HARDINGFELA.NO. Hovedprosjekt Forretningsplan Prosjektet Hardingfelesenteret i Hardanger Grunnlag for beslutning i 2014 om realisering

Transkript

1 HARDINGFELA.NO Hovedprosjekt Forretningsplan Prosjektet Hardingfelesenteret i Hardanger Grunnlag for beslutning i 2014 om realisering

2 HARDANGER OG VOSS MUSEUM Hardanger folkemuseum 5778 Utne Design: Yngve Knausgård Trykk: Odda trykkeri

3 forord Oppgaven for dette prosjektet var knyttet til en arbeidstittel Hardingfelesenter i Hardanger. I løpet av prosjektet er dette navnet på det senteret som skal besluttes igangsatt, forenklet til Hardingfela.no kan selvsagt uttales som et imperativ: Hardingfela no. I rapporten vil vi bruke egennavnet Hardingfela eller Hardingfela.no når vi skriver i nåtid og framtid, mens vi ved referanser tilbake til tidligere dokumenter og hendelser bruker det arbeidstittelen for prosjektet, nemlig Hardingfelesenter i Hardanger eller bare Hardingfelesenteret. Hardingfela er et levende uttrykk for en folkelig kulturtradisjon som har røtter tilbake til tidlig middelalder. Disse røttene har næring fra verdens musikktradisjoner slik de har kommet til oss i nær kontakt gjennom hundreårene med folkegrupper i hele Europa og i andre deler av verden. Med den plass som hardingfela har i det norske kultursamfunnet, er det nå Norge som kan ivareta hardingfela som en del av verdens kulturarv. Hardingfela har røtter mange steder i Norge, så også i Hardanger som har gitt den navn. Tradisjonene som er knyttet til denne fela handler om musikk, instrument og dans. Det er naturlig at de kulturpolitiske miljø i Hordaland og hardingfelemiljøene i Hardanger og Voss nå engasjerer seg for å ivareta denne materielle og immaterielle kulturarven og å aktualisere denne for flere i dagens levende kultursamfunn. I utgangspunktet var ambisjonen for den realiseringsplanen som her legges fram at det skulle etableres et hardingfelesenter i Hardanger i form av et eget foretak og basert på de institusjonene som stiller seg bak. Et planarbeid er en prosess som ofte innebærer en realitetsorientering som følger av nødvendig konkretisering. Dette er en konsekvens som er påfallende i det herværende planarbeidet vi ender opp med en plan som anbefaler andre løsninger enn de som lå som utgangspunkt. Dette er en viktig kvalitet ved grundig planarbeid. Som det skal framgå av rapporten, er oppgavene konkretisert, utfordringene med realisering er budsjettert, og organiseringen har blitt til et opplegg for et synergisk samarbeid mellom Hardanger og Voss museum og Ole Bull Akademiet. Usikkerhet om grunnlaget for Hardingfela.no i et nytt foretak er erstattet av at de to institusjonene ønsker å etablere et langsiktig prosjektsamarbeid om oppgavene. Oppgavene skal her organiseres slik at partene samordner egne tiltak og samarbeider om felles tiltak slik at dette fremmer Hardingfelas misjon og mål på en effektiv måte. 3

4 Vi håper at de resultat og anbefalinger som legges fram i dette dokumentet kan bidra til større oppmerksomhet om hardingfeletradisjonene sin kanskje undervurderte plass i kulturarv og levende kulturliv, og til at nødvendige tiltak for å aktualisere denne kulturarven på en mer gjennomgripende måte kan materialiseres så raskt som mulig. Utne/Voss/Bjørkelangen/Steinkjer den Stein Storsul Jarl Holstad

5 innhold 0 oppsummering, kjernepunkt Behov, målgrupper, produkt Misjonen Formidlingskonsept Partene, organisasjonen, eierskapet Prioriterte tiltak Arbeidsbehov, stillinger og budsjett 12 1 bakgrunn, initiativ Prosjektet Prosjekteier og -organisasjon Museets organisasjon prosjekteier Prosjektorganisasjon Hvorfor et hardingfelesenter behovet Prosjektmål 19 2 involvering og forankring Utfordring, opplegg Intervjuene, samtalene Resultat sammenfatning Oppsummering 23 3 målgruppeanalyse underlag for markedsvurdering Innledning Folkemusikere og felemakere, i regionen, i Norge og i utlandet Elever og studenter, i regionen, Norge og utlandet Forskere, i Norge og utlandet Publikum, i regionen, Norge og utlandet Produktgrupper Produkt-/markedsmatrise 28

6 4 formidlingskonsept Bakgrunn Mål Visjon for formidlinga Misjon for formidlinga Kjernebodskap for formidlinga Konsept Hovedgrep Det praktiske tiltaket: Tematisk presentasjon og Magisk teater Bildebank Innhald Magisk teater 36 5 eierskap og organisasjon Lokaliseringsanalyse Utfordring Tilgjengelighetens betydning Nærmere om funksjonskravene To kandidater: Museet på Utne og Ole Bull Akademiet på Voss Voss Konklusjon: Samarbeid og funksjonsdeling mellom Utne og Voss Utne og Voss utfordringer og modeller Komparative fortrinn i felles eierskap Organisasjons- og eiermodell Avtaleforslag foreløpig skisse Eget selskap seinere? Organisasjonsformen en utviklingsstrategi Alternativet stiftelse Alternativet aksjeselskap eller samvirkeforetak Driftsmessige forhold som må vurderes 52 6 om oppgaver og arbeidsbehov Misjon Oppgavene Produktområdene under felles misjon Partene i gjennomføringen 55

7 6.2.3 Samlingsforvaltning: Innsamling, arkiv, dokumentasjon og instrument Formidling: i senteret, på nett og eksterne arenaer Opplæring, tradering: Felemakeri og musikk, immateriell kulturarv Forskning: Stimulere forskning på nye problemstillinger Arbeidsbehov i prosjektet fag og kapasitet En grunnleggende ressurs Folkemusikkgruppa i Hordaland Faglig og administrativ prosjektleder Arkivar Spelemenn og felebyggere Formidlingsansvarlig Driftspersonale for formidling og arrangement 71 7 budsjettanalyse Mål for budsjettanalysen Arbeidsbehov og budsjett Kontantstrømprognose Utgiftene Inntekter, finansiering 74

8 Fra folkemusikkutstillinga på Hardanger folkemuseum. Foto: HVM

9 0 oppsummering, kjernepunkt 0.1 Behov, målgrupper, produkt Allerede i 1991 var det anerkjent behov for å styrke folkemusikktradisjonene i Hordaland gjennom fylkeskommunens etablering av Folkemusikkgruppa i Hordaland. Forprosjektrapporten «Hardingfelesenteret. Styrking og vidareføring av ein tradisjon» av mars 2013 oppsummerer situasjonen bl.a. slik: Hardingfeletradisjonen er ein unik del av norsk immateriell kulturarv. Som ei følgje av Noreg si ratifisering av Unesco sin konvensjon om immateriell kulturarv, må det vera ei nasjonal oppgåve å ta vare på denne tradisjonen, og vidareføra han., konkluderer me med at det er trong for eit senter som får hovudansvaret for å styrka og vidareføra hardingfeletradisjonen. Forprosjektrapporten understreker sammenhengen mellom materiell og immateriell kulturarv i dette prosjektets tre hoveddeler, nemlig (i) Musikk, (ii) Instrument og (iii) Dans. Hardingfeletradisjonen er et bredt og omfattende kulturområde, dette området har hittil ikke fått den analyse og oppmerksomhet som den gir grunnlag for. For ytterligere å avklare behovet, har prosjektet gjennomført samtaler med nøkkelpersoner innenfor det nasjonale fagmiljøet om behov og oppgaver. Disse samtalene ga trygg bekreftelse og god veiledning om prioritering av uløste oppgaver. Arbeidet har gitt følgende vurdering av målgrupper og produkter: Målgrupper: 1. Folkemusikere og felemakere, i regionen, i Norge og i utlandet 2 Elever og studenter, i regionen, Norge og utlandet 3 Forskere, i Norge og utlandet 4. Publikum, i regionen, Norge og utlandet 9

10 Produkter: 1. Samlingsforvaltning. Innsamling, arkiv, dokumentasjon og instrument 2. Formidling. Hos senterets eiere, på nett og eksterne arenaer 3. Forskning: Stimulere forskning på nye problemstillinger 4. Opplæring, tradering: Felemakeri, dans og musikk. 0.2 Misjonen Hardingfela.no skal, selv og sammen med eiere og partnere, yte avgjørende bidrag til: 1. At vi skal ha en levende hardingfeletradisjon i vår tid. 2. At flere skal kunne spille og bygge hardingfele. 3. At nye grupper og flere folk skal oppleve hardingfelemusikk, dans og all den tradisjon som hører til. 4. At grunnlaget for den kulturelle og faglige kvalitet styrkes både for tradisjonsbærerne, utøverne og publikum. 0.3 Formidlingskonsept Vi har utvikla et formidlingskonsept (kap 4) som oppsummeres slik: Det overordna konseptet for basisutstillinga skal speile visjon, misjon og kjernebodskap for opplevelsen. Forslag til overordna konsept for formidlingstiltaket: Sevja stig og hjartet slår, fela syng og dansen går 1. Det er eit hovedgrep å presentere hardingfela som eit instrument med tusen andlet og stor klangleg rikdom. Fela kjem frå naturen og blir foredla av menneskehand og hjartets kjærleik til musikken. 2. Hardingfela får deg på føtene, enten i fysisk dans eller slik at du lar tankane og kjenslene danse. 3. At hardingfela syng kan tolkast både som referanse til felespelaren som får instrumentet til å synge, eller som enkeltståande ord songen som er slik ein sentral del av folkemusikken. 10

11 Tiltaket foreslås bygd langs to akser: 1. Hardingfela har ei tidlaus, stigande linje som går gjennom natur og kultur og menneskeliv. Som fortelling og formidling vil vi treffe eit stort, moderne publikum. 2. Den andre aksen bygger på korleis hardingfela lever horisontalt og side ved side i ulike miljø og regionar i landet, korleis naturgjevne og kulturelle forhold spelar inn, korleis den eine spelemannen skil seg frå den andre. 0.4 Partene, organisasjonen, eierskapet Vi har ikke i regionen noen aktuell lokalitet som alene kan ivareta de sentrale funksjonene for et hardingfelesenter. Ulikt prosjektets utgangspunkt, har konklusjonen blitt at det ikke er hensiktsmessig å etablere en ny institusjon, men å bygge virksomheten på de to førende institusjonene i regionen til å utvikle, forvalte og eie Hardingfela.no i fellesskap og innenfor en avtale om mål, oppgaver og ansvar: 1. Hardanger og Voss Museum 2. Ole Bull Akademiet De overordnete premissene for å utvikle Hardingfela.no i denne avtalebaserte formen, er knyttet til den komplementære kompetanse hos Hardanger og Voss Museum og Ole Bull Akademiet. Begge parter skal utvikle kapasitet og komparative fortrinn, og søke konsensus om misjon, mål og tiltak. 0.5 Prioriterte tiltak Partene skal realisere Hardingfela.no på to måter: 1. Gjennom å integrere hardingfeletradisjonen mer målrettet og sterkere innenfor eksisterende virksomhet i egen institusjon. 2. Gjennom å etablere ny virksomhet i fellesskap. For Hardanger og Voss museum handler tiltakene om: Samlingene av materiell og immateriell kulturarv. Kulturhistorisk kontekst for forvaltning, formidling og fornying. 11

12 Formidling kapasitet og kompetanse Møtested for alle målgrupper innenfor tradisjonen. Pilegrimsmål. For Ole Bull Akademiet handler tiltakene om: Opplæring på høgskolenivå i nettverk og samarbeid. Musikkformidling mellom musikeren og lytteren. Store arrangement med basis i egen erfaring og infrastrukturen på Voss. I fellesskapet handler tiltakene om: Anvende ressurser og lokaler ved Hardanger folkemuseum til å bygge det skisserte formidlingskonseptet. Målgruppene her er primært tradisjonens fagmiljø og de dedikerte publikumsgruppene. Starte arbeidet med å konkretisere en plan for realiseringen av det skisserte formidlingskonseptet på Voss. Her må prioriterte målgruppen ligge innenfor stedets strøm av utenlandske og norske turister. Utvikle både nye og de gamle former for konserter mv. som gir både dypdykk, oversikt, innblikk og nyskaping i og på grunnlag av tradisjonens rike mangfold. Produsere nye tiltak til fremme av hardingfeletradisjonen i samfunnet. Eksempler: Hardingfelas Hall of Fame, digitale kjøkkenkonserter jfr sakte-tv, priser og medaljer for spelemenn, dans, felebygging, crossover, etc, etc. 0.6 Arbeidsbehov, stillinger og budsjett Stillinger Årsverk, år 3 Leder 1,0 Arkivar 1,0 Formidlingsansvarlig 1,0 Spelemenn og felebyggere 3,0 Info og arrangement 1,6 Sum årsverk 7,6 Også denne kan selvsagt innarbeide en trinnvis utvikling. Vi skal kommentere følgende tall og faktorer for prosjektet ved de to institusjonene under ett: 12

13 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 INNBETALINGER Gj.sn. bill.pris k r 59,78 k r 59,78 k r 59,78 k r 59,78 k r 59,78 Billetter DB butikk Egen driftsorg disp til formålet HVM Egen driftsorg disp til formålet OBA Prosjekt- og museumstilsk, lok og reg Prosjekt- og museumstilsk, staten Ekstra statstilskudd OBA Netto finansbidrag Sum innbetalinger UTBETALINGER Del av året Personal, drift Styre, Råd m.v Regnskap, revisjon Markedsføring Attraksjonsutvikling Div. drifts- og arr.kostn. 25 % Sum utbetalinger Likviditetsresultat

14 1 bakgrunn, initiativ 1.1 Prosjektet I Fylkesdelplan for museum er ett av ni prioriterte tiltak etablering av et Hardingfelesenter i Hardanger. I planen står det: Med den sentrale rolla Hardanger har i høve hardingfela, har Hardanger eit ansvar for denne høgst levande delen av den immaterielle kulturarven. Det bør opprettast eit nasjonalt senter for hardingfela i Hardanger, med formidling av den levande kunsten som føremål (s.22). Det er Hardanger og Voss museum som i samarbeid med Hordaland fylkeskommune har påtatt seg ansvaret for å planlegge etablering og eventuell drift av et hardingfelesenter i Hardanger. Første trinn i dette arbeidet er forprosjektrapporten Hardingfelesenteret. Styrking og vidareføring av ein tradisjon, datert 1. mars På grunnlag av forprosjektrapporten, er oppgaven nå å utrede et hovedprosjekt som grunnlag for beslutning og gjennomføring. Det er resultatet av dette arbeidet som presenteres i denne rapporten. 1.2 Prosjekteier og -organisasjon Museets organisasjon prosjekteier Eieren av dette hovedprosjektet er stiftelsen Hardanger og Voss museum som er regionmuseum for Hardanger og Voss og et «konsolidert museum» som består av følgende tidligere museer, nå avdelinger og visningssteder: 1. Hardanger Folkemuseum 2. Agatunet 3. Voss Folkemuseum 4. Hardanger Fartøyvernsenter 14

15 5. Kunsthuset Kabuso 6. Ingebrigt Vik museum 7. Kvam Bygdemuseum 8. Granvin Bygdemuseum Prosjektorganisasjon Styringsgruppen for dette hovedprosjektet har bestått av følgende: 1. Trude Letnes, Hardanger og Voss museum 2. Agnete Sivertsen, Hardanger og Voss museum 3. Anne Aune, Hordaland fylkeskommune 4. Jo Asgeir Lie, Ole Bull Akademiet 5. Tina Kjerland/Arne Jordan, Hardanger Spelemannslag 6. Bjørn Aksdal, Rådet for folkemusikk og folkedans Prosjektansvarlig: Trude Letnes, direktør for Hardanger og Voss museum Konsulenter: Prosjektleder: Cand. oecon. Stein Storsul, Steinkjer Prosjektmedarbeider formidling: Nasjonalmonument AS, Jarl Holstad, Bjørkelangen 1.3 Hvorfor et hardingfelesenter behovet Forprosjektrapporten av 1. mars 2013 (jfr under avsnitt 1.1 foran) gjør rede for at folkemusikktradisjonene generelt og hardingfeletradisjonene spesielt, er levende og under stadig fornyelse som en vital del av norsk kultur slik det alltid har vært. Rapporten dokumenterer at hardingfeletradisjonene er en del av Norges bidrag til verdens kulturarv, og derfor bør nomineres til forpliktende beskyttelse under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Hordaland fylkeskommune sin satsing på folkemusikk og hardingfela strekker seg tilbake til slutten av 1980-talet. I samband med utarbeiding av Musikkplanen for Hordaland blei sterkere satsing på folkemusikk etterlyst, og etablering av ei Folkemusikkgruppe i Hordaland ble tatt opp. En mente allerede den gangen at 15

16

17 [ ] denne musikkforma ikkje godt nok let seg overføra til andre utøvarar berre gjennom notar eller plater/kassettar. Folkemusikken treng levande formidlarar og tette relasjonar mellom lærar/elev og utøvar/publikum (Evaluering av folkemusikkgruppa 2000:6). Målene for denne Folkemusikkgruppa var sammenfallende med vårt prosjekt i dag: 1. Den skulle føre videre folkemusikktradisjonene i fylket til nye utøvergenerasjoner 2. Gi flest mulig av folket i fylket høve til å oppleve folkemusikk på høgt nivå. 3. Å markere Hordaland nasjonalt og internasjonalt som et fylke med rike folkemusikktradisjoner. Det politiske vedtaket kom i 1991 med oppretting av ei folkemusikkgruppe med fem stillinger, der 3 var øremerket for hardingfela. I praksis ble 4 stillinger opprettet, den ene har vært vakant siden 2000, og vi har i dag 3 stillinger i folkemusikkgruppa. 2 stillinger er knyttet til hardingfela og 1 til sang. Bakgrunnen for folkemusikkgruppa ble den gangen motivert av fylkeskultursjef Aasmund Mjeldheim slik: Folkemusikken i Hordaland er svært særmerkt og verdfull, både i nasjonal og internasjonal samanheng. Men er samstundes svært sårbar. Denne uttalelsen like viktig i dag som den var i 1990, og det er bakgrunnen for at Folkemusikkgruppa består. Grunnlaget ligger i hardingfela og den musikken, dansen, håndverket og hele den materielle og immaterielle kulturarv som hører til, en kulturarv som lever i beste velgående i store distrikter i Norge. Riktignok er hardingfela en tradisjon som tilbake i middelalderen har røtter utenfor Norge, men i dag er det fag- og brukermiljøene i Norge som må ta ansvaret for hardingfela som en del av verdens kulturarv. Forprosjektrapporten fastslår at dette ansvaret skal Hardingfelesenteret ivareta på en måte som gjør denne kulturarven tydelig og relevant for publikum, den kulturpolitiske oppmerksomhet, og for de som på ulike måter møter denne tradisjonen i opplevelse, dokumentasjon, forskning, undervisning og tradering. En del av oppgaven er å forsterke samarbeidet med en bred interesse i hardingfelemiljøer i andre land. Den politiske forankring av ansvaret for folkemusikk og folkedans kommer til uttrykk også i Stortinget, jfr Stortingets behandling av statsbudsjettet for Der uttalte 17

18 familie- og kulturkomiteen seg prinsipielt i Innst , jfr under kap 320, post 74 (tiltak under Norsk kulturråd). Saken var tilskudd til regionale folkemusikksentra: Folkemusikk og folkedans Komiteen viser til at Norge er alene om å ha ansvar for den norske folkemusikken og folkedansen, og Norge har ratifisert Unescos konvensjon om immateriell kulturarv. Det er derfor viktig at også folkemusikken og folkedansen får regionale senter på lik linje med andre musikksjangrer. Komiteen viser til at et tilskudd til regionale folkemusikksenter vil styrke arrangørene i regionene, gi effektive turneer, flere oppdrag for musikerne og opplevelser til folk i hele landet. En slik satsing vil gi musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flere, og lokal og regional finansiering er allerede på plass. Forprosjektrapporten understreker sammenhengen mellom materiell og immateriell kulturarv i dette prosjektets tre hoveddeler, nemlig (i) Musikk, (ii) Instrument og (iii) Dans. Forprosjektrapporten gir en sterk, faglig underbygging av at hardingfeletradisjonen er et bredt og omfattende kulturområde, og at dette området hittil ikke har fått den analyse og oppmerksomhet som den gir grunnlag for. Forprosjektrapporten oppsummerer sin behovsanalyse slik i avsnitt 4.6: Hardingfeletradisjonen er ein unik del av norsk immateriell kulturarv. Som ei følgje av Noreg si ratifisering av Unesco sin konvensjon om immateriell kulturarv, må det vera ei nasjonal oppgåve å ta vare på denne tradisjonen, og vidareføra han. Sjølv om det vert gjort verdfullt arbeid på dette området, konkluderer me med at det er trong for eit senter som får hovudansvaret for å styrka og vidareføra hardingfeletradisjonen. Viktige mål for Hardingfelesenteret må vera å: Sikra at tradisjonar og handlingsboren kunnskap kring instrumentbygging og musikk vert dokumentert og vidareført. Sikra at kunnskap og historisk materiale er tilgjengeleg for ulike målgrupper. Utvikla møtestader der dagens utøvarar får vidareutvikla tradisjonane. Etablera kulturfaglege arbeidsplassar i hardingfeledistrikta. Bidra til at profesjonelle hardingfelespelarar og felemakarar får gode rammevilkår og kan verta buande i tradisjonsområda dei soknar til og framleis vera profesjonelt utøvande. 18

19 For å nå måla vil det vera viktig å stimulera tiltak i samarbeid mellom forvaltingsnivåa og utvikla godt samarbeid med kompetanseaktørar, forskings- og utdanningsinstitusjonar. Ein bør utvikla infrastrukturen på feltet mellom dei utøvande, fagmiljøa og utdanningsinstitusjonane innanfor hardingfelefeltet og i sterkare grad byggja opp under regionale kunnskapsressursar. Forprosjektet konkluderer med at det er både behov og moglegheiter for eit hardingfelesenter som arbeider med styrking og vidareføring av hardingfeletradisjonen, slik at den praktiserte kunnskapen knytt til tradisjonen kan leva vidare. Det er denne behovsanalysen som er grunnlaget for arbeidet i det herværende prosjektet med konkrete, praktiske løsninger. Samtidig er det klart at det er en rekke institusjoner og organisasjoner i Norge som løser viktige oppgaver innenfor dette feltet. Det har derfor vært viktig i vårt arbeid å prioritere de oppgavene som mangler gode løsninger i dag, samtidig som et hardingfelesenter i Hardanger vil finne sin naturlige plass innenfor dette faglige fellesskapet av flere. 1.4 Prosjektmål Forprosjektet slår fast at det er de faglige mål som er bærende i prosjektet, idet mål om opplevelse og besøksnæring ikke er primære. På dette grunnlaget, har dette prosjektet følgende prosjektmål: Prosjektet skal utvikle et beslutningsgrunnlag for et hardingfelesenter som skal: 1. Bidra til en levende hardingfeletradisjon i vår tid. 2. Bidra til at flere skal kunne spille og bygge hardingfele. 3. Bidra til at nye grupper og flere folk skal oppleve hardingfelemusikk og tilhørende tradisjon. 4. Bidra til at grunnlaget for den kulturelle og faglige kvalitet styrkes både for tradisjonsbærerne, utøverne og publikum. 19

20 2 involvering og forankring 2.1 Utfordring, opplegg Prosjektet ble utfordret til å svare på spørsmålet om hvordan de mest sentrale blant de eksisterende institusjoner mv ser på behovet for et hardingfelesenter og hvilke oppgaver som bør prioriteres til styrking for dette fag- og formidlingsmiljøet totalt sett. Dette arbeidet ble gjennomført på grunnlag av en dialog med nøkkelpersoner i dette miljøet. Dialogen var basert på fire hovedspørsmål: 1. Er det behov for et Hardingfelesenter? 2. Misjon? 3. Tema, hovedoppgaver for å realisere misjonen? 4. Hva kan Hardingfelesenteret bety for din virksomhet? 2.2 Intervjuene, samtalene Vi gjennomførte intervjuer med få, men sentralt plasserte personer i musikk- og fagmiljøene. Følgende ble intervjuet i hovedsak løpet av oktober og november 2013: 1. Knut Hamre, Hardanger Spelemannslag 2. Heidi Elise Kvåle, Norsk Hardingfelesenter AS 3. Hilde Pedersen, Bø kommune 4. Steinar Ofsdal, Norges musikkhøgskole 5. Linda Dyrnes, FolkOrg med innspill fra Per Øyvind Tveiten 6. Helge Skansen, Riksscenen 7. Anne Marit Noraker, Valdresmusea 8. Ole Aastad Bråten, Valdresmusea 9. Bjørn Aksdal, Rådet for folkemusikk og folkedans 10. Frank Rolland, Hardanger og Voss museum 20

21 2.3 Resultat sammenfatning Resultatet av disse samtalene har gitt viktige premisser til prosjektorganisasjonen sin arbeidsprosess. En kortfattet oppsummering av det som framkom er denne: Behov Ja, absolutt, så lenge det er regionalt forankret og stimulerer, ikke undertrykker mangfold. Det er mange miljøer som har arbeidet med og for å styrke hardingfeletradisjonen, behovet er åpenbart. Selv om vi har mange miljøer som er opptatt av dette, er kulturarven underkommunisert og sårbar. Det er viktig at Hardanger forankrer et senter i egen region, det er viktig å være stedlig, konkret. Ut fra dette skal senteret ha mot til å interessere seg for hele det norske miljøet i en langsiktig, nasjonal ambisjon. Det er så få som kjenner til denne ubrutte tradisjonen kanskje helt fra middelalderen til nå både for instrumentet og musikken. Nyskaping må forankres i kunnskap om tradisjonsgrunnlaget enkle veger mellom samlinger og arkiver til de levende tradisjonsbærerne er avgjørende. Det er viktig at et nytt senter ikke kommer til å tråkke inn på arbeidsområder som er godt ivaretatt av andre. Ikke glemme grunnplanet. Misjon Hardingfela.no skal både være museum for den materielle og immaterielle kulturarven, og pådriver for styrke, stolthet og bruk i forankring og mangfold. «ingenting er som å skape fra bunnen og lyse opp himmelen. Drivkraften er og blir God Musikk! Fokus på det lokale skaper global relevans.» En erfaren utøver sier: «Det oppstår magi når de unge møter og samarbeider med en stever på 80 år.» Underbygge friheten til variasjon. Misjonen blir derfor å skape en møteplass både for tradisjonsbærerne, utøverne og publikum av alle slag. Tema 1: Opplæring? Vi trenger profesjonalisering og gode utdanningsveier i de ordinære system for styrking av dybde og nyskaping. Lære å spille. Gi ungene et musikalsk kick med god musikk. Gi dem en reise i stemninger, farger, temperaturer, emosjoner. I tillegg den sosiale siden, fellesskapet. Må kunne trenge inn i dybden, der ligger basis for variasjonene. Musikerne må beherske grunnlaget. Da setter de sitt eget preg. «Man spiller som man 21

22 er.» Når blir ting tradisjon? Må kunne bruke flere av de gamle instrumentene som er på museum. Gjennom å forstå instrumentet, øker forståelsen av den immaterielle kulturarven. NB: Dans hører til, er forsømt både som utdanning og profesjonelt fag. Masterclass er viktig for å fylle behov imellom skolenivåene. En mulighet er at Hardingfela.no organiserer interkommunale opplæringsprosjekt som støtter kulturskolenes tilbud. Vi trenger framfor alt bedre metoder i utdanningstilbudene. Hardingfelemusikk er kompleks og krevende, økt oppslutning krever metoder for bredere interesse. Det man gjør i Hardanger er viktig for hele landet. Tema 2: Samlingsforvaltning? Vi trenger levende museer som støtter den immaterielle kulturarv gjennom å stille til disposisjon kunnskap og instrumenter. Samlingene ligger som basis for alt. Noen er opptatt av betydningen av at de bevarte instrumentene skal kunne brukes, dog er dette et komplisert tema som må veies mot bevaringshensynet. Arkivene for tradisjonsmusikk er i særklasse i den viktigste nøkkelrollen for all utvikling på området. Både noter, notater, lydopptak, film etc. Her er hele tradisjonsgrunnlaget, billedlig og konkret. Mange arkiver er vanskelig tilgjengelige, terskelen for å kunne bruke og blomstre på grunnlag av tradisjonsmaterialet er for høy. Tema 3: Formidling? Knekke koden til det komplekse og krevende, og skape en ny, engasjerende fortelling om hardingfeletradisjonens plass i det moderne menneskets liv og samfunn. Hardingfela.no står for den lokale og den globale instrumenthistoria. Instrumentet er en organisk forlengelse av menneskestemmen, ikke en mekanisk frambringer av lyd. Det er derfor at utøvernes personlighet kommer til uttrykk. Viktig å knytte til dans, dette gir nøkkel til rytmikk og takt i forståelsen av musikkens struktur. Hardingfeletradisjonen er underkommunisert. Innenfor den globale musikken har vi vårt lyden, dialekten, de personlige uttrykk. Det er behov for mer kunnskap, aldri utlært, kobling til dansen kulturelle bånd synliggjøres, kontemporære egenskaper, felespillerkvinnen ikke bare -mannen. 22

23 Formidlingen utfordrer søk etter nye metoder for å skape brennende interesse hos nye målgrupper. Dette er kanskje en av senterets største oppgaver. Tema 4: Forskning? Vi trenger ny kunnskap om sammenhengene mellom basis i tradisjonene og den samtidige bruk og utvikling i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Vi behøver å vite mer om internasjonale perspektiv og sammenhenger, vi behøver å forstå de aller eldste tradisjonene. Forskning må til ikke minst for å vise hvordan musikk og instrumenter lever i verden de representerer sammenhenger og skaper muligheter for samarbeid. Senteret vil neppe sjøl drive forskning, men bør kunne initiere forskbare problemstillinger og å bidra til at resultatene kommer i bruk i miljøene. Betydning for andre? Det som betyr noe, er at Hardingfela.no skal bli et nyskapende møtested for publikum og tradisjonsbærere på alle plan, og slik tilføre inspirasjon, støtte og utvikling i samarbeid og partnerskap med andre sentra og miljøer. Profesjonalisere, bedre arbeidsvilkår for nøkkelpersonene. Annet? Hardingfela.no skal ikke søke ambisjoner om en overordnet rolle som kan underordne andre sentra og miljøer i deres frie mangfold. Viktig med forankring i det regionale miljøet i Hardanger og Voss. 2.4 Oppsummering Intervjuene ble gjennomført i den innledende fase av arbeidet i dette prosjektet. Prosjektet var i lytterposisjon, og vi har notert innspill og veiledning på bakgrunn av andres erfaring av enhver art. Slik har intervjuene kommet til å underbygge den tilnærmingen til oppgaven som ligger i dette prosjektets oppdrag. Dette har også bidratt til både å høste erfaring og å bygge partnerskap til andre i feltet. Bl.a. har vi fulgt opp erfaringene hos Norsk Hardingfelesenter AS (NHS) i Bø i Telemark. Der har styret nå inngått en driftsavtale med Til Telemark AS, ved eier, ingeniør, gründer og spelemann Torgeir Straand i Bø. Her ligger grunnlag for fortsatt kontakt i et godt, kreativt samarbeid mellom Hardanger og Telemark. 23

24

25 3 målgruppeanalyse underlag for markedsvurdering 3.1 Innledning Tidligere tiltak for å støtte og stimulere folkemusikktradisjonene har oftest handlet om de etablerte miljøene selv. Vi vil utvide dette perspektivet ved å gjøre denne kulturarven mer interessant og tilgjengelig for publikum utenfor miljøenes egne rekker. Dette reduserer ikke behovet for å jobbe også internt i miljøene, men det er ikke tilstrekkelig for gjennomgående kulturmål. Utfordringene og de nye mulighetene ligger hos nye publikumsgrupper som hardingfelemiljøet kjenner dårlig. Aktuelle målgrupper har svak kunnskap om hardingfelemusikken og tradisjonene. Det er mange kulturområder som har erfaring med å bygge bruer til det allmenne publikum, noe som har ført til viktige endringer både i programmering og formidlingsstrategier. Dette er en utfordring som Hardingfela.no må ta fatt i, helst på nyskapende måter. Hardingfelemusikken er en komplisert musikkform. På samme måten som for klassisk musikk, opera, musikk fra andre verdensdeler, og en rekke andre kunstarter, er opplevelsen avhengig av noen grad av læring og tilvenning. Mange trenger hjelp til å forstå hva de skal lytte etter, hjelp til å åpne seg for å ta inn denne kunstarten. Mange hardingfelemusikere gjør en forbilledlig formidling i sine framføringer. Formidlingsformene må likevel utfordres som strategi for misjonen for dette prosjektet, nemlig å gjøre hardingfeletradisjonene mer tilgjengelig for flere. De ulike målgruppene for et hardingfelesenter i Hardanger, vil være ulike brukere av de ulike produktene eller virksomhetsområdene. Tilbudene er uansett ikke separate pr målgruppe, men vil fungere på tvers. Viktigheten av de ulike tilbudene vil likevel bli ulik overfor de enkelte målgruppene, jfr også nedenfor Folkemusikere og felemakere, i regionen, i Norge og i utlandet Dette er kjernen av tradisjonsbærerne og formidlerne. Det er disse som står for den immaterielle kulturarven, og som gjør dypdykkene ned i tradisjonsgrunnlaget. Det er innenfor disse kjernegruppene og i deres møte med publikum, at det skjer videreutvikling og nyskaping. Det er også blant disse kjernegruppene vi finner brukerne 25

26 av folkemusikkarkivene, og det er disse som står for opplæring og tradering, dels i egen regi, og enda mer gjennom de opplæringsinstitusjonene Elever og studenter, i regionen, Norge og utlandet Dette er de unge som skal bringe kulturarven videre. De unge skal ha Hardingfela. no som sitt valfartssted for inspirasjon, orientering og fordyping. De skal komme til Hardingfela.no sine aktiviteter og på sine premisser møte miljøet, fagene, mangfoldet, og der oppleve en formidling av karakter og styrke i hardingfeletradisjonen. De skal få kjenne mulighetene i hardingfeletradisjonene, både som utøvere, dansere og som publikum. Denne målgruppen vil være av de mest dedikerte brukerne Forskere, i Norge og utlandet Hardingfela.no vil dels selv og dels gjennom de institusjonene som utgjør senterets basis, fungere i miljøer som gir en tett tilknytning til forskning. I tillegg vil Hardingfela. no leve innenfor hardingfeletradisjonens rivende utvikling. I de erfaringene som dette vil utvikle, vil Hardingfela.no bli et arnested også for temaer for ny forskning. På denne måten vil Hardingfela.no stimulere til ny forskning, og bli en partner i FOU-prosjekt i samspill med de vitenskapelige institusjonene Publikum, i regionen, Norge og utlandet Det er selvsagt avgjørende at virksomheten ved Hardingfela.no er relevant og attraktiv for hver enkelt målgruppe. Innenfor målgruppene selv, er det oftest et sterkt varierende engasjement, noe som også må tas hensyn til når aktivitetene skal utformes. I attraksjonsteorien som er relevant for enhver som skal henvende seg til publikum, opererer vi med et hierarki når det gjelder sammenhengene mellom tilbudene og brukere/publikum: Primærattraksjoner, kjent av de besøkende på forhånd og hovedgrunn for å besøke stedet. (Michelin-guiden: Worth a journey) Sekundærattraksjoner, også kjent på forhånd, men ikke avgjørende for valg av reisemål. (Michelin-guiden: Worth a detour) Tertiærattraksjoner, ikke kjent på forhånd, men oppdages tilfeldig underveis og har ikke innflytelse på reisevalg. 26

27 Disse definisjonene er selvsagt subjektive. En primærattraksjon for én målgruppe kan være sekundær for en annen osv. Mange museer med gode utstillinger, definerer gjerne et «fast-track» for de som bare vil ha en overfladisk introduksjon eller overblikk, og «main-track» og «side-tracks» for de som har bedre tid og som vil bruke omveier og stoppesteder på sin ferd gjennom formidlingskonseptet. Kategoriene blir: Streiferen skal ha sikker opplevelse av hovedtemaet på minutter Vandreren skal kunne fylle sin egen interesse for temaet over 2-3 timer Studenten skal finne ytterligere fordypning gjennom lange og gjentatte besøk Dette er veiledning for Hardingfela.no i utformingen av konserter, arrangement mv, og av formidlingskonsept som støtter arrangement og for besøkende ellers. 3.2 Produktgrupper Vi skal under Oppgaver og arbeidsbehov i denne rapporten gi en grundigere behandling av de ulike aktivitetene ved Hardingfela.no produktene. Som en introduksjon til sammenhengen mellom målgrupper og produkter, legger vi til grunn følgende liste: 1. Opplæring, tradering - Felemakeri - Musikk - Dans - Metodeutvikling - Instruktøropplæring - Masterclass 2. Samlingsforvaltning - Arkiv, noter og lyd - Annen dokumentasjon - Instrument - Innsamling 27

28 3. Forskning - Stiltrekk i musikken - Internasjonalt perspektiv - Plass/funksjon i kulturarven 3. Formidling - Opplevelse, kick - Breddeengasjement - Fordypning - Konserter smalt og bredt - Arrangement smalt og bredt 3.3 Produkt-/markedsmatrise En foreløpig illustrasjon av at de ulike produktene møter de ulike målgruppene forskjellig, framgår av følgende illustrasjon: Målgrupper Folkemusikere og felemakere Elever og studenter Forskere Publikum Produkter I regionen I Norge I utlandet I regionen I Norge I utlandet I Norge I utlandet I regionen I Norge I utlandet Opplæring, tradering Felemakeri X X X X X X X X Musikk X X X X X X X X Metodeutvikling X X X X X X Instruktøropplæring X X X X X Masterclass X X X Samlingsforvaltning Arkiv, noter og lyd X X X X X X Annen dokumentasjon X X X X X X Instrument X X X X X X Innsamling X X X X Forskning Stiltrekk i musikken X X X X X Internasjonalt perspektiv X X X X X X Plass/funksjon i kulturarven X X X X X X X Formidling Opplevelse, kick X X X X X Breddeengasjement X X X X X Fordypning X X X X X X X X X X Konserter for egne målgrupper X X X X X X X X X Konserter for bredt publikum X X X X X Arrangement for egne målgrupper X X X X X X X X X X Arrangement for bredt publikum X X X X X Kode for lokalitet Turistknutepunkt eller hovedveg "Pilegrimsmål" Møtested, arena Voss kan kanskje fungere, dette blir helst Bergen Sacred spot. Beskyttet sted med lite distraksjon. Ute- og innearena. Utne og Granvin er slike steder. Hvor som helst egentlig, trenger arena både innendørs og utendørs

29 4 formidlingskonsept Bakgrunn Løysinga er utvikla i tråd med det overordna strategiske valget rapporten bygger på, om ein modell der formidlinga skal foregå både på Utne (Hardanger og Voss museum), på Voss (Ole Bull Akademiet) og eventuelt andre stader i Hardanger. Formidlingstiltaket er resultat av ein dynamisk og god prosess der ulike tilnærmingar og valg har blitt diskutert. Tilpassa rapporten, og nivået planane for ei satsing på hardingfela som formidlingstema er på, må dei konkrete løysingane vurderast som kjerneveden av noko som må utvikle seg over tid. I det ligg at tiltaket som vert presentert er hovedgrepet som skal danne utgangspunkt for eit vidare spekter formidling, som kan utviklast fleire stader og som kan oppdaterast og endrast etter som tida går. Planen med forslaget er å presentere ein prototype i form av det mest ambisiøse og omfattande tiltaket, og så kan alle idéane og all tekst, foto- og filmmateriale som er samla saman for denne versjonen gjenbrukast og omformast for bruk andre stader. Ikkje minst kan stoffet brukast på mange ulike måtar i samarbeid med skuleverket, som digitale informasjonspakkar med ulike tema retta mot ulike klassetrinn og målgrupper. Prototypen er pr. i dag tenkt rigga opp på Voss, med ein mindre og tilpassa versjon på Utne. Så får tida vise annan bruk av tiltak, konsept og det produserte og innsamla materialet. Formidlingstiltaket er todelt og består av: 1. Tematisk presentasjon: Informasjon om hardingfela som natur- og menneskeskapt instrument presentert i ei rolig, lav-teknologisk ramme 2. Magisk teater: Ein audiovisuell (filmatisk) presentasjon av hardingfela: eit fyrig møte med musikarar, musikk og dans Denne todelinga bør utgjere eit samanhengande formidlingstiltak, fordelt på to rom som må utstyrast deretter. 1 Tekst i dette kapitlet forfattet av prosjektets formidlingskonsulent, Jarl Holstad 29

30 Videre er disse premissa lagt til grunn for løysinga: Ei konsentrert og effektiv formidling som kombinerer overføring av kunnskap med positivt engasjement Skal nå fleire målgrupper: skape stoltheit og gjenkjenning hos musikarar og kjennarar av temaet, og forståing og begeistring hos det breie publikum Skal som oppleving føre saman alle mål og all aktivitet som utgjer den totale tematiske satsinga på hardingfele og folkemusikk rapporten peiker på Løysinga skal vere fleksibel og oppdaterbar, og ikkje ha for stor etableringskostnad I det følgande vil eit større lerret bli spent opp før den konkrete løysinga vert presentert. Om detaljeringsnivået på beskrivelsen av formidlinga: det må vere generisk, altså overordna og til ei viss grad generelt, samstundes som det må fungere som eit tydeleg konsept og vise klar veg. Bak idèane ligg det mykje forarbeid og bevisste valg som er klare til å bli realisert. Men det som vert presentert i rapporten må balansere fridom for utvikling i andre retningar (i neste fase) og det å kunne bruke arbeidet som her er lagt til grunn. 4.2 Mål Formidlingstiltaket skal bidra til å: Aktualisere hardingfelemusikken: det lokale er det globale Innad samle og engasjere alle involverte, utad skape nysgjerrigheit og sikre ein unik opplevelse Hjelpe til med å samle og profilere regionen sine utøvande folkemusikarar Presentere folkemusikk frå fleire regionar i Noreg (dette er sentral del av konseptet meir om det seinare ikkje eit ønske om å vere eit nasjonalt senter) Skape interesse for og kunnskap om folkemusikk, særleg retta mot ungdom Knyte seg til øvrige tilbod om oppleving i regionen Etablere seg som eit relevant verktøy i skuleundervisninga Medvirke til å styrke ei kjensle av identitet blant regionen sine innbyggarar

31 Formidlingstiltaket skal fungere på fleire nivå: I forbifarta < > For deg med god tid Overflate (passiv) < > Fordjuping (aktiv) Underhaldning og oppleving < > Eigeninnsats og produksjon Historiske linjer < > Kontemporær refleksjon 4.3 Visjon for formidlinga Visjonen er ei erklæring som definerer eit mål for framtida. Formidlinga sin visjon skal være ei inspirerande rettesnor. Visjonen skal: Skape større interesse for regionen sin folkemusikk, kultur og kulturhistorie Styrke regionen si posisjonering som destinasjon for kulturopplevelsar Auke interessa for hardingfeletradisjonen og støtte den notidige utøvinga av folkemusikk gjennom å etablere og oppretthalde godt besøk til tiltaka Basert på dette er visjonen for formidlingstiltaket å: Vere ei inspirasjonskjelde for folkemusikarar og alle med interesse for folkemusikk Denne visjonen knytter seg til formidlinga i det fysiske rom og dei moglegheiter for kommunikasjon som fins på destinasjonane sine heimesider. 4.4 Misjon for formidlinga Ein misjon er beskrivelsen av oppgåva som skal utførast. Misjonen skal koble intensjonane bak tiltaket og utbytet for dei besøkande. Formidlingstiltaket må støtte destinasjonane sine mål om å vere ein møtestad for folkemusikarar og alle med interesse for hardingfele og folkemusikk. Ein møtestad for konsertar, øving, ulike typer tradering, bruk av arkiv, spørsmål og behov knytt til felemaking, og så vidare. 31

32 Den norske hardingfeletradisjonen er unik i verda, med lange lange og ubrotne linjer attende til middelalderen. Dette gjeld både for instrumentet og musikken. Formidlinga må hjelpe til og sikre at denne verdien blir sett og forstått av samtida. Ei umiddelbar problemstilling er faktisk fela og musikken sjølv: mange har fordomar som må byggast ned. Det er ingen tvil om at tradisjonsmusikken og klangen av fela er kompleks, ja, krevande å ta til seg. Eit moderne publikum må på eit vis opplærast til å lytte på ein ny måte, med tålmod og interesse for det særegne. På sett og vis er dette meir enn musikk; det er uttrykk for noko langt større enn berre augneblinkens tilfredsstillelse. Og gevinsten ved å åpne seg vert desto meir tilfredsstillande. Får vi dette til, har vi sikra hardingfela sin plass i verdsarven. På bakgrunn av dette er misjonen for formidlingstiltaket å: Å opne sinn, auge og øyre for hardingfela som uttrykk for det tidlause, levande liv i menneske og natur. Å skape interesse og forståelse for hardingfela sin status som nasjonalinstrument og som Noregs gåve til verdsarven. Som visjonen knyter misjonen seg både til bruken av sjølve opplevinga og heimesida. 4.5 Kjernebodskap for formidlinga Med utgangspunkt i visjon og misjon, er følgande kjernebodskap formulert: Formidlingstiltaket vitaliserer interessa for hardingfela som eit unikt personlig og musikalsk uttrykk for norsk historie og kultur i fortid, notid og framtid Formidlingstiltaket er den gnistrande syntesa av all aktivitet som ligg under muséet og akademiet (musikalsk praksis, tradering, arkivarbeid, felebygging, etc.) Formidlingstiltaket styrker den regionale kulturutviklinga og auker bevisstheita om regionen sitt rike kulturliv Du får som besøkande ei meir-oppleving av regionen si natur og kulturhistorie som ikkje finnast andre stader 32

33 Hardingfelemakar. Foto: Elisabeth Emmerhoff 33

34 Du blir kjent med historiske og levende personar, får utvida forståing for hardingfela som instrument og særeigne uttrykk og vert utfordra på ein engasjerende måte som skaper eit varig og godt inntrykk av formidlinga 4.6 Konsept Det overordna konseptet for basisutstillinga skal speile visjon, misjon og kjernebodskap for opplevelsen. Forslag til overordna konsept for formidlingstiltaket: Sevja stig og hjartet slår, fela syng og dansen går Uttrykket må tydast på fleire måtar: Det er eit hovedgrep å presentere hardingfela som eit instrument med tusen andlet og stor klangleg rikdom. Fela kjem frå naturen og blir foredla av menneskehand og hjartets kjærleik til musikken. Hardingfela får deg på føtene, enten i fysisk dans eller slik at du lar tankane og kjenslene danse. At hardingfela syng kan tolkast både som referanse til felespelaren som får instrumentet til å synge, eller som enkeltståande ord songen som er slik ein sentral del av folkemusikken. 4.7 Hovedgrep Formidlingstiltaket skal byggast opp langs to aksar: 1. Hardingfela har ei tidlaus, stigande linje som går gjennom natur og kultur og menneskeliv. Som fortelling og formidling vil dette treffe eit stort, moderne publikum. Det er viktig for å få publikum med på reisa at denne vertikale kjeda vert formulert med kraft og klarheit. Foreløpig kan linja skissast slik: 34

35 Geografi og natur skogen og trevirket Felemakaren, herunder instrumenthistorie, utsjånad gjennom tidene, etc. Bogen og strengane Spelemannen, ulike stilar, teknikkar og klangar farga av temperament, etc. Musikken, i alle sine ulike takter, funksjonar og stader for spel Dansaren, kvedaren, lyttaren Myter, sagn, eventyr 2. Den andre aksen bygger på korleis hardingfela lever horisontalt og side ved side i ulike miljø og regionar i landet, korleis naturgjevne og kulturelle forhold spelar inn, korleis den eine spelemannen skil seg frå den andre; kort sagt vise det enorme spennet hardingfela har i seg. Ved å høyre og få forklart dette i samspel med den levande tradisjonen kan også amatørane verdsette hardingfela som eit unikt uttrykk for natur og kultur i Noreg. Slik vil utstillinga vere både for dei som kjenner folkemusikken og er ein del av den, og for alle som er på veg mot denne rike skatten. 4.8 Det praktiske tiltaket: Tematisk presentasjon og Magisk teater I innleiinga vart formidlingstiltaket kalla a) Tematisk presentasjon og b) Magisk teater. For å presisere, så er a) eit rom der publikum fritt kan vandre rundt og bruke tid på den formidlinga (tekster, bilete, gjenstandar, etc.) som er mest interessant, og etter ei tid gå vidare til b) som er ein black box, altså eit rom der vi har full kontroll på lys og lyd, og som i praksis er ein kinosal med ei audiovisuell oppleving tilpassa den fortellinga vi byr på. Skal eit museum eller eit senter trekke til seg eit betalande publikum fins det ein prinsipiell ur-modell som kan vere nyttig å ha med seg. Den byrjar med 1) Preshow (her kalla Tematisk presentasjon), som på ein enklare og nøktern måte varmar opp dei besøkande og fører dei inn i det overordna temaet. Publikum kan vandre fritt og gjerne ta på materialer og gjenstander, lese utfyllande tekst og bli fortalt om ukjende samanhengar. For store attraksjoner fungerer Preshowet gjerne og som ei ventesone som bygger forventning til 2) Hovedshowet (her kalla Magisk teater), som ofte er filmbasert og kan samanliknast med ein utvida kinosal. Som audiovisuell presentasjon av hovedtemaet er 35

36 dette gjerne ei fortelling som kombinerar informasjon og emosjon. Salen eller romet er gjerne utvida med gjenstandar eller lyssetting eller andre virkemidlar som sprenger kinosal-formatet og gjer dette til noko som er heilt særskilt for akkurat denne staden. Etter Hovedshowet vandrar publikum inn i ein butikk og deretter ein kafè. Korleis denne «næringskjeda» som utgjer besøket vert vekta eller balansert må tilpassast det enkelte prosjekt. Vårt formidlingstiltak er med andre ord ein spissa versjon av denne modellen. Så sjølv om våre formidlingstiltak står på eigne bein både innhaldsmessig og som oppleving, er det ein absolutt tilleggsverdi at lokalitetane både på Utne og Voss har annan formidling og eit levande miljø som tilfører disse tiltaka mykje. I samspel med andre faste og temporære utstillingar, vil det oppstå større interesse og forståelse for temaet. 4.9 Bildebank Det viktigaste stikkordet er at dette er filmbasert: i det ligg at innsamling av arkivmateriale (film og foto) og nye filmopptak skal vere ein bildebank som kan brukast fleire stader og settast saman tilpassa behov og bruk. Til dømes så kan prosjektets bildebank nyttast på Utne og på Voss på ulike måtar. Bildebanken kan og brukast for å sette saman undervisningspakkar som vert distribuerte på heimesider og web. Desse pakkane kan skruast saman alt etter kva tema og målgruppe som skal aktiviserast. Pr. i dag så er Plan A å skape ein frittståande opplevelse på Voss etter malen med Tematisk presentasjon og Magisk teater, og Plan B er å bruke delar av bildebanken for å på enklare vis bygge ut den eksisterande hardingfele-utstillinga på Utne. Ressursbruk og tid vil vere avgjerande for ambisjonsnivå og når tiltaka vert realiserte. Hardingfele-utstillinga på Utne kan få ein heilt ny dimensjon ved smart bruk av små digitale skjermar og bruk av lyd (lyddusjar, audioguides, retningsstyrte høgtalarar, etc.). På Voss er idèen at den Tematiske presentasjonen først og fremst skal dedikerast korleis hardingfela vert bygd. Med hjelp av tekst, foto og filmopptak som fokuserar på felebyggaren vil vi vise korleis prosessen går frå skog og trevirke til det praktiske arbeidet med å sette instrumentet saman. På den eine sida er dette tradisjon og handverk utført av ein tålmodig og sindig fagmann, på den andre sida er det for ein amatør særs interessant å følge utviklinga og få vite korleis felebyggaren reflekterar over arbeidet sitt. Den Tematiske presentasjonen er tenkt å vere heller nøktern, pedagogisk og skape forventning til det som kjem etterpå. 36

37 4.10 Innhald Magisk teater Publikum kjem inn i salen det Magiske teateret og ser tre lerret: eit stort og sentrert lerret, med eit mindre lerret på kvar side. Sidelerreta står litt vinkla for å omfamne publikum og meir effektivt dra dei inn i opplevinga. Når filmen byrjar vil historia og den raude tråden bli fortalt på det midterste lerretet, og dei to mindre lerreta vil bli brukt til å kommentere eller bygge ut bileta og handlinga i midten. Som visuell opplevelse gir dette med enkle midlar stor effekt, løfter fortellinga og gjer den unik for akkurat denne staden. I den Tematiske presentasjonen har publikum sett korleis fela har gått frå rått trevirke til utsøkt instrument. Ein fantastisk transformasjon. Dei har i utstillinga fått tatt på treet og bogen, klimpra på strengane og høyrt den sprø klangen. Mange vil nok undre seg over korleis hardingfela vil låte når ein mesterspelar får henne mellom hendene. Filmen har ei klar og stigande dramatisk linje: I første del skal vi møte fleire unge og gamle spelemenn (les: speledamer og spelemenn) som snakkar om musikken og fela si. Vi høyrer ikkje musikk, berre dialog og eit og anna drag over strengane, til dømes korleis fela kan ha ei rad stemmestille alt etter kva stemning og verknad spelemannen vil uttrykke og oppnå. Dette er òg ein presentasjon av ulike regionar i landet, sidan vi møter folk frå alle stader der hardingfela er kjent. Vi møter dei heime, i skiftande natur- og kulturlandskap, med breie dialektar eller Oslo-mål, nokre berre i t-skjorta, andre i meir formelt antrekk på veg til eit arrangement. Poenget er at dette er musikarar i praksis, det skjer her og no; ein underskog av folk og ord som fortel. I andre del begynner dei ulike spelemennene å sirkle inn ein bestemt låt, for enkelheits skuld i dette forslaget Fanitullen. Eit av dei omsnakka tema er møtet mellom tradisjon og moderne folkemusikk. Musikarane meiner at kjennskap til historia er heilt naudsynt for å finne ein eigen tone og for å kunne halde folemusikken levande for eit nytt publikum. I denne samanhengen er Fanitullen eit høvelig musikalsk døme, sidan den har voldsomt driv, stor appell for den breie målgruppa og den har moglegheiter for både å improvisere og briljere og viser hardingfela på ein god måte. Denne delen må filmast og klippast som intens oppbygging av forventning, der spelemennene sakte men sikkert finn ei retning og eit fellesskap. Ein fot begynner å markere takta. Vi høyrer dei første reine tonane, men melodiane 37