Eksamen i Emne TM4175 Materialteknologi 2, tirsdag 31. mai Løsningsforslag-

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen i Emne TM4175 Materialteknologi 2, tirsdag 31. mai Løsningsforslag-"

Transkript

1 Eksaen i Ene TM4175 Materialteknologi, tirsdag 31. ai 005 -Løsningsorslag- Oppgave 1. (a) Faseloven: F: antall rihetsgrader, C: antall koponenter, P: antall aser, R: antall restriksjoner Karakteristiske linjer i asediagraet er: uidus, idus, vus, og eutektisk teperatur Faseloven anvendt på et -koponentsyste: C, R 1 (trykket iksert) gir F 3 P. Benytter T og X (saensetning) so tilstandsvariable or systeet. Har: P 1 (enaseoråde) gir F (T og X kan variere ritt) P (toaseoråde) gir F 1 (enten T eller X kan variere) P 3 (trippelpunktet) gir F 0 (både T og X er iksert) Eutektisk reaksjon: α-al + Si Det ølger av aseloven at teperaturen under den eutektiske reaksjon å være konstant, siden P 3 og F 0. Dette er i sasvar ed det so kan åles eksperientelt. (b) Utledning av vektstangregelen: Bør deinere alle størrelser og så gjennoøre assebalansen. Svaret bør være gitt so: C0 C W C C C C0 W C C der W + W 1. Relasjon ello volu -og vektraksjon: Bør ørst deinere voluraksjonen og deretter gjennoøre utledningen: Svaret bør være gitt so: 1

2 V W ρ W W + ρ ρ V W ρ W W + ρ ρ Besteelse av voluraksjon: Bør nevnes at i et etallograisk slip kan voluraksjonen bestees direkte via areal -eller linjeraksjonen. Disse er, ateatisk sett, eksakt like. (c) Fasesaensetning ved T 1 : Selte (anriket på Si) sat aste α-al krystaller ed noe Si i ast løsning. I tillegg å skisser (ed utyllende tekst) so viser ikrostrukturen og atoarrangeentet være ed. (d) Anvendelse av vektstangregelen: Derso tetthetsorskjellene neglisjeres, blir voluraksjonen lik vektraksjonen (bør vises). Ved T : Fraksjon α-al: (3,45-1)/(3,45-0,35) 0,79 Fraksjon. : (1-0,35)/(3,45-0,45) 0,1 Ved T 3 : α-al (ed 1 vekt% Si i ast løsning). Ved T 4 : α-al (ed < 1vekt% Si i ast løsning) + rene Si partikler. (e) Fasesaensetning ved T 5 : Fraksjon α-al : (100-1)/(100-0,1) 0,99 Fraksjon Si-partikler : (1-0,1)/(100-0,1) 0,01

3 Ved roteperatur vil ikrostrukturen redeles bestå av α-al og Sipartikler. Til orskjell ra T 5 vil aluiniuasen inneholde litt indre Si i ast løsning, ens andelen rene Si-partikler er tilsvarende litt større. Oppgave. Spørsålene er hentet ra årets prosjektoppgaver so er lagt ut på nett. Det henvises til disse or nærere detaljer. Oppgave 3. (a) (b) En kopositt er en blanding av inst to ulike aterialer, der sikteålet er å kobinere ulike egenskaper ed tanke på å optialisere en koponents ytelse. Det henvises til lærebok og orelesningsnotater or nærere detaljer. Teroplaster: Teroplaster er bygget opp av lange, leksible kjeder. Disse er igjen satt saen av så olekyler so er relativt løst bundet til hverandre. De reviser en typisk plastisk oppørsel, og blir yke og orbare ved oppvaring grunnet viskøs lyt so skyldes at olekylene glir lett i orhold til hverandre når teperaturen øker. Generelt er teroplaster ikke beregnet or lastbærende konstruksjoner, ed unntak av en liten gruppe so går under betegnelsen konstruksjonspolyerer. Disse bibeholder sin styrke og stivhet opp til o C. Teroplaster kan resirkuleres og er lette å restille/ore. Eksepler på teroplaster: Polyethylene, polyester, nylon, ABS, polykarbonater, acetaler. Herdeplaster: Disse er også bygget opp av lange kjeder, der olekylene er sterkt bundet til hverandre i et koplekst 3D-nettverk. Herdeplaster er deror, generelt sett, både sterkere, stivere og er sprø saenlignet ed teroplaster og kan ølgelig også benyttes til konstruksjonsorål. På den annen side har de ikke en iksert ykningteperatur, en vil herde på teperatur, noe so gjør de er vanskelig å restille/ore. Herdeplaster kan noralt ikke resirkuleres. Eksepler på herdeplaster: Phenoliner, ainer, polyester (herdetype), epoxy, silikoner. Det henvises til læreboken or nærere detaljer. 3

4 (c) Tenker oss ørst at strekkstaget lages i rent epoxy. Selve beregningene gjennoøres i ølgende trinn: Maksial tillatt tøyning:,5 3 ε ax 0,83 x Diensjonerende spenning: 3 3 σ E epoxy ε 3,5 x10 0,83 x10,9 MN /,9 N ( )( ) ax / Observerer at σ << σ ax 80 MPa (dvs. lytespenningen til epoxy) Miniu tverrsnittsareal av strekkstag: Fax 00 A in 753, 4 so gir din 31 σ,9 Miniu vekt av strekkstag: 6 150x753,4 x10 x3 kg, 83 kg in Miniu aterialpris på strekkstag laget i epoxy: P 15 x,83 kr 4, 4 kr in (d) Alternativt lages strekkstaget i et koposittateriale. Dette designes på ølgende åte: Miniu E-odul or kopositt: E σ ax 80 96, GPa k 0,83 x ε ax Miniu voluraksjon av karboniber: E E + 1 E ,5 96, ( ) ( ) GPa k 4 Dette gir: 0, 176 Miniu tverrsnittsareal av kopositt: Tar utgangspunkt i at spenningen i epoxy-aterialet ikke å overskride lytespenningen på 80MPa. Tverrsnittsarealet A av epoxy i kopositten/ strekkstaget er gitt so: Fax 00 A ( 1 ) Ak ( 1 0,176) Ak 7,5 σ 80 so gir A k 33,4 ax og d k 6, 5 4

5 Tetthet av kopositt: 3 ρ 1900 x0, x(1 0,176) kg / 1364 kg / k Miniu vekt av kopositt: 6 k 1364 x33,4 x10 x3 kg 0, 137 kg Vektraksjon av karboniber i kopositt: 0,176 x1900 W 0,45 0,176 x ,84 x150 Vekt av karboniber i kopositt: 0,45 x 0,137 kg 0, 034 kg Vekt av epoxy i kopositt: 1 0,45 x0,137kg 0, 103 ( ) kg Miniu aterialpris på strekkstag laget i kopositt: P k 0,034 x ,103x17kr 5, 6kr Observerer: Et strekkstag so lages i et karboniber-orsterket koposittateriale er både sterkere, slankere, lettere og billigere enn et tilsvarende stag laget i rent epoxy. 3 Oppgave 4. (a) Her er Ag (sølv) et etall og en god leder, Si er et halvlederateriale og polyethylene (en polyer) en iator. Gode ledere (etaller) er karakterisert ved et halvullt ledningsbånd hvor elektroner beveger seg lett i et ytre elektriske elt. Valenselektronene er ikke knyttet til bindinger ello bestete atoer, en ligger i en sjø av elektroner so lyter lett ello atoene. I halvledere og iatorer er ledningsbåndet adskilt ra et ullt ledningsbånd ed et energigap av varierende størrelse. I halvledere (intrinsikke) er dette energigapet relativt lite slik at ved norale teperaturer eksiteres (teriske eksitasjon) en viss raksjon opp i ledningsbåndet og gir en oderat bidrag til elektrisk ledning. Halvledere kan også dopes ed gitte reedatoer (ekstrinsikke halvledere) til å gi nye energinivåer (donor eller akseptornivå) so reduserer energigapet så ye at ledningsevnen øker draatisk (lere størrelsesordner). I iatorer er energigapet så stort at praktisk talt ingen elektroner eksiteres over energigapet og opp i ledningsbåndet hvor de kan bidra til elektrisk ledning. I både halvledere og iatorer er valenselektronene involvert i 5

6 (sterke) kovalente bindinger so å brytes or at elektroner skal kunne rigjøres og bevege seg gjenno aterialet og dered gi opphav til elektrisk ledning. Disse problestillingene er diskutert nærere i Kap (s i læreboka; Askeland). (b) Fra Tabell 1 ser vi at ledningsevnen i rent silisiu ved roteperatur (5 0 C) er 5.0 x 10-4 Ω -1-1, obiliteten or elektroner og hull er henholdsvis V -1 s -1 og 0.18 V -1 s -1. Siden aterialet er intrinsikk (udopet) vil konsentrasjonen av elektroner og hull være den sae og ledningsevnen er gitt so σ n( μ + μ e h ) q Antall ladningsbærere blir da: σ Ω n 1.30 x10 q( μe+ μh) x10 C( ) Vs 1/ Ω 1/ Ω 1 C As; V AΩ C / Vs As / AΩs ( 3 ) 16 3 Si har diaantstruktur ed 8 atoer per enhetscelle og ed 4 valenselektroner per ato. Gitterparaeter or Si a Å. Total # elektroner (8 atoer / celle)(4 elektroner / ato).00x (5.4307x10 ) 9 3 Fraksjon eksitert x10 6.6x10 9.0x10 14 (c) Si på dopes ed et Gruppe IIIA eleent, dvs. et eleent so har 3 valenselektroner i ytterste skall or å gi en p-type halvleder, dvs. or eksepel bor, aluiniu, galliu eller indiu. Elektroner vil eksiteres ra valensbåndet opp i et akseptornivå so ligger rett over valensbåndet, og hull vil være ajoritets ladningsbærere. I dette tilellet hvor aterialet dopes vil bidraget ra intrinsikk ledning ved roteperatur være neglisjerbart og bidraget til ledning vil være gitt av antall hull i valensbåndet. Hvis vi videre antar akseptoretning, vil antall ladningsbærere (n h ) være likt antall dopeatoer pr. voluenhet so tilsettes. 6

7 Altså σ nqμ nqμ a h h h n a 1 σ 50 ( Ω) 6.5 x10 ladn./ μ 19 q h 1.6 x10 C 0.05 / Vs 1 3 Siden Si har diaantstruktur ed 8 atoer pr. enhetscelle er n a også gitt ved (hvor x er atoraksjon dopeatoer): n a (1 hull / dopeato)( x dopeatoer / Si ato)(8 Si atoer / enhetscell) 10 3 ( x10 ) Atoraksjon dopeatoer blir dered: x 10 hull / ( x 10 ) 7 x 1.5 x 10 P atoer / Ge atoer (8 Si atoer / enhetscelle) (d) Materialers absorpsjon- og transisjonsegenskaper so utsettes or synlig lys er diskutert i Kap. 0.4 i læreboka (s. 715), og er knyttet til aterialenes elektronstruktur. I etaller hvor det ikke er noe energigap vil absorpsjonen noralt være stor. Alle otoner ed bølgelengde i det synlige spekteret vil ha nok energi til å eksitere elektroner opp i et høyere energinivå og dered bli absorbert. Dvs. lite eller ingen otoner slipper igjenno og aterialet blir ugjennosiktig ( opaque ) og ote ed en sølvgrå arge. Det sae vil være tilelle or halveledere (i hvert all ekstrinsikke) så lenge energien i det innsendte lyset er større enn energigapet i aterialet. I iatorer, deriot, (so de leste keraiske aterialer, glass og polyere) er energigapet så stort at praktisk talt ingen otoner (E oton < E g ) i det synlige spekteret har energi nok til å eksitere elektroner over energigapet, dvs. ingen absorbsjon. Hvis det innsendte lyset heller ikke vekselvirker ed gitteripereksjoner i aterialet (og blir spredt) vil alt lys slippe igjenno og aterialene bli transparente (gjennosiktige). (e) Prinsippet or en p-n overgang er gitt i Kap i læreboka (s ). Spenning-strø karakteristikken er gitt i Figur 18.6 (a). Denne spenning- 7

8 strø karaktristikken danner basis or en p-n overgangs unksjon so en likeretter. På n-siden vil elektroner være ajoritets ladningsbærere, ens det på p- siden er hull. Ved en p-n overgang so ikke er pålagt en ytre spenning vil ørst noen elektroner ra donorer nær p-n-overgangen diundere ra venstre ot høyre (ra n til p) og noen hull (ra akseptorer nær p-n overgangen) ra p til n. Hull og elektroner vil rekobinere, det vil etableres en depletion sone og det vil raskt settes opp en liten kontaktspenning ved overgangen so hindrer videre strø av elektroner/hull langt ra overgangen. Båndstrukturen vil være so angitt i iguren nedenor. Når en p-n overgang settes inn i en strøkrets ed en positiv spenning på p-siden ( orward bias ), vil hull strøe ot n-siden og elektroner ra n-siden strøe ot p-siden, og hull og elektroner vil rekobinere, satidig so det kontinuerlig dannes nye elektroner og hull. Vi år en strø i kretsen so øker ed spenningen. O spenningen snus ( reverse bias ) vil ajoritets ladningsbærerne trekkes vekk ra kontaktorådet ello de to halvlederaterialene og vi år et sjikt uten ladningsbærere ( depletion zone ), og p-n overgangen vil tilnæret oppøre seg so en iator, dvs tilnæret ingen strø. Dette 8

9 vil gjelde inntil break-down hvor den negative spenningen er så stor at koponenten bryter saen. O en vekselsspennning benyttes vil kretsen kun kunne øre strø or den positive delen av signalet, dvs. vi år en ensretting av strøen. Kretsen ungerer so en likeretter. 9

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG -

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG - EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, 200 - LØSNINGSFORSLAG - Oppgave 1. a) Fast løsningsherding er beskrevet på side 256-257 i læreboken. Fig. 9.6 gir en skjematisk fremstilling av

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI LØSNINGSFORSLAG

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI LØSNINGSFORSLAG NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Oppgave 1 LØSNINGSFORSLAG Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Fredag 18. desember 2009 Tid: 09 00-13 00 (a) (b) Karakteristiske

Detaljer

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Side 1 av 8 Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.: 94896/93473 EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1) 1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder

Detaljer

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi YF 42.6, 42.7 (Halvleiarar vart introduserte i fila Energiband i krystallar, som denne fila er eit framhald av.) Hol Leiingsband Valensband E g Eksitasjon av eit

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Oppgave 1 Svar KORTpå disse oppgavene:

Oppgave 1 Svar KORTpå disse oppgavene: Løsningsforslag eksaen FYS1 V11 Oppgave 1 Svar KORTpå disse oppgavene: a) Tversbølge: Svingebevegelsen til hvert punkt på bølgen går på tvers av forplantningsretningen til bølgen. Langsbølge: Svingebevegelsen

Detaljer

Leggeanvisning ØS Snømatte W/m 2 230V og 400V

Leggeanvisning ØS Snømatte W/m 2 230V og 400V Leggeanvisning ØS Snøatte-300 300W/ 2 230V og 400V ØS Snøatte-300 benyttes til utendørs is- og snøselting av oppkjørsler, gangveier, inngangspartier, parkeringsplasser, raper etc. Varekabelen er stålarert

Detaljer

Materiebølger - Elektrondiffraksjon

Materiebølger - Elektrondiffraksjon FY100 Bølgefysikk Institutt for fysikk, NTNU FY100 Bølgefysikk, øst 007 Laboratorieøvelse 3 Materiebølger - Elektrondiffraksjon Oppgave Besteelse av Planck`s konstant ved elektrondiffraksjon. Forslag til

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00 NOGES EKNISK- NAUVIENSKAPEIGE UNIVESIE INSIU FO FYSIKK Kontakt under eksamen: Per Erik Vullum lf: 93 45 7 ØSNINGSFOSAG I EKSAMEN FY3 EEKISIE OG MAGNEISME II Fredag 8. desember 6 kl 9: 3: Hjelpemidler:

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder

Detaljer

Løsningsforslag Fysikk 2 V2016

Løsningsforslag Fysikk 2 V2016 Løsningsforslag Fysikk, Vår 016 Løsningsforslag Fysikk V016 Oppgave Svar Forklaring a) B Faradays induksjonslov: ε = Φ, so gir at Φ = ε t t Det betyr at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04

Detaljer

Fysikk og teknologi Elektronikk FYS ) Det betyr kjennskap til Ohms lov : U = R I og P = U I

Fysikk og teknologi Elektronikk FYS ) Det betyr kjennskap til Ohms lov : U = R I og P = U I Fysikk og teknologi Elektronikk FYS 1210 Skal vi forstå moderne elektronikk - må vi først beherske elementær lineær kretsteknikk - og litt om passive komponenter - motstander, kondensatorer og spoler 1

Detaljer

Spenningskilder - batterier

Spenningskilder - batterier UKE 4 Spenningskilder, batteri, effektoverføring. Kap. 2 60-65 AC. Kap 9, s.247-279 Fysikalsk elektronikk, Kap 1, s.28-31 Ledere, isolatorer og halvledere, doping 1 Spenningskilder - batterier Ideell spenningskilde

Detaljer

Spinn og Impulsbalanse HIA Avd. teknologi Morten Ottestad

Spinn og Impulsbalanse HIA Avd. teknologi Morten Ottestad Ipuls og spinn balanse 4.0.005 Side av Spinn og Ipulsbalanse HIA Avd. teknologi Morten Ottestad. ynaikk rettlinjede bevegelser. Ipuls balansen Newtons I lov). Eleenter i ekaniske syste.. jær 3.. eper 4..3

Detaljer

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 23. oktober 2009 1 Solcelle teori De este solceller er krystallinske, det betyr at strukturen er ordnet, eller periodisk. I praksis vil krystallene inneholde feil av forskjellige

Detaljer

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. Jan 06 Den nye læreplanen i fysikk Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. gjøre rede for forskjellen mellom ledere, halvledere og isolatorer ut fra dagens

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser 1 Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Diodekarakteristikker Ulike typer halvledere og ladningsbærere Likerettere Spesialdioder

Detaljer

Fysikk-OL Norsk finale 2004

Fysikk-OL Norsk finale 2004 Universitetet i Oslo Norsk Fysikklærerforening Fysikk-OL Norsk finale 004 3. uttakingsrunde Fredag. april kl 09.00 til.00 Hjelpeidler: abell/forelsaling og loeregner Oppgavesettet består av 6 oppgaver

Detaljer

Algoritme-Analyse. Asymptotisk ytelse. Sammenligning av kjøretid. Konstanter mot n. Algoritme-kompeksitet. Hva er størrelsen (n) av et problem?

Algoritme-Analyse. Asymptotisk ytelse. Sammenligning av kjøretid. Konstanter mot n. Algoritme-kompeksitet. Hva er størrelsen (n) av et problem? Hva er størrelsen (n) av et proble? Algorite-Analyse Algoriter og Datastrukturer Antall linjer i et nettverk Antall tegn i en tekst Antall tall so skal sorteres Antall poster det skal søkes blant Antall

Detaljer

1) Hva blir akselerasjonen til en kloss som glir nedover et friksjonsfritt skråplan med helningsvinkel 30?

1) Hva blir akselerasjonen til en kloss som glir nedover et friksjonsfritt skråplan med helningsvinkel 30? FY1001/TFY4145 Mekanisk Fysikk Eksaen Tirsdag 16. Deseber 2014 OKMÅL OPPGVE 1: Flervalgsoppgaver (Teller 45%, 18 stk so teller 2.5% hver) 1) Hva blir akselerasjonen til en kloss so glir nedover et friksjonsfritt

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

CMOS billedsensorer ENERGIBÅND. Orienteringsstoff AO 03V 2.1

CMOS billedsensorer ENERGIBÅND. Orienteringsstoff AO 03V 2.1 NRGIBÅND Orienteringsstoff AO 03V 2.1 nergibånd Oppsplitting av energitilstander i krystallstruktur Atom (H) Molekyl Krystallstruktur Sentrifugal potensial 0 0 0 ffektivt potensial Columb potensial a a

Detaljer

Kapittel 10 Utmattings-sprekkvekst

Kapittel 10 Utmattings-sprekkvekst Kapittel 10 Utattings-sprekkvekst Forelesningsnotater i MEK 4520 Bruddekanikk Hans A. Bratfos Lærebok: T.L. Anderson, Fracture Mechanics Fundaentals and Applications, 3rd edition. Utattingsbrudd (Kap.

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.:94896/93473 EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

Transistorer. Dekkes delvis i boka Kap 19-21

Transistorer. Dekkes delvis i boka Kap 19-21 ransistorer Dekkes delvis i boka Kap 19-21 eapunkter for de 3 neste ukene: eskrive struktur o virkninsekaniser i bipolare junction transistorer (J) Forklare operasjonen til en J klasse A-forsterker Analysere

Detaljer

Elektriske svingekretser - FYS2130

Elektriske svingekretser - FYS2130 Elektriske svingekretser - FYS3 Koplekse ipedanser Vekselsstrøskretser blir ofte enklere å behandle når ipedansene skrives på kopleks for. De koplekse ipedanser er Z ˆ i for kondensator ed kapasitans i

Detaljer

Dekkes delvis i boka Kap 19-21

Dekkes delvis i boka Kap 19-21 ransistorer en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap 19-21 Linde 25.feb. 2008 eapunkter eskrive struktur o virkninsekaniser i bipolare junction transistorer (J) Forklare operasjonen til en J

Detaljer

Oppgave 1. Oppgave 2.

Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 1. a. Ergosterol, en forløper for vitain D, har λaks 8 n. Ved λaks er ε 11900 M -1 c -1. Hva er konsentrasjonen av ergosterol i en løsning ed absorbans A 0,065 ålt i en 1,000 c kyvette? b. En spektofotoetrisk

Detaljer

OPPGAVE 1 Francis Turbin

OPPGAVE 1 Francis Turbin NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for Terisk Energi og Vannkraft Eksaen i fag TEP 95 TURBOMASKNER, Løsningsforslag. Juni 005 Tid: 5.00 9.00 Faglig kontakt under eksaen: Navn: Ole

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Bevegelsesmengde og kollisjoner eegelsesengde og kollisjoner 4.4.6 Midteisealuering: https://nettskjea.uio.no/answer/7744.htl Oblig 4: nye initialbetingelser i oppgaedel i og j FYS-MEK 4.4.6 Konseratie krefter potensiell energi: U r

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene ransistorer en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap 19-21 Linde 3. feb 2010 eapunkter for de 3 neste ukene eskrive struktur o virkninsekaniser i bipolare junction transistorer (J) Forklare

Detaljer

Kondenserte fasers fysikk Modul 4

Kondenserte fasers fysikk Modul 4 FYS3410 Kondenserte fasers fysikk Modul 4 Sindre Rannem Bilden 9. mai 2016 Oppgave 1 - Metaller og isolatorer Metaller er karakterisert med et delvis fyllt bånd kallt ledningsbåndet. I motsetning til metaller

Detaljer

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM)

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM) Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Kapitalverdiodellen Veid kapitalkostnad Finansieringsstruktur og kapitalkostnad John-rik Andreassen 1 Høgskolen i Østold Capital Asset Pricing Model Kapitalverdiodellen

Detaljer

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210 Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210 Lindem 29 jan. 2008 Komponentlære Kretselektronikk Elektriske ledere/ halvledere Doping Dioder - lysdioder Bipolare transistorer Unipolare komponenter FET, MOS,

Detaljer

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Isover FireProtect NOVEMBER 12 Teknisk isolasjon 6 Nå dokuentert i henhold til ENV 13381-4 Ny diensjoneringstabell for frittstående stålsøyler og bjelker

Detaljer

IN 241 VLSI-konstruksjon Løsningsforslag til ukeoppgaver uke 36

IN 241 VLSI-konstruksjon Løsningsforslag til ukeoppgaver uke 36 IN 41 VLI-konstruksjon Løsningsforslag til ukeoppgaver uke 36 1) Beregn forsterknings faktoren ß for en nmofet fabrikkert i en prosess med: µ = 600cm/V s (Elektronmobilitet for n-dopet materiale) ε = 5

Detaljer

Tirsdag r r

Tirsdag r r Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 6 Tirsdag 05.02.08 Gauss lov [FGT 23.2; YF 22.3; TM 22.2, 22.6; AF 25.4; LHL 19.7; DJG 2.2.1] Fra forrige uke; Gauss

Detaljer

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER OPPGAVE 1. Lag en oppkobling av likespenningskilden skissert i Figur 1. 2. Mål utgangsspenningen som funksjon av ulike verdier på belastningsmotstanden.

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003 Løsningsforslag FY-ME 00 eksaen. septeber 003 Oppgave Her følger først noen begrepsoppgaver / kvalitative oppgaver. Svarene å begrunnes (en gjør dette kort). a) En stein ed asse kg er festet til enden

Detaljer

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge.

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. 1 Innholdsfortegnelse. Sammendrag...3 Innledning... 4 Hvorfor kvantemekanisk

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger

Detaljer

Q-Q plott. Insitutt for matematiske fag, NTNU 15. august Notat for TMA4240/TMA4245 Statistikk. Kvantiler fra sannsynlighetsfordeling

Q-Q plott. Insitutt for matematiske fag, NTNU 15. august Notat for TMA4240/TMA4245 Statistikk. Kvantiler fra sannsynlighetsfordeling Q-Q plott Notat for TMA/TMA Statistikk Insitutt for ateatiske fag, NTNU. august En ønsker ofte å trekke slutninger o populasjonen til en stokastisk variabel basert på et forholdsvis lite antall observasjoner,

Detaljer

FYS2130. Tillegg til kapittel 13. Harmonisk oscillator. Løsning med komplekse tall

FYS2130. Tillegg til kapittel 13. Harmonisk oscillator. Løsning med komplekse tall FYS130. Tillegg til kapittel 13 Haronisk oscillator. Løsning ed koplekse tall Differensialligningen for en udepet haronisk oscillator er && x+ ω x = 0 (1) so er en hoogen lineær differensialligning av.

Detaljer

Løsningsforslag. Midtveiseksamen i Fys-Mek1110 våren 2008

Løsningsforslag. Midtveiseksamen i Fys-Mek1110 våren 2008 Side av Løsningsforslag idtveiseksaen i Fys-ek våren 8 Oppgave a) En roer sitter i en båt på vannet og ror ed konstant fart. Tegn et frilegeediagra for roeren, og navngi alle kreftene. Suen av kreftene

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

1) Hva blir akselerasjonen til en kloss som glir nedover et friksjonsfritt skråplan med helningsvinkel 30?

1) Hva blir akselerasjonen til en kloss som glir nedover et friksjonsfritt skråplan med helningsvinkel 30? FY1001/TFY4145 Mekanisk Fysikk Eksaen Tirsdag 16. Deseber 2014 OPPGAVER MED LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1: Flervalgsoppgaver (Teller 45%, 18 stk so teller 2.5% hver) 1) Hva blir akselerasjonen til en kloss

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

MEK 4520 Bruddmekanikk Løsningsforslag til eksamensoppgaver høst 2005

MEK 4520 Bruddmekanikk Løsningsforslag til eksamensoppgaver høst 2005 M 450 Bruddekanikk Løsningsforslag til eksaensoppgaver høst 005 Oppgave Du har fått i oppgave å avgjøre hvor store defekter (sprekker) so kan aksepteres i en stor koponent av støpe. Støpe er vanligvis

Detaljer

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY133) Solceller Av Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 Innledning...4 Bakgrunnsteori...5 Halvledere...5 Dopede halvledere...7 Pn-overgang...9

Detaljer

Mandag 21.08.06. Mange senere emner i studiet bygger på kunnskap i bølgefysikk. Eksempler: Optikk, Kvantefysikk, Faststoff-fysikk etc. etc.

Mandag 21.08.06. Mange senere emner i studiet bygger på kunnskap i bølgefysikk. Eksempler: Optikk, Kvantefysikk, Faststoff-fysikk etc. etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY46/FY2: Bølgefysikk Høsten 26, uke 34 Mandag 2.8.6 Hvorfor bølgefysikk? Man støter på bølgefenoener overalt. Eksepler: overflatebølger på vann akustiske bølger (f.eks. lyd)

Detaljer

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop LABORATORIEØVING 6 VEKSELSTRØM OG FASEFORSKYVING INTRODKSJON TIL LABØVINGEN Begreet vekselstrø er en felles betegnelse for strøer og senninger ed eriodisk veksling ello ositive og negative halverioder.

Detaljer

Bevegelsesmengde Kollisjoner

Bevegelsesmengde Kollisjoner eegelsesengde Kollisjoner 4.3.3 neste uke: ingen forelesning ingen gruppeunderisning ingen datalab på grunn a idteiseksaen FYS-MEK 4.3.3 Energibearing energi i systeet er beart: E tot = K +U + E T arbeid

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag

Detaljer

MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsystem Levolan 60 / 120

MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsystem Levolan 60 / 120 GEZE dørteknikk MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsyste Levolan 60 / 0 BEWEGUNG MIT SYSTEM FAMILIEFORØKELSE I SKYVEDØRSYSTEMET LEVOLAN Levolan 0 er storebroren til Levolan 60 og er konstruert for anuelle

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

PAM VA-KATALOG 2016 VA-KATALOG 2016 VANN AVLØP VENTILER

PAM VA-KATALOG 2016 VA-KATALOG 2016 VANN AVLØP VENTILER AM VA-KATALOG 2016 VA-KATALOG 2016 AVLØ VENTILER LITT OM AM So verdens ledende produsent av systeer til vann og avløp sørger AM for å tilby den aller beste teknologi til ledningseiere over hele verden.

Detaljer

LØSNING FOR EKSAMEN I FAG 75316, NUMERISK LØSNING AV DIFFERENSIALLIGNINGER, VÅR u t = u xx, < x <, t > 0 < x <

LØSNING FOR EKSAMEN I FAG 75316, NUMERISK LØSNING AV DIFFERENSIALLIGNINGER, VÅR u t = u xx, < x <, t > 0 < x < LØSNING FO EKSAMEN I FAG 756, NUMEISK LØSNING AV DIFFEENSIALLIGNINGE, VÅ 994. Oppgave Vi skal løse startverdiprobleet u t = u xx, < x 0 ux, 0) = fx), < x < og vi ønsker en eksplisitt forel ed diskretiseringsfeil

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 Oppgave 1 1 a. Doping er en prosess hvor vi forurenser rent (intrinsic) halvleder material ved å tilsette trivalente (grunnstoff med 3 elektroner i valensbåndet) og

Detaljer

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann UNIVERSITETET I GDER Gritad E K S M E N S O G V E : FG: FYS Fyikk/Kjei ÆRER: Fyikk : er Henrik Hogtad Kjei : Grethe Lehrann Klae(r): Dato: 5.5. Ekaentid, ra-til: 9. 4. Ekaenoppgaven betår av ølgende ntall

Detaljer

Kapittel 10 Utmattings-sprekkvekst

Kapittel 10 Utmattings-sprekkvekst apittel Utattings-sprekkvekst Forelesningsnotater i ME 452 Bruddekanikk Hans A. Bratfos Lærebok: T.L. Anderson, Fracture Mechanics Fundaentals and Applications, 3rd edition. Utattingsbrudd (ap..) Utattingsbrudd

Detaljer

ANTIKOLLISJONSSYSTEM SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK

ANTIKOLLISJONSSYSTEM SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK ANTIKOLLISJONSSYSTEM MED HÅNDTERING AV FORBUDTE SONER SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK Page : 1/23 I. INNHOLDSFORTEGNELSE. Presentasjon av systeet II. Oppbygning av antikollisjonssysteet AC30. 3 III. Generelle

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF4062 FASTSTOFFYSIKK VK Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Tirsdag 8. mai 2001 Tid: Sensur faller 29.

EKSAMEN I FAG SIF4062 FASTSTOFFYSIKK VK Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Tirsdag 8. mai 2001 Tid: Sensur faller 29. Side 1 av 4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Ola Hunderi Tlf.: 93411 EKSAMEN I FAG SIF406 FASTSTOFFYSIKK VK Fakultet for fysikk, informatikk

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid:

EKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid: Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Ola Hunderi Tlf.: 93411 EKSAMEN I FAG SIF465 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

SOLSTRØM FRA ELEKTROSKANDIA GRØNN KONKURRANSEKRAFT. Systemløsninger for solcelleanlegg inkl. sjekkliste og prosjekteringsunderlag

SOLSTRØM FRA ELEKTROSKANDIA GRØNN KONKURRANSEKRAFT. Systemløsninger for solcelleanlegg inkl. sjekkliste og prosjekteringsunderlag Vennligst fyll inn koplett skjea og send til: energigruppen@elektroskandia.no Side 1/4 GRØNN KONKURRANSEKRAFT ENØK, energisparing, energieffektivisering SJEKKLISTE MONTERINGSSYSTEM FOR SMÅ OG MELLOMSTORE

Detaljer

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU ELEKTROLYSE AV VANN Oppgave 1: Bestem strøm-spennings- og effekt -spennings karakteristikken for et solcellepanel. Bruk Excel til å

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 28. oktober 8. november 2013

Fysikkolympiaden 1. runde 28. oktober 8. november 2013 Norsk Fysikklærerforening i saarbeid ed Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolypiaden 1. runde 8. oktober 8. noveber 013 Hjelpeidler: Tabell og forelsalinger i fysikk og ateatikk Loeregner Tid:

Detaljer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer / Mot 6: Støy i felteffekttransistorer To typer av felteffekttransistorer: MOSFET: Kapasitiv kontroll av kanal JFET: Variasjon av bredden på en reversforspent diode hvor deplesjonssonen besteer bredden

Detaljer

Skinndybde. FYS 2130

Skinndybde. FYS 2130 Skinndybde. FYS 130 Vi skal se hvordan en elektromagnetisk bølge oppfører seg i et ledende medium. ølgeligningen for E-feltet i vakuum ble utledet i notatet om elektromagnetiske bølger: E E =εµ 0 0 Denne

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.

Detaljer

Solceller og halvledere

Solceller og halvledere Prosjekt i Elektrisitet og Magnetisme. Solceller og halvledere Kristian Rød Innlevering 23.april 2004-0 - Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Solceller, generelt 4. Halvledere 4.1. Elementært

Detaljer

Forelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers

Forelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers Forelesningsnotat om molekyler, FYS Susanne Viefers. mai De fleste grunnstoffer (unntatt edelgassene) deltar i formingen av molekyler. Molekyler er sammensatt av enkeltatomer som holdes sammen av kjemiske

Detaljer

Basis dokument. 1 Introduksjon. 2 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 11. november 2009

Basis dokument. 1 Introduksjon. 2 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 11. november 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 11. november 2009 1 Introduksjon Solceller er antatt å dominere energisektoren de neste hundre år. For at dette skal bli tilfelle trengs det billige og eektive solceller.

Detaljer

ØVELSE 4: FUNKSJONELLE EGENSKAPER: LADNINGSTRANSPORT OG OPTISKE EGENSKAPER. Øvelse 4a-c: Ledningsevne i ulike typer ledere

ØVELSE 4: FUNKSJONELLE EGENSKAPER: LADNINGSTRANSPORT OG OPTISKE EGENSKAPER. Øvelse 4a-c: Ledningsevne i ulike typer ledere ØVELSE 4: FUNKSJONELLE EGENSKAPER: LADNINGSTRANSPORT OG OPTISKE EGENSKAPER Fremmøte: MENA1001-lab en i 2. etasje vest i fysikkbygningen, V225 (der første lab var, ved siden av forelesningsauditoriet Lille

Detaljer

FAG: FYS105 Fysikk (utsatt eksamen) LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS105 Fysikk (utsatt eksamen) LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG UNIVERSITETET I AGDER Gristad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk (utsatt eksaen) LÆRER: Per Henrik Hogstad Klasse(r): Dato: 6.11.11 Eksaenstid, fra-til: 09.00 14.00 Eksaensoppgaven består

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2015 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for ateatiske fag Øving nuer, blokk I Løsningsskisse Oppgave a X kan eksepelvis være resultatet av en flervalgsoppgave ed 0 sp og svaralternativ

Detaljer

Løsningsforslag FY6019 Moderne fysikk kl fredag 12. juni 2015

Løsningsforslag FY6019 Moderne fysikk kl fredag 12. juni 2015 Løsningsforslag FY6019 Moderne fysikk kl 09.00-14.00 fredag 12. juni 2015 Oppgave 1. Flervalgsoppgaver. (Poeng: 2.5 8 = 20) a) Hva er forventningsverdien av posisjonen, x, til en partikkel i grunntilstanden

Detaljer

3) Kula i oppgave 2 slippes ut fra toppen av en skyskraper. Hva blir kulas maksimale hastighet?

3) Kula i oppgave 2 slippes ut fra toppen av en skyskraper. Hva blir kulas maksimale hastighet? TFY406 Fysikk Eksaen 7. deseber 04 BOKMÅL ) Du skal kjøpe stenderverk (planker) av gran, diensjon (tverrsnitt) 48 98 og assetetthet 400 kg/ 3. Du har en tilhenger so tåler et lass på 300 kg. Hvor ange

Detaljer

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC UKE 4 Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC 1 Thévenin s teorem Helmholtz 1853 Léon Charles Thévenin 1883 Ethvert lineært,

Detaljer

Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1

Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1 1 Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1 Eksamen holdt 16. desember 2003 Oppgave 1: Materialfremstilling. Generelt stoff som kan hentes fra kompendium og forelesning gitt av Prof. Leiv Kolbeinsen.

Detaljer

Produktkatalog El-distribusjon

Produktkatalog El-distribusjon Produktkatalog El-distribusjon REKA El-distribusjon 2012 NOTATER 2 REKA El-distribusjon 2012 Innhold 3 Fordelingskabel 1 kv PFSP Cu 0,6/1 kv 4 PFSP Al 0,6/1 kv 5 IFSI-EMC Cu 0,6/1 kv 6 IFSI-EMC Al 0,6/1

Detaljer

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921)

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Lysdetektorer Rekombinerer varme Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons Kvantedetektor UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Termisk detektor MIR FIR 1 Fotoeffekt (kvantedetektorer)

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER Det blir mer og mer vanlig å øke den normerte spenningen ra 0 V til 400 V. Ved å øke spenningen minker vi strømmen or å opprettholde samme eekt. Ved bruk

Detaljer

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tea Kjøresysteer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Bokholderi og inneorganisering Forskjellige språkklasser 1/17 Forelesning 10 29.10.2003 Språk ed rekursive rutiner Språket C3 er C2 utvidet ed uligheten

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 5 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 5 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (BIM120-1 Materialmekanikk) DATO: 09.12.2008 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

f(x)dx = F(x) = f(u)du. 1 (4u + 1) du = 3 0 for x < 0, 2 + for x [0,1], 1 for x > 1. = 1 F 4 = P ( X > 1 2 X > 1 ) 4 X > 1 ) =

f(x)dx = F(x) = f(u)du. 1 (4u + 1) du = 3 0 for x < 0, 2 + for x [0,1], 1 for x > 1. = 1 F 4 = P ( X > 1 2 X > 1 ) 4 X > 1 ) = TMA Statistikk Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for ateatiske fag Løsigsforslag - Eksae deseber 9 Oppgave a Besteer k ved å kreve fxdx =, fxdx = De kuulative fordeligsfuksjoe Fx er gitt

Detaljer

Havromsteknologi. Krefter og bevegelser for marine konstruksjoner. Innhold. Forfatter: Carl Martin Larsen

Havromsteknologi. Krefter og bevegelser for marine konstruksjoner. Innhold. Forfatter: Carl Martin Larsen Forfatter: Carl Martin Larsen Krefter og bevegelser for arine konstruksjoner Havrosteknologi Innhold Repetisjon fra fysikken...2 Frie svingninger uten deping...4 Deforasjon og fjærstivhet. Statisk syste...4

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Teori 2.1 Slug -modell 2.2 Elementer fra klassisk regulerings teori

Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Teori 2.1 Slug -modell 2.2 Elementer fra klassisk regulerings teori Saendrag Tradisjonelle odeller for flerfase strøning er ofte bygget opp av partielledifferensial ligninger. Slike odeller er ofte kopliserte, og derfor lite egnet til regulerbarhets analyser og for å se

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FY3464 KVANTEFELTTEORI Torsdag 26. mai 2005

Løsningsforslag til eksamen i FY3464 KVANTEFELTTEORI Torsdag 26. mai 2005 NTNU Side av 5 Institutt or ysikk Fakultet or ysikk, inormatikk og matematikk Eksamen gitt av Kåre Olaussen Dette løsningsorslaget er på 5 sider. Løsningsorslag til eksamen i FY3464 KVANTEFELTTEORI Torsdag

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer