Bygging av ungdomsskoleelevers psykiske helse Lister, en kartlegging for å finne viktige innfallsvinkler. 1.0 Sammendrag:... 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygging av ungdomsskoleelevers psykiske helse Lister, en kartlegging for å finne viktige innfallsvinkler. 1.0 Sammendrag:... 3"

Transkript

1 Kartleggingsrapport fra På TVERS Tverrfaglig samarbeid for forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge et forprosjekt i ungdomsskolene i Lister, 2013/14. Bygging av ungdomsskoleelevers psykiske helse Lister, en kartlegging for å finne viktige innfallsvinkler. Innhold 1.0 Sammendrag: Prosjektleders anbefalinger, sammendrag: Kartleggingsrapport Bakgrunn Aktuell situasjon/problematikk Generelt Tidligere kartlegging Undersøkelser/statistikker angående ungdom Hjelpeapparatet De nyeste statlige prioriteringer Bestilling fra Helsenettverk Lister Situasjonen i dag, beskrivelse av tjenester Teamordning i Kommunene Teamsamarbeid med ABUP Henviste saker Organisering av ABUP... 8

2 3.0 Kartlegging Problemstilling Metode Praktisk gjennomføring Analyse Veiledning Holdbarhet og pålitelighet Presentasjon av funn Teamsamarbeid med ABUP på systemnivå (BUTT, Lindesnesprosjekt, andre teamordninger) Skoleansatte Helsesøstrene Samarbeid med ABUP rundt henviste ungdommer Samarbeidsgrupper ved de ulike ungdomsskolene Erfaringer med samarbeid med ABUP i enkeltsaker Tilbakemeldinger fra lærere Tilbakemeldinger fra helsesøstre Felles tilbakemeldinger fra lærere og helsesøstre Tilbakemeldinger fra ABUP Intervju av én informant fra ABUP Gruppeintervju av ABUP ansatte i Lister Prosjektleders erfaring Kompetansebehov i ungdomsskolene i Lister Prosjektleders anbefalinger og forslag til tiltak Tiltak i skolen Forslag til samhandlingstiltak Forslag til forbedringsområder innen samarbeidet med ABUP

3 1.0 Sammendrag: Målsettingen med forprosjektet «På tvers» i ungdomskolene i Lister, er: å bidra til å bygge psykisk helse hos ungdomsskoleelever målrettet over tid. Det ble i den forbindelse foretatt et dypdykk i nåværende samarbeid mellom ungdomskolene, aktuell helsesøster og spesialisthelsetjenesten, Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse (ABUP). I tillegg ble behov/ønsker om aktuell kompetanseheving hos de samme informanter i forhold til nevnt målsetting kartlagt. Kartleggingen viste at ungdomsskoleansatte og helsesøstre på ungdomsskolene ikke fullt ut får benyttet seg av de tilbud ABUP har, selv om ABUP benytter betydelige ressurser på samarbeid i kommunene som for eksempel utsiling/ veiledning og ulike team. Dette synes ikke å harmonere med at ABUP mottar et forholdsvis stort antall henvisninger på denne aldersgruppen. Av kartleggingen går det frem at de aktuelle instanser kun samarbeider i enkeltsaker, det vil si ungdommer som er henvist til ABUP. Antall slike saker synes å variere i for stor grad, uavhengig av skolestørrelse. Det finnes ikke oversikt over antall samarbeidssaker på den enkelte skole. Ifølge kartlegging fungerer samarbeidet mellom de skisserte instanser i enkeltsaker ulikt. Det kan fungere meget godt i noen saker og betydelig dårligere i andre. Dette fremkommer i samtlige kommuner. Alle kommunene har etablert et formelt samarbeid med ABUP i form av ulike team i tillegg til at det skal tilbys oppfølging til enkeltelever ved behov. Kartleggingen viser likevel at det er for dårlig kvalitetssikring på når tid ungdomsskoleelever i risiko for negativ utvikling fanges opp, og hvilke tiltak som utløses. Det fremkommer for tilfeldig i de fleste kommuner om det organiseres et tverrfaglig samarbeid rundt ungdommer med problematikk. Oppfølgning og koordinering av samarbeidsgrupper er ofte uavklart. Skoler som har fast internt samarbeid på dette området, synes lettere å få frem bekymring om elever og nyttiggjøre seg andre instanser utenom skolen. Informantene i kommunene utrykker at de ønsker mer veiledning fra ABUP i vanskelige saker. De ønsker også et bedre og tettere samarbeid med ABUP. Det er gjennomgående at de ulike instanser vet for lite om hverandre, og det synes å tendere mot å oppstå urealistiske forventninger til hva de andre kan få til. Informanter fra ungdomskolene er tydelige på at de opplever, spesielt i en del vanskelige saker, å gi informasjon men få for lite informasjon igjen fra ABUP, for å organisere den aktuelle elevens skoledag best mulig. Mangel på tilstrekkelige resurser kan også spille inn her. Når det gjelder behov for kompetanse er det mange forslag. Et spesielt ønske som fremkom var å trekke andre yrkesgrupper inn i skolen som: Utvidet helsesøstertid (dette nevnes av alle), sosionom, barnevernspedagog, psykolog og personell med andre aktuelle utdanninger mer i kulturell retning. Kartleggingen gir mange forslag til konkrete emner/områder som skoleansatte og helsesøstre ønsker undervisning/veiledning om fremover. De aller fleste er tydelige på at 3

4 kontaktlærer er den viktigste personen i forhold til forbedringer, denne er derfor viktigst å nå med aktuell kompetanse/veiledning. 1.1 Prosjektleders anbefalinger, sammendrag: Alle skoler har personell som arbeider med psykisk helse/oppfølgning. Organisering er ulik og preget av mange ulike type grupper. Anbefaling vil være at alle skoler prioriterer en fast intern psykisk helsegruppe, med deltakelse fra en fra ledelsen, en samarbeidsansvarlig (for eksempel sosial lærer), rådgiver eller spesialpedagogisk leder og skolens helsesøster. Problemområdets kompleksitet tilsier at en tverrfaglig gruppe som samarbeider jevnlig bedre vil håndtere aktuelle utfordringer. Dette muliggjør bedre oversikt og koordinering internt, utnyttelse av aktuelle ytre hjelpeinstanser og mulighet for bygging av psykisk helsefremmende miljø i egen skole over tid. Gruppene fra de ulike skolene anbefales å samles i et nettverk i Lister to ganger i året. Dette er informantene i all hovedsak positive til. En ønsker menings og erfaringsutveksling, aktuelle samarbeidsprosjekter og aktuelle forelesninger/kompetansehevingsprosjekter. Dette fora vil for ABUP og andre interkommunale tjenester som barnevern og PPT være et sted det er viktig og både kunne motta og kunne gi informasjon. Videre kan skreddersydd info gis til aktuelt personale i skolene. Listersamarbeidet kan skreddersy info, som også kan distribueres via mail. Det er nødvendig med nøye planlegging av samlingene slik at tiden oppleves benyttet fornuftig. En videreføring av prosjektet På Tvers, med ny prosjektkoordinator, vil sikre ressurs til å kunne koordinere disse møtene i starten. 2.0 Kartleggingsrapport 2.1 Bakgrunn Regionalt samarbeidsutvalg Helsenettverk Lister ved fyrtårnsatsingen Psykisk helse og rus fikk innvilget prosjektmidler til forprosjektet fra fylkesmannen i Vest-Agder. Det ble ansatt prosjektleder i 40 % stilling i 10 mnd. for gjennomføring av forprosjektet. Bakgrunn for forprosjektet var behov for et bedre datagrunnlag for å kunne muliggjøre et mer målrettet arbeid med bedring av psykisk helse hos ungdomsskoleelever over tid. Aktuell problemstilling var «hvordan kan en best bygge psykisk helse hos ungdomsskoleelever i Lister?». Deltakerkommuner er alle de 6 kommunene i Lister, med tilhørende 9 ungdomsskoler: Audnedal, (Hægebostadelever), Sirdal (2 skoler, Tonstad og Sinnes), Kvinesdal (2 skoler, Liknes og Kvinlog), Lyngdal, Farsund (2 skoler, Lista og Farsund) og Flekkefjord ungdomsskole. 4

5 2.2 Aktuell situasjon/problematikk Kompleksiteten i feltet gjør det utfordrende og finne gode veier Generelt De fleste ungdomsskoleelever viser helsemessig trivsel og god faglig utvikling. Vi vet likevel at ungdomsskolealderen er en tid hvor mange ungdommer møter betydelige utfordringer. Utfordringene kan påvirke liv og helse i stor grad videre, i positiv eller negativ retning alt avhengig av løsning. Det er derfor svært viktig at ungdommene våre får de beste utviklingsforhold i skole, hjem og fritid. Ungdommer som trenger mer oppfølgning må fanges opp tidligst mulig, og de må motta adekvate tilbud og oppfølgning. Ungdommer som trenger langvarige og koordinerte tjenester må få tilgang til dette Tidligere kartlegging Fagforum for psykisk helse i helsenettverk Lister gjennomførte våren 2012 en kartlegging. (Psykisk helse i Lister. En kartlegging i forhold til en mulig felles psykisk helseplan i Lister). I den sammenheng ble barne,- ungdoms og videregående skoler, samt helsestasjoner, NAV, hjembaserte tjenester, barnevern, kommuneleger, psykiske helsetjenester og politi intervjuet for å avdekke et helhetlig bilde av hver kommune. I kartleggingen kom det frem flere utfordringer på tvers av tjenester og kommuner i forhold til barn og unge. Mer tid til arbeid med barn og unge i risikogrupper, uavklarte ansvarsforhold i arbeidet rundt disse, ønske om bedre samarbeid internt i kommunen, alternative måter å møte barn og unge med massiv problematikk på, og bedre tilbud til barn og unge utenom skoletid var noe av det som ble avdekket. Flere trakk frem at de så mer angst og depresjon hos barn og unge nå enn tidligere. Det fremstod som noe usikkert om dette kom av økt fokus eller faktisk økt forekomst. Det ble i tillegg påpekt at samarbeidet med ABUP ikke alltid ble opplevd som tilfredsstillende fra kommunene Undersøkelser/statistikker angående ungdom Statistikk fra NAV i Vest Agder forteller om urovekkende mange ungdommer som faller ut i videregående skole alder. De får ikke fullført utdanning eller jobb. Ungdom i Vest Agder er også høyt representert på kriminalstatistikk. Når det gjelder psykisk helse forteller Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) siste undersøkelse på landsbasis (2014) om lydighetsgenerasjonen hvor en ser en nedgang i rus og atferdsproblematikk-. Man ser til gjengjeld nå en økt forekomst av angst, depresjon og selvskading særlig hos jenter mellom 15 og 16 år Hjelpeapparatet Når det gjelder skole og hjelpeapparat finnes en del utfordringer. Det er i utgangspunktet mange lovverk, retningslinjer, anbefalinger og planer man må forholde seg til når det gjelder ungdomsskoleelever (se referanseliste for oversikt). Det som gjør det ekstra komplisert er at det er så mange aktører og nivå i hjelpeapparatet og ulike lover og retningslinjer gjelder for de ulike tjenestene. Det finnes store mengder skriftlig fagstoff om de ulike områder. Det å holde seg orientert, oppdatert og kanskje viktigst av alt 5

6 integrere teori og retningslinjer i sine praksiser er svært utfordrende. Flere instanser har ansvar for delområder: PPT, Barnevern, Skolehelsetjeneste, familiesenter, Psykisk helse i kommunen, flyktningehelsetjenester, NAV, Familiekontor og ABUP. Det blir ofte en stor utfordring å finne frem til rett instans, til rett tid når innbyggere trenger tjenester. Resultatet blir ofte en uoversiktlig situasjon når det gjelder samarbeid og hvem som har ansvar for hva De nyeste statlige prioriteringer I de nyeste statlige retningslinjer, årlig rundskriv 2014 (nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsnivået, rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene fra Helsedirektoratet) vektlegges i særlig grad innsatsen overfor barn og unge og med spesielt fokus på den tverrsektorielle samhandlingen når det gjelder ungdomsskoleelevers psykiske helse. I tillegg settes det fokus på samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten ved en videreutvikling av samarbeidsavtalene. En skal også vurdere utvikling av ambulerende tjenester og andre samhandlingstiltak. Det vektlegges å ha kunnskap nok til å ivareta innvandreres helse, brukermedvirkning innen psykisk helse og rus, og fokus på barn og unge. Kommunene oppfordres til å styrke tilbudet til barn og unge med sammensatte problemer og å bidra til koordinerte og samordnende tjenester, bygget på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Samhandlingsreformen oppfordrer til mer forebygging, og rett behandling på rett sted, til rett tid. 2.3 Bestilling fra Helsenettverk Lister. Det ønskes en beskrivelse av opplevd samarbeid/samhandling mellom de ansvarlige for aktuelt samarbeid på de ulike ungdomsskolene, aktuell helsesøster og spesialist helsetjenesten ved ABUP. Dette gjelder alle typer samhandling, system samarbeid, veiledning, anonyme konsultasjoner og samarbeid i saker hvor ungdommen er henvist til ABUP. Av interesse er også saker som en mener burde vært i spesialisthelsetjenesten, men som av ulike grunner ikke er det. Det ønskes også en kartlegging av ønsker og behov for mer eller annerledes kompetanse om psykisk helse / psykiske lidelser de ulike fagpersonene tenker ville kunne bedre samarbeidet og forhold for psykisk helse for ungdomsskoleelever. Målet er å øke fokus på og kunnskap om hvordan en kan bidra til bedring av eller bygging av ungdomsskoleelevers psykiske helse. 2.4 Situasjonen i dag, beskrivelse av tjenester Teamordning i Kommunene De seks kommunene har ulike hjelpeapparat i utforming og dimensjonering. Ungdomsskolene er også svært ulike både når det gjelder utforming, tradisjon, bemanning og økonomi. Lister har hatt interkommunalt barnevern fra 2010 og interkommunalt Psykologisk Pedagogisk Tjeneste (PPT) siden Hægebostad tilhører ikke denne sammenslutningen 6

7 og har en noe annen ordning, med eget barnevern og egen PPT. De får ABUP tjenester fra både Kristiansand og Lister. De Psykiske helsetjenester i kommunene, jobber i svært ulik grad med barn og ungdom. Helsesøster, som er sett på som den egentlige psykiske helsearbeider har varierende ressurser på skolene. Helsesøstrene er som regel de første som blir involvert i problematikk angående ungdomskoleelever. Det er en utfordring på flere måter. ABUP og PPT/Barnevern må forholde seg til svært ulike systemer i de ulike kommuner. Alle skolene har et internt samarbeid, organisering for siling og oppfølging av elever som trenger noe i tillegg. Men dette er svært ulikt. Noen har faste team innad i skolen som møtes hver uke. Dette samarbeidet ser ut til å lette kommunikasjonen internt i skolen, og også å sikre oppfølging for de aktuelle ungdommer over tid Teamsamarbeid med ABUP Alle kommunene i Lister har i følge ABUP et tilbud om teamsamarbeid e.l. i tillegg til samarbeid i saker med henviste ungdommer. Alle kommunene har i tillegg tilbud om anonyme konsultasjoner, for å vurdere behov for henvisning til ABUP. Hægebostad, Lyngdal og Farsund har barn og unges tverrfaglige team (BUTT). Her sitter 2 faste personer fra ABUP, en representant og en stedfortreder, sammen med representanter for alle andre tjenester for barn og unge, en formiddag hver måned. Her kan en bestille konsultasjon etter behov, som fagperson eller ta med elever og foreldre direkte. Teamene har også blitt enige om å ta opp ulike tema og arbeide med systemarbeid. Samme dag er det muligheter for å sette opp konsultasjoner med de ABUP ansatte. Det er en kommunal koordinator som organiserer teamene. Teamene fungerer for øvrig noe ulikt i hver kommune. Sirdal har en lignende ordning med team som møtes noe sjeldnere, da med en fast person fra ABUP. Sirdal har i tilegg tilbud om at medarbeidere med sped- og småbarnskompetanse møter 1-2 g hvert halvår i slike saker eller ved gjennomgang i barnehagen. Kvinesdal kommune har hatt ulike ordninger de siste år. I fjor ble såkalt Lindesnesmodell prøvd ut. En har så fortsatt med en noe tilpasset modell, hvor personell fra ABUP er i kommunen deler av en dag i uken for konsultasjon fra andre fagpersoner og noen direkte konsultasjoner med brukere. Flekkefjord kommune har også hatt ulike ordninger med blant annet veiledning fra psykolog til personell i barne- og ungdomsteam. Ved overgang til interkommunal Lister PPT og Lister barnevern ble det veiledning av helsesøstrene. Det er også startet et sped- og småbarnsteam. Flekkefjord kommune er nå i prosess blant annet sammen med personell fra ABUP, for å finne ønskelige samhandlingsløsninger Henviste saker I saker hvor ungdommer er henvist til ABUP deltar aktuell behandler på ulike typer samarbeid rundt ungdom og familie. Dette er hvis ungdom og foresatte samtykker. 7

8 2.4.4 Organisering av ABUP ABUP Lister består av et poliklinisk team i Farsund, et i Flekkefjord og et ambulant team. Antall behandlerstillinger er 13,5. I tilegg finnes det 2,7 stilling for merkantilt personale. ABUP skal betjene hele barnebefolkningen (ca 8600 under 18 år) i Lister. En regner at ca 5 % av barnebefolkningen trenger hjelp fra ABUP. Antall nye henvisninger de siste årene, har ligget fra 180 til 210. ABUP benytter i tillegg betydelige resurser på systemarbeid, ordninger beskrevet i kap Utskiftning i enkelte stillinger i ABUP Lister har i perioder vært stor. 3.0 Kartlegging Jeg besøkte alle ungdomskolene i forkant av kartleggingen. Det var nyttig å få en uformell samtale med rektor. Det ble sendt ut informasjon om prosjektet, til skolene og helsesøstertjenesten. Jeg innhentet skriftlig samtykke til deltakelse i kartlegging. Prosjektet ble meldt til datatilsynet. 3.1 Problemstilling «Hvordan oppleves samarbeidet med spesiallisthelsetjenesten, ABUP av personellet i ungdomskolene i Lister og av de aktuelle skolehelsesøstre, tilknyttet skolene. Hva tenker personell i ABUP om samarbeidet. Hva tenker personellet i ungdomskolene i Lister og av de aktuelle skolehelsesøstre, tilknyttet skolene om hvilken kompetanse som trengs for best å bygge elevers psykiske helse i ungdomsskolen?» 3.2 Metode Kartleggingen består av kvalitative intervju med samarbeidsansvarlig (e) i de 9 ungdomsskolene i Lister. Med samarbeidsansvarlig menes den eller de som organiserer samarbeidet og er kontaktperson når en avdekker behov for videre oppfølging av en elev. Hvem som er kontaktperson varierer fra skole til skole, men det er i hovedsakvære sosiallærere, rådgivere, inspektører eller på enkelte skoler miljøarbeidere. Det er foretatt intervjuer med i alt 23 personer på de ulike skolene. Informantene er samtlige helsesøstre som er tilknyttet ungdomskolene i Lister i tillegg til 1-2 ansatte ved hver skole som har en oppgave i forhold til ungdommer med spesielle utfordringer. Oppgavene med denne typen utsiling, oppfølging og samarbeid rundt ungdommer er lagt til sosiallærer, miljøarbeider, spesialpedagog, inspektør og rektor. Det er i tillegg foretatt intervju med ABUP ansatte ved at resultater fra kartleggingen om samarbeid ble fremlagt direkte for alle ABUP Lister ansatte, hvor en så kartla de 8

9 synspunktene som fremkom. Prosjektleder har også benyttet egen erfaring fra ABUP gjennom 6 år og fra kommunehelsetjeneste i 24 år. 3.3 Praktisk gjennomføring Det ble benyttet en intervjuguide (vedlegg), men respondentene ble oppfordret til å fortelle mest mulig fritt om samarbeidet de hadde med ABUP, i tillegg til behov og ønsker om nødvendig kompetanse om psykisk helse i ungdomsskolen. Hvis de ikke kom naturlig inn på de områdene det var ønske om å kartlegge, stilte ble det stilt tilleggsspørsmål. Intervjuene ble tatt opp digitalt og transkribert av prosjektleder. 3.4 Analyse Analysen bestod av flere gjennomlesninger. Det ble laget meningsfortetning i forhold til funn. Det ble også brukt merking og kategorisering. Dette for å få med de mest tydelige funnene, men også variasjonene som var av interesse. 3.5 Veiledning Prosjektleder fikk veiledning av forskernettverket ved ABUP og førsteamanuensis Terje Mesel. 3.6 Holdbarhet og pålitelighet Samarbeidet mellom ABUP, skoleansatte og helsesøstre er i kartleggingen belyst fra 3 sider, en såkalt triangulering. Dette øker påliteligheten i funn. 4.0 Presentasjon av funn Først presenteres funn fra kartlegging om samarbeid. Det vil så presenteres funn om kompetansebehov/ønsker. Forslag til tiltak følger til slutt. Hovedspørsmål: Informantene ble bedt om å beskrive eller fortelle om samarbeidet de har med ABUP i forbindelse med ungdomsskoleelever. Så å si alle svarer at de ikke har så mye samarbeid med ABUP. Hvis de har samarbeid med ABUP er det i enkeltsaker ( altså elever som er henvist ABUP). 9

10 4.1 Teamsamarbeid med ABUP på systemnivå (BUTT, Lindesnesprosjekt, andre teamordninger) Skoleansatte Alle skoleansatte unntatt ansatte ved én skole kjenner til muligheten for at det er finnes et tilbud fra ABUP. Mange gir uttrykk for at de kjenner for lite til dette tilbudet og få har benyttet dette. I løpet av det siste året er det av alle 9 skoler kun ansatte ved et par av skolene som har benyttet seg av ABUPs tilbud på systemnivå. Begrunnelser for at tilbudet ikke blir benyttet er at de ansatte ikke kjenner til tilbudet godt nok. En skole mener at tilbudet ikke er spisset nok mot ungdomsskolen. De ansatte ved skolene utrykker også ønske om at teamaktiviteten skal foregå på skolen, slik at tilbudet blir synlig i skolemiljøet. En del av de som hadde kjennskap til tilbudet fra ABUP har ikke benyttet seg av dette pga manglende behov. Noen gir også uttrykk for at ABUP blir distansert og at det er lite naturlig å ta kontakt. De ansatte ved skolene etterspør mer veiledning fra ABUP og uttrykker ønske om økt kunnskap om ungdomsskoleelevers psykiske helse Helsesøstrene Helsesøstrene benytter seg i noe større grad enn skoleansatte seg av tilbudet på systemnivå fra ABUP, men det fremkommer at tilbudene i større grad blir benyttet til yngre barn enn til ungdomsskoleelever. Alle helsesøstrene kjenner til ordningene rundt samarbeidet på systemnivå. Likevel gir mange uttrykk for at det har vært mange ulike ordninger sist årene og de ikke er godt nok kjent med hvordan samarbeidet bør foregå. Helsesøstrene etterspør i samme grad som de skoleansatte mer veiledning fra ABUP og uttrykker også ønske om økt kunnskap om ungdomsskoleelevers psykiske helse til personal i skolen. 4.2 Samarbeid med ABUP rundt henviste ungdommer Samarbeid om henviste elever finnes på alle skoler, men i svært ulik grad. Det finnes ingen oversikt over antall henviste saker til ABUP hvor det foregår et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og skolen / helsesøster. En skole angir ca samarbeidssaker, andre Dette antallet varierer betydelig uten sammenheng med størrelse på skolen.. Det kommer frem at skolene ikke alltid har kjennskap til at ungdommer er henvist til ABUP. Kartleggingen viser også at det kan være tilfeldig om det finnes et tverrfaglig samarbeid rundt eleven og familien. Det kan synes som at disse forhold har sammenheng med hvordan skolens interne samarbeidsrutiner er organisert. 10

11 4.3 Samarbeidsgrupper ved de ulike ungdomsskolene Ungdomsskolene og kommunene preges av mange ulike typer grupper. De vanligste samarbeidsgrupper er Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT), ressursteam, skolehelseteam, basisteam og nettverksgrupper. Det finnes lite retningslinjer rundt hvem som er i målgruppen for de ulike samarbeidsgruppene. Det er også lite konkrete retningslinjer rundt hvordan prosedyrer for henvisning til de ulike gruppene skal foregå. Det kan også være også uklart om når tid ABUP eller andre samarbeidsinstanser skal delta i gruppene. 4.4 Erfaringer med samarbeid med ABUP i enkeltsaker Tilbakemeldinger fra lærere Hvis ABUP er med i samarbeidet, er det ulike erfaringer på alle skoler. Så å si alle skoler nevner at de synes de får lite info fra ABUP knyttet til hva skolen selv kan gjøre for å skape en god skolehverdag for den aktuelle elev. Mange synes at de må gi mye informasjon og synes de får lite informasjon tilbake fra ABUP, delvis begrunnet med taushetsplikten. ABUP kan også bli oppfattet som lite tilgjengelig når en forsøker å ta kontakt Tilbakemeldinger fra helsesøstre Det er også store variasjoner i tilbakemeldingene fra helsesøstrene, men de har en gjennomgående bedre erfaring knyttet til samarbeidet med ABUP enn hva lærere oppgir. Tilbakemeldinger på forbedringsområder knytter seg bl.a. et ønske om tydeligere initiativ fra ABUP, innhenting av tillatelse om samarbeid fra foreldre, praktisk tilrettelegging av samarbeidsmøter og nettverksmøter, tilgjengelighet både pr. telefon og ved direkte kontakt og kontinuitet hos behandlere. Ved overføring av ungdommer fra ABUP til skolehelsetjenesten mottar helsesøstrene i hovedsak informasjon pr. telefon, ikke skriftlig epikrise. Helsesøstrene uttrykker et særlig ønske om at ABUP bør delta i samarbeidet på de aktuelle skolene for å sikre god kontakt både med elever og ansatte Felles tilbakemeldinger fra lærere og helsesøstre Det uttrykkes et felles behov for veiledning i forhold til ungdomsskoleelevers psykiske helse. Det er også et behov for at ABUP i særlig vanskelige tilfeller tar en mer direkte lederrolle og gir direkte råd til skolen. Tilbakemeldingene viser at det er ulik kulturforståelse mellom skole og ABUP, og at det kan være vanskelig å vite hvordan en skal «komme i gang» ved behov for samarbeid og i hvilke tilfeller det vil være riktig å ta kontakt. Forhold knyttet til utskrivning fra spesialisthelsetjenesten (ABUP) kan i enkelte tilfeller være lite forståelig for involverte parter i skolen. Det uttrykkes også et ønske om mer direkte tilgjengelig kompetanse på skolen. 11

12 Tilbakemeldinger viser også at det er et behov for tydeligere rutiner knyttet til videre oppfølging av en elev når denne er henvist til ABUP med avklaring av videre ansvarsområder. Nesten alle kommuner nevner KICK off grupper og leir som særlig gode tiltak for ungdommer. 4.5 Tilbakemeldinger fra ABUP Intervju av én informant fra ABUP BUTT oppleves som en god ordning, kommunen fremstår som fornøyd med tilbudet. Saker som tas opp i teamet oppleves godt belyst. Det blir tatt konkrete beslutninger i møtene, slik at de som går ut døra vet hvilke tiltak som skal følges opp videre. I BUTT møter to faste representanter fra ABUP (étt fast medlem og en møtende vararepresentant). Kommunal koordinator for BUTT gjør sammen med andre involverte en viktig jobb mht praktisk tilrettelegging og utsending av informasjon. Det er lite henvendelser fra ungdoms skoler til BUTT. Samarbeidsmøter: Informanten har en del samarbeidsmøter med ungdomsskoler om henviste elever, og det oppleves som uproblematisk å ta kontakt med skolene. Skolene tar på den andre side sjelden kontakt med den ABUP ansatte. Det presiseres at ABUP vektlegger et godt samarbeid med skolene, men at en ser at det kan oppstå motsetninger mellom et faglig og et psykososialt fokus. Dette kan føre til at elever med utfordringer får vanskeligheter med å gjennomføre skolehverdagen Gruppeintervju av ABUP ansatte i Lister Intervjuet foregikk i etterkant av at de ansatte hadde fått fremlagt skriftlig resymé av kartlegging fra ansatte på skolene og helsesøstre. BUTT modellen ble utarbeidet på bakgrunn av kommunenes behov. Når erfaringer nå viser at modellen i liten grad benyttes av ungdomsskoletrinnet bør denne evalueres og tilpasses. Ungdomsskolene oppfordres til å ta kontakt med ABUP for en evaluering. Det er noe uklart hvorfor ungdomsskolene på den ene side uttrykker et behov for mer veiledning fra ABUP, men at de på den andre side ikke benytter seg av de tilbud som er etablert. Det påpekes at kulturforskjeller kan ha en betydning her, i tillegg til at en i ABUP erfarer at ansatte på skolene i varierende grad har kjennskap til de tilbud som finnes. En bør sikre at informasjon om tilgjengelige tilbud fra ABUP også er tilgjengelige for ansatte utover skoleledelsen. 12

13 ABUP uttrykker også at fastlegene i stor grad henviser ungdommer til ABUP, uten å undersøke om det finnes aktuelle tjenester på et kommunalt nivå. Ansvarsmøter og samarbeidsgrupper knyttet til henviste ungdommer er et prioritert område innen ABUP, men deltakelser fra ABUP må være godkjent av foresatte. ABUP presiseres at møtene må avtales i god tid da tjenesten skal betjene mange kommuner Prosjektleders erfaring Prosjektleder har erfaring fra skolehelsetjeneste når det gjelder ungdomsskoleelever i ca 15 år og nå samarbeidsløp ved ABUP 6år. Erfaringer og refleksjoner er benyttet som bakgrunn, for kartlegging og presentasjon. 4.6 Kompetansebehov i ungdomsskolene i Lister De fleste informantene mener at lærere trenger mer kunnskaper om psykisk helse og hva som skal til for å bygge psykisk helse. Skolens evige dilemma er forholdet mellom de psykososiale og de skolefaglige aspekter. Alle informantene mener kontaktlærer er svært viktig, kanskje viktigst for trivsel/psykisk helse og trivsel, men også for å gi rett hjelp til rett tid. Derfor er det svært viktig at deres kompetanse er god nok. Informantene uttrykker i tillegg et ønske om flere yrkesgrupper i skolen. Alle nevner at det bør være økte helsesøster ressurser. Annen kompetanse som trekkes frem som aktuell er sosionom, barnevernspedagog, psykiatrisk sykepleier, psykolog i skolen og andre typer ressurser mer i retning kultur. Alt dette kan bidra til at samlet kompetanse på området psykisk helse, øker betydelig. Mange ønsker også årlige gjennomganger når det gjelder det øvrige hjelpeapparat, f.eks. med PPT, barnevern, psykisk helse i kommunen, familiesenter, ABUP samt prosedyrer for samarbeid. Det kom i kartleggingen ikke frem nøyaktig hvilken kompetanse som anses som mest nødvendig, særlig for kontaktlærere. Momenter som trekkes frem er utdanning, jevnlig informasjon fra aktuelle instanser og veiledning innen aktuelle områder. Det beste er fra mange oppgitt som en kombinasjon av disse områder, i tillegg til at det bør være tydelige kontaktpersoner internt på skolene hvor en trygt kan henvende seg for å få hjelp. Likevel kommer en aldri forbi personlige faktorer og holdninger. Helsesøstre, men også en del skoleansatte er veldig klare på at noen klasselærere tar kontakt for å få hjelp raskt, andre svært sjelden eller aldri. Aktuelle områder for videre oppfølging innen kompetanseheving: Økt fokus på psykisk helse i lærerutdanningen Videreutdanning i psykisk helse for lærere 13

14 Hvordan bygge selvfølelse hos ungdommer Hvordan utvikle en helsefremmende skole Trivselstiltak for å bygge psykisk helse Konflikthåndtering Hvordan identifisere tidlige tegn på angst og depresjon, og hvordan skille dette fra «vanlig» pubertetsproblematikk. Utfordringer knyttet til usikkerhet, ensomhet og krav. Skolevegring. Søvn. Ungdom og digitale medier. Tidlig oppdagelse av problematikk. Verktøykasse: Oppskrifter på de vanligste vanskene. Veiledning ved mer komplekse problemer. Hva gjør vi når hjemmet svikter. Mobbing. Angst, depresjon, selvskading og selvmordstanker Traumer. Motiverende intervju. Spiseforstyrrelser, fokus på kropp. Elevspesifikk undervisning hvor aktuell lærer kan videreformidle generell informasjon til resten av kollegiet Utforming av aktuelle tema for elevundervisning som underbygger utvikling av god psykisk helse. Utvikling av foreldrekurs som underbygger utvikling av god psykisk helse. 5.0 Prosjektleders anbefalinger og forslag til tiltak 5.1 Tiltak i skolen Psykisk helsegruppe i skolene: Alle skoler har personell som arbeider med psykisk helse/oppfølgning. Organisering er ulik og preget av mange ulike type grupper. 14

15 Anbefaling vil være at alle skoler prioriterer en fast intern psykisk helsegruppe, aktuelle deltakere er en fra ledelsen, en samarbeidsansvarlig (for eksempel sosial lærer, rådgiver eller spesialpedagogisk leder) og skolens helsesøster. Problemområdets kompleksitet tilsier at en tverrfaglig gruppe som samarbeider jevnlig bedre vil håndtere aktuelle utfordringer. Dette muliggjør bedre oversikt og koordinering internt, utnyttelse av aktuelle ytre hjelpeinstanser og mulighet for bygging av psykisk helsefremmende miljø i egen skole over tid. En må også få til en fornuftig brukermedvirkning for eksempel via samarbeid med elevråd og foreldreråd. I denne sammenheng må kommunene være mer oppmerksomme på utskiftning av omsorgspersoner» i overganger. Ved ungdommer med spesielt spinkelt nettverk kan samtidig skifte av klassestyrer, skole og helsesøster være svært uheldig. Tilpasninger her, og også i samarbeid med barnevern hvis de er involvert, er ønskelig. 5.2 Forslag til samhandlingstiltak Lærings/erfaringsnettverk, Lister samling 2 ganger i året: Gruppene fra de ulike skolene anbefales å samles i et nettverk i Lister 2 g i året. Dette er informantene nesten enstemmig positive til. En ønsker menings og erfaringsutveksling, aktuelle samarbeidsprosjekter og aktuelle forelesninger. Dette fora vil for ABUP og andre interkommunale tjenester som barnevern, PPT være et sted det er viktig og få og gi informasjon og hvor en kan bli bedre kjent. Det er nødvendig med nøye planlegging av samlingene. Dette for at tiden oppleves benyttet fornuftig. Videreføringen av prosjektet På Tvers ved ny prosjektkoordinator vil kunne koordinere disse møtene i starten. Det er nødvendig at en får med de aktuelle representanter for brukerne inn i lærings/erfaringsnettverket. 5.3 Forslag til forbedringsområder innen samarbeidet med ABUP Alle modellene for samarbeid med ABUP, som er skissert her, har fordeler og ulemper. Kommunene må i større grad finne ut hva de trenger og organisere ut fra behov. Et av problemene er at kommunen er mange personer og ulike syn og behov. Behov og effekt av en samarbeidsmodell, ser ofte annerledes ut fra ulike vinkler, og det er å forvente at ungdom selv, foreldre, skole, helse, administrasjon på skolen og kommuneledelse vil se ulikt på dette. Det synes viktig å evaluere BUTT ordning og se etter eventuelle praktiske tilpasninger for ungdomsskoleelever. Som tidligere nevnt er feltet komplekst og skal en forbedre må en regne med å arbeide systematisk over tid. Det er ønskelig med faste fora med fagpersoner som forbedrer over tid og som har makt eller påvirkningskraft til å få gjennom sine tiltak. De foreslåtte psykisk helsegruppene i ungdomsskole og storsamling i Lister kan da være av stor betydning 15

16 Koordinering og passe informasjonsflyt/dialog blir fremhevet som viktige sukseesfaktorer. Referanser: ABUP.(2013). KAOS. MENING. UNDERVEIS. ABUP katalog: Ansvarlig redaktør: Karl Erik Karlsen. Agderforskning.(2013). En vanskelig start. Fou rapport nr 6/2013. Om tidlig innsats og samarbeid for å forebygge ung uførhet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Satsing på barn og ungdom. Samlet oversikt. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet Bøe. T.D. (2010). Samtaler gir samhold. UiA. Master i psykisk helsearbeid. BUTT. Barn og unges tverrfaglige team. Brosjyre. Lyngdal kommune, Sørlandet sykehus, Bufetat. BUTT. ( 2012). Samarbeidsavtale mellom 1. og 2. linjetjeneste. Signert Det kongelige helse og omsorgsdepartement. ( ). Samhandlingsreformen. Stortingsmelding 47. Det kongelige kunnskapsdepartement. ( ). Motivasjon-Mestring-Muligheter. Stortingsmelding 22. Ungdomstrinnet. Hauan. A. (2010). Ungdom og Åpne samtaler i nettverk. UiA. Master i psykisk helsearbeid. 16

17 Helsenettverk i Lister.(2012). En kartlegging i forhold til en mulig felles psykisk helseplan i Lister. Maria S-O Mortensen og Christine Svindland. Fagforum psykisk helse og rus. Helsenettverk Lister. (2013). På TVERS, Søknad om utviklingstiltak. Helsedirektoratet,(2014). Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet i Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene fra helsedirektoratet. Helsedirektoratet, (2010). Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjensten. Prioriteringsveileder. Helsedirektoratet, (2009). Prioriteringsveileder. Psykisk helsevern for barn og unge. Helsedirektoratet.(2008). Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Kvale, S.( 2007). Det kvalitative forskningsintervjuet. Oslo. Gyldendal Akademisk. Lovdata. (2014). Lov om barnevern. Komunehelseloven. Lov om opplæring. Pasientrettighetsloven. Lov om spesialisthelsetjenester. NOVA. (2014). Ungdataundersøkelsen. Oslo kommune. Utdanningsetaten. (2009). Skolevegring. En praktisk og faglig veileder. Regionsenter for barn og unges psykiske helse. Helseregion øst og sør. SSHF. ABUP. (2014). RETT HJELP PÅ RETT STED TIL RETT TID? Evalueringsprosjekt for samhandlingsprosjektet Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen. Sosial-og helsedirektoratet. (2007). Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Sørlandet sykehus HF.( 2012). Strategiplan Sørlandet sykehus HF.( 2003). Pasientforløp i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Sæther, Oddvar, gruppeleder SSHF. Sørlandet sykehus HF. (2013). Veien videre i ABUP. Strategi og handlingsplan Sørlandet sykehus HF. (2012). Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Sirdal kommune. Statskonsult.(2003). Evaluering av undervisningsprosjektet Alle har en psykisk helse. Sluttrapport. Telemarksforskning. (2013). Evaluering av Lister PPT. For Farsund kommune. TF- rapport nr 326. Telemarksforskning. (2013). Evaluering av Lister barnevern. TF-rapport nr 327. Wadel, C. (1991) Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord. Seek A/S Vedlegg: Intervjuguide(opprinnelig) Samhandling og samarbeid med ABUP Lister: 17

18 A. Beskriv eksisterende samarbeid, eks undervisning, veiledning, deltakelse i ulike forebyggende program, BUTT samarbeid, annet? B. Beskriv samarbeid med ABUP Lister i enkeltsaker, anonyme konsultasjoner, henviste ungdommer, telefoner. Ca hvor mange samarbeidssaker de siste 2-3 år, beskriv type saker, problematikk, de ulike instansers bidrag/roller/ansvar om mulig forløp og resultat? Gråsoner? Sukseesfaktorer og fallgruver i samarbeid og tiltak? Er det etter din mening saker der ABUP burde vært deltaker, men ikke er det? Grunner? C. Andre aktuelle synspunkter. Gode ideer for bedring/utvikling av området? D. Kompetanseheving: Tanker, ønsker om behov for kompetanse angående bygging av psykisk helse, psykisk helse og sykdom..som ikke er i dag. (Hva og hvem bør få dette..eks kontaktlærer, helsepersonell, foreldre, elever, ABUP ansatte, andre?) Behov for mer kompetanse angående samarbeid, prosess, kommunikasjon, relasjon? Fora for kompetansebygging? 18

(FOR)PROSJEKT PÅ TVERS I UNGDOMSSKOLENE I LISTER. Hovedhensikt er å se på mulighetene for bedre å bygge ungdomsskoleelevers psykiske helse.

(FOR)PROSJEKT PÅ TVERS I UNGDOMSSKOLENE I LISTER. Hovedhensikt er å se på mulighetene for bedre å bygge ungdomsskoleelevers psykiske helse. (FOR)PROSJEKT PÅ TVERS I UNGDOMSSKOLENE I LISTER Hovedhensikt er å se på mulighetene for bedre å bygge ungdomsskoleelevers psykiske helse. Bakgrunn for prosjektet Listerrådet er samarbeid i Lister på ordfører/rådmannsnivå.

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

SØKNAD OM ETABLERING AV RASK PSYKISK HELSEHJELP I LISTER

SØKNAD OM ETABLERING AV RASK PSYKISK HELSEHJELP I LISTER Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg SØKNAD OM ETABLERING AV RASK PSYKISK HELSEHJELP I LISTER Bakgrunn for søknaden 1.0 Lover, planer og avtaler Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2016

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Årsrapport indviduell plan 2011

Årsrapport indviduell plan 2011 Vedtak på individuell plan i 2011: Det ble i løpet av 2011 fattet 31 nye vedtak på individuell plan Totalt antall individuelle planer aktive: 220 pr. 29.12.11 Sakene koordineres av 95 koordinatorer se

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10 STEINKJER KOMMUNE H/S : Avd. Helse og rehabilitering, Avd, for skole og barnehage Fravær i grunnskolen Prosedyre nr: Godkjent av: Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand Godkjent Dato: 11.03.10 Sist Revidert:

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1:

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1: ListeREhabilitering fase 2 - tverrfaglig kompetanseheving på tvers av kommuner og nivå Prosjektbeskrivelse Om det regionale samarbeidet innen helse i Listerregionen Listerregionen består av kommunene Farsund,

Detaljer

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

RS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator

RS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator RS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator Mandat Listerrådet 2008: «Helsenettverk Lister skal styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR. Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering

ÅRSRAPPORT FOR. Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg ÅRSRAPPORT FOR 2011 Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering 2 3 Beskrivelse av prosjektet Fagforum rehabilitering ble etablert i august 2010.

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 764 60 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 733 79 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

Årsrapport indviduell plan 2008

Årsrapport indviduell plan 2008 Vedtak / saksbehandling i 2008 Det ble i løpet av 2008 fattet ca 55 nye vedtak på individuell plan Totalt antall individuelle planer aktive: 200 Sakene koordineres av ca 70 koordinatorer Fordeling av vedtak

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer