forstår verden gjennom våre begreper, det språket vi har skapt. Men hva skjer hvis språket vårt ikke lenger strekker til, ikke lenger er gyldig? I denne utgaven kan du lese en artikkel av dr. art. i litteratur ved Universitetet i Oslo, Peter Valeur, om den tyskspråklige poeten Paul Celans diktning. Artikkelen har fått tittelen «Smertens språk» og utforsker hvordan Celans poesi åpner opp for det ikke-språklige. Celan var av jødisk opprinnelse og skrev i kjølvannet av holocaust. Den smerten han følte etter krigen har forplantet seg i diktningen hans, språket er revet opp ved roten og ordene må defineres på nytt: «Alle ordene er forandret i Celans dikt, de kommuniserer ikke slik de gjør i hverdagsspråket, men likevel er de ekkoer av noe som ligger bak dem». Ordene i Celans diktning insisterer ikke, påstår ikke, men de antyder, prøver seg frem. De er ikke stødige, men famlende, vaklende, «som stumme gester mot noe annet, mot sin egen forandring». Med andre ord: et språk i emning. Valeur utforsker dette språket nærgående i artikkelen, ved å nærlese to av Celans dikt. Du kan også lese et intervju med forfatter Anna Kleiva som blant annet omhandler hvordan det er å skrive selv samtidig som man studerer litteratur. Kleiva debuterte for fire år siden med diktsamlinga Ti liknande versjonar, og har bakgrunn som student i litteraturvitenskap. Hun har også oversatt et knippe diktsamlinger. Hvilken innvirkning har det på ens eget språklige uttrykk at man fordyper seg i andres? Klarer man å holde fast ved sitt eget språk i emning når man studerer allerede etablerte uttrykk? I tillegg til disse mer eller mindre akademiske innfallsvinklene, kan vi også by på et knippe skjønnlitterære bidrag; hele syv poesibidrag og ett prosabidrag. Er det tilfeldig for dette nummeret eller er det representativt for vår tid at så mange velger å uttrykke seg gjennom det poetiske språket heller enn det prosaiske? Er det et ønske om å bryte overflaten eller formen, komme seg vekk fra hverdagsspråket og nærmere et livaktig språk? Slik den russiske litteraturviteren Sjklovskij frem holder i sin teori om underliggjøring: «Kunstens mål er å gi oss følelse for tingen, en følelse som er et syn og ikke bare en gjenkjennelse» 1. I diktet til Leif Achton-Lynegaard, «Lysenes by», er «( ) papiret tørt / og pennen klar men ordene der skrives / er skrevet tusinde gange før»; det litterære språket er utbrukt, det er altfor gjenkjennbart. Nummeret byr også på utdrag fra to mulig fremtidige diktsamlinger, av den norske forfatteren Hans Petter Blad og av den svenske poeten Filip Lindberg. I sistnevnte har et lyrisk «han» kommet for å tenne en ild på jorden, og han taler til folket: «Jag säger er: fortsätt, fortsätt, / fortsätt, tillfoga skada / Han bad: / Men vad som kan rädda er gror». Kan ilden forstås som skapende kraften? Den som skal bryte ned det bestående for å la noe nytt et nytt språk vokse opp? I et annet poesibidrag, «Studentfragment» av Håvard J. Nilsen, betrakter det lyriske jeg-et seg selv og et du på et fotografi, og avslutter diktet med å snakke om stjernene som er spredt utover himmelen, «som for å stifte noe fast, om så bare for i natt». Er det en søken etter et feste, et holdepunkt i en tom temaløs tilværelse? God lesning! Tora Ask Fossen 1 Sjklovskij, Victor: «Kunsten som grep» fra Moderne litteraturteori (red. Atle Kittang m.fl.). Oslo: Universitetsforlaget

3 Filip Lindberg [Ett utdrag ur det pågående poesiprojektet Före ansiktet] Han sade: Det står skrivet: Språket, föregår smärtan 3

4 Till Fadern sade han: Förnedringen, en födelse Födelsen, en förnedring 4

5 Till folket sade han: Er, jag tilltar er Lammet, jag är lammet Redskap, jag fördelar redskap Talar, jag talar Jag säger er: skada, skada skall tillfogas där Det blir ska Jag vara Jag säger er: fortsätt, fortsätt, fortsätt, tillfoga skada 5

6 Han bad: Men vad som kan rädda er gror. 6

7 Till sina lärjungar sade han: Talar, jag talar Jag säger er: död, jag minns min död Födelse, jag minns min födelse Talar, jag talar Jag säger er: uppstånden, jag är uppstånden Sonen, jag är sonen 7

8 Och vidare sade han: Jag har kommit för att tända en eld på jorden 8

9 Han bad: Det står skrivet: avskapandet, som Skapelse 9 Anmärkning: Jag har kommit för att tända en eld på jorden citeras från Luk: 12:49.

10 Hans Petter Blad Han tok med seg Belgia Fra Liège, han tok med seg det belgiske regnet, tungsinnet og den kullsvarte sorgen til en by der alt før dette var lett, (trodde han), han brakte med seg elven, det stille, dype vannet i selv det simpleste glass, kirkespirene en måtte være forsiktig for ikke å tråkke på, en frakk for alle årstider, tung som et anker. Han studerte ikke, som den eneste, smuglet inn over grensen naboens blikk fra bak gardinene i nattestille gater, de troendes bønner, samtaler uten et ord, pissepotten under sengen, alle den store krigens ofre, hendene i lommen i tåken; det aldri sovende begjæret. 10

11 Unge, gamle Hver vår øl, en kneipe, vi har ikke mer enn rukket å sette oss, gripe glassene, gylne, før det begynner å snø. Det snør og for hvert minutt bringes fortiden tydeligere fram. Alt ses, slik det var og huskes, slik det kunne ha vært. Kneipen har navnet på henne som nitti år gammel fødte Isak. Skjebnen henger over deg som tunge istapper fra taket på et hus der det fyres for hardt. Vinteren vil ta slutt, den ønsker ikke annet enn at du skal åpne hånden og kjenne mot huden, snøen, den lyser opp veien hjem. Gaten tømmes i snøføyka, på den andre siden ligger kirken, den er også tom, vi vet det begge to, når vi snakker om litteratur. Sykdom, skriblerier, dannelse, tro, flere skygger faller under den samme gyngende gatelykten. Bare de mest ensomme har mot til å gå ut på det hvite arket, i blåsten som velter ideene, men lar erfaringen og de små hendelsene komme til syne. Bak vinduene, sigarettrøyken sitter i veggen og holder på samtalene fra den gang, kranglene dempet, lovordene, i rammer av gull. Noter 11 Diktene er hentet fra en mulig, framtidig samling med arbeidstittel Dedikasjoner. Det første diktet er til Georges Simenon, det andre til H.H.

12 Åshild Husebø 12

13 Fødselen er kun vellykket om avkommet er en farge (rød, blå), noe sansbart (hud som lukter søtt, forsiktig, varm stein nesten glatt under føttene) og en plutselig sprengende vitalitet (varm i brystet, virkelig varm) (en hånd over ). Iiiintellektualiteten vil slukke alt liv, Heraklit skrev panta rhei, som har betydning for Nietzsches elver, broknuserne Badiou skriver om (ih) l'événement, paradigmer væren og (iiih) (hrm) verden sankt Paulus (eih) Lacan (ih) stade du miroi- (mh) Cixous écriture féminine! la meg fortell- (ih) (mh) (hmh) (ih) (hm) Sofokles skrev (iih) (ih) skrev etthundreogtj- (mh) -uetre (eiihm) stykker (hrm) i løpet av (oih) (mrh) Aiskhylos (iimhm) Orestien består (hhom) av tre (hi) (hmh) tragedier hamartia (ih) (ihm) anagnorisis! (he) (hemh) vannet treffer en turbin (mh) som (ih) (fmh) genererer (ho) (hoh) elektri- (hih) (mh) (hmh) mimesis (hieh) Girard René René (ho) (ho) (hoorhm) (iihm) René (ihrm) (mh) (hoh) (hrm) René (hih) Noël (hirrm) Théophile (rhm) (hmh) désir mimétiq- (heh) (ho) (hih) (hrmm) (mh) (hah) (ih) (ih) deus! ex! mach!in!a!a! 13 a!

14 14

15 Peter Svare Valeur PAUL CELAN OG SMERTENS SPRÅK 1 «Erst der große Schmerz ist der letzte Befreier des Geistes, als der Lehrmeister des großen Verdachts, der aus jedem U ein X macht, ein echtes rechtes X, das heißt den vorletzten Buchstaben vor dem letzten» (Nietzsche 1955, 13). 15 Kan smerte språkliggjøres? Ja. At det finnes et smertespråk, et språk som hyler, freser eller uler av smerte, det er like sikkert som at det finnes en tradisjon i filosofi og estetikk for å reflektere over smertens uttrykk i språket. Hvordan virker uttrykt smerte inn på det språket som uttrykker det? Hvordan fortoner et slikt smertespråk seg? Forvandler smerte språket? Eller ødelegger smerte språket? Må smertespråket selv påføre smerte til den som hører, leser, eller skriver det? Hvordan skal man snakke om andres smerte? Og om man gjør det, hvordan skal man ivareta og beskytte offeret for smerten, og ikke devaluere hennes erfaring? Alt dette er spørsmål som psykologer og sosiologer stiller seg. Men de er også høyst relevante for arkitekter og kunstnere de som lager minnesmerker over folkemord og terrorhandlinger, og som forsøker å uttrykke erfaringer som ligger på grensen av det som er mulig å uttrykke. Også litteraturviterne har sin plass her: mye litteratur handler om lidelse, smerte, traumer. Knapt noen dikter har gitt smerten større rolle i sitt verk enn Paul Celan ( ). De følgende betraktningene tar opp spørsmålet om smertens betingelser i dikterisk språk og beveger seg rundt to dikt av Celan: «Und Kraft und Schmerz» og «Dein Mähnen-Echo», begge fra 1968 og begge fra diktsamlingen Schneepart (Snødel). 1. Smertens språk I boka The Body in Pain skriver Elaine Scarry: «Physical pain does not simply resist language, but actively destroys it, bringing about an immediate reversion to a state anterior to language, to the sounds and cries a human being makes before language is learned» (Scarry 1985, 4). Ifølge Scarry er fysisk smerte uutsigelig, fordi smerten borer hull i og ødelegger det språket som nettopp kunne ha gitt smerteerfaringen en presis artikulasjon og et bestemt uttrykk. Fysisk smerte er ifølge Scarry annullering av språket forstått som menneskespråk; når mennesket hyler blir det mer i ett med det uartikulerte kreaturet enn med det språket som er utviklet med henblikk på kommunikasjon mellom menneskene og som bygger på den logiske forbindelsen mellom subjekt og predikat. Men om den fysiske smerten er uutsigelig, hva da med den psykiske smerten? Når Nietzsche skriver om «den store smerten» begrenser han den ikke til å gjelde den fysiske. I Die fröhliche Wissenschaft (1887) skriver han: «I siste instans er det kun den store smerten som befrir ånden, som den store mistankes læremester, en mistanke som gjør hver U til X, en ekte rett X, det vil si den nest siste bokstaven før den siste» 1 «Den store smerten» som Nietzsche viser til, lærer mennesket å se dypere, å lese bedre og riktigere, å utvikle en hermeneutisk tverrhet, en slags mistankens hermeneutikk som mistror at ting bare er det de fremstår som og som forsøker å avsløre dem og fravriste dem deres egentlige mening. Slik blir smerten til noe som endrer. Ja, smerten blir til syvende og sist revolusjonens agent. For når U under smertens blikk blir til en X som Nietzsche i henhold til det tyske alfabet identifiserer som «den nest siste bokstaven før den siste» (de tre siste er X,Y, Z) så foretar han også en slags nedtelling mot det siste og slutten. Dermed viser han til en slags ubønnhørlig apokalyptisk kraft. Slik er smertens blikk noe som visjonært vil hinsides den bedagelige og smerteløse flegmatikers er det borgerens? ukritiske holdning til skriften, språket og meningen. For flegmatikeren er alt kjent, vant, konvensjonelt, seg selv likt, alt er slik som det alltid har vært. For den som har smerte finnes ikke vane, konvensjon, men bare brann og innbrudd, for henne er enhver U en X, alt som fremstår som kjent er ukjent, alt det kjente overstrykes og blir sin egen utkrysning. Den som kjenner smerte fortolker og forvandler alt. For Nietzsche er smerten derfor ikke først og fremst en ødeleggelse av språket, slik det er for Scarry, men en radikal benektelsesgest med endring og den snarlige enden for øye, dens «ekte» og «rette» gestalt. Når mennesket hyler, står språkets integritet, dets kommunikativitet, dets grammatikk, ja hele dets menneskelige verdighet på spill. Slike hyl høres sjelden i

16 den klassiske kunsten. Et berømt unntak er Sofokles tragedie Filoktetes. Stykket begynner med at Odyssevs og Neoptolemos, som er kommet til den øde øya hvor Filoktetes holder til for å overtale ham til å bli med i kampen mot trojanerne, hører stønn og et «fryktelig» skrik i det fjerne: det er Filoktetes som uler over et forferdelig sår i foten. Såret har Filoktetes hatt i ni år, det er uhelbredelig, ja han har så å si blitt ett med sitt sår. Spørsmålet er imidlertid om slike smertebrøl som Sofokles stykke legger opp til, hører hjemme i teateroppføringer. Dette ble faktisk hyppig diskutert av skribenter på 1700-tallet. En av dem, filosofen og antropologen Johann Gottfried Herder, kommenterer Sofokles tragedie flere steder i sine skrifter, blant annet synes han at det å la Filoktetes hyle eller brøle på scenen ville være «pinlig», anmassende, estetisk svært lite tiltrekkende. Kunsten skulle nemlig ikke la disse skrikene komme direkte til uttrykk, men kanalisere den umiddelbare lidenskap og ekstreme sinnsbevegelse som de vitnet om, over i en skjønn avklaret form. Innenfor et klassisistisk kunstparadigme mente man nemlig at smerte som kommer til uttrykk som skrik og hyl, eller i form av fysiognomiske hesligheter som vidt oppsperrede øyne, vidåpen munn og vilt grimaserende kinn, forringer lidelsens estetiske attraktivitet. Den setter en sperre for betrakterens eller leserens vilje og evne til medlidenhet fordi den gjør lidelsens fysiognomiske og akustiske fremtoning uskjønn. Skrik, det tror klassisisten, skaper lett motstand, uvilje og skepsis hos dem som er nødt til å høre på. Slike lidende er ikke «verdige»: deres smerte mangler den opphøyde pathos (gresk for smerte), det «edle enfold og den stille storhet» det berømte uttrykket den klassisistiske kunsthistorikeren Johann Joachim Winckelmann brukte for å beskrive den antikke skulpturgruppen som eviggjør den trojanske presten Laokoons smerte idet han og sønnene hans blir overmannet og kvalt av Poseidons vannslanger. Om vi går til dagens kunst, møter vi imidlertid estetiske betraktninger som på ingen måte følger den klassisistiske tabuisering av skriket og smerten og bannlyser dem fra kunstens skjønne sfære. Ekspresjonistisk tenkt er smertehylene menneskets mest direkte, naturlige uttrykk, og for å oppnå den høyeste grad av autentisk realisme, den mest mulig direkte avdekking av livets gru, må kunsten la disse skrikene tre frem uformidlet foran tilskuernes øyne eller øre. En av modernismens mest ikonografiske uttrykk, Edvard Munchs motiv Skrik, slik han gang på gang viste det frem mellom , viser med all tydelighet hvor langt kunsten har kunnet bevege seg siden Herder og Winckelmann og hva som i dag godt kan kalles en av kunstens standarder. Hva så med moderne poesi? «Smerten er poesiens kilde», sier filosofen og antropologen Ludwig Feuerbach. Kan vi tenke oss hvorfor? Hvis det nemlig forholder seg slik at den fysiske smerten, slik Scarry påpeker, er uutsigelig fordi den ikke disponerer over et artikulert språk, og på den andre siden smerte får oss til å se dypere, lese og fornemme på en annen måte, slik Nietzsche hevder, så kan det hevdes at begge disse momentene smertens uutsigelighet, smertens klarsyn til sammen danner jordsmonnet som den store poesien gror opp av. Likevel er det vanskelig å vite akkurat hvordan og når diktning kanaliserer, uttrykker eller representerer smerte. Blir smerten kanskje direkte nedfelt i språket selv, når syntaksen glipper, ordbygningen blir fragmentarisk og ordene selv, slik vi ser for eksempel i dikt av Emily Dickinson, synes fulle av «sår»? Eller kan smerten kanskje fornemmes der språket tier stille, altså i pausene, ellipsene, som jo faktisk eksponerer det uutsigelige, som kommuniserer det ikke-kommuniserbare? Eller er det kanskje slik, for å sitere et Bibel-ord, at «Om menneskene tier, vil steinene rope/hyle» (Lukas 19,40) og at poesiens særegne oppøving av leserens ører til syvende og sist fører til at man kan høre steinenes hyl og skrik, ja hele den ytre tilværelsens forferdelse? Det er umulig å si om Paul Celan følte mer smerte enn andre diktere det være seg Friedrich Hölderlin, Charles Baudelaire, Emily Dickinson, Georg Trakl eller Sylvia Plath, som alle, i både sin diktning og i sine liv, er opptatt av lidelse og smerte. Likevel skriver Celan, tydeligere enn de fleste andre, dikt hvor smerten har slått konkret ned i språket, utfolder seg der, har blitt ett med språkets gestalt, og forlener diktenes tekstur med det man kanskje kan kalle spastiske vridninger og forstyrrelser som ikke bare skaper forbausende konfigurasjoner i språkmaterialet, men som også har en urovekkende fascinasjon, slik Munchs mange Skrik har det. Men der Munch er tydelig er Celans meningssammenhenger uklare, hermetiske, ja, langt på vei utilgjengelige. Slik Munchs Skrik-motiv skaper et nytt språk i billedkunsten som ikke ligner på det som forutgikk det, skaper Celan seg nye muligheter for fremstilling av smerte i sitt poetiske språk. Det er utvilsomt at hans oppstykking av syntaks, hans utilgjengelige stil, hans dystre billedspråk, står i en nær sammenheng med, og kanskje som den eneste adekvate realisering, av poetens egne uhyre smertefulle erfaringer. Celan skriver ut i fra det han kaller en «Erinnerungswunde», et erindringssår (Celan 2003, 191); dette såret 16

17 2 Celan-forskningen er stor og uoversiktlig. Av det som er skrevet på norsk kan jeg nevne: Ingrid Nielsen: «'du brauchst jeden Halm'. Om håp, diktning og eksil i Paul Celans tale Der Meridian.» i Anders Cullhed et al: Ordens negativ, Brutus Osterlings bokförlag, Stockholm / Stehag 2009, og hennes doktor avhandling: Nielsen: Mir wuchs Zinn in der Hand. Studier i Paul Celans poetiske manøvre, Avhandling til dr.art.-graden, Universitetet i Bergen, I Christian Janss og Christian Refsums Lyrikkens liv er det en fin tolkning av Celans dikt «Corona». La meg også vise til mine egne artikler: «Paul Celans språkeksil En lesning av diktet «DIE MANTIS» i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 02/2009; og om Celans merkelige oversettelse av Rimbaud, «Wiedergefunden» i bøygen 1/ er bestemmende for hans diktning. Dette såret gror ikke, ja Celan nekter å la det gro : det er hans inspirasjon, hans plikt, hans sykdom, hans tvil. I Celans tilfelle er liv og diktning nøye forbundet. Kanskje var det dette «erindringssåret» som fikk ham til å søke drukningsdøden da han i 1970 kastet seg ut i Seinen. Hva var det, må man spørre, som forårsaket Celans smerte? Celan var av jødisk avstamning og hans familie ble drept av nazistene. Diktene hans viser gjennomgående referanser til Holocaust og Shoah, til det som kanskje er historiens aller mest grufulle forbrytelse. Det nazistiske mordet på seks millioner mennesker i løpet av to tre år fortjener denne betegnelsen fordi 1) antallet drepte er så stort; 2) det var et helt folk som skulle utryddes, 3) det ble bygd opp en egen fabrikkindustri for å fullføre gjerningen, 4) det skjedde på et tidspunkt i historien som møysommelig hadde beveget seg vekk fra tidlige epokers barbari, og 5) det skjedde midt i en kultur som hadde forskrevet seg til humanisme, musikk og kunst, filosofi, fremskritt og skjønnhet. Det er denne uhyrlige hendelsen som er disse diktenes tyngste og mest fundamentale referanse, det sentrum som alle ordene og deres betydningsspill graviterer mot. Celans diktning er en bevitnelse av menneskehetens trolig største forbrytelse. Derfor skriver han et smertefullt språk. Med ordet «Erinnerungswunde», «erindringssår», signaliserte Celan at hans dikt er et forsøk på å erindre sår, og at det å erindre i seg selv sårer. Han sier dermed at hans dikt kan leses som gjenstander som er innskrevet med sår og arr, spor av en ytterst reell virkelighet, en virkelighet preget av hylende skrekk, smerte, lidelse og død; de er bevitnelser av ultimate grusomheter, og de er også resignasjonen over hvor lite folk bryr seg om alle de millioner av døde. Å lese Celan er vanskelig. Her kan jeg ikke levere fullverdige analyser av disse diktene. 2 Men jeg skal stille en del spørsmål til dem, og kanskje er en slik forsiktig spørrende holdning til dem i samsvar med det de er. Celans dikt påstår svært lite, og deres språk er bemerkelsesverdig stille, kanskje til og med stumt. I så måte er tittelen på et dikt som «Muta» symptomatisk: «muta» er det latinske, feminine adjektivet for «stum» og «stemmeløs». Men samtidig peker dette ordet for «stum» også på ordet «mutabilitet» (forandring). Det er fristende å se på Celans ord som begge deler: både stumme og foranderlige. Alle ordene er forandret i Celans dikt, de kommuniserer ikke slik de gjør i hverdagsspråket, men likevel er de ekkoer av noe som ligger bak dem. Og kanskje forandrer de også den som leser dem? I diktet «Muta» finner vi frasen «Vielleicht einer Sprache» (et språks kanskje, Celan 2003, 464). Kanskje må man lese og høre og erfare Celans merkelige ord som en slik et språks kanskje, som stumme gester mot noe annet, mot sin egen forandring? I alle fall er ordene som utgjør Celans dikt skjøre, forsiktige og stille. 2. «Und Kraft und Schmerz»: Tvilen Det første diktet jeg skal se på er «Und Kraft und Schmerz» fra diktsamlingen Schneepart (Snødel), som ble utgitt posthumt i Diktet ble skrevet i 1968: Und Kraft und Schmerz und was mich stieβ und trieb und hielt: Hall-Schalt- Jahre, Fichtenrausch, einmal, Dein Typhus, Tanja, die wildernde Überzeugung, daβ dies anders zu sagen sei als so. (Celan 2003, 338) Og kraft og smerte og hva som støtte og drev og holdt meg: jubel-skuddår, grantrerus, en gang, din tyfus, Tanja, den viltjagende overbevisning om at dette kunne sies annerledes enn slik. (Min oversettelse; PSV) De første substantivene «kraft» og «smerte» gir en sterk pekepinn om hva diktet kretser rundt. Så føyes ledd på ledd av verb: «og hva som støtte / og drev og holdt meg». Hele rekken ender med et kolon, som om det etterfølgende skulle være en slags definisjon, forklaring, konkretisering av bestanddelene i «kraft» og «smerte» og det som «støtte», «drev» og «holdt» «meg». Diktet synes slik å love ikke mindre enn forklaringen på et eksistensielt grunnproblem. Hva er det som støtter en, som driver en fremover, som

18 holder en oppe? Kanskje kan vi si at disse verbene representerer den kraften som får en til å holde ut smerte? Samtidig er det hele tiden en ambivalens til stede, fordi diktet fra starten av etablerer en forbindelse mellom kraft og smerte, og antyder slik at det som gir kraft gir også smerte, og at smerte også gir kraft. Men mens de første versene er relativt klare, blir diktet nå mer vagt og hermetisk. Istedenfor å forklare de eksistensielle grunnkreftene i et språk som er i samsvar med den definerende gesten i kolonet, er det som om språket flykter unna klarhet og bare kan utstøte enkeltstående metaforer og metaforkombinasjoner. Hva betyr de? Det er sjelden stor meningsklarhet eller tydelige betydningsretninger i Celans hermetiske billedspråk. Han benyttet seg av referanser fra mange vitensområder, han var kyndig i alskens symbolikk, i botanikk og insektslære, han la inn personlige erfaringer og erindringer. Resultatet er dikt som består av et vell av skjulte referanser. Men et Celan-dikt er likevel ikke gåter med enkle løsninger og de går ikke opp bare man bruker riktige nøkler. Den riktige fortolkningsholdningen til et Celan-dikt bør derfor være den spørrende snarere enn den skråsikre hermeneutikken. Det trippelt oppdelte «Hall-Schalt-/Jahre» (jubel-skudd-/år) alluderer til erindring, siden et «Halljahr» (jubelår) markerer et merkeår på kalenderen, et år hvor man skal minnes noe. «Schaltjahr» er et skuddår. Kompositumet kan derfor betegne et ikke ofte tilbakevendende merkeår for besinnelse på fortiden. Hva så med «Fichtenrausch, einmal» (grantrerus, engang)? Henvises det her til granskogens mørke? Eller videre til de mørke granskogene i tyske romantiske fortellinger som ofte skjuler farlige, onde krefter, slik som heksen i Grimms «Hans og Grete»? Viser det til at romerne brukte grankvister på likbrenninger for å uttrykke håp? Eller viser det til at man i konsentrasjonsleiren Buchenwald (Bøkeskogen) utenfor Weimar i 1944 plantet grantrær for å skape et skjul for eventuelle bombefly? Og hva slags rus («Rausch») er det som granen skaper eller som skjer i grantreets tegn? Eller er det snakk om «sus» også («Rauschen»)? Og hva med «einmal»? Det neste verset, «Dein Typhus, Tanja», henviser ifølge utgiveren av Celan-diktene til Tanja Adler, en skolevenninne av Celan, som han fortsatte å brevveksle med i årene etter krigen. Mens Celan ble værende i Frankrike etter krigen, bosatte Tanja Adler seg i deres felles fødeby Czernowitz. Greit nok. Men utgiverne forteller ikke noe om tyfus. Hadde Tanja Adler hatt tyfus? Tyfus var en sykdom som drepte tusenvis av mennesker i de overfylte konsentrasjonsleirene, f.eks. Bergen-Belsen, blant annet antar man at Anne Frank, den berømte dagbokforfatteren, døde av tyfus der i mars 1945, 15 år gammel, en måned før britiske styrker nådde frem til leiren. Er disse metaforiske henvisningene fragmentariske, dikterisk forvandlede uttrykk for private erindringsbrokker, henvisninger på hendelser som har fungert som både hjelp og drivkrefter, men også påført smerte? Og er de forklaringer eller definisjoner av smerten og de rudimentære eksistensielle kreftene, det som driver en, holder en oppe, og som støtter en? Vet Celan at han dytter leseren ut i et betydningsvillnis? Er det hans intensjon? Eller finnes det ikke noe annet valg for ham? Kan en dikter overhodet forholde seg til (sin/andres) smerte på denne måten? Kan en leser overhodet forvente å få slike definisjoner? Kan smerte og kraft og smertens kraft og kreftenes smerte overhodet være gjenstand for definisjon i et dikt? Det er som om disse spørsmålene tas opp av diktet selv i form av tvil. For det siste leddet i rekken av det som definerer «kraften» og «smerten» er som en slags konklusjon, om enn av det tvetydige slaget: «die wildernde Überzeugung, / daβ dies anders zu sagen sei als / so.» (den viltjagende overbevisningen om / at alt dette bør sies annerledes enn / slik.) Hva er overhodet en «wildernde Überzeugung»? Verbet «wildern» betyr å jage uten lov, slik en krypskytter gjør det. I dette ordet klinger adjektivet «wild» med, som betyr «vill», og substantivet «Wild», som betyr «vilt». Verbet gir assosiasjoner til skoger og lov- og fredløse. Hvordan kan en overbevisning en tro, et standpunkt, et prinsipp være krypskyttende? Er dette enda en dyster henvisning på en eller annen grusomhet i en tysk konsentrasjonseller tilintetgjørelsesleir hvor mennesker er ment å dø og hvor de jages så og si som fritt vilt? Eller er det snarere en selvreferensiell henvisning på noe i diktet og dikterspråket selv: inneholder diktet eller dikterspråket noe som kan kalles krypskyttende, en «viltjagende overbevisning»? Med andre ord, finnes det noe i diktet som så å si jager ulovlig etter noe? I alle fall settes denne såkalte overbevisning sammen med en fundamental tvil i forhold til det som er sagt og måten det er sagt på. Diktet sier ganske enkelt at «dette her», diktets slik og med dette dets vokabular, dets form, dets tone ikke er utført på en riktig måte og følgelig, at det bør sies annerledes. Diktet uttrykker altså tvil om sitt eget språk. Denne tvilen henger sammen med «en viltjagende overbevisning». Gjelder tvilen et språk som jager etter noe, som jager etter å fange inn noe, besitte noe, definere? Betyr det at definisjonen er mislykket? 18

19 3 Jeg henviser her bare til «Blume» (Celan 2003, 98), «Engführung» (Celan 2003, 113), «Radix, Matrix» (Celan 2003, 140), «Ich schreite» (Celan 2003, 339), eller til prosateksten «Gespräch im Gebirg» (Celan 1986, ). 19 Har ikke diktet fått sagt det som det vil si? Innebærer dette at vi ikke er kommet nærmere det språk som kan forklare, definere, representere, være smerte? Eller betyr det snarere at den sanne definisjonen av smerte og eksistensielle drivkrefter er tvilen på seg selv, tvilen på at det er mulig, slik, som i dette diktet, å uttrykke sin egen smerte på en fyllestgjørende måte? 3. «Dein Mähnen-Echo»: Ekko-logikken. Om den definitoriske, teleologiske gesten i «Und Kraft und Schmerz» muligens er tvilsom, kan det kanskje finnes et mer adekvat språk for smerten? Det følgende diktet, «Dein Mähnen-Echo», synes å antyde en annen måte å representere smerte på. Og en annen måte å lese «erindringssår» på. Dein Mähnen-Echo ihm wusch ich den Stein aus, mit Rauhreif beschlagen, mit entsiegelter Stirn beleumundet von mir. (Celan 2003, 332) Ditt mane-ekko det vasket jeg steinen ut av, beslått med rimfrost, med avseglet panne ryktespredt av meg. (Min oversettelse; PSV) «Dein Mähnen-Echo» (Ditt mane-ekko)? Hva ligger i den gåtefulle henvisningen til en mane? Om «mane» innebærer en forestilling av hår, er det en hestemane eller en menneskemane det pekes mot? Og hva er dette ekkoet egentlig et ekko av? I det følgende vil jeg særlig konsentrere meg om dette spørsmålet, og lese diktet ut i fra den insisterende starten: Jeg tror nemlig den kan inneholde et signal om hvordan man skal lese dette diktet, ja, dikt av Celan overhodet, og, kanskje kan det gi en løsning på problemet med å omgås, forstå, eller erfare, men også beskrive, smerte? Jeg tror at diktet i første og andre vers viser rudimentene av en poetikk og hermeneutikk sentrert rundt ekkoet som figur, det jeg vil kalle en ekko-logikk. Det betyr at jeg ser ekkoet som et poetologisk og hermeneutisk styrende prinsipp, dvs. et prinsipp for 1) produksjonen av diktet og den tanken som diktet uttrykker om språket, og 2) at det signaliserer en måte for leseren å omgås dette diktet på. Lesningen av dette diktet, og de fleste andre Celan-dikt, kan ikke regne med å ende med en komplett forståelse (om vi med forståelse mener beherskelse eller tilegnelse av et meningsinnhold) av Celans temaer, men kan kanskje bidra til en bredere konsipert erfaring av det som disse diktene handler om, nemlig den smerten som ikke kommuniseres direkte, men som er der i det språk som Celan bruker for å uttrykke sine «erindringssår». Ekko-logikken fører inn mot det Celan i det allerede omtalte «Muta» kaller «Vielleicht einer Sprache», altså inn i «språkets kanskje», inn i et kanskje-språk. Kanskje-språket er muligens et språk som er radbrekt av ekkoer og spredninger, hvor lydene har antatt fremmede former som ikke alltid kan tilbakeføres til felles og tydelig avklarte begrep og kommunikasjonskoder. Andre vers er diktets mest kompliserte. Det er en parentes hvor diktjeget skyter inn en kommentar om dette diktet eller sin egen diktning overhodet, i fortidsform: «ihm wusch ich den Stein aus». Dette betyr bokstavelig at jeget og her er jeget dikteren selv sier om seg selv at han «vasket steinen ut av» ekkoet, slik man for eksempel vasker sand ut av klær. Hva betyr det å vaske ut en stein av noe? Kanskje kan en annen betydningsmulighet i verbet «auswaschen» bringe litt lys på dette. Dette verbet kan ha en figurativ betydning, nemlig å plapre, plumpe ut med, å røpe. Det kan altså bety at jeget har plumpet ut med en stein. Med tanke på hvor viktig motiv steinen og steinens presens er og hvor relativt sett positiv dens assosiasjonsfelt er i Celans verk 3, er det ikke vanskelig å utlede at dette er en selvkritisk kommentar fra jegets side. Men hva betyr en slik selvkritisk holdning her? Hva er «wusch aus»? Dobbeltbetydningen i verbet «auswaschen» «vaske ut» og «plumpe ut med» utgjør, tror jeg, en ambivalens som det er verdt å forfølge. Stikkordet er ekko. Konfigurasjonen av ekko og stein alluderer til den berømte historien om Narsiss og Ekko i 3. bok i Ovids Metamorfoser, selve grunnteksten om ekkoet som fenomen ( ). Hva er det altså Ovid sier om nymfen Ekko? Jo, et hovedpoeng er at Ekko er «garrula», snakkesalig; hun må nemlig alltid repetere det den andre sier, om enn på en forvrengende og reduserende måte. Når Narsiss kommer til kilden hvor han blir forelsket i speilbildet sitt, spør han først om han er alene. Ekko er gjemt i skyggen og gjentar det siste han sa. Når for eksempel Narsiss, forbauset over stemmen som svarer ham, roper «La oss her komme sammen»

20 (huc coeamus), så gjentar Ekko siste del av utropet: «la oss komme sammen» (coeamus) hun står altså ikke direkte utenfor en kommunikasjonssammenheng, men samtidig er det klart at dette aldri blir en reell samtale eller dialogisk sammenkomst: Ekkos ord er redusert til å være rene repetisjoner av en lyd. Ovid forteller at Ekko forgjeves elsker Narsiss, og slik handler denne historien om smerte og kjærlighetssorg, men den forteller også noe i tillegg: Nemlig at Ekko målbærer en form for erfaring som har en traumatisk grunnstruktur. Som traumatisert er hun fastlåst i fortiden. Hun må alltid repetere det foregående, men uten å kunne respondere selvstendig på det. Alt hun mæler er bare automatiserte og forvrengte repetisjoner av det som fortelles henne. Ekko klarer altså tilsynelatende aldri å sette egne signaler og uttrykke noe hun mener selv, og er maktesløs overfor den fortidige ytringen hun må repetere. Ovid forteller at Ekko er blitt stein, og slik er hun fratatt de primære tegn på liv. For etter å ha blitt tilbakevist av sin elskede sykner Ekko hen, ja hennes bein og kropp blir langsomt til stein (3. 399). Vi vet det jo fra daglig erfaring: det som skaper ekkoer er flater eller gjenstander som forstyrret en akustisk strøm og som kaster deler av lyden tilbake. Ekko er på sett og vis ikke i live: Hun deltar ikke i en levende utveksling i den forstand at hun kan inngå i et intersubjektivt samvær og kommunisere med andre. Men likevel, snakke kan hun. Og det hun sier, det kommer bare fra henne. I Celans dikt kommer dette ekko-traumet til overflaten. Gir diktet noen pekepinn på traumet? Celan benytter seg av preteritumet «auswusch». Med tanke på Celans omfattende og systematiske bruken av paronomasier, altså ordspill som bygger på klanglige likhetsrelasjoner, og når diktet i første vers nevner et ekko, så bør leseren ta det på ordet og lete etter ekkoet. Det er nærliggende å knytte dette ordet til det emblematiske traumesignalet: «auswusch» Auschwitz. Man kan innvende: Hvorfor ikke si Auschwitz rett ut? Celan hadde alt i det berømte diktet «Todesfuge» fra 1948 vist, ganske eksplisitt, at det industrielle massemordet på jøder og andre var tema for sin diktning. Diktet hadde vært relativt klart hva angår døden til jødene, f.eks. i refrenget «Dein goldenes Haar Margarete / Dein aschenes Haar Sulamith» (Ditt gyldne hår Sulamith/ Ditt askehår, Sulamith), som refererer til konsentrasjonsleirenes kremasjonsovner som brente opp de døde. Men det var ikke bare et klart dikt. Det hadde også blitt populært. Og det var på sin måte vakkert. Celan ble kritisert for dette. Kritisert for å bruke dette som tema i et dikt som gjorde det heslige vakkert og som slik forfalsket det. Adorno hadde til og med skrevet at «det er barbarisk å skrive dikt etter Auschwitz». Tanken var at Auschwitz hadde ødelagt det siste av humanitet og slik gjort formidling av skjønnhet umoralsk. Senere trakk han riktignok denne ytringen halvveis tilbake (med tanke på Celans dikt), og modifiserte den til å gjelde at ingen kunne skrive et tradisjonelt, nemlig vakkert dikt etter Auschwitz. Uansett: Celan, som var svært usikker på legitimiteten i å bruke Shoah som tema, tok seg svært nær av kritikken. Med denne bakgrunnen kan vi lese diktets andre vers. «Ihm wusch ich den Stein aus» kan bety at dikteren selvkritisk reflekterer over at han har «plumpet ut med» Auschwitz og mordet på jødene, så å si vasket for å bruke den andre betydningen av «auswaschen» ut alvoret av Shoah ved å instrumentalisere ofrenes lidelse til et estetisk formål. Jeg leser det andre verset altså som et selvkritisk oppgjør med egen diktning. Å vaske steinen ut av traumet til de døde på denne måten kan oppfattes som det nazistene ville at Auschwitz skulle være etter utført arbeid. Det var planer for at Auschwitz skulle tilintetgjøres. Alle spor av lidelser der og andre steder hvor tilsvarende hendelser var skjedd, skulle utslettes; tilintetgjøringen skulle tilintetgjøres. Ettertiden skulle ikke få vite. Jødene skulle forsvinne, og når det var gjort, så skulle minnene om dem umuliggjøres. Celan kritiserer seg selv for å ha skapt et språk uten stein. Hva er et språk uten stein? Fra den tidlige undersøkelsen til Peter Paul Schwarz av Celans diktning (skrevet før dette diktet ble utgitt) vet vi at «steinen» er en metafor for «døden som grunnleggende erfaring» (Schwarz 1960, 40). Schwarz leser metaforen stein som gravstein. Et språk uten stein kunne slik være et språk uten gravitasjon, uten referanse, uten et reelt navn, og uten noen nevneverdig smerte, et språk uten erindring. Med andre ord et rent estetisk, abstrakt, vakkert, ansvarsløst og populært språk som går hjem hos de fleste uten å gjøre vondt og gjøre skade på den gode stemning. Det er et slikt språk diktet «Dein Mähnen-Echo» avviser. Dikterjeget kritiserer seg selv for å ha fjernet steinen fra ekkoet, og slik fjernet det som skaper det autentiske smertespråket. Det tas til orde for et ekkospråk med og ut i fra steinen som bruddflate. Et språk ut i fra (grav)steinen er et språk med navn og derfor smerte; med referanse, med dato, med traumer, minner og erindringer. Et slikt språk er de dødes tale. Det forrige diktet, «Und Kraft und Schmerz», ytret tvil til det språket det benyttet seg av: Det snakket om en 20

21 4 Celan var selv svært opptatt av ordet «menneske», og var slett ikke fremmed for tanken om en posthuman tilstand hvor menneskene for lengst er døde. Ett eksempel er de visjonære versene fra diktet «rauscht der Brunnen»: «Wir werden das Kinderlied singen, das, / hörst du, das / mit den Men, mit den Schen, mit den Menschen, ja ( )» (vi skal synge barnesangen, den, / hører du, den / med menne, med sket, med mennesket, ja, Celan 2003, 139; min oversettelse). I et grusomt barnerim blir fenomenet «menneske» kuttet i to, som om morgendagens barn er de som sadistisk synger sangen om menneskets endelikt: «med menne-, med -sket, med mennesket, ja!» Berømt og beryktet er hans store sluttvers fra diktet «Fadensonnen»: «es sind / noch Lieder zu singen jenseits / der Menschen» (det finnes ennå sanger å synge hinsides menneskene, Celan 2003, 179; min oversettelse). I denne apokalyptiske vendingen hevdes det at når menneskeheten er borte, vil det fortsatt finnes dikt som skal synges. 21 «viltjagende overbevisning, / om at dette bør sies annerledes enn / slik». Hvordan kan et slik annerledes språk være? Jeg synes det er verdt å spørre om nettopp forestillingen om ekkoet ekkoet som den forvrengte tale kan være en mulig løsning på dette dilemmaet. For hvis man leser Celans dikt som et ekko og på sett og vis forlanges nettopp dette av leseren, så må man samtidig ta høyde for at alt som står der faktisk kan være forvrengt. «Dein Mähnen-Echo» blir i det tredje verset beskrevet som «mit Rauhreif beschlagen», «beslått med rimfrost», og det kan tyde på at Mähnen har mindre med en hestemane å gjøre enn med et Mahnmal, en minnes- eller gravstein. For hvem? Om vi går et stykke videre og leser som om ordene var ekkoer, kan vi kanskje si at Mähnen er et ekko over «Menschen». Etter at ideen om det menneskelige døde i Auschwitz, finnes bare det traumatiserte, forvrengte ekkoet av mennesket. «Dein Mähnen-Echo» kan slik være metaforen på det som gjenlyder når jeget forsøker å få de døde i tale, og ikke får tilbake annet enn den forvrengte traumatiserte klangen av tiltalen. Her ødelegges også selve ordet mennesket, og med det kanskje også ideen om det menneskelige. 4 Dette ekkoet av det døde mennesket, dette traumatiserte ekkospråket, dette smertespråket, er det dikteren setter seg fore å bevitne. I de påfølgende linjene heter det at «Ditt mane-ekko» er «bevitnet/ ryktespredt av meg»: «beleu- / mundet / von mir». Nøkkelordet er her «beleu-mundet», altså et verb av substantivet «Leumund», som kan bety skussmål eller vitnesbyrd, men også rykte eller ry. Her handler det altså om at ekkoet som gjenlyder i diktet blir spredt videre av dikteren i form av et bevitnende rykte. Den isolerte frasen «von mir» i sluttverset kan leses som en slags signatur, bokstavelig talt en underskrift hvor dikteren gjør oppmerksom på seg selv som ryktets og vitnesbyrdets opphavsmann, et rykte han sender videre til leseren. Likevel er denne ryktespredningen på ingen måte ensbetydende med dikterens triumf: den skjer med «avseglet panne», som om dikterens panne er et åpent brev sendt til ettertiden. Det er «Dein Mähnen-Echo» som har en entsiegelter Stirn, en «avseglet panne». Leser vi ekko-logisk, dvs. med åpent øre for at alle ord har potensielle paronomatiske utsving til nabo-ord og nærliggende klanger, er denne «Stirn» en stein. Den er en stein som så å si er blitt åpnet (avseglet) og som taler som ekko. Gravsteinen, som er Celans grunnforestilling når han bruker metaforen «stein», vinner på denne måten en tilleggsdimensjon: den får en slags rudimentær fysiognomisk kvalitet, den blir en panne og et menneskeansikt. Det er ingen umulighet for et Celan-dikt å spenne den metaforiske buen fra «ditt maneekko» til «en avseglet panne». Slik et ekko taler ut i fra en minnestein, slik fremgår en menneskelig fysiognomi ut i fra et åpnet brev. Når vi leser Celan gir det mening å si at «diktningens kilde er smerten». Smerten er gått inn i språket og forvandlet det slik at det brytes opp, blir annerledes enn seg selv, ryktespres, og gjenlyder som et forvrengt ekko. Nietzsche skrev et sted at «smerte får høns og diktere til å kakle». Likevel er det klart at Celans dikt er noe mer enn bare kakling. På den ene siden er dette et språk som er like ulykkelig som Ekko, hun som traumatisert, gjort til en stein, bare gjentar det som sies henne. Hun er død, men hun taler likevel ut i fra sin smerte, og hennes tale formidles av smerten og hennes død. På den andre siden er Celans dikt skriftens altfor stille krystalliseringer av skrekk, lidelse og hyl, alt det vonde som har satt seg fast i halsen. Men når mennesket hyler innover, så kveles det. Et kjent dikt av Celan heter «Keine Sandkunst mehr». Det slutter slik: Deine Frage deine Antwort. Dein Gesang, was weiβ er? Tiefimschnee, Iefimnee, I i e. (Celan 2003, 184) Ditt spørsmål ditt svar. Din sang, hva vet den? Dyptisnøen, Yptinø, Y-i-ø. (I Øyvind Bergs oversettelse: Celan 2003, 216) Sitert litteratur Paul Celan, Die Gedichte, F.a.M Paul Celan, Gesammelte Werke, Bd. 3, F.a.M Paul Celan, Dikt, oversatt Øyvind Berg, Oslo 2003 Friedrich Nietzsche, Werke, bind II (utg. Schlechta), München 1955 Ovid, Metamorphosen, Lateinisch/Deutsch, Stuttgart 2000 Elaine Scarry, The Body in Pain, Oxford 1985 Peter Paul Schwarz, Totengedächtnis und dialo gische Polarität in der Lyrik Paul Celans, vedlegg til tidsskriftet Wirkendes Wort 18, Düsseldorf 1966

22 22

23 Filologen anbefaler: Asta Olivia Nordenhof Asta Olivia Nordenhof: Født 1988 i København Utdannet på Forfatterskolen i København Debuterte med romanen Ett ansigt till Emily i 2011 det nemme og det ensomme (2013) gitt ut på forlaget Basilisk er hennes første diktsamling - Vant i 2013 Montanas Litteraturpris for det nemme og det ensomme I et filmopptak for svenske Forum för poesi og prosa fra sier Asta Olivia Nordenhof følgende om diktsamlingen det nemme og det ensomme: «Jeg begynte å skrive diktsamlingen etter en, for meg, lang periode, der jeg ikke hadde skrevet noe. Min mor hadde akkurat dødd og å skrive diktsamlingen ble en måte å sørge på. Jeg skrev ikke en bok med ambisjon om å skrive den inn i uendeligheten, men med mål om å si noe umiddelbart om tilværelsen og, blant annet, erindringen. Jeg prøvde å skrive en bok som kunne romme det å være i affekt. Altså ikke sitte på den andre siden av en erfaring og resonnere sindig og behersket, men heller være midt i en sterk følelsesmessig tilstand». Nordenhof har fått stor oppmerksomhet i Danmark for sin sterke og selvbiografiske litteratur, og for at hun har vært ærlig rundt sin diagnose schizofreni. Hun skriver også om sin oppvekst med vold og prostitusjon. Filologen er så heldige å ha fått lov av forlaget Basilisk til å publisere to dikt fra det nemme og det ensomme. Diktene skal oversettes til nynorsk av den norske forfatteren Anna Kleiva (se intervju med Kleiva i dette nummeret) på Samlaget i det kommende året. Det ene diktet er Kleivas personlige favoritt, mens det andre er valgt ut av redaksjonen

24 når man er vokset op med vold og sex, det pis, så skal man sone hele tiden man skal forsage djævlen og forsøge at blive god igen men det gider jeg ikke. Udødelige djævle. jeg har bedre ting at tage mig til end at forsøge at blive pæn det interesserer mig ikke længere fordi 1) det er så udmattende og kedeligt 2) det er umuligt det er trættende alt dette: forleden gik jeg rundt på nørrebro og ledte efter steder jeg før har opholdt mig der var lys der hvor iben boede engang kom hendes mor fuld tilbage fra en firmafrokost og sagde nu schja i ha Illusekur iben kæmmede mit hår, ibens mor kæmmede ibens så vidunderligt kan livet altså være! men: så gik jeg hjem og så krimi på tv, det er den rene armod så mange som jeg så sidder vi derhjemme og ser på døde kvinder de kan være hængt op i loftet i pigtråd. de kan være smurt ind i honning så skal man skynde sig at finde stodderen der gjorde det inden han dræber en ny kvinde og smører hende ind i honning og har sex med hende post mortem altså hvad sker der hellere skal mennesker, der er vokset op med vold og sex, gøre sig til helgener og aflives på den måde, end vi som fællesskab skal begynde at ta os af det altgennemgribende kvindehad krimier slipper for let alle slipper for let 24

25 gid jeg hed torben og havde et lettere liv så ville jeg ha stået fuldstændig gennemkneppet nede i seveneleven og undret mig over jeg hed torben og det ikke betød noget hvad jeg hed alligevel helt vild og det retningsløse ville være så indlysende at man gik på kul at man ikke var herre i eget hus og som man kan få lyst til at slikke på et spædbarn fordi det er fuldstændig lille al den kærlighed man har, åh dear jeg har mistet forstanden hvis ét til snefnug rammer mig i nakken og smelter ned langs nakken så knepper jeg fanme alle jeg ser eller jeg begynder at græde og stopper aldrig igen har modtaget et lykønskningskort fra en kvinde der hedder livia og fylder hundrede snart hun tror jeg hedder livia og fyldte sytten i mandags, alt det ønsker hun mig tillykke med tanti cari auguri di buon natale står der uden på kortet hvilken fryd! ingen har deres facts straight! alle har hovedet oppe i røven! alle har prøvet at være så hede og så hvile lårene mod nogle sten der hele dagen har ligget i skygge alle har været så vidunderligt små 25

26 26

27 27 Constance Tenvik

28 28

29 29 Constance Tenvik

30 Henrik Sve intervju2-15.mp3 28. februar (fredag), 15:03 Mikrofon: MXL 990 Condenser Eventuelle merknader: Ikke ferdig transkribert. «Fordi skrivekurs er ett steg over slam-poesi, og slam-poesi er ett steg over graffiti. Hvorfor er du overrasket over at skrivekurs er fulle av vulgære mennesker, deg selv inkludert?» [spørsmål] «Med 'vulgær' mener jeg en skjult fiendtlighet til verden. Vulgaritet er hemmelig skam og ydmykelse, som blir synliggjort gjennom hvordan sier man det? uh, adolescent motvilje og hårsårhet. Selve konseptet 'rangering' gjør dem vettskremte, fordi de føler vanligvis med god grunn at de er nederst på rangstigen. Altså de benekter autoritet fordi de er avskum, fordi de aldri selv kommer til å bli autoriteter.» [spørsmål] «De 'tilber' bare seg selv. De slapper aldri av, de føler seg aldri 'sikre'. De prøver å virke som autoriteter. De liker musikk fra det-og-det tiåret, 'for noen jævla sauer alle andre er, jeg liker ekte musikk'. Samme med bøker. De hekter seg fast i 1984, [uhørlig], kanskje til og med Bibelen vanligvis ikke grekerne, fordi man trenger å være interessert på ordentlig for å få noe ut av dem.» [spørsmål] «Vanlige mennesker.» [spørsmål] «At de jobber imot tradisjon.» [spørsmål] «Det er et omfattende spørsmål. I størst grad, tror jeg, fordi tradisjonen står over dem og skuler ned på dem, sånn som faren eller læreren eller presten deres gjorde, og de føler seg impotente, billedlig eller bokstavelig sett. At disse proletar-fittene skriver prøver å skrive dikt som er mer kompliserte enn barnerim er et tydelig tegn på at de har bitt over langt mer enn de noensinne vil klare å tygge. De mer 'intelligente' jeg 30

31 bruker ordet [uhørlig] som begynner på skrivekurs vil prøve å være 'bedre' enn de andre, å skrive mer eksperimentelle dikt. Jeg har vært der, jeg vet hva jeg snakker om.» [spørsmål] «Å prøve å unngå de [uhørlig] implikasjonene av det man leser. Å lese som om man ser på et landskapsmaleri, å skrive som om du tenker på noe, uten å rote deg bort i formuleringer. Unngå å fokusere på gamle stiler på romantikken og [uhørlig] og gudene vet hva, prøv å vandre litt lengre.» [spørsmål] «Grunnen til at han ble dårlig mottatt er at han veldig tydelig tar til seg 'stiler' i tekstene sine. Om man for eksempel plutselig skriver som en romantiker blinker varsellampene i hodene til medstudentene, og man vekker deres gamle instinkter om å 'fight the power' og brenne slipsene sine, og generelt oppføre seg som barnslige slaver.» [spørsmål] «Audun Mortensen, uten tvil.» 31

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman Mari Stokke-Bakken Nesten for alvorlig Roman Jeg står halvsvimmel i skumringen, ved et middels stort fjellvann, det er ikke et menneske i nærheten. Jeg trekker inn den friske alpeluften, den er kald og

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Den som ikke kan gråte (for han har alltid trengt smerten innover i seg ), la merke til at han var i Norge. Comte de Lauteamont

Den som ikke kan gråte (for han har alltid trengt smerten innover i seg ), la merke til at han var i Norge. Comte de Lauteamont A.lbert Camus kaller Isidore Ducasse en genial gymnasiast. Knapt andre biografiske spor finnes om denne forfatteren enn et par klassekammeraters erindringer fra skoleda gene. Ducasse gav ut en bok under

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011)

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Ambassadør, kjære venner, kjære Herbjørg Wassmo Vi er samlet her i en svært hyggelig anledning,

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek VEIEN TIL DEG SELV Vigdis Garbarek Innhold Forord Porten Nøkkelen Veien Veiskiller Tanker Grunnstener Det innerste rommet Etterord 1 Forord Jeg snudde på hodet og så et av de siste bladene på treet falle

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang Nelly Sachs Dikt i utvalg gjendiktet av Astrid Nordang Om forfatteren: Nelly Sachs (1881 1970) var en tysk-jødisk poet og dramatiker som i sitt svenske eksil fra nazistenes Tyskland studerte kabbalaen

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Tallenes historie fra sten og ben til null og én Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Nataša Dragnić. Hver dag, hver time. Oversatt fra tysk av Sverre Dahl

Nataša Dragnić. Hver dag, hver time. Oversatt fra tysk av Sverre Dahl Nataša Dragnić Hver dag, hver time Oversatt fra tysk av Sverre Dahl til B. 40 «Det er vanskelig å tro.» «Hva da?» «At jeg er her.» «Hvorfor det?» «Etter så mange år.» «Det er fint.» «Som når man etter

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer