Eksamen i Emne TM4175 Materialteknologi 2, tirsdag 31. mai Løsningsforslag-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen i Emne TM4175 Materialteknologi 2, tirsdag 31. mai Løsningsforslag-"

Transkript

1 Eksaen i Ene TM4175 Materialteknologi, tirsdag 31. ai 005 -Løsningsorslag- Oppgave 1. (a) Faseloven: F: antall rihetsgrader, C: antall koponenter, P: antall aser, R: antall restriksjoner Karakteristiske linjer i asediagraet er: uidus, idus, vus, og eutektisk teperatur Faseloven anvendt på et -koponentsyste: C, R 1 (trykket iksert) gir F 3 P. Benytter T og X (saensetning) so tilstandsvariable or systeet. Har: P 1 (enaseoråde) gir F (T og X kan variere ritt) P (toaseoråde) gir F 1 (enten T eller X kan variere) P 3 (trippelpunktet) gir F 0 (både T og X er iksert) Eutektisk reaksjon: α-al + Si Det ølger av aseloven at teperaturen under den eutektiske reaksjon å være konstant, siden P 3 og F 0. Dette er i sasvar ed det so kan åles eksperientelt. (b) Utledning av vektstangregelen: Bør deinere alle størrelser og så gjennoøre assebalansen. Svaret bør være gitt so: C0 C W C C C C0 W C C der W + W 1. Relasjon ello volu -og vektraksjon: Bør ørst deinere voluraksjonen og deretter gjennoøre utledningen: Svaret bør være gitt so: 1

2 V W ρ W W + ρ ρ V W ρ W W + ρ ρ Besteelse av voluraksjon: Bør nevnes at i et etallograisk slip kan voluraksjonen bestees direkte via areal -eller linjeraksjonen. Disse er, ateatisk sett, eksakt like. (c) Fasesaensetning ved T 1 : Selte (anriket på Si) sat aste α-al krystaller ed noe Si i ast løsning. I tillegg å skisser (ed utyllende tekst) so viser ikrostrukturen og atoarrangeentet være ed. (d) Anvendelse av vektstangregelen: Derso tetthetsorskjellene neglisjeres, blir voluraksjonen lik vektraksjonen (bør vises). Ved T : Fraksjon α-al: (3,45-1)/(3,45-0,35) 0,79 Fraksjon. : (1-0,35)/(3,45-0,45) 0,1 Ved T 3 : α-al (ed 1 vekt% Si i ast løsning). Ved T 4 : α-al (ed < 1vekt% Si i ast løsning) + rene Si partikler. (e) Fasesaensetning ved T 5 : Fraksjon α-al : (100-1)/(100-0,1) 0,99 Fraksjon Si-partikler : (1-0,1)/(100-0,1) 0,01

3 Ved roteperatur vil ikrostrukturen redeles bestå av α-al og Sipartikler. Til orskjell ra T 5 vil aluiniuasen inneholde litt indre Si i ast løsning, ens andelen rene Si-partikler er tilsvarende litt større. Oppgave. Spørsålene er hentet ra årets prosjektoppgaver so er lagt ut på nett. Det henvises til disse or nærere detaljer. Oppgave 3. (a) (b) En kopositt er en blanding av inst to ulike aterialer, der sikteålet er å kobinere ulike egenskaper ed tanke på å optialisere en koponents ytelse. Det henvises til lærebok og orelesningsnotater or nærere detaljer. Teroplaster: Teroplaster er bygget opp av lange, leksible kjeder. Disse er igjen satt saen av så olekyler so er relativt løst bundet til hverandre. De reviser en typisk plastisk oppørsel, og blir yke og orbare ved oppvaring grunnet viskøs lyt so skyldes at olekylene glir lett i orhold til hverandre når teperaturen øker. Generelt er teroplaster ikke beregnet or lastbærende konstruksjoner, ed unntak av en liten gruppe so går under betegnelsen konstruksjonspolyerer. Disse bibeholder sin styrke og stivhet opp til o C. Teroplaster kan resirkuleres og er lette å restille/ore. Eksepler på teroplaster: Polyethylene, polyester, nylon, ABS, polykarbonater, acetaler. Herdeplaster: Disse er også bygget opp av lange kjeder, der olekylene er sterkt bundet til hverandre i et koplekst 3D-nettverk. Herdeplaster er deror, generelt sett, både sterkere, stivere og er sprø saenlignet ed teroplaster og kan ølgelig også benyttes til konstruksjonsorål. På den annen side har de ikke en iksert ykningteperatur, en vil herde på teperatur, noe so gjør de er vanskelig å restille/ore. Herdeplaster kan noralt ikke resirkuleres. Eksepler på herdeplaster: Phenoliner, ainer, polyester (herdetype), epoxy, silikoner. Det henvises til læreboken or nærere detaljer. 3

4 (c) Tenker oss ørst at strekkstaget lages i rent epoxy. Selve beregningene gjennoøres i ølgende trinn: Maksial tillatt tøyning:,5 3 ε ax 0,83 x Diensjonerende spenning: 3 3 σ E epoxy ε 3,5 x10 0,83 x10,9 MN /,9 N ( )( ) ax / Observerer at σ << σ ax 80 MPa (dvs. lytespenningen til epoxy) Miniu tverrsnittsareal av strekkstag: Fax 00 A in 753, 4 so gir din 31 σ,9 Miniu vekt av strekkstag: 6 150x753,4 x10 x3 kg, 83 kg in Miniu aterialpris på strekkstag laget i epoxy: P 15 x,83 kr 4, 4 kr in (d) Alternativt lages strekkstaget i et koposittateriale. Dette designes på ølgende åte: Miniu E-odul or kopositt: E σ ax 80 96, GPa k 0,83 x ε ax Miniu voluraksjon av karboniber: E E + 1 E ,5 96, ( ) ( ) GPa k 4 Dette gir: 0, 176 Miniu tverrsnittsareal av kopositt: Tar utgangspunkt i at spenningen i epoxy-aterialet ikke å overskride lytespenningen på 80MPa. Tverrsnittsarealet A av epoxy i kopositten/ strekkstaget er gitt so: Fax 00 A ( 1 ) Ak ( 1 0,176) Ak 7,5 σ 80 so gir A k 33,4 ax og d k 6, 5 4

5 Tetthet av kopositt: 3 ρ 1900 x0, x(1 0,176) kg / 1364 kg / k Miniu vekt av kopositt: 6 k 1364 x33,4 x10 x3 kg 0, 137 kg Vektraksjon av karboniber i kopositt: 0,176 x1900 W 0,45 0,176 x ,84 x150 Vekt av karboniber i kopositt: 0,45 x 0,137 kg 0, 034 kg Vekt av epoxy i kopositt: 1 0,45 x0,137kg 0, 103 ( ) kg Miniu aterialpris på strekkstag laget i kopositt: P k 0,034 x ,103x17kr 5, 6kr Observerer: Et strekkstag so lages i et karboniber-orsterket koposittateriale er både sterkere, slankere, lettere og billigere enn et tilsvarende stag laget i rent epoxy. 3 Oppgave 4. (a) Her er Ag (sølv) et etall og en god leder, Si er et halvlederateriale og polyethylene (en polyer) en iator. Gode ledere (etaller) er karakterisert ved et halvullt ledningsbånd hvor elektroner beveger seg lett i et ytre elektriske elt. Valenselektronene er ikke knyttet til bindinger ello bestete atoer, en ligger i en sjø av elektroner so lyter lett ello atoene. I halvledere og iatorer er ledningsbåndet adskilt ra et ullt ledningsbånd ed et energigap av varierende størrelse. I halvledere (intrinsikke) er dette energigapet relativt lite slik at ved norale teperaturer eksiteres (teriske eksitasjon) en viss raksjon opp i ledningsbåndet og gir en oderat bidrag til elektrisk ledning. Halvledere kan også dopes ed gitte reedatoer (ekstrinsikke halvledere) til å gi nye energinivåer (donor eller akseptornivå) so reduserer energigapet så ye at ledningsevnen øker draatisk (lere størrelsesordner). I iatorer er energigapet så stort at praktisk talt ingen elektroner eksiteres over energigapet og opp i ledningsbåndet hvor de kan bidra til elektrisk ledning. I både halvledere og iatorer er valenselektronene involvert i 5

6 (sterke) kovalente bindinger so å brytes or at elektroner skal kunne rigjøres og bevege seg gjenno aterialet og dered gi opphav til elektrisk ledning. Disse problestillingene er diskutert nærere i Kap (s i læreboka; Askeland). (b) Fra Tabell 1 ser vi at ledningsevnen i rent silisiu ved roteperatur (5 0 C) er 5.0 x 10-4 Ω -1-1, obiliteten or elektroner og hull er henholdsvis V -1 s -1 og 0.18 V -1 s -1. Siden aterialet er intrinsikk (udopet) vil konsentrasjonen av elektroner og hull være den sae og ledningsevnen er gitt so σ n( μ + μ e h ) q Antall ladningsbærere blir da: σ Ω n 1.30 x10 q( μe+ μh) x10 C( ) Vs 1/ Ω 1/ Ω 1 C As; V AΩ C / Vs As / AΩs ( 3 ) 16 3 Si har diaantstruktur ed 8 atoer per enhetscelle og ed 4 valenselektroner per ato. Gitterparaeter or Si a Å. Total # elektroner (8 atoer / celle)(4 elektroner / ato).00x (5.4307x10 ) 9 3 Fraksjon eksitert x10 6.6x10 9.0x10 14 (c) Si på dopes ed et Gruppe IIIA eleent, dvs. et eleent so har 3 valenselektroner i ytterste skall or å gi en p-type halvleder, dvs. or eksepel bor, aluiniu, galliu eller indiu. Elektroner vil eksiteres ra valensbåndet opp i et akseptornivå so ligger rett over valensbåndet, og hull vil være ajoritets ladningsbærere. I dette tilellet hvor aterialet dopes vil bidraget ra intrinsikk ledning ved roteperatur være neglisjerbart og bidraget til ledning vil være gitt av antall hull i valensbåndet. Hvis vi videre antar akseptoretning, vil antall ladningsbærere (n h ) være likt antall dopeatoer pr. voluenhet so tilsettes. 6

7 Altså σ nqμ nqμ a h h h n a 1 σ 50 ( Ω) 6.5 x10 ladn./ μ 19 q h 1.6 x10 C 0.05 / Vs 1 3 Siden Si har diaantstruktur ed 8 atoer pr. enhetscelle er n a også gitt ved (hvor x er atoraksjon dopeatoer): n a (1 hull / dopeato)( x dopeatoer / Si ato)(8 Si atoer / enhetscell) 10 3 ( x10 ) Atoraksjon dopeatoer blir dered: x 10 hull / ( x 10 ) 7 x 1.5 x 10 P atoer / Ge atoer (8 Si atoer / enhetscelle) (d) Materialers absorpsjon- og transisjonsegenskaper so utsettes or synlig lys er diskutert i Kap. 0.4 i læreboka (s. 715), og er knyttet til aterialenes elektronstruktur. I etaller hvor det ikke er noe energigap vil absorpsjonen noralt være stor. Alle otoner ed bølgelengde i det synlige spekteret vil ha nok energi til å eksitere elektroner opp i et høyere energinivå og dered bli absorbert. Dvs. lite eller ingen otoner slipper igjenno og aterialet blir ugjennosiktig ( opaque ) og ote ed en sølvgrå arge. Det sae vil være tilelle or halveledere (i hvert all ekstrinsikke) så lenge energien i det innsendte lyset er større enn energigapet i aterialet. I iatorer, deriot, (so de leste keraiske aterialer, glass og polyere) er energigapet så stort at praktisk talt ingen otoner (E oton < E g ) i det synlige spekteret har energi nok til å eksitere elektroner over energigapet, dvs. ingen absorbsjon. Hvis det innsendte lyset heller ikke vekselvirker ed gitteripereksjoner i aterialet (og blir spredt) vil alt lys slippe igjenno og aterialene bli transparente (gjennosiktige). (e) Prinsippet or en p-n overgang er gitt i Kap i læreboka (s ). Spenning-strø karakteristikken er gitt i Figur 18.6 (a). Denne spenning- 7

8 strø karaktristikken danner basis or en p-n overgangs unksjon so en likeretter. På n-siden vil elektroner være ajoritets ladningsbærere, ens det på p- siden er hull. Ved en p-n overgang so ikke er pålagt en ytre spenning vil ørst noen elektroner ra donorer nær p-n-overgangen diundere ra venstre ot høyre (ra n til p) og noen hull (ra akseptorer nær p-n overgangen) ra p til n. Hull og elektroner vil rekobinere, det vil etableres en depletion sone og det vil raskt settes opp en liten kontaktspenning ved overgangen so hindrer videre strø av elektroner/hull langt ra overgangen. Båndstrukturen vil være so angitt i iguren nedenor. Når en p-n overgang settes inn i en strøkrets ed en positiv spenning på p-siden ( orward bias ), vil hull strøe ot n-siden og elektroner ra n-siden strøe ot p-siden, og hull og elektroner vil rekobinere, satidig so det kontinuerlig dannes nye elektroner og hull. Vi år en strø i kretsen so øker ed spenningen. O spenningen snus ( reverse bias ) vil ajoritets ladningsbærerne trekkes vekk ra kontaktorådet ello de to halvlederaterialene og vi år et sjikt uten ladningsbærere ( depletion zone ), og p-n overgangen vil tilnæret oppøre seg so en iator, dvs tilnæret ingen strø. Dette 8

9 vil gjelde inntil break-down hvor den negative spenningen er så stor at koponenten bryter saen. O en vekselsspennning benyttes vil kretsen kun kunne øre strø or den positive delen av signalet, dvs. vi år en ensretting av strøen. Kretsen ungerer so en likeretter. 9

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Side 1 av 8 Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.: 94896/93473 EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1) 1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 23. oktober 2009 1 Solcelle teori De este solceller er krystallinske, det betyr at strukturen er ordnet, eller periodisk. I praksis vil krystallene inneholde feil av forskjellige

Detaljer

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene ransistorer en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap 19-21 Linde 3. feb 2010 eapunkter for de 3 neste ukene eskrive struktur o virkninsekaniser i bipolare junction transistorer (J) Forklare

Detaljer

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Isover FireProtect NOVEMBER 12 Teknisk isolasjon 6 Nå dokuentert i henhold til ENV 13381-4 Ny diensjoneringstabell for frittstående stålsøyler og bjelker

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM)

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM) Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Kapitalverdiodellen Veid kapitalkostnad Finansieringsstruktur og kapitalkostnad John-rik Andreassen 1 Høgskolen i Østold Capital Asset Pricing Model Kapitalverdiodellen

Detaljer

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003 Løsningsforslag FY-ME 00 eksaen. septeber 003 Oppgave Her følger først noen begrepsoppgaver / kvalitative oppgaver. Svarene å begrunnes (en gjør dette kort). a) En stein ed asse kg er festet til enden

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge.

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. 1 Innholdsfortegnelse. Sammendrag...3 Innledning... 4 Hvorfor kvantemekanisk

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY133) Solceller Av Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 Innledning...4 Bakgrunnsteori...5 Halvledere...5 Dopede halvledere...7 Pn-overgang...9

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Basis dokument. 1 Introduksjon. 2 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 11. november 2009

Basis dokument. 1 Introduksjon. 2 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 11. november 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 11. november 2009 1 Introduksjon Solceller er antatt å dominere energisektoren de neste hundre år. For at dette skal bli tilfelle trengs det billige og eektive solceller.

Detaljer

ANTIKOLLISJONSSYSTEM SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK

ANTIKOLLISJONSSYSTEM SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK ANTIKOLLISJONSSYSTEM MED HÅNDTERING AV FORBUDTE SONER SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK Page : 1/23 I. INNHOLDSFORTEGNELSE. Presentasjon av systeet II. Oppbygning av antikollisjonssysteet AC30. 3 III. Generelle

Detaljer

Mandag 21.08.06. Mange senere emner i studiet bygger på kunnskap i bølgefysikk. Eksempler: Optikk, Kvantefysikk, Faststoff-fysikk etc. etc.

Mandag 21.08.06. Mange senere emner i studiet bygger på kunnskap i bølgefysikk. Eksempler: Optikk, Kvantefysikk, Faststoff-fysikk etc. etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY46/FY2: Bølgefysikk Høsten 26, uke 34 Mandag 2.8.6 Hvorfor bølgefysikk? Man støter på bølgefenoener overalt. Eksepler: overflatebølger på vann akustiske bølger (f.eks. lyd)

Detaljer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer / Mot 6: Støy i felteffekttransistorer To typer av felteffekttransistorer: MOSFET: Kapasitiv kontroll av kanal JFET: Variasjon av bredden på en reversforspent diode hvor deplesjonssonen besteer bredden

Detaljer

MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsystem Levolan 60 / 120

MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsystem Levolan 60 / 120 GEZE dørteknikk MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsyste Levolan 60 / 0 BEWEGUNG MIT SYSTEM FAMILIEFORØKELSE I SKYVEDØRSYSTEMET LEVOLAN Levolan 0 er storebroren til Levolan 60 og er konstruert for anuelle

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

Produktkatalog El-distribusjon

Produktkatalog El-distribusjon Produktkatalog El-distribusjon REKA El-distribusjon 2012 NOTATER 2 REKA El-distribusjon 2012 Innhold 3 Fordelingskabel 1 kv PFSP Cu 0,6/1 kv 4 PFSP Al 0,6/1 kv 5 IFSI-EMC Cu 0,6/1 kv 6 IFSI-EMC Al 0,6/1

Detaljer

Solceller og halvledere

Solceller og halvledere Prosjekt i Elektrisitet og Magnetisme. Solceller og halvledere Kristian Rød Innlevering 23.april 2004-0 - Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Solceller, generelt 4. Halvledere 4.1. Elementært

Detaljer

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER Det blir mer og mer vanlig å øke den normerte spenningen ra 0 V til 400 V. Ved å øke spenningen minker vi strømmen or å opprettholde samme eekt. Ved bruk

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Havromsteknologi. Krefter og bevegelser for marine konstruksjoner. Innhold. Forfatter: Carl Martin Larsen

Havromsteknologi. Krefter og bevegelser for marine konstruksjoner. Innhold. Forfatter: Carl Martin Larsen Forfatter: Carl Martin Larsen Krefter og bevegelser for arine konstruksjoner Havrosteknologi Innhold Repetisjon fra fysikken...2 Frie svingninger uten deping...4 Deforasjon og fjærstivhet. Statisk syste...4

Detaljer

Modellering av høyttalere

Modellering av høyttalere Modellering av høyttalere DYNAMISK HØYTTALERELEMENT KONSTRUKSJON Detaljer ved spole og agnet a) lang talespole (overhung coil) b) kort talespole (underhung coil) Slik konstruksjon nødvendig for å gi kraft

Detaljer

Dokumentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg

Dokumentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg Vedlegg: C Dokuentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg Det er gjennoført synfaring og grunnundersøking på gnr., bnr., fnr. i Vågå koune for å vurdere best egna avløpsløysing på eigedo. Resultat

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015 NTNU Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Fakultet for aturviteskap og tekologi Istitutt for aterialtekologi TT4110 KJEI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 015 OPPGAVE 1 Vi starter ALLTID ed å

Detaljer

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = 2 6 2 m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata

Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata Rapport 79 Krengeprøve og lettskipsdata Rapport o krengeprøve og beregning av lettskipsdata Fartøyets navn (Byggenr og verksted): Kjenningssignal: Utført, sted og dato: Saendrag av resultater: Lettskipsvekt:

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

Marius Andersen og Astrid Lyse Ny måling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands

Marius Andersen og Astrid Lyse Ny måling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands Marius Andersen og Astrid Lyse Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsosetning innenlands Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER. Fredag 12. mai 2000 Kl. 09.00-13.00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER. Fredag 12. mai 2000 Kl. 09.00-13.00 Løsningsforslag Side av 3 NORGES EKNISK- NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE INSIU FOR ERMISK ENERGI OG VANNKRAF LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG 6467 ERMISKE KRAFSASJONER Fredag. ai Kl. 9. - 3. Faglig kontakt under

Detaljer

En skruegjenge utfoldet på en omdreining gir et skråplan med høyde P = skruens stigning og stigningsvinkel φ.

En skruegjenge utfoldet på en omdreining gir et skråplan med høyde P = skruens stigning og stigningsvinkel φ. GJENGESYSTEMER En skruegjenge utfoldet på en odreining gir et skråplan ed høyde P = skruens stigning og stigningsvinkel φ. Hvis skruelinjen stiger fra venstre til høyre, høyregjenget (H). Mest vanlig.

Detaljer

2 1 -- 1 = = = 2. 2 2 --mv2 1. Energi. k,t

2 1 -- 1 = = = 2. 2 2 --mv2 1. Energi. k,t 1 Kortfattet løsningsforslag / fasit Eksaen i: FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF Konteeksaen: Fredag 18. august 2006 Det tas forbehold o at løsningsforslaget kan inneholde feil!

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Når en permanentmagnet roterer inne i en ring av vindinger blir det indusert en spenning i vindingene. Hvis ringen blir delt inn i tre like

Detaljer

97/8 Rappo rter Reports. Knut Olav Oftedal. Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsmønster

97/8 Rappo rter Reports. Knut Olav Oftedal. Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsmønster 97/8 Rappo rter Reports Knut lav ftedal Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsønster Statistisk sentralbyrå Statistics orway slo- Kongsvinger 1997 Standardte n i tabeller

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 02.06.09 EKSAMEN VÅREN 2009 Klasse OM2 og ON1 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Hallbarer. Framstilling av Hallbarer for å teste doping i et halvledermateriale. November 2, 2008

Hallbarer. Framstilling av Hallbarer for å teste doping i et halvledermateriale. November 2, 2008 Hallbarer Framstilling av Hallbarer for å teste doping i et halvledermateriale Marius Uv Nagell Sigmund Østtveit Størset November 2, 2008 Sammendrag Det ble laget to Hallbarer av to dopede halvlederprøver

Detaljer

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Gnr. xxx, bnr. xxx i xxxx koune Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. xxx, bnr. xxx, i xxxx koune for å vurdere best egnet

Detaljer

Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen

Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Flosonekartprosjektet Floberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Turid-Anne Drageset 4 2000 D O K U M E N T Floberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2012

Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 Melding fra fiskeridirektøren J-272-2011 Forskrift o regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 Erstatter: J-194-2011 Gyldig fra: 20. 12. 2011 Gyldig til: 31. 12. 2012 Bergen, 20. 12. 2011

Detaljer

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for unervisning FYSIKK-KONKURRANSE 00 00 Anre rune: 7/ 00 Skriv øverst: Navn, føselsato, hjeearesse og eventuell e-postaresse, skolens navn og

Detaljer

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA FY1001 og TFY4145 Mekanisk fysikk Institutt fo fysikk, august 2014 Realstat og Teknostat ROTASJONSFYSIKK PROSJEKTOPPGAVE fo BFY, MLREAL og MTFYMA Mål Dee skal i denne posjektoppgaen utfoske egenskape til

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Avsugsarmer og filtersystemer

Avsugsarmer og filtersystemer Avsugsarer og filtersysteer Nederan lavvakuu avsugarer dekker et stort bruksoråde. Alle arer er fleksible, enkle å plassere, forlenge og trekke tilbake. Det finnes forskjellige fester for vegg, tak eller

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

Ønsker du å skumme fløten?

Ønsker du å skumme fløten? Ønsker du å skue fløten? La deg friste til å starte et nytt og er behagelig kapittel av ditt liv i Indre Vågen Atriu, et sted hvor byliv og det aritie øtes i skjønn forening. Du kan faktisk unne deg selv

Detaljer

KAIFLEX RT-KKplus Produktbrosjyre

KAIFLEX RT-KKplus Produktbrosjyre KAIFLEX RT-KKplus Produktbrosjyre Rropplagring n Sikker og rask ontering n Forhindrer kuldebroer n Kan også leveres ed rrklee KAIFLEX RT-KKplus Rropplagring selvklebende Kobberrr Toer Stålrr klaeravstand

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

EJD 20. Bruksanvisning 02.01 - 10004223 03.01

EJD 20. Bruksanvisning 02.01 - 10004223 03.01 EJD 20 02.01 - Bruksanvisning N 10004223 03.01 Forord ORIGINLINSTRUKSJONSBOKEN har til orål å gi den nødvendige kjennskap so er en orutsetning or sikker bruk av trucken. Inorasjonen presenteres på en kortattet

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

Senkbar avløpspumpe type ABS AS 0530-0841

Senkbar avløpspumpe type ABS AS 0530-0841 Senkbar avløpspupe type ABS AS 0530-0841 15975045NO (02/2015) 1006-00 NO Installasjons- og bruksanvisning www.sulzer.o 2 Installasjons- og bruksanvisning (Oversettelse av originale instruksjoner) Senkbar

Detaljer

Transportsystem. Utførelse. Grøfteutførelse fleksible rør. Nr. 5 1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV LØSNINGER

Transportsystem. Utførelse. Grøfteutførelse fleksible rør. Nr. 5 1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV LØSNINGER Grøfteutførelse fleksible rør Nr. 5 Utførelse Transportsyste 1997 Stiftelsen «NKF og NORVAR`s VA/Miljø-blad» er grunnlagt av NKF og NORVAR. 1 FORMÅL Dette VA/Miljø-blad beskriver grøfteutførelse ved legging

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Solcelle prosjekt. Innhold. Jon Skarpeteig. 11. desember 2009. 1 Introduksjon 2

Solcelle prosjekt. Innhold. Jon Skarpeteig. 11. desember 2009. 1 Introduksjon 2 Solcelle prosjekt Jon Skarpeteig 11. desember 2009 Innhold 1 Introduksjon 2 2 Solcelle teori 4 2.1 Båndgap.............................. 4 2.2 Doping............................... 6 2.3 Transport- og

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter.

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter. Leca Ringur Leca Ringur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennoprøvde produkter. Weber.ix M5 Murørtel Leca Ringursblokk - Utvendig hjørne Leca Ringursblokk Weber Grå Sleing Leca Laftestriel

Detaljer

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte- analyse, fase 1

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte- analyse, fase 1 Kost-nytte- analyse, fase 1 Rapport nr.: 2003-016 Rev.: 01 Dato: 31.10.03 Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondhei Havn Statens forurensningstilsyn Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Aluminium brukt under ekstreme forhold

Aluminium brukt under ekstreme forhold 15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

Lensepumpe type ABS Robusta 200 og 300

Lensepumpe type ABS Robusta 200 og 300 1081-02 Type tested and onitored 15970230NO (04/2015) NO Installasjons- og bruksanvisning www.sulzer.o 2 Installasjons- og bruksanvisning (Oversettelse av originale instruksjoner) Lensepupe type ABS Robusta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/301 ORGANISERING AV KOMMUNENS ADMINISTRATIVE OPPGAVER - ORIENTERINGSSAK

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/301 ORGANISERING AV KOMMUNENS ADMINISTRATIVE OPPGAVER - ORIENTERINGSSAK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/301 ORGANISERING AV KOMMUNENS ADMINISTRATIVE OPPGAVER - ORIENTERINGSSAK Rådannens innstilling: Organisering av adinistrative oppgaver

Detaljer

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL KAPASITETSBEREGIG FOR ISTPTE STÅLPLATER MED FORAKRIG TYPE PBKL Etter Betongelementboken bind B kaittel 9. Kaaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger å tållaten.

Detaljer

Søre-Midøy vannverk, tiltak i forbindelse med endring av riksvei 668 ved bygging av ny trasé Drynjasund-Gangstad. Midsund 2712.15

Søre-Midøy vannverk, tiltak i forbindelse med endring av riksvei 668 ved bygging av ny trasé Drynjasund-Gangstad. Midsund 2712.15 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 5$33257 Rapport nr.: 2001.089 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Søre-Midøy vannverk, tiltak i forbindelse ed endring av riksvei

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter.

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter. Leca Ringur Leca Ringur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennoprøvde produkter. Leca Ringursblokk - Utvendig hjørne Leca Ringursblokk Weber Grå Sleing Isola Svilleebran el. tilsvarende

Detaljer

Senkbar omrører type ABS RW 200 og 280

Senkbar omrører type ABS RW 200 og 280 15975087NO (02/2015) 1009-00 NO Installasjons- og bruksanvisning www.sulzer.o 2 Installasjons- og bruksanvisning (Oversettelse av originale instruksjoner) Senkbar orører type ABS RW 200 280 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter.

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter. Leca Ringur LECA RINGMUR Leca Ringur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennoprøvde produkter. i Det er to forskjellige varianter av ringursløsningen. Til venstre: Leca Ringurløsning

Detaljer

Tilbud av Jordingsarbeider for

Tilbud av Jordingsarbeider for Tilbud av Jordingsarbeider for. Dato: xx. xx 2010 Gyldig 30 dager. XXXXXX xxxxxx Helicon A.S, Helicon A.S Bank: Foretaksregisteret: Konfidensielt 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Beskrivelse av tilbudt jordingsarbeid....

Detaljer

Verdens ledende vinpreserveringssystem

Verdens ledende vinpreserveringssystem Verdens ledende vinpreserveringssyste Øk osetning og fortjeneste på salg av vin og chapagne på glass! Le Verre de Vin er et verdensledende vinpreserveringssyste for lønnso og effektiv håndtering av vin

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Monterings- og bruksanvisning

Monterings- og bruksanvisning 15972512 NO 04.2015 1169-00 no Monterings- og bruksanvisning www.sulzer.co 2 Monterings- og bruksanvisning (Oversettelse av originale instruksjoner) Senkbar Orører Type ABS XRW: 210 300 400 650 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

FDV - Forvaltning, Drift og Vedlikehold

FDV - Forvaltning, Drift og Vedlikehold FDV - Forvaltning, Drift og Vedlikehold 1 ) Produktgruppe : Kulvert Navn på FDV Uponor Quattro Wirsbo-evalPexrør/Wirsbo-Pex-rør Nr. på FDV 04-003 Dato 01.01.2011 Utgave Utgave 1 2 ) Produktbeskrivelse

Detaljer

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

z 3j co.0 w> (fl Q z > G) LJ G) c4- Lii Lii Lii = > Lii Lii . /û :.;;,/ t_u - G) (i) Z Iii (%4 0 G) G) c 1 G) c (fl (fl (i) Iii Iii .Co I.. 4- I- I-.

z 3j co.0 w> (fl Q z > G) LJ G) c4- Lii Lii Lii = > Lii Lii . /û :.;;,/ t_u - G) (i) Z Iii (%4 0 G) G) c 1 G) c (fl (fl (i) Iii Iii .Co I.. 4- I- I-. uj. /û :.;;,/ t_u LJ. = n., J, = = o. -. j Q W. < ( Z - -. - 1-, 1 -. ( (. (.. ( 1. (% -J - ( j. -. ( ( t. - - (... u ( 1 1 Q. -o -

Detaljer

Leica Lino L360, L2P5, L2+, L2, P5, P3

Leica Lino L360, L2P5, L2+, L2, P5, P3 pex rodukter A Verkseier urulunds vei 15 0668 OLO Tel. 22 32 77 20 ax 22 32 77 25 info@ipex. www.ipex. Leica Li L360, L25, L2+, L2, 5, 3 Brukerhåndbok Versjon 757665g Norsk Gratulerer ed anskaffelsen av

Detaljer

Solcelle prosjekt. Innhold. Jon Skarpeteig. 13. desember 2009. 1 Introduksjon 3 1.1 Mangelfulle tidligere resultater... 3 1.2 Nye målinger...

Solcelle prosjekt. Innhold. Jon Skarpeteig. 13. desember 2009. 1 Introduksjon 3 1.1 Mangelfulle tidligere resultater... 3 1.2 Nye målinger... Solcelle prosjekt Jon Skarpeteig 13. desember 2009 Innhold 1 Introduksjon 3 1.1 Mangelfulle tidligere resultater................. 3 1.2 Nye målinger........................... 5 2 Solcelle teori 5 2.1

Detaljer

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005. RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,

Detaljer

LS/LSE Rullestol med ståfunksjon

LS/LSE Rullestol med ståfunksjon LS/LSE Rullestol ed ståfunksjon Kontakt LifeStand Perobil AS Industriveien 16 1481 Hagan Norge Telefon (+47) 815 30 077 Fax (+47) 67 07 99 59 LifeStand France SAS 5 Rue Cléent Ader 69740 Genas France

Detaljer

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel MOTTO: SUB COMMUNIS Situasjonsplan 1:0 Nytt Bodø ådhus Saenheng til by / bydel nkuansefoslaget e baset på Mulighetsstudiens alt.. hvo adinistasjonen salokalisees i Rådhuskvatalet. Det eksisteende Rådhuset

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Monteringsanvisnin. EPJMe-1C-12/24-D-T3

Monteringsanvisnin. EPJMe-1C-12/24-D-T3 Monteringsanvisnin EPJMe-1C-12/24-D-T3 EL NR 11 652 00 Kabel leder Kabeltyper Spenningsområde Uo/U (Um) Tverrsnitt (IEC 502) Max lengde hylse Kopper og aluminium Syntetisk isolasjon (IEC 502) Kopper tråd

Detaljer

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL edlegg 6. KAPASITETSBEREGIG FOR ISTØPTE STÅLPLATER ED FORAKRIG TYPE KL Etter Betongelementboken bind B kapittel 9. Kapaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger på

Detaljer

z w > wro (fl c!j z > G o: - i E L\ J (I) Iii c4- c G) o -c z I. o -D ,r \ r cj LLJ !ç: LIJ 0) LI ( 3 -(G c 0 G, - v -- LI (G (fl (fl

z w ><r w ro0 Q 0 > wro (fl c!j z > G o: - i E L\ J (I) Iii c4- c G) o -c z I. o -D ,r \ r cj LLJ !ç: LIJ 0) LI ( 3 -(G c 0 G, - v -- LI (G (fl (fl Q -) -J -J ro (9 ẕ J (9 ẕ J ii ro 1 ) ). ) r j -. -, ) ) LLJ o.. j. -L,. ().- o. t. - i ] ) fø) ) ) ) i ).. 4. )... G.. :- ),. )!J J j. 2 2 -, j,r \ o - (4!ç: i J rç (i r. V

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer