Innhold: Litteraturliste...32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold: Litteraturliste...32"

Transkript

1 1

2 Innhold: Del 1: Innledning og bakgrunn : Hvorfor var det relevant å gjennomføre dette prosjektet? : Problemstilling og avgrensning : Kort presentasjon av avdelingen og rammen for prosjektet...4 Del 2: Metodisk tilnærming : Valg av metode. Hvorfor fokusgruppe- inspirert intervju? : Utvalg av informanter : Hvem er jeg (prosjektleder/forsker) i dette feltet? : Planlegging og gjennomføring av intervjuene : Bearbeiding av data/ Analysemetode...8 Del 3: Presentasjon og analyse av funn : Hoveddimensjoner i datamaterialet :Det uforutsigbare i forhold til pasientgruppen : Behandling : Forhold vedrørende utskriving : Følelser og reaksjoner i personalgruppen og konsekvenser av disse : Terapeutisk miljø for alle pasientene - en utfordring...21 Del 4: Hvilken betydning har dette erfaringsmaterialet for praksis? : Hva er spesielt med sykepleietjenesten i denne sammenheng? : Hvordan romme pasientens lidelse? : Hva kan gjøres forutsigbart? : Avdelingens ideologi, rolle og rammer i et lengre behandlingsforløp : Behovet for å systematisere arbeidet bedre : Avsluttende kommentar...31 Litteraturliste...32 Vedlegg...33 Vedlegg 1: Godkjenning fra dir.+ avd.sjef...33 Vedlegg 2: Informasjon til / underskrifter fra informanter...33 Vedlegg 3: Oversikt over aktuell litteratur vedr. rus/psykiatri og relaterte tema innkjøpt til VFH

3 Del 1: Innledning og bakgrunn 1.1: Hvorfor var det relevant å gjennomføre dette prosjektet? Avdelingen har i mange år behandlet pasienter med en alvorlig psykiatrisk lidelse og rusavhengighet/ rusmisbruk (Dobbelt Diagnose) sammen med pasienter med alvorlige psykiatriske lidelser uten rus- problematikk ( se kap. 1.3). Dermed har man opparbeidet seg mye erfaring og kompetanse på behandling av denne gruppen pasienter innenfor rammen av sykehusbehandling (subakutt/ intermediær). Denne erfaringskunnskapen har så langt ikke vært samlet og systematisert. DD-pasientgruppen utgjør til enhver tid minst halvparten av inneliggende pasienter. Dette har gitt/gir store utfordringer med å opprettholde et terapeutisk behandlingsmiljø for alle pasientene. I arbeidet med denne pasientgruppen har det vært mye frustrasjoner og tilbakevendende opplevelser hos personalet om at vi ikke er gode nok og at man settes på strekk. Dette til tross for at dobbeltdiagnose (DD) har vært tema for fagutvikling i flere år og at det har vært iverksatt kompetansehevende tiltak som forelesninger, seminar, kurs, veiledning, videre- og etterutdanning. Det har også vært kjøpt inn aktuell litteratur til alle poster slik at det skal være lett tilgjengelig. (Vedlegg 3) Det har i mange sammenheng vært uttalt behov for å komme et skritt videre ift systematisering av behandlingen. Særlig har dette ønsket og behovet vært uttalt i sykepleie - tjenesten. Det man gjennom dette prosjektet søker, er å få samlet og systematisert erfaringskunnskap i forhold til denne pasientgruppen, se hvorvidt man kan komme fram til ny erkjennelse og om det kan være mulig å se på enkelte områder på en annen måte enn vi gjør pr. idag. I dette perspektivet er det interessant å se om eventuelle resultater fra prosjektet i neste omgang kan legge grunnlag for videre utvikling innenfor behandling, undervisning, samhandling etc på avdelingen og bidra til etablering og gjennomføring av best mulig praksis. Det er sannsynlig at dette kan ha relevans og overføringsverdi for andre som arbeider med samme pasientgruppe innenfor samme ramme. 1.2: Problemstilling og avgrensning Prosjektets tittel er Samle og systematisere erfaringer med pasientgruppen alvorlige psykiatriske lidelser og rus i en psykiatrisk avdeling, - med fokus på miljøterapi og sykepleie. Hovedmål for prosjektet er at erfaringskunnskapen i sykepleie/miljøterapitjenesten i denne sykehusavdelingen ift aktuell pasientgruppe blir samlet og systematisert. Fokuset er sykepleie og miljøterapi og følgelig er informantene ansatte i sykepleietjenesten. Foruten det faktum at ønsket og behovet for prosjektet særlig har vært uttalt i sykepleietjenesten, er det flere grunner til denne vinklingen. For det første utgjør sykepleie/ miljøterapi i sykehus en døgnkontinuerlig behandling med stor kompleksitet. Eksempelvis: Det er mange fast ansatte både på fulltid og deltid og dermed en del turnover og i tillegg er det mange ekstravakter og studenter. Pasientgruppen er svært sammensatt og man skal tilrettelegge for et terapeutisk miljø for hele gruppen av pasienter, - samtidig som at man skal gi så god individuell tilnærming som mulig. 3

4 For det andre er prosjektleder psykiatrisk sykepleier og har arbeidet innenfor dette feltet i mange år og i mange ulike roller. Som informanter ble ledende spesialsykepleiere valgt og avdelingssykepleiere og dette gjøres rede for i Kap Slik vil man i første omgang kunne få samlet deres erfaringer innenfor den konteksten som skisseres. Det er en liten undersøkelse som omfatter en avdeling med 3 poster. Det er gruppeintervjuer med to grupper på til sammen 9 personer og totalt er det 5 timers intervjuer. Siden det er erfaringer med aktuell pasientgruppe som ønskes samlet og systematisert, så vil dette være fokus. Det betyr at litteraturgjennomgang ikke har vært vektlagt innenfor rammen av dette prosjektet og denne rapporten. Deler av litteratur som er innkjøpt til avdelingen (vedlegg nr 3) er likevel viktige referanser som bakgrunn for refleksjoner i kpt 4 i tillegg til det som er angitt direkte i kapitlet. 1.3: Kort presentasjon av avdelingen og rammen for prosjektet Kort presentasjon av avdelingen Prosjektet tar altså utgangspunkt i sykehusbehandling av pasientgruppen som i Stortingsmelding nr 25 ( ) Åpenhet og helhet beskrives som Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse. Vor Frue Hospital (VFH) er sengeavdeling og er del av psykiatrisk avdeling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS). VFH gir psykiatritilbud til befolkningen i bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo, Frogner, Vestre Aker og Ulleren (De tre siste bydelene er Diakonhjemmet sektor). Plassene er fordelt 50/50 til de to sektorene. Opptaksområdet for VFH innebærer et høyt innslag av ikke etniske nordmenn (Oslo Ø) VFH er landets mest storby-sentrumsnære sykehus, med fem minutters spasertur til området Skippergata/ Plata /nedre Karl Johansgt. En større andel av pasientene er innlagt med tvungent psykisk helsevern og mange har et vedvarende rusmisbruk. Dette gjenspeiler det faktum at man har en pasientgruppe med omfattende problemer og behov. (Fafo-rapport 2007:05. Levekår på vandring. Velstand og marginalisering i Oslo) VFH`s oppgave i behandlingskjeden er observasjon, utredning, diagnostisering, iverksettelse og fortsettelse av behandling og tiltak for videre oppfølging utenfor sykehus. Målsettingen er at pasienten har symptomreduksjon, økt funksjonsevne og opplevelse av mestring og har endret/bedret perspektiv på egen situasjon. Gjennomsnittlig liggetid er ca 3 mndr. og det er stort press på plassene. Samarbeid på tvers av etater gjennom ansvarsgruppemøter og Individuell plan er en viktig del av behandlingen. Alle pasienter har en Behandlingsplan som inneholder planene for utredning og tverrfaglig behandling under oppholdet på VFH. Avdelingen har tre poster med til sammen 42 døgnplasser. Post 1: Lukket subakutt post med 12 døgnplasser hvorav egen skjermingsenhet for 4 pasienter Post 2: Lukket intermediærpost med 15 døgnplasser Post 3: Åpen intermediærpost med 15 plasser 4

5 Rammen for prosjektet Prosjektet er finansiert av Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri og det er forankret i ledelse ved sykehuset (Vedlegg 1). Prosjektet har vært delt i to perioder på til sammen 6 mndr med frikjøpt tid for prosjektleder: 1)Prosjektets første del, - fra : Planlegging og gjennomføring av fokusgruppeintervjuer samt begynne på databearbeiding. 2)Prosjektets andre del, - fra : Analyse og skrive rapport fra prosjektet samt skrive en artikkel med utgangspunkt i prosjektet. Kari Gran Bøe som har permisjon i stilling som sjefssykepleier ved LDS for sin doktorgradsavhandling, har vært veileder for prosjektet. Denne veiledningen har vært meget viktig og nyttig gjennom hele prosjektet. Del 2: Metodisk tilnærming 2.1: Valg av metode. Hvorfor fokusgruppe- inspirert intervju? For å få belyst problemstillingen har jeg valgt å bruke gruppeintervju som er inspirert av fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervju er en kvalitativ intervjumetode for datasamling som søker å få deltakerne til å beskrive opplevelser, tanker og vurderinger. Man søker å få frem personlige erfaringer - ikke generelle vurderinger. Fokusgrupper får frem informasjon i en dynamisk interaksjonsprosess hvor gruppeinteraksjonen brukes bevisst for å produsere data som det ville vært vanskelig å frembringe uten gruppedynamikken. Fokusgruppemetoden beskrives særlig fordelaktig ved aktivt å involvere informantene til å utfordre agendaen, og gir rikere forståelse på bakgrunn av at deltakerne får anledning til å sammenligne hverandres syn og erfaringer. Styrken ved fokusgruppeintervju er at den også frembringer deltagernes perspektiver på hva som er vesentlig. Dermed er metoden svært godt egnet for å få fram erfaringer, tanker og refleksjoner som disse informantene sitter inne med ift aktuell pasientgruppe. Malterud sier det er avgjørende at metoden bestemmes av problemstillingen og ikke omvendt. Gruppene settes sammen så homogent som mulig siden man ønsker å vektlegge felles erfaringsgrunnlag for samtalen. (Malterud, 1996) Fokusgruppeintervju er i litteraturen beskrevet på mange forskjellige måter, alt fra at man i store sammenheng intervjuer nye grupper helt til temaet er uttømt og at det ikke kommer fram nye momenter, - til at det brukes som kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid i for eksempel pasienttilfredshet. Det som i denne sammenheng avviker fra formelle krav til fokusgruppe - design er deltakerantall og evnt antall grupper. Slik sett er dette gruppeintervju som er inspirert av fokusgruppeteknikk. (Malterud, 1996) Det er altså ikke et strukturert gruppeintervju i den forstand at den som intervjuer har en intervjuguide med spørsmål som er styrende for prosessen. Slik jeg oppfatter fokusgruppeintervju og som er mitt utgangspunkt, - er at det er temaet som styrer prosessen. I denne sammenheng er det prosjektets tittel som er temaet. Hva som måtte komme fram innenfor dette produseres altså gjennom prosessen i gruppen. Intervjuers (prosjektleders) rolle vil være den som oppmuntrer til diskusjon mellom informantene i stedet for mellom informantene og prosjektleder. 2.2: Utvalg av informanter Siden fokus er miljøterapi og sykepleie var det naturlig å bruke noen fra sykepleietjenesten som informanter. Valget ble ledende spesialsykepleiere (seks) og avdelingssykepleiere (tre). Denne gruppen utgjør ledelsen i sykepleietjenesten ved avdelingen. De har alle vært i samme jobb mellom 5 og 10 år. 5

6 Informantene innehar mange års erfaring innefor sykehusbehandling med DD pasienter, de har ansvaret for sykepleietjenesten som ved avdelingen utgjør 85 stillingshjemler. Ved brøkstillinger og med ekstravakter/ ferievikarer kan det utgjøre totalt ca..200 ansatte i løpet av et år. Informantene har dermed en spesiell posisjon hvor de får tilgang til den dynamikken som utspilles i posten gjennom leder og veileder- rolle, de opplever gjennom direkte klinisk jobbing, de er ansvarlig for tjenesten og de er limet i tverrfaglig koordinering av tjenesten. En del av deres erfaringskunnskap vil dermed kunne være representative for hele sykepleietjenesten. Ved deres funksjoner skal de ha et bredere perspektiv på behandlingen totalt enn en sykepleier i turnus trenger å ha, - dette gjelder både døgnkontinuerlig, tverrfaglig og tverretatlig perspektiv. 2.3: Hvem er jeg (prosjektleder/forsker) i dette feltet? Prosjektleder (jeg) har stilling som sykepleiefaglig konsulent og har gjennom de ti årene avdelingen har eksistert vært med å bygge opp og utvikle sykepleietjenesten. Stillingen er i linje til avdelingssjef og har sammen med avdelingsoverlege ansvar for prosedyrer, undervisning, seminarer, kurs osv. De nærmeste medarbeiderne ellers er avdelingssykepleierne og de ledende spesial - sykepleierne. Vi samarbeider mye ift ulike tema blant annet gjennom møter, prosjekter, osv. Dette betyr at informantene kjenner intervjuer og prosjektleder godt og vise versa. Jeg har tidligere jobbet ved flere psykiatriske sykehusavdelinger, innehatt mange forskjellige funksjoner - og arbeidet både dag, kveld og natt og har dermed kjennskap til de særegne utfordringene ved sykepleie/miljøterapi godt. Pasientgruppen DD er også godt kjent og det er dermed mye eget erfaringsmateriale fra klinisk arbeid. Det er derfor klart at jeg gikk inn i dette prosjektet med både hode og hjertet, - midt i det feltet jeg ønsket å forske på. I forkant av intervjuene har jeg altså en erkjent partiskhet ift temaet og har en relasjon til den enkelte av informantene og gruppene, noe som helt klart er av betydning ift prosessen. Noe av fordelen ved dette kan være at gruppene opplever trygghet, - og dette kan gi mulighet til at vi kan finne fram til områder som ikke så lett ville blitt berørt hvis det hadde vært en ukjent som skulle foreta intervjuene. Det betyr også at vi kan går raskt i arbeidsfase og unngår tiden det tar å bli kjent og trygg. Jeg tenker også at de sammen med meg ikke trenger å vise flinkhet (hva de kan og hva de vet osv), for de vet at jeg vet og hva de står for. De vet også at jeg kjenner livet bak kulissene. De er vant til at jeg er der, jeg har lokalkjennskapen og historikken og dermed har vi muligheten til å gå rett på utforskingen sammen. (Nielsen og Repstad 1993) I utgangspunktet foreligger det altså et oppriktig ønske om å få fram deres erfaringer med denne pasientgruppen. Det foreligger ikke noen hypoteser i forkant som skal testes ut, det er spenningen og nysgjerrigheten på hva som kan komme fram som er den største forventningen. Pål Repstad sier at :.. det hjelper godt dersom du er reelt opptatt av å forstå og forbedre et miljø, til forskjell fra om du bare forsker på et område fordi oppdrags -organisasjonen din har fått et oppdrag du ikke rakk å stikke deg unna. ( Repstad P. 1998). Når jeg i neste omgang i avdelingen kommer med endringsforslag på bakgrunn i forskningsresultatene, vil disse altså være mye mer forpliktende og forhåpentligvis realistiske enn om jeg hadde et uforpliktende og tidsavgrenset forhold til avdelingen. I og med at jeg har et ansvar for undervisning, tilrettelegging av veiledning og har ansvar for nødvendige systemer som for eksempel retningslinjer i sykepleietjenesten så er det en risiko for at informantene ikke kommer med systemkritikk fordi det kan ramme min funksjon. Det er også risiko for at jeg ikke ser og hører dette i datamaterialet, - at jeg ser det jeg vil se. 6

7 Det kan også være at de forutsetter at jeg vet ting på forhånd og dermed ikke nevner det - fordi vi har snakket om det tidligere eller det er et kjent problem Jeg har også undervist noe i temaet DD på avdelingen og det vil dermed være en risiko for at informantene svarer det de tror jeg vil høre. Til en viss grad kan man tenke at det i dette perspektivet er et makt/avhengighetsforhold, men på den annen side så er det flere av informantene som også har undervist i avdelingen og alle har stor faglig autoritet. Jeg har heller ikke budsjettansvar for drift og dermed ikke endelig besluttende myndighet, - i motsetning til den ene gruppen av informanter. En annen fallgruve ved så stor nærhet til feltet kan være at jeg ikke evner å se materialet i et større perspektiv eller fra flere eller nye sider. Disse forholdene har vært drøftet med informantene og vært problematisert i framlegg av materialet innad i avdelingen. Ved at materialet har vært lagt fram i plenum, har både informantene og andre aktører i avdelingen hatt mulighet til å komme med korrigerende innspill. Dette, - i tillegg til refleksjon vedrørende balansen mellom nærhet og distanse underveis i hele prosessen, gjør forhåpentligvis at fordelene dras nytte av og at eventuelle ulemper demmes opp for og at man dermed ivaretar dette forsknings -etiske dilemma. 2.4: Planlegging og gjennomføring av intervjuene Planlegging: Informantene var i utgangspunktet sterkt delaktig i ønske om en systematisering av de erfaringene som ligger i sykepleietjenesten ift dette tema. De visste det var søkt og gitt midler til prosjektet og prosjektbeskrivelsen og søknaden lå tilgjengelig på Kompetansesentererts Internettside. De hadde sagt seg villig til å være informanter og fikk et eget skriv med informasjon vedrørende prosjektet. Her beskrives tema, framgangsmåte, at deltakelse er frivillig og at stoffet vil bli anonymisert på den måten at det i det skriftlige materialet ikke vil fremgå hvem som sier hva eller posttilhørighet. Dessuten ble de opplyst om at det vil bli benyttet diktafon under intervjuene og at opptakene vil bli slettet etter prosjektets avslutning. (Vedlegg nr 2) Avdelingssykepleiere og ledende spesialsykepleiere intervjues i hver sin gruppe. Ved å ha to grupper kan dette gi mer materiale fordi assosieringen i gruppene kan gå i forskjellige retninger og man kan dermed få mer data. Prosjektleders rolle er å sørge for at den enkelte deltager kommer til orde og bidra til at samtalen får best mulig forankring i temaet som skal belyses. (Malterud 1996) Prosjektleder stiller oppklarende spørsmål hvis noe blir uklart, gir muligheter for utdyping av meninger som fremlegges, ser den enkelte, oppfatter og gir rom for alle som for eksempel: du skulle til å si noe i sted. Hva var det du tenkte på? Samtidig som at prosessen på denne måten styres så sørger prosjektleder for at samtalen går mellom deltakerne. Det ble planlagt to intervjuer med hver gruppe. Varighet på intervjuet er 1 ½ time pr gang for de ledende spesialsykepleiere og 1 time pr gang for avdelingssykepleierne. (Til sammen 5 timers intervju) Intervjuene finner sted i kjente møtelokaler i avdelingen. 7

8 Gjennomføring: Alle fire intervjuene ble gjennomført etter planen, - med unntak av at en av informantene ikke kunne delta i det ene intervjuet. Det var stor aktivitet i alle intervjuene og alle deltok på tvers av postene. Det var ikke vanskelig for prosjektleder å lede prosessen fordi det var stor aktivitet og brennende engasjement i temaet. Ved andre intervjurunde var det tydelig at de hadde tenkt mye på hva som kom opp første gang. I andre runde ble derfor deler av temaene utdypet samtidig som at nye momenter og vinklinger kom til. Prosjektleder noterte lite underveis, men gikk direkte fra hvert intervju og noterte ned hovedinntrykk. 2.5: Bearbeiding av data/ Analysemetode Databearbeiding har vært en kontinuerlig prosess fra det første intervjuet ble gjennomført og til dags dato. Det betyr at status august 06 ikke nødvendigvis var helt det samme som status mai 07. Det blir som Milan Kundera (1973) skriver i Livet er et annet sted, : Fortiden er iført en drakt av taft som spiller i mange farger. Det som hendte kan altså sees på på flere måter. Hva som er lys og hva som er skygge kommer an på hvor og hvordan man lys -setter stoffet. Materialet er svært innholdsrikt og mangfoldig, - det skulle håndteres, forstås og formidles videre. Litteratur som har vært brukt i denne sammenheng er hovedsakelig Kvale (1997) og Malterud (1996). Databearbeidingen presenteres i det følgende trinnvis, selv om det i praksis ikke nødvendigvis har vært noe lineær prosess. 1) I løpet av intervjuene: Under intervjuene ble det foretatt databearbeiding hele tiden. Dette skjedde ved at intervjuer utdypet spørsmål, sjekket ut om enkelte momenter var riktig oppfattet, sammenfattet og reformulerte i forsøk på tydeliggjøring av mening. (Dette tilsvarer pkt 1, 2 og 3 i Kvales 6 - trinnsanalyse ) 2) Notater etter hvert intervju: Intervjuer gikk direkte fra hvert intervju og noterte hovedinntrykk 3) Transkribering: Alle intervjuene ble transkribert etter hvert. Dette var viktig for å få strukturert materialet i en tekstform som gjorde det mulig å håndtere. Det ble transkribert i ren tekst, ikke pauser, sukk osv. 4) Strukturering av teksten: Struktureringen av teksten er en viktig del av analysen, - og man foretar her noen valg ved at man identifiserer meningsbærende elementer og lager kategorier. (Hvilket tema er dette? Hva dreier dette seg om? ). I margen på utskriften har jeg notert koder som angir hvilken informasjon tekstelementet gir. Materialet er altså plukket fra hverandre og satt sammen i hoveddimensjoner med underkategorier hvor jeg søker å finne hva som henger sammen med hva. Dette er også en sortering ved at man eliminerer gjentagelser, småkommentarer som støtter, digresjoner osv. (Transkribering og strukturering av tekst tilsvarer Pkt 4 i Kvales 6-trinn) 5) Lytte til opptak: Dette har vært viktig del av databearbeidingen. Her høres engasjementet, pausene, og noen ganger var engasjementet og iveren så stor at de snakket i munnen på hverandre. Konteksten det ble sagt i, stemmeleie, sukk, latter, kraft, når alle summer bekreftende, nøling, tåren i øyekroken osv kommer ikke fram i transkripsjonen. Ved å lytte til opptakene får man med disse inntrykkene som er 8

9 vesentlige for hva man oppfatter som hovedbudskapene og som kan være til hjelp i analysen på en måte som beriker og utdyper meningen med det de sa (Kvale, 2001) 6) Gjenintervju: (Pkt 5 i Kvales 6-trinnsanalyse) Etter at materialet var analysert (foreløpig analyse pr. sept.06) ble det presentert for alle informantene samlet. Dette var for å sjekke ut om intervjuers oppfattelse av materialet stemte over ens med deres forståelse. (Malterud 1997, Kvale 1996). Informantene aksepterte med gjenkjennelse beskrivelsen og uttrykte entusiasme og forventning til videre arbeid. Deler av materialet ble utdypet noe og det ble ellers supplert med refleksjoner de hadde gjort seg i etterkant. 7) Presentasjoner av materialet i analysefasen både internt og eksternt (tverrfaglige grupper) på dette stadiet i prosjektet (sept.06) var en viktig selvangivelse for prosjektleder og det ga en god pekepinn på at funnene som ble presentert hadde gjenkjennelsesverdi for flere som arbeider i feltet. Det har også senere vært høring blant informanter og presentasjoner internt av ferdig rapport. I kpt 4 har jeg valgt å abstrahere materialet til drøfting og refleksjoner av områder jeg oppfatter som sentrale for forståelsen og utviklingen av praksis. Som beskrevet er det altså brukt flere ulike metoder som grunnlag i analysen. Kvale sier at den hyppigst brukte formen for intervjuanalyse antagelig er en ad hoc-bruk av ulike tilnærmingsmåter og teknikker for meningsgenerering. Det er altså ikke en standardmetode for å analysere materialet i sin helhet, men et samspill mellom ulike teknikker. (Kvale, 1997) Den transkriberte teksten utgjør en viktig del av datamaterialet. Teksten er plukket fra hverandre og satt sammen i meningsskategorier, men dette alene kan bli fragmentert og man mister dynamikken i den levende samtalen. Ved strukturering av materialet i hoveddimensjoner og underkategorier foretas det viktige valg. Det kunne vært gjort med andre sekkebegreper/koder eller overordnede kategorier og/eller kunne vært differensiert mer/ annerledes. Malterud beskriver prosessen som fra villniss til temaer. Dette er noe av det mest spennende i arbeidet fordi det betyr at det er mange muligheter og valg. Jeg har foretatt vekting av utsagn i den forstand at jeg i materialet har sett at enkelte tema er stadig tilbakevendende i begge gruppene, mens andre tema kommer opp en gang og gir lite gjenklang i gruppen, blir ikke gjentatt osv. Sammen med inntrykkene fra å lytte til intervjuene og egne notater etter intervjuene velger jeg dermed å tolke enkelte utsagn som mer viktig enn andre. De valgene jeg har tatt har gitt god gjenklang hos informantene ved presentasjon. Del 3: Presentasjon og analyse av funn 3.1: Hoveddimensjoner i datamaterialet I fremstillingen av materialet har jeg laget 5 hovedbolker med aktuelle underkategorier. Det er i det følgende en blanding av direkte sitater og informantenes ordvalg, - og min koding av meningsinnhold. De valg som er gjort i forhold til kategoriseringer av meningsinnhold er vesentlig for framstillingen. Det er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende kategorier. Det er mye som kan høre hjemme flere steder og det er vel slik at alt henger sammen med alt. 9

10 Det har vært uttrykt forskjellig opplevelser og erfaringer og alt er ikke nødvendigvis sammenfallende. Erfaringsgrunnlaget er fra ulike poster med forskjellige rammer. Dette er imidlertid ikke differensiert i fremstillingen men det kommer fram i mangfoldet og dilemmaene. Dilemmaene som tydeliggjøres i behandlingen av disse pasientene er slående i materialet. Dette kommer ikke nødvendigvis fram i enkelte tekstelementer i framstillingen, men må sees i sammenheng med hele teksten. Hoveddimensjonene i materialet er delt inn i: Det utforutsigbare i forhold til pasientgruppen. Dette omfatter tre underkategorier. Behandling. Her har jeg delt inn syv underkategorier. Her kommer tverrfaglige aspekter og ulike dilemmaer i behandlingen fram. Forhold vedrørende utskriving. Dette omfatter fire underkategorier. Disse områdene omfattes av behandlingen i avdelingen, men det er hensiktsmessig å strukturere dette i egen kategori fordi det handler om mye utenfor avdelingen og nødvendig tverretatlig oppfølging. Følelser og reaksjoner i personalgruppen og konsekvenser av disse. Dette har en klar sammenheng med utfordringene i forhold til det utforutsigbare ved pasientgruppen, men det henger også sammen med forhold vedrørende behandling og forhold vedrørende utskriving. Terapeutisk miljø for alle. Siden det er både pasienter med og pasienter uten rusproblemer i samme post fører dette til en del utfordringer som tydeliggjøres :Det uforutsigbare i forhold til pasientgruppen Når informantene uttrykker med sukk at uforutsigbarhet er noe av det første som kommer opp ift disse pasientene, så har jeg valgt å se på hva i materialet som uttrykker dette/ hva jeg oppfatter som det uforutsigbare og hva denne uforutsigbarheten består i. Hva sier søknaden? Det er ofte uklart hva bestillingen fra innsøkende instans er. Dette betyr at det kan være svært uklare forventninger. Oftest søkes pasienten innlagt for stabilisering og medisinering, - eller for langvarig opphold i påvente av bolig. Det sies at rus av og til ikke er nevnt som et problem- eller diagnostisert på forhånd. De mener da at det enten kan være tonet ned av innsøkende instans eller det kan være at man ikke ser det som vesentlig i behandlingen eller vesentlig i pasientens problemer, - eller i andre tilfeller at de rett og slett ikke vet om det. Det ble sagt at rusdelen er underrapportert, eller noe de bare bruker eller.. som et slags tilleggsproblem. Man basunerer heller ikke ut i søknaden hvordan pasienten har ramponert boligen sin. Det hender det står at han er blitt kastet ut og sånn, men det blir ikke tillagt vekt i søknaden. Adferden Rusadferden beskrives som det som skaper mest uforutsigbarhet og det er denne adferden som gjør mest med og i miljøet. Dette kan oppleves som en sier: Adferd som truer fellesskapet, det er adferd som gjør at personalet får behov for å beskytte seg selv og det er adferd hvor 10

11 pasienten må beskyttes mot seg selv og ikke minst det er adferd som personalet har ansvar for å beskytte medpasienter mot. Denne adferden kan dreie seg om: Dealing, pushing av stoff i posten/ avdelingen Farlighet ift seg selv (overdoser, risikoadferd i hele tatt) Farlighet ift andre (fysisk utagerende) o alvorlige skader på personell o medpasienter blir redde/ truet Ellers er det de rolige, de stille eller de pasientene som fungerer best når de er ruset, - det er da de deltar sosialt, - og som en beskrev: Han deltok i samtalegruppen i ruset tilstand og deltok engasjert på en veldig fin måte - og jeg tror han hadde veldig utbytte av det. Imidlertid var det både medpasienter og personell som reagerte på at han deltok og mente at dette ikke var greit. Det er en husregel i avdelingen som sier at pasienten ikke skal oppholde seg i fellesarealer i ruspåvirket tilstand. Dette er begrunnet i ønske om å vise en holdning og at det blir mer håndterbart i en post hvor det er 15 pasienter. Men enkelte pasienter fungerer best sosialt når de er ruset, blir hyggeligere, snakker med medpasienter osv og dermed er det vanskelig å alltid henvise pasienten til rommet. I intervjuene var det enighet om at man trengte en husregel som beskrevet, - også som beslutningsstøtte ift mer utagerende adferd, - men at det er viktig å bruke skjønn. Altså oppfattes håndheving av denne regelen mer avhengig av adferden enn hvorvidt pasienten er ruspåvirket eller ikke. Det framkom at når pasienten gjør mye av seg adferdsmessig i ruset tilstand kan det bli et altfor stort fokus på rusdelen. Da er personalet veldig oppmerksom på observasjoner som dreier seg om hvorvidt han er ruset eller ikke. Det første de spør om i vaktskifte, på rapport er hvorvidt pasienten har ruset seg. Det er der og bare der fokus er. Dette kan være utrykk for nødvendig beredskap ved kjent urolig rusadferd. Dette kan være helt nødvendig, men det kan gå på bekostning av for eksempel fokus på den sosiale angsten eller andre forhold som er vesentlige for hvordan pasienten har det. Det skisseres også at man kan bli for avslappet i forhold til rus og ser bort fra det faktum at pasienten blir svært psykotisk når han ruser seg. Som en sa: nå er vi kanskje altfor laid-back..åja han har ruset seg ja vel.. - og så snakker vi ikke mer om det. Forskjelligheten Det er sannsynligvis en sannhet at har du sett en dobbeltdiagnosepasient så har du sett en, i den forstand at det man ikke kan generalisere. Som en sier: av de 6-7 pasientene med DDproblematikk i posten nå så er det svært stor forskjell og dermed behov for svært forskjellige tilnærming. Forskjelligheten i denne sammenheng og som de beskrev, kan dreie seg om: Rusmønstret (hva, mengde, hvor ofte osv - Noen har sterk trang- ruser seg samme hva, andre kan i lang tid være uten og tilfeldig hva de kommer over) Rusadferden (se eget pkt. over) Grad av motivasjon: Hva de tenker om sitt bruk av rusmidler/ avhengighet. Noen benekter at de bruker /er avhengig, noen sier de aldri vil gi slipp på, - for eksempel aldri slutte å røyke hasj, noen ønsker å få kontroll mens andre kan ha et ønske om å slutte eller i hvert fall har et ønske om endring i livet. Dette er vesentlig ift hvor man skal ha fokus i behandlingen. Psykopatologi: Alle de pasientene som er innlagt ved denne avdelingen har alvorlig psykiatrisk lidelse, men symptomtrykk/uttrykk og funksjonsevne er forskjellig. 11

12 Nettverket: Både det formelle og det personlige nettverket er svært forskjellig. Noen ganger er det klar avtale om hvor lenge pasienten skal være ved avdelingen -og skal tilbake til oppfølging i andre deler av behandlingskjeden, men oftest må vi bruke mer tid utenfor sykehuset for å forsøke å sikre oppfølging enn den tiden vi bruker i avdelingen som en sier. Når det gjelder det personlige nettverket som venner og familie så er spennet stort, fra familie og venner som støtter og er ressurser, - til der det er nærmeste familie/pårørende som bringer illegale rusmidler inn i posten og står for leveransene. Ressurser: Her dreier det seg om hvor og hvordan man fokuserer. Noen ganger er det lett å se og lett å definere ressurser både hos pasienten og utenfor, mens andre ganger er det skyhøye tårn av problemer og at det er dette som overskygger. I dette perspektivet sies:..da er det er kanskje mer nødvendig enn noen gang å være ressursorientert for å få til noe opplevelse av mestring. Det avhenger av hvordan man fokuserer. Som det ble sagt: Hvordan vende nederlag til seier? - Hvordan få til å se på hva man har klart i stedet for det man ikke har klart? Som en sa sykepleiere er skolert i problemorientering og da har vi kanskje nettopp et problem? Dette er de områdene som ble kategorisert under det som opplevdes som Uforutsigbart. For å gjøre dette mer forutsigbart eller i alle fall redusere uforutsigbarheten, kom flere stadig tilbake til at dette dreier seg om en viktig del i kartleggingsarbeidet. I etterintervjuet var det noen som presiserte at det var blitt tydeligere at dette med farlighet/risiko i situasjoner er svært viktig å ha kartlagt. Vi har på en måte fått en mye mer hardbarket pasientgruppe som er mye mer på hogget ift hvordan de takler omgivelsene både ute og inne noen legger opp til trøbbel Det er blitt mye mer alvorlige skader blant annet.. Det er disse pasientene med farlige episoder eller mønster som lett kan dominere og danne grunnlag for en generalisering av DD - gruppen selv om de ikke utgjør mer enn en liten del. Husk, - enkelte av disse er ikke noen smågutter, - med alvorlige hendelser bak seg og en alvorlig psykopatologi i bunnen. Det å kunne håndtere risikoadferd er altså et svært viktig moment. Som omtalt tidligere så er dette et av de områdene som skaper uforutsigbarhet. Ved at man har handlingsberedskap for fysisk utagering gjør at man blir tryggere og skaper større forutsigbarhet når man vet hva man skal gjøre, hvem som gjør hva, på hvilken måte dette skal skje osv Det er viktig at personalet vet at de kan ta kontroll over en vanskelig situasjon ved behov. Hvis vi vet det så kan vi være tryggere og skape orden i noe som kan være svært kaotisk, - husk at det er mange pasienter som skal ivaretas samtidig : Behandling Under denne hovedkategorien er det mange områder som kommer fram i materialet, noe ble sterkt betonet og drøftet i intervjuet, mens andre områder ble fokusert i mindre grad. En del av tematikken kommer også igjen i andre sammenheng. De mente at tydeligere metodisk jobbing er en utfordring fremover. Det ble sagt at alle, uansett hvem i tverrfaglig gruppe burde kunne definere hva den totale behandlingen eller behandlingstilbudet består i. Behandlingen hos oss består i A, B, C, D osv og Aèn bør være dialogen med pasienten og hva han/ hun tenker. Man ønsker seg samme tverrfaglig forståelse for beste mulige pasientbehandling, arbeids- og samhandlingsform. 12

13 Tverrfaglig arbeids-/ samhandlingsform Intervjuene bærer preg av tverrfaglig orientering - og at det er stort behov for å stå skulder ved skulder i arbeidet med disse pasientene. De var lite opptatt av hva som er mitt bord og ditt bord ift tverrfaglig samarbeid. Men de uttrykte gjentatte ganger og på forskjellig måte viktigheten av samme faglige forståelse, ønsket retning og faglig samarbeid. Særlig viktig var aktuell behandler ift intervensjoner og valg av tiltak og at de merker stor forskjell når det er en behandler med mye erfaring og når det er behandler med mindre kunnskap og erfaring med denne gruppen pasienter. Det ser ut som alle nye behandlere som ikke har vært med på all opplæring vi har hatt.de må finne sin egen trygghet i dette i møtene og jeg synes det er en svakhet i systemet at den trygghet vi hadde opparbeidet ved forrige behandler ikke er overførbar med mindre det er en behandler med mye kunnskap fra dette feltet. Jeg har tro på den faglige tyngden behandlerne har. Da blir den førende i møtet med pasienten.. Når personalet står for den tryggheten og det ikke backes opp av behandlere så svinner den hen. Jeg hadde håpet vi var kommet litt lenger ift at vi etterstreber å kunne sette oss ned å tenke i fellesskap - at det er mer team Vi pleier å gjøre slik og slik for å finne ut av problemene. at vi hadde en tydeligere kultur for å møte disse problemstillingene som gir en følelse av faglig vurdering med disse pasientene det er akkurat som vi prøver litt nytt hver gang det oppstår noe at vi skifter kurs i behandlingen etter enkeltpersoners utspill. Målsetting med behandlingen Målsetting med oppholdet var svært sentralt i begge gruppene. Det dreide seg om flere nivåer av målsetting. Fra hva som er avdelingens rolle og rammer ift pasientgruppen, hvilket behandlingsfokus man skal ha, definisjon av innholdet i behandlingen, hvordan man skal prioritere, grad av medvirkning, hva som hjelper/nytter og til behandlingsmålsetting ift enkeltpasienter. Følgende utsagn illustrerer dette: Hva er det vi skal konsentrere oss som under oppholdet? - Hva kan vi få til med presset tid og et hav av problemer og behov? - Hva er det vi driver med liksom? - Hva er vitsen med at de kan fungere bedre når de er her med de rammene vi har, - når de likevel ruser seg like mye igjen så fort rammene endres? - Er det bare skadereduksjon og noen dagers tørke, og så på`n igjen? - Det er så vanskelig å se at vi gjør en god jobb med disse pasientene. - Handling og tiltak går på bekostning av refleksjon. - Det vi iverksetter noen ganger oppleves mer som tilfeldig enn at det er en selvfølge. - Det er for tilfeldig hvilke utsagn fra personalet, for den saks skyld fra meg som fører til tiltak - i stedet for at alle tiltakene knyttes mer til en helhet og sees i en større sammenheng. - Vi er ikke flinke nok til å spørre: hva er det du vil med livet ditt? Ok - du vil fortsette å røyke hasj? - Det er blitt enklere å jobbe etter vi begynte med den nye sykepleiedokumentasjonen, - nå samarbeider vi mer med pasienten om de konkrete mål og tiltak. - Enten det er pasientens egne mål eller det at vi må ha mål og uttalt retning for det vi gjør, - så må vi snakke med pasienten om det. - Noen der ute mener vi har pasienten altfor lenge, mens andre mener de skrives ut for tidlig. Dette er det også diskusjon og til dels uenigheter om i posten. Hvem skal satses på og hva nytter ble belyst flere ganger og på ulike måter. Det er både faglige -, etiske dilemma, samfunnsøkonomisk og helsepolitisk spørsmål: Hvordan skal vi prioritere ressursene? Dette med å holde noen rusfri er svært ressurskrevende. Det dreier om personale som er sammen med pasienten hele tiden og all utgang er med følge..med låste dører, rammer og fagfolk hele døgnet klarer de å minske på forbruk,--når disse rammene ikke er der er det tilbake igjen. Har det da vært til særlig nytte? 13

