Norske museers opptak og bruk av lyd

Transkript

1 1 Norske museers opptak og bruk av lyd Rapport fra kartleggingen juni-august 2013

2 2 Innhold 1 Om undersøkelsen Museene som deltok Hva slags lydopptak har museene? Hva slags egenproduserte lydopptak har museene? Egenprodusert musikk og sang Egenproduserte opptak av lydeffekter/kontentum/miljølyd Egenproduserte opptak av intervjuer/monologer/samtaler Egenproduserte opptak av annet lydmateriale Mer om museenes egenproduserte lydopptak Hva slags eksternt produserte lydopptak har museet? Eksternt produsert musikk og sang Eksternt produsert opptak av lydeffekter/kontentum/miljølyd Eksternt produsert lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler Eksternt produsert lydopptak av annet lydmateriale Mer om museenes eksternt produserte lydopptak Digitalisering Digitalisering av egenproduserte lydopptak Digitalisering av eksternt produserte lydopptak... 27

3 3 7 Hvordan brukes lydopptakene? Hvordan gjøres opptakene tilgjengelige på forespørsel? Regler for lydopptak Forvaltningssystem Registrering av metadata Mer om museenes opptak og bruk av lyd Noen tanker om norske museers forvaltning av lyd... 42

4 4 1 Om undersøkelsen Ringve museum i Trondheim er ansvarlig for Nasjonalt museumsnettverk for musikk og musikkinstrumenter. Norske museers bruk og opptak av lyd er et aktuelt tema for dette nettverket. Med norske museer menes i denne sammenhengen museer innenfor Norsk Museumsforbund samt etats- og universitetsmuseer. Som et første skritt på veien mot høyere kvalitet i forvaltning og bruk av lyd ved norske museer, ønsket Ringve å få en oversikt over hvordan museene bruker og forvalter lydopptak i dag. Røe Kommunikasjon ble bedt om å bistå Ringve museum i å undersøke dette. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av et nettbaserte verktøyet Questback i perioden 10. juni til 12. august museer ble invitert til å delta, 50 av dem, 77 museer, leverte svar. I tillegg ble de 60 museene som svarte uten å be om anonymitet, invitert til å gi flere opplysninger gjennom en supplerende undersøkelse. 23 museer leverte svar også i denne undersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen blir presentert på konferansen "Lyden av en gjenstand" i Trondheim 28. og 29. august Konferansen arrangeres av Ringve museum i samarbeid med Rockheim og Musikknettverket. Undersøkelsen ble gjennomført med støtte fra Kulturdepartementet. Takk til de 77 museene som i et par hektiske sommermåneder brukte tid på å bidra til at det nå for første gang foreligger en samlet oversikt over norske museers bruk av lyd! Trondheim 16. august 2013 Knut Røe daglig leder i Røe Kommunikasjon

5 5 2 Museene som deltok Kulturhistorisk museum Kunstmuseum Spesialmuseum Vet ikke Annet N 1-2. Hva slags museum? Antall besøkende i 2012 Færre enn Flere enn Vet ikke N Færre enn Flere enn 31 Vet ikke N 4. Antall lønnede årsverk i Færre enn Flere enn 11 Vet ikke N 5. Antall ulønnede årsverk i 2012 (venneforeninger, frivillige, dugnader etc) Støtte, nettverk og konferanser Ja Nei Vet ikke Annet N 7. Museet mottar midler fra Kulturrådet Museet deltar i Folkemusikkarkivnettverket Museet deltar på Norsk lydarkivkonferanse Museet deltar museet i / på andre nettverk /konferanser som er relevante for denne undersøkelsen Andre nettverk/konferanser 1. Vi har et samarbeid mellom alle museene i Finnmark der vi bl.a. har diskutert et mulig felles prosjekt omkring digitalisering og dokumentasjon av lydopptak. 2. Samtidsnettverket, Kulturlandskapsnettverket

6 6 3. Nettverk for privatarkiv, museumsnettverk, samisk museumslag 4. Litteraturnettverket 5. Arkivnettverket for pop og rock 6. Fagdager med Representantskapsmøte i Rff 7. Samisk museumslag 8. Konferanse om immateriell kulturarv 9. Medlem i LLP, møter på privatarkivkonferanser i regi av LLP 12. Hvor i landet ligger museene som har deltatt? Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Sogn og Møre og Sør- Nord- Rogaland Hordaland Nordland Troms Finnmark N Fjordane Romsdal Trøndelag Trøndelag Hva slags lydopptak har museene? 13. Har Har både egenproduserte og eksternt Har bare internt produserte Har bare eksternt produserte Har ikke Vet N lydopptak produserte lydopptak lydopptak lydopptak lydopptak ikke * 13 * 13 * * Tall beregnet ut fra resultatet av den supplerende undersøkelsen.

7 7 Hvordan brukes museenes lydopptak? Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke/ vet ikke/ annet Hva slags egenproduserte lydopptak har museene? Har Har ikke Vet ikke N Musikk og sang Lydeffekter/kontentum/miljølyd Intervjuer, monologer, samtaler Annet Vet ikke

8 8 4.1 Egenprodusert musikk og sang 20. «Gi din beste vurdering av hvor mange timer ditt museum har av egenproduserte lydopptak av musikk/sang. Hvis du ikke kan svare på det, kan du angi hvor mange lydopptak dere har.» 1. Vi har minst 20 timer opptak fra lokalrevyer, spesielt fra revymiljøet i Honningsvåg. 2. Me har omlag 360 eigenproduserte band med kanskje i gjennomsnitt 30 min pr band. 3. Me har omlag 150 kopiar av band frå andre arkiv og institusjonar. 4. mindre enn 1 time 5. Omlag 20 t. 6. Vi har ca ljudspor av arkiv inspelningar fra olika håll 7. Har digitalisert enheter, men noen av dem er deler av samme opptak. I tillegg 186 digitaliserte LP 8. ca 55 h (meget omtrentlig sum, da lybånd som regel ikke er notert skikkelig i "varighet" og avspillingshastighet varierer) 9. Svært få 10. Vi har 16 egenproduserte lydbåndopptak av lokale kor og orkestre. Vi har et opptak av Ludvig Nielsen, som var kantor I Nidaros domen. Han var født i Rakkestad. 11. Ca 25 timer 12. JMO har to lyddusjer med religiøs sang ca 6 minutter 13. Ett musikkopptak ca 4-5 minutter 14. Meg bekjent ikke noe 15. Vi har ikke registrert dette ordentlig enda, men jeg tror nok at vi har ca 50 timer med opptak av musikk/sang. 16. Dette har vi ikke oversikt over. 17. Ca 300 opptak t Hvilke medier er museets egenproduserte lydopptak av musikk/sang lagret på, og hvordan brukes de?

9 9 Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalisert CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av musikk/sang? I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av musikk/sang? Helt Delvis Ikke Vet ikke N 4.2 Egenproduserte opptak av lydeffekter/kontentum/miljølyd 27. Gi din beste vurdering av hvor mange timer ditt museum har av egenproduserte lydopptak av lydeffekter/kontentum/miljølyd. 1. Vi har en mengde spesialproduserte effekter som blir både lyd og lyssatt. Har vært brukt i ulike utstillinger. I temporære utstillinger har vi dessuten som gjennomgangslyd som er tilpasset. Total antall timer er vanskelig å vurdere.. 80 timer lyd totalt. 2. Minimalt, mest intervjumateriale. 3. ca. 3 minutter timer 5. Vi har ikke fullstendig oversikt over dette. 6. Omkring 50 timer 7. Vi har miljølyd i årets utstilling om funnet av et vikingskip i Lillesands skjærgård som foreligger på filmopptak/minnepenn, utlånt fra Norsk Maritims Museum, tilsammen ca. 15 minutter. 8. Vi har under planlegning omfattende miljølyd på snekkerverkstedet som vi er i gang med å sette opp på dugnadsbasis.

10 10 9. Kanskje 30 timer. Mye motorlyd, ellers opptak av bølger, måkekskrik Dette har vi ikke oversikt over. Vi har en rekke lydfiler som delvis brukes og delvis er planlagt brukt i "lyd-dusjer" i utstillingene time minutter 13. ca 4 minutter, samt en "evig sløyfe" (loop) Hvilke medier er museet egenproduserte lydopptak av lydeffekter/kontentum/miljølyd lagret på, og hvordan brukes de? Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalt CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av lydeffekter/kontentum/miljølyd? I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av lydeffekter/kontentum/miljølyd? Helt Delvis Ikke Vet ikke N 4.3 Egenproduserte opptak av intervjuer/monologer/samtaler 34. Gi din beste vurdering av hvor mange timer ditt museum har av egenproduserte lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler. 1. Vi et ukjent antall timer intervjuer med folk som opplevde krigen, tvangsevakueringen høsten 1944 og den første gjenreisningstida i Finnmark. 2. Minst 350 intervjuer av varierende lengde. 3. Nesten umogleg å svara på. Veldig mange av opptaka våre er ei blanding av intervju og musikk. 4. 3

11 11 5. ca 500 timer med intervju (dvs bare lyd) 6. ca 200 timer video (dvs lyd og bilde) 7. Materialet er ikkje vurdert i seinare tid og vi har ingen føresetnad for å gi eit realistisk svar. 8.? Har ikke oversikt over ulike intervjuer etc. Har hatt intervju med utstillere etc. Omtrent 10 timer 9. ca 40 kassetter/bånd som alle er digitalisert Ca Jeg (tror) det dreier seg om cirka opptak, antakelig med en gjennomsnittlig lengde på en time. Intervjuer om tematikk som har vært og er sentral for museet dominerer. Reine sang- og musikkopptak, som åpenbart er denne undersøkelsens hovedobjekt har vi, meg bekjent ikke. Men det finnes eksempler på at informanter i samtale/intervju, har latt seg overtale til å synge noen strofer som har hatt relevans i forhold til det som har vært intervjutema. Å finnen tilbake til slike sekvenser er imidlertid vanskelig. 14. Omlag 180 t Meg bekjent har vi bare ett opptak vi har i alle fall 100 timer egenproduserte intervjuer, muligens mer timer 18. En del av inspelningarna er intervjuer timer 20. Tror det er ca en times opptak 21. Ca timer timer 23. De aller fleste opptak inneholder både musikk/sang og intervjuer 24. ca 30 h (varighet ikke katalogisert nöyaktig). 25. Kanskje 20 t. 26. Vi har noen timers lydbåndopptak av samtaler med gamle historikere m.v. Så har vi egenprodusert video og lydspor til lydkulisser. 27. ca 200 lydbåndintervjuer og musikkopptak, dvs ca 200 timer. 28. Ca 50 timer 29. Ca. 500 timer 30. JMO har gjort over 40 intervjuer i forbindelse med to utstillinger. Ca 2-3 timer av dette store materialet, kan høres i utstillingen. 31. Omkring 500 timer timer

12 Om lag 20 timer 35. Ca timer Vi har mange timers opptak med rundgang i museet inkl. Lillesands lokalhistorie av tidligere ordfører Kjell Rosenberg og ved tidligere museumsbestyrer Alvhild Gulbrandson 38. Kanskje 50 timer intervju, særlig med eldre fiskere i Vest-Lofoten. 39. Forskningsavdelingen har en rekke gamle lyd-bånd opptak, men vi har ikke oversikt over mengde. 40. ca 600 opptak 41. ca 15 timar timer 43. Vi har ca 3 timer med intervju av Leif Preus, museets samler. I tillegg til 1 time med ham og en russisk professor om fargefilm. 44. ca. 2 timer t. 46. ca 10 minutter 47. Ca. 80 timer Hvilke medier er museets egenproduserte lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler lagret på, og hvordan brukes de? Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalt CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av intervjuer/monologer/dialoger?

13 13 I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av intervjuer/monologer/dialoger? Helt Delvis Ikke Vet ikke N 4.4 Egenproduserte opptak av annet lydmateriale 41. Gi en kort beskrivelse av de egenproduserte lydopptakene du har karakterisert som "Annet". 1. Vi bruker video til opptak av arbeidssituasjoner, intervju osv. Har gjort dette siden ca først analog video, i dag digital video. 2. Har ikke skrevet "annet", men vi har mest livsløpsintervjuer 3. Vi har opptak fra ulike kappleikar og konferanser 4. Dokumentasjon 42. Gi din beste vurdering av hvor mange timer ditt museum har av egenproduserte lydopptak av "Annet" 1. Har krysset av for Annet fordi vi er i ferd med å katalogisere og digoitalisere samlingen av lyd og video diverse taler avholdt i museet, samt dokumenterte omvisninger 43. Hvilke medier er museets egenproduserte lydopptak av "Annet" lagret på, og hvordan brukes de?

14 14 Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalt CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av "Annet"? I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de egenproduserte lydopptakene av "Annet"? Helt Delvis Ikke Vet ikke N 4.5 Mer om museenes egenproduserte lydopptak 48. Har du andre relevante opplysninger om museets egenproduserte lydopptak, så skriv her. 1. Er intervjuer med Hannah Ryggen. Brukes kun internt til forskning. 2. Tidligere museumsdirektør gjorde omfattende opptak av intervju/samtaler med informanter i museets ansvarsområde. Materialet er ikkje katalogisert/registrert og er i dag på originale lydbånd frå 1960-talet. 3. Vi kan gjerne sende arkivlista! 4. Lydopptak gjort som dokumentasjon

15 15 5. Opptakene finnes dels på spolebånd (perioden ), deretter på kassettbånd. Først de siste par åra har vi brukt digital opptaker. Museet har i liten grad hatt økonomi til konvertering av materiale på opptaksmedier som forutsetter avspillingsutstyr som nå blir mer og mer sjeldent. Opptakene er i hovedsak gjort som ledd i dokumentasjons- og forskningsprosjekter, og jeg har pleid å si til informantene mine at "opptakeren er notatblokken min, den avspilles som ledd i faglig bearbeiding av den informasjonen i museet, men aldri for noe bredt publikum i utstillinger eller på andre offentlige arenaer". 6. Det meste er lydopptak frå arrangement i eigen regi. Opptak blir avklara med utøvarar på førehand. Når det seinare skal brukast blir det då avtala med utøvarane og evt. andre opphavsmenn. 7. opptak tidlig 80 tall 8. Vi har ca 300 pathèplater fra tidsrommet som ikke en gang riksarkivet har digitalisert på grunn av mangel på avspillingsutstyr. 9. Intervju med museets grunnlegger Leif Preus 10. Dårlig spørreskjema: museet har både egnproduserte opptak og opptak produsert av andre, men skjemaet tillot ikke å svare det. Tallene over referer til de samla tallene for begge deler. 11. Det meste av egenprod lydopptak er digitalisert, men det gjenstår indeksering av mye opptak samt dyp-katalogisering og avklaring om rettigheter m utövere/intervjuede. I mange tilfeller er intervjuer klausulerte vedr begrensning i bruk, men likevel e. 12. Planerer ikke omfattende digialiseringer av analogt materiale, men nyproduksjon av lydopptak. 13. Brukt i samband med prosjekt ved innsanling av kunnskap. Intervju informantar. 14. Vi har dårlig oversikt over lydopptak m.v. I tillegg er vår arkivar på ferie, så dette svaret blir dårligere enn det normalt kunne være. 15. I forbindelse med intervjuene, opplesningene og sangen har museet benyttet profesjonelle 16. film/lydfolk og lydstudioer. Intervjuene vises på små skjermer med lyden i minnebrikker. 17. Delvis systematiske opptak med mennesker som deltok i motstandskampen under 2. verdenkrig. 18. Vi har ca 200 "steinplater" 78 plater. Videre et variert utvalg av "historiske" lyder. Håper å få katalogisert alt og ordnet det digitalt, slik at det kan bli tilgjengelig for publikum ved museet og ellers. 19. Kvaliteten på opptaka er svært dårleg. Mykje er på gamle Tandberg-bånd. Veit ikkje om me har fungerande båndspelarar i dag. 20. Det omfattende intervjuet ble skrevet ut og deler er publisert i "Et øyeblikk for evigheten - Festskrift til Leif Preus 80 årsdag" i 2008.

16 16 5 Hva slags eksternt produserte lydopptak har museet? Har Har ikke Vet ikke N Musikk og sang Lydeffekter/kontentum/miljølyd Intervjuer, monologer, samtaler Annet Vet ikke

17 Eksternt produsert musikk og sang 56. Gi din beste vurdering av hvor mange timer ditt museum har av eksternt produserte lydopptak av musikk/sang timer 2. Ingen formening. Dette er utført for flere tiår siden. 3. ca 50 minutter som står på hele åpningstida 4. Cd opptak, objekt registerrt i FIOL, totalt timer 5. Maks 2 timer kommersielle innspillinger- et par gamle LPer og 1 kassett. De er ikke i bruk timer timer 10. Maks ti minutter 11. Musikk av Lillesands Sjømannsforenings mannskor på museets hjemmeside, ca. 3 minutter 12. Grammofonplater etter Ottar E Akre. Ca 10 stk 13. ca 1250 t. 14. Antall timer for lydfestinger er et estimat regnet ut fra antall multiplisert med gjennomsnitt minutter for type lydfesting 15. ca2400 stk LP/78'/EP; CD: ca 1200 tim + ca 50 tim utgitt materiale på lydbånd (NRK-materiale, kopi av LP mm) 16. Dertil kommer ca 400 ukatalogiserte LP (ikke medregnet). 17. Ca 10 timer, grovt regnet. Vi er i ferd med å registrere, digitalisere og transkribere deler av dette timer minutter med filmmusikk og dokumentarstemmer til multimediavisninger ca 4 timer timer 23. Vi har ca. 4 minutters bruk av vårt sjømannskor 'Hermanos', som leier en del av museumsbygningen, under den virtuelle rundvisningen på museet på museets hjemmeside

18 Vi har en stor samling med 78-plater som vi har mottatt i gave til museet med musikk fra 1900-tallet og frem til ca Det må dreie seg om minst hundre timer til sammen. 25. Vi har lydopptak særlig av sang og musikk brukt i Lofoten, Kanskje 20 timer totalt. 26. Vi har ikke etablert oversikter over dette. 27. opptak fra radio Hallingdal, ukjent antall lydkassetter, intervjuer mm 28. ca 500 enheter t t. 57. Hvilke medier er museets eksternt produserte lydopptak av musikk/sang lagret på, og hvordan brukes de? Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalisert CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptakene av musikk/sang? I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptakene av musikk/sang? Helt Delvis Ikke Vet ikke N

19 Eksternt produsert opptak av lydeffekter/kontentum/miljølyd 64. Hvilke medier er museet eksternt produserte lydopptak av lydeffekter/kontentum/miljølyd lagret på, og hvordan brukes de? Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalt CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptakene av lydeffekter/kontentum/miljølyd? I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptakene av lydeffekter/kontentum/miljølyd? Helt Delvis Ikke Vet ikke N

20 Eksternt produsert lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler 70. Gi din beste vurdering av hvor mange timer ditt museum har av eksternt produserte lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler. 1. Under 10 timer 2. 2 timer 3. ca 10 minutter 4. 0 av eksternt produserte, kun egenproduserte timer 6. Lyd ifbm visning av dykkerfilm fra Norsk Maritimt Museum i Oslo, ca 15min. 7. Det meste vi har av lydopptak er gjort i forbindelse med filminnspillinger av forskjellige slag, eller reportasjer fra spesielle aktiviteter. Dette er mest i form av intervjuer, eller lydopptak av maskineri, dampfløyte o.l. Vi har gjerne fått slike opptak i etterkant, f.eks fra NRK. 8. Den som kunne svart på dette er dessverre i permisjon timer???? 10. Mangler totalt oversyn, men fleire hundre kassetter og spoleband timer 12. Noen hundre. Har ingen samlet oversikt i dag ca timer 16. Et sted mellom 10 og 20 timer har ikke fullstendig oversikt 17. Usikkert, men ca 100 timer 18. Lydopptak med intervju av relevante personer for museet og gjennomgang av museumssamlingen, laget av Radio Lillesand: ca. 50 timer tim lydbånd (kopi av radioprogram Norge, Sve, Isl, Tyskl samt noen private opptak) timer minutter totalt, stillfoto med kommenterer og korte musikkinnslag

21 Nærradioopptak fra Norges første nærradiostasjon, Radio Korgen. Mange timer! Umulig å anslå antall timer. 23. Intervjuer: Anslagsvis 3-5 intervju/samtaler på ca 30 min., på hver avdeling. Anslag ca. 34 timer time min. monolog av kunstner 26. Det vites ikke. Eldre produkter er ikke tilgjengelige for øyeblikket. Av nyere innspilninger vil et gjett ligge på rundt 10 timer timer Vi har ikke etablert oversikter over dette. 29. Det meste er internt, men det finnes trolig eksternt produserte i mikroskopiske mengder. 30. ca 50 timer intervjuer, ukjent antall timer fra Radio Hallingdal 31. ca 40 timar t. 33. Ca Hvilke medier er museets eksternt produserte lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler lagret på, og hvordan brukes de? Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalt CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller Vet ikke I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler

22 22 I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptak av intervjuer/monologer/samtaler Helt Delvis Ikke Vet ikke N 5.4 Eksternt produsert lydopptak av annet lydmateriale 78. Gi en kort beskrivelse av de eksternt produserte lydopptakene du har karakterisert som "Annet". 1. Det er opptak med en som leser fra en bok 2. Audioguider med tekster om bildene i de aktuelle utstillingene 3. Opptak av hellig lyd - Skal benyttes i utstillingen Homo religious som settes opp i Taler, stevner 5. Super 8 film med lydspor (del av museets samling) og i alt 31 DVD, 9 VHS og 11 CD oppbevart i biblioteket. Disse siste er stort sett spillefilm eller dokumentar/undervisning relater til fotografi med lyd. 79. Gi din beste vurdering av hvor mange timer ditt museum har av eksternt produserte lydopptak av "Annet". 1. har inga oversyn over intervjuer m.m. 2. Musikken som er registrert i timer, ca : 20, ca 600 timer? 3. Uregistert folkemusikk, 200 timer? t 8. Ca 50 timer med lyd.

23 Hvilke medier er museets eksternt produserte lydopptak av "Annet" lagret i, og hvordan brukes de? Del av formidlingen Tilgjengelig på forespørsel Lagret, men ikke katalogisert Har ikke Vet ikke Annet N Digitalt CD/LP/"steinkaker" Lydbånd/lydkassetter Voksruller Vet ikke I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptakene av "Annet"? I hvilken grad har ditt museum rettighetene til bruk av de eksternt produserte lydopptakene av "Annet"? Helt Delvis Ikke Vet ikke N

24 Mer om museenes eksternt produserte lydopptak 87. Har du andre relevante opplysninger om museets eksternt produserte lydopptak, så skriv her. 1. Museet har svært lite lydopptak utover det som brukes i utstillingen. 2. Opptak kan delast i dei som administrerast av folkemusikkarkivet og resten. Resten er ikkje registrert, arkivet har registert ca 2 /3 deler av det totale materialet. 3. Vi har eksternt produserte lydopptak som ikke er intervju, samtaler osv. Dette er bestilt og kjøpt hos NRK 4. Opptaka er dels amatørmessige og av dårlig kvalitet. 5. Vi har en større samling 78-plater. Mange opptak av gamle båtmotorer, - to CD-plater har museet gitt ut med motorlyd (("Heavy metal")) 6. Museet har gjennomført to digitaliseringsprosjekt av intervju både på sørsamisk og norsk. Deler av materialet er transkribert. 7. Det finnes lydopptak fra museets oppstartsfase, men dette har vi ikke oversikt over. 8. Ønsker bruk av mer lyd, men det er vanskelig å finne godt opptaksutstyr når man bruker dette såpass sjeldent. 9. Hadde vært fint med noen anbefalinger av utstyr vi kunne kjøpe inn for bruk i museets alle avdelinger. 10. Vi har ette lydopptak av en monolog av en kunstner som forteller om sitt kunstneriske virke. Kunstneren er avdød, og vi fikk tilgang til opptaket av han som i sin tid laget det. Opptaket var opprinnelig på kassett, og vi didtaliserte det i forbindelse med en retrospektiv utstilling om kunstneren. Dette ble med avdøde kunstners familie. 11. Lyd til private filmopptak, del av utstilling, e rettigheter. 12. varierande kavlitet. Noko er svært dårleg. 13. Til rettighetsspørsmålet så kan det sies at vi ikke har copyright på mere enn 20. Det vil si at vi må spørre rettighetshaver hvis det kommer etterspørsel og ønske om visning.

25 25 6 Digitalisering 6.1 Digitalisering av egenproduserte lydopptak Beskriv situasjonen på ditt museum når det gjelder digitalisering av egenproduserte lydopptak. Kryss av det -området som etter ditt beste skjønn gir et riktig bilde ut fra andel av museets samlede antall timer med lydopptak. Digitalisert Budsjettert digitalisert i 2013 Planlagt digitalisert før 2016 Planlagt digitalisert, men ikke når Ikke planlagt digitalisert Vet ikke N

26 Digitalisering egenproduserte lydopptak, etter antall lønnede årsverk ved museet Alle Minimum 70 av lydopptakene Ingen av lydopptakene Vet ikke 1-6 årsverk 7-20 årsverk 21 eller flere årsverk Alle 1-6 årsverk 7-20 årsverk 21 eller flere årsverk Alle 1-6 årsverk 7-20 årsverk 21 eller flere årsverk Digitalisert 45, ,6 45, Budsjettert digitalisert i 2013 Planlagt digitalisert før 2016 Planlagt digitalisert, men ikke når Ikke planlagt digitalisert ,

27 Digitalisering av eksternt produserte lydopptak Beskriv situasjonen på ditt museum når det gjelder digitalisering av eksternt produserte lydopptak. Kryss av det -området som etter ditt beste skjønn gir et riktig bilde ut fra andel av det samlede antall timer lyd som museet har. Digitalisert Budsjettert digitalisert i 2013 Planlagt digitalisert før 2016 Planlagt digitalisert, men ikke når Ikke planlagt digitalisert Vet ikke N

28 Digitalisering eksternt produserte lydopptak, etter antall lønnede årsverk ved museet Alle Minimum 70 av lydopptakene Ingen av lydopptakene Vet ikke 1-6 årsverk 7-20 årsverk 21 eller flere årsverk Alle 1-6 årsverk 7-20 årsverk 21 eller flere årsverk Alle 1-6 årsverk 7-20 årsverk 21 eller flere årsverk Digitalisert , Budsjettert digitalisert i , Planlagt digitalisert før , Planlagt digitalisert, men ikke når , Ikke planlagt digitalisert 26,9 37,

29 29 7 Hvordan brukes lydopptakene? 100. Gi en kort beskrivelse av hvordan museet bruker lydopptak i formidlingen. 1. Med digitalisering mener vi digital lagring i søkbar form. 2. Siden vi så langt ikke har hatt ressurser til å gjøre lydopptak digitalt søkbare, har vi bare i liten grad brukt lydopptak i formidling. 3. Lydopptakene er tilgjengelige i utstillingen 4. Vi har brukt opptakene i liten grad til annet enn forskning, men vi planlegger bruk av opptak i forbindelse med en utstilling som åpner Me brukar arkivopptak av musikk som utgongspunkt for kursverksemd, der me lærer bort songar og slåttar frå arkivet. Me har brukt arkivopptak og nyare innspelingar i samband med utstillingar. 6. Lyddusjer, dataterminaler og TV-skjermer 7. Brukes ikke. 8. Vi bruker pr. dato lite lydopptak i formidlingen. De er viktigst som dokumentasjon. 9. Men vi har lyd og levende bilder i historiske samlinger. Disse er vi i ferd med å digitalisere for å legge tilrette til bruk i utstillingene. Seinere vil disse også kunne formidlast på nettet. 10. Svært begrenset og berre i heilt spesielle tilfelle. 11. Musikk, bakgrunnslyder. I tillegg har vi tidligere hatt et eget opplegg for blinde, svaksynte med lyd. Dette planlegges reintrodusert. 12. Bestillingsverk som går kontinuerlig i utstillingen. Sanger, dikt, eventyr som kan høres i høretelefoner. Lyd i enkelte montre som kan høres i høretlf. 13. Museet har ei passasjervogn med fire ulike lydinnslag gjenom hodetelefoner. Poesi for voksne, poesi for barn, sang og musikk for voksne, sang og musikk for barn. I tillegg to monologer som går sammen med fotoserier på storskjermer og en monolog som går sammen med en fotoserie på ei digital fotoramme. Dessuten en melodi som kan settes i gang ved trykknapp og to "lydbilder" som går på med sensorer. En melodi som går kontinuerlig. 14. Lydspor på DVD som vises på utstillinger 15. Utkopiering på forespørsel til bruk i undervisning og opplæring og forskning. Brukes til foredrag og konsertar og ein sjelden gang i samband med utstillinger, mest video. 16. Viser filmer ved foresprsel til barn, unge og andre. Bruker opplysninger fra lydbånd i forbindelse med at utstillinger lages 17. Kun til forskning og dokumentasjon

30 Bruker pr. i dag ikke lydopptak direkte i formidlingen. Bruker det som grunnlag for forskning, som igjen er grunnlag for formidlingen. 19. I utstillingssammenheng 20. I forbindelse med "Digitalt fortalt" fortellinger. 21. Nye opptak produseres til utstillinger ol. Eldre opptak brukes pt kun til forskning. 22. Intervjuopptakene er rettet mot museets relativt avgrensete fagfelt, og de fleste er transkriberte, dessverre av en tidligere medarbeider som pyntet litt på og til en viss grad redigerte vekk en del av det som ble sagt. Dette gjør avskriftene brukbare når man kun er ute etter realopplysninger til samlingsforvaltningsarbeid (registrering) eller generelle fagtekster. Jeg får meg imidlertid ikke til å sitere fra transkripsjonene, for enten det er en jeger fra Valdres eller en tømmerhogger fra Østerdalen som er sitert så er vedkommende tildelt en uttrykksform som gir inntrykk av at vedkommende har bodd på Oslo vest hele sitt liv. Dette svekker troverdigheten, både for meg som fagperson og for dem som eventuelt skal lede de tekstene jeg bygger på intervjuer. Skal jeg gå dypt inn i et slikt materiale med sikte å kunne analysere nyanser i det som blir sagt og gjengi konkrete utsagn, må jeg derfor transkribere de gamle lydopptakene på nytt. 23. Opptak blir brukt på nettstadene og på digitale stasjonar i utstillinga. 24. Vi bruker ikke lydopptak i formidlingen. 25. Vi har spilt inn sanger fra landbruket som publikum kan høre på i vår landbruksutstilling. Et par av dem (kulokker) er opptak fra folkemusikkarkivet i Rogaland, resten er sunget inn på nytt etter noter fra folkemusikkarkivet. 26. Digitaliserte lydopptak inngår i nær sagt alle utstillinger på museet. En begrenset streamingtjeneste på museets doméne kommer i tillegg til dette. 27. Har delvis vorte brukt til formidlig- utstillingar, artiklar osv. 28. I "Draughula" - skummelt rom for barn, bruker vi lyder av sjø, vind, tåkelur. Og rop om hjelp. I samme rom vil vi snart få jevnlig filmfremvisning med lyder. På bakeriet, smia, i trandamperiet og på naustet går det videoer med lyd. Vi selger CD-plater med motorlyd i museumsbutikkene. I husmannsstua kjører vi periodevis cd med lokale folksanger og folkemusikk. 29. Periodevis spiller vi sveivegrammofon i museumsbutikken. 30. Lydeffekter (bølgeskvulp, dynamitteksplosjon, etc.) en digital bok om Alfred Nobel 31. Lydeffekter en digital veggavis om fredsprisvinnerne. 32. Vi har musikkinstrument utstilling, og en CD med opptak fra arkivet som folk kan lytte samtidig. Denne høsten vil vi gjøre et lytterom, der folk kan komme på besøk og lytte til arkivet materalet, og søke i databasen.

31 Egenprodusert historie om forestillinger knyttet til bjørnejakt i samisk før-kristen tro kan avspilles ved å trykke på enten "norsk" eller "samisk" i utstillingen, knyttet til bilder av ulike deler av historien. 34. Lydopptak av fortellinger fra eldre tid kunne tidligere høres i utstillingen, men er nå ikke i bruk. 35. Brukes som grunnlag for forskning og formidling 36. Filmaviser, filmklipp, lyd av båt i fart, lyd av telex (fotocelle), lyd av søketeknologi undervann (omviserstyrt), 10 korte (2-4 minutter) intervjuer i lyddusjer, taler (trykknapp). 37. Utkopiering til aktuelle brukare 38. Ingen bruk 39. publikum kan leie audioguider i billettsalget eller laste ned til smart telefon 40. Lydeffekter i basisutstilling 41. Eventyr/sagn/muntlig info på hjemmesider 42. Eventyr/sagn/muntlig info på digitalguide (app) 43. Deler av materialet kommer til å inngå i ny basisutstilling - Museet har en hjemmeside hvor man kan gå inn og se museet virtuelt, hvor det er bakgrunnsmusikk av Lillesand Sjømannsforenings mannskor som synger i bakgrunnen. - I særutstillingen om "Norges eldste skipsvrak i sjøen" vises en dykkerfilm utlånt fra Norsk Maritimt Museum i Oslo med miljølyd. - Jeg er i ferd med å legge ut programmer på hjemmesiden til museet, som har vært sendt på Radio Lillesand, hvor jeg og tidligere museumsbestyrer forteller om museet. 44. Vår avdeling er midt i skifte av avdelingedirektør, derfor blir svarene lite utfyllende. 45. Brukes på mange måter: - i foredrag - lagt ut på hjemmesida - brukt i utstillinger 46. Eksternt produsert lydopptak brukes i utstillinger, musikksløyfer, audioguider, del av film/video (alltid med rettighetshavere/tono) enkelte spesialomvisninger, skoleopplegg og foredrag (ikke altid helt m rettighetshavere). Ellers brukes levende musikk i høy utstrekning. 47. Til utstillingsarbeid. delvis foredrag/formidling DKS. 48. Audioguide, lydslöyfer og stasjoner i utstillinger, foredrag/spesialomvisninger. Ellers satser museer mye på levende musikkformidling

32 Har svært få lydopptak. Har fått tak i andre sine produserte lydopptak t d NRK og brukt i formidling 50. Lydopptak i form av musikk benyttes som lydkulisser i Besøkssenteret og i Riksregaliemuseet. Lydopptak med informasjon benyttes i lyddusj i museet. 51. Sveivegrammofonlyd som en interiørlyd i riktig miljø. 52. Lytteeksempler på tradisjonsmusikk. 53. "Mimrekvelder" 54. En del av lydopptakene med muntlig tradisjonsstoff er skrevet ned, og brukes som kildemateriale for lokalhistoriske temaer. Stuidenter og skoleelever benytter seg av denne kilden. 55. Musikkopptakene benyttes sjelden av publikum. 56. Lydopptakene benyttes i multimedia-formidling som dels er produsert for oss og produsert for formidling innenfor et nettverk av museer. 57. _ benytter enkelte ganger brokker av intervjuer i utstillingen (avklares med informanter - samtykkeerklæringer mm) - i utstillingen Tromsø rocke ble en rekke musikkopptak benyttet (rettigheter ) 58. Det brukes i dag kun i form av lyd på små filmopptak som legges ut på Internett. Meget korte filmer på ca 2-5 min. 59. Lydopptakene blir i liten grad brukt direkte i formidlingen. Utdrag av intervjuer blir tatt inn i guidemaler og brukt ved omvisninger. 60. Intervjuene er delt opp og på flere skjermer under forskjellige temaer. Publikum kan velge hva de vil lyttet til på forskjellige oppslag ved å trykke på skjermen og lytte gjennom "kopper" som settes til øret. 61. Musikksporene settes på sentralt av museet. 62. Sporadisk. 63. Vi bruker svært lite lydopptak i forbindelse med formidling. Vi guider alt vesentlig personlig om bord på våre båter. Har brukt video m/lyd enkelte ganger ved presentasjoner av klubb og våre veteranfartøy 64. noe som sekundærformidling i utstillinger 65. I høretelefoner og montre 66. Lyd bukes hos oss hovedsaklig på to måter: a) som del av kunstverk / rene lydverk som kunstverk b) intervju av kunstner i forbindelse med en utstilling 67. Lyttestasjon i utstillingar. 68. Forskning

33 33 8 Hvordan gjøres opptakene tilgjengelige på forespørsel? 101. Gi en kort beskrivelse av hvordan museet gjør lydopptakene tilgjengelige på forespørsel. 1. Vi har bare i noen få enkelttilfeller overført lydopptak til Mp3-fil for bruk i forskning. 2. Det meste er kopier fra NRK, lydopptakene er tilgjengelige der. 3. Me kopierer ut lydopptak av musikk til dei som ønskjer, så sant det er gitt bruksløyve til dette frå opphavsmann eller næraste pårørande. Alle kan også komma på besøk og lytta til opptak her hjå oss. Intervju gir me berre ut kopi av dersom det er til forskingsføremål, eller dersom det er til næraste slektningar av intervjuobjektet. 4. Alle er tilgjengelig i utstillingen 5. Gjøres ikke - kun internt 6. Ved forespørsel får kunden digital kopi av materiale der rettighetene er slik at vi kan formidla dette. 7. Vil nok ikkje vere relevant med mindre det skulle kome tilbod om å bekoste digitalisering. 8. Vi må først sjekke evt klausul vedr private opplysninger, personlige forhold. Intervjuene er ikke til allmenn forlystelse, men er ment for forskning. De har en viktig sidefunksjon som dialektprøver. 9. Ein forespørsel krev kartlegging evt framskaffing av rettigheiter. Når det er i orden kopierast aktuelle kutt ut. 10. Organiserer visning/lydavspilling av produktet for publikum eller den som spør. Eller innhenter opplysninger fra lydopptak som blir gitt videre til den som spør 11. Egen produserte intervjumaterialet gjøres tilgjengelig i biblioteket ved forespørsel. 12. Har pr. i dag ikke hatt forespørsel, men skulle det bli aktuelt kan vi sende filer med intervjuer da disse bl.a. er i MP3-format. Alternativet er at de som ønsker lydfilene kommer til museet og hører på dem. Dette er avhengig av hvem henvendelsen kommer fra, museer, media eller privatpersoner. 13. Tilgjengelig hele tida i utstillinga 14. Enten ved kopi av avskrift av intervju eller som MP3-filer. 15. Dersom det ikke er personsensitive opptak kan vi levere ut materialet. Endel av materialet får kun høres på i dokumentasjonssenteret. (Intervjumateriale) 16. Materialet fra spolebåndepoken avspilles knapt, vi holder oss til avskriftene. Ved et par anledninger har vi hatt behov for på sjekke og supplere disse, og da har vi leid en tidligere NRK-mann til å digitalisere. Dette har hatt en enhetspris som har gjort at vi priser oss lykkelige over at det sjelden

34 34 er "nødvendig" å kjøpe slike tjenester for et museum som er henvist til å tjene annenhver budsjettkrone gjennom egeninntekter i et marked der det er vanskelig å rekruttere flere museumsbesøkende enn tidligere. Vi er imidlertid klar over at det faktum at spolebåndene ligger urørte også innebærer at vi ikke vet i hvilken grad det taper seg i kvalitet. 17. Eksterne aktører som ønsker "innsyn" i intervjumaterialet. De som gjør det kan skjematisk deles i to hovedgrupper: Etterkommere av den intervjuete, som er interesserte i å høre "oldefars" stemme og få et glimt inn i hans livsunivers, og forskere som er opptatt av emnene det intervjues om. Vi er klar over at det kan ligge personømfintlig informasjon i materialet, og ber om diskresjonserklæring, sjøl om vi fra Arkivverket har hørt at det er vanskelig å stanse forskere som bryter slike erklæringer (noe i hvert fall enkelte aktører som arbeider med arkivmateriale fra 2. verdenskrig har gjort). Vi låner ikke båndopptak ut av huset lenger, og bruker i størst mulig utstrekning transkripsjoner på papir. I tilfeller der slike dokumenter åpenbart har hatt lav kvalitet eller manglet, har det forekommet at jeg har lagd nye transkripsjoner som tilbys den som ber om innsyn. Innsyn gis vanligvis fra lesesalsplasser i museets bibliotek, som er bemannet, noe som gjør det mulig å føre et visst tilsyn med bruken. 18. Har ikkje hatt spørsmål om det. 19. Dersom noen spør etter intervjuet med tidligere vaktmester Alf Olsen så skal de få en kopi. Men det er overraskende liten etterspørsel. 20. Det meste er lydopptak på kassetter. Vi kan spille dem av på en kassettspiller i museets lokaler, på forespørsel. Vi må ha noen dagers varsel. 21. Lydopptak, foruten allerede tilgjengelig for streaming på web, gjøres ikke tilgjengelig på forespørsel. 22. Personar med særlege interesse får høyre på lydband, kassettar i den grad me har medie å spele dei på. Dei me har er gamle. Om dei er brukbare i dag, er uvisst. 23. Vi har kun to CD-plater; "Dunk dunk langs Norskekysten" tilgjengelig for alle. Skulle enkelte ønske å høre på gamle 78-plater kan vi spille dem både i Draughula og i museumsbutikken. 24. Når man berører et merke i boken starter animasjonen/lyden 25. Når man "blar opp" på et oppslag i dendigitale veggavisen som har en lydeffekt i. 26. Vi har FIOL 4 systemet og skal oppgradere til 5 med Internett-søk som vil (vi hopper) bli tilgjengelig i sluttet av året. Nå kan folk sende forespørsel via e-post og vi søke i databasen og gi svar. Hit til har de som har fått kopi av arkivmateriale fått en mp3-fil som deles via Dropbox, enligt kontrakt. 27. Siden materialet ikke er digitalisert lånes materialet ikke ut og spilles heller ikke på museet på forespørsel. Men når materialet er digitalisert vil opptakene (der rettighetene tillater det) bli gjort tilgjengelig. 28. Foreligger ingen plan på det ennå.

35 Brennes på DVD 30. Utkopiering til aktuelle brukare 31. Ikke tilbud da vi mangler oversikt 32. se ovenfor 33. Er ikke tilgjengelig på forespørsel - DVs: ingen har noensinne spurt etter disse 34. Publikum kan komme og lytte til materialet på museet. 35. Materialet er tilgjengelig for forskning så lenge det ikke strider mot klausuler for materialet. 36. På museets hjemmeside er de tilgjengelige. 37. Folk som ønsker kopier, får normalt kopier i digital form tilsendt. 38. Fremst via den nyåpnete Musikkhagen, et arkiv besøkeren selv kan søke i materialet. 39. Deler av dette kan i enkelte tilfeller kopieres fra digitale filer til DVD. Gjøres ikke vanligvis. Noe er og salgsmateriale på ferdigproduserte CD'er. 40. Musikkhagen (et mediatek der besökeren kan söke etter lydeksempler fra samlmingen). 41. Salg av CD-er og disc med videoprogram. 42. Ellers selges digitale opptak særskilt kun på bestilling. 43. Tidligere var det vanlig å kopiere kassetter, så var det å brenne cd-er, nå hender det at vi sender lydfiler på forespørsel, i den grad materialet ikke er klausulert. 44. Lydoptakene er arkivert i lokalhistorisk arkiv, Rakkestad Lokalsamling. Kontoret er bemannet, og er åpent for pulikum hver dag. Originaler lånes ikke ut, men det lages kopier på forespørsel dersom materialet ikke er klausulert. 45. Det er ikke en aktuelle problemstilling 46. Mye av materialet, spesielt intervjuer, er underlagt strenge regler for utlån, og lånes derfor kun ut i i helt spesielle sammenhenger (eks. forskning) 47. Det er ikke tilgjengeliggjort per dato. 48. Museet har i liten grad formidlet av vi sitter på disse intervjuene. Vi har derfor ikke fått forespørsler om bruk av disse. Det er heller ikke utarbeidet retnignslinjer for hvordan vi skal behandle en slik forespørsel. 49. Publikum gjør dette selv i utstillingen. det er museets folk som setter på skjermer og lyd. 50. Vi digitaliserer og låner ut. 51. Har ikke vært aktuelt foreløpig 52. vil bli gjort tilgjengelig etter brukers behov

36 Ikke 54. Gjennom utlån av kunstverk med lyd til andre utstillingssteder 55. Publikum kan koma til museet for å høyre på opptak. 56. Skriftlig forespørsel. Av og til digitalt formidlet på CD/DVD. 9 Regler for lydopptak 102. Hvilke regler har ditt museum for opptak av lyd? Klare, skrevne Etablert praksis, ikke Overlater det til kyndige i hvert enkelt Ingen Vet regler nedskrevet tilfelle regler ikke Annet N Lydkvalitet Autentisitet Varighet Arkivering Metadata Annet

37 Hvilke regler har ditt museum for anskaffelse av eksternt produserte lydopptak? Klare, skrevne Etablert praksis, ikke Overlater det til kyndige i hvert enkelt Ingen Vet regler nedskrevet tilfelle regler ikke Annet N Lydkvalitet Autentisitet Varighet Arkivering Metadata Annet Forvaltningssystem 116. Har ditt museum et system for forvaltning av lydopptak? Ja Nei Vet ikke Annet N Har ditt museum et system for forvaltning av lydopptak? Her er det uklart hva som menes med "forvaltning". Hvis det er registreringspraksis det spørres om, så registreres unike opptak fortløpende på liste med rubrikker som forteller informanters navn, boestedskommune, alder, intervjutema og hvorvidt det finnes transkripsjon. Masseproduserte lydopptak har vi svært få av, med et par vinylplater er antakelig registrert som gjenstander. Spørres det her om "forvaltning" i betydningen lagring/oppbevaring, så oppbevares materialet i et forholdsvis ild- og tjuverisikkert rom med stabil temperatur og luftfuktighet. 2. Enkel listeføring

38 Beskriv forvaltningssystemet i korte trekk her 1. Museet er en underavdeling, modermiuseet har gode oppbevaringsforhold for lyd. Vi vil følge dette systemet når vi skal jobbe med lyd. 2. Me brukar katalogiseringsprogrammet FIOL. Me har sikkerhetskopiar av lydopptak i originalformat og digitalt format, og KulturIT står for datasikkerheten hjå oss. 3. Vi har "Digitalt magasin" - Digitale disker satt i raid. Kapasitet 10 Tb. Vi bruker desse til lagring av foto, lyd, levande bilete, samt pdf av arkivmateriale. 4. Primus 5. Har et arkiv som forvalter lyd, bilder, tegninger og film. 6. Museets bibliotek forvalter dette 7. Digitaliseres og føres på liste; fast formular 8. Følger generelle regler for privatarkiv, museumsarbeid og forvaltning av rettigheter, etablerte tilittsforhold til andre arkiv og til kjelder og brukarar. 9. Klare avtaler med de som er i opptakene samt klarer regler for den som vil bruke lydopptakene eller opptakene om omfang av bruken og formål. Og at når matrialet skal brukes, brukes den i henhold til avtaler som er gjort med intervju objektet. 10. Katalogisering og lagring på sikkert magasin 11. Lydopptak gjøres i dag på diktafon som oppbevares på eget område på server. 12. Konservator digitaliserer intervjuopptak, og original oppbevares i brannsikkert skap 13. Primus 14. Det er foreløpig ganske enkelt. Digitale opptak blir oppbevart i filer i et mappesystem. Kassetter blir oppbevart i vårt arkiv. 15. Konstruert problemstilling siden vi ikke har lydopptak, men vi har retningslinjer for registrering og oppbevaring om det skulle bli aktuelt.

39 Museet har en tilpasset modul ("satellitt") av NRKs Digital Music Archive (DMA) og abonnerer på lydopptak fra NRK Musikkarkivet iht lisensavtaler. Systemet forvalter både mediefiler og tilhørende metadata som beskriver innhold (utøvere, produksjon, spor etc.) i en relasjonsdatabase. 17. Oppbevaring av intervju: i arkivskap med enkel registrering. somme intervju er oppførte med hovudpunkt. 18. Følger etablert standard praksis i norske folkemusikkarkiv 19. Egenutviklet system for forvalting, laget i WordPress - kommuniserer med formidlingssystemet i Musikkhagen. 20. Har Primus i tillegg, men registrerer per idag ikke der. 21. Det er brukt lydbåndkassetter til de arkiverte lydopptakene. Det lages kopier på nye lydbåndkassetter etter et bestemt antall år. 22. Planen er at alle lydbåndopptak skal digitaliseres, men det er uvisst når dette kan skje? 23. Når det gjelder intervjumaterialet, er det strenge regler for å få høre intervjuene. Underlagt taushetsplikt. 24. Inngår som ein del av privatarkivsamlinga. 25. Vi har alle lydopptak digitalisert 26. Intervjuer og autentiske opptak er registrert og gjenfinnbare. 27. Opptak til bruk i formidling ligger på server a) når lyd er del av kunstverk i vår faste samling: oppbevares i klimaregulert magasin, registrert og dokumentert som en del av samlingen 28. b) lyd i form av kunstnerintervju/-monolog: oppbevares i dokumenterings-arkiv av CD / DVD-plater på kurators kontor.