HARDINGFELA.NO. Hovedprosjekt Forretningsplan Prosjektet Hardingfelesenteret i Hardanger Grunnlag for beslutning i 2014 om realisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HARDINGFELA.NO. Hovedprosjekt Forretningsplan Prosjektet Hardingfelesenteret i Hardanger Grunnlag for beslutning i 2014 om realisering"

Transkript

1 HARDINGFELA.NO Hovedprosjekt Forretningsplan Prosjektet Hardingfelesenteret i Hardanger Grunnlag for beslutning i 2014 om realisering

2 HARDANGER OG VOSS MUSEUM Hardanger folkemuseum 5778 Utne Design: Yngve Knausgård Trykk: Odda trykkeri

3 forord Oppgaven for dette prosjektet var knyttet til en arbeidstittel Hardingfelesenter i Hardanger. I løpet av prosjektet er dette navnet på det senteret som skal besluttes igangsatt, forenklet til Hardingfela.no kan selvsagt uttales som et imperativ: Hardingfela no. I rapporten vil vi bruke egennavnet Hardingfela eller Hardingfela.no når vi skriver i nåtid og framtid, mens vi ved referanser tilbake til tidligere dokumenter og hendelser bruker det arbeidstittelen for prosjektet, nemlig Hardingfelesenter i Hardanger eller bare Hardingfelesenteret. Hardingfela er et levende uttrykk for en folkelig kulturtradisjon som har røtter tilbake til tidlig middelalder. Disse røttene har næring fra verdens musikktradisjoner slik de har kommet til oss i nær kontakt gjennom hundreårene med folkegrupper i hele Europa og i andre deler av verden. Med den plass som hardingfela har i det norske kultursamfunnet, er det nå Norge som kan ivareta hardingfela som en del av verdens kulturarv. Hardingfela har røtter mange steder i Norge, så også i Hardanger som har gitt den navn. Tradisjonene som er knyttet til denne fela handler om musikk, instrument og dans. Det er naturlig at de kulturpolitiske miljø i Hordaland og hardingfelemiljøene i Hardanger og Voss nå engasjerer seg for å ivareta denne materielle og immaterielle kulturarven og å aktualisere denne for flere i dagens levende kultursamfunn. I utgangspunktet var ambisjonen for den realiseringsplanen som her legges fram at det skulle etableres et hardingfelesenter i Hardanger i form av et eget foretak og basert på de institusjonene som stiller seg bak. Et planarbeid er en prosess som ofte innebærer en realitetsorientering som følger av nødvendig konkretisering. Dette er en konsekvens som er påfallende i det herværende planarbeidet vi ender opp med en plan som anbefaler andre løsninger enn de som lå som utgangspunkt. Dette er en viktig kvalitet ved grundig planarbeid. Som det skal framgå av rapporten, er oppgavene konkretisert, utfordringene med realisering er budsjettert, og organiseringen har blitt til et opplegg for et synergisk samarbeid mellom Hardanger og Voss museum og Ole Bull Akademiet. Usikkerhet om grunnlaget for Hardingfela.no i et nytt foretak er erstattet av at de to institusjonene ønsker å etablere et langsiktig prosjektsamarbeid om oppgavene. Oppgavene skal her organiseres slik at partene samordner egne tiltak og samarbeider om felles tiltak slik at dette fremmer Hardingfelas misjon og mål på en effektiv måte. 3

4 Vi håper at de resultat og anbefalinger som legges fram i dette dokumentet kan bidra til større oppmerksomhet om hardingfeletradisjonene sin kanskje undervurderte plass i kulturarv og levende kulturliv, og til at nødvendige tiltak for å aktualisere denne kulturarven på en mer gjennomgripende måte kan materialiseres så raskt som mulig. Utne/Voss/Bjørkelangen/Steinkjer den Stein Storsul Jarl Holstad

5 innhold 0 oppsummering, kjernepunkt Behov, målgrupper, produkt Misjonen Formidlingskonsept Partene, organisasjonen, eierskapet Prioriterte tiltak Arbeidsbehov, stillinger og budsjett 12 1 bakgrunn, initiativ Prosjektet Prosjekteier og -organisasjon Museets organisasjon prosjekteier Prosjektorganisasjon Hvorfor et hardingfelesenter behovet Prosjektmål 19 2 involvering og forankring Utfordring, opplegg Intervjuene, samtalene Resultat sammenfatning Oppsummering 23 3 målgruppeanalyse underlag for markedsvurdering Innledning Folkemusikere og felemakere, i regionen, i Norge og i utlandet Elever og studenter, i regionen, Norge og utlandet Forskere, i Norge og utlandet Publikum, i regionen, Norge og utlandet Produktgrupper Produkt-/markedsmatrise 28

6 4 formidlingskonsept Bakgrunn Mål Visjon for formidlinga Misjon for formidlinga Kjernebodskap for formidlinga Konsept Hovedgrep Det praktiske tiltaket: Tematisk presentasjon og Magisk teater Bildebank Innhald Magisk teater 36 5 eierskap og organisasjon Lokaliseringsanalyse Utfordring Tilgjengelighetens betydning Nærmere om funksjonskravene To kandidater: Museet på Utne og Ole Bull Akademiet på Voss Voss Konklusjon: Samarbeid og funksjonsdeling mellom Utne og Voss Utne og Voss utfordringer og modeller Komparative fortrinn i felles eierskap Organisasjons- og eiermodell Avtaleforslag foreløpig skisse Eget selskap seinere? Organisasjonsformen en utviklingsstrategi Alternativet stiftelse Alternativet aksjeselskap eller samvirkeforetak Driftsmessige forhold som må vurderes 52 6 om oppgaver og arbeidsbehov Misjon Oppgavene Produktområdene under felles misjon Partene i gjennomføringen 55

7 6.2.3 Samlingsforvaltning: Innsamling, arkiv, dokumentasjon og instrument Formidling: i senteret, på nett og eksterne arenaer Opplæring, tradering: Felemakeri og musikk, immateriell kulturarv Forskning: Stimulere forskning på nye problemstillinger Arbeidsbehov i prosjektet fag og kapasitet En grunnleggende ressurs Folkemusikkgruppa i Hordaland Faglig og administrativ prosjektleder Arkivar Spelemenn og felebyggere Formidlingsansvarlig Driftspersonale for formidling og arrangement 71 7 budsjettanalyse Mål for budsjettanalysen Arbeidsbehov og budsjett Kontantstrømprognose Utgiftene Inntekter, finansiering 74

8 Fra folkemusikkutstillinga på Hardanger folkemuseum. Foto: HVM

9 0 oppsummering, kjernepunkt 0.1 Behov, målgrupper, produkt Allerede i 1991 var det anerkjent behov for å styrke folkemusikktradisjonene i Hordaland gjennom fylkeskommunens etablering av Folkemusikkgruppa i Hordaland. Forprosjektrapporten «Hardingfelesenteret. Styrking og vidareføring av ein tradisjon» av mars 2013 oppsummerer situasjonen bl.a. slik: Hardingfeletradisjonen er ein unik del av norsk immateriell kulturarv. Som ei følgje av Noreg si ratifisering av Unesco sin konvensjon om immateriell kulturarv, må det vera ei nasjonal oppgåve å ta vare på denne tradisjonen, og vidareføra han., konkluderer me med at det er trong for eit senter som får hovudansvaret for å styrka og vidareføra hardingfeletradisjonen. Forprosjektrapporten understreker sammenhengen mellom materiell og immateriell kulturarv i dette prosjektets tre hoveddeler, nemlig (i) Musikk, (ii) Instrument og (iii) Dans. Hardingfeletradisjonen er et bredt og omfattende kulturområde, dette området har hittil ikke fått den analyse og oppmerksomhet som den gir grunnlag for. For ytterligere å avklare behovet, har prosjektet gjennomført samtaler med nøkkelpersoner innenfor det nasjonale fagmiljøet om behov og oppgaver. Disse samtalene ga trygg bekreftelse og god veiledning om prioritering av uløste oppgaver. Arbeidet har gitt følgende vurdering av målgrupper og produkter: Målgrupper: 1. Folkemusikere og felemakere, i regionen, i Norge og i utlandet 2 Elever og studenter, i regionen, Norge og utlandet 3 Forskere, i Norge og utlandet 4. Publikum, i regionen, Norge og utlandet 9

10 Produkter: 1. Samlingsforvaltning. Innsamling, arkiv, dokumentasjon og instrument 2. Formidling. Hos senterets eiere, på nett og eksterne arenaer 3. Forskning: Stimulere forskning på nye problemstillinger 4. Opplæring, tradering: Felemakeri, dans og musikk. 0.2 Misjonen Hardingfela.no skal, selv og sammen med eiere og partnere, yte avgjørende bidrag til: 1. At vi skal ha en levende hardingfeletradisjon i vår tid. 2. At flere skal kunne spille og bygge hardingfele. 3. At nye grupper og flere folk skal oppleve hardingfelemusikk, dans og all den tradisjon som hører til. 4. At grunnlaget for den kulturelle og faglige kvalitet styrkes både for tradisjonsbærerne, utøverne og publikum. 0.3 Formidlingskonsept Vi har utvikla et formidlingskonsept (kap 4) som oppsummeres slik: Det overordna konseptet for basisutstillinga skal speile visjon, misjon og kjernebodskap for opplevelsen. Forslag til overordna konsept for formidlingstiltaket: Sevja stig og hjartet slår, fela syng og dansen går 1. Det er eit hovedgrep å presentere hardingfela som eit instrument med tusen andlet og stor klangleg rikdom. Fela kjem frå naturen og blir foredla av menneskehand og hjartets kjærleik til musikken. 2. Hardingfela får deg på føtene, enten i fysisk dans eller slik at du lar tankane og kjenslene danse. 3. At hardingfela syng kan tolkast både som referanse til felespelaren som får instrumentet til å synge, eller som enkeltståande ord songen som er slik ein sentral del av folkemusikken. 10

11 Tiltaket foreslås bygd langs to akser: 1. Hardingfela har ei tidlaus, stigande linje som går gjennom natur og kultur og menneskeliv. Som fortelling og formidling vil vi treffe eit stort, moderne publikum. 2. Den andre aksen bygger på korleis hardingfela lever horisontalt og side ved side i ulike miljø og regionar i landet, korleis naturgjevne og kulturelle forhold spelar inn, korleis den eine spelemannen skil seg frå den andre. 0.4 Partene, organisasjonen, eierskapet Vi har ikke i regionen noen aktuell lokalitet som alene kan ivareta de sentrale funksjonene for et hardingfelesenter. Ulikt prosjektets utgangspunkt, har konklusjonen blitt at det ikke er hensiktsmessig å etablere en ny institusjon, men å bygge virksomheten på de to førende institusjonene i regionen til å utvikle, forvalte og eie Hardingfela.no i fellesskap og innenfor en avtale om mål, oppgaver og ansvar: 1. Hardanger og Voss Museum 2. Ole Bull Akademiet De overordnete premissene for å utvikle Hardingfela.no i denne avtalebaserte formen, er knyttet til den komplementære kompetanse hos Hardanger og Voss Museum og Ole Bull Akademiet. Begge parter skal utvikle kapasitet og komparative fortrinn, og søke konsensus om misjon, mål og tiltak. 0.5 Prioriterte tiltak Partene skal realisere Hardingfela.no på to måter: 1. Gjennom å integrere hardingfeletradisjonen mer målrettet og sterkere innenfor eksisterende virksomhet i egen institusjon. 2. Gjennom å etablere ny virksomhet i fellesskap. For Hardanger og Voss museum handler tiltakene om: Samlingene av materiell og immateriell kulturarv. Kulturhistorisk kontekst for forvaltning, formidling og fornying. 11

12 Formidling kapasitet og kompetanse Møtested for alle målgrupper innenfor tradisjonen. Pilegrimsmål. For Ole Bull Akademiet handler tiltakene om: Opplæring på høgskolenivå i nettverk og samarbeid. Musikkformidling mellom musikeren og lytteren. Store arrangement med basis i egen erfaring og infrastrukturen på Voss. I fellesskapet handler tiltakene om: Anvende ressurser og lokaler ved Hardanger folkemuseum til å bygge det skisserte formidlingskonseptet. Målgruppene her er primært tradisjonens fagmiljø og de dedikerte publikumsgruppene. Starte arbeidet med å konkretisere en plan for realiseringen av det skisserte formidlingskonseptet på Voss. Her må prioriterte målgruppen ligge innenfor stedets strøm av utenlandske og norske turister. Utvikle både nye og de gamle former for konserter mv. som gir både dypdykk, oversikt, innblikk og nyskaping i og på grunnlag av tradisjonens rike mangfold. Produsere nye tiltak til fremme av hardingfeletradisjonen i samfunnet. Eksempler: Hardingfelas Hall of Fame, digitale kjøkkenkonserter jfr sakte-tv, priser og medaljer for spelemenn, dans, felebygging, crossover, etc, etc. 0.6 Arbeidsbehov, stillinger og budsjett Stillinger Årsverk, år 3 Leder 1,0 Arkivar 1,0 Formidlingsansvarlig 1,0 Spelemenn og felebyggere 3,0 Info og arrangement 1,6 Sum årsverk 7,6 Også denne kan selvsagt innarbeide en trinnvis utvikling. Vi skal kommentere følgende tall og faktorer for prosjektet ved de to institusjonene under ett: 12

13 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 INNBETALINGER Gj.sn. bill.pris k r 59,78 k r 59,78 k r 59,78 k r 59,78 k r 59,78 Billetter DB butikk Egen driftsorg disp til formålet HVM Egen driftsorg disp til formålet OBA Prosjekt- og museumstilsk, lok og reg Prosjekt- og museumstilsk, staten Ekstra statstilskudd OBA Netto finansbidrag Sum innbetalinger UTBETALINGER Del av året Personal, drift Styre, Råd m.v Regnskap, revisjon Markedsføring Attraksjonsutvikling Div. drifts- og arr.kostn. 25 % Sum utbetalinger Likviditetsresultat

14 1 bakgrunn, initiativ 1.1 Prosjektet I Fylkesdelplan for museum er ett av ni prioriterte tiltak etablering av et Hardingfelesenter i Hardanger. I planen står det: Med den sentrale rolla Hardanger har i høve hardingfela, har Hardanger eit ansvar for denne høgst levande delen av den immaterielle kulturarven. Det bør opprettast eit nasjonalt senter for hardingfela i Hardanger, med formidling av den levande kunsten som føremål (s.22). Det er Hardanger og Voss museum som i samarbeid med Hordaland fylkeskommune har påtatt seg ansvaret for å planlegge etablering og eventuell drift av et hardingfelesenter i Hardanger. Første trinn i dette arbeidet er forprosjektrapporten Hardingfelesenteret. Styrking og vidareføring av ein tradisjon, datert 1. mars På grunnlag av forprosjektrapporten, er oppgaven nå å utrede et hovedprosjekt som grunnlag for beslutning og gjennomføring. Det er resultatet av dette arbeidet som presenteres i denne rapporten. 1.2 Prosjekteier og -organisasjon Museets organisasjon prosjekteier Eieren av dette hovedprosjektet er stiftelsen Hardanger og Voss museum som er regionmuseum for Hardanger og Voss og et «konsolidert museum» som består av følgende tidligere museer, nå avdelinger og visningssteder: 1. Hardanger Folkemuseum 2. Agatunet 3. Voss Folkemuseum 4. Hardanger Fartøyvernsenter 14

15 5. Kunsthuset Kabuso 6. Ingebrigt Vik museum 7. Kvam Bygdemuseum 8. Granvin Bygdemuseum Prosjektorganisasjon Styringsgruppen for dette hovedprosjektet har bestått av følgende: 1. Trude Letnes, Hardanger og Voss museum 2. Agnete Sivertsen, Hardanger og Voss museum 3. Anne Aune, Hordaland fylkeskommune 4. Jo Asgeir Lie, Ole Bull Akademiet 5. Tina Kjerland/Arne Jordan, Hardanger Spelemannslag 6. Bjørn Aksdal, Rådet for folkemusikk og folkedans Prosjektansvarlig: Trude Letnes, direktør for Hardanger og Voss museum Konsulenter: Prosjektleder: Cand. oecon. Stein Storsul, Steinkjer Prosjektmedarbeider formidling: Nasjonalmonument AS, Jarl Holstad, Bjørkelangen 1.3 Hvorfor et hardingfelesenter behovet Forprosjektrapporten av 1. mars 2013 (jfr under avsnitt 1.1 foran) gjør rede for at folkemusikktradisjonene generelt og hardingfeletradisjonene spesielt, er levende og under stadig fornyelse som en vital del av norsk kultur slik det alltid har vært. Rapporten dokumenterer at hardingfeletradisjonene er en del av Norges bidrag til verdens kulturarv, og derfor bør nomineres til forpliktende beskyttelse under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Hordaland fylkeskommune sin satsing på folkemusikk og hardingfela strekker seg tilbake til slutten av 1980-talet. I samband med utarbeiding av Musikkplanen for Hordaland blei sterkere satsing på folkemusikk etterlyst, og etablering av ei Folkemusikkgruppe i Hordaland ble tatt opp. En mente allerede den gangen at 15

16

17 [ ] denne musikkforma ikkje godt nok let seg overføra til andre utøvarar berre gjennom notar eller plater/kassettar. Folkemusikken treng levande formidlarar og tette relasjonar mellom lærar/elev og utøvar/publikum (Evaluering av folkemusikkgruppa 2000:6). Målene for denne Folkemusikkgruppa var sammenfallende med vårt prosjekt i dag: 1. Den skulle føre videre folkemusikktradisjonene i fylket til nye utøvergenerasjoner 2. Gi flest mulig av folket i fylket høve til å oppleve folkemusikk på høgt nivå. 3. Å markere Hordaland nasjonalt og internasjonalt som et fylke med rike folkemusikktradisjoner. Det politiske vedtaket kom i 1991 med oppretting av ei folkemusikkgruppe med fem stillinger, der 3 var øremerket for hardingfela. I praksis ble 4 stillinger opprettet, den ene har vært vakant siden 2000, og vi har i dag 3 stillinger i folkemusikkgruppa. 2 stillinger er knyttet til hardingfela og 1 til sang. Bakgrunnen for folkemusikkgruppa ble den gangen motivert av fylkeskultursjef Aasmund Mjeldheim slik: Folkemusikken i Hordaland er svært særmerkt og verdfull, både i nasjonal og internasjonal samanheng. Men er samstundes svært sårbar. Denne uttalelsen like viktig i dag som den var i 1990, og det er bakgrunnen for at Folkemusikkgruppa består. Grunnlaget ligger i hardingfela og den musikken, dansen, håndverket og hele den materielle og immaterielle kulturarv som hører til, en kulturarv som lever i beste velgående i store distrikter i Norge. Riktignok er hardingfela en tradisjon som tilbake i middelalderen har røtter utenfor Norge, men i dag er det fag- og brukermiljøene i Norge som må ta ansvaret for hardingfela som en del av verdens kulturarv. Forprosjektrapporten fastslår at dette ansvaret skal Hardingfelesenteret ivareta på en måte som gjør denne kulturarven tydelig og relevant for publikum, den kulturpolitiske oppmerksomhet, og for de som på ulike måter møter denne tradisjonen i opplevelse, dokumentasjon, forskning, undervisning og tradering. En del av oppgaven er å forsterke samarbeidet med en bred interesse i hardingfelemiljøer i andre land. Den politiske forankring av ansvaret for folkemusikk og folkedans kommer til uttrykk også i Stortinget, jfr Stortingets behandling av statsbudsjettet for Der uttalte 17

18 familie- og kulturkomiteen seg prinsipielt i Innst , jfr under kap 320, post 74 (tiltak under Norsk kulturråd). Saken var tilskudd til regionale folkemusikksentra: Folkemusikk og folkedans Komiteen viser til at Norge er alene om å ha ansvar for den norske folkemusikken og folkedansen, og Norge har ratifisert Unescos konvensjon om immateriell kulturarv. Det er derfor viktig at også folkemusikken og folkedansen får regionale senter på lik linje med andre musikksjangrer. Komiteen viser til at et tilskudd til regionale folkemusikksenter vil styrke arrangørene i regionene, gi effektive turneer, flere oppdrag for musikerne og opplevelser til folk i hele landet. En slik satsing vil gi musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flere, og lokal og regional finansiering er allerede på plass. Forprosjektrapporten understreker sammenhengen mellom materiell og immateriell kulturarv i dette prosjektets tre hoveddeler, nemlig (i) Musikk, (ii) Instrument og (iii) Dans. Forprosjektrapporten gir en sterk, faglig underbygging av at hardingfeletradisjonen er et bredt og omfattende kulturområde, og at dette området hittil ikke har fått den analyse og oppmerksomhet som den gir grunnlag for. Forprosjektrapporten oppsummerer sin behovsanalyse slik i avsnitt 4.6: Hardingfeletradisjonen er ein unik del av norsk immateriell kulturarv. Som ei følgje av Noreg si ratifisering av Unesco sin konvensjon om immateriell kulturarv, må det vera ei nasjonal oppgåve å ta vare på denne tradisjonen, og vidareføra han. Sjølv om det vert gjort verdfullt arbeid på dette området, konkluderer me med at det er trong for eit senter som får hovudansvaret for å styrka og vidareføra hardingfeletradisjonen. Viktige mål for Hardingfelesenteret må vera å: Sikra at tradisjonar og handlingsboren kunnskap kring instrumentbygging og musikk vert dokumentert og vidareført. Sikra at kunnskap og historisk materiale er tilgjengeleg for ulike målgrupper. Utvikla møtestader der dagens utøvarar får vidareutvikla tradisjonane. Etablera kulturfaglege arbeidsplassar i hardingfeledistrikta. Bidra til at profesjonelle hardingfelespelarar og felemakarar får gode rammevilkår og kan verta buande i tradisjonsområda dei soknar til og framleis vera profesjonelt utøvande. 18

19 For å nå måla vil det vera viktig å stimulera tiltak i samarbeid mellom forvaltingsnivåa og utvikla godt samarbeid med kompetanseaktørar, forskings- og utdanningsinstitusjonar. Ein bør utvikla infrastrukturen på feltet mellom dei utøvande, fagmiljøa og utdanningsinstitusjonane innanfor hardingfelefeltet og i sterkare grad byggja opp under regionale kunnskapsressursar. Forprosjektet konkluderer med at det er både behov og moglegheiter for eit hardingfelesenter som arbeider med styrking og vidareføring av hardingfeletradisjonen, slik at den praktiserte kunnskapen knytt til tradisjonen kan leva vidare. Det er denne behovsanalysen som er grunnlaget for arbeidet i det herværende prosjektet med konkrete, praktiske løsninger. Samtidig er det klart at det er en rekke institusjoner og organisasjoner i Norge som løser viktige oppgaver innenfor dette feltet. Det har derfor vært viktig i vårt arbeid å prioritere de oppgavene som mangler gode løsninger i dag, samtidig som et hardingfelesenter i Hardanger vil finne sin naturlige plass innenfor dette faglige fellesskapet av flere. 1.4 Prosjektmål Forprosjektet slår fast at det er de faglige mål som er bærende i prosjektet, idet mål om opplevelse og besøksnæring ikke er primære. På dette grunnlaget, har dette prosjektet følgende prosjektmål: Prosjektet skal utvikle et beslutningsgrunnlag for et hardingfelesenter som skal: 1. Bidra til en levende hardingfeletradisjon i vår tid. 2. Bidra til at flere skal kunne spille og bygge hardingfele. 3. Bidra til at nye grupper og flere folk skal oppleve hardingfelemusikk og tilhørende tradisjon. 4. Bidra til at grunnlaget for den kulturelle og faglige kvalitet styrkes både for tradisjonsbærerne, utøverne og publikum. 19

20 2 involvering og forankring 2.1 Utfordring, opplegg Prosjektet ble utfordret til å svare på spørsmålet om hvordan de mest sentrale blant de eksisterende institusjoner mv ser på behovet for et hardingfelesenter og hvilke oppgaver som bør prioriteres til styrking for dette fag- og formidlingsmiljøet totalt sett. Dette arbeidet ble gjennomført på grunnlag av en dialog med nøkkelpersoner i dette miljøet. Dialogen var basert på fire hovedspørsmål: 1. Er det behov for et Hardingfelesenter? 2. Misjon? 3. Tema, hovedoppgaver for å realisere misjonen? 4. Hva kan Hardingfelesenteret bety for din virksomhet? 2.2 Intervjuene, samtalene Vi gjennomførte intervjuer med få, men sentralt plasserte personer i musikk- og fagmiljøene. Følgende ble intervjuet i hovedsak løpet av oktober og november 2013: 1. Knut Hamre, Hardanger Spelemannslag 2. Heidi Elise Kvåle, Norsk Hardingfelesenter AS 3. Hilde Pedersen, Bø kommune 4. Steinar Ofsdal, Norges musikkhøgskole 5. Linda Dyrnes, FolkOrg med innspill fra Per Øyvind Tveiten 6. Helge Skansen, Riksscenen 7. Anne Marit Noraker, Valdresmusea 8. Ole Aastad Bråten, Valdresmusea 9. Bjørn Aksdal, Rådet for folkemusikk og folkedans 10. Frank Rolland, Hardanger og Voss museum 20

21 2.3 Resultat sammenfatning Resultatet av disse samtalene har gitt viktige premisser til prosjektorganisasjonen sin arbeidsprosess. En kortfattet oppsummering av det som framkom er denne: Behov Ja, absolutt, så lenge det er regionalt forankret og stimulerer, ikke undertrykker mangfold. Det er mange miljøer som har arbeidet med og for å styrke hardingfeletradisjonen, behovet er åpenbart. Selv om vi har mange miljøer som er opptatt av dette, er kulturarven underkommunisert og sårbar. Det er viktig at Hardanger forankrer et senter i egen region, det er viktig å være stedlig, konkret. Ut fra dette skal senteret ha mot til å interessere seg for hele det norske miljøet i en langsiktig, nasjonal ambisjon. Det er så få som kjenner til denne ubrutte tradisjonen kanskje helt fra middelalderen til nå både for instrumentet og musikken. Nyskaping må forankres i kunnskap om tradisjonsgrunnlaget enkle veger mellom samlinger og arkiver til de levende tradisjonsbærerne er avgjørende. Det er viktig at et nytt senter ikke kommer til å tråkke inn på arbeidsområder som er godt ivaretatt av andre. Ikke glemme grunnplanet. Misjon Hardingfela.no skal både være museum for den materielle og immaterielle kulturarven, og pådriver for styrke, stolthet og bruk i forankring og mangfold. «ingenting er som å skape fra bunnen og lyse opp himmelen. Drivkraften er og blir God Musikk! Fokus på det lokale skaper global relevans.» En erfaren utøver sier: «Det oppstår magi når de unge møter og samarbeider med en stever på 80 år.» Underbygge friheten til variasjon. Misjonen blir derfor å skape en møteplass både for tradisjonsbærerne, utøverne og publikum av alle slag. Tema 1: Opplæring? Vi trenger profesjonalisering og gode utdanningsveier i de ordinære system for styrking av dybde og nyskaping. Lære å spille. Gi ungene et musikalsk kick med god musikk. Gi dem en reise i stemninger, farger, temperaturer, emosjoner. I tillegg den sosiale siden, fellesskapet. Må kunne trenge inn i dybden, der ligger basis for variasjonene. Musikerne må beherske grunnlaget. Da setter de sitt eget preg. «Man spiller som man 21

22 er.» Når blir ting tradisjon? Må kunne bruke flere av de gamle instrumentene som er på museum. Gjennom å forstå instrumentet, øker forståelsen av den immaterielle kulturarven. NB: Dans hører til, er forsømt både som utdanning og profesjonelt fag. Masterclass er viktig for å fylle behov imellom skolenivåene. En mulighet er at Hardingfela.no organiserer interkommunale opplæringsprosjekt som støtter kulturskolenes tilbud. Vi trenger framfor alt bedre metoder i utdanningstilbudene. Hardingfelemusikk er kompleks og krevende, økt oppslutning krever metoder for bredere interesse. Det man gjør i Hardanger er viktig for hele landet. Tema 2: Samlingsforvaltning? Vi trenger levende museer som støtter den immaterielle kulturarv gjennom å stille til disposisjon kunnskap og instrumenter. Samlingene ligger som basis for alt. Noen er opptatt av betydningen av at de bevarte instrumentene skal kunne brukes, dog er dette et komplisert tema som må veies mot bevaringshensynet. Arkivene for tradisjonsmusikk er i særklasse i den viktigste nøkkelrollen for all utvikling på området. Både noter, notater, lydopptak, film etc. Her er hele tradisjonsgrunnlaget, billedlig og konkret. Mange arkiver er vanskelig tilgjengelige, terskelen for å kunne bruke og blomstre på grunnlag av tradisjonsmaterialet er for høy. Tema 3: Formidling? Knekke koden til det komplekse og krevende, og skape en ny, engasjerende fortelling om hardingfeletradisjonens plass i det moderne menneskets liv og samfunn. Hardingfela.no står for den lokale og den globale instrumenthistoria. Instrumentet er en organisk forlengelse av menneskestemmen, ikke en mekanisk frambringer av lyd. Det er derfor at utøvernes personlighet kommer til uttrykk. Viktig å knytte til dans, dette gir nøkkel til rytmikk og takt i forståelsen av musikkens struktur. Hardingfeletradisjonen er underkommunisert. Innenfor den globale musikken har vi vårt lyden, dialekten, de personlige uttrykk. Det er behov for mer kunnskap, aldri utlært, kobling til dansen kulturelle bånd synliggjøres, kontemporære egenskaper, felespillerkvinnen ikke bare -mannen. 22

23 Formidlingen utfordrer søk etter nye metoder for å skape brennende interesse hos nye målgrupper. Dette er kanskje en av senterets største oppgaver. Tema 4: Forskning? Vi trenger ny kunnskap om sammenhengene mellom basis i tradisjonene og den samtidige bruk og utvikling i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Vi behøver å vite mer om internasjonale perspektiv og sammenhenger, vi behøver å forstå de aller eldste tradisjonene. Forskning må til ikke minst for å vise hvordan musikk og instrumenter lever i verden de representerer sammenhenger og skaper muligheter for samarbeid. Senteret vil neppe sjøl drive forskning, men bør kunne initiere forskbare problemstillinger og å bidra til at resultatene kommer i bruk i miljøene. Betydning for andre? Det som betyr noe, er at Hardingfela.no skal bli et nyskapende møtested for publikum og tradisjonsbærere på alle plan, og slik tilføre inspirasjon, støtte og utvikling i samarbeid og partnerskap med andre sentra og miljøer. Profesjonalisere, bedre arbeidsvilkår for nøkkelpersonene. Annet? Hardingfela.no skal ikke søke ambisjoner om en overordnet rolle som kan underordne andre sentra og miljøer i deres frie mangfold. Viktig med forankring i det regionale miljøet i Hardanger og Voss. 2.4 Oppsummering Intervjuene ble gjennomført i den innledende fase av arbeidet i dette prosjektet. Prosjektet var i lytterposisjon, og vi har notert innspill og veiledning på bakgrunn av andres erfaring av enhver art. Slik har intervjuene kommet til å underbygge den tilnærmingen til oppgaven som ligger i dette prosjektets oppdrag. Dette har også bidratt til både å høste erfaring og å bygge partnerskap til andre i feltet. Bl.a. har vi fulgt opp erfaringene hos Norsk Hardingfelesenter AS (NHS) i Bø i Telemark. Der har styret nå inngått en driftsavtale med Til Telemark AS, ved eier, ingeniør, gründer og spelemann Torgeir Straand i Bø. Her ligger grunnlag for fortsatt kontakt i et godt, kreativt samarbeid mellom Hardanger og Telemark. 23

24

25 3 målgruppeanalyse underlag for markedsvurdering 3.1 Innledning Tidligere tiltak for å støtte og stimulere folkemusikktradisjonene har oftest handlet om de etablerte miljøene selv. Vi vil utvide dette perspektivet ved å gjøre denne kulturarven mer interessant og tilgjengelig for publikum utenfor miljøenes egne rekker. Dette reduserer ikke behovet for å jobbe også internt i miljøene, men det er ikke tilstrekkelig for gjennomgående kulturmål. Utfordringene og de nye mulighetene ligger hos nye publikumsgrupper som hardingfelemiljøet kjenner dårlig. Aktuelle målgrupper har svak kunnskap om hardingfelemusikken og tradisjonene. Det er mange kulturområder som har erfaring med å bygge bruer til det allmenne publikum, noe som har ført til viktige endringer både i programmering og formidlingsstrategier. Dette er en utfordring som Hardingfela.no må ta fatt i, helst på nyskapende måter. Hardingfelemusikken er en komplisert musikkform. På samme måten som for klassisk musikk, opera, musikk fra andre verdensdeler, og en rekke andre kunstarter, er opplevelsen avhengig av noen grad av læring og tilvenning. Mange trenger hjelp til å forstå hva de skal lytte etter, hjelp til å åpne seg for å ta inn denne kunstarten. Mange hardingfelemusikere gjør en forbilledlig formidling i sine framføringer. Formidlingsformene må likevel utfordres som strategi for misjonen for dette prosjektet, nemlig å gjøre hardingfeletradisjonene mer tilgjengelig for flere. De ulike målgruppene for et hardingfelesenter i Hardanger, vil være ulike brukere av de ulike produktene eller virksomhetsområdene. Tilbudene er uansett ikke separate pr målgruppe, men vil fungere på tvers. Viktigheten av de ulike tilbudene vil likevel bli ulik overfor de enkelte målgruppene, jfr også nedenfor Folkemusikere og felemakere, i regionen, i Norge og i utlandet Dette er kjernen av tradisjonsbærerne og formidlerne. Det er disse som står for den immaterielle kulturarven, og som gjør dypdykkene ned i tradisjonsgrunnlaget. Det er innenfor disse kjernegruppene og i deres møte med publikum, at det skjer videreutvikling og nyskaping. Det er også blant disse kjernegruppene vi finner brukerne 25

26 av folkemusikkarkivene, og det er disse som står for opplæring og tradering, dels i egen regi, og enda mer gjennom de opplæringsinstitusjonene Elever og studenter, i regionen, Norge og utlandet Dette er de unge som skal bringe kulturarven videre. De unge skal ha Hardingfela. no som sitt valfartssted for inspirasjon, orientering og fordyping. De skal komme til Hardingfela.no sine aktiviteter og på sine premisser møte miljøet, fagene, mangfoldet, og der oppleve en formidling av karakter og styrke i hardingfeletradisjonen. De skal få kjenne mulighetene i hardingfeletradisjonene, både som utøvere, dansere og som publikum. Denne målgruppen vil være av de mest dedikerte brukerne Forskere, i Norge og utlandet Hardingfela.no vil dels selv og dels gjennom de institusjonene som utgjør senterets basis, fungere i miljøer som gir en tett tilknytning til forskning. I tillegg vil Hardingfela. no leve innenfor hardingfeletradisjonens rivende utvikling. I de erfaringene som dette vil utvikle, vil Hardingfela.no bli et arnested også for temaer for ny forskning. På denne måten vil Hardingfela.no stimulere til ny forskning, og bli en partner i FOU-prosjekt i samspill med de vitenskapelige institusjonene Publikum, i regionen, Norge og utlandet Det er selvsagt avgjørende at virksomheten ved Hardingfela.no er relevant og attraktiv for hver enkelt målgruppe. Innenfor målgruppene selv, er det oftest et sterkt varierende engasjement, noe som også må tas hensyn til når aktivitetene skal utformes. I attraksjonsteorien som er relevant for enhver som skal henvende seg til publikum, opererer vi med et hierarki når det gjelder sammenhengene mellom tilbudene og brukere/publikum: Primærattraksjoner, kjent av de besøkende på forhånd og hovedgrunn for å besøke stedet. (Michelin-guiden: Worth a journey) Sekundærattraksjoner, også kjent på forhånd, men ikke avgjørende for valg av reisemål. (Michelin-guiden: Worth a detour) Tertiærattraksjoner, ikke kjent på forhånd, men oppdages tilfeldig underveis og har ikke innflytelse på reisevalg. 26

27 Disse definisjonene er selvsagt subjektive. En primærattraksjon for én målgruppe kan være sekundær for en annen osv. Mange museer med gode utstillinger, definerer gjerne et «fast-track» for de som bare vil ha en overfladisk introduksjon eller overblikk, og «main-track» og «side-tracks» for de som har bedre tid og som vil bruke omveier og stoppesteder på sin ferd gjennom formidlingskonseptet. Kategoriene blir: Streiferen skal ha sikker opplevelse av hovedtemaet på minutter Vandreren skal kunne fylle sin egen interesse for temaet over 2-3 timer Studenten skal finne ytterligere fordypning gjennom lange og gjentatte besøk Dette er veiledning for Hardingfela.no i utformingen av konserter, arrangement mv, og av formidlingskonsept som støtter arrangement og for besøkende ellers. 3.2 Produktgrupper Vi skal under Oppgaver og arbeidsbehov i denne rapporten gi en grundigere behandling av de ulike aktivitetene ved Hardingfela.no produktene. Som en introduksjon til sammenhengen mellom målgrupper og produkter, legger vi til grunn følgende liste: 1. Opplæring, tradering - Felemakeri - Musikk - Dans - Metodeutvikling - Instruktøropplæring - Masterclass 2. Samlingsforvaltning - Arkiv, noter og lyd - Annen dokumentasjon - Instrument - Innsamling 27

28 3. Forskning - Stiltrekk i musikken - Internasjonalt perspektiv - Plass/funksjon i kulturarven 3. Formidling - Opplevelse, kick - Breddeengasjement - Fordypning - Konserter smalt og bredt - Arrangement smalt og bredt 3.3 Produkt-/markedsmatrise En foreløpig illustrasjon av at de ulike produktene møter de ulike målgruppene forskjellig, framgår av følgende illustrasjon: Målgrupper Folkemusikere og felemakere Elever og studenter Forskere Publikum Produkter I regionen I Norge I utlandet I regionen I Norge I utlandet I Norge I utlandet I regionen I Norge I utlandet Opplæring, tradering Felemakeri X X X X X X X X Musikk X X X X X X X X Metodeutvikling X X X X X X Instruktøropplæring X X X X X Masterclass X X X Samlingsforvaltning Arkiv, noter og lyd X X X X X X Annen dokumentasjon X X X X X X Instrument X X X X X X Innsamling X X X X Forskning Stiltrekk i musikken X X X X X Internasjonalt perspektiv X X X X X X Plass/funksjon i kulturarven X X X X X X X Formidling Opplevelse, kick X X X X X Breddeengasjement X X X X X Fordypning X X X X X X X X X X Konserter for egne målgrupper X X X X X X X X X Konserter for bredt publikum X X X X X Arrangement for egne målgrupper X X X X X X X X X X Arrangement for bredt publikum X X X X X Kode for lokalitet Turistknutepunkt eller hovedveg "Pilegrimsmål" Møtested, arena Voss kan kanskje fungere, dette blir helst Bergen Sacred spot. Beskyttet sted med lite distraksjon. Ute- og innearena. Utne og Granvin er slike steder. Hvor som helst egentlig, trenger arena både innendørs og utendørs

29 4 formidlingskonsept Bakgrunn Løysinga er utvikla i tråd med det overordna strategiske valget rapporten bygger på, om ein modell der formidlinga skal foregå både på Utne (Hardanger og Voss museum), på Voss (Ole Bull Akademiet) og eventuelt andre stader i Hardanger. Formidlingstiltaket er resultat av ein dynamisk og god prosess der ulike tilnærmingar og valg har blitt diskutert. Tilpassa rapporten, og nivået planane for ei satsing på hardingfela som formidlingstema er på, må dei konkrete løysingane vurderast som kjerneveden av noko som må utvikle seg over tid. I det ligg at tiltaket som vert presentert er hovedgrepet som skal danne utgangspunkt for eit vidare spekter formidling, som kan utviklast fleire stader og som kan oppdaterast og endrast etter som tida går. Planen med forslaget er å presentere ein prototype i form av det mest ambisiøse og omfattande tiltaket, og så kan alle idéane og all tekst, foto- og filmmateriale som er samla saman for denne versjonen gjenbrukast og omformast for bruk andre stader. Ikkje minst kan stoffet brukast på mange ulike måtar i samarbeid med skuleverket, som digitale informasjonspakkar med ulike tema retta mot ulike klassetrinn og målgrupper. Prototypen er pr. i dag tenkt rigga opp på Voss, med ein mindre og tilpassa versjon på Utne. Så får tida vise annan bruk av tiltak, konsept og det produserte og innsamla materialet. Formidlingstiltaket er todelt og består av: 1. Tematisk presentasjon: Informasjon om hardingfela som natur- og menneskeskapt instrument presentert i ei rolig, lav-teknologisk ramme 2. Magisk teater: Ein audiovisuell (filmatisk) presentasjon av hardingfela: eit fyrig møte med musikarar, musikk og dans Denne todelinga bør utgjere eit samanhengande formidlingstiltak, fordelt på to rom som må utstyrast deretter. 1 Tekst i dette kapitlet forfattet av prosjektets formidlingskonsulent, Jarl Holstad 29

30 Videre er disse premissa lagt til grunn for løysinga: Ei konsentrert og effektiv formidling som kombinerer overføring av kunnskap med positivt engasjement Skal nå fleire målgrupper: skape stoltheit og gjenkjenning hos musikarar og kjennarar av temaet, og forståing og begeistring hos det breie publikum Skal som oppleving føre saman alle mål og all aktivitet som utgjer den totale tematiske satsinga på hardingfele og folkemusikk rapporten peiker på Løysinga skal vere fleksibel og oppdaterbar, og ikkje ha for stor etableringskostnad I det følgande vil eit større lerret bli spent opp før den konkrete løysinga vert presentert. Om detaljeringsnivået på beskrivelsen av formidlinga: det må vere generisk, altså overordna og til ei viss grad generelt, samstundes som det må fungere som eit tydeleg konsept og vise klar veg. Bak idèane ligg det mykje forarbeid og bevisste valg som er klare til å bli realisert. Men det som vert presentert i rapporten må balansere fridom for utvikling i andre retningar (i neste fase) og det å kunne bruke arbeidet som her er lagt til grunn. 4.2 Mål Formidlingstiltaket skal bidra til å: Aktualisere hardingfelemusikken: det lokale er det globale Innad samle og engasjere alle involverte, utad skape nysgjerrigheit og sikre ein unik opplevelse Hjelpe til med å samle og profilere regionen sine utøvande folkemusikarar Presentere folkemusikk frå fleire regionar i Noreg (dette er sentral del av konseptet meir om det seinare ikkje eit ønske om å vere eit nasjonalt senter) Skape interesse for og kunnskap om folkemusikk, særleg retta mot ungdom Knyte seg til øvrige tilbod om oppleving i regionen Etablere seg som eit relevant verktøy i skuleundervisninga Medvirke til å styrke ei kjensle av identitet blant regionen sine innbyggarar

31 Formidlingstiltaket skal fungere på fleire nivå: I forbifarta < > For deg med god tid Overflate (passiv) < > Fordjuping (aktiv) Underhaldning og oppleving < > Eigeninnsats og produksjon Historiske linjer < > Kontemporær refleksjon 4.3 Visjon for formidlinga Visjonen er ei erklæring som definerer eit mål for framtida. Formidlinga sin visjon skal være ei inspirerande rettesnor. Visjonen skal: Skape større interesse for regionen sin folkemusikk, kultur og kulturhistorie Styrke regionen si posisjonering som destinasjon for kulturopplevelsar Auke interessa for hardingfeletradisjonen og støtte den notidige utøvinga av folkemusikk gjennom å etablere og oppretthalde godt besøk til tiltaka Basert på dette er visjonen for formidlingstiltaket å: Vere ei inspirasjonskjelde for folkemusikarar og alle med interesse for folkemusikk Denne visjonen knytter seg til formidlinga i det fysiske rom og dei moglegheiter for kommunikasjon som fins på destinasjonane sine heimesider. 4.4 Misjon for formidlinga Ein misjon er beskrivelsen av oppgåva som skal utførast. Misjonen skal koble intensjonane bak tiltaket og utbytet for dei besøkande. Formidlingstiltaket må støtte destinasjonane sine mål om å vere ein møtestad for folkemusikarar og alle med interesse for hardingfele og folkemusikk. Ein møtestad for konsertar, øving, ulike typer tradering, bruk av arkiv, spørsmål og behov knytt til felemaking, og så vidare. 31

32 Den norske hardingfeletradisjonen er unik i verda, med lange lange og ubrotne linjer attende til middelalderen. Dette gjeld både for instrumentet og musikken. Formidlinga må hjelpe til og sikre at denne verdien blir sett og forstått av samtida. Ei umiddelbar problemstilling er faktisk fela og musikken sjølv: mange har fordomar som må byggast ned. Det er ingen tvil om at tradisjonsmusikken og klangen av fela er kompleks, ja, krevande å ta til seg. Eit moderne publikum må på eit vis opplærast til å lytte på ein ny måte, med tålmod og interesse for det særegne. På sett og vis er dette meir enn musikk; det er uttrykk for noko langt større enn berre augneblinkens tilfredsstillelse. Og gevinsten ved å åpne seg vert desto meir tilfredsstillande. Får vi dette til, har vi sikra hardingfela sin plass i verdsarven. På bakgrunn av dette er misjonen for formidlingstiltaket å: Å opne sinn, auge og øyre for hardingfela som uttrykk for det tidlause, levande liv i menneske og natur. Å skape interesse og forståelse for hardingfela sin status som nasjonalinstrument og som Noregs gåve til verdsarven. Som visjonen knyter misjonen seg både til bruken av sjølve opplevinga og heimesida. 4.5 Kjernebodskap for formidlinga Med utgangspunkt i visjon og misjon, er følgande kjernebodskap formulert: Formidlingstiltaket vitaliserer interessa for hardingfela som eit unikt personlig og musikalsk uttrykk for norsk historie og kultur i fortid, notid og framtid Formidlingstiltaket er den gnistrande syntesa av all aktivitet som ligg under muséet og akademiet (musikalsk praksis, tradering, arkivarbeid, felebygging, etc.) Formidlingstiltaket styrker den regionale kulturutviklinga og auker bevisstheita om regionen sitt rike kulturliv Du får som besøkande ei meir-oppleving av regionen si natur og kulturhistorie som ikkje finnast andre stader 32

33 Hardingfelemakar. Foto: Elisabeth Emmerhoff 33

34 Du blir kjent med historiske og levende personar, får utvida forståing for hardingfela som instrument og særeigne uttrykk og vert utfordra på ein engasjerende måte som skaper eit varig og godt inntrykk av formidlinga 4.6 Konsept Det overordna konseptet for basisutstillinga skal speile visjon, misjon og kjernebodskap for opplevelsen. Forslag til overordna konsept for formidlingstiltaket: Sevja stig og hjartet slår, fela syng og dansen går Uttrykket må tydast på fleire måtar: Det er eit hovedgrep å presentere hardingfela som eit instrument med tusen andlet og stor klangleg rikdom. Fela kjem frå naturen og blir foredla av menneskehand og hjartets kjærleik til musikken. Hardingfela får deg på føtene, enten i fysisk dans eller slik at du lar tankane og kjenslene danse. At hardingfela syng kan tolkast både som referanse til felespelaren som får instrumentet til å synge, eller som enkeltståande ord songen som er slik ein sentral del av folkemusikken. 4.7 Hovedgrep Formidlingstiltaket skal byggast opp langs to aksar: 1. Hardingfela har ei tidlaus, stigande linje som går gjennom natur og kultur og menneskeliv. Som fortelling og formidling vil dette treffe eit stort, moderne publikum. Det er viktig for å få publikum med på reisa at denne vertikale kjeda vert formulert med kraft og klarheit. Foreløpig kan linja skissast slik: 34

35 Geografi og natur skogen og trevirket Felemakaren, herunder instrumenthistorie, utsjånad gjennom tidene, etc. Bogen og strengane Spelemannen, ulike stilar, teknikkar og klangar farga av temperament, etc. Musikken, i alle sine ulike takter, funksjonar og stader for spel Dansaren, kvedaren, lyttaren Myter, sagn, eventyr 2. Den andre aksen bygger på korleis hardingfela lever horisontalt og side ved side i ulike miljø og regionar i landet, korleis naturgjevne og kulturelle forhold spelar inn, korleis den eine spelemannen skil seg frå den andre; kort sagt vise det enorme spennet hardingfela har i seg. Ved å høyre og få forklart dette i samspel med den levande tradisjonen kan også amatørane verdsette hardingfela som eit unikt uttrykk for natur og kultur i Noreg. Slik vil utstillinga vere både for dei som kjenner folkemusikken og er ein del av den, og for alle som er på veg mot denne rike skatten. 4.8 Det praktiske tiltaket: Tematisk presentasjon og Magisk teater I innleiinga vart formidlingstiltaket kalla a) Tematisk presentasjon og b) Magisk teater. For å presisere, så er a) eit rom der publikum fritt kan vandre rundt og bruke tid på den formidlinga (tekster, bilete, gjenstandar, etc.) som er mest interessant, og etter ei tid gå vidare til b) som er ein black box, altså eit rom der vi har full kontroll på lys og lyd, og som i praksis er ein kinosal med ei audiovisuell oppleving tilpassa den fortellinga vi byr på. Skal eit museum eller eit senter trekke til seg eit betalande publikum fins det ein prinsipiell ur-modell som kan vere nyttig å ha med seg. Den byrjar med 1) Preshow (her kalla Tematisk presentasjon), som på ein enklare og nøktern måte varmar opp dei besøkande og fører dei inn i det overordna temaet. Publikum kan vandre fritt og gjerne ta på materialer og gjenstander, lese utfyllande tekst og bli fortalt om ukjende samanhengar. For store attraksjoner fungerer Preshowet gjerne og som ei ventesone som bygger forventning til 2) Hovedshowet (her kalla Magisk teater), som ofte er filmbasert og kan samanliknast med ein utvida kinosal. Som audiovisuell presentasjon av hovedtemaet er 35

36 dette gjerne ei fortelling som kombinerar informasjon og emosjon. Salen eller romet er gjerne utvida med gjenstandar eller lyssetting eller andre virkemidlar som sprenger kinosal-formatet og gjer dette til noko som er heilt særskilt for akkurat denne staden. Etter Hovedshowet vandrar publikum inn i ein butikk og deretter ein kafè. Korleis denne «næringskjeda» som utgjer besøket vert vekta eller balansert må tilpassast det enkelte prosjekt. Vårt formidlingstiltak er med andre ord ein spissa versjon av denne modellen. Så sjølv om våre formidlingstiltak står på eigne bein både innhaldsmessig og som oppleving, er det ein absolutt tilleggsverdi at lokalitetane både på Utne og Voss har annan formidling og eit levande miljø som tilfører disse tiltaka mykje. I samspel med andre faste og temporære utstillingar, vil det oppstå større interesse og forståelse for temaet. 4.9 Bildebank Det viktigaste stikkordet er at dette er filmbasert: i det ligg at innsamling av arkivmateriale (film og foto) og nye filmopptak skal vere ein bildebank som kan brukast fleire stader og settast saman tilpassa behov og bruk. Til dømes så kan prosjektets bildebank nyttast på Utne og på Voss på ulike måtar. Bildebanken kan og brukast for å sette saman undervisningspakkar som vert distribuerte på heimesider og web. Desse pakkane kan skruast saman alt etter kva tema og målgruppe som skal aktiviserast. Pr. i dag så er Plan A å skape ein frittståande opplevelse på Voss etter malen med Tematisk presentasjon og Magisk teater, og Plan B er å bruke delar av bildebanken for å på enklare vis bygge ut den eksisterande hardingfele-utstillinga på Utne. Ressursbruk og tid vil vere avgjerande for ambisjonsnivå og når tiltaka vert realiserte. Hardingfele-utstillinga på Utne kan få ein heilt ny dimensjon ved smart bruk av små digitale skjermar og bruk av lyd (lyddusjar, audioguides, retningsstyrte høgtalarar, etc.). På Voss er idèen at den Tematiske presentasjonen først og fremst skal dedikerast korleis hardingfela vert bygd. Med hjelp av tekst, foto og filmopptak som fokuserar på felebyggaren vil vi vise korleis prosessen går frå skog og trevirke til det praktiske arbeidet med å sette instrumentet saman. På den eine sida er dette tradisjon og handverk utført av ein tålmodig og sindig fagmann, på den andre sida er det for ein amatør særs interessant å følge utviklinga og få vite korleis felebyggaren reflekterar over arbeidet sitt. Den Tematiske presentasjonen er tenkt å vere heller nøktern, pedagogisk og skape forventning til det som kjem etterpå. 36

37 4.10 Innhald Magisk teater Publikum kjem inn i salen det Magiske teateret og ser tre lerret: eit stort og sentrert lerret, med eit mindre lerret på kvar side. Sidelerreta står litt vinkla for å omfamne publikum og meir effektivt dra dei inn i opplevinga. Når filmen byrjar vil historia og den raude tråden bli fortalt på det midterste lerretet, og dei to mindre lerreta vil bli brukt til å kommentere eller bygge ut bileta og handlinga i midten. Som visuell opplevelse gir dette med enkle midlar stor effekt, løfter fortellinga og gjer den unik for akkurat denne staden. I den Tematiske presentasjonen har publikum sett korleis fela har gått frå rått trevirke til utsøkt instrument. Ein fantastisk transformasjon. Dei har i utstillinga fått tatt på treet og bogen, klimpra på strengane og høyrt den sprø klangen. Mange vil nok undre seg over korleis hardingfela vil låte når ein mesterspelar får henne mellom hendene. Filmen har ei klar og stigande dramatisk linje: I første del skal vi møte fleire unge og gamle spelemenn (les: speledamer og spelemenn) som snakkar om musikken og fela si. Vi høyrer ikkje musikk, berre dialog og eit og anna drag over strengane, til dømes korleis fela kan ha ei rad stemmestille alt etter kva stemning og verknad spelemannen vil uttrykke og oppnå. Dette er òg ein presentasjon av ulike regionar i landet, sidan vi møter folk frå alle stader der hardingfela er kjent. Vi møter dei heime, i skiftande natur- og kulturlandskap, med breie dialektar eller Oslo-mål, nokre berre i t-skjorta, andre i meir formelt antrekk på veg til eit arrangement. Poenget er at dette er musikarar i praksis, det skjer her og no; ein underskog av folk og ord som fortel. I andre del begynner dei ulike spelemennene å sirkle inn ein bestemt låt, for enkelheits skuld i dette forslaget Fanitullen. Eit av dei omsnakka tema er møtet mellom tradisjon og moderne folkemusikk. Musikarane meiner at kjennskap til historia er heilt naudsynt for å finne ein eigen tone og for å kunne halde folemusikken levande for eit nytt publikum. I denne samanhengen er Fanitullen eit høvelig musikalsk døme, sidan den har voldsomt driv, stor appell for den breie målgruppa og den har moglegheiter for både å improvisere og briljere og viser hardingfela på ein god måte. Denne delen må filmast og klippast som intens oppbygging av forventning, der spelemennene sakte men sikkert finn ei retning og eit fellesskap. Ein fot begynner å markere takta. Vi høyrer dei første reine tonane, men melodiane 37

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

BIT20 Ensemble Strategi 2014-2017

BIT20 Ensemble Strategi 2014-2017 BIT20 Ensemble Strategi 2014-2017 Innhald Visjon og føremål Verdiar Mål Strategiske satsingsområde s.2 s.3 s.6 s.8 Visjon BIT20 Ensemble har som ambisjon å vere det fremste samtidsmusikkensemble i Norden.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Søknad om KUP-midlar våren 2011. Hardingfelesenter Prosjektleiarstilling Forprosjekt

Søknad om KUP-midlar våren 2011. Hardingfelesenter Prosjektleiarstilling Forprosjekt Søknad om KUP-midlar våren 2011 Hardingfelesenter Prosjektleiarstilling Forprosjekt Prosjektskildring Hovudmålet med prosjektet er å gje hardingfelemiljøet gode vekstvilkår, auke interessa og forståinga

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplanen - generell del Generell del er todelt, med 14 underkapitler: Kapittel 1 - rolle, mål og noe innhold/ organisering Kapittel 2 - rammer

Detaljer

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE Veteranfiskebåten M/S Nybakk frå Raudeberg i Vågsøy kommune blir sendebod for Gulatinget Tusenårsstaden for Sogn

Detaljer

Telemark musikkteater TMT

Telemark musikkteater TMT Telemark musikkteater TMT 1 Bakgrunn og initiativ Dei gode regionale kulturscenene er for lite brukte til regionale produksjonar.. Potensialet ikkje utnytta. Ideen har blitt drøfta gjennom år, og er inspirert

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Evaluering av museumsreforma

Evaluering av museumsreforma KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2015/869-2 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 11.11.2015 Evaluering av museumsreforma Samandrag

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Våg å tenk stort, våg å tenk enkelt

Våg å tenk stort, våg å tenk enkelt + Våg å tenk stort, våg å tenk enkelt Om skulekonserttilbod for spesialskular Masteroppgåve musikkterapi levert våren 2012 Randi-Merete Roset + «Plutseleg er det ein som ikkje har hatt noko lyd som byrja

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram regional kulturplan 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Rammer for planarbeidet 2. Føremål 2.1 Hovudføremål 2.2 Fagområda

Detaljer

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga)

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Det best dokumenterte fiskeriet i Norge er Oslofjordfisket Arkivmeldinga VIKTIGE OG RIKTIGE ERKJENNINGAR: Det trengs ei systematisk

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

"Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e)

Herr Kurz i biblioteket (Ref #acf00c3e) "Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e) Søknadssum: 370 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Nye formidlingsmetoder Opplysninger

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR BAKGRUNN Identitet, ideologi, maktkamp, konfliktliner Multivit Kultur & Næring PhD-student UiB - Programme: Region & Reginalisering Festivalrapport for Hordaland Fylkeskommune:

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING

FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Om inspirasjon, gnistar og tiltak Voss 2011 -Lennart Fjell UiB/Fjell kommune BAKGRUNN Tematikk: Identitet, ideologi, maktkamp, sentrum periferi, regionalisering

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. juni 2014 VAKN skal gjere det lettare å drive kulturnæring og kulturbasert

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer.

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Lokalt valgkomitéarbeid Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Valgkomitéarbeid viktig for fremtiden Valgkomitéarbeid består blant annet av å velge ut hvem som skal

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Kva er universell utforming? Klare verdiar og haldningar, ha eit ope syn på samfunnet, gjere klare politiske prioriteringar, ha kunnskap, evne

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Referat frå MINTA møte

Referat frå MINTA møte Referat frå MINTA møte Dato: 15.12.2010 Deltakarar: NM på ski v/tore, Fleischer`s Hotel v/knut, Vossa Jazz v/ Trude, Voss kommune v/gunnhild, Festival Voss v/torgunn, VM2013 v/kristin,ekstremsportveko

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland Kva er entreprenørskap? Entreprenørskap er ein dynamisk og sosial prosess, der individ, aleine eller

Detaljer

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar Ellen Persvold, Olav Luksengård Mjelva, Jan Heier, Hilde Reitan

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar Ellen Persvold, Olav Luksengård Mjelva, Jan Heier, Hilde Reitan Referat Til stades: Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar Ellen Persvold, Olav Luksengård Mjelva, Jan Heier, Hilde Reitan Tove Leinslie, 1.vara, Frå administrasjonen: Linda Dyrnes, Tid:

Detaljer