14 Uansett så har jeg tro på at det å få et avbrekk fra rustilværelsen er bra..en tid hvor du får mat, sove om natta, noen som passer på at du får medisinene dine, - at det er godt både for kropp og psyke. Det ble reist spørsmål om i hvilken grad det er tilfeldig hvilke ressurser som brukes på hvem om det er avhengig av enkeltpersoners engasjement eller? Dette at man ikke helt vet hvem som nyttiggjør seg hva, - hva som hjelper er det riktig at vi skal gi masse omsorg, tilby mye oppfølging og støtte, ---- når vi vet at det ikke er nok ressurser til så tett oppfølging ute? Vi ser at det motiverer og gjør det lettere å holde seg vekk fra rus så lenge det er så gode rammer rundt, - men det har vi ikke anledning til å gi over tid. Dette at noen får svært mye ressurser knyttet til oppholdet i form av mer samtaler enn andre, en til en - kontakt om dagen med masse aktiviteter Er det riktig at en pasient får minst en til en kontakt med følge til fisketurer, bowling osv? Dette er i og for seg riktig og bra, men det er ikke ressurser nok til at alle får samme mulighet. Det ble også reist spørsmål og undring ifht om dette med å gi /legge til rette for gode opplevelser, - eller normale opplevelser i fellesskap er gode behandlingsmål eller om det er mer en rehabiliteringsoppgave, og om vektlegging av mestringsmuligheter i ulike aktiviteter er luksus og feil fokus i en slik avdeling. Dette hadde vært en pågående diskusjon i avdelingen, - men.. som en sier: hvis det er gode opplevelser som skal til for å se noe håp og orke å gå videre så er vel det behandling bedre enn mye annet? I diskusjonene rundt dette ble det reist spørsmål og behov for ytterligere definisjon og tydeliggjøring av hva avdelingens rolle i et definert pasientforløp skal være og at dette ikke er konkret nok. De mente også at det må jobbes mer med en felles forståelse av overordnet målsetting for den enkelte pasient. - Dette kan være klart for den enkelte behandler eller primærkontakt, men det kan synes som at dette ikke er nok konkretisert, differensiert og skriftliggjort. Det hjelper ikke at denne målsettingen er klar i hodet på behandler eller primærkontakt så lenge det ikke er klart for verken pasienten eller det øvrige team. Hvis det ikke er definert mål for behandlingen som et felles utgangspunkt og felles forståelse rundt, så er det heller ikke mulig å måle jobben vi har gjort. Verstefall scenarie som ble skissert i denne sammenheng: Hvis det er slik at den enkelte i personalgruppen/ tverrfaglig gruppe har sin egen oppfatning av hva som er målet for behandlingen til pasient, så vil det være som ti ville hester i ritt -dvs at man drar i hver sin retning. Hvis noen tenker at iverksetting av medikasjon er målet med oppholdet og man får dette til, er de fornøyd med utført jobb, mens en som mente at man skulle komme et stykke på vei mht rusreduksjon og motivasjon, vil kanskje være frustrert og oppleve at man ikke har gjort god nok jobb. Hvis man plusser på forventningene til pasienten og til pårørende, - og i tillegg tar med forventningene fra samarbeidspartnere, - da er det garantert gjort en for dårlig jobb i noens øyne, - med mindre det er kjent og tydelig for alle hvilken jobb som skulle gjøres og hvilket mål man har. Hva som er realistisk målsetting var et gjentagende tema. Det ble reist spørsmål om hvorvidt det er rom for et idealistisk utgangspunkt eller om rammene kun tilsier en svært avgrenset målsetting som noen ganger kan oppleves defensivt og kynisk. Motivasjon Det ble synliggjort mange erfaringer og tanker ift dette temaet, alt fra: Jeg har egentlig aldri møtt en pasient som vil slutte å ruse seg mens andre utsagn var:..de fleste ønsker en endring i livet sitt. 14

15 - Hvordan kan man ønske seg et annet liv som hun ikke vet hva kan være? Hvem skal hjelpe henne med det og hvor lang tid tar det liksom? - Noen pasienter sier at de ikke vil gi slipp på rusen - ikke noe hyggelig uten rusen.. må ha noe å erstatte rusen med, aktiviteter, men de har ikke krefter til å tenke tanken engang. Begge gruppene var opptatt av hvor i prosessen i forhold til ønske om endring pasienten er, og at vi ofte er langt foran pasienten og mister ham på veien. Det var også fokus på.. hvordan kan vi hjelpe pasienten til å ønske endring? - og at omsorg er noe av det viktigste for i hele tatt å komme i posisjon. De har ofte ikke noen ambisjoner på egne vegne. Pasientens ønske driv og vilje til endring bør henge sammen med målsetting for oppholdet. Slik dette tema dukket opp i gruppene hang dette sammen følelsen av håpløshet hos pasienten, - mangel på mot til å gå videre, manglende tro på at det er mulig med en endring. Som en sa: Det mest håpløse er når de ikke har noe ønske om endring i livet sitt - det er tungt å bære håp for noen som motarbeider seg selv så mye. Det var samstemte erfaringer i gruppene på at man hadde mye å hente i mer systematisk jobbing med pasientens motivasjon og at dette er et behandlingsmål, og at en pasient som er kommet et lite stykke videre i dette er et behandlingsresultat. Kontrolltiltak Det var bred enighet om at kontrolltiltak er nødvendig i enkelte situasjoner og i enkelte faser. De mente det er nødvendig både for beskyttelse og omsorg for pasienten og noen ganger for å beskytte omgivelsene eller begge deler. Men i intervjuene kom det tydelig fram at det er fort gjort å ty til kontroll og at kontrolltiltak er så konkret og så handlingsorientert at man får følelsen av å ha gjort noe. Dette om ikke å oppholde seg i felles arealer i ruspåvirket tilstand og kontroll ved fysisk utagering er omtalt tidligere. Det er retningslinjer ved avdelingen for Beslaglegging av rusmidler/ farlige gjenstander og dette tema ble bare så vidt nevnt. Det ble snakket en del om konsekvenstenking i forbindelse med kontrolltiltak. Som en sa:..denne konsekvenstenkingen gjør at vi ikke setter oss ned og prater, undrer oss sammen, tenker høyt eller. Altså: konsekvenser gjenspeiler en type holdning som har med adferd og brutte regler eller avtaler å gjøre.så sier vi: Dette går ikke.nå må vi bestemme noe annet noe annet du ikke får lov til! Så har vi gjort noe! De fleste områdene ift kontrolltiltak er regulert ihh t lovverk og krever vedtak, mens andre ting går mer på Husregler for å kunne ivareta fellesskapet og det er ulik praksis på postene fordi det er ulike rammer og behov. Innskrenking av utgang/ skjerming: De drøftet verdien av rusfrihet ved å skjerme/ innskrenking av utgang, - kontra utgang og ansvar. Dette ble skissert som en kontinuerlig balansegang. Det var bred enighet om nødvendigheten av rusfrihet eller redusere rusinntak i perioder, men det reises mange spørsmål om hvorvidt det er noen vits i å holde rusfri i et døgn, ut og ruse seg, inndratt utgang et døgn, - ut og ruse seg osv.. Jeg tenker at når det er bestemt at han skal være inne så er det et kontrolltiltak, men samtidig er det med på å forhindre inntak av mer stoff og at han blir ytterligere psykotisk. Sånn at det er jo noe som er bra for denne personen jeg sier ikke at vi ikke skal undre oss men det er ikke bare et kontrolltiltak ift adferden. Det er beskyttelse, omsorg og ivaretakelse også Hvis det kun er låst dør og ikke utgang som er metode for å oppnå rusreduksjon, så legger dette ikke opp til at pasienten selv tar ansvar, da er det vi som tar ansvar. Noen ganger er dette åpenbart riktig ift pasientens tilstand, mens det andre ganger blir helt feil. 15

16 Urinprøver: Det var forskjellig praksis for bruk av urinprøver som kontrolltiltak, og det ble problematisert i hvilken hensikt dette ble gjort. Var det i et diagnostisk perspektiv? Var det i et sanksjoneringsperspektiv- og i så fall ikke lov? Var det noe man gjorde med alle pasienter uansett, - og i så fall: hadde man tenkt på hvor dyrt det er å få analysert alle disse prøvene som i verste fall ikke ble brukt til noe? Og hvorfor skulle man ta prøvene når pasienten allikevel fortalte hva hun /han hadde tatt og når? Og i de tilfellene pasienten ikke ville ta prøver, - hvor mye fokus var det vits i å bruke på dette? Det var utsagn som: Det å løpe etter pasienten for å få tatt en urinprøve han ikke vil ta føles oftest meningsløst. Mens det andre ganger kan bli det viktigste i verden, -- og en følelse av å ha gjort en god jobb hvis urinprøven er tatt. Et skritt videre ville vært å ikke bruke så mye krefter på at folk skal avgi urinprøver å ha dette som standardpakke sier ikke noe om vi gjør noe med rusmisbruket eller ikke! Bedre med jevnlige dialoger med pasienten med dette som tema. Mobiltelefon: Inndraging av mobiltelefoner var også et tema. Dette hadde bakgrunn i en periode hvor det ble omsatt mye stoff i avdelingen og det var utstrakt bruk av mobiltelefon i denne sammenheng. Mobil ble også brukt til trusler og utpressing. Mulighet til å ta bilder med mobil var et også et argument for å forby mobiltelefon. For noen pasienter var det en åpenbar lettelse å slippe å ha telefon i posten, og at de opplevde beskyttelse i det. Men som det ble sagt i intervjuet: Dette er jo et paradoks fordi vi jo bruker mobil som et pedagogisk verktøy og hjelpemiddel for pasienter med kognitiv svikt. Viktig for å huske på avtaler osv. I tillegg er det utrolig viktig for mange å kunne opprettholde kontakt med venner og kjente, - og til det bruker vi blant annet mobil gjør vi ikke? Enkelte pasienter har skaffet seg to-tre telefoner for å slippe det tullet der. Kontakt/ hindre kontakt med pårørende/nettverk som forsyner med stoff Det er et faktum at enkelte har pårørende/nettverk som er aktive i å forsyne pasienten med rusmidler eller undergraver behandlingen på andre måter. Det ble i intervjuene referert flere eksempler på dette. (Kap ) Behandlingspersonalet kan få sterkt behov for å skjerme pasienten fra hans destruktive miljø, - og som det ble sagt: Noe ganger er det riktig i enkelte faser, men på den annen side så er det ofte sterke bånd og tilhørighet, - og det er tross alt dette de har. Avtaler Dette at de ikke kommer tidsnok tilbake til avtalte tider ikke sant - det er jo et problem særlig nattevaktene blir engstelige for hva som kommer til å skje, - i hvilken forfatning pasienten er... da planlegger de og legger til rette litt føre var tenking. Noen i personalgruppen mener det må gi konsekvenser hvis de hele tiden bryter avtaler og da er vi inne i konsekvenstenking igjen. Vi må heller ikke drive med avtaler i form av løfter nå må du love meg osv Det er ikke særlig lurt. Bruk av avtaler ble drøftet en del og de mente det var viktig ift rammer og grenser, samtidig som at nettopp denne pasientgruppen ikke så lett forholder seg til tider og slik. Det var enighet om at utfordringen ligger i hvordan avtaler brukes og at det må lages i dialog med pasienten. På samme måte må brutte avtaler være utgangspunkt for oppfølging i samtaler i form av: Hva var det som skjedde? Hvordan kan du gjøre det neste gang? etc 16

17 Medikasjon Bruk av medisiner oppfattes samstemt som viktig del i behandlingen, - både ift antipsykotisk medikasjon, minske russuget og ikke minst ift å tåle rusen bedre uten å bli psykotisk. Ofte er det medikasjon som er bestillingen fra innsøkende instans. Dette tema ble ikke problematisert i særlig grad utover dette. Samtale I begge grupper ble det snakket om behovet for bedre systematisering av samtaler med fokus på rus. Dette dreier seg om pedagogisk opplegg, fellesmøtetema, samtaler i grupper og samtaler med den enkelte hvor rusrelaterte tema er fokus. Det ble sagt at alt dette pr i dag foregår i mer og mindre grad, men at det er for dårlig systematisert. Det er for avhengig av enkeltpersoner og dermed mer vilkårlig enn selvfølgelig : Forhold vedrørende utskriving Vi bruker mye tid på å legge til rette for utskriving altså Bruker noen ganger mer tid utenfor sykehuset enn inne. Nettverk Som beskrevet tidligere under Forskjellighet og Kontrolltiltak ble mangfoldet ift nettverk tydelig i intervjuene. Her er ytterpunktene fra de som ingen har, - hører ikke til noen steder og faller utenfor alt og til de som har mange og ressurssterke folk rundt seg. Man har her familiers fortvilelse, - de som vil ha full rusfrihet, - de som helst ser at vi låser døra og svelger nøkkelen, som er fra seg av bekymring for sin sønn eller datter og ikke ønsker at de skal skrives ut og knapt ha utgang. Det er også de som er redde fordi de er blitt truet og har fått slått inn ytterdøra mer enn en gang. Man har også nettverk som er med på å opprettholde rusbruk ved å smugle inn rusmidler i avdelingen eller på annen måte forsyne pasienten. Det var mange historier om kreative måter å avlevere på, - eksempelvis leveranse på døra midt på natten; en pakke dadler som viste seg å være mer enn bare dadler, snøre ut av vinduet og påfølgende fisk på snøret, postkasser på de underligste steder osv. Denne type nettverk vil ofte på andre måter også undergrave behandlingen. Det ble også snakket om de pasientene som ble utnyttet, rundstjålet og misbrukt av nettverk, - de som ikke klarer å sette grenser for hvem som skal inn i leiligheten, de som plutselig har mange venner som bor og bråker i leiligheten. Noen har kriminelle nettverk og narkogjeld og det er ikke lett å se hva som er paranoide forfølgelsestanker og hva som er reelle trusler, - eller om det er litt blanding. Samtidig ble det skildret varme, omsorg og tilhørighet i rusmiljøet rundt noen pasienter, - og dette med å være vellykket narkoman og ikke bare mislykket samfunnsborger. Vi har på en måte synes jeg, forandret oss litt ift dette med å se på ressurser på en annen måte enn før. At de har et miljø, at de prater med folk, at de ikke er helt isolert, - at de tross alt kan gå og skaffe seg stoff. Før tenkte jeg rusmiljøet som et stort problem Men det er da noe. Det har vi jo snakket om at vi kanskje må ta tak i dette som en ressurs. Det ble skildret som vanskelig balansegang ift i hvilken grad man bør/ har ansvar for å hindre kontakt med nettverk i enkelte faser, - samtidig som det er dette nettverket pasienten kommer ut igjen til og eller blir oppsøkt av. Ellers ble det i intervjuene understreket viktigheten av kontakt og samarbeid med pårørende. Ivaretakelse av pårørende ble også fokusert: 17

18 Ofte har vi veldig oppegående foreldre.det er ikke alle som har vokst opp i et rusmiljø..det er søsken som har klart seg helt fint.vi opplever den fortvilelsen disse foreldrene legger for dagen,--de som har gjort alt og stått på for sin sønn eller datter og som er helt utslitt. Bosituasjonen Noe av det som har vært vanskeligst for oss er bosituasjonen, - gjennomgående vanskelig. Som det ble sagt: Det er så mange oppbrukte sjanser og stengte dører. De selv har brent mange broer og mange har brent broene bak de. Behovet for botilbud på mange ulike nivå ble skissert, - og igjen tydeliggjøring av at det som er bra for noen kan være helt feil for andre. Behovet for differensierte botilbud henger sammen med så mye, funksjonsnivået - behov for oppfølging, hva slags nettverk han har osv.. Det å plassere en pasient et sted der det nesten er dømt til å mislykkes der påfører vi pasienten nye nederlag. Det som er bra for noen, -- er katastrofe for andre. Det var mye diskusjon om riktig pasient til riktig nivå og at det er kommet noen steder med takhøyde hvor de ikke blir kastet ut hvis de ruser seg. Men selv om det har skjedd mye bra for denne gruppen de siste årene i deler av opptaksområdene så mente de det var gjennomgående langt igjen. Det har jo vært mye sånn at bo/ behandlingssteder har reservert seg mot ruspasienter. Ja, men sånn er det ennå noen steder hvis det er rus og aggresjonsproblematikk så tar de ikke imot de...mange av disse problemene skyldes jo at de ikke klarer å bo heller, de kan ikke de vanlige tingene.de ruser seg, tar med folk inn fra gata, bråker, brenner opp postkassa og så en haug med sånne ting som gjør det utrivelig rundt. Det er til og med enkelte som får nei på Hospitsene! Da er det bare gata igjen...og det er ikke særlig greit, - det rimer ikke noe særlig med diakonale verdier det å skrive noen ut til ingenting gjør det vel? Problematiseringen vedrørende bolig ble oppsummert slik: Det er liksom ikke så greit å motivere seg for endring i livet når man ikke har tak over hodet. Oppfølging ute Like viktig som takhøyde for rus ift bolig er muligheten til oppfølging. Vi har akkurat hatt møte med bydel.. det som er viktig for denne pasienten er aktiviteter det kan holde henne rusfri. Vi har satt i gang trening i å gå på MAS men det sa de at de ikke kunne følge opp. Andre bydeler klarer det. Det er så vilkårlig hva vi får til i de ulike bydeler. De snakket en del om det faktum at det er tett oppfølging i en sykehusavdeling, - særlig lukket post og skjermingsenhet og at det ofte blir en stor overgang for pasienten på kort tid. En pasient vi hadde jobbet mye med og hun klarte mye etter hvert, men det stedet hun flyttet til klarte ikke å gi nok oppfølging hun ble bare liggende i senga, - ingen aktiviteter, bare isolasjon. Hun ble for mye alene. Det blir et kjemperas fra masse oppfølging til neste ingenting. Kanskje vi er for ambisiøse? Eller er det der ute det ikke er nok ressurser? Det kom utsagn som: Kanskje vi rett og slett gir for mye og for tett oppfølging for lenge og at overgangen blir for stor til livet der ute? Men samtidig skal vi stable på bena muligheter for å få dekket grunnleggende behov og kanskje gi noen gode opplevelser både ift relasjoner og mestring som gjør at de orker å gå videre i livene sine. Du lar da ikke være å gi et sultent barn en brødskive fordi du tenker at han må klare seg med minimalt senere? Noen ganger er det vi som er for redde på pasientens vegne. Det er noen som klarer seg bedre enn vi tror også. Og det er mange av pasientene våre vi ikke vet hvordan det går med. Noen ser vi jo igjen med gjentatte innleggelser, andre vet vi er i systemet et sted, men det er også mange vi ikke ser eller hører noe mer til. Det betyr vel at de klarer seg og at det går bra eller er døde i hvert fall noen.. Skulle likt og visst... 18

19 Økonomi Økonomien er nesten alltid en katastrofe for disse pasientene. Sosionomen har mye opprydding i dette med økonomi kaos er ofte et faktum. Men det er noen som har brukbar økonomi og egen leilighet så det er forskjeller : Følelser og reaksjoner i personalgruppen og konsekvenser av disse Dette var det området som hadde størst fokus i intervjuene med de ledende spesialsykepleierne og som man gjentatte ganger kom tilbake til. Det var også fokusert i gruppen med avdelingssykepleiere, men i noe mindre grad. Det var disse temaene som skapte mest engasjement i form av latter, sukk, stønn, tårer i øyekroken, uenigheter, diskusjoner, mumling og snakking i munnen på hverandre. De begrepene som ble brukt om ulike følelseskvaliteter var sinne, fortvilelse, angst for utagerende adferd, skuffelse, lei seg, oppgitt, håpløshet, handlingslammelse, motløshet, skyld, skam, lettelse, glede, engstelse og å føle seg mislykket. Det ga seg uttrykk i sukk og stønn, en viss oppgitthet, skuffelse over at vi hadde trodd vi hadde kommet lenger ift hvor mye vi har jobbet med og fokusert på DD - pasienter og at opplevd status pr. i dag står ikke i forhold til opplevd innsats. Det var en samstemt enighet om at det var denne pasientgruppen som satte posten mest på strekk og at dette skaper bølger i posten med konsekvenser både for personalet og pasienter. I denne diskusjonen ble det brukt termer som sterkt engasjement og overinvolvering på den ene siden av skalaen og motsatsen med uengasjert og nytter ikke på den andre siden. Det var forskjeller og ulike egne erfaringer med å bli overinvolvert og grader av dette, men alle hadde erfaringer med at dette er et tema som er gjenkjennbart og identifiserbart i miljøet og i tverrfaglig gruppe. Det ble også sagt og understøttet at dette ikke nødvendigvis henger sammen med om man er nyutdannet og fersk eller om man er gammel i gamet. De sammenlignet følelsesreaksjonene fra denne spesielle pasientgruppen med erfaringer fra andre deler av helsevesenet (barneavdeling, medisinske avd., medisinsk rehab.avd osv): - Det gikk ikke alltid framover det var tilbakefall,--men jeg satt jo aldri med følelsen av å være skuffa. - Jeg syntes nok det var skikkelig tøft noen ganger når de fikk tilbakefall, - - Men du ble ikke skuffet? - Nei, ikke skuffet men jeg ble fryktelig lei meg når noen døde-- det er klart vi har mange følelser for pasientene.og jeg mener det er litt farlig å ikke skulle innrømme det. - Ja, men jeg tror det er viktig å dvele ved hva det er.når jeg føler meg skuffet så er det fordi jeg føler meg ganske mislykket og jeg tar det ut jeg vil han skal gjøre som jeg sier for ellers har jeg ikke gjort en god jobb.jeg tror det ligger noe der denne følelsen av at jeg har ansvaret for å gjøre en god jobb og jeg blir selvfølgelig engasjert da..men likevel.. jeg skuffes jo ikke når det er en som hører stemmer, men jeg skuffes når de sprekker på stoff, drikker alkohol.så altså det er sikkert en jobb vi må gjøre ift dette. De dvelte altså ved dette med skuffelse og at flere hadde erfaringer med at dette uttrykkes til pasienten, og det var erfaring med at en behandler sa at han/hun var skuffet over et personale i en sammenheng. Dette ble oppfattet som ganske ille og som det ble sagt: - vedkommende var ikke fornøyd. Det er sånn vi husker godt. Det er sånn foreldre-barn snakk. 19

20 - Det appellerer til skyld og skam- følelse tenker jeg. -..og du setter personen i en bitte liten rolle borti kroken. Det er sånn du gjør med en treåring hvis du i det hele tatt gjør det. - Ja, men hvis jeg likevel skulle bli skuffa da?..det er ganske viktig å innrømme den følelsen også... Da må jeg være obs det er da jeg må ta meg en liten time-out ikke gå direkte til pasienten, gå innom vaktrommet og renne av meg noe der og så kan jeg møte pasienten..slik at han ikke får min kjempeskuffelse og frustrasjon. - Hva føler du hvis noen sier de er skuffet over deg eller er lei seg når du har gjort noe? - Skyld og skam er det som dukker opp og er det noe disse pasientene har nok av fra før så er det nettopp skyld og skam. Det ble fortalt at dette tema ofte var oppe i pårørende gruppen og man mente at dette med så sterke følelser er forbeholdt nære pårørende - og det var bred enighet om at helsepersonell bør holde den profesjonelle avstanden, -- men som de sa..og når vi vet dette hvorfor er det da så vanskelig? Og forresten.hva er å være profesjonell i denne sammenheng? Det ble reist spørsmål om det er så travelt og man er så handlingsorientert at man ikke har tid til å reflektere for å forstå hva som skjer, at man ikke prioriterer veiledning godt nok eller vet å bruke veiledningen. -- Og..kan det være slik at det er skam å renne over av følelser og at det ikke er nok takhøyde og kultur for å romme personalets følelser og reaksjoner? Hvis dette blir oppfattet som uprofesjonelt så vil vi vel helst ikke identifisere oss med det? Det er noen ganger så håpløst liksom jeg føler hele tiden at vi ligger litt etter vi blir ofte sittende litt handlingslammet på en måte det er så fælt å se på at de ruser seg.blir mer og mer sil i hodet og dårligere for hver innleggelse. De uttrykte at dette å ha akkurat passe engasjement er en vanskelig balansegang. På den ene siden har man et sterkt emosjonelt engasjement hvor man mister gangsynet og på den andre siden likegyldigheten og manglende engasjement. Det siste kan være som en uttalte for å beskytte oss selv så kan det være at vi ikke forventer noe, - ikke har noe tro på at noe nytter, - da blir vi ikke skuffet. Overinvolvering ble blant annet illustrert ved at personalet blir utslått hele dagen når pasienten har ruset seg, og de uttrykker sinne og skuffelse direkte til pasienten. Til dette ble det kommentert dette er direkte kontraindisert og uprofesjonelt. Men som det ble sagt: Hvis dette ikke blir bearbeidet eller utluftet på en eller annen måte så vil det likevel dukke opp i en eller annen form og antagelig direkte utagert ift pasienten. De hadde flere eksempler på dette som både var selvopplevd og som de hadde sett i posten. De mente at personalets sinne og skuffelse over en sprekk kunne føre til sanksjoner og tiltak som i og for seg kunne forsvares med beskyttelse for pasienten og dermed ut i fra en slik vinkling kunne være riktig faglig. Men med personalets reaksjon som bakteppe blir det konsekvenstenking og antagelig for pasienten mer en opplevelse av straff enn av omsorg. Det ble sagt at hvis personalet blir lei seg og skuffet, kan konsekvensen være at pasienten ikke kan være åpen og fortelle, men heller skjule, tie og lyve. Dynamikken, slik det ble fremstilt, vil da preges av at personalet ikke tåler å bære. Når personalet fortviler, føler seg oppgitthet, innehar følelse av at ingenting nytter, og handler ut i fra den forståelse, så er det ingen der til å bære håpet. En av informantene siterte en pasient: Hvis dere ikke har tro på meg hvem skal ha det da? Det er utrolig viktig å kunne undre seg over hva som er pasientens fortvilelse, sinne og projeksjoner og hva dette gjør med meg. Hvis man blir så bekymret for og så redd for at pasienten skal få i seg en overdose eller redd for rusadferden, kan det føre til mer restriksjoner og tiltak enn det som kanskje er forsvarlig i et perspektiv hvor pasienten må eie sitt eget liv og fatte sine valg. 20

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo Avdeling for Rusrelatert psykiatri og avhengighet Har ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, jfr. gjeldene lovverk. Avdelingens ens ledelse er lokalisert på Sanderud d i

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for Integrert dobbeldiagnose behandling ved Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) 1 Hva er TEDD? Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose Sengepost 12 senger

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26. Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer