Fra fengsel til storsamfunn med musikken som ledsager.

Transkript

1 Fra fengsel til storsamfunn med musikken som ledsager. En undersøkelse blant kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel, - forvarings og sikringsanstalt om betydningen av deltakelse i musikktilbudet Musikk i fengsel og frihet. Masteroppgave i musikkterapi Norges musikkhøgskole Vår 2006 Forfattet av: Bente Mari Mortensen

2 FORORD Alle som soner i norske fengsel har den samme retten til skole og utdanning som alle andre unge og voksne. Skoletilbudene ved de ulike soningsstedene varierer både med tanke på tidsbruk og innhold. I denne oppgaven skal vi til Bredtveit fengsel, -forvarings og sikringsanstalt. Ved dette soningstedet gis det blant annet tilbud om undervisning i delgrunnkurs i musikk, dans og drama. Innenfor disse rammene operer vi under tittelen Musikk i fengsel og frihet (MIFF). Tittelen viser at vi tilbyr musikkaktivitet under og etter soning av en fengselsdom. I forskrift til lov om straffegjennomføring, kapittel 1 2 angående formål står det: Så langt det er forenelig med hensyn til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning, skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall. Videre står det at varetektsinnsatte og andre som ikke kan delta i felleskap skal prioriteres ved hensyn til aktiviteter og samvær med tilsatte med sikte på å redusere skadevirkningene av isolasjon. MIFF er endel av den norske kriminalomsorgen. Dette innebærer at vi jobber innenfor kriminalomsorgens mål, visjoner og verdier. Oppgaven handler om et musikkterapeutisk arbeid innenfor kriminalomsorgens og fengselsundervisningens rammer. Fokuset vil ligge på de innsatte som gruppe, og hvilken betydning deltakelse i musikktilbudet har, og har hatt for et utvalg av deltakere. Prosjektet MIFF ble startet i 1991 av musikkterapeut Venja Ruud Nilsen. Mitt arbeid tok til i Følgelig startet innsamling av data, gjennom deltakende observasjon, for vel 10 år siden. Aktiv innsamling av datamaterialet gjennom intervju, starte i 2004 og ble avsluttet i Intensjonen er å reflektere over denne musikkterapeutiske praksisen i lys av teori fra samfunnsmusikkterapien. Åneby 04.juni 2006 Bente Mari Mortensen 1

3 INNHOLD Forord s Innledning s Ståsted s Bakgrunn s Presentasjon av oppgaven s Problemstilling s Perspektiv s Oppgavens struktur s Begrepsavklaringer s Metode s Intervju s Deltagende observasjon s Intervjumaterialet s Kildekritikk s Reliabilitet s Validitet s Etikk og moral s Musikk i fengsel og frihet s Historikk s Oppstart, utforming og vekst s Organisatorisk tilhørighet og utvidelse til andre soningssteder s Presentasjon av prosjektet s Hva er musikkterapi s Opplæringslov s Den norske kriminalomsorgen s Kriminalomsorgens mål, visjon og verdier s Straff s Bredtveit fengsel, forvarings og sikringsanstalt s De innsatte som gruppe s. 22 2

4 2.5.2 To veier til kriminalitet s Kvinnelige innsatte s Intervjumaterialet og resultatutvikling s Metodisk refleksjon s Erfaringer og synspunkter, betydningen av deltakelse s Læring, økt faglig og sosial kompetanse s Sosialt samvær, utvidelse og oppbygging av felleskap, relasjoner og nettverk. s Følelser, emosjonell gevinst s Mestringsopplevelser s En kilde til identitet, selvfølelse, selvrespekt og selvtillit s Stabilisering og forbedret livsmestring s Bro til utenomverdenen s Verdien av å ha en fritidsaktivitet s Bandfelleskap i fengsel og frihet som samfunnsmusikkterapi s Line s Målsettinger s Fra musikkterapi til samfunnsmusikkterapi s Terapi, sykdom og helse s Opptre s Felleskap s Systemisk tenkning/økologi s Kontekst og kultur/koder s Min rolle som musikkterapeut s Oppsummering og konklusjon s Litteraturliste s. 70 3

5 1. INNLEDNING Dette kapittelet vil gi kjennskap til min bakgrunn for å skrive denne oppgaven. Problemstilling, perspektiv, struktur og metodebruk er sentrale innholdsmessige begrep for dette kapittelet. 1.1Ståsted: Jeg var ferdig utdannet musikkterapeut i år Etter noen års arbeid i feltet var det riktig for meg å systematisere refleksjoner rundt min musikkterapeutiske praksis i musikkprosjektet Musikk i fengsel og frihet. Gjennom samtale, lytting, spilling og tilegnelse av ny teori, ønsket jeg å reflektere, evaluere, dokumentere og videreutvikle praksisen. Gjennom 10 år har jeg vært tilknyttet musikkprosjektet. Mange spør meg hva vi gjør og hva dette arbeidet betyr for de som deltar i prosjektet. Det er mange svar som kan gis og det er mange måter å begrunne svarene på. I denne oppgaven er intensjonen å reflektere over denne musikkterapeutiske praksisen i lys av teori fra samfunnsmusikkterapien. Min teoretiske bakgrunn har jeg i pedagogikk, spesialpedagogikk, musikk og musikkterapi Bakgrunn Prosjektet: Musikk i fengsel og frihet (MIFF) ble startet opp ved Bredtveit fengsel, forvarings og sikringsanstalt (BFFS) i 1991 av musikkterapeut Venja Ruud Nilsen. Prosjektet har blitt til mens Ruud Nilsen, i samarbeid med andre, har arbeidet og erfart. I 1995 ble jeg tilknyttet prosjektet. Jeg ble engasjert som assistent en til to timer i uka i hovedsak for å ivareta ei av damene i ute gruppa som ville lære å spille trompet. Etterhvert har min rolle i prosjektet blitt større og undervisningstimene har økt. Per i dag jobber jeg cirka 50 % av arbeidstiden min med damene. Tiden er fordelt på undervisning inne ved selve fengselet (BFFS) og ute etter løslatelse i samspillgrupper utenfor fengselsmurene. Fra første stund opplevde jeg å bli berørt og engasjert i damene jeg møtte og gradvis ble kjent med. Jeg opplevde og opplever arbeidet som svært meningsfylt og givende. Jeg ser hver uke hvor betydningsfullt dette spilletilbudet er for mange. Dette gir meg stort pågangsmot og energi til å være engasjert og aktiv i dette arbeidet. Arbeidet har vært engasjerende, opprivende, utfordrende, frustrerende, artig og lærerikt på mange plan. Musikalske, personlige, sosiale og metodiske utfordringer har gitt meg et driv til å jobbe videre og bidra innenfor denne gruppen av mennesker. Siden høsten 2000 har jeg også undervist inne på Bredtveit fengsel, forvarings- og sikrings anstalt (BFFS). I denne oppgaven 4

6 vil jeg ta utgangspunkt i timene inne ved BFFS, men også si litt om betydningen av deltakelse etter endt soning. 1.2 Presentasjon av oppgaven Problemstilling Innenfor dette musikkterapeutiske arbeidet, som foregår både i og utenfor fengselet, ligger det mange aktuelle problemstillinger. Jeg ønsker å finne ut hva deltakerne mener om prosjektet, hva deltakelse betyr for dem personlig, mellommenneskelig, musikalsk og sosialt. Jeg ønsker å se nærmere på hvordan deltakelse i samspilltilbudet bidrar aktivt i de kvinnelige innsattes habilitering og rehabiliteringsprosess. Mange spørsmål har dukket opp underveis. Hvordan opplever de kvinnelige innsatte samspilltilbudet? Hvilken betydning har deltakelse i MIFF for livet under og etter soning? Hvordan opplever deltakerne i prosjektet at deltakelse i MIFF har påvirket tilværelsen deres under og etter soning? Kan deltakelse i MIFF bidra til en rusfri hverdag for deltakerne? Er MIFF et viktig kriminalforebyggende tiltak? Alle spørsmålene har tilslutt ledet fram til en hovedproblemstilling. Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan opplever kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel, - forvarings og sikringsanstalt samspilltilbudet Musikk i fengsel og frihet, og på hvilken måte bidrar tilbudet til å oppfylle samfunnsmusikkterapeutiske målsettinger? I følge Holme og Solvang 1991 burde enhver problemstilling inneholde tre hovedtyper begreper: Enheter (de man ønsker å si noe om), variabler (egenskaper hos enhetene, - det man ønsker å si noe om) og verdier (hvordan variablene/egenskapene hos enhetene varierer). I mine problemstillinger er enhetene damene, variablene er prosjektets påvirkning på damenes liv og verdiene er hvordan deltakelse i prosjektet påvirker livene til de deltagende Perspektiv Oppgaven er skrevet med en humanistisk psykologisk teoretisk overbygning. Humanistisk psykologi bygger på eksistensialistiske og fenomenologiske prinsipper. Utgangspunktet for oppgaven er troen på mennesket som et aktivt handlende og ansvarlig vesen. Arbeidet er basert 5

7 på tanken om at mennesket har fri vilje og personlig ansvar. Det er deltakernes egne subjektive følelser og opplevelser av deltakelse i MIFF som er det sentrale. Oppgaven holder seg innenfor fenomenologiske forskerprinsipper. Den kunnskapen tolkningen av intervjumaterialet og tolking av informasjon som deltakende observasjon har gitt meg, har jeg forsøkt å sette inn i en humanistisk psykologisk og samfunnsmusikkterapeutisk teoretisk ramme. Jeg opplever at det har foregått en runddans i resultatsutviklingsdelen av arbeidet mellom teorien og intervjumaterialet. Tolking har ført til teori, og teori har ført til nye tolkninger. Det hermeneutiske perspektivet på kunnskap har vært bærende. For meg har det vært viktig å sette seg inn i deltakernes verden. Jeg har forsøkt å sette meg inn i den indre verden til den enkelte, men også sett på hvordan den ytre verden blir opplevd. Jeg har forsøkt å forstå enkeltdeler i lys av helheten og helheten i lys av enkeltdeler. I tillegg vil jeg si at jeg har hatt en sosialøkologisk tilnærming til stoffet. Arbeidet i MIFF er både individrettet og systemrettet. I oppgaven har jeg forsøkt å reflektere over dette gjennom teoretisk underbygging Oppgavens struktur Innledningskapittelet er en introduksjon til tema og arena, en presentasjon av problemstilling og de mest sentrale teoretiske perspektivene. Kapittel 2 er et orienteringskapittel med beskrivelse av MIFF, hvilke rammer vi opererer under, og hvilke forutsetninger målgruppen har for deltakelse i MIFF. I kapittel 3 presenteres intervjumaterialet. Her vil du kunne lese mine kategoriseringer og tolkninger av den delen av forskningsmaterialet som intervjuene har gitt meg. Kapittel 3 leder inn til kapittel 4 hvor deltakelse i MIFF settes klarere inn i et samfunnsmusikkterapeutisk perspektiv. Gjennom beskrivelsen av bandmedlemmet Line, og hennes vandring fra fengsel til frihet med musikken som ledsager, vil jeg forsøke å belyse sentrale områder innenfor samfunnsmusikkterapien. Det er flere musikkterapeuter som har teoretiske synspunkter i forhold til denne retningen. Jeg har valgt å legge fram synspunkter av Stige, Ruud, Bruscia og Proctor. Sentrale områder innenfor samfunnsmusikkterapien er: Målsettingene, musikkterapidefinisjon, terapi og helsebegrep, kontekst og kultursensitivitet. Videre tas dere med i et oppsummerings kapittel (kapittel 5) og ledes fram til en konklusjon i samme kapittel. Til slutt finner dere litteraturlisten. 6

8 1.2.4 Begrepsavklaringer Oppgaven inneholder mange begreper som kan tolkes inn i ulike diskurser og har rot i ulike teoritradisjoner. Jeg vil derfor underveis i oppgaven definere og diskutere de ulike begreper jeg bruker i oppgaven. Allikevel er det noen sentrale begreper jeg ønsker å trekke fram før den videre lesningen. Innenfor den kulturen og den konteksten MIFF opererer i, vil det også være ord og utrykk som for andre vil være fremmed. Jeg vil derfor, gjennom en enkel begrepsavklaring, forberede den kommende lesningen. Deltakerne i MIFF ved Bredtveit fengsel, -forvarings og sikringsanstalt er damer. Av den grunn omtaler vi deltakerne som damer. Dame er et pent og kraftfullt ord, et begrep som jeg ikke opplever som stigmatiserende eller nedlatende. For meg er det å bli omtalt som dame positivt og pent. I oppgaven vil du ikke finne klienter eller brukere. Du vil finne deltakere, damer, og kvinnelige innsatte. De fleste av våre deltakende kvinner er rusmisbrukere. I oppgaven vil du møte ordet nykter, som beskriver at du ikke er påvirket av rusmidler. Er du rusa så er du påvirket av rusmidler. Å være nynykter beskriver å være i en fase hvor akkurat har sluttet å ruse seg. Videre vil du møte begreper som musikkterapi, samfunnsmusikkterapi, terapi, helse identitet, kontekstuell undervisning, livskvalitet, relasjoner, nettverk, systemteori, økologi, empowerment og kultur. Begrepene diskuteres underveis og jeg henviser til videre lesning for nærmere begrepsavklaring. 1.3 Metode Det er vanlig å dele samfunnsviteskaplig metode inn i to hovedtyper, kvalitative og kvantitative metoder. I oppgaven vil jeg bruke en hermeneutisk fortolkende tilnærming. Jeg ønsker å oppnå ny kunnskap gjennom å sette det jeg tidligere har erfart inn i rammen av det jeg erfarer nå. Samtidig vil det jeg erfarer her å nå kaste nytt lys over mine tidligere erfaringer. Jeg ønsker å forstå heller enn å forklare. Den kunnskapen som ligger til grunn for denne oppgaven har jeg nærmet meg gjennom deltagende observasjon og intervju. Jeg har vandret innenfor den kvalitative forsker tradisjonen. Dette var ett naturlig valg sett i forhold til problemstillingen, som innebærer å finne svar på hvilken betydning deltakelse i MIFF har i kvinnenes liv, innenfor og utenfor fengselsmurene. I kapittel fire setter jeg deltakelse i MIFF mer direkte inn i et samfunnsmusikkterapeutisk perspektiv. I dette kapittelet benytter jeg meg av å konstruere en idealtype av en deltaker. Dette er en egen metode innenfor sosiologien. 7

9 Denne oppgaven er et resultat av deltakelse og observasjon gjennom 10 års samhandling med deltakere i MIFF samt intervju med fire av damene som er tilknyttet musikkprosjektet Intervju. Ordet intervju kommer fra det franske ordet entrevue, - det vi ser mellom. Et intervju er en utveksling av synspunkter mellom to personer som samtaler om et tema som opptar dem begge (Kvale 1997: 17). Forskningsintervjuet er basert på den hverdagslige samtale eller konversasjon, men er altså en faglig konversasjon. I denne oppgaven benytter jeg halvstrukturert livsverdenintervju. Det blir definert som: et intervju som har som mål å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk på fortolkning av de beskrevne fenomenene (Kvale 1997: 21). Det finnes ingen felles regler for hvordan intervjuene skal utføres og det finnes mange metodologiske muligheter. Kvale deler intervjuundersøkelsen i syv metodestadier: 1. Tematisering og utforming av problemstilling, 2. Planlegging av prosjektet, 3. Intervjuing med utgangspunkt i forhåndforberedt intervjuguide, 4. Transkribering, 5. Analysering, 6. Verifisering, undersøke materialets generaliserbarhet, reliabilitet og validitet og 7. Rapportering som overholder vitenskaplige kriterier i forhold til undersøkelsesfunnene og metodebruken, tar hensyn til undersøkelsens etiske sider og resulterer i et lesbart produkt (Kvale 1997: 47) Deltagende observasjon. Deltagende observasjon er en metode som forutsetter deltagelse og engasjement. En deltar ikke bare som forsker, men også som menneske. Idealet er i følge Skjervheim, ikke å være en absolutt tilskuer, men i stedet å være et subjekt som er i tilværelsen (Fangen 2004: 9). I den deltagende observasjonen utfører en to former for handling på samme tid. En engasjerer seg i samhandling med andre,samtidig som en iakttar og observerer det som skjer. Visuelt kan en se for seg en linje eller en skala som går fra ren deltakelse til å stå på sidelinja å observerer. I deltagende observasjon må en finne en god og riktig vekting/posisjon på skalaen. Graden av deltakelse kan variere fra situasjon til situasjon. Det gjelder å være dynamiske å følsomme ovenfor deltakernes opplevelse av situasjonen. 1.4 Intervjumaterialet I forbindelse med denne oppgaven har jeg intervjuet fire deltakere i prosjektet. Alle har deltatt 8

10 ved trinn 1 og 2 i prosjektet. Intervjupersonene ble intervjuet når de var på ulike faser i livet. Noen hadde vært løslatt lenge, mens andre hadde nettopp endt soningen. En spilte på nybegynnergruppen, under fri soning. Tre spilte på videregående gruppen på trinn 2, den siste var i ferd med å gå over på trinn 3, som vil si å trekke seg ut av prosjektet og driver med musikkaktiviteter på egenhånd. Intervjuene ble tatt opp på kassettbånd. Ett intervju ble gjort på BFFS, to hjemme hos damene og ett i lokalene til norsk musikkråd. Deltakerne jeg har intervjuet har sonet dommer på ca 2 år. Alle dommene er relatert til narkotikamisbruk. For videre beskrivelse se kapittel Kildekritikk Det er svakheter og utfordringer med kvalitative metoder. I mitt arbeid ønsker jeg å komme jentene så nær som mulig, og vil delta i samspillet, samtidig som prøver å registrere det som skjer i gruppa. Jeg vil ikke opptre som en forsker, men være en så naturlig del av gruppa som mulig, så langt det lar seg gjøre med rollen som læreren eller som de sier på BFFS musikkdama. Dette for å komme damenes historier, sfærer og livsverden så nær som mulig. Det kan medføre at jeg ikke blir objektiv nok. Sett fra en annen side ville jeg ikke fått de samme inntrykkene og den samme sanne kunnskapen ved bruk av en mer nøytral kvantitativ metode. Utfordringen ligger i å balansere graden av deltagelsen med observasjon og ikke å miste seg selv, og de verdier og standarder jeg har i mitt eget miljø. Jeg er oppmerksom på forskningseffekten (Aadland 1998: 245), som innebære at min tilstedeværelse vil være med på å påvirke situasjonen og de svarene som gis. Den relasjonen jeg har med deltakerne vil være viktig som grunnlag for de svarene og de erfaringene jeg sitter igjen med. Arbeidet i MIFF har vært vanskelig å stabilisere økonomisk, dette vet damene. De som oss ønsker å få til permanente økonomiske løsninger. Dette kan føre til at svarene i intervjuet gis med tanke på hva som er lurt å si. Åpenheten og nærheten mellom meg som leder av musikkgruppene og forsker kan være et problem: Dette kan danne grunnlag for utvikling av visse forventninger. Undersøkelsesenheten får et ønske om å handle slik han går ut fra at forsker venter. Dermed handler han kanskje ikke slik han ellers ville gjort. Forskeren må være klar over at slike situasjoner kan oppstå (Holme og Solvang:1991: 92). Min tilstedeværelse har innvirkning på forskjellige måter, men det å unngå forskereffekten blir 9

11 vanskelig, og heller ikke ett mål i seg selv for denne oppgaven. Jeg forsøker å reflektere over hvordan deltakerne reagerer på meg og min tilstedeværelse. Hvilke svar jeg får og hvilken kommunikasjon får jeg til forskjell fra prosjektleder Venja Ruud Nilsen for å ta et eksempel. I forhold til deltakelse og involvering, har min adferd ikke forandret seg nevneverdig etter at jeg begynte å reflektere systematisk rundt problemstillingen og forskerarbeidet begynte. Videre er det slik at kvalitative metoder vektlegger at man går i dybden på ett tema, og ikke i bredden. Generalisering blir da vanskelig. Jeg er ute etter å si noe om hva deltakelse i prosjektet betyr for enkelte av deltakerne. Metoden er preget av stor grad av fleksibilitet under datainnsamlingen. Det vil derfor være vanskelig å sammenligne dataene fra de forskjellige enhetene (Se punkt ang.enheter). Allikevel har jeg ett ønske om at min forskning kan bidra til en mer generell teoretisk og praktisk forståelse av deltakelse i MIFF. I forkant av dette forskerarbeidet hadde jeg noen tanker og erfaringer omkring betydningen av deltakelse i prosjektet. Jeg visste at prosjektet betydde mye for deltakerne, men kunnskapen var ikke dokumentert. Det er klart at jeg har tolket resultatene i lys av min forkunnskap. Jeg hadde tanker og forventninger om hva jeg skulle finne av svar. Dette gjør at alt som skjer, de uttalelsene som kommer, blir tolket inn i og dratt i den retningen jeg vil. Jeg har forsøkt å la min forforståelse ikke være noe negativt og styrende i forhold til denne oppgaven. Min oppmerksomhet ovenfor dette problemet bidrar til å redusere det negative forforståelsen har for resultatet av dataanalyse og konklusjon Reliabilitet Fangen (2004: ) skriver at reliabilitet kan stilles som spørsmål om en annen uavhengig observatør ville ha sett og hørt de samme begivenheter, og nådd de samme konklusjoner som det en selv konkluderer med. Dette er vanskelig da virkeligheten er så kompleks som den er mener Shatzman og Straus (Fangen 2004: 208). En må helle vri litt på flisa å spørre om en uavhengig observatør ville gjort begrepsmessige oppdagelser som empirisk eller logisk, ville gjøre mine egne oppdagelser ugyldige. Viktige spørsmål i forhold til å vurdere reliabiliteten av resultatene vil være om en annen musikkterapeut ville komme fram til det samme som meg med bruk av mine data? Videre er det sånn at jo mer en gjør rede for hvordan en har kommet fram til tolkningene, og hva som ligger til grunn for konklusjonene, så vil en annen person kunne vurdere reliabiliteten av tolkningsresultatet. Lincoln og Guba (Fangen 2004: 210) foreslår å skifte ut 10

12 begrepet reliabilitet med bekreftbarhet. I dette ligger at jeg som forsker forholder meg kritisk til egne tolkninger, samt at mine tolkninger understøttes av annen forskning. I denne oppgaven forsøker jeg å underbygge mine resultater med teori og andres tidligere forskningsresultater Validitet Validitet defineres som en uttalelses sannhet og riktighet. Et valid argument er ett velfundert og fornuftig argument. En valid slutning er basert på korrekte premisser, et valid argument er et fornuftig, sterkt og overbevisende argument. I følge en positivistisk tilnærming begrenses den vitenskaplige validitet til målinger. Den kvalitative forskningen er da ugyldig dersom den ikke resulterer i tall. I en bredere tolkning betyr validitet at en undersøker det en var ment å skulle undersøke. Innenfor en bred tolkning av validitet kan kvalitativ forskning i prinsippet gi valid, vitenskaplig kunnskap (Kvale 1997: 165). I denne oppgaven er det deltagende observasjon og intervju som er metodegrunnlaget. Deltagende observasjon er en metode som sikrer høy grad av validitet. En deltar og observerer uten noen kunstig arrangering. Folk skal kunne oppføre seg og gjøre det de ellers ville ha gjort. Fangen (2004: ) deler validitet inn i kommunikativ validitet (innebærer å overprøve gyldigheten av tolkningene og observasjonene gjennom dialog med andre), katalytisk validitet (i hvilken grad forskningen beveger de som blir studert slik at de forstår sin verden og den måten den formes på, slik at de kan endre den), pragmatisk validitet (da vurderes kunnskapen ut fra om den kan bidra til at du oppnår ønsket resultat), positivistisk validitet (legge opp observasjonene slik at de kan testes eller kvantifisere materialet) og epistemologisk validitet (vurderer holdbarheten utfra et sett regler som har å gjøre med frembringelse og framstilling av kunnskapen). Disse kategoriene har vært viktige i sikringen av oppgavens validitet. Samtale rundt resultatene av intervjuene angående mine konklusjoner fra deltagende observasjon med deltakerne, og prosjektleder Venja Ruud Nilsen, har vært viktig. I innsamlingen av data har det vært viktig å spørre underveis om jeg stiller de riktige spørsmålene, og om jeg formulerer meg slik at jeg får de svarene jeg er ute etter. For meg har blant annet intervjuene utviklet seg fra å være ganske strengt oppbygd, med fokus på at jeg som intervjuer blant annet stilte spørsmål i riktig rekkefølge. Jeg mente det var viktig å holde meg til intervjuguiden. Etterhvert ble jeg litt friere, og jeg følte jeg kunne forfølge tema som de jeg intervjuet kom med, i større grad. Dette kunne jeg gjøre samtidig som jeg holdt en forholdsvis klart fokus på deres genuine interesse av å 11

13 delta i MIFF. Jeg mener at mine konklusjoner og svar er valide. Resultatene av mine undersøkelser er lagt fram med utgangspunkt i det deltakerne selv sier. Jeg mener det er samsvar mellom det deltakerne sier og det jeg sier. 1.6 Etikk og moral Gjennom arbeidet i MIFF møter vi stadig på etiske og moralske dilemmaer. Arbeidet med denne oppgaven har innbefattet refleksjon over mange spørsmål knyttet til etikk og moral. Gjennom oppgaveskrivingen føler jeg at jeg har vært inne i en etisk refleksjonsprosess. De ulike delene av oppgaven har gitt meg ulike etiske og moralske utfordringer. Å innhente informasjon, tolke informasjonen, og skrive å bruke innformasjonen i denne oppgaven gir mange dilemmaer. I begynnelsen av skriveprosessen var jeg veldig opptatt å dokumentere arbeidet vårt i MIFF med tanke på å få sikret økonomien, og den framtidige driften av musikkgruppene. Jeg mente at dette dokumentasjonsarbeidet var udelt positivt i forhold til deltakerne i musikktilbudet. Dokumentasjon av prosjektet ville på sikt bidra til å sikre driften, og driften vil være med på å gi deltakerne et bedre liv. Men å skrive å forske på mennesker er et stort ansvar. Personlig informasjon om oppvekst, opplevelser, skader, sykdom, diagnoser etc er sensitiv informasjon som kan bli brukt i mot personen dersom informasjonen kommer i gale hender. Å skrive og forske på grupper av mennesker som i utgangspunktet har det vanskelig i samfunnet kan virke mot sin hensikt, og virke stigmatiserende. Med tanke på gjenkjenning og misbruk av informasjon blir informasjon og anonymisering svært viktig. Utgangspunktet for tanken om å skrive ned og dokumentere arbeidet i MIFF var altså målet om fast finansiering og sikring av framtidig drift. Jeg ønsker å sikre drift fordi jeg ser hvor mye prosjektet betyr for damene. En annen drivkraft bak denne oppgaven er hva arbeidet i MIFF betyr mye for meg og mitt liv. Arbeidet er meningsfullt og bidrar til å gi meg et godt liv. Sikring av prosjektet vil altså gi meg store fordeler. Videre ble det slik at jeg skulle skrive en masteroppgave. Resultatet ble å skrive om prosjektet. Det er sentralt at jeg i utgangspunktet har gode hensikter. Godene av å skrive denne oppgaven tilkommer forhåpentligvis deltakerne i prosjektet, men også i stor grad meg. Det er et bytteforhold i arbeidet. Jeg vet ikke om bytteforholdet blir likt oppfattet til slutt. Men det er ikke til å benekte at bakgrunnen og motivasjonen for å skrive denne oppgaven er tilfredsstillelse av mine egoistiske behov. I MIFF opplever jeg etisk refleksjon som en pågående og uavbrutt prosess. Det dukker 12

14 stadig opp etiske og moralske dilemmaer som berører og utfordrer. Ingen situasjoner er like, svarene er ikke like, perspektivene forandres, situasjonene og menneskene er forskjellig. 13

15 2. MUSIKK I FENGSEL OG FRIHET Dette kapittelet er et orienteringskapittel som gir svar på hvem, hva, hvordan og hvorfor. I dette kapittelet vil jeg presentere prosjektets utvikling og organisatoriske rammer. Jeg vil også vise hvordan prosjektet er bygd opp rundt en 3 trinns modell (Punkt 2.2), gjennom oppstart i fengselet via deltakelse i grupper i det fri, til selvstendighet i musikkaktiviteten. I kraft av at vi underviser og gir tilbud om samspill innefor fengselsmurene er MIFF en del av den norske kriminalomsorgen. I dette kapitlet vil dere få kjennskap til kriminalomsorgens mål, visjoner og verdier. De innsatte som gruppe er en sammensatt gruppe mennesker. Allikevel er det noen spesielle psykologiske og sosiale faktorer som kjennetegner fangebefolkningen. Kapitlet vil kunne gi noen stikkord om den komplekse og vanskelige livssituasjonen mange av de innsatte lever med. 2.1 Historikk Oppstart, utforming og vekst Venja Ruud Nilsen hadde i 1991 spillejobb med bandet Gaya inne på Bredtveit fengsel. Konserten ga god respons, og det ble snakket litt om betydningen av å ha konserter inne ved fengselet. Ruud Nilsen snakket med fritidsleder og de kom fram til at konserter er bra, men at det beste hadde vært dersom de innsatte selv kunne få anledning til å spille (Gotaas 2006: 17). På dette tidspunktet var det ingen fengsel med tilbud om musikkundervisning for de innsatte. Med sitt brennende engasjement for jenter på skråplanet, tok Ruud Nilsen fatt på utfordringen med å få til ett musikktilbud på Bredtveit. I nært samarbeid med fritidsleder i fengselet startet hun opp en gruppe med gitar- og pianoundervisning en kveld i uka. Tilbudet var populært og ble raskt utvidet til 2 kvelder per uke fra Til sammen underviste hun 8 timer i uka. Instrumenter ble delvis skaffet tilveie gjennom musikkverkstedsordningen og bruk av prosjektleders private instrumenter. Prosjektet har vokst og tatt form gjennom de erfaringene arbeidet har gitt. Musikkgruppene på Bredtveit består i dag av en gitargruppe og en band gruppe. I tillegg gir vi undervisning til en og en, dersom vi har kapasitet og behov for det. Eneundervisning kan være aktuelt å gi til for eksempel innsatte som sitter på brev og besøkforbud. Undervisningstilbudet er i dag på 8 timer i uka, og det blir i tillegg til gitar og bandundervisning gitt undervisning i musikk og data. I 1993 kom den første utegruppa i gang. En av damene som spilte inne ville veldig 14

16 gjerne fortsette å spille ute etter løslatelse. Dermed startet Ruud Nilsen ett spilletilbud utenfor fengselet. Etter hvert meldte behovet seg for å starte en egen gruppe for de som har ruset seg og som allikevel ønsker å spille. Rusgruppen ble opprettet i 1996 og er et tilbud for de som har ruset seg og ikke kan delta på de andre rusfrie gruppene. Rusgruppen er til for at vi ikke skal avise noen fra spillinga og for å skjerme de andre deltakerne fra rus. Utegruppen ble etter hvert utegrupper, med en gruppe for nybegynnere, en gruppe for viderekommende og en rusgruppe. Høstsemesteret 2005 utvidet vi tilbudet med ytterligere en gruppe for viderekommende (i tillegg driver MIFF en utegruppe for menn rekruttert fra Oslo fengsel hvor det også gis undervisning inne). I nybegynnergruppen er deltakerne nybegynnere musikalsk og sosialt, i gruppen for viderekommende er deltakerne bedre trent både musikalsk og sosialt Organisatorisk tilhørighet og utvidelse til andre soningssteder. Fram til 1996 hadde ikke musikkprosjektet noen formell institusjonell tilknytning. Det ble fram til da satt av lønnsmidler i regi av fritidskontorets budsjetter ved BFFS. I 1996 ble prosjektet tilknyttet Norsk Musikkråd. Ved hjelp av midler fra Justisdepartementet, opprettet Norsk Musikkråd en 20 % kontorstilling, med sikte på å gjøre tilbudet landsdekkende. Det er i dag tilbud om deltakelse i prosjektet ved 9 soningssteder (tilbudene finansieres delvis av midler fra Justisdepartementet og delvis fra lokale kilder). Senere er kontorstillingen blitt utvidet til 40 % stilling. Norsk Musikkråd ble omorganisert og delt i to Nå heter det Norsk Musikkråd og Musikkens studieforbund. Norsk Musikkråd er en paraplyorganisasjon for 33 landsomfattende musikkorganisasjoner, Musikkens studieforbund tar for seg opplæring og undervisning. MIFF tilhører nå Musikkens studieforbund. Spilletilbudene inne på BFFS finansieres i dag av Grønnland voksenopplæringssenter og er et skoletilbud hvor musikkundervisningen inngår som et delgrunnkurs i musikk, dans og drama. GVO har siden skoleåret finansiert musikkundervisningen inne på BFFS (og Oslo fengsel). Fra høsten 2004 vedtok GVO å gi prosjektleder Venja Ruud Nilsen og prosjektmedarbeider (meg) faste stillingsprosenter, 25 % vær, det vil si 50 % på trinn 1 (samme stillingsprosent er vedtatt ved for Oslo Fengsel). Dette er den første permanente finansielle løsningen for prosjektet. 15

17 2.2 Presentasjon av prosjektet Prosjektet er bygd opp gjennom en 3 trinns modell. Trinn 1. Denne delen av prosjektet drives inne i fengselet. Vi tilbyr deltakelse i: Gitargruppe for nybegynnere hvor en i realiteten kan spille på alle bandinstrumentene, men i hovedsak gitar. Bandgruppe for deltakere som vil gå videre fra gitargruppa. Målgruppa er de som har spilt en stund og som viser stabilt oppmøte. De som sitter på lange dommer prioriteres. Denne gruppa fungerer som en viderekommende gruppe. Musikk og datagruppe for de som har lyst til å komponere, utforske og jobbe med musikkprogram på datamaskinen. Trinn 2. Denne delen av tilbudet drives utenfor selve fengselet. Øvelsene i de forskjellige gruppene er på samme kveld men til ulikt klokkeslett. I dag består dette trinnet av fire grupper: Nybegynnergruppe for nybegynnere både i forhold til det sosiale og det musikalske. Alle deltakerne begynner i denne gruppa etter endt soning. Etterhvert går de videre til neste gruppe som er en gruppe for viderekommende. Viderekommende gruppe for deltakere som viser stabilt oppmøte og som fungerer bra i samspill med andre. Deltakerne må ha tilstrekkelig musikalske og sosiale ferdigheter. Vi har to videregående grupper dette semesteret. Rusgruppe. Denne gruppa er for deltakere som har ruset seg. De andre gruppene aksepterer ikke rus, på denne gruppa kan man spille seinere på kvelden dersom en har ruset seg og allikevel vil spille. Trinn 3. Trinn 3 innebærer at deltakeren har gjort musikken til en selvstendig fritidsinteresse. Å være på trinn tre vil si at en har trukket seg ut av prosjektet og driver musikkaktiviteten på egenhånd uten ledelse fra prosjektet. Prosjektets hovedmål er: å gjøre den enkelte bedre rustet til å mestre fritiden sin etter løslatelse. For å nå dette hovedmålet jobber deltakerne med målsettinger knyttet til sosiale, individuelle og musikalske ferdigheter. Hovedmålet deles på den måten opp i to grupper av delmål, det vil si musikalske og sosiale målsettinger. Målsettingene varierer for den enkelte deltaker, men målene kan for eksempel være slik: 16

18 Musikalske mål: Lære å spille ett instrument Kunne spille ulike genre Utvide tempomodalitet Utvide tekniske ferdigheter på instrumentet Bruke musikk til å utforske, bevisstgjøre, utrykke egne følelser Lære å bruke musikk som egen uttrykksform Bli bevisst musikken som en iboende kreativ ressurs Utenommusikalske mål: Oppleve gleden av å spille, kommunisere, fungere med andre Utvide evnen til oppmerksomhet ovenfor andre, dempe egosentrisitet Opparbeide vi følelse, ansvarsfølelse, samarbeidsevne, tålmodighet og godtatt atferd Økt konsentrasjonsevne, koordinering og motorikk Danne nye, og utvide sosiale nettverk med utgangspunkt i felles interesse Oppleve gleden av å være sammen med folk med samme interesse Styrke selvbildet gjennom mestringsopplevelser, utvikle en identitet, styrking av selvbildet, utvikle evnen til å stole på seg selv og ta egne valg. Målene overlapper ofte hverandre, og det ene drar med seg det andre. Eksempelvis kan økt konsentrasjon og motorikk være sentrale mål, både innenfor den musikalske gruppen og innenfor den utenommusikalske gruppen av mål. Dette er ikke viktig, poenget er at delmålene viser til hovedmålsettingen med prosjektet, samt forankringen prosjektet har i den musikkterapeutiske idè og metodegrunnlag. I MIFF jobber vi mye med opplevelse og prosess. Produktet ses ofte på som ett resultat av gode musikalske og sosiale prosesser Hva er musikkterapi? MIFF tar utgangspunkt i Even Ruud sin definisjon av musikkterapi: Musikkterapi er bruk av musikk til å gi mennesker nye handlemuligheter (Ruud 1990: 24). 17

19 Denne definisjonen er vid og dekker en stor variasjon av tilnærminger og metoder. Brynjulf Stige definerer musikkterapi på tre ulike nivå som fag, yrke og praksis. Han definerer faget slik: Musikkterapi er studiet av forholdet mellom musikk og helse (Stige 2005: 27). Musikkterapi er et fag og praksisfelt hvor mestring og sosial integrering er sentrale målsettinger. Kommunikasjon og samhandling er sentralt for deltakerne imellom. Det er også sentralt for deltaker og terapeut. Utviklingen mot de sosiale, musikalske og terapeutiske målene for hver enkelt foregår parallelt og er ofte deler av samme prosess. Det ene tar med seg det andre. Det har foregått og det pågår en diskusjon i fagmiljøet om innholdet i og avgrensning av musikkterapibegrepet. Even Ruud trekker fram MIFF som ett godt eksempel på Community Music Therapy (Ruud 2004:28). Han mener dette er en delvis ny retning som han foreslår å kalle: Systemisk musikkterapi. Han foreslår også å kalle retningen for framføringsbasert musikkterapi. Det er flere musikkterapeuter som har teoretiske synspunkter i forhold til denne retningen. Jeg kan nevne Ansdell, Aasgaard og Kenny, Stige, Ruud, Bruscia og Proctor. I forhold til denne oppgaven velger jeg å legge fram synspunkter av Stige, Ruud, Bruscia og Proctor. Sentrale områder innenfor samfunnsmusikkterapien er: Målsettingene, musikkterapidefinisjon, terapi og helsebegrep, kontekst og kultursensitivitet. I tillegg til å si litt om det, vil jeg reflektere noe rundt betydningen av å være i ett fellesskap og vektleggingen av å opptre. Jeg vil reflektere over det musikkterapeutiske arbeidet i ett systemteoretisk, økologisk perspektiv. Før konklusjonen vil jeg dele noen tanker rundt min rolle som musikkterapeut i dette arbeidet. 2.3 Opplæringslov Alle som soner i norske fengsel har den samme retten til skole og utdanning som alle andre unge og voksne. Opplæringsloven slår fast retten til opplæring. Lærerplanverket (L-97) viser til sosiale og faglige mål med opplæringa. Opplæringa skal ruste elevene til å møte oppgaver i livene sine, mestre utfordringer og ta hånd om seg selv og livet sitt. Alle har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og alle som har fullført grunnskole har rett til treårig videregående opplæring. Det er fylkeskommunen som er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringsaktiviteten i fengslene. 18

20 2.4 Den norske kriminalomsorgen Innesperring i fengsel (anstalt) og tukthus tok form ute i Europa på 1600 tallet. Før den tid var straffemetodene fysisk straff og tortur. I forordninga til det første norske tukthuset, som ble opprettet i Trondheim i 1630 står det: Lærer skulde en fattiskolens person være og han skulde øve borna og de unge udi lesning og Cathekismo. Dog skulde det være ham tillat, når disse fag var innøvd også å undervise i skrivning (Langelid, Manger 2005: 16). Siden den gang har undervisning vært en viktig del av straffesystemet i Norge. Undervisning har vært et viktig middel til sosialisering og kunnskapsheving. I dag har alle innsatte den samme retten til utdanning som alle andre samfunnsborgere. Retten til utdanning var et resultat av at utdanningsstyresmaktene tok over ansvaret for fengselsundervisninga i Før det hadde fengselsvesenet ansvaret. I 2002 ble rettsprinsippet om voksne vedtatt. Sett i et historisk perspektiv har det vært en utvikling fra mest mulig grad av segregering til større grad av normalisering. Pedagogikken har hele tida vært et middel til å sosialisere fangene og til å gi de kunnskap. Tanken var å løfte disse menneskene opp på et høyere dannelses nivå gjennom disiplinering og tilføring av elementær kunnskap. Gjennom straff, forbedring, endring av tankegang og eneundervisning skulle en få den straffedømte inn på den smale vei. Den norske kriminalomsorgen anno 2006 bygger på en ny straffegjennomføringslov som kom i Loven understreker både kriminalomsorgen og den domfeltes ansvar for et kriminalitetsfritt liv: Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke nye straffbare handlinger (Langelid, Manger 2005: 29). Utviklingen innefor kriminalomsorgen har altså gått fra tortur og påføring av straff til en mer human avstraffelse hvor individet selv har ansvar og påvirkningskraft til å forandre adferden Kriminalomsorgens mål, visjon og verdier anno 2006: Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster (Kriminalomsorgen.no). Kriminalomsorgens visjon er: Aktiv kriminalomsorg 19

21 tryggere samfunn. Kriminalomsorgens verdier har ett humant og demokratisk verdigrunnlag. Dette innebærer at strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en trygg måte for samfunnet. Under soning skal den domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet, og fullbyrdingen skal bygge på individuelle behov og forutsetninger, og støtte domfeltets vilje til å bryte med kriminaliteten. Straffelovgivning, rettspraksis og fullbyrding bygger på humanitet, rettsikkerhet og likebehandling. Kriminalomsorgen er bygd på fire grunnpilarer: Lovgivningen, lov om gjennomføring av straff. Samvirkeprinsippet bl.a forvaltningssamarbeid, kontakten med tredjesektor og private organisasjoner samt bruken av fagfolk utenfor etaten. Organisasjonsstruktur og funksjon bl.a på hvilket nivå opplæring, veiledning og kvalitetskontroll, og fagaktivitet skal finne sted. Metodikk og innhold i straffegjennomføringen som bl.a omfatter sikkerhet, opplæring, arbeid, programdeltakelse, miljøarbeid samt praktisk og materiell hjelp Straff Illustrasjon Jim Stensrud

22 Kåre E Leiksett er leder for utviklingen av kriminalomsorgens faglige strategi. I sitt essay om kriminalomsorgsmetodikk (Leiksett 2005: 15-18) drøfter han begrepet straff. Leiksett viser til Johs. Andenæs som sier at den tradisjonelle definisjonen av straff er: Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde (Leiksett 2005: 15). Videre viser Leiksett til Ståle Eskeland, som sier at: Det er imidlertid en utbredt oppfattning i dag at tilføyelsen av et onde ikke er noe formål i seg selv. Formålet med straff er å styre borgernes atferd i bestemte retninger. De skal følge påbud og respektere forbud (ibid). Straffens kjerne er ikke pine, men et forsøk på å forebygge nu kriminalitet (ibid). Leiksett foreslår følgende definisjon på straff: Straff anvendes for å verne om fellesskapets goder og sentrale verdier, og motvirke kriminalitet fra domfelte og andre. Straffen kan føles som et onde eller ubehag, og samtidig forstås som en rasjonell og rettferdig reaksjon på krenkelse av menneskers liv, helse og rettigheter. Straffen skal gjennomføres slik at fremtidige lovbrudd motvirkes (Leiksett 2005: 18). I 2002 kom det ny straffegjennomføringslov. Loven understreker både kriminalomsorgens og den domfelte sitt ansvar for et kriminalitetsfritt liv: Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke nye straffbare handlinger. I samsvar med loven har alle aktivitetsplikt under oppholdet. Innholdet i aktivitetsplikten er definert som arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvike kriminalitet. Straffegjennomføringsloven gjør det klart hvilke borgerlige og sivile rettigheter de innsatte har. Domfelte og varetektsfengslede har den samme retten til tjenester og tilbud, og de samme pliktene og ansvaret som folk ellers i samfunnet. Kriminalomsorgen er derfor pålagt å legge til rette for at samarbeidende etater skal kunne yte sine lovfastsatte tjenester til domfelte og varetektsfengslede. 2.5 Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er et kvinnefengsel. Fengselet har 54 21

23 soningsplasser. 45 på Bredtveit og 9 i åpen anstalt. Gotaas (2006) legger fram tall hva angår fangebefolkningen ved BFFS en tilfeldig valg dato, Denne datoen var alle soningsplassene belagt, gjennomsnittsalderen på fangene var 35,2 år. Den eldste 59 år, den yngste 20 år. Det satt 20 damer med utenlandsk statsborgerskap, 34 var norske. 16 fanger satt i varetekt, 3 i forvaring og 1 for bot. Fangene sonet for følgende domskategorier: Narkotika; 25 (ca). Drap; 7. Legemsbeskadigelse; 12. Tyveri, bedrageri, heleri, underslag; 14. Skadeverk, trusler, ran; 1. Promille; 0. Ut i fra Gotaas (2006) sin undersøkelse ser vi at den største domskategorien er relatert til narkotika. Informantene til denne oppgaven har dommer knyttet til denne domskategorien. Generelt kan en si at domsfelte som sitter på Bredtveit har lengre dommer enn de som soner ved andre kvinnefengsler eller kvinneavdelinger De innsatte som gruppe De innsatte som gruppe er en sammensatt gruppe mennesker. Forskning viser at det er noen sosiale og psykologiske faktorer som går igjen hos de innsatte som gruppe. Allikevel er det også slik at det soner lovbrytere som ikke utpeker seg spesielt, sosialt eller personlig. En enkelt episode, en spesiell situasjon, den spesielle tiden og stedet var med på og ledet fram til den kriminelle handlingen. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og Justisdepartementet har forskningsstiftelsen Fafo gjennomført en levekårsundersøkelse blant innsatte i norske fengsler. Levekår er mål på velferd, og undersøkelser hva angår levekår vil si noe om folks grad av velferd. Velferd er ett subjektivt spørsmål og derfor relativt. Resultatene presenteres i rapporten: Levekår blant innsatte (Friestad, Skog Hansen 2004). Jeg velger å trekke fram noen hovedfunn fra rapporten: To tredjedeler av de innsatte har hatt en vanskelig oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer. De innsatte har lav utdanning, utdanningsmønsteret er nærmest motsatt av hva det er i befolkningen for øvrig. Fire av ti har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning. Veldig få har utdanning utover videregående skole. De innsatte har svak tilknytning til arbeidsmarkedet, kun tre av ti var i arbeid på fengslingstidspunktet. Ved siden av arbeidsinntekt var sosialhjelp og kriminalitet de hovedinntektskildene som ble oppgitt av flest. 22

24 Fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa. Mange innsatte sliter med dårlig helse. Halvparten har en eller flere kroniske sykdommer, og de er i langt høyere grad enn befolkningen ellers plaget med psykiske problemer. Angst, nedstemthet, irritabilitet, aggressivitet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer er sentrale problemer. Seks av ti innsatte er rusmisbrukere. For majoriteten dreier det seg om blandingsmisbruk. Kvinnene er mer rusbelastet enn mennene. Jo tyngre misbruket er, desto større er følgeskader knyttet til dårlig helse, manglende familietilknytning og dårlig økonomi. Tre fjerdedeler har problemer på to eller flere levekårsområder. Opphopningen henger sammen med innsattes oppvekstforhold: jo flere oppvekstproblemer, desto vanskeligere levekår som voksen (Friestad, Skog Hansen 2004: 6-7). Informasjonen ble samlet inn gjennom strukturerte personlige intervjuer av 260 innsatte. Av disse var det 35 fengslede kvinner. Tallene viser en kvinneandel blant de undersøkte på 9,1 % (Statistikken viser at det i 1999 var 6,61 % kvinner som var dømt til ubetingede fengselsdommer for ulike forbrytelser). Intervjuene ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i juni Rapporten viser en opphopning av levekårsproblemer hos fangebefolkningen. På internettsiden forskning.no kan vi lese at 85 % av innsatte i norske fengsler har en psykisk lidelse. Kirsten Rasmussen er professor ved psykologisk institutt ved Norges tekniske naturvitenskapelige universitet NTNU. Rasmussen sier at hovedregelen er at innsatte har en personlighetsforstyrrelse ( Personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse preget av avvik i personlighetstrekk. Det viser seg i form av reaksjoner som er annerledes enn det som er kulturelt forventet og akseptert i samfunnet. Mange av de innsatte har sammensatte psykiske problemer. Rasmussen (2001) skriver om en undersøkelse hun har foretatt angående hyppigheten av diagnosen ADHD innenfor fengselsmurene. Rasmussen fant at 1/3 av de innsatte som var med i denne undersøkelsen kunne se ut til å ha denne diagnosen. ADHD er en tilstand med konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Rasmussen sier også at hun regner med at prosent av de innsatte er psykopater (forskning.no). Psykopati omfatter blant annet antisosial regelbrytende atferd. 23

25 Torbjørn Skardhamar har gjennomført en undersøkelse blant 247 innsatte i norske fengsel våren Han sier at noe av det som er typisk for fangebefolkningen er: De er menn De er voksne De har vært utsatt for store problemer under oppvekst De har lite skolegang De har liten eller ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet De er ensomme og enslige De er syke De har psykiske lidelser eller plager De er fattige De er stoffmisbrukere De har stor gjeld i forhold til inntekt (Skardhamar 2002:117). Fafo sier innledningsvis i rapporten (Friestad, Skog Hansen 2004) at det er generell enighet om at dårlige levekår er en viktig medvirkende faktor til kriminalitet. Kriminalomsorgens målsetting ble presentert i punkt Den innbefatter: å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster Ser vi på resultatene til Friestad, Skog Hansen og Skardhamar så innbefatter endring av kriminelt handlingsmønster arbeid og utvikling på mange plan. Det er komplekse oppgaver som må løses for at god rehabilitering skal utvikles. Rapporten påpeker at utgangspunktet for reintegreringen til samfunnet må være å ta utgangspunkt i ressursene hos den enkelte. Søkelyset rettes mot at levekåren blant de innsatte må forbedres. Skardhamar viser at dette ikke er noen enkel oppgave. De innsatte sliter med sammensatte problemer. Det er mange som trenger langt mer enn kun formell kompetanse og relevant arbeidstrening( ) Man må tenke helhetlig på mennesket sier Skardhamar. 24

26 man må ta utgangspunkt i det samfunnsmessige og det kulturelle, det kollektive og det individuelle, det psykiske og det fysiske og det sosiale (Skardhamar 2002: 128) To veier til kriminalitet Forskning viser at en grovt kan skissere opp to veier til antisosial atferd og kriminalitet (Langelid, Manger 2005: 48-52). Den ene veien kan spores tilbake til en problematisk barndom, den andre starter i ungdommen. I den ene gruppa finner vi personer som allerede i førskolealder viste vanskelig temperement, dårlig konsentrasjon og lav impulskontroll. Oppveksten var sosialt vanskelig, familieforholdene var problematiske, ingen nære relasjoner til venner og skolegangen var preget av problemadferd og mangelfull læring. Den andre gruppa som viser antisosial adferd og kriminalitet er unge som ikke skilte seg ut fra gjennomsnittsbarnet. Denne gruppen mennesker hadde gode relasjoner til foreldre skole og venner. Før de kom borti kriminalitet utviklet de lovlydig atferd og grunnleggende skolefaglige kunnskaper. Den gruppen kriminelle har lettere for å vende tilbake til et lovlydig liv. Omsorgsfulle voksne, klare grenser i forhold til negativ adferd, lovlydige venner og et godt fritidsmiljø er faktorer som er viktig i forhold til å skape endring av et antisosialt og kriminelt atferds og handlingsmønster (Langelid, Manger 2005: 50) Kvinnelige innsatte: Kvinner utgjør en minoritetsgruppe i fengsel. Statistikken viser at det i 1999 var 6,61 % kvinner som var dømt til ubetingede fengselsdommer for ulike forbrytelser. Til sammenlikning var prosenten på 5,13 % i 1991, det er en økning på over 1 % på 8 år (http// Kvinneandelen i norske fengsler er på tur oppover. Videre er det slik at det er flere kvinner enn menn i fangebefolkningen, som sliter med tungt narkotikamisbruk, og at et høyere antall av damene er blitt utsatt for seksuelle overgrep (Friestad, Skog Hansen 2004: 77). Kvinnene har i større grad fullført enkeltfag eller grader fra høgskole og universitet. Kvinnelige innsatte har færre tilbud å velge mellom sammenlignet med de mannlige innsatte (Langelid, Manger 2005: 37). 25