Forebyggende hjemmebesøk til eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebyggende hjemmebesøk til eldre"

Transkript

1 Forebyggende hjemmebesøk til eldre Den gode samtalen Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fakultet for helsevitenskap Master i helsefremmende arbeid Berit Westbye Mai/2014 Antall ord: 16751

2 Etter min mening er samtalen den mest fruktbare og den mest naturlige måten å holde sinnet i form på. Det finnes, slik jeg ser det, ingen aktivitet som gir mer glede. Av den grunn ville jeg hvis jeg ble tvunget til å gjøre et valg heller miste synet enn evnen til å tale og lytte. Michel de Montaigne Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 2

3 SAMMENDRAG Kommunene oppfordres til å jobbe mer med forebyggende og helsefremmende strategier. Denne oppgaven ser på hvilke erfaringer friske hjemmeboende eldre har til forebyggende hjemmebesøk. Tidligere forskning har for det meste hatt fokus på effekten av forebyggende hjemmebesøk. Gir besøkene behov for færre sykehjemsplasser, blir det mindre innleggelse på sykehus, synker dødeligheten? Denne oppgaven ser på hvilken nytte de eldre selv mener de har av besøkene og hvordan de tenker at besøkene bør følges opp. Og hva tenker de selv om å fremme egen helse, hva tar de selv ansvar for? Syv informanter, fire kvinner og tre menn, i alderen 78 til 82 år ble intervjuet. Funnene blir drøftet opp mot tidligere forskning og tre ulike teorier; salutogenesen, empowerment og veiledningsteori. Funnene viser at de eldre syns det er hyggelig å få besøk, men samtidig mener de det er nyttig. Spesielt nyttig i forhold til å få en kontaktperson inn i det kommunale systemet, et system de syns er uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. De eldre setter pris på dialogen i besøket, den gode samtalen. De føler seg sett og hørt, de føler at de betyr noe i kommunen. Informantene ønsker å ha et meningsfullt innhold i hverdagen, de vil gjerne føle seg nyttige. De ønsker seg et sted å gå til der de treffer andre, enten for å spise, delta i aktiviteter eller bare prate med noen. Flere av informantene ønsket i tillegg til samtalen råd om tilrettelegging av bolig og informasjon om velferdsteknologi. De var fornøyde med alle brosjyrer og informasjonsmateriell de fikk og var overrasket over alle tilbud som fantes i kommunen. Når det kom til å ta vare på egen helse var alle veldig bevisste i forhold til hva de selv kunne gjøre. De var opptatt av fysisk aktivitet, ernæring og ikke minst sosialt samvær og mental stimulering. Oppfølging av besøkene var også viktig for dem, aller helst ønsket de seg nytt besøk hvert år. Dette forstod de ville bli svært ressurskrevende for kommunen og derfor mente de det kunne være nok med telefonoppfølging hvert år. Gjennom den gode samtalen kan den eldre få styrket sin opplevelse av sammenheng. Informasjonen som gis kan være med på å øke den enkeltes empowerment. Besøkene ga en trygghet i hverdagen. Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 3

4 FORORD Høsten 2010 startet en for meg spennende faglig og personlig reise innen faget Helsefremmende arbeid. Som ergoterapeut har jeg vært vant til å jobbe med hendene på ryggen, vente for å se om personene mestret aktivitetene selv. Men dette faget har gitt meg enda mer og du verden, jeg liker det! Det har vært lange dager, nye ord og uttrykk, av og til ganske slitsomme dager. Det var Ellen Nordvang, Hans Abraham Hauge og Lars Gunnar Lingås som først vekket interessen for faget Helsefremmende arbeid. Ellen som kollega og ball-spiller, Hasse og Lars Gunnar gjennom et studie i Lindesnes kommune. Stor takk til dere for å ha åpnet øynene mine! Det å studere sammen med andre som ikke har helsefaglig bakgrunn har også vært en berikelse. Tenk at man kan se på samme ting på to eller flere vidt forskjellige måter, alt etter som man er lærer, sosionom eller ergoterapeut! Fantastiske lærere som har inspirert meg gjennom fire år, det er bare å ta av seg hatten for dere! Jeg vet ikke om jeg hadde kommet gjennom dette siste året uten Berit Viken, klok og saklig, alltid med oppmuntrende ord og meget gode veiledninger, tusen takk til deg! Takk også til kolleger og venner, de har hørt om dette nå i fire år og gleder seg sikkert til nye samtaleemner. Stor takk til samboer Jarl, takk for all støtte og tro på meg, alle kopper med te, gode sjokolader og god vin! Mine tre barn som jeg tror er litt imponert over mamma, dere har også vært med på å få meg gjennom disse årene, hatt tro på at jeg ville klare det tilslutt! En takk også til Torgun, medstudent, alle timer vi har diskutert og hjulpet hverandre framover, du har vært en god medspiller! Det viktigste av alt; jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at jeg bruker noe av det jeg har lært hver eneste dag på jobb!! Grimstad mai 2014 Berit Westbye Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 FORORD... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING Bakgrunn for valg av tema Hva er et forebyggende hjemmebesøk? Problemstilling og forskningsspørsmål Tidligere forskning TEORIBAKGRUNN Salutogenese Empowerment Veiledningsteori METODE Kvalitativ forskning Intervju og intervjuguide Utvelgelse av informanter Gjennomføring av intervjuer Transkribering Analyse Pålitelighet, saklighet og overførbarhet Pålitelighet Saklighet Overførbarhet Metodekritikk Etiske overveielser ANALYSE OG EMPIRI PRESENTASJON AV FUNN Trygghet Trygghet og sikkerhet i hjemmet Informasjon Kontaktperson Viktig for kommunen Dialog/kommunikasjon Relasjon Telefon kontra besøk Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 5

6 Samme besøksperson Deltakelse Å høre til Frivillighet Helsefremming DRØFTING Problemstilling Forskningsspørsmål Hvordan opplevde de eldre hjemmebesøkene? Hva var det viktigste med besøkene? Har de eldre noen tanker om oppfølging av besøk? Hva gjør de eldre selv for å fremme egen helse? Oppsummering KONSEKVENSER FOR PRAKSIS AVSLUTNING REFERANSER VEDLEGG Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 6

7 1. INNLEDNING Her vil jeg si noe om hvorfor jeg valgte mitt tema og hvorfor dette har relevans til helsefremmende arbeid. Jeg vil også forklare mer om hva et forebyggende hjemmebesøk er før jeg presenterer problemstilling og forskningsspørsmål. Jeg velger også å presentere tidligere forskning på forebyggende hjemmebesøk i dette kapitlet Bakgrunn for valg av tema Kommunale føringer Signalene som kommer fra myndighetene er ganske klare på at kommunehelsetjenesten bør jobbe annerledes. I Morgendagens omsorg (Helse og omsorgsdepartementet, 2013b) står det at det skal utvikles en ny kommunerolle for helsetjenestene slik at kommunene lettere kan oppfylle ambisjonene om forebygging. Kommunene skal legge vekt på den enkeltes egenmestring og de skal øke innsatsen på forebyggende og helsefremmende tiltak. Meldingen legger vekt på at kommunen på grunn av den demografiske utfordringen om år, det vil bli en markant økning i antall eldre, må organisere seg slik at de støtter opp under og utløser mest mulig ressurser ikke bare hos den enkelte, men også hos familie, nærmiljø, sosiale nettverk og lokalsamfunn. Det forutsettes at folk selv tar ansvar for å tilrettelegge egen bolig og fellesskapet må legge til rette for fysiske omgivelser som passer alle. Meldingen presiserer at helsetjenestene i kommunene er gode på grunnleggende behandling og pleie, men svakere når det kommer til forebygging og rehabilitering, og sosial, kulturell og fysisk aktivitet. Samhandlingsreformen (Helse og omsorgsdepartementet, 2008) har forebygging som et viktig element ved å framheve de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Reformen har en målsetning om at tiltak som reduserer eller motvirker risiko for funksjonstap må benyttes og videreutvikles. Dette gjelder særlig tiltak som øker den enkeltes egenmestring og reduserer risikoen for sykdom. Samhandlingsreformen skal styrke kommunens muligheter til å sette inn forebyggende tiltak og tiltak mot venstre på tidsaksen, såkalt venstre-forskyvning, det vil si at tiltakene skal rettes mot helseproblemenes grunnleggende sammenhenger og årsaker i stedet for å ha hovedfokus på at tiltak settes inn etter at et problem har oppstått. Slike tiltak kan for eksempel være hverdagsrehabilitering, balansetreningsgrupper eller forebyggende hjemmebesøk. Reformen legger vekt på at kommunens helse og omsorgstjeneste er en del av lokalsamfunnet. Reformen ønsker et bedre samarbeid med familie og pårørende og en Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 7

8 større vekt på aktiv omsorg og forebyggende tiltak. I Folkehelsemeldingen (Helse og omsorgsdepartementet, 2013a) vil regjerningen gi folkehelsepolitikken ny kraft. I meldingen hevdes det at folkehelsen kan forbedres, men da må det satses mer på det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Gjennom ny folkehelselov (Folkehelseloven, 2011) har kommunene fått et større ansvar for det forebyggende arbeidet. Kommunene skal ha oversikt over muligheter og utfordringer i samfunnet og de skal selv velge tiltak og mål som fremmer innbyggernes helse. I følge Folkehelsemeldingen er det behov for å endre innsatsen fra behandling til forebygging. Norge bruker ifølge OECD mye mindre av sitt budsjett på forebyggende tiltak og folkehelsearbeid enn mange andre medlemsland i OECD. Helsedirektoratet opprettet i 2011 en tilskuddsordning for å stimulere kommunene til å prøve ut forebyggende hjemmebesøk. Direktoratet ønsket at det skulle prøves ut ulike metoder, dokumentere resultater og spre erfaringene. Kommunen får gjennom systematiske besøk mulighet til å gi informasjon og rådgivning samt kunne fange opp personer med behov for ulike tjenester (Helse og omsorgsdepartementet, 2013a). I den politiske plattformen til regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet står det under punktet om kommunehelsetjeneste omsorg for eldre at regjeringen vil pålegge kommunene å gjennomføre oppsøkende hjemmebesøk for å tilpasse hjelpetiltak til den enkelte (Regjeringen, 2013). Eldre i dag Tidligere snakket man om eldreomsorg, de eldre trengte pleie og omsorg (Daatland & Solem, 2011). I dag er det et stadig større antall spreke pensjonister, helsa er bedre og flere pensjonerer seg tidligere. Disse eldre trenger arenaer å delta på og de innehar kompetanser som samfunnet trenger. I dag snakker vi derfor om en eldre- eller seniorpolitikk. De nyeste pensjonistene har høyere utdanning, bedre helse og bedre økonomi enn sine forgjengere. De har helt andre interesser og ressurser enn tidligere årskull. Den gode økonomien hos mange gjør at de har flere valg enn tidligere pensjonister, de nye pensjonistene kan velge å kjøpe seg tjenester på en annen måte, for eksempel privat rengjøringshjelp, hjelp til hage og snørydding. Den nye eldrepolitikken inneholder ikke bare pensjoner og trygdeytelser, den handler også om å tilrettelegge samfunnet for mer aktiv deltakelse og medvirkning (Daatland & Solem, 2011). Mange eldre har flere diagnoser og de bruker mange ulike reseptbelagte medikamenter, men de sier likevel at de har god helse og et godt liv. Hva er oppskriften på et godt liv? Er det Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 8

9 bare økonomi og bolig som bestemmer levekårene eller er det viktigere at du får dekket dine grunnleggende behov? Erik Allardt sier i Daatland&Solem (2011) at det er tre kategorier av grunnleggende behov; å ha, å elske og å være. Det vil si å ha fysiske ressurser, sosial tilhørighet og behov for en identitet. Det at eldre fortsatt har et positivt syn på livet til tross for tap av mange ressurser kan bety at de har evnen til å tilpasse seg og samtidig har en sterk motstandskraft. I følge Daatland&Solem (2011) er det mange eldre som kan ha mange meninger og er ivrige ved stemmeurnene, men allikevel er de lite representert i styre og stell. Dette kan henge sammen med at når man pensjonerer seg fra arbeidslivet er det også forventet at man trekker seg tilbake fra politikk og andre styreverv. Dette er en ulempe både fordi lokaldemokratiet svekkes når de eldre ikke er representert og det er en ulempe faglig sett, de som vet hvor skoen trykker er ikke der og kan uttale seg. Når det gjelder medlemskap i frivillige foreninger er det flere kvinner enn menn som deltar. Dette kan henge sammen med at kvinner i denne generasjonen ikke har vært ute i lønnet arbeid og dermed engasjerte seg i frivillig arbeid og har fortsatt med dette i eldre år. Det virker som at mange menn trekker seg ut av foreningslivet samtidig som de pensjonerer seg. Flere eldre enn yngre er opptatt av religion, men dette skyldes sannsynligvis at de vokste opp med en tettere tilknytning til religionen (Daatland & Solem, 2011). Hensikten med studien Jeg har arbeidet i kommunehelsetjenesten som ergoterapeut nesten sammenhengende siden I disse årene har jeg undret meg mer og mer over hvordan helsetjenester utføres. I de aller fleste tilfellene kommer helsetjenesten inn etter at mennesker har fått et problem. Hvorfor har det ikke blitt forsøkt å satse mer på helsefremmende og forebyggende innsatser? Det kan synes som den politiske viljen for å få fram et helsefremmende budskap nå er tilstede og det er opp til den enkelte kommune å velge hvilket tiltak de vil satse på (WHO, 1986). De siste tre årene har jeg vært en av dem som har jobbet med Helsedirektoratets utprøving av forebyggende hjemmebesøk. Vi har laget verktøy og metoder for å utføre besøk og personlig har jeg besøkt nesten 200 eldre i alderen år. Det er spennende å være med på en reorientering av den kommunale helsetjenesten, den såkalte venstre-forskyvningen. Samtidig tenker jeg at vi som arbeider med dette har noen tanker om hvordan vi kan gjøre ting og er rimelig sikre på at det er det rette. Vi tror at de eldre har bruk for informasjon og kanskje råd om Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 9

10 tilrettelegging av bolig. Men er det sånn at målgruppa vår er enige med oss? Med denne studien ville jeg undersøke hva de eldre selv tenker om forebyggende hjemmebesøk, er det et nyttig tiltak for denne målgruppen? Kan et forebyggende hjemmebesøk være med på å styrke den enkeltes ressurser slik at de kan fortsette å leve et godt og selvstendig liv? Jeg ville vite om det er slik at et forebyggende hjemmebesøk kan brukes som en helsefremmende strategi i kommunehelsetjenesten Hva er et forebyggende hjemmebesøk? Det fins ikke noe enkelt fasitsvar på hva et forebyggende hjemmebesøk er. En rask samtale med de ulike deltakerne på Erfaringskonferansen i helsefremmende og forebyggende arbeid for eldre (Prosjektforum for forebyggende og helsefremmende arbeid for eldre, 2014) ga mange ulike svar. Innholdet i besøkene varierer mye fra kommune til kommune. Forebyggende hjemmebesøk kan være alt fra sykepleiere som måler blodtrykk, vaktmestre som sjekker røykvarslere og ufaglærte som ser på rekkverk og viser fram isbrodder til skoene. En kartlegging i 2005 viste at 35 kommuner i landet var i gang med forebyggende hjemmebesøk i større eller mindre grad (Wyller & Pettersen, 2005). Det er nylig foretatt en ny kartlegging av tilbud om forebyggende hjemmebesøk i alle landets kommuner, men foreløpig er bare rapporten fra Vestlandet offentliggjort (Førland, Teigen, Bie, & Helgheim, 2013). Rapporten viser at 17 av 68 kommuner på Vestlandet har et tilbud om forebyggende hjemmebesøk. I denne studien har et forebyggende hjemmebesøk et annet innhold enn blodtrykk og røykvarslere. Et forebyggende hjemmebesøk utføres av en person med helsefaglig høyskoleutdanning. Besøket starter med en helsefremmende samtale der fokuset er den eldres egne ressurser. Etter samtalen får den eldre en informasjonsmappe som inneholder brosjyrer om fysisk aktivitet, kosthold, trygghet og sikkerhet, kommunale og frivillige aktivitetstilbud, telefonlister med mer. Det settes fokus på hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme egen helse, og at man selv er ansvarlig for eget liv og egne valg. Det informeres også om ulike typer av velferdsteknologi. Mange tror dette handler om roboter som skal erstatte de varme hendene, men velferdsteknologi er mye mer enn det. Det kan være trygghetsalarm, GPS, døralarm som varsler når noen går ut, vannsensor som sier fra om vannlekkasje, komfyrvakt som kobler ut strømmen hvis kokeplaten ikke er slått av. Det er viktig å informere om dette for at den enkelte eldre selv kan kjøpe inn utstyr som kan gjøre boligen og tilværelsen sikrere. I NOU 2011:11(Innovasjon i omsorg) beskrives velferdsteknologi først og fremst som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 10

11 fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal øke den enkeltes evne til å mestre hverdagen (Helse og omsorgsdepartementet, 2011). Besøkeren bruker veiledningsmetoder som for eksempel motiverende intervju. Et motiverende intervju er en brukersentrert og målrettet samtalemetode som har som mål å bidra til positiv endring hos brukeren gjennom å utforske og øke betydningen av brukerens egne motiver og mål (Barth, Børtveit, & Prescott, 2001). Besøkeren skal ha oppdatert kunnskap om blant annet empowerment, salutogenesen, fysisk aktivitet, kost, sosiale nettverk og god kjennskap til kommunens aktivitetstilbud. Besøket følges opp enten med et nytt besøk eller ved en telefonsamtale hvert år. Et forebyggende hjemmebesøk er ikke en lovpålagt tjeneste, det er ikke noe den enkelte har spurt om. Det er et frivillig tilbud, den eldre får et brev med tidspunkt for besøk og må selv si fra hvis de ikke vil ha besøk. Jevnt over er det ca 60 % som takker ja. Det er noe diskusjon omkring navnet på besøkene. Er det forebygging? På den ene siden kan man si ja, du kan informere om fysisk aktivitet og foreslå treningsgrupper i balanse for å drive fallforebygging. På den andre siden så kan du ikke forebygge mot å bli gammel. Besøket har et hovedfokus på den enkeltes egne ressurser og strategier for mestring, så kanskje burde det heller hete helsefremmende hjemmebesøk? 1.3. Problemstilling og forskningsspørsmål Det meste av tidligere forskning om forebyggende hjemmebesøk handler om effekt; fører det til behov for færre sykehjemsplasser, blir det færre sykehusinnleggelser, mindre dødelighet. Jeg ville høre de eldres syn på fenomenet Forebyggende hjemmebesøk. Problemstillingen ble da som følger: Hvilke erfaringer har friske hjemmeboende eldre med forebyggende hjemmebesøk? For å utdype dette valgte jeg disse forskningsspørsmålene: Hvordan opplevde de eldre hjemmebesøkene? Hva var det viktigste med besøket? Har de eldre noen tanker om oppfølging av besøkene? Hva gjør de eldre selv for å fremme egen helse? Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 11

12 1.4. Tidligere forskning Undersøkelser som Vass (2004 og 2005) har gjort viser at forebyggende hjemmebesøk gir signifikant forskjell på funksjonsnivået hos kvinner. Det å bo alene har negativ effekt for menn, men ikke for kvinner. Kvinner regnes å være mer kjent med lokale tilbud samt at de tar mer hensyn til forslag om livsstilsendringer. Dessuten er de fleste besøkerne kvinner, det kan også ha betydning. Intervensjonen ga positiv effekt på funksjonsnivå, men ingen innvirkning på dødelighet eller behov for sykehjemsplass. De eldste hadde bedre effekt på funksjonsnivå og responderte også bedre på flere besøk. Dette er sammenfallende med studier gjort i andre land (van Haastregt, Diederiks, van Rossum, de Witte, & Crebolder, 2000) (Elkan et al., 2001). Andre studier av Vass (2002 og 2009) viser at intervensjon ikke ga forskjeller i antall personer som ble innlagt på sykehus, heller ikke på lengden av oppholdet. Intervensjonen ga reduksjon i funksjonssvikt, men forskjellen opphørte etter intervensjonsslutt. Det er heller ingen effekt på dødelighet. Dette siste er motsatt av resultatet hos Sahlèn (2006), hans studie viser klar nedgang i dødelighet ved forebyggende hjemmebesøk. Lofqvist m.fl. (2012) konkluderer med at besøkene må være personlige, føre til konkrete tiltak og helst følges opp av samme person. Besøket bør rettes mot både sosiale, psykologiske og medisinske aspekter. Det kan se ut som det er en fordel at besøkerne har tverrfaglig utdanning og dermed kan diskutere med hverandre i etterkant av besøket. Besøkerne må gi informasjon om kommunale tilbud og hvor man skal henvende seg. Dette er sammenfallende med en litteraturstudie gjort tidligere (Stuck, Egger, Hammer, Minder, & Beck, 2002). Gruppetilbudet som Dapp m.fl. (2005) undersøkte viste at deltagerne foretok positive adferdsendringer i sin livsstil som også holdt seg etter intervensjonsslutt. Gustafsson m.fl (2012) sammenlignet gruppeintervensjon kontra ett forebyggende hjemmebesøk og resultatet var at begge intervensjonene forsinket forverring av selvopplevd helse. Gruppemøtene hadde bedre effekt i forhold til ADL (Activities of Daily Living). I Theanders (2005) studie kom det fram at deltagernes fysiske og sosiale deltagelse økte mellom besøk to og tre, dette samsvarer med Vass (2010) som sier at besøkene har lite nytte hvis det ikke er noen oppfølging. 2. TEORIBAKGRUNN I vår tid legges det til rette for at mennesket skal være aktivt og ta ansvar for eget liv (Helse og omsorgsdepartementet, 2006). Det at mennesket i det daglige oppholder seg i ulike settinger som arbeidsplass, familie, kor, idrettslag, frivillig foreningsliv osv gir gode Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 12

13 muligheter for samhandling som igjen kan skape god helse. For mange eldre har naturlige settinger som arbeidsplass falt bort pga alder og det vil derfor være nødvendig å finne andre settinger i hverdagslivet, der helse kan skapes og fremmes (WHO, 1986). Forebyggende og helsefremmende arbeid har vært gjennom flere paradigmeskifter. Fra fokuset på å fjerne alle risikofaktorer, til en helseopplysning som hadde hovedfokus på individet. Det ga dermed stor fare for victim-blaming, med andre ord, røyker du og blir syk så er det din egen feil for vi har informert deg om at det er farlig. Dagens helsefremmende tilnærming legger vekt på at all helseopplysning og helsepolitikk kan foregå både på individnivå og strukturnivå (Green & Tones, 2010). Et forebyggende hjemmebesøk har fokus på den enkeltes ressurser, dialogen brukes som metode og det er viktig å støtte den enkelte i å ta gode valg som gjør dem i stand til å leve et godt og selvstendig liv (Klungerbo, Bredland, Sødal, & Nervik, 2013). Med dette i tankene ble det naturlig for meg å ha tre ulike teorifokus i forhold til empirien; salutogenese, empowerment og veiledningsteori Salutogenese Salutogenesen har fokus på den enkeltes ressurser og er en viktig tilnærming i helsefremmende arbeid. Et forebyggende hjemmebesøk skal først og fremst fokusere på den eldres egne ressurser. Mange eldre har opptil flere ulike diagnoser, men de sier likevel at de har en god helse (Daatland & Solem, 2011). Aaron Antonovsky har beskrevet salutogenesen (Antonovsky, 1991). Han begrunner i sin forskning at helse ikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, men heller vår evne til å takle det som skjer i livene våre. Antonovsky ser helse i et kontinuum der ytterpunktene er helse og uhelse. En patologisk orientering forsøker å forklare hvorfor folk blir syke, mens en salutogen orientering vil spørre hvorfor mennesker befinner seg i den positive enden av kontinuumet. Antonovsky undret seg over hvorfor mennesket som oftest beveget seg mot den positive enden, uansett hvor de befant seg på skalaen. Han var opptatt av at når vi undersøker hvorfor organismer klarer å tilpasse seg undersøker vi egentlig teorier om mestring. Antonovsky var mest interessert i de som opplevde stress men ikke ble syke, hvorfor ble de ikke det? Han mente at vi ved å tenke salutogenetisk tvinges til å videreutvikle teorier om mestring. Antonovsky har gjennom sin modell Sence of Coherence (SOC), på norsk Opplevelse av Sammenheng (OAS), presentert teorier om hvilke faktorer som bidrar til at Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 13

14 mennesker bevarer sin nåværende helse eller blir bedre (Antonovsky, 1991). Han mente at vi ved hjelp av de generelle motstandsressursene klarer å sette de utallige mengder med stressfaktorer inn i en meningsfylt sammenheng. Generelle motstandsressurser kan være sosial støtte, økonomi, kulturell stabilitet, jeg-styrke. Ved at vi erfarer at vi klarer dette gjentatte ganger skapes en opplevelse av sammenheng (OAS). De generelle motstandsressursene er forutsetninger for å bygge sin OAS. OAS er evnen til å nyttiggjøre seg sin egen totale situasjon og egen kapasitet til å bruke tilgjengelige ressurser. Målet blir dermed å øke handlekraften. OAS består av 3 komponenter. Det første kaller Antonovsky begripelighet; hvordan den enkelte forstår sine indre og ytre stimuli. Det betyr at man forventer at de stimuli man kommer til å møte er forutsigbare eller at de kan passe inn i en sammenheng og dermed forklares. Det andre er håndterbarhet; hvilke opplevde ressurser (viten, ferdigheter, materiell og utstyr) den enkelte har til å klare de krav som stimuliene gir, det å finne en hensiktsmessig belastningsbalanse. Har man en sterk opplevelse av håndterbarhet føler man seg ikke som et offer for omstendighetene eller at livet behandler en urettferdig. Det siste er meningsfullhet; hvilke områder i livet som engasjerer eller gir mening. Her er også medbestemmelse en viktig faktor, det er nødvendig at man skal være en deltaker i egne prosesser. For mange eldre er det en utfordring å finne meningsfulle oppgaver å fylle dagene med. Mange av deres nærmeste har falt bort, de føler at de ikke lenger er betydningsfulle og ingen har lenger bruk for dem. Antonovsky er også opptatt av hvilke stressfaktorer som påvirker den enkeltes OAS og han deler faktorene inn i tre grupper. Det er de kroniske; det vil si livssituasjon, vilkår eller kjennetegn som er avgjørende for en persons liv. Neste gruppe er de vesentlige livsbegivenhetene; død, skilsmisse, familieforøkelse, miste jobb, pensjonering og lignende. Den siste gruppen er de akutte daglige irritasjonsmomentene. Antonovsky hevdet at stressfaktorer ikke kan sies å være kun negative, han mente at hvis man har god sosial støtte kan stressfaktorer være sunt for helsen. De aller fleste eldre som får et forebyggende hjemmebesøk har sluttet med lønnet arbeid. Det kan for noen være en god idé å engasjere seg i nye områder som foreningsliv eller nye hobbyer parallelt med at man går av med pensjon. Antonovsky mente det for de fleste mennesker er fire viktige livsområder som de fleste har investert så mye i at de er betydningsfulle; menneskets egne indre følelser, deres nærmeste interpersonelle relasjoner, deres primære rolleaktivitet og eksistensielle forhold. Hvis de ikke er Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 14

15 betydningsfulle hevdet Antonovsky at man ligger dårlig an i forhold til komponenten meningsfullhet. Antonovsky mente at den virkelighetsoppfattelse man har er en avgjørende faktor i hvordan man mestrer livet sitt og hvordan helsen blir. Han sa også at det som kan være mest effektivt for å bevare sin sterke OAS er å være fleksibel i forhold til hvilke livsområder man anser som betydningsfulle (Antonovsky, 1991). Den som utfører hjemmebesøket kan sammen med den enkelte forsøke å finne gode settinger der den eldre kan delta, settinger som passer inn i den eldres interesseområder Empowerment Helsefremmende arbeid forutsetter brukermedvirkning, noe som er sentralt i empowerment. Forebyggende hjemmebesøk tilbys eldre som ikke har andre tjenester fra kommunen. Besøket skal støtte opp om den eldres egne ressurser og hvilke valg de tar for å opprettholde god helse. De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og klare seg uten hjelp (Ryan, 2009). Empowerment handler om å oppnå kontroll over eget liv. Empowerment er både følelse og handling. Det er viktig at mennesker handler for å oppnå både helsemessige og sosiale forbedringer (Andersen, Brok, & Mathiasen, 2000). Ifølge WHO (WHO, 1998) er empowerment en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører helse. I følge empowerment-tankegangen skal brukeren ikke være en mottaker, men en deltaker. Laverack sier empowerment er hjertet i det nye helsefremmende arbeidet og makt er kjernen i empowerment (Laverack, 2004). Han hevder at det er viktig at fagutøverne først identifiserer sin egen makt for lettere å forstå hvordan de kan hjelpe andre å få makt gjennom egne handlinger. Laverack deler opp makt i tre kategorier; power-from-within, power-over og power-with. Power-from-within er den indre makten den enkelte innehar, en indre driv, rettferdighetsfølelse eller sannhet. Power-over beskriver relasjoner der den ene parten bestemmer hva den andre skal gjøre. Power-with beskriver relasjoner der den ene parten bruker sin power-over til å øke den andres power-from-within (Laverack, 2004). Et forebyggende hjemmebesøk foregår hjemme hos den eldre, på deres egen arena, men den som besøker er en fagperson og kan lett oppleves som ekspert. Her kan fagpersonen bruke sin ekspert-makt (power-over) til å øke den andres handlekraft (powerfrom-within). Green og Tones (2010) mener at individuell empowerment er en kombinasjon av tro på kontroll, selvfølelse, følelse av sammenheng, bekymring for andre og engasjement. I Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 15

16 tillegg må man ha ulike hensiktsmessige ferdigheter for å mestre livet. Empowerment er en prosess der individet mobiliserer ressurser for å håndtere sine utfordringer. Det motsatte av opplevd empowerment er maktesløshet. Empowerment handler om selvbestemmelse og myndiggjøring. Leg-perspektivet er særdeles viktig i forhold til helsefremmende arbeid, både når det gjelder medvirkning og empowerment. Det er ikke slik at handlinger garanterer empowerment som resultat og empowerment i seg selv garanterer heller ingen bestemte resultater (Green & Tones, 2010). Ingunn Stang (2003) sier at det sentrale i empowerment er å utvikle og bruke enkeltmenneskets ressurser og krefter for å oppnå kontroll over eget liv. Samtidig må man redusere stress og belastninger som individene opplever som hindringer. Hun sier det er viktig å fokusere på muligheter framfor begrensninger. Stang mener fagutøverne kan være gode støttespillere, men da må de respektere den enkeltes autonomi og se på den enkelte som en aktiv samarbeidspartner, der dialogen får en sentral plass. Dialogen er en forutsetning for empowerment. Fagutøverne må også vise respekt for den andres valg. Stang sier at hvis brukerne skal kunne ta sine egne valg er det viktig at de får riktig informasjon og støtte slik at de kan delta i beslutninger om eget liv (Stang, 2003). På et forebyggende hjemmebesøk gis det ut informasjon om ulike tema samtidig som dialogen er i fokus. Her blir det en kombinasjon av forebyggende og helsefremmende strategier. Hanson (2004) beskriver empowerment som en prosess der man identifiserer de forhold som er årsaken til maktesløsheten. Han mener empowerment gir mennesker muligheten til å tilfredsstille egne behov, bestemme over egne vilkår og dermed løse sine egne problem. Hanson omtaler empowerment som en frigjøringsprosess (Hanson, 2004). Empowerment beskrives i NOU 1998:18 (Sosial - og helsedepartementet, 1998) som en måte å styrke en makt den enkelte måtte ha for å kunne påvirke eller endre uhensiktsmessige forhold. Det er et mål at hver enkelt skal styre sitt eget liv mot egne behov og mål. NOU`n beskriver en direkte forbindelse mellom empowerment og frigjøring. Empowerment kan brukes som en strategi i folkehelsearbeid og hjelpe folk til selv å definere egne problemer og finne løsninger i fellesskap med andre. Ifølge Walseth og Malterud (2004) forutsetter empowerment en arena fri for maktbruk og det må være en relasjon som er basert på likeverd. Det er den enkeltes egne verdier som er i fokus (Walseth & Malterud, 2004). På hjemmebesøket er det den eldre som er i fokus, det er den som skal fortelle sin historie og hva som er viktig for den enkelte. Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 16

17 2.3. Veiledningsteori Noe av det mest sentrale i helsefremmende arbeid er at den enkelte skal finne egne ressurser og ut i fra disse ta egne valg. Dialogen er det viktigste på et forebyggende hjemmebesøk og mange av besøkerne bruker veiledning som metode (Klungerbo et al., 2013). Tveiten (2007) sier at veiledning er et middel i empowermentprosessen. Fagutøverne skal legge til rette for at brukerne settes i best mulig stand til å ta kontroll over forhold som berører deres liv og helse. Det er viktig at man ber brukeren fortelle sin historie og at fagutøveren er seg bevisst både sin ekspertrolle, sin makt og sitt ansvar. I veiledning er det dialogen som er hovedformen (Tveiten, 2007). Hvis man gir noen et råd uten at vedkommende har bedt om det kan man si det er en slags paternalisme, det er de som gir rådene som vet best. I veiledning er det slik at veileder skal hjelpe veisøker til å reflektere over egen kunnskap, egne meninger og erfaringer. Ordet dialog er gresk og betyr snakke (legein) gjennom (dia); det er en konversasjon mellom to eller flere personer. Sokrates mente at svarene fantes inne i den som ble spurt, men de var ikke alltid klar over dette selv. Ved å bruke dialogen i veiledning kan den som blir veiledet få økt bevissthet om at han virkelig har svarene selv, og dermed er ekspert på seg selv (Tveiten, 2007). Ifølge Tveiten (2007) har veiledning tre hovedfunksjoner; den restorative, den formative og den normative. I den restorative bearbeider man opplevelser, den formative gir mulighet for å endre egen praksis, og i den normative kan man oppdage hva som er god praksis. Den som veileder har et ansvar for at den som skal veiledes blir veiledbar (Tveiten, 2005). Veilederen hjelper veisøkeren gjennom en istandsettingsprosess der den enkelte kanskje trenger råd, kunnskap eller informasjon og stimuleres til å reflektere gjennom dialog. Denne prosessen vil gjøre den enkelte i stand til å ta egne valg, ta kontroll over faktorer som påvirker egen helse. Samtidig er det viktig å huske at det er den enkelte som har ansvar for å bruke sine holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Veiledningen skal bidra til å styrke mestringskompetansen (Tveiten, 2007). Kommunikasjon er et sentralt begrep i veiledning, kommunikasjon er latinsk og betyr å dele (Tveiten, 2007). Gjennom kommunikasjon blir veiledning en prosess der erfaringer deles og man får både en felles problemløsningsprosess og en felles fortolkningsprosess. Dette knyttes sterkt opp mot hovedprinsippene i empowerment; brukermedvirkning og brukeren som ekspert på eget liv. Dette innebærer et samarbeid mellom den som veileder og den som blir veiledet og kommunikasjon er en forutsetning for samarbeid. I følge Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 17

18 Tveiten (2007) er åpne spørsmål viktige i en dialog. Dialogen krever at man er villig til å lytte og at man er åpen for andres argumenter og også at man er villig til å endre standpunkt. I dialogen ønsker man å komme fram til en felles forståelse uten å overtale eller bruke makt. I veiledning må det skapes en relasjon som gjør det mulig å ha en god dialog. 3. METODE Ut i fra problemstilling og forskningsspørsmål ble det i denne undersøkelsen valgt kvalitative intervjuer (Kvale, Brinkmann, Anderssen, & Rygge, 2009). Undersøkelsens mål var å finne subjektive erfaringer hos informantene. En av utfordringene mine var at jeg skulle forske i eget fagfelt. I følge Repstad kan det å forske i eget fagfelt gjøre det lettere å overse detaljer, ens egen for-forståelse gjør en blind (Repstad, 2007). Dette måtte jeg være spesielt oppmerksom på. I kvantitativ forskning er positivismen viktig, i kvalitativ forskning passer det bedre å bruke en hermeneutisk tilnærming. Ifølge hermeneutikken fortolker mennesket alltid det vi ser rundt oss. Fortolkninger er ikke sanne, de endrer seg fra menneske til menneske, fra sted til sted. Noen fortolkninger kan skyldes tradisjoner. En fortolkning gir deg en forforståelse som igjen gjør at du fortolker neste situasjon annerledes. Dette gir en ny forforståelse. Slik fortsetter det i en spiral man kaller en hermeneutisk sirkel (Gadamer, 2012). I kvalitativ forskning er man opptatt av å tolke, oversette, tydeliggjøre, klargjøre og forklare. Kvalitativ forskning vil tydeliggjøre eller forklare en mening som bare kan forstås i en kontekst og den forståelsen bygger alltid på en forforståelse (Widerberg, 2001) Kvalitativ forskning I følge Malterud (2011) er målet med en kvalitativ studie å utvikle ny kunnskap. Hun sier at vi gjennom analysen enten kan utvikle nye beskrivelser, nye begreper eller nye modeller. Vi kan fortelle noe vi ikke visste fra før, noe som kan bidra til nye refleksjoner (Malterud, 2011). Kvale og Brinkmann (Kvale et al., 2009) spør så enkelt som dette i innledningen til sin bok; Hvis du vil vite hvordan folk oppfatter verden og livet sitt, hvorfor ikke spørre dem? De beskriver det kvalitative forskningsintervjuet som en måte å forstå verden sett fra respondentenes side. Widerberg (2001) beskriver den kvalitative forskeren som en som spør hva betyr DET og hva handler DET om? Widerberg mener Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 18

19 at teori utgjør et mer eller mindre synlig bakteppe for kvalitativ forskningsdesign, men for mye teori kan være et hinder. Derfor er kvalitativ forskning mer teorigenererende enn teoribeleggende. Hun sier at det viktigste med kvalitativ forskning er at den skal utforske nye områder eller vise et område på en ny måte. I følge Widerberg vil kvalitativ forskning åpne for variasjoner, mangfold og kompleksitet. Intet menneske, ingen situasjon er lik. Forskere forstår mennesker og situasjoner ulikt (Widerberg, 2001) Intervju og intervjuguide Kvale m.fl. mener det er viktig at et intervju ikke bør bli for strukturert, respondentene skal ha muligheten til å fortelle ganske fritt ut ifra hovedspørsmålene. De mener at et forskningsintervju bygger på dagliglivets samtaler og skal produsere ny kunnskap, men det er forskeren som styrer samtalen (Kvale et al., 2009). Jeg ville forsøke å forstå hvordan de jeg intervjuet så på fenomenet forebyggende hjemmebesøk, hvordan det ble oppfattet fra deres ståsted. I stedet for å lage et strukturert skjema med spørsmål satte jeg opp en liste over punkter som var interessante å få belyst og utarbeidet en intervjuguide (vedlegg 1) på bakgrunn av disse. Intervjuguiden ble testet ut på to personer som var i samme målgruppe og ble på bakgrunn av dette vurdert som anvendelig Utvelgelse av informanter Det var viktig for meg at jeg ikke skulle intervjue noen som jeg selv hadde besøkt. Jeg var redd de kunne ha svart det de trodde jeg ønsket å få svar på. Vi har en personlig relasjon, jeg skal tilbake til dem senere og noen kunne føle de var delvis avhengig av meg. Derfor måtte jeg finne respondenter i en annen kommune. Jeg tok kontakt med en som utfører forebyggende hjemmebesøk i en kommune som har tilbudt hjemmebesøk til alle 75- åringer med årlige oppfølgingsbesøk siden Problemstillingen ble presentert og det ble spurt om muligheten for å finne seks til syv respondenter. Det var ønskelig at respondentene skulle ha fått minst to oppfølgingsbesøk og at det var både kvinner og menn. Informasjonsbrev (vedlegg 2) og samtykkeerklæringer (vedlegg 3) ble sendt til kontaktpersonen som formidlet dette videre. Etter et par uker kom positiv respons og jeg fikk en liste med navn og telefonnummer. Det ble tatt direkte kontakt med hver enkelt og avtalt tid og sted for intervju. Informantene kunne selv velge hvor intervjuet skulle foregå, og de fikk noen utvalgte datoer, da deres bostedskommune krevde både reise og overnatting for meg. Utvalget av informanter ble syv personer i alderen år. Det Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 19

20 var tre menn og fire kvinner, tre av informantene var gift, to var enker/enkemenn og to var skilt Gjennomføring av intervjuer Intervjuene foregikk i oktober Alle intervjuene ble gjennomført i informantenes eget hjem. Intervjuet startet uformelt med litt småprat om den enkelte, et forsøk på å finne ut litt om hvem de var, hva de hadde drevet med før. Deretter fortalte jeg om min oppgave og fikk underskrift på samtykkeskjema. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd. Informantene syntes det var litt uvant å skulle bli tatt opp i begynnelsen, de lente seg framover på stolen og snakket mens de så på opptakeren. Alle så ut til å slappe mer av etter hvert, de satte seg mer tilbakelent og hadde blikk-kontakt med meg. Intervjuene foregikk stort sett som en samtale, men jeg passet på at vi kom innom alle de temaene som var i intervjuguiden. Noen hadde også andre historier de benyttet anledningen til å fortelle. I følge Kvale et al. (2009) er det viktig at intervjueren er både følsom og åpen; lytter aktivt og dermed oppdager hvilke tema som er spesielt viktige for respondentene. Samtidig skal intervjueren være erindrende og tolkende; huske det som har blitt sagt, stille oppfølgende spørsmål og gi fortolkninger som respondenten kan bekrefte eller avkrefte (Kvale et al., 2009). Etter at intervjuet var avsluttet pratet vi om løst og fast, det ble informert om at opptaket ville bli slettet og ingen ville kunne vite hvem som hadde sagt hva. Informantene ønsket meg lykke til og takket for besøket. Rett etter intervjuet ble det tatt egne notater om hvordan det hadde gått og skrevet ned enkelte viktige punkter i tilfelle noe hadde gått galt med opptaket Transkribering Intervjuene ble utført såpass tett at jeg ikke rakk å transkribere mellom hvert enkelt. Jeg hørte gjennom hele intervjuet før jeg begynte å transkribere. I følge Malterud er formålet med å overføre det muntlige intervjuet til skriftlig tekst å få med seg respondentens budskap (Malterud, 2011). Transkriberingen tok lang tid, men jeg merket at analyseringen av materialet startet allerede mens jeg lyttet. Det var både lærerikt og spennende. Jeg la også merke til at jeg i de siste intervjuene slappet mer av og ikke var like opphengt i rekkefølgen av spørsmålene mine. Det hadde vært ønskelig å kunne transkribere mellom hvert intervju. Dette fordi jeg da hadde hatt mulighet til å endre min måte å stille spørsmål på. Jeg hørte at jeg av og til begynte med å stille et spørsmål og antagelig ble usikker på Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 20

21 om spørsmålsstillingen var klar nok, derfor puttet jeg inn en digresjon for å forklare. Til slutt forstod jeg nesten ikke selv hva jeg spurte om og ble imponert over at informantene ga et fornuftig svar. Kvale m.fl.(2009) sier at erfarne intervjuere kan velge å se bort fra kvalifikasjonskriteriene for intervjuer, mens mindre erfarne intervjuere, som ikke oppfyller alle retningslinjene, likevel kan gi verdifull informasjon i noen tilfeller Analyse Kvalitativ forskning handler om analyse og tolkning (Widerberg, 2001). I følge Kvale m. fl. (2009) vil intervjuanalysen ligge et sted mellom respondentens opprinnelige fortelling til intervjueren og den endelige historien som publikum får høre av forskeren. De mener at intervjuene er forfattet i fellesskap mellom respondent og intervjuer og analysen vil dermed være å fortsette dialogen. Det å analysere betyr å dele noe opp i biter eller elementer (Kvale et al., 2009). Jeg valgte å bruke en fenomenologisk analyse (Johannessen, Tufte, & Kristoffersen, 2010). Jeg ville analysere meningsinnholdet i intervjuene, jeg ville forsøke å forstå hva informantene tenkte om fenomenet forebyggende hjemmebesøk. Analysen av funnene kan forhåpentlig fortelle noe jeg ikke visste fra før, noe som kan bidra til nye refleksjoner (Malterud, 2011). Analyse av meningsinnhold består i følge Malterud (Johannessen et al., 2010) av fire hovedsteg; helhetsinntrykk og sammenfatning av meningsinnhold, koder, kategorier og begreper, kondensering og sammenfatning. Først leste jeg gjennom materialet flere ganger for å finne et helhetsinntrykk, jeg måtte finne de interessante og viktige temaene. Her var det viktig ikke å henge seg opp i detaljer, men forsøke å finne sentrale hovedområder. Etter å ha funnet tre hovedtemaer kunne jeg gå videre til neste steg. Steg 2 er å finne meningsbærende elementer. Det vil si elementer som gir kunnskap og informasjon om hovedtemaene. Materialet ble gjennomlest på nytt og kodene ble markert i margen. Kodene angir hva slags informasjon elementene gir. Det kan brukes både beskrivende og tolkende koder. Mens de beskrivende kodene på en måte setter merkelapper på meningsinnholdet, er de tolkende kodene mer reflekterende på hvordan tendensene kan forstås. Kondensering av materialet er steg 3. Da skal den kodete delen av teksten trekkes ut og en sitter igjen med et redusert materiale. I denne fasen kan koder slås sammen til kategorier eller kanskje noen koder blir underkoder til andre koder. Etter at denne fasen var ferdig satt jeg igjen med et materiale som var mer oversiktlig og lettere å ta med videre til selve sammenfatningen og drøftingen av funnene. Sammenfatning er siste steg i Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 21

22 prosessen. Her vurderte jeg om inntrykket av den sammenfattede beskrivelsen stemte med det inntrykket jeg hadde når jeg leste materialet i steg 1 (vedlegg 4) Pålitelighet, saklighet og overførbarhet Widerberg (2001) mener at saklighet og pålitelighet er bedre ord å bruke enn reliabilitet og validitet når man driver med kvalitativ forskning. Hun mener at hensikten i kvalitativ forskning ikke er at forskeren skal være utskiftbar (pålitelighet) eller at man er helt sikker på akkurat hva man skal måle (saklighet) før man begynner Pålitelighet Pålitelighet (realibilitet) handler om de data som samles inn, er disse pålitelige? I følge Johannessen m.fl. (2010) er det lite hensiktsmessig å bruke ordet reliabilitet i kvalitativ forskning, det vil alltid være vanskelig for en annen forsker å utføre det samme om igjen, så lenge forskeren bruker seg selv som instrument. Alle har ikke samme for-forståelse. Det er mulig for forskeren å styrke påliteligheten ved å gi leseren en god beskrivelse av konteksten samt en nøyaktig framstilling av fremgangsmåten for prosessen (Johannessen et al., 2010). Kvale sier det er vanskelig å vite om en annen hadde fått de samme svarene som meg (Kvale et al., 2009). Når jeg tenker på om mine data er pålitelige er det flere ting som spiller inn. Jeg fortalte mine respondenter at jeg selv jobbet med forebyggende hjemmebesøk. Det kan gjøre at de fortalte det de trodde jeg ville vite. En annen ting jeg mener kan spille inn er at respondentenes bostedskommune nylig hadde strammet inn på oppfølgingen av besøkene. De fikk ikke lenger besøk, men en telefonsamtale. Flere av respondentene ba meg si fra til kommunen at de savnet oppfølgingsbesøkene. Kanskje la de mest vekt på de positive sidene av besøket for å gi meg mulighet til å påvirke? Saklighet Saklighet (validitet) handler om at metoden faktisk kan brukes til å undersøke det man har satt seg fore (Kvale et al., 2009). Kvale mener også at validitet handler om kommunikasjon og pragmatisme. Intervjueren kan gjennom sine fortolkninger strekke seg utover det intervjupersonene har ment. Pragmatisk validering handler om hvorvidt et utsagn etterfølges av en handling eller en adferdsendring. Jeg kan ikke vite sikkert om jeg har fortolket mine informanter rett. Jeg vet heller ikke om deres utsagn førte til noen spesifikke handlinger. Ingen av respondentene hadde noen kjent kognitiv svikt og jeg Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 22

23 forventet at de svarte ærlig og oppriktig på mine spørsmål. Jeg mente at jeg ved å bruke kvalitative intervjuer hadde en god mulighet til å få svar på det jeg lurte på Overførbarhet Overførbarhet er spørsmålet om denne forskningen kan overføres til andre situasjoner (Johannessen et al., 2010). Det er vanskelig å vite om nøyaktig den kunnskapen jeg har kommet fram til ville kommet fram ved å intervjue andre eldre, enten i samme kommune eller en annen kommune. Respondentene mine er unike personer og jeg er meg, med min unike bakgrunn og min forståelse. Den kunnskapen jeg har kommet fram til vil derfor ikke kunne sies at gjelder for alle i lignende situasjoner Metodekritikk Det kunne vært mulig å bruke fokusgrupper i stedet for individuelle intervju, men dette ble valgt bort. Dette fordi en del eldre har problemer med hørselen og i en gruppe kan et slikt problem føre til at de faller helt utenfor samtalen. Det var viktig for meg å få frem så mye som mulig av historien til hver enkelt respondent. Kvantitativ undersøkelse kunne også vært benyttet, da kunne flere respondenter vært nådd. Det hadde imidlertid også begrenset historiefortellingen til den enkelte. Det beste hadde kanskje vært en kombinasjon med kvalitative intervju og kvantitative spørreskjema, men dette hadde blitt for omfattende for den tiden jeg hadde til rådighet. Jeg tror at jeg kunne fått mer informasjon hvis jeg hadde hatt mulighet til å transkribere mellom hvert intervju Etiske overveielser Ifølge Johannessen m.fl. (2010) er det tre typer forskningsetiske hensyn som må tas; informantens rett til selvbestemmelse og autonomi, forskerens plikt til å respektere informantens privatliv og forskerens ansvar for å unngå skade. Når det gjelder det første punktet så skrev alle respondentene under på et skjema om informert samtykke, der det også stod klart at de kunne trekke seg fra prosjektet når som helst hvis de ønsket det. Informantenes privatliv respekteres gjennom at uttalelsene ikke kan knyttes til den enkelte og jeg fjernet informasjon som jeg oppfattet som alt for privat. Mitt ansvar for å unngå skade var å følge de forrige to punktene samt at jeg gjorde oppmerksom på at min forskning ikke ville ha noen innvirkning på deres kommunes valg av oppfølging av de forebyggende hjemmebesøkene. Det ble innhentet skriftlig samtykke fra den enkelte med Master i helsefremmende arbeid. Mai Berit Westbye. Side 23

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Medvirkning inkluderer!

Medvirkning inkluderer! Medvirkning inkluderer! Ulike tradisjoner fra aksjonsforskning Myndiggjøring /Empowerment strategien Medvirkningsbaserte metoder Eksemplifisering To hovedstrategier i det forebyggende arbeidet Forebyggende

Detaljer

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Bydel 1-15 Helseetaten Sykehjemsetaten Dato: 25.01.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201404534-12 Eva Graziano, 23461506

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND SOLSTRAND 25-26 MARS 2015 Sønneve Teigen Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Et 3-årige utviklingsprogram

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell Forebyggende hjemmebesøk til eldre Forslag til interkommunal samarbeidsmodell Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Helsteteam for eldre Erfaringskonferanse Helsetorgmodellen 25.04.2012 Samhandlingsreformen

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer