MELDING LM-SAK 3.1/15. Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MELDING LM-SAK 3.1/15. Sentralstyrets innstilling til vedtak:"

Transkript

1 LM-SAK 3.1/15 MELDING Sentralstyrets innstilling til vedtak: Landsmøtet tek sentralstyret si politiske vurdering og årsmeldingane for 2013 og 2014, samt meldingane for andre halvår 2012 og første halvår 2015 til etterretning. Tidlegare landsmøte i Utdanningsforbundet har i sak Melding, årsberetning og regnskap handsama ei omfattande treårsmelding for landsmøteperioden som var ei samanfatning av sentralstyret sine årsmeldingar for dei einskilde åra. Denne gongen inneheld landsmøtesaka Melding og rekneskap ei kortfatta, overordna politisk vurdering frå sentralstyret som dekkjer heile landsmøteperioden. Meldingane for dei einskilde åra ligg som vedlegg til denne saka. Se saksdokumenta: I: Politisk vurdering II: Sentralstyrets melding høsten 2012 III: Sentralstyrets melding 2013 IV: Sentralstyrets melding 2014 V: Sentralstyrets melding våren 2015 LM-sak 3.1/15 versjon september

2 Innhold I: Politisk vurdering... 6 Innleiing... 6 Styring... 6 Profesjon og kvalitet... 7 Profesjonsetikk... 9 Løns- og arbeidsvilkår... 9 II: Sentralstyrets melding høsten Politisk vurdering Kapittel 1: Attraktive arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår Lønnsvilkår Arbeidsvilkår Arbeidsmiljø Kapittel 2: Profesjonelle yrkesutøvere Profesjonsetikk og profesjonsrollen Profesjonskvalifisering Karriereveier Forskningspolitikk Kapittel 3: Kvalitet i utdanningen Pedagogtetthet i barnehage og skole Kvalitet Styringsnivåene i utdanningssystemet Det brede samfunnsmandatet Kapittel 4: Sterk og solidarisk fagforening og samfunns-aktør Engasjement og påvirkningsarbeid Alliansebygging Kommunikasjon Klima og miljø Organisasjonsutvikling Kapittel 5: Medlemmene Medlemsgruppene Pedagogstudentene LM-sak 3.1/15 versjon september

3 III: Sentralstyrets melding Politisk vurdering Kapittel 1: Profesjonsetikk Kapittel 2: Profesjonsutvikling og kvalitet Faglige karriereveier Politikk for lærerprofesjonen Kjennetegn på kvalitet Kapittel 3: Styring, ledelse og medbestemmelse Ny barnehagelov Privatisering Finansiering av høyere utdanning Hovedavtaleforhandlinger Kapittel 4: Lønns- og arbeidsvilkår Arbeidstid Mellomoppgjør Lønnsstrategier og lønnspolitikk Tariff 2014 organisasjonsmessig behandling Tariffavtaler i private virksomheter Pensjon Kapittel 5: Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid Min side Vertikal kommunikasjon Rekruttering og nettverksbygging Påvirkningsarbeid Kapittel 6: Klima og miljø IV: Sentralstyrets melding Politisk vurdering Kapittel 1: Profesjonsetikk Kapittel 2: Profesjonsutvikling og kvalitet Kvalitet Grunnskoleutdanning på mastergradsnivå Etter- og videreutdanning Forskningsportal og forskningsfond LM-sak 3.1/15 versjon september

4 Barnehagepolitisk offensiv Faglige karriereveier Kapittel 3: Styring, ledelse og medbestemmelse Styring, ledelse og medbestemmelse Utdanningsforbundets politikk på utdanningsledelse Privatisering Revidering av finansieringsmodellen for høyere utdanning Voksenopplæring Hovedavtale i KS Kapittel 4: Lønns- og arbeidsvilkår Hovedoppgjør Pensjon Arbeidsmiljø Kapittel 5: Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid Forankring og organisasjonsmessig behandling Rekruttere tillitsvalgte og bidra til etablering av nettverk Tillitsvalgtopplæring Min side Lederstrategi Påvirkning av landsmøtet Verving Pensjonistmedlemmenes vilkår Internasjonalt Likestilling Barns rettigheter Arthur Svenssons minnepris Kapittel 6: Klima og miljø V: Sentralstyrets melding våren Kapittel 1: Profesjonsetikk Oppfølging av tiltak i strategiplanen Følgeforskningen Lærerprofesjonens etiske råd en sak for landsmøtet LM-sak 3.1/15 versjon september

5 Kapittel 2: Profesjonsutvikling og kvalitet Gjennomføre barnehagepolitisk offensiv Påvirke innholdet i grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå Videreutvikle arbeidet med utdanningskvalitet Påvirke revisjon av generell del av læreplanen og barnehagens rammeplan Unngå at endringer i utdanningssystemet trekker utdanningen i en mer instrumentell retning Kapittel 3: Styring, ledelse og medbestemmelse Videreføre arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk Arbeide for styrket partssamarbeid på alle nivå og videreutvikle alliansepolitikken Fortsette arbeidet for en styrket finansiering av høyere utdanning Bruke kommunevalgkampen aktivt Kapittel 4: Lønns- og arbeidsvilkår Arbeidstid Mellomoppgjør Arbeidsmiljø Pensjon Arbeidet med tariffavtaler i private virksomheter Evaluering av tariffoppgjøret Kapittel 5: Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen Videreutvikle forbundets ekstranettløsning Videreutvikle Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon for ledere Utvikle en framtidsrettet strategi for bruk av ny teknologi og sosiale medier Utdanningsforbundet som sentral premissleverandør i kommunevalgkampen Særskilt påvirkningsarbeid Annet påvirkningsarbeid Kapittel 6: Klima og miljø LM-sak 3.1/15 versjon september

6 I: Politisk vurdering Innleiing Utdanningsforbundet har over tid hatt ein uttrykt ambisjon om å styrke seg som profesjonsorganisasjon. Utdanningsforbundet skal vere både ein synleg profesjonsorganisasjon og ei offensiv fagforeining. Dette er bakteppet for denne vurderinga. Utdanningsforbundet er ein velfungerande organisasjon, som også har eit eige handlingsrom. Vår oppgåve er å forme framtidas Norge gjennom å utvikle kompetansen og danninga av nye generasjonar. Vi har som organisasjon ei ekspertrolle knytt til utdanning fordi vi organiserer fagfolk på alle nivå og i alle funksjonar i utdanningssystemet. Denne rolla må vi spele med klokskap. Vi byggjer makta vår og styrkar påverknaden vår best og mest effektivt ved å løfte fram våre løysingar