Intensjoner og realiteter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Intensjoner og realiteter"

Transkript

1 Intensjoner og realiteter Fylkeskommunenes håndtering av voksnes rett til videregående opplæring Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad og Tor Arne Stubbe Intensjoner og realiteter

2 ISBN Oslo 2005

3 Forord Dette er den sjette rapporten fra prosjektet Kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring. Prosjektet gjennomføres av Vox på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Hovedtema for denne rapporten er fylkeskommunenes håndtering av sitt ansvar for å gi voksne realkompetansevurdering og et tilbud innenfor videregående opplæring som er tilpasset den enkeltes behov. Alle data er hentet fra intervju gjort med fylkeskommunenes skoleadministrasjon høsten 2003, med unntak av fem som ble foretatt våren 2003 (pilotstudie). Intervjuene ble gjennomført av hele prosjektgruppen (se pkt 1.1.1), mens transkriberingen er utført av Gunnhild Breirem, Silje Sitter og Berit Ingvaldsen. I vårt arbeid med å innhente data fra og kunnskap om fylkeskommunenes håndtering av sitt ansvar med å gi voksne realkompetansevurdering og et tilpasset opplæringstilbud, har vi vært avhengig av fylkeskommunenes interesse for prosjektet. Vi vil nok en gang få uttrykke en stor takk til dere som tok i mot oss i fylkeskommunene, og raust ga oss innsyn i de utfordringer, avveiinger og tilpasninger dere står overfor i det daglige arbeidet. Uten deres medvirkning ville ikke dette prosjektet ha vært mulig å gjennomføre. Oslo, 15. november 2004 Vigdis Haugerud prosjektleder Intensjoner og realiteter i

4 Innhold Sammendrag vii 1 Innledning Mandat og oppgave Prosjektgruppen Problemstillinger Politikk og utdanning Utdanning som innsatsfaktor Utfordringen Ideologisk fundament Kultur for læring Struktur og innhold i Kompetansereformen Regionalt fundament Dokumentasjon og statistikk Fylkeskommunenes rammer og medspillere Organisering og strukturer To hovedmodeller Ressurser og administrasjon Aktører og medspillere Tilbudsmodeller Tilbud eller etterspørsel Anbudsprinsippet En idealmodell Prosessen fram mot realkompetansevurdering Grunnlag for å dimensjonere opplæringsinnsatsen En målrettet informasjon Hva består informasjonen i? Informasjonskanaler og samarbeid Mellom ideal og realitet Motivere og rekruttere de som ikke kommer av seg selv Hvem snakker vi om? Motivasjon i nærmiljøet Rådgivning/veiledning Samarbeidspartnere Fagorganisasjoner og bedrifter Studieforbund Andre etater Kort oppsummering Realkompetansevurdering intensjon og praksis Innledning Vurderingsmetoder og verktøy Vurderingsmetoder Prosedyrer Verktøy Veiledning og rådgivning Intensjoner og realiteter iii

5 5.2.5 Utskriving av kompetansebevis Likeverdig kompetanse og læreplaner Forståelsen av likeverdighet Fagpersoner Læreplaner Vurdering i forhold til fag og nivå Studiekompetansefag inn mot høgskole/universitet Realkompetanse og yrkesfagene Nivå relatert eller helhetlig vurdering av fag Kort oppsummering Opplæringstilbud Innledning Tilbudsstrukturen Rettighetsspørsmålet Tilbud, etterspørsel og anbud Studieforbundene som arrangør Det tilrettelagte tilbudet Premisser for tilrettelegging Noen eksempler Nettbasert opplæringstilbud Studiemiljø Lese- og skrivesvake Spesielle utfordringer for minoritetsspråklige Lærernes kompetanse Hvem er voksenlærerne? Etterutdanning og motivasjon Frafall Ressurser Avkortet opplæring Deltakernes rammevilkår Kort oppsummering Ventelister Bakgrunn Et definisjonsspørsmål Praksis Behov for dokumentasjon Oppsummering Kompetansereformens utfordringer Innledning Behov, samarbeid og kommunikasjon Likebehandling Anbefalinger Appendiks Intensjoner og realiteter iv

6 Figurliste Figur 1 Idealmodell for realkompetansevurdering og tilrettelagt tilbud...17 Tabell-liste Tabell 1 Organisasjonsmodeller...11 Tabell 2 Hvilke virkemidler, metoder har fylkeskommunen gjort bruk av siste året? (N=19)...19 Tabell 3 Hvilke andre etater, organisasjoner har fylkeskommunen samarbeidet med siste året? (N= 19)...24 Tabell 4 Hvordan foregår realkompetansevurderingen i fylket? (N=19)...29 Tabell 5 Hvem gjennomfører realkompetansevurderingen? (N=19)...36 Intensjoner og realiteter v

7 Sammendrag Voksnes rett til videregående opplæring er et viktig element i Kompetansereformens strategi om ny sjanse for de som ikke tidligere har fått opplæring på dette nivået. Det er en vesentlig forutsetning at opplæringen skal bygge på godkjent realkompetanse, og tilrettelegges ut ifra den enkelte voksnes behov og livssituasjon. Intervjuer med utdanningsadministrasjonen i samtlige fylkeskommuner ligger til grunn for denne rapporten. Hensikten var å danne oss et helhetlig bilde av hvordan fylkeskommunene praktisk og holdningsmessig håndterer sitt ansvar med å innfri voksnes rett til videregående opplæring og realkompetansevurdering. Vi har sett på opplæringsbehov, informasjon, motivasjon og samarbeidspartnere. Hovedfokus har imidlertid vært på sammenhengen mellom realkompetansevurdering og opplæring, sett i forhold til tilgjengelighet og tilrettelegging. Utdanning som innsatsfaktor Vi fant at fylkeskommunene gjennomgående har en positiv holdning til Kompetansereformen og til de voksne som utdanningsgruppe. Bevissthet om at reformen både har et individperspektiv og en samfunnsmessig hensikt, er både kjent og synes i stor grad også å være erkjent av de fleste fylkeskommunene. Blant annet framhevet mange at kompetanseheving for voksne er viktig for verdiskaping og for den regionale utvikling. Likevel var det flere som understreket at i situasjoner der de måtte velge mellom voksne og unge, valgte de å prioritere unge. Dette er et eksempel som kan tyde på at det er et visst manglende samsvar mellom de positive holdningene som uttrykkes og hva som skjer i praksis. Vi ser to trender som preger arbeidet med å gi opplæringstilbud for voksne; i) på den ene siden de som betrakter kompetanseheving som en investering for regional utvikling, og ii) på den andre siden de som er mer regelorienterte. Dette innvirker på hvorvidt tilnærmingen har fokus på fleksible løsninger eller på en avgrensning mot lov og forskrifter. Opplæringsbehov, motivasjon og samarbeid Våre intervjuer viser at kunnskapen om antall voksne som har et opplæringsbehov er relativt tilfeldig, og at fylkeskommunene derfor har et usikkert grunnlag for å dimensjonere opplæringstilbudet for voksne. Vi har forståelse for at omfattende behovskartlegginger er ressurskrevende og ikke nødvendigvis gir sikre tall. For å kunne vurdere om målsettingen med Kompetansereformen er nådd, mener vi likevel at det er nødvendig å få fram realistiske og tillitvekkende størrelser om voksnes opplæringsbehov. Dette arbeidet bør trolig utføres av andre enn fylkeskommunene selv, både for å ha troverdighet og i forhold til en ressursvurdering. Det ligger betydelige utfordringer i å finne en balanse mellom tiltak som fanger opp behovet for opplæring, og som det er mulig å realisere innenfor de rammebetingelsene som fylkeskommunene opplever at de reelt har. Vi mener at det er et stort Intensjoner og realiteter vii

8 forbedringspotensial, både hva angår å nå ut med informasjon og motivasjon til de som trenger det mest, og for å ha et forsvarlig grep om opplæringsbehovet i fylkeskommunene. Med hensyn til informasjon og motivasjon kan praksisen oppsummeres slik: De fleste fylkeskommunene gjør bruk av relativt tradisjonelle metoder og kanaler i sin informasjonsvirksomhet. Ingen kunne vise til målbare resultater fra ulike informasjonsinnsatser. Utfordringene ligger i å foreta en målrettet gjennomgang av hva som må til for å nå bedre ut til ulike målgrupper, både med hensyn til hvilken form informasjonen får og hvilke kanaler som er tjenlige. De fleste fylkeskommunene framhever at det er vanskeligst å nå folk utenfor arbeidslivet, hjemmeværende og fremmedspråklige. De uttrykker å ha tro på konkrete innspill mot disse i deres naturlige nærmiljø, men i praksis skjer dette i relativt liten grad. Spørsmålet om å komme i kontakt med og motivere de som ikke kommer av seg selv må tas på alvor. Det ligger derfor betydelige utfordringer i et samarbeid med arbeidslivet spesielt, men også offentlige etater og studieforbund for å finne både praktiske og økonomiske løsninger for å lykkes med dette. Realkompetansevurdering intensjon og praksis Fylkeskommunenes organisering av realkompetansearbeidet er svært ulik, både med hensyn til struktur og ansvarsfordeling. Ytterpunktene går fra organisering med én fylkeskommunal sentral, til å anvende ressurssenter ved 22 skoler i samme fylke. Det vises til ulike hensyn i valget av organiseringsmodell, blant annet administrative kostnader, tilgjengelighet og likebehandling. Vårt materiale er ikke entydig, slik at vi kan si at den ene løsningen bør anbefales foran den andre. For å sikre større grad av likebehandling mener vi imidlertid at det bør tilstrebes en mer enhetlig struktur og klarere ansvars- og arbeidsdeling i fylkeskommunene. Selv om vi ser betydelige variasjoner i prosedyrene, mener vi at idealmodellen som vi viser til i kapittel 3, gjenspeiler prosessen slik den er lagt opp i de fleste fylkeskommunene. Likevel finner vi det vanskelig å sette opp én modell som viser hvordan fylkeskommunene håndterer ulike ledd i arbeidet med vurdering og verdsetting av realkompetanse. Vi oppsummerer noen hovedtrekk i praktiseringen. Alle fylkeskommunene anvender en kombinasjon av vurderingsmetoder i realkompetansearbeidet, med både skriftlig dokumentasjon og samtale/intervju. Det er likevel betydelige variasjoner i aktivitetene rundt vurdering og verdsetting av realkompetanse. Forskjellene synes størst i forhold til hvor omfattende prosedyren med intervju/samtale i verdsettingsdelen er, og vektleggingen på veiledning/rådgivning. Dette gir seg også utslag i ulik definisjon av hva realkompetansevurdering innebærer, noe som igjen påvirker fylkeskommunenes rapportering av antall vurderte. Forståelsen av likeverdighet er en viktig forutsetning når realkompetanse skal veksles inn til formell kompetanse. Utfordringene synes i stor grad å ligge i hvordan fagpersonene som foretar realkompetansevurderingen forstår og forholder seg til likeverdig kompetanse i betydningen være på samme nivå som. For å sikre likebehandling av voksne, er det derfor nødvendig å sikre at de utøver en romslighet og fleksibilitet i forhold til læreplanene som referanseramme. Intensjoner og realiteter viii

9 Flere fylkeskommuner er opptatt av problematikken omkring karakterer vs. bestått/ikke bestått i forhold til inntak til høgre utdanning. Mange gir uttrykk for at de ikke ser noen hensikt med å vurdere realkompetanse i allmenne fag fordi at høgskolesystemet anvender poengberegning som konkurransegrunnlag. Dette tyder på manglende kommunikasjon mellom utdanningssystemene. Problematikken anbefales tatt opp med Samordna opptak. Det tilrettelagte opplæringstilbudet Vårt materiale bekrefter tidligere antagelser om at sammenhengen mellom realkompetansevurdering og opplæringstilbud forstås og vektlegges ulikt. Fylkeskommunene har utviklet ulike løsninger for hvordan godkjent realkompetanse har betydning for graden av et avkortet og tilpasset opplæringstilbud for voksne. Flere framholder at det er ressurskrevende å tenke individuell tilpasning når det gjelder planlegging, skreddersøm og vurdering. Det stiller også store utfordringer til logistikken, og gir mindre forutsigbarhet i planleggingen. Oppsummert kan vi derfor si at: Det er gjennomgående rettighetselevene som utløser ressursene, og er bestemmende for oppretting av tilbudet. Enkelte synes nå å innta en mer restriktiv holdning til å ta inn ikke-rettselever, hovedsakelig relatert til fylkets ressurssituasjon. Dette har ført til at lov og forskrifter fortolkes noe ulikt. Det gjelder først og fremst spørsmålet om hvem som har rett, håndteringen av voksne uten opplæringsrett og muligheten for å ta betalt for opplæring. Et fåtall fylkeskommuner anvender anbudsprinsippet og har utviklet kriterier for anbudsutlysning og verktøy for utvelgelsesprosessen av opplæringstilbydere. Disse vurderer at konkurranseutsetting virker skjerpende på arrangørene, og bidrar til å sikre kvaliteten på tilbudet. Vi mener det vil være nyttig å bygge videre på de erfaringene som er gjort i de fylkene som praktiserer anbudsprinsippet, fullt ut eller delvis. Mange fylkeskommuner rapporterer at de har en liberal praksis overfor voksne som selv ønsker mer opplæring enn realkompetansevurderingen skulle tilsi. Dette kan ha sammenheng med en vurdering av at likeverdighet ikke blir akseptert fullt ut verken av den voksne eller av utdanningssystemet. Derved overses intensjonene med realkompetansevurderingen. Vi er redd for at en slik praksis kan føre til at færre får tilbud, og spesielt de som trenger det mest. En slik ordning synes dessuten økonomisk lite gunstig. De fleste fylkeskommunene utøver stor grad av fleksibilitet i anvendelse av opplæringsformer og metoder i sine opplæringstilbud. Løsningene knyttes til grenseoverskridende modul- og fag tenkning, samt samarbeid mellom skoler. Det er imidlertid overraskende mange som uttrykker manglende fortrolighet til nettbaserte opplæringstilbud. En del fylkeskommuner har etablert systemer for å avdekke lese- og skriveproblemer, og har også tiltak for å følge opp dette. Tilrettelegging av tilbud med henblikk på tid og sted for å kunne kombinere arbeid og opplæring, synes godt ivaretatt. Intensjoner og realiteter ix

10 1 Innledning 1.1 Mandat og oppgave Vox fikk ved årsskiftet 2002/2003 i oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) å sette i gang et prosjekt hvor målet var å øke vår kunnskap og innsikt om, og i hvilken grad de voksne benytter retten til grunnopplæring og realkompetansevurdering. Gjennom prosjektet ønsket vi å kartlegge en rekke forhold knyttet til tilgjengelighet, informasjon, organisering og tilrettelegging, både på individnivå og på organisasjonsnivå. Prosjektet har tatt i bruk en kombinasjon av flere utvalgsundersøkelser og metoder (kvalitativt, kvantitativt og omnibus) for å danne oss et så godt bilde som mulig av situasjonen. Dette kommer vi nærmere inn på under beskrivelsen av de ulike delprosjektene Prosjektgruppen Prosjektgruppen har i 2004 bestått av følgende personer: Heidi Engesbak, forsker, Vox (fram til 1. august) Vigdis Haugerud, fagsjef og leder av prosjektet, Vox Sigrun Røstad, seniorrådgiver, Vox Vidar Sollien, seniorrådgiver, Utdanningsdirektoratet Tor Arne Stubbe, forsker, Vox Prosjektet består av seks delprosjekter. a) Det er foreløpig utgitt i alt tre rapporter og to minirapporter fra prosjektet. Den første rapporten inneholder resultater fra en nasjonal survey av befolkningens generelle kunnskap om voksnes rett til grunnopplæring og til realkompetansevurdering. 1 Resultatene fra den undersøkelsen ga klare indikasjoner om at arbeidet med å informere, og kanskje også motivere den delen av befolkningen som har størst behov for opplæring, bør intensiveres og styrkes i tiden framover. b) Den andre rapporten gir en oversikt over tall, både når det gjelder deltakelse i opplæring, realkompetansevurderte og ikke minst personer på venteliste. 2 Kartleggingen viste at antallet voksne som deltar i videregående opplæring har 1 Engesbak, H., Haugerud, V., Røstad, S. og Stubbe, T. A. (2003): men hvor skal vi henvende oss? Oslo/Trondheim: Vox. 2 Haugerud, V., Røstad, S. og Stubbe, T. A. (2004): Tallene vi søker - kunnskapen vi får. Oslo/Trondheim: Vox. Intensjoner og realiteter 1

11 holdt seg på samme nivå og/eller er svakt stigende i forhold til tall hentet på slutten av nittitallet og begynnelsen av dette årtusenet. Svært positivt var det også at fylkeskommunene kunne rapportere om relativt få personer som sto på venteliste for å få et opplæringstilbud eller for å bli realkompetansevurdert. Det som ga mest grunn til uro er det store antallet deltakere som ikke blir realkompetansevurdert, verken i forkant av et tilbud eller i oppstarten av opplæringen. Særlig tydelig er dette innenfor allmenne fag. Her står fylkeskommunene overfor en stor utfordring. Denne problemstillingen tar vi også opp til drøfting i denne rapporten. c) I den tredje rapporten har vi fokusert på hvorfor de voksne velger å ta videregående opplæring i regi av studieforbund. Undersøkelsen ble gjort ved årsskiftet 2003/2004. Resultatene foreligger i en minirapport som ble utgitt våren 2004, 3 og viser at både hensynet til tid, sted, faglig opplegg og tempo i studieforbundenes tilbud appellerer til deltakerne. For mange av deltakerne er ikke det fylkeskommunale tilbudet noe reelt alternativ, i og med at ikke alle er rettighetselever. Overraskende mange deltakere var likevel realkompetansevurderte. Mest overraskende var det dog at forskjellene mellom deltakerne i fylkeskommunale opplegg og i studieforbunds regi er liten. Begge grupper jobber like mye ved siden av studiene, gjennomsnittsalder, forholdet mellom kjønn og mellom allmenne fag og yrkesfag er omtrent likt. d) Den fjerde rapporten analyserer data fra en spørreundersøkelse blant deltakere i videregående opplæring som gikk opp til eksamen våren Denne rapporten tar opp sammenhengen mellom realkompetansevurdering og tilrettelagte opplæringsløp, og behovet for tilrettelagt undervisning i forhold til lese- og skriveproblematikk. Dessuten har vi sett på forskjeller og likheter mellom de som har opplæring som sin hovedaktivitet, og de som tar opplæring ved siden av å være yrkesaktive. Mest interessant er det kanskje at de yrkesaktive planlegger å bruke kortere tid på sin opplæring enn de som har opplæring som sin hovedbeskjeftigelse. e) I den femte rapporten, som også er en minirapport, 4 tar vi for oss yrkesprøving som metode og som en del av realkompetanseprosessen. Under halvparten av fylkene har gjort erfaringer med bruk av yrkesprøving, og enda færre har et aktivt forhold til denne ordningen. Oppfatningen om at yrkesprøving er en ressurskrevende metode, synes å ha festet seg hos mange i fylkeskommunene. Sammenlignet med å ta hele utdanningsløp er yrkesprøving dog, både for den enkelte deltaker og for tilbyder en meget gunstig ordning, gitt at forutsetningene er tilstede. Her synes det som om mange fylkeskommuner både holdningsmessig og erfaringsmessig har en uavhentet gevinst. f) Denne rapporten bygger på data fra intervjuene foretatt i utdanningsadministrasjonen i samtlige fylkekommuner våren 2003 (5) og høsten 2003 (14). Alle intervjuene ble tatt opp på minidisk og senere transkribert. Til sammen 19 intervjuer, hver på ca 2,5 til 3 timer, har gitt ca 800 sider med opptak 3 Haugerud, V. (2004): Deltakere i videregående opplæring arrangert av studieforbund høsten Oslo: Vox. 4 Røstad, S. (2004): Yrkesprøving, en metode for realkompetansevurdering. Oslo: Vox. Intensjoner og realiteter 2

12 og utgjør vårt datagrunnlag. I tillegg til selve intervjuet, ble det i forkant sendt ut et mindre spørreskjema til alle slik at opplysninger herfra både dannet et supplerende grunnlag for samtalen, og systematisk innhenting av konkrete data. Et så stort datamateriale byr selvsagt på noen utfordringer, men først og fremst har det gitt oss et svært godt grunnlag for å kunne si noe om hvordan fylkeskommunene håndterer sitt ansvar, hvilke holdninger de har til de utfordringene de står overfor og ikke minst viljen og evnen til å løse dem. For sortering av data har vi nyttet programmet NUDIST. Dette verktøyet er et nyttig hjelpemiddel for å kategorisere og analysere så store kvalitative datamengder. Imidlertid, datamengden er så vidt stor at vi ikke har kunnet nytte alle deler av intervjuene like grundig. Vi har vært nødt til å velge ut noen temaer. Disse er behandlet fullt ut Problemstillinger Vi har så langt i dette prosjektet sett at kunnskapen om de voksnes rettigheter og til realkompetansevurdering ikke synes å ha festet seg helt. Dette er forhold som kommer til uttrykk både hos befolkningen generelt, og hos deltakerne i videregående opplæring, selv om kunnskapen i den sistnevnte gruppen selvsagt er noe større. Imidlertid er interessen for å ta videregående opplæring som voksen relativt høy (deltakertall), men at en stor andel voksne som deltar i opplæring i dag ikke har blitt realkompetansevurdert, slik intensjonen var/er. Selv om de fleste voksne går i egne voksenopplæringsklasser/opplegg, er det slett ikke ensbetydende med at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. Det kan derfor synes som om at det er en relativt lang vei fram før intensjonen om en tilpasset opplæring bygget på en realkompetansevurdering er en realitet, kanskje særlig innenfor de allmenne fag. Det synes imidlertid å være flere årsaker til dette, både av strukturelle, faglige og holdningsmessig karakter. a) I våre intervju med utdanningsadministrasjonen i fylkeskommunen var vi derfor opptatt av å danne oss et helhetlig bilde av hvordan oppgaven med å gi voksne utdanning ble håndtert, både praktisk og holdningsmessig. Vi var kjent med at mange fylkeskommuner selv mener at den økonomiske situasjonen vanskeliggjør oppgaven, noe som fører til at det ofte må foretas prioritering mellom gruppen unge og gruppen voksne, og mellom ulike fag/tilbud. Vi var derfor opptatt av hvordan de ansvarlige i fylkeskommunen selv så på denne problematikken, og hvilke løsninger, blant annet samarbeidsløsninger som kunne avhjelpe situasjonen. Intensjonen om å realkompetansevurdere voksne i den hensikt å tilrettelegge for avkortede utdanningsløp, kan på mange måter betraktes som en utgift til inntekts ervervelse for den enkelte fylkeskommune, særlig dersom resultatet fører til at kommunen/fylkets totale kompetanse øker og bidrar til vekst og utvikling i regionen. Vi var med andre ord opptatt av hvordan de som jobber innenfor utdanningsadministrasjonen selv betrakter utdanning og kompetanseheving som innsatsfaktor i fylkets arbeid med å skape levende miljøer. b) En annen problemstilling og satsingsområde i kompetansereformen var å tilrettelegge for fleksible opplæringsformer. Dette er et tema som kanskje først og Intensjoner og realiteter 3

13 fremst har fått oppmerksomhet i Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) og de prosjektene som har fått støtte der. Ikke desto mindre er det av betydning at utdanningssektoren selv bruker mulighetene til å få til et bredt samarbeid og så gode, fleksible løsninger for den enkelte deltaker som mulig. Bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi i opplæringen og videreutvikling av nye, fleksible og brukertilpassede undervisningstilbud, voksenpedagogiske metoder og mediepedagogikk er sentralt for å kunne lykkes, både som ansvarlig etat og overfor den enkelte deltaker. Betydningen av å samarbeide med andre utdanningstilbydere, andre etater og med arbeidslivet kan kanskje bli noe nedprioritert når fylkeskommunen, i tillegg til sitt udiskutable ansvar, også selv skal finne gode løsninger for den enkelte deltaker. Det krever i så fall en bevisst holdning og politisk vilje til å få fram god praksis på området. Men vi spør altså; hvordan løser fylkeskommunene denne oppgaven, og hvilke avveiinger mellom mange hensyn tas det på dette området? Intensjoner og realiteter 4

14 2 Politikk og utdanning Det er et overordnet mål for kompetansereformen at den skal bidra til å dekke samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanse. 2.1 Utdanning som innsatsfaktor I moderne tid har ingen kjente virkemidler vist seg å gi så god effekt i arbeidet med å utjevne klasseskiller, kjønnsforskjeller og andre ulikheter som utdanning. Utdanning er også det eneste kjente virkemiddel i arbeidet med å øke befolkningens kompetanse i den hensikt å videreutvikle velferdsstaten, omorganisere og fornye arbeidskraften, og ikke minst i arbeidet med å få flere inn i arbeid som i dag står utenfor arbeidslivet. Livslang læring er ingen ny visjon i Norge, men helt fram til begynnelsen av 90-tallet ble begrepet hovedsakelig assosiert med etterutdanning (voksenopplæring) for voksne. Gjennom Kompetansereformen og utvidede rettigheter til grunnopplæring for voksne, har livslang læring mer blitt både en holdning til opplæring i kompetansesamfunnet, og konkrete tiltak for å dokumentere og realisere ny kompetanse. Læring skjer hele livet - fra vugge til grav - og på ulike arenaer, gjennom formell, ikkeformell og uformell utdanning og læring, i arbeid og i fritiden, gjennom informasjon og samhandling med andre. Slik læring, tilegnet på ulike arenaer og i ulike sammenhenger, utgjør for den enkelte en helhetlig kompetanse. Erkjennelsen om at læringsaspektet er utvidet fra livsfase til livsform, har dermed bidratt til å endre det innholdsmessige fokus på begrepet livslang læring. Klarest eksempel på denne holdningsendringen ser vi i NOU 2003:16, der utvalget tar skrittet fullt ut og definerer barnehagen som en del av utdanningssystemet og en viktig plattform for at læring skjer i et livslangt og livsvidt perspektiv Utfordringen Med endringene i Opplæringsloven har voksne fått en individuell rett til grunnskole og videregående opplæring. 5 Grunnskoleopplæring gis ut fra behov, mens retten til videregående opplæring gjelder for voksne født før 1. januar 1978 som ikke tidligere har fullført slik opplæring. Livslang læring og mulighetene for opplæring i voksen alder er viktige prinsipper i norsk utdanningspolitikk, og bidrar til å styrke kompetansen til den voksne delen av befolkningen. Oppdatert og ny kunnskap er nødvendig for å bedre og for å styrke konkurranseevnen, og for å øke fleksibiliteten i et arbeidsliv i omstilling. Ny kompetanse har som mål å gi den enkelte større valgfrihet og muligheter til å realisere 5 Lov om grunnskole og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr 61, kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne. Intensjoner og realiteter 5

15 egne ønsker og behov. En godt utdannet befolkning er den viktigste ressursen et samfunn kan ha for å sikre befolkningen økt livskvalitet og hindre nye klasseskiller. Utfordringen ligger i å motivere de voksne til å søke seg inn mot nye læringssituasjoner og institusjoner som har satt voksnes læring på dagsorden. Likevel vil kanskje den aller største utfordringen ligge i å tilrette for at læring kan skje på en stimulerende og inkluderende måte, slik at den enkeltes erfaring og kompetanse blir verdsatt. Det er derfor ikke uten betydning hvilke verdier vi anvender i opplæringen og hva slags ideologisk fundament opplæringen skal drives på. La oss se litt nærmere på dette Ideologisk fundament Deltakelse i sosiale bevegelser har betydning for folks engasjement i samfunnslivet. Samfunnsengasjement er en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn og har en avgjørende betydning for samfunnslivets utvikling. Det skriver Jorun M. Stenøien i sin innledning til dr. gradsavhandlingen Den aktive medborger. 6 På denne måten beskriver hun dynamikken mellom individ og samfunn, og hvordan vi som individer utvikles og lærer å bli medborgere via deltakelse. Deltakelse forutsetter imidlertid møteplasser, og tradisjonelt har de frivillige studieorganisasjonene vært sentrale aktører i arbeidet med å imøtekomme de voksnes behov for gode læringsarenaer og å skape miljø for læring. De kan langt på veg sies å være et symbol, et varemerke for norsk og nordisk demokratitradisjon hvor læring og kunnskapsdeling er de sentrale elementene. Slike arenaer gir dessuten mulighet for personlig dannelse og utprøving av våre verdier og holdninger i et samspill med andre, gjerne med deltakere som har en annen sosial og kulturell bakgrunn. Demokratisk adgang til kunnskap og deltakelse er fortsatt et idémessig fundament og en viktig faktor for den pedagogiske og didaktiske praksis som tilbydere av utdanning og læring for voksne skal bygge på. Tradisjonelt har også læringsprosessen, mer enn selve kunnskapen vært målet. Viktigheten av å gi det enkelte individ muligheter til å definere og nær sagt forme sin egen tilværelse gjennom deltakelse er grunnleggende, sett i et livslangt læringsperspektiv. Utvikling og vekst, hvor læring oppfattes som selve dynamikken i prosessen, dreier derfor fokuset bort fra utdanning og over til læring, fra posisjon og over til forandring, fra middel og over til mål (Marianne Horsdal, 1999). 7 Det sier seg selv at gode læringsarenaer og individuelt tilrettelagte løp slik Kompetansereformen legger opp til, bygger i hovedsak på ovennevnte fundament. Det betyr at fylkeskommunene står overfor mange utfordringer når det gjelder de voksne og opplæring, både når det gjelder innhold, fleksibilitet, samarbeid og kompetanse. At økonomiske ressurser kan være et viktig element for å løse en slik oppgave, sier seg selv. Studieforbundene er fortsatt en selvstendig tilbyder av opplæring på dette markedet, men deres engasjement vil kanskje først og fremst ha sin styrke som en seriøs samarbeidspart og en veiviser med lange tradisjoner i arbeidet med å tilrettelegge for gode læringsmiljøer (møteplasser). God kultur for læring blir derfor et sentralt stikkord, 6 Stenøien, J. M. (2003) Den aktive medborger. Nye sosiale bevegelser som møteplasser for kunnskap og demokrati. Trondheim: Vox. 7 Horsdal, M. (1999) At være med til at forme sin tilværelse. Arbejdspapir nr. 11. Forskningscenter for Vokenuddannelse, Danmarks Lærerhøjskole: København. Intensjoner og realiteter 6

16 både på måten de voksne blir møtt på, holdningen tilbyder har til Kompetansereformen og ikke minst den pedagogiske praksis. Vår undersøkelse er ikke uttømmende på dette området, men vi vil i det følgende se nærmere på hvordan dette kommer til uttrykk i de samtalene vi hadde med fylkeskommunene. 2.2 Kultur for læring Innledningsvis i våre samtaler med fylkeskommunene var vi opptatt av deres oppfatning av Kompetansereformens fundament, hensikt og innretning, og å drøfte dette opp mot eksisterende planer og styringsdokumenter i de enkelte fylkene. Vår antagelse var at dette ville kunne gi oss et bilde på hvordan de betrakter de politiske føringer som er gitt for voksne som utdanningsgruppe Struktur og innhold i Kompetansereformen Det vi i stor grad fant var at holdningen til Kompetansereformen og de voksne som utdanningsgruppe var gjennomgående positive, selv om flere også understreket at i situasjoner der de måtte velge, valgte de å prioritere unge foran voksne. Men bevisstheten om at økt kompetanse hos befolkningen er den viktigste innsatsfaktor i arbeidslivet, synes å komme klart til uttrykk hos våre informanter. Samtidig ligger det en utfordring ved en slik tenkning å sørge for at individet, det vil si den enkelte deltaker, ikke må komme skyggen av system, byråkrati og gjennomstrømming. Viljen til å lykkes med reformen og å få mange gjennom utdanningssystemet, kan lett gå på bekostning av andre hensyn som kanskje betyr mer for den enkelte deltaker enn det betyr for systemet. Derfor var det betryggende at flere var innom nettopp dette perspektivet, og understreket at tilrettelegging og deltakelse var en viktig dimensjon ved reformen. Klarest kom dette til uttrykk i følgende utsagn: Jeg synes kompetansereformen er den eneste jeg har sett som har klart to ting samtidig; nemlig å få en struktur på plass, og å få til et innhold samtidig. Nettopp fordi man i utgangspunktet sa at dette skulle være brukertilpasset, så ble innholdssida også tilpasset. Det ligger litt sånn der folkeopplysningsperspektiv i dette her. Det individuelle perspektivet ble da også understreket av flere. Et utsagn fra et sentralt østlandsfylke formulerte det slik: Vi prøver å bli en del av det regionale utviklingsapparatet, og er da inne tungt eller mindre tungt, litt avhengig av hvor vi er hen og hvilket prosjekt det er. Og så tror jeg det er EN sak som har vært veldig viktig hele veien, og som jeg også synes har blitt ivaretatt bra, det er dette her med at fokus er ikke på system og regelverk, men det er på den enkelte altså på individet. Vi ser at bevissthet om at reformen både skal ha et individperspektiv og en mer samfunnsmessig hensikt er kjent og synes i stor grad også å være erkjent av mange. Men Intensjoner og realiteter 7

17 det er nok særlig viktigheten av å se utdanning som et integrert hele som blir fremhevet: Utdanning og næring. Det er felles komité for det, sier en av fylkeskommunene, og understreker samtidig at dette er også politikerne opptatt av: Men vi er jo godt forankret i forhold til fylkesplanen, det er en del av kommuneplanen selvfølgelig, hvor rammen ligger. Slik at jeg har følelsen av at politikerne her i fylket har vært opptatt av opplæringsreformen, både når det gjelder økonomi og de tiltak man faktisk får gjennomført. Men naturlig nok er det også det regionale perspektivet som fylkeskommunene er mest opptatt av. La oss se litt nærmere på dette Regionalt fundament Oppgaven med å integrere Kompetansereformen i regionalpolitikken og å se flere dimensjoner i en sammenheng, er avhengig av god kontakt og dialog mellom de lokale politikerne og den sentrale ledelsen i utdanningsadministrasjonen. I den praktiske hverdagen er det mange ting som virker inn på dette, og det å bruke fylkeskommunen som en regional utviklingsaktør og de videregående skolene som verktøy, var det mange som understreket. Formuleringene omkring dette varierte, men peker alle i samme retning: I den regionale utviklerrollen som fylkeskommunene skal ha og hvor den videregående opplæringen er på en måte verktøyet en kan bruke, så legger vi opp til her i fylket til at en skal ha en desentralisert modell, og i så stor grad som mulig prøver alle de femten videregående skolene på å være et ressurssenter i hvert sitt lokalmiljø. Det å betrakte opplæring i seg selv som et verktøy for regional utvikling er interessant. På den måten blir også realkompetanse en brobygger mellom næringslivet og utdanningssystemet, og hensikten med voksenopplæringen blir ikke bare et spørsmål om å innfri en rett, men opplæringen blir en del av det å øke kompetansen i regionen. Behovet for å ha en helhetlig plan og å kunne dokumentere blir viktig, men også arbeidskrevende. Politikerne trenger trygghet for at de beslutninger de tar kan forsvares. Derfor blir god statistikk og dokumentasjon et virkemiddel for bevilgninger og en legitimering for politiske beslutninger:..og den dokumentasjonen bruker vi i forhold til politikerne og de krever også en slik dokumentasjon, ikke sant, for de beslutningene som de tar. Og det er klart at hvis vi ikke hadde hatt slik dokumentasjon, så hadde vi ikke hatt de rammene som vi har i dag. Dette uttaler våre informanter i en av fylkeskommunene som hadde lagt vekt på å utvikle god statistikk til bruk i budsjettarbeidet. La oss se litt nærmere på dette. Intensjoner og realiteter 8

18 2.2.3 Dokumentasjon og statistikk Betydningen av å ha god statistikk har vi understreket i flere sammenhenger tidligere i dette prosjektet. Imidlertid er situasjonen dessverre slik at det pr i dag ikke er gode nok rutiner og felles systemer og forståelse av hvilke variabler det skal rapporteres på og hva de skal inneholde. En av de største utfordringene ser blant annet ut til å være den ulike forståelsen de 19 fylkeskommunene har på hvem som har rett? og når er retten oppfylt? Heldigvis ser det ut til at SSB har god bevegelse i denne saken nå, men på det tidspunktet vi besøkte fylkeskommunene var dette et sentralt tema. Det vi opplevde var, til tross for at det har vært vanskelig å få alle fylkeskommunene til å enes om et felles system og felles indikatorer, var alle opptatt av at dette var viktig. Ikke minst betydningen av å kunne dokumentere overfor sine politikere og det å kunne levere bakgrunnsdokumentasjon, ble understreket. God statistikk blir både et virkemiddel for økte bevilgninger og en dokumentasjon på at ansvaret for å gi de voksne opplæring er oppfylt. To utsagn som kan illustrere dette: Men når det gjelder den regionalpolitiske biten så er det klart at man snakker om det, man skal samarbeide med næringslivet og sånn, men det som betyr mest her, overfor politikerne tror jeg, er statistikken. Hvis antallet kandidater med rett som ikke har fått opplæring er stygt og stort, så må vi forsøke å få noen penger. DET er det slående argument. Politikerne her i fylket skal ha solid og grundig statistikk. Det er vel så viktig å kunne dokumentere at så og så mange voksne uten rett håndterer vi også. Men jeg synes det er flott at politikerne er veldig opptatt av dette området, også brenner for at vi skal få til et system som ivaretar de voksne. Uten tvil er dette en logisk riktig strategi å velge. Det er grunn til å anta at dersom det kan påvises et stort sprik mellom tilgangen på ressurser og behovet, så er det lettere å få forståelse for økte ressurser og disposisjonen av dem. I rapporten Tallene vi søker kunnskapen vi får 8 så vi imidlertid at det var overraskende mange fylkeskommuner som oppga at de hadde ingen voksne med rett som sto på venteliste. Vi har ikke grunn til å tvile på disse opplysningene, men trolig er sammenhengen heller et utslag av dårlig statistikk og system for å registrere de som henvender seg, enn at behovet for opplæring er dekket. Slik sett tror vi at enkelte fylkeskommuner selv har bidratt til å underkommunisere behovet for økte ressurser og det faktum at en stor gruppe voksne fortsatt står utenfor utdanningssystemet på videregående skoles nivå. I dette kapitlet har vi sett at fylkeskommunene jevnt over er positive til Kompetansereformen og til loven som gir de voksne rett til videregående opplæring. Å vurdere den enkelte søkers samlede kompetanse med tanke på å gi uttelling for enkelte fag, er selvsagt problematisk i seg selv. Tallene fra Rapport 2 9 viste at antallet som blir realkompetansevurdert i praksis er langt færre enn antallet som går i opplæring. La oss derfor se nærmere på hvorfor det er slik og hva fylkeskommunene anfører som begrunnelse for en slik praksis. Koster det for mye å kompetansevurdere i forhold til å gi 8 Haugerud, V., Røstad, S. og Stubbe, T.A. (2004): Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo: Vox. 9 Haugerud, V., Røstad, S. og Stubbe, T.A. (2004): Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo: Vox. Intensjoner og realiteter 9

19 opplæring? Har det ingen hensikt fordi graden av fritak er begrenset? Er fylkeskommunenes rammer, struktur og kompetanse tilstrekkelig funksjonelle? Blir det for stort gap mellom ideal og praksis? Dette er noen av de spørsmålene vi skal gå nærmere inn på i de følgende kapitler. Intensjoner og realiteter 10

20 3 Fylkeskommunenes rammer og medspillere 3.1 Organisering og strukturer Under Realkompetanseprosjektet utviklet det seg ulike organiseringsformer for fylkeskommunenes arbeid med realkompetanse. For i størst mulig grad å sikre likebehandling av voksne med rett til videregående opplæring, sier sluttrapporten for prosjektet 10 at det vil være hensiktsmessig at de fylkeskommunale sentrene fungerer innenfor mer ensartede rammer. Den anbefaler derfor at det fastsettes felles nasjonalt navn og utarbeides nasjonale retningslinjer for disse sentrene. Vårt materiale bekrefter at organiseringen er svært ulik, både med hensyn til struktur og ansvarsfordeling. Ytterpunktene går fra organisering med én fylkeskommunal sentral til å gjøre bruk av ressurssenter ved 22 videregående skoler. De fylkeskommunale sentrene går fortsatt under ulike benevnelser. OPUS er innarbeidet i noen få fylkeskommuner, og for øvrig anvendes opplæringssentral, ressurssenter, veiledningssenter, servicesenter og godkjenningssentral. Enkelte var inne på at betegnelsen ressurssenter kunne skape en viss forvirring i forhold til at betegnelsen allerede anvendes i forbindelse med organiseringen av ressurssenter ved de videregående skolene. Vi deler dette synet, spesielt ut ifra at disse ressurssentrene er knyttet til oppdragsvirksomhet To hovedmodeller I tabellen nedenfor gir vi et oversiktsbilde av fylkeskommunenes valg av organisasjonsmodell: Tabell 1 Organisasjonsmodeller MODELL Ant. valgt Kommentar Ett fylkeskommunalt senter 1 Organiseringen er i hovedsak basert på skriftlig behandling Sentermodell 11 Antall sentre varierer fra 3 til 11, de fleste har 5-7 Skolemodell 7 Det er ulikt om enkelte skoler er tildelt spesielt ansvar for ett fagområde eller om alle skoler har ansvar for alle fag. Samtidig er det forskjeller i tilknytningen til ressurssenter ved skolene. 10 Vox-rapport (2002): Realkompetanseprosjektet i mål eller på startstreken. Sluttrapport. Intensjoner og realiteter 11

21 Som det framgår er det fortsatt en overvekt av fylkeskommunene som organiserer arbeidet etter en sentermodell. I dette ligger at to fylkeskommuner har gått over fra en regional sentermodell til å fordele oppgavene på de videregående skolene, samt ett tilfelle med overgang fra ett ressurssenter til regionale sentre. Argumentasjonen for valg av modell varier. De som har bygd opp få regionale sentre understreket at de med dette hadde fått en helhetlig og lik behandling gjennom at det er få enheter i den operative delen. De som har valgt mange sentre begrunner gjerne dette ut fra distriktspolitiske hensyn og tilgjengelighet for brukeren. Dette er imidlertid ikke konsekvent i og med at vi fant at nær geografisk like fylker har gått helt ulike veier. Fylkeskommuner som har valgt å bruke de videregående skolene knyttet argumentene til ressursbruk og ansvarliggjøring av skolene, noe som illustreres i følgende utsagn: - nå må vi lære oss å bruke de strukturene vi har i dette samfunnet vårt, og ikke drive og bygge opp all verdens nytt jeg er overbevist om at det er mest kostnadseffektivt, og vi får ting mer tilpasset. De to tilfellene hvor de hadde endret struktur fra regionale sentre til å ansvarliggjøre skolene viste til ulike begrunnelser. Mens det ene la vekt på at utfordringen i opplæring for voksne ligger i den pedagogiske til retteleggingen, betonet det andre at servicesentrene var litt uhåndterlig rent administrativt. Begge mente at de har oppnådd at skolene tar større ansvar for de voksne. Samtidig sa de at denne strukturen krever noe strammere koordinering og større informasjonsinnsats fra fylkeskommunens side. Det fylket som koordinerer gjennom ett senter mente at dette fungerte bra, men formidlet også følgende erfaring: Men vi har jo sett det at vi mangler muligheten til å gi de som ønsker personlig veiledning - altså å komme inn til en samtale både i forkant og i etterkant, og det skal vi gjøre noe med, i samarbeid med Aetat. Vi tar tak i denne erfaringen i et senere avsnitt om rådgiving/veiledning. Våre samtaler viste at fylkeskommunens rolle praktiseres forskjellig, både i en modell hvor skolene er tillagt hele ansvaret for voksne, men også når det gjelder ansvarsdelingen mellom regionsentrene og fylkesadministrasjonen. Blant annet merket vi oss at flere la stor vekt på kontinuerlig kontakt og hadde jevnlige møter med senterlederne. Enkelte hadde etablert team eller nettverk mellom senterledere og fylkesadministrasjonen for å sikre at fylkeskommunen kan en disponibel kjernekompetanse på området. I denne sammenheng fikk vi også formidlet gode erfaringer fra en utprøvd modell der regionsentret for voksne ble samlokalisert med fagopplæringen Ressurser og administrasjon Når det gjelder ressursbruken ble også denne belyst ut fra ulike utgangspunkt og hensikter. Ett fylke med mange sentre fortalte at de hadde % ressurs til senterleder på alle sentrene og at de nok så problemer med å kunne opprettholde dette nivået. Et annet fylke som hadde svært få sentre opererte med 100 % ressurs til hvert, samt en felles Intensjoner og realiteter 12

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING 1 Thomas Wegner Thomassen http://www.udir.no/upload/regelverk/udir_retningslinjer%20for%20realkompetansevurd_web.pdf?epslanguage=no 2 Hvorfor retningslinjer?

Detaljer

Realkompetanse i praksis

Realkompetanse i praksis Realkompetanse i praksis en casestudie om kompetanse fra arbeidslivet og tredje sektor, og forholdet mellom godkjent realkompetanse og opplæringstilbud. Realkompetanse i praksis en case-studie om kompetanse

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007-2008) Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er lovfestingen i 2000

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe

Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-063-5 Trondheim, 2004 Forord Dette er den andre rapporten

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Voksnes læring 2006. tilstand, utfordringer og anbefalinger BASIS!

Voksnes læring 2006. tilstand, utfordringer og anbefalinger BASIS! Voksnes læring 2006 tilstand, utfordringer og anbefalinger BASIS! Vox BASIS 2006 ISBN 82-7724-094-5 Redaktør: fagsjef Vigdis Haugerud Redaksjonsgruppe: avdelingsdirektør Torbjørn Bergane og avdelingsdirektør

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Inger Moland Wahl, tlf.: 32808631 Saksframlegg Referanse 2008/245-103 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for utdanningssektoren 22.06.2011 Retting

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kbl@udir.no Vår dato: 27.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2008/3618 Deres referanse: Aust Agder fylkeskommune v/ Trine Nilsen Hordaland

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret Byåsen videregående skole - Innstilling fra prosjektstyret 29.03.2001 1 Innledning Prosjektstyret for Byåsen videregående skole ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og fikk følgende mandat: 1. å gi konkret

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunn skole - opplæring og opplæring på videregående skolenivå

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunn skole - opplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunn skole - opplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007 2008) Denne publikasjonen finnes på Internett:

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

men hvor skal vi henvende oss?

men hvor skal vi henvende oss? men hvor skal vi henvende oss? Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak, Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-061-9 Trondheim, 2005 Forord Dette er den

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Prosjektet ble etablert i 1999 Mål: Å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon av og verdsetting av realkompetanse med legitimitet både i arbeidslivet

Detaljer

Evaluering av introduksjonsprogram i storbyene

Evaluering av introduksjonsprogram i storbyene Evaluering av introduksjonsprogram i storbyene Oslo - Bydel Grünerløkka Bergen Trondheim Kristiansand Stavanger Ved utreder og prosjektleder Linn Synnøve Skutlaberg Mandat Undersøke storbyenes organiseringsmodeller

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09 BRUKERHÅNDBOK Sist oppdatert: 02.12.09 FORORD Målsettingen med denne brukerhåndboka er å sikre likeverdig behandling av voksne søkere i de fylkeskommuner som bruker VigoVoksen. Manualen vil ta for seg

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Voksnes læring i Norge

Voksnes læring i Norge 1 Voksnes læring i Norge Prinsipper, lovregulering og strukturer Kort historisk oversikt Formell voksenopplæring Ikke-formell læring Norsk og samfunnskunnskap Basiskompetanse Realkompetanse og kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Oslo 14.01.2008 Høring NOU 2007:11 Studieforbund læring for livet Kristne Friskolers Forbund er interesseorganisasjon

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 VOFO er VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge, og har 19 studieforbund

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Strategiplan for Kristelig studieforbund 2012 2015 Handlingsplan 2012

Strategiplan for Kristelig studieforbund 2012 2015 Handlingsplan 2012 plan for Kristelig studieforbund 2012 2015 Vedtatt av årsmøtet den 23.3.2012 Forankring planen bygger på K-studs visjon, virksomhetside og formål, slik de er gjengitt nedenfor. De overordnede målene i

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

I videregående som voksen

I videregående som voksen I videregående som voksen Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-7-8 Trondheim, 25 Forord Dette er den fjerde rapporten fra prosjektet om voksne

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer