Opplevelse av webbasertsykepleie. Intervjuer av kvinner med kronisk smerte. Masterstudie i klinisk sykepleievitenskap 2010 Elma Jelin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplevelse av webbasertsykepleie. Intervjuer av kvinner med kronisk smerte. Masterstudie i klinisk sykepleievitenskap 2010 Elma Jelin"

Transkript

1 Opplevelse av webbasertsykepleie - Intervjuer av kvinner med kronisk smerte Masterstudie i klinisk sykepleievitenskap 2010 Elma Jelin

2 Hensikt og bakgrunn Kronisk muskel- og skjelettsmerte, og fibromyalgi: Store subjektive plager og begrensinger i dagliglivet. Utfordringer både medisinsk, sosialt og økonomisk. Kvinnedominert lidelse, i tillegg til smerte: - Følelsesmessig stress - Økt risiko for uførhet.

3 Fibromyalgi er kompleks, biopsykososial lidelse. Begrensede behandlingsmuligheter; positive resultater av trening og kognitiv terapi. Ufordringer i dagens helsevesen; økt krav om bedre egenmestring av kroniske sykdommer. Nye og tilpassende oppfølgingsmuligheter kan være hensiktsmessig å kartlegge i fremtiden.

4 Intervensjonsstudie: smertemestrings program via webbasert sykepleie. Samarbeidsprosjekt med blant annet HIOA, NIVEL (Netherlands Institute for Health Services Research), Jeløya Kurbad, og medlemmer fra flere utdanningsinstitusjoner. Ca 140 Kvinner med kroniske muskel- og skjelettsmerter mellom 18 og 70 år er inkludert. Oppfølging i 4 uker etter utskrivelse fra rehabiliteringsinstitusjon.

5 Pasientene får gjennom smarttelefon: veiledning og råd av sykepleier en gang daglig, basert på pasientens 3 daglige registreringer av søvn, smerte-, aktivitetsnivå i tillegg til emosjonell status. Oppfølgingen er inspirert av mindfullness basert kognitiv atferdsterapi som har fokus på pasientens verdier, engasjement og aksept av plagsomme symptomer. Resultater viser at smerteatferd ble redusert hos pasienter fra intervensjonsgruppen.

6 Målet for denne studien var å undersøke pasientens opplevelse av å delta i webbasert smertemestringsprogram.

7 Metode Kvalitativ semistrukturert intervju, ca 1 times varighet enten ansikt til ansikt eller pr. telefon (pga geografiske avstander). Inklusjonskriterier: 7 kvinner som ble først ferdig fra intervensjonsgruppen. Fokus: den generelle opplevelsen, men også spesielt på kommunikasjon/relasjon til sykepleier, aktivitet, følelser, smerte og mestring. Transkribert, identifiserende materialet fjernet. Analysert ved hjelp av menings- fortetning, -kategorisering og -fortolkning.

8 Hva sier funn???

9 2 type hovedfunn; A) Motiverende Støttende Bevissthetsøkende B) Ambivalens Det tekniske Relasjon

10 Bevissthetsutvidende, motiverende og støttende: En vekker og påminner til å både tenke og handle, en pådriver og spark i rompa! Både aktivitet og refleksjon over sin egen situasjon økte. Følelse av stolthet og økt selvtillit ved å se sin egen utvikling. Opplevelse av mestring. Revurdering av sine mål og verdier i dagliglivet. * Satte i gang tankeprosesser og mange følte at de: våknet opp og hadde aha opplevelser. * Involvering gjennom registrering førte også til læring og endring av atferd. Det er jo tungt psykisk å ha smerter, og derfor var det godt å snakke med noen hver dag, dele følelser, samtidig ikke tenke på det hele tiden, men begrense det til registreringene.

11 B) Ambivalens: * Tekniske problemer som; for kjappe påminnelser, lite kommentarfelt og feilmeldinger utløste frustrasjon og stress hos pasienter. Samtidig var det flere som opplevde mestring over å få det til, og at det var lettere enn forventet. * Relasjon: Opplevelse av tillit til sykepleieren, og trygghet. Kunne dele alt med henne selv om noen tilbakemeldinger kunne være utfordrende. Hun traff, det var både godt og vondt. Samtidig ble tilbakemeldingene oppfattet noen ganger som for positive dette fremkalte følelse av å ikke bli forstått. Og dermed at de var til tider upersonlige.

12 Diskusjon og konsekvenser for praksis De tekniske problemene: Uvant og fremmed kommunikasjonsmåte? Brukerkarakteristika (behov, forventninger, alder, sykdom, kunnskaper osv). Mer skreddersydd Videre kartlegging og utvikling av brukervennlighet blir viktig. (For eksempel større kommentarfelt, friere kommunikasjon med sykepleier..osv)

13 Hvorfor opplevde pasientene støtte motivasjonen, bevissthetsøkning? Terapeutisk effekt av å skrive? Sette ord på tanker.. Reprosessere informasjonen som er relevant. Zone for reflection Involvering Situasjonsspesifikt her og nå Noen fulgte opp / trygghet CBT?

14 Finnes det god relasjon i webbasert kommunikasjon? Studier viser at mennesker ofte avslører mer av seg selv gjennom internett enn i ansikt til ansikt møter. Forklaring på opplevelse av tillit og god relasjon til sykepleier? Opplevelse av ambivalensen kan skyldes forskjellige behov og forventninger. Forvirring og misforståelser pga kun skriftlig måte å utrykke seg på. Nonverbale utrykk blir visket ut.

15 Er webbasert sykepleie i strid med den tradisjonelle sykepleierrollen hvor omsorg og nærhet står sentralt?? Kan vi ha omsorg/empati for noen vi ikke kan se, og kan omsorg være å forstå/anerkjenne pasientens situasjon? Er ansikt til ansikt kommunikasjon alltid garantert å fange opp nonverbale utrykk?

16 Kan man trekke noen konklusjoner? Webbasert sykepleie godt alternativ til ingen behandling?..god omsorg? Kostnadsbesparende Flere ressurser til å prioritere/behandle de som faktisk må ha et ansikt til ansikt møte. Øke trygghet og pasientsentrert behandling.

17 Kan webbasert sykepleie overføres til andre pasientgrupper med kroniske sykdommer? Diabetes? Astma? Kols? Hjerte-kar sykdommer? Avhengighet? Depresjon og angst? Hva med operasjonspasienter i postoperativ fase? Viktig å skille mellom webbasert sykepleie som en måte å gi oppfølging på, til pasienter som er kronisk men ikke kritisk syke! Det er behov for mer kartlegging av området spesielt i forhold til pasientens behov. Spennende felt med mange muligheter

18 Publisering av studien i form av en vitenskapelig artikkel (Pain Management Nursing) Pain Management Nursing Vol 13.No :pp 2-10

19 Referanseliste International Association for the study of Pain. (IASP) ( ) Melzack, R & Wall, P.D. (1965). Pain mechanisms: a new theory. Science, 150 (699): Merskey, H., Loeser, J.D., & Dubner, R. (2005). The Paths of pain, Seattle: IASP Press. Breivik, H., Collett, B., Ventafridda, V., Cohen, R., & Gallacher, D. (2006). Survey of chronic pain in Europe: prevalence, impact on daily life, and treatment. European Journal of Pain, 10(4): Ihlebaek, C., Eriksen, H.R., & Ursin H. (2002). Prevalence of subjective health complaints (SHC) in Norway. Scandinavian Journal Public Health, 30(1):20-9. Rustøen, T., Wahl, A.K., Hanestad, B.R., Lerdal, A., Paul, S., & Miaskowski, C. (2004) Prevalence and characteristics of chronic pain in the general Norwegian population. European Journal of Pain. 8(6): Burchardt, C.S., Clarkv S.R., & Bennett, R.M. (1993). Fibromyalgia and quality of life: a comparative analysis. The Journal of Rheumatology. 20(3):475-9 Henriksson, C., Gundmark, I., Bengtsson, A., & Ek, A-C. (1992) Living with fibromyalgia- consequences of everyday life. The Clinical Journal of Pain, 8: Raven Press. Ltd New York. Page, L. A., & Wessely, S. (2003). Medically unexplained symptoms: exacerbating factors in the doctor-patient encounter. Journal of the Royal Society of Medicine, 96, Adams, N., & Sim J. (2005). Rehabilitation approaches in fibromyalgia. Disability and Rehabilitation, 27, European guidelines for the management of chronic unspecific low back pain. July ( ). Goldenberg, D.L., Bruckhardt, C., & Crofford, L. (2004). Management of fibromyalgia syndrome. JAMA, 292: Jones, K.D., Adams, D., Winters-Stone, K., & Burckhardt CS. (2006). A comprehensive review of 46 exercise treatment studies in fibromyalgia ( ). Health Quality Life Outcomes, 25;4:67 Allen, M., Iezzoni, L., Huang, A., Huang, L., & Leveille, S. (2008). Improving Patient-Clinician Communication About Chronic Conditions. Nursing Research, 57,(2). Collet, A., Kent, W., & Swain, S. (2006). The role of a telephone helpline in provision of patient information. Nursing Standard, 20(32), Cox, K., & Wilson, E. (2003). Follow-up for people with cancer: nurse-led services and telephone interventions. Journal of Advanced Nursing, 43(1), Barak, A., & Bloch, N. (2006). Factors related to perceived helpfulness in supporting highly distressed individuals through an online support chat. Cyberpsychol Behav,9(1):60-8. Collins, L.M., Murphy, S.A., & Strecher, V. (2007). The Multiphase Optimization Strategy (MOST) and The Sequential Multiple Assignment Randomized Trial (SMART) new methods for more potent ehealth interventions. American Journal of Preventive Medicine, 32(5): Danaher, B.G., & Seeley, J.R. (2009). Methodological Issues in Research on Web-Based Behavioral Interventions. The Society of Behavioral Medicine, 38: Johnsen, J-A., & Gammon, D. (2009). Connecting with ourselves and others online: Psychological aspects of online health communication. In E.V.Wilson (Ed.), Patient- centered E- Health, (pp26-46). New York: Medical Information Science. Ritterband, L.M., Thorndike, F.P., Cox, D.J., Kovatchev, B.P., & Gonder- Frederick, L.A. (2009). A behavior change model for Internet interventions. The Society of Behavioral Medicine,38: Houston, T., Sands, DZ., Jenckes, M.W., & Ford, D.E. (2004). Experiences of patients who were early adopters of electronic communication with their physician: satisfaction, benefits and concerns. The American Journal of Managed Care,10(9), Hack, T., Degner, L.F., Parker, P.A. & The SCRN Communication Team. (2005). The communication goals and needs of cancer patients: A review. Psycho-Oncology, 14(10), Nilsson, C., Ohman, M., & Soderberg S. (2006). Information and communication technology in supporting people with serious chronic illness living at home- an intervention study. Journal of Telemedicine and Telecare, 12,4. Proquest Medical Library. Pg 198. Elfrink, E.J., van der Rijt, C.C., van Boxtel, R.J., Elswijk-de Vries, P., van Zuijlen, L., & Stoter, G. (2002). Problem Solving by Telephone in Palliative Care: Use of a Predetermined Assessment Tool within a Program of Home Care Technology. Journal of Palliative Care, 18(2), Jeffery, S., Doumouchtsis, S.K., & Fynes, M. (2007). Patient satisfaction with nurse-led telephone follow-up in women with lower urinary tract symptoms. Journal of Telemedicine and Telecare, 13(7), Cooper, K., Smith, B.H., & Hancock, E. (2008). Patients perceptions of self management of chronic low back pain: evidence for enhancing patient education and support. Society of Physiotherapy, 95: Hauser, W., Bernardy, K., Arnold, B., Offenbacher, M., & Schiltenwolf, M. (2009). Efficacy of multicomponent treatment in fibromyalgia syndrome: a meta- analysis of random controlled clinical trials. Arthritis & Rheumatism, 61,(2), Ritterband, L.M., & Tate DF. (2009). The Science of Internet Interventions. The Society of Behavioral Medicine,38:1-3. McCracken, L., & Yang, S-Y. (2006). The role of values in a contextual cognitive- behavioral approach to chronic pain. Pain, 123,

20 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Webbased nursing is smart! Kontakt:

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved

Detaljer

Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring

Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring Formål med tilskuddet Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter har de senere

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Et oppstykket helsevesen. Gå veien alene? Helsebekymringer Gylne øyeblikk. Kommunikasjon mellom pasienter med muskel skjelett smerter og sykepleiere

Et oppstykket helsevesen. Gå veien alene? Helsebekymringer Gylne øyeblikk. Kommunikasjon mellom pasienter med muskel skjelett smerter og sykepleiere Kommunikasjon mellom pasienter med muskel skjelett smerter og sykepleiere Hilde Eide, Professor, Studieleder Fakultet for helsevitenskap Fagkonferanse om fibromyalgi Drammen 10. mars 2012 Betydningen av

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Kan forskningen vise vei?

Kan forskningen vise vei? Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på

Detaljer

Kom i gang og fortsett!

Kom i gang og fortsett! Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Målprosesser, teori og praksis?

Målprosesser, teori og praksis? Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,

Detaljer

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Forskning om tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell

Detaljer

Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlegg på Konferanse om «Forskning knyttet til helse- og omsorgstjenestene i kommunene». Tromsø 12. mars 2013 Førstelektor Toril Agnete

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Work Experience Survey Rheumatic Conditions N WES-RC. Undersøkelse om arbeidserfaringer for mennesker med revmatiske sykdommer. Norsk versjon.

Work Experience Survey Rheumatic Conditions N WES-RC. Undersøkelse om arbeidserfaringer for mennesker med revmatiske sykdommer. Norsk versjon. Work Experience Survey Rheumatic Conditions N WES-RC Undersøkelse om arbeidserfaringer for mennesker med revmatiske sykdommer. Norsk versjon. Bakgrunn. Jobber med arbeidshelse. Bruker COPM og egenprodusert

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år «Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år Anja Smeland, barnesykepleier og fag- og forskningssykepleier KAB, OUS Inger Lucia Søjbjerg, barnesykepleier og høgskolelektor,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

«HOUSING FIRST» Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

«HOUSING FIRST» Lars-Marius Ulfrstad Husbanken «HOUSING FIRST» Lars-Marius Ulfrstad Husbanken BOLIGSITUASJONEN FOR RUSMISBRUKERE SOM KOMPLEKST PROBLEM Problemets årsak : Psykiatri Bolig Rus Nettverk Fattigdom Ressurser/ mestring Utløsende faktorer

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Nettverkskonferanse rehabilitering Tromsø 17. September 2013 Tore Sørlie Prof. Dr. med. Forskningsgruppe psykiatri IKM, UiTø tore.sorlie@unn.no Dette

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Kognitiv terapi. Arnstein Finset

Kognitiv terapi. Arnstein Finset Kognitiv terapi Arnstein Finset Kognitiv terapi i kontekst Anamnese og sykehistorie Syk/ friskmeld. Legens verktøykasse Medikasjon Utforske bekymringer og ressurser Kartlegge pasientens forståelse Motiverende

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hurtigrutekurset 2013 Ole Rikard Haavet Fastlege Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis dr med, UiO Disposisjon Animasjon del I Dine erfaringer: Hvor ofte?

Detaljer

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Trondheim 26.september 2012 Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Øystein Flesland, seksjonsleder Bakgrunn for ny meldeordning Våre oppgaver Enkeltsvar Analyser

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny kunnskap innen telemedisin og ehelse Gjennom

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal

Detaljer

NSF fylkesmøte

NSF fylkesmøte NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket Deede Gammon, seniorforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS Møteplass 06.11.13 Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

En ny livssituasjon. Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? "En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? 1 Bakgrunn for valg av tema Menn en stor pasientgruppe - 2013 ble 83% menn bypassoperert

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/ Tittel på prosedyre: Hjertesviktpoliklinikk sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt Fullstendig spørsmål: Behandling og oppfølging av voksne pasienter med kronisk hjertesvikt på poliklinikk

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer

E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer Hildegard Löhr, UNN, PSTO Tromsø (hildegard.d.lohr@unn.no) Deede Gammon, Nasjonalt senter for samhandling og telemedicine ((NST) phd (deede.gammon@telemed.no)

Detaljer

Individuelle rehabiliteringsmål

Individuelle rehabiliteringsmål Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter,

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: suprapubic catheter (urinary) Complications, nursing

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer