RAPPORT Forprosjekt: Kartlegge behov for nye telemedisinske løsninger hjem til nyresviktpasienter 30. januar 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT Forprosjekt: Kartlegge behov for nye telemedisinske løsninger hjem til nyresviktpasienter 30. januar 2009"

Transkript

1 RAPPORT Forprosjekt: Kartlegge behov for nye telemedisinske løsninger hjem til nyresviktpasienter 30. januar 2009

2 RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Kartlegge behov for nye telemedisinske løsninger hjem til nyresviktpasienter Prosjektområde: Dialyse kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og hjem til pasienter Dato: 30. Januar 2009 Utarbeidet av: Status: Åpen InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: , Fax: ,

3 2

4 3 FORORD Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) v/ Eli Arild, Ellen Rygh, Elisabeth Sjaaeng, Eva Henriksen, Erlend Bønes og Tove Normann har i samarbeid med Nyremedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge HF (UNN), representert ved fagutviklingssykepleier Rita Irene Johansen, PD sykepleier Åse Lauritzen, PD sykepleier Merja Hannele Mourujarvi, klinikksjef Markus Rumpsfeld og InnoMed v/innovasjonsrådgiver Wenche Poppe utarbeidet rapporten med oppsummeringer og anbefalninger. Først og fremst ønsker vi å takke alle nyresviktpasientene som til tross for deres kroniske og krevende sykdom har gitt oss anledning til å komme hjem til dem. Tålmodig har alle svart på våre spørsmål, eller latt oss treffe dem på sykehuset eller via telefon. Takk også til en entusiastisk og nytenkende Leder for Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte i Troms og Finnmark. Vi har lært mye av dere og håper at dette forprosjektet på sikt kan bidra til at alle kan få en bedre hverdag. Videre ønsker vi å takke sykepleiere, spesialister og fastlege som i en travel hverdag har tatt godt imot oss og delt sine erfaringer og framtidsperspektiver for dialysepasientene både via telefon og når vi har kommet på besøk. Og sist, men ikke minst, takk til Innovasjon Norge og InnoMed v/helsedirektoratet som gjorde dette mulig. Uten den gode responsen fra alle dere hadde det ikke blitt noe forprosjekt og ingen resultater! Tromsø, 31.januar 2009 Eli Arild, Prosjektleder Forprosjekt Kartlegge behov for nye telemedisinske løsninger hjem til nyresviktpasienter

5 Innhold 1 BAKGRUNN MÅLSETTING MED PROSJEKTET FINANSIERING AV PROSJEKTET ORGANISERING AV PROSJEKTET GJENNOMFØRING MØTER INTERVJUER Intervju pasienter Intervju helsepersonell RESULTATER HVA KOSTER DE FORSKJELLIGE BEHANDLINGSMETODENE? ANVENDT TEKNOLOGI HJEMME HOS DIALYSEPASIENTENE PASIENTER MED HJEMMEHEMODIALYSE (HHD) Valgfase Opplæring og overføring til hjemmedialyse. Assistansebehov Erfaringer med HHD i hjemmet Potensial for telemedisinsk kommunikasjon PASIENTER MED PERITONEALDIALYSE (PD) Valgfase Opplæring og overføring til hjemmedialysebehandling. Erfaringer med PD i hjemmet Potensial for telemedisinsk kommunikasjon PRIMÆRHELSETJENESTEN Valgfasen Erfaringer med PD på sykehjem Potensial for telemedisinsk kommunikasjon i hjemmetjenesten Fastlegens erfaringer med dialysebehandling i hjemmet Potensial for telemedisinsk kommunikasjon med fastlegen SPESIALISTHELSETJENESTEN Valgfasen Opplæring og erfaringer med dialysebehandling i hjemmet Potensial for telemedisinsk kommunikasjon INTERVJU MED REPRESENTANT FRA LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE (LNT) BRUKERBEHOV PRIORITERING AV BRUKERBEHOV Toveis lyd- og bildeoverføringer (videokonferanse) Overføring av vekt og blodtrykk Automatisk overføring av kliniske data fra dialysebehandlingen Logistikksystem Nettportal for hjemmedialysepasienter Nasjonalt kompetansesenter for hjemmedialyse Andre behov MULIGE LØSNINGER Organisering av tjenesten Forslag til toveis lyd- og bildeoverføringer (videokonferanse) Overføring av blodtrykk og vekt Overføring av kliniske data OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER

6 Sammendrag Det er flere enn 1000 pasienter i Norge som får dialysebehandling i dag. Prognosene i Norge og flere andre land viser vekst i antall pasienter som vil ha behov for dialyse. For pasienter som ender i kronisk nyresvikt er det to behandlingsformer, dialyse eller transplantasjon. De siste ti år er antallet pasienter i dialyse (alle dialysemodaliteter) fordoblet. Antallet personer i Norge som vil bli tilbudt livslang behandling for total nyresvikt må antas å øke med ca % pr. år i perioden 2005 til Dialyse kan enten gis som hemodialyse HD (bloddialyse) eller peritonealdialyse PD (posedialyse). I Norge er sykehusbasert hemodialyse den hyppigste behandlingsformen (84 %). Hjemmebasert peritonealdialyse utgjør resten(16 %). Målet for prosjektet har vært å beskrive nyresviktpasientenes behov for støtte og veiledning fra spesialisthelestjenesten og å utarbeide et beslutningsgrunnlag mht et hovedprosjekt. NST har gjennomført observasjon av arbeidet på UNN og intervjuet nyreleger og dialysesykepleiere, én fastlege/sykehjemslege, én avdelingssykepleier på sykehjem, en representant fra pasientorganisasjon og hjemmedialysepasienter. Forprosjektet har vist at det er behov for satsninger på flere områder og konkluderer med følgende prioriterte satsningsområder for å forbedre tilbudet til pasienter med hjemmebasert dialysebehandling: Toveis lyd- og bildeoverføring (videokonferanse). Anbefaling: I et hovedprosjekt utvikles og prøves ut en hensiktsmessig teknologisk og organisatorisk løsning for videokonferanse, fortrinnsvis på døgnbasis, mellom hjemmedialysepasienter og sykehus. Overføring av vekt og blodtrykk. Anbefaling: Utrede og prøve ut overføring av slike data til sykehuset (i første omgang), og i neste omgang direkte inn i pasientens journal. Automatisk overføring av kliniske data fra dialysebehandlingen. Anbefaling: Utrede og prøve ut overføring av data fra dialysemaskinen til sykehuset (i første omgang), og i neste omgang direkte inn i pasientens journal. Dvs., dette bør komme i samme overføringer som vekt og blodtrykk og lagres samme sted på sykehuset. Et online logistikksystem for bestilling av materiell til hjemmedialysebehandlingen. Anbefaling: Det må avklares om det finnes et logistikksystem som kan brukes ut til pasientene. Dersom det er aktuelt å utvikle et slikt system må det forankres i alle helseregioner. Nettportal for hjemmedialysepasienter. Anbefaling: Dersom en nettportal for hjemmedialysepasientene skal utvikles, må arbeidet forankres i flere helseregioner. Flere institusjoner med ansvar for dialysepasienter samt LNT må stå bak utviklingen av en slik nettportal. En mulig løsning å utrede om det er aktuelt å benytte en nasjonal læringsportal, helsekompetanse.no 1, som eies av Helse Nord og driftes av NST. Nasjonalt kompetansesenter for hjemmedialyse. Anbefaling: Det tas et initiativ fra ledelsesnivå i departement og/eller direktorat for et nasjonalt samarbeid hvor Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte også er representert, med hensyn på å opprette et slikt senter. For at foreslåtte løsninger skal kunne utvikles og implementeres nasjonalt er det noen forutsetninger som ligger til grunn: Klare politiske føringer vil gi økende fokus fra spesialisthelsetjenesten på hjemmebasert dialysebehandling, samt at dette vil øke sjansen for en vellykket nasjonal satsning. Når man nå vet at behovet for dialysebehandling øker, bør det settes inn konkrete tiltak fra helsemyndighetenes side for å møte disse utfordringene. Det er viktig med en overordnet nasjonal- og regional strategi for hvordan tjenesten skal organiseres, opplæring og hvilket utstyr som skal brukes. 1

7 1 Bakgrunn Det er flere enn 1000 pasienter i Norge som får dialysebehandling i dag. Prognosene i Norge og flere andre land viser vekst i antall pasienter som vil ha behov for dialyse. For pasienter som ender i kronisk nyresvikt er det to behandlingsformer, dialyse eller transplantasjon. 6 Transplantasjon er fortsatt den vanligste behandlingsformen, og det er i dag ca personer med fungerende nyretransplantat. Ikke alle pasienter med total nyresvikt kan tilbys transplantasjon. Dialysebehandlingen er for noen en bro til transplantasjon og for andre en behandlingsmulighet som varer livet ut. Dialyse kan enten gis som hemodialyse, HD (bloddialyse) eller peritonealdialyse, PD (posedialyse). PD behandlingen kan utføres på to måter: 1. Ved manuelle poseskift (CAPD), som er den meste benyttede metode, brukes tyngdekraften til å tømme ut brukt væske fra bukhulen og erstatte denne med ny væske. Dette gjøres 3-5 ganger i døgnet. 2. Ved automatisk peritonealdialyse (APD) brukes en maskin for å utføre poseskiftene om natten mens pasienten sover. Pasientene kan utføre alle disse behandlingene hjemme eller på en kommunal institusjon. I Norge er sykehusbasert hemodialyse den hyppigste behandlingsformen (84 %). Hjemmebasert peritonealdialyse utgjør resten (16 %). Nyremedisinsk avdeling UNN med tilhørende satellittstasjoner (enheter uten spesialist) hadde ved utgangen av % etablert i hjemmedialyse (derav 1 pasient i hjemme HD), de øvrige 66 % hadde sykehusbasert hemodialyse som behandlingsform. Avdelingen har som mål å etablere 50 % av alle pasienter i et hjemmebasert behandlingsopplegg, hvorav ca. 10 % i hjemmehemodialyse (HHD). I Norge og flere andre land er det økende behov for hjemmebasert dialyse. De siste ti år er antallet pasienter i dialyse (alle dialysemodaliteter) fordoblet. Antallet personer i Norge som vil bli tilbudt livslang behandling for total nyresvikt må antas å øke med ca % pr. år i perioden 2005 til Dette skyldes at den eldre befolkningen øker, og at flere får kronisk nyresvikt på bakgrunn av hjertekarsykdom, diabetes etc. Tidligere transplanterte pasienter kan utvikle transplantatsvikt og dermed bli dialysetrengende. De senere år har ventelistene til nyretransplantasjon vært økende. Tilgangen på organer er begrenset (både fra levende givere og nylig avdøde) og dialysebehovet vil også av denne grunn øke i årene fremover. Dette medfører økt press på sykehusenes dialyseavdelinger, og et økt behov for å gjennomføre behandlingen desentralisert, enten i institusjon nær pasientens hjem eller der det er ønskelig og mulig: i hjemmet 2. Hjemmedialyse gir fordeler som reduserte reiser til og opphold i institusjonen, mulighet for hyppigere behandling og økt behandlingstid. Dermed blir behandlingen mer fysiologisk enn sykehusbasert hemodialyse som vanligvis utføres tre ganger i uken. Den økte behandlingstiden gir bedre blodtrykkskontroll og overlevelse enn senterdialyse, noe som ble vist i to studier som sammenlignet hjemmehemodialyse med senterbasert hemodialyse 3,4, noe som igjen medfører bedre livskvalitet for pasientene og kontroll på egen behandling. 2 Hallvard Holdaas, Lars Westlie. En renessanse for hjemmehemodialyse? Tidsskr Nor Lægeforen 2006;126: Pierratos A, McFarlane P, Cgan CT et al. Daily hemodialysis State of the art. Minerva Urol Nefrol 2006;58: MOwatt G, Vale L, MacLeod A. Systematic review of the effectiveness of home versus hospital or satellite unit hemodialysis for people with end-stage renal failure. Int J Technol Assess Health Care 2004;20:258_68

8 Både fra pasientorganisasjonen 5 og i en rapport til Sosial- og helsedirektoratet 6 etterlyses det økt satsing på hjemmedialysebehandling. Manglende fokusering på hjemmedialyse vil føre til kapasitetsproblemer ved sykehusene og behov for store investeringer. Dagens sykehusbaserte hemodialyse er i et samfunnsperspektiv (inkludert reisekostnader) den dyreste behandlingsformen. I Norge har det i mange år nå vært PD som har vært behandlingen når den skulle foregå i hjemmet, men den passer ikke for alle. Å satse i tillegg mer på hjemme-hd er dermed blitt naturlig (i dag er det kun tre pasienter i Norge som har hjemme-hd). Teknisk sett ligger forholdene til rette med dialysemaskiner som er spesielt konstruert for hjemmebruk og små vannrenseanlegg som gir samme vannkvalitet som den man har ved dialyseavdelinger i sykehus. 2 Målsetting med prosjektet Formålet med prosjektet var å forbedre tilbudet til pasienter med hjemmebasert dialysebehandling og dermed kunne tilby denne behandlingsformen til enda flere pasienter. Spesialisthelsetjenesten ønsket også å kartlegge hva de kan gjøre for at flere pasienter velger hjemmebasert dialyse. Målet for prosjektet har vært å beskrive nyresviktpasientenes behov for støtte og veiledning fra spesialisthelestjenesten og å utarbeide et beslutningsgrunnlag mht et hovedprosjekt. 3 Finansiering av prosjektet Prosjektet er finansiert av InnoMed v/helsedirektoratet, Innovasjon Norge og prosjektpartnerne. 4 Organisering av prosjektet NST har i samarbeid med Nyremedisinsk avdeling ved UNN HF og InnoMed utarbeidet rapporten med konklusjoner og anbefalninger. Videre vil resultatene fra forprosjektet brukes som et grunnlag for søknaden til et hovedprosjekt. Prosjektet er godkjent av Personvernombudet, UNN HF og vurdert av Regional Etisk Forskningskomité. 7 Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: UNN NST UNN HF, Nyremedisinsk avdeling v/klinikksjef Markus Rumpsfeld InnoMed v/innovasjonsrådgiver Wenche Poppe NST v/eli Arild Markus Rumpsfeld, klinikksjef, Medisinsk klinikk Merja Hannele Mourujarvi, PD sykepleier Åse Lauritzen, PD sykepleier Rita Irene Johansen, HD sykepleier Eli Arild, prosjektleder Ellen Rygh, medisinsk rådgiver Elisabeth Sjaaeng, teknologitester/rådgiver Erlend Bønes, teknolog Eva Henriksen, sikkerhetsrådgiver Tove Normann, industrikoordinator 5 Gjennomføring Prosjektet ble gjennomført i perioden til

9 5.1 Møter Ved prosjektstart ble det holdt et kick-off møte hvor alle prosjektdeltagerne var til stede. Prosjektgruppa har hatt regelmessige møter, NST har gjennomført observasjon av arbeidet på UNN og intervjuet leger og sykepleiere, en representant fra pasientorganisasjon og pasienter. Etter gjennomføring av intervjuer ble det holdt en workshop på NST hvor oppsummering av funnene ble presentert, og behovene for kommunikasjon mellom pasienter og spesialisthelsetjeneste ble prioritert. Representanter fra NST har og hatt møter med to leverandører 7 i Oslo. 5.2 Intervjuer Det ble utarbeidet intervjuguider for intervju av pasienter og helsepersonell 8. Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer, 15 intervjuer ble tatt opp på lydbånd og transkribert for eventuelt senere forskningsformål. Opptakene vil bli slettet seinest Intervju pasienter Pasienter med hjemmedialysebehandling, tilhørende UNN, som personalet mente var fysisk og psykisk i stand til å la seg intervjue, ble identifisert og forespurt om deltakelse i prosjektet. De fleste av disse ble intervjuet i sitt eget hjem, noen få ble intervjuet mens de var innlagt på UNN. En pasient var akutt innlagt på sykehus da vi kom, og i dette tilfelle ble pasientens ektefelle intervjuet. Videre ble to pasienter i Helse Sør-Øst med HHD intervjuet. En av disse meldte seg selv etter å ha lest om prosjektet på Internett. Vi intervjuet også leder av Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte i Troms og Finnmark. Fordeling: 8 pasienter i Troms fylke samt 1 pårørende, 2 pasienter i Helse Sør-Øst. Ett av disse intervjuene ble av tidshensyn foretatt på telefon. Av disse hadde 3 pasienter HHD, 9 PD, hvorav 3 APD (maskin) og 6 CAPD (pose dagtid) Intervju helsepersonell Det ble gjennomført gruppeintervju av tre sykepleiere (PD og HD) på nyremedisinsk avdeling, UNN, gruppeintervju av nyrelege og dialysesykepleier i Drammen, samt gruppeintervju av to nyreleger på UNN. Strukturerte telefonintervjuer ble foretatt av representanter for primærhelsetjenesten, én fastlege/ sykehjemslege og én avdelingssykepleier på sykehjem. 6 Resultater Begge dialysemodaliteter finansieres gjennom Innsatsstyrt finansieringssystem (ISF). 6.1 Hva koster de forskjellige behandlingsmetodene? Beregningene er utført i Canada og foreligger fra USA, Canada, Australia og Thailand. Årlige kostnader (Canadian dollars): Transplantasjon: dollars i transplantasjonsåret, de påfølgende årene Senter hemodialyse: dollars Hjemme hemodialyse: dollars Peritoneal dialyse: dollars 7 Hospital IT og Health centre of Excellence (HP) 8 Vedlegg 1 og 2 9 Hamer RA El Nahas AM. The burden of chronic kidney disease. BMJ 2006; Lysaght MJ. Maintenance dialysis population dynamics: current trends and long-term implications. J.Am. Soc. Nephrol.2002; Zelmer Jl. The economic burden of end-stage renal disease in Canada. Kidney Int.2007; Teerawattananon Y, Mugford M, Tangcharoensathien V.Economic avaluation og palliative management versus peritoneal dialysis an hemodialysis for end- stage renal disease: evidence for coverage decisions in Thailand. Value. Health 2007;

10 9 Transplantasjon er den billigste behandling. Kostnadene er forholdsvis høye det første året men synker betydelig etter det. Kostnader for både HD og PD er noe vanskeligere å beregne. I de fleste land vil sykehus HD være dyrest, deretter dialyse på mindre institusjoner (satellittdialyse). I Norge ble det i 2007 utført en studie av Nyhus Kirsti, Kristensen KOF, Mermejan, Sverre JM som tok sikte på å sammenligne kostnader på HD og PD behandling. Studien ble presentert på ISPOR (International Society for Pharmacoeconomics and Outcomes Research). Denne konkluderer med at PD sett i ett samfunnsøkonomisk perspektiv, er ca Euro billigere per pasient per år enn ved å ha samme pasient etablert i hemodialyse ved et sykehus. 6.2 Anvendt teknologi hjemme hos dialysepasientene For alle typer hjemmedialyse har pasienten selv ansvar for å utføre behandlingen mens sykehuset har det medisinske ansvaret. Behandlingen går ut på at pasienten observerer væskebalansen ved å veie seg daglig, veier dialysevæsken som kommer ut og måler blodtrykket. Resultatene noteres i dag manuelt i et papirskjema (ved HHD og CAPD) eller lagres i dialysemaskinen (avhengig av fabrikat/modell). Denne informasjonen er nødvendig for å kunne evaluere og justere behandling til pasienten. I dag kommer pasientene til kontroll hver måned (HHD) og hver måned (PD) og har med seg behandlingsresultater. De pasienter som bruker ADP maskin, har mulighet å sende dialysemaskinens databrikke til avlesning/ evaluering på sykehuset. Noen pasienter prøver i disse dager ut overføring av dialysebehandlingsdata direkte fra databrikken til UNN. I tillegg til dette holder pasienten regelmessig kontakt per telefon. Alle HHD-pasienter var fortrolig med bruk av PC og mobiltelefon. Mobiltelefonen ble brukt til å ringe med, sende SMS og MMS. PD-pasientene er i stor grad eldre, og det er få som brukte PC. Mobiltelefonen blir brukt til å ringe med. Det var flere av disse som ga uttrykk for at de ikke ønsker å måtte lære ny teknologi som bruk av PC, Internett og SMS. De som brukte APD maskin var mer positiv til bruk av ny teknologi enn de som utførte CADP (pose, dagtid). 6.3 Pasienter med hjemmehemodialyse (HHD) Tre pasienter med HHD ble intervjuet. Disse var i alderen år, hjemmeboende, alle yrkesaktive. Alle hadde dialysebehandlingstid utover vanlig sykehusdialyse, dvs fra 16 til 20 timer i uka. Dialysen ble foretatt utenfor sykehusets åpningstid. Et par av pasientene hadde hatt HHD i mange år, mens den siste hadde hatt dette i ca 3 år. Alle var tidligere transplantert flere ganger. Alle pasientene sa at hjemmedialysen ga mer uavhengighet og kontroll over eget liv, bedre helse og livskvalitet, mulighet for å fullføre utdanning og være i arbeid. En pasient hadde blitt gravid og født barn mens hun gjennomførte HHD. En annen pasient betonte at hun ikke ville vært i live i dag, dersom det ikke hadde vært for hjemmedialysen, pga bedre resultat av og kontroll over behandlingen, mindre medikamentbehov og bedre livskvalitet. Alle pasientene hadde altså sterke historier om HHDs avgjørende betydning for deres helse og livskvalitet Valgfase Det er i dag få pasienter med HHD i Norge, slik at det er lite erfaring med denne type behandling på det enkelte sykehus. Pasientene mente at det var for lite kunnskap generelt hos leger og sykepleiere om muligheten for å velge HHD. De mente det også kunne være vegring mot å innføre nye løsninger, og personalet kunne være engstelige for å overføre oppgavene til pasienten.

11 10 I valgfasen var pasientene preget av at de hadde gjennomgått flere transplantasjoner med avstøtning, og de sto overfor et liv med langvarig dialysebehandling. De var opptatt av å kunne leve fleksibelt med utdanning og yrkesaktivitet, og ikke være avhengig av sykehusets åpningstider. De syntes det var slitsomt psykisk og fysisk med sykehusdialyse. En av pasientene sa at hun var blitt alvorlig deprimert av dette. Å etablere seg med hjemmedialyse har tydelig vært en overlevelsesstrategi for disse pasientene, som hver og en er ressurssterke personer som selv hadde tatt initiativ til å få tilgang til behandlingen. Alle pasientene fikk primærinformasjon om muligheten for HHD på Rikshospitalet. En pasient hjemmehørende i Helse Nord tok deretter initiativ overfor UNN for å få dette. Siden dialyseavdelingen på UNN ikke hadde egen erfaring med dette, ble det foretatt studieturer til Universitetssykehuset Lund i Sverige, som har mer utstrakt bruk av HHD. Dette har medført at HHD i dag er blitt et etablert tilbud til pasienter i Helse Nord. De to pasientene i Helse Sør-Øst fikk vite nokså tilfeldig om muligheter for HHD. En fikk det anbefalt av en sykepleier som kjente til det, og en annen fikk informasjon dels av en medpasient og dels av en tekniker på sykehuset som hadde erfaring fra behandlingen på 70-tallet. Alle pasientene hadde selv stått aktivt på for å få tilgang til HHD Opplæring og overføring til hjemmedialyse. Assistansebehov Pasientene ble opplært til selv å gjennomføre dialysebehandling og fikk trening i å stikke seg selv i AVfistel/graft/koble til sentralt venekateter. Dette tok fra noen uker til måneder på sykehuset, før de ble overført til HHD. Alle pasientene ga uttrykk for at behandlingen egentlig ikke var vanskelig eller komplisert, og at de følte seg spent, men trygge da de ble overført til hjemmet. Det er egentlig ikke noe hokus pokus. Én av pasientene har vært helt alene med behandlingen (etter modell fra Lund i Sverige), de andre har en eller annen form for assistanse fra medhjelpere. En pasient trengte både ekstra hender ved tilkoblingen og trygghet for ikke å være alene. Hun organiserte assistanse fra et vennenettverk som gjorde at familie og pårørende ble avlastet. Det ble etablert et prosjekt i samarbeid med Rikshospitalet og utarbeidet prosedyrer og manualer. Assistentene fikk en enkel form for opplæring og hjalp til ved til- og avkobling av dialysemaskinen. De representerte en trygghet for at hun ikke var alene under behandlingen, og en viktig tilleggsfunksjon var også det sosiale samværet. Modellen som brukes i Helse Nord, er fra Universitetssykehuset i Lund, hvor hovedmålet er å rekruttere pasienter som kan klare seg helt alene, slik at pasienten blir autonom og selvstendige. Avdelingen mener at de må vurdere individuelt om det er behov for assistanse i forbindelse med behandlingen. Hvis det er behov for en assistent, og pårørende selv ønsker det, kan de trekkes inn i opplæringsprogrammet. Når pasienten er klar for å starte behandlingen i hjemmet, er sykepleieren med pasienten hjem, og er tilstede ved to første behandlingene. Det legges vekt på å ufarliggjøre behandlingen og ha stor grad av telefontilgjengelighet. Den først pasienten som kom i behandling, var faktisk aleneboende da hun kom hjem. En pasient i Helse Sør-Øst som tidligere hadde hatt pårørende til stede, var nå i ferd med å gå over til telemedisinsk overvåkning fra AMK. Dette var begrunnet med at verken sykehuset eller familien aksepterte at pasienten var alene under behandlingen, da det hadde skjedd komplikasjoner som blodtrykksfall og bevissthetstap tidligere. Det er verdt å merke seg at behovet for assistanse og overvåking under hjemmedialysen er svært sprikende blant informantene, fordi alle hadde individuelle løsninger. Dette varierte fra ingen overvåkning til tilstedeværelse av pårørende/venner. Dette beror både på det overvåkningsbehovet som

12 11 den enkelte dialyseavdelingen har krevet iverksatt, og det behovet som pasientene selv har ønsket og organisert. Alle hadde god telefontilgjengelighet med sine dialyseavdelinger for spørsmål og hjelp. I tillegg var det mulig å få rask hjelp av utstyrsleverandøren når det var problemer med dialysemaskinen. Pasientene beskrev at de hadde avtale om at utstyrsleverandøren kan komme innen et døgn hvis det er problemer med dialysemaskinen Erfaringer med HHD i hjemmet Den viktigste erfaringen er at pasientene subjektivt føler seg friskere både fysisk og psykisk, de har kunnet fullføre utdanning, delta i arbeidslivet og ha mye mer tid sammen med familie og venner. Livet blir mer normalt og fleksibelt ved at pasienten selv bestemmer når dialysen skal foregå. Selv pasienter som bor nær sykehus, beskriver innspart tid ved hjemmedialyse sammenliknet med sykehusdialyse. Alle pasientene fremhevet at behandlingen betyr en vesentlig livskvalitetsgevinst. I tillegg innebærer behandlingen et bedre medisinsk resultat: Pasienter hadde blitt friske nok til å slutte med medikamenter, få ny transplantasjon og til og med gjennomført et normalt svangerskap og fødsel (tvillinger!). Sistnevnte pasient fortalte at hun ammet under dialysen, og at med lange nok ledninger på maskinen, hadde hun laget middag. Dette illustrerer at man tross en alvorlig kronisk sykdom langt på vei kan leve et normalt liv med hjemmedialysen. Ingen av pasientene syntes at behandlingen var komplisert og de følte seg trygge og fortrolige med behandlingen. Pasientene hadde i liten grad opplevd alvorlige komplikasjoner under hjemmebehandlingen Potensial for telemedisinsk kommunikasjon Alle HHD-pasientene var positive til at det kunne være nyttig med telemedisinsk støtte i tillegg til den utstrakte bruk av telefonveiledning fra sykehusets dialyseavdeling og at utstyrsleverandører var meget tilgjengelige for dem. Disse pasientene var også fortrolige med bruk av PC og mobiltelefon, slik at det ikke føltes som noen stor barriere å ta i bruk nye teknologiske hjelpemidler. Pasientene beskrev en merverdi ved muligheter for ekstra telemedisinsk oppfølging på følgene områder: 1. Toveis lyd- og bildeoverføringer (videokonferanse) Det ville være fint å ha noen tilstede ved behov, fagfolk å diskutere væsketrekk og blodtrykk med, hjelp til å se at nåler og slangene var kobla riktig. Det ble også anført som nyttig at sykehuset kunne se dialysemaskinen når det går alarmer som pasienten ikke er fortrolig med. En pasient syntes dette ville redusere hennes ansvar, fordi det er sykehuset som er ansvarlig for behandlingen, og hun utfører denne på vegne av sykehuset. Dersom sykehuset kunne kontrollere dialysemaskinen ved oppstart av behandlingen, ville det bli mer likt sykehusbehandlingen, der det alltid er en dobbeltkontroll av maskinen. En pasient som tidligere hadde hatt tilstedeværende pårørende under hjemmedialysen, hadde selv organisert en online trygghets- og sikkerhetsovervåkning mot sykehusets AMK-sentral under dialysebehandlingen. Dette vil gjøre pasienten uavhengig av at pårørende er tilstede under dialysen: Jo mer trygghet hjemme, jo bedre, det å vite at man kan få hjelp når man trenger det. En av pasientene ønsket oppkobling til en sentral enhet (vaktsentral) som kunne ha ansvar for en større gruppe hjemmedialysepasienter, etter mønster fra Nederland. Dersom en sykepleier var tilstede på en skjerm under påkoblingen, ville det trygget situasjonen. Dette gjelder også hvis det var mulig å vise ved hjelp av et kamera tekniske problemer og alarmer på maskinen.

13 12 Alle pasientene så positivt på mulighet for ekstra trygghet og veiledning ved å kunne samhandle med nyremedisinsk helsepersonell via toveis lyd- og bildeoverføringer. Samtidig hadde alle pasientene behov for å kjøre hjemmedialysen på ulike tider, også utenfor sykehusets åpningstider. Dette betyr at det ville være en utfordring organisatorisk å ha personell tilgjenglig for online kontakt når det er mest behov. 2. Programvare for overføring av dialysebehandlingsdata Det finnes i dag dialysemaskiner som har software (programvare) for overføring av kliniske data fra dialysebehandlingen til dialyseavdelingen. Ingen av HHD-pasientene benyttet seg av denne muligheten fordi dette ikke har vært et tilbud. De førte manuelle skjemaer for væsketrekk, vekt og BT, som tas med til kontroller på avdelingen. Sykehuset har dermed i dag mindre oppdaterte data fra HHD pasienter enn de har fra dem som får dialysebehandling på sykehuset. Dette kompenseres ved at mer dialysetid fører til mindre problemer med væskebalansen. HHD-pasientene så det som et potensial dersom dialysebehandlingsdata kunne overføres fra maskinen til sykehuset. En av pasientene mente at det var en belastning å sitte så mye i dialyse, og at det derfor ville være fint at noen fulgte med på at behandlingen ble fulgt opp. Videre kunne noen følge med på om graftet begynte å gå tett. Ett par av pasientene var også opptatt av om en kunne ha færre kontroller på sykehus, for eksempel med bruk av videokonferanse, kombinert med at kliniske data fra dialysebehandlingen ble overført fra maskinen og pasientene tok de nødvendige blodprøvene lokalt selv. 6.4 Pasienter med peritonealdialyse (PD) Åtte pasienter med PD og en pårørende ble intervjuet, hvorav tre brukte APD (nattmaskin), og de resterende seks brukte CAPD (pose, dagtid). Pasientene var i alderen 23 til 82 år, hvorav seks var over 60 år. Mange klarte seg alene med selve dialysen, mens noen hadde hjelp av ektefelle og hjemmesykepleie. Den eldste på 82 år brukte APD (nattmaskin) med assistanse fra hjemmesykepleien Valgfase Flere av pasientene hadde hatt sykehusdialyse tidligere, flere var tidligere transplantert, og flere ventet nå på ny transplantasjon. Valget for denne gruppen hadde stått mellom HD på sykehus eller PD behandling hjemme. Ingen av dem hadde vært kandidater for eventuell HHD. I tillegg hadde det også vært et valg mellom APD (nattmaskin) eller CAPD (manuelle poseskift på dagtid). Når det gjaldt valget mellom hjemmebehandling og sykehusdialyse, sa mange av pasientene at de i tillegg til informasjonen fra sykehuset, hadde snakket med andre pasienter som hadde god erfaring med hjemmebehandling, og dette hadde ofte vært utslagsgivende for deres valg: De som går i hemodialyse klager over at de har vondt og er trøtte. Snakket med pasienter som brukte PD, og det var utslagsgivende for valget hva disse sa. Dattera jobba på pleiehjem og de hadde en pasient som fikk PD En pasient kunne ha ønsket mer informasjon om hjemmedialyse tidligere, for da hadde han kanskje byttet fra HD til PD tidligere. En annen hadde vært veldig usikker i starten, men PD-sykepleierne hadde overbevist ham om at det var verd å prøve. Denne pasienten var veldig fornøyd med å slippe reisingen til UNN, og følte seg også bedre enn da han fikk HD. En av de yngre pasientene var opptatt av å unngå stygge arr på armen, og la også vekt på å kunne leve et normalt liv med venner og ikke være på sykehuset annenhver dag. Det var kun en av pasientene som hadde angret på valget, og hadde gått over til sykehusbehandling igjen etter en lengre periode med komplikasjoner. Ektefellen til denne pasienten ga uttrykk for at det hadde vært en belastning for begge, bla fordi pasienten stadig ble dårligere og de hadde blitt så bundet til hjemmet. Når det gjaldt valget mellom poseskift på dagtid og nattmaskin, er det vanskelig å finne noe spesielt mønster. En pasient hadde skiftet fra dagbehandling til nattmaskin pga stadige bukhinnebetennelser. En

14 13 pasient hadde gått over fra natt- til dagbehandling fordi hun ikke fikk sove. I det hele tatt var det med søvn et tema for valget av nattmaskin, både fordi maskinen bråker, og fordi tilkobling og slanger begrenser hvor mye en kan bevege seg i senga: Sist var det meninga å skulle læres opp med maskinen pga alle betennelsene. Men er skeptisk, har snakka med en som skulle slutte fordi han var så urolig om natta. Har og hørt at man må ha hjelp fra hjemmesykepleien. Vil helst ikke bli avhengig av dem. Pasienter med CAPD (pose, dagtid) var fornøyd med den fleksibiliteten som dette ga dem, de kunne ta med seg posene på tur og på besøk til familie og venner, og var dermed ikke avhengig av å komme hjem om natta Opplæring og overføring til hjemmedialysebehandling. Erfaringer med PD i hjemmet Alle pasientene var meget fornøyde med opplæringen på UNN, men en pasient hadde ønsket å bli opplært på lokalsykehuset, hvis det hadde vært mulig. De aller fleste hadde hatt ca en ukes tid på sykehuset for opplæring og følte seg trygge da de kom hjem. I de fleste tilfellene hadde PD-sykepleier fulgt pasienten hjem, og også lært opp hjemmesykepleien der dette var aktuelt. Pasientene var også fornøyde med et informasjonshefte som fungerte som oppslagsverk. Et par av de eldre pasientene følte seg utrygge i starten, en gjorde noen feil og skulle gjerne hatt hjelp av hjemmesykepleien, men følte at de manglet erfaring og kompetanse. En pasient med nattmaskin følte at det var for lite opplæring på sykehuset og var engstelig da hun kom hjem: De sier at behandlingen er ufarlig, men man er opplært til å være redd for strøm. Maskinen bråker en del det går stadig alarmer. føler meg roligere nå, men skvetter hver gang alarmen går. De fleste uttalte at de var svært fornøyd med hjemmedialysen:..har fått en helt annen hverdag, er i bedre form, har fått mer tid om dagen og har mulighet til å være i full jobb. Pasientene var glade for å kunne være uavhengig og få kontrollen selv. Dette til tross for at mange av pasientene hadde opplevd komplikasjoner med kateteret eller at de hadde fått bukhinnebetennelse. Det siste er en alvorlig komplikasjon som krever rask behandling i sykehus Potensial for telemedisinsk kommunikasjon 1. Toveis lyd- og bildeoverføringer (videokonferanse) Flertallet av PD-pasientene ga uttrykk for at de helst ville fortsette å snakke med dialyseavdelingen på telefon, at de ikke ville styre med data. På dialyseavdelingen er de kjent med personalet som kjenner dem på fornavn, og de følte at det var lett å kontakte avdelingen direkte. Men flere av pasientene ga også uttrykk for at det kunne være trygghetsskapende, spesielt i begynnelsen med ekstra støtte, og at det kunne være lettere å kommunisere visuelt enn bare å forklare et problem på telefonen. En av pasientene som hadde nattmaskin med assistanse av hjemmesykepleien, sa at hun kunne følt seg tryggere og fått raskere hjelp med videokonferanse til dialyseavdelingen, enn å vente på at hjemmesykepleien kunne rykke ut, særlig på vinteren. En pasient mente at flere kanskje ville tørre å velge hjemmedialyse hvis de fikk oppfølging på denne måten. Det ble understreket at teknologien måtte være enkel, som å slå på TV en. Det kan være lettere å vise bilder enn å forklare et problem, f. eks. å vise fram alarmer på nattmaskinen, problemer med kateter, poser eller slanger, og eventuelt å synliggjøre kliniske problemer som hevelser i kroppen. Det kunne også vært aktuelt å se opplæringsvideoer hvis man hadde glemt noe. 2. Programvare for overføring av kliniske data fra dialysebehandlingen

15 14 De pasientene som hadde nattmaskin, var positive til overføring av kliniske data direkte, slik at sykehuset kunne følge med på behandlingen. En pasient mente at det kunne vært fint hvis dette medførte at han kunne slippe å reise inn til sykehuset til kontroll. 6.5 Primærhelsetjenesten Vi intervjuet en fastlege og en sykepleier i hjemmetjenesten/sykehjem i Troms Valgfasen Representantene for primærhelsetjenesten hadde erfaring med både pasienter med hjemme-pd og PD på sykehjem, samt pasienter med HD på sykehus. De hadde ikke vært involvert i valget av dialyseform, noe de mente de heller ikke hadde spesiell kompetanse på. De var innstilt på å stille opp for at pasientene kunne få den behandlingen som var den beste for dem, selv om dette hadde medført til dels betydelig ekstra ressursinnsats for kommunens helsetjeneste. Fastlegen var involvert i den predialytiske behandlingen og hadde fulgt nyresviktpasienter over lang tid, og hadde synspunkter på transplantasjon og dialyse i et etisk perspektiv som en livsforlengende behandling. Her har fastlegene noe å bidra med, fordi dette ofte er eldre pasienter som har flere typer lidelser. Det kunne derfor være nyttig med bedre kommunikasjon med sykehuset i forkant når det går mot dialyse. Også hjemmesykepleien var opptatt av god informasjon og samarbeid med de pårørende så tidlig som mulig, når det gjaldt vanskelige etiske valg i forbindelse med dialysebehandlingen Erfaringer med PD på sykehjem En dement pasient på sykehjem hadde først blitt behandlet med APD (nattmaskin), og deretter CAPD (pose, dagtid). Opplæringen foregikk ved at en sykepleier fra UNN kom til sykehjemmet, og da de gikk over til dagbehandling, fikk avdelingssykepleier opplæring på telefon, noe som fungerte helt fint. Det var mye trøbbel mens pasienten brukte nattmaskin. Pasienten var urolig, det var mye slanger og mange alarmer. På natta var kun hjelpepleier eller ufaglærte på vakt. Disse kontaktet alltid vakthavende sykepleier med hjemmevakt i kommunen ved problemer, noe som skjedde omtrent hver natt. De kontaktet sjelden sykehuset om natta, og aldri før sykepleier hadde kommet og forsøkt å løse problemet først. De hadde manualer som de slo opp i, i tillegg til beskjeder som maskinen viser. Pasienten var mye våken om natta, når hun skulle på do måtte det kobles fra. Dialysebehandlingen ble ofte forsinka og måtte derfor fortsette på dagtid. PD på dagen fungerte greiere, men det var veldig arbeidskrevende, og det måtte være en person tilstede hele tiden mens dialysen pågikk. Avdelingssykepleier gjorde dette, slik at det ikke skulle gå ut over de andre oppgavene på avdelingen Potensial for telemedisinsk kommunikasjon i hjemmetjenesten Avdelingssykepleieren mente det ville være veldig nyttig å kunne kommunisere visuelt, koble på kamera og vise APD (nattmaskin). Det ville vært kjempeflott og kunne ført til at man følte seg mer trygg hvis man kunne få hjelp fort. Pasienten blir urolig når du står og får det ikke til. Behovet var nok størst for APD (nattmaskinen), ikke så stort ved CAPD (pose, dagtid). Hun så for seg et økende behov, og at sykehjem og åpen omsorg vil måtte stille opp. Sykepleieren ønsket selv å ta i bruk ny teknologi for denne typen kommunikasjon Fastlegens erfaringer med dialysebehandling i hjemmet Fastlegen hadde en pasient med ADP (nattmaskin) hvor hjemmesykepleien var involvert i det daglige praktiske arbeidet med pasienten. Fastlegen fikk epikriser fra sykehuset og passet på medisiner, mens sykehuset ble involvert ved infeksjoner. Pasienten hadde vært skeptisk ved overgang fra dag- til nattdialyse og ville helst på sykehjem. Her hadde fastlegen samarbeidet med sykehuset for å trygge pasienten. Fastlegen var informert via ukentlige møter med hjemmesykepleien og sykehjemmet, og syntes det var naturlig at pasienten nå hadde mest kontakt med sykehuset. Hvor mye væske pasienten skal trekke, er et

16 15 nytt område for fastlegene som de ikke får nok kompetanse på, slik at dette må diskuteres med sykehuset uansett. Ellers var fastlegen fornøyd med informasjon og epikriser fra sykehuset, og var også bekvem med at hjemmesykepleien er kontaktledd og at pasienten tar direkte kontakt med sykehuset ved komplikasjoner Potensial for telemedisinsk kommunikasjon med fastlegen Fastlegen mente at dersom det tekniske fungerer, kan det kommuniseres med pasienten med telekommunikasjon (videokonferanse), men det må være et stabilt og enkelt system å bruke og muligheter for support. Videre må det være et visst volum på tjenesten slik at det er lett å huske hvordan den skal brukes hvis ikke må det være veldig enkelt og idiotsikkert. 6.6 Spesialisthelsetjenesten Representanter for dialysesykepleiere og nefrologer på UNN HF og Sykehuset Buskerud HF Drammen ble intervjuet. Målsetningen på UNN er å få 50 % i hjemmedialyse, hvorav 10 % i HHD. I dag er andelen 43 % i Troms, og 34 % i hele ansvarsområdet. I Buskerud var målsetningen å ha 30 % i hjemmedialyse, andelen i dag var mellom 10 og 15 %. Alle pasientene i Buskerud hadde PD, de hadde foreløpig ikke startet opp med HHD Valgfasen Sykepleierne på UNN mente at det kan være tilfeldig i hvilken grad pasienter får kjennskap til muligheter for å få PD-behandling hjemme, f. eks. at de møter andre pasienter som forteller om dette, eller at de får informasjon via Landsforeningen for nyresyke og transplanterte (LNT). Sykepleierne er ikke aktivt inne i den predialytiske fasen, det er legene på poliklinikken og sengeposten som gir informasjon og bestemmer når pasienten evt. skal henvises til PD-poliklinikken for informasjon. Det er en tendens til at leger som selv har liten erfaring med PD, vil henvise pasienter til HD-behandling, mens leger som har mer erfaring, dvs. ferdig utdannede nefrologer, i større grad også vil anbefale hjemmebehandling med PD. Legene mente likevel at de hadde klart å rekruttere pasienter til hjemmedialyse der dette var mulig. Sykepleierne er med på Dialyseskolen, og her informeres det bredt om alle dialyseformene, men pasientene får denne informasjonen oftest etter at dialysen er startet. Sykepleierne mente at informasjonen kunne vært bedre i forkant. Det er sjelden at pasienter angrer på valget etter at de er i gang med en dialyseform, men det hender, og i den grad de bytter, er det enten av medisinske grunner, eller at de har snakket med andre pasienter. På Buskerud HF er det en egen predialytisk poliklinikk hvor nyrelege og PD-sykepleiere arbeider tett sammen. Alle legene får erfaring med begge dialyseformene i sin turnus på avdelingen. De har en standardisert predialysefase med lik informasjon til alle, og hvor pasienten møter det samme personalet hver gang. Hindringer for å øke prosentandelen i hjemmedialyse kunne ha med forhold og motivasjon hos pasienten å gjøre, som f. eks. at de var for gamle og utrygge med å ta ansvar for behandlingen. I ca. 50 % av tilfellene var de avhengige av å få til assistanse fra hjemmesykepleien, og dette gikk stort sett greit Opplæring og erfaringer med dialysebehandling i hjemmet På UNN får PD-pasientene opplæring på sykehuset fra et par dager til noen uker, og bor på sykehotellet hvis de er spreke nok. Når pasienten reiser hjem, skal opplæringen være ferdig. Avdelingen holder kontakt ved å ringe ukentlig til å begynne med, pasienten kommer så til kontroll etter 2-6 uker, deretter 1-2 måneder, og etter hvert rutinemessig hver 3. måned.

17 16 Når de reiser hjem, er sykepleier med og er til stede i nærområdet én dag, og bor så nært som mulig hvis pasienten har nattmaskin. Hvis pasienten trenger assistanse av hjemmesykepleien, gis det opplæring ute hos brukeren. Erfaringen er at det aldri blir nok opplæring i hjemmesykepleien, de ringer mye, ber om mer informasjon, hospitering, osv. Dialysesykepleierne er tilgjengelige på telefon hele døgnet. En sykepleier på hemodialyseavdelingen har telefon-hjemmevakt på hemodialyseavdelingen. I Buskerud er de også med ut en dag ved opplæring, og hvis hjemmesykepleien er involvert, tilkaller de den tilgjengelige staben. To sykepleiere står som ansvarlige og må lære opp sitt personale. Dette har gått veldig bra, og de har bare måttet gi opp en pasient fordi hjemmetjenesten ikke kunne stille opp. Poliklinikken er åpen på dagtid, og da er de tilgjengelige på telefon hele dagen. Skjer det noe etter arbeidstid, må pasientene avbryte behandlingen og ringe neste dag. Fastlegene er relativt lite involvert i behandlingen. De får informasjon via epikriser, men det er oftest hjemmetjenestene som blir involvert i oppfølgingen av pasienten. Erfaringen etter at pasienten er kommet hjem varierte. Det var ikke uvanlig med problemer som vektøkning, infeksjoner og behov for justering av væske. Videre kan det oppstå problemer med kateteret, f. eks. at det tettes pga forstoppelse, fibrinbelegg, eller at det forskyver seg. Det hender også at pasienten klipper hull i kateteret ved forsøk på å fjerne plaster. Pasientene må være uhyre nøye med hygienen, men likevel er det ikke så sjelden at det oppstår bukhinnebetennelse (peritonitt). Dette er en alvorlig infeksjon som krever sykehusbehandling. Per i dag er det kun én pasient i HHD i Helse Nord. Personalet har i tillegg lært opp to pasienter, men disse døde før de kom i gang med behandlingen. UNN bygger på en modell fra Universitetssykehuset Lund i Sverige, hvor det legges vekt på at pasienter som rekrutteres til denne behandlingen, skal være selvstendige og ikke avhengige av andre, pårørende eller hjelpere. Men nyremedisinsk avdeling mente og at de må være åpen for individuelle tilpasninger. Vi dekker en befolkning som er spredt over et stort areal og må ha en bevisst holdning til å utnytte mulige måter for desentraliserte løsninger, for god pasientbehandling i hjemmet Potensial for telemedisinsk kommunikasjon 1. Toveis lyd- og bildeoverføringer (videokonferanse) I predialysefasen så sykepleierne mulighet for at telemedisin kunne brukes i et felles forum på videokonferanse for pasientene, hvor det ble gitt felles informasjon og erfaringsutveksling. Det kunne også være mulig å hente informanter fra nyreforeningen for å informere pasienten i predialysefasen. Alle informantene var positive til muligheten for en eller annen form for toveis lyd- og bildeoverføringer med pasientene: Å se pasienten hadde vært fint. Noen er ensom og aleine, dersom de hadde følt at de ble sett og at de ikke var så aleine På Buskerud HF så de for eksempel for seg fjernvisitt til eldre pasienter på sykehjem eller i hjemmet assistert av hjemmesykepleie, slik at de kunne gi veiledning til assistenten. Når de får telefon fra sykehjemmet, hender det at de ikke skjønner problemstillingen, og må reise ut og se selv. De mente også at dette kunne erstattet noen av rutinekontrollene, og at tilbud om fjernkonsultasjoner kunne gi større trygghet slik at flere våget å satse på hjemmedialyse. På UNN var det også et ønske om å kunne følge opp pasienten via videokonferanse i hjemmet. Sykepleierne var opptatt av betydningen av å kunne se pasienten og dialysemaskinen, ved tekniske feil kunne det være vanskelig for pasienten å forklare hva som var gjort og hva som var skjedd. Også ved problemer med kateteret, eksempelvis ved at det var klipt over, eller ved smerter, kunne bruk av videokonferanse virke avklarende og trygghetsskapende for pasient og personell.

18 17 Fra en av legene kom det fram at klinisk observasjon og vurdering av pasientens allmenntilstand kunne være svært viktig, f eks det å se pasienten i øynene. Uoppdaget depresjon kan føre til redusert hygiene og økt infeksjonsfare hos pasienten. De organisatoriske utfordringene med tilgjengelighet på videokonferanse ble berørt. Det er dårlig bemanning på sengepostene, og en mulighet for å ta i mot henvendelser på kveld/natt via mobiltelefon ble diskutert. 2. En sentral overvåkningsenhet for dialysebehandling i hjemmet På Buskerud HF har de begynt å jobbe med organisering av HHD, og mulighet for telemedisinsk støtte kunne bety en styrking av prosjektet. En sentral overvåkningsenhet, callsenter, for HHD kunne være fornuftig siden det er så få pasienter. Ullevål har f eks bemanning hele døgnet. På UNN så man også at det kunne bli aktuelt med en slik løsning hvis antallet pasienter med hjemmedialyse økte. 3. Programvare for overføring av kliniske data fra dialysebehandlingen Informantene var enige om at det er ønskelig å få teknisk informasjon fra HHD- og APD-maskin overført til dialyseavdelingen som ett hjelpemiddel for å følge med på behandlingen hos pasienten. I dag skriver pasienten ned dialysedata, samt vekt- og blodtrykksverdier på et eget skjema som de tar med seg til dialyseavdelingen ved kontroll. Skjemaet kan også fakses over til avdelinga eller pasienten kan lese opp verdiene i telefonsamtale med sykepleier. Ved elektronisk overføring ser man for seg at verdiene kan fremstilles grafisk og gi verdifull informasjon om ultrafiltrasjon over tid, og være med på å komme tidligere på sporet av komplikasjoner som bukhinnebetennelse, eller at kateter-, fistel- eller graftfunksjonen var i ferd med å gå tett. 6.7 Intervju med representant fra Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) Leder av LNT i Troms og Finnmark ble intervjuet. Han mente at altfor få tar hjemmedialyse fordi de har fått for lite informasjon. Det svikter på legesida fordi de kan for lite om det. Man må få utvikla hjemmedialysen og få utdannet helsepersonell i distriktet. Alle legesentre bør ha noen som kan noe om dette. Foreninga står hardt på for at folk skal kunne velge dialysebehandlingsform. Den ønsker å bli involvert i informasjon til pasienter som har fått diagnosen, slik at pasienten kan få møte andre som tar hjemmedialyse. Her har de en fellesoppgave med sykehusene. Pasienten må ikke være for lenge på sykehuset, for da får de ikke tiltro til seg selv og at de klarer hjemmedialyse. Han mente at problemet var at når pasienten kommer hjem, er de alene om dette. Hvis pasienten har en skjerm hjemme (videokonferanse) kan dialyseavdelingen se dem. Pasientene føler seg trygg når de kan se sin lege/sykepleier. Legen må ha tilgang til alt fra samme PC (samme kommunikasjon som i teledialyseløsningen 13 til satellittene). De som tar PD kan ofte være utsatt for infeksjoner, og da hadde skjerm vært et godt hjelpemiddel. Det er viktig at legen får se hvordan pasienten egentlig har det. På sykehuset har de mye kontakt med helsepersonell, og det samme burde gjelde de som tar hjemmedialyse. Pasienten bør ha kommunikasjonsmulighet med UNN så lenge de tar dialyse. Selv om dette ofte er eldre pasienter mente han at de ville godta teknologien med en gang for det ville føles som en trygghet. Han presiserte imidlertid at dette måtte aldri erstatte mennesker. Han mente også at tilbud om ei telemedisinsk løsning ville gjøre at langt flere ville velge hjemmedialyse. De fleste unge kom nok til å velge maskin, men de vil trenge god informasjon for at de skal kunne velge hjemmedialyse. Han fortalte videre at de pårørende var altfor lite inne i bildet. Nyreskolen foregår to-tre dager hver vår og høst. Dit blir pasient og pårørende innkalt. Man endrer seg på mange måter og folk 13 Rumpsfeld M, Arild E, Norum J, Breivik E,Telemedicine in haemodialysis: a university department and two remote satellites linked together as one common workplace, J Telemed Telecare. 2005;11(5):251-5

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Fra nasjonalt kvalitetsregister til kvalitetsutvikling ved avdelingen

Fra nasjonalt kvalitetsregister til kvalitetsutvikling ved avdelingen Fra nasjonalt kvalitetsregister til kvalitetsutvikling ved avdelingen Trine Olsen, Avdelingsleder Nyre- og Gastromedisin og PD-ansvarlig overlege ved Nyremedisinsk seksjon 3 ULIKE TYPER NYRE-ERSTATTENDE

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Referat fra fagrådet i nyremedisin

Referat fra fagrådet i nyremedisin Referat fra fagrådet i nyremedisin Vår ref.: Referent/dir.tlf.: Siw Skår, 75 51 29 55 Sted/Dato: Bodø, 15.10.2013 Møtetype: Fagrådsmøte, nyremedisin Møtedato: 26. september 2013 Møtested: Helse Nord RHF,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Mitt liv med Nyreerstattende behandling Hjemme. Leiv Rafdal

Mitt liv med Nyreerstattende behandling Hjemme. Leiv Rafdal Mitt liv med Nyreerstattende behandling Hjemme Pasienten ut av sykehus Leiv Rafdal leivmail@online.no 11 Måneder Halsinfeksjon med etterfølgende nyrebetennelse. 11 Måneder Halsinfeksjon med etterfølgende

Detaljer

Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening

Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening Nyresvikt og dialysebehandling Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening Disposisjon Nyrenes anatomi og funksjon Hva er nyresvikt Nyreerstattende behandling,

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse Nord

Nyreerstattende behandling i Helse Nord Nyreerstattende behandling i Helse Nord Mars 2011 To pasienthistorier Pasienthistorie 1 En mann født i 1962 får 17 år gammel påvist spor av blod i urinen. 20 år senere undersøkes han av bedriftslegen og

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin Hovedmål Å demonstrere og fremskynde hjemmebasert opplæring og oppfølgning av kronikere/pasienter

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

Prosjektrapport. NyTTeHjem. Nye telemedisinske tjenester til hjemmedialysepasienter

Prosjektrapport. NyTTeHjem. Nye telemedisinske tjenester til hjemmedialysepasienter Prosjektrapport NyTTeHjem Nye telemedisinske tjenester til hjemmedialysepasienter Eli Arild Ellen Rygh Ellen K. Christiansen Eva Skipenes Jan Hugo Olsen Elin A. Breivik 2 Tittel: Nye telemedisinske tjenester

Detaljer

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi KOLS-kofferten Samhandling og teknologi v/ prosjektsykepleier Torunn-Helen Røkenes van Silfhout Hva er egentlig problemet? Finnes der løsninger? Mål for prosjektet KOLS-kofferten Kontekst Geografisk plassering:

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

En ny hverdag etter nyre pankreastransplantasjon?

En ny hverdag etter nyre pankreastransplantasjon? En ny hverdag etter nyre pankreastransplantasjon? Bakgrunn for valget mitt Kompleks pasientgruppe Over 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende reoperasjoner Blødninger Tromboser Kompleks pasientgruppe

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Handlingsplan 2011-2012 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse 2. Styrk arbeidet for organdonasjon 3. Bygg et sterkere LNT 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse Nyrepasienter

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Til: Fra: Siv Cathrine Høymork, Kunnskapssenteret fagdirektør Alice Beathe Andersgaard,

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi. Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege

Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi. Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege Oppsummering DeVaVi er en styrking av det akuttpsykiatriske tilbudet ved Senter for Psykisk

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 5. utgave 2006 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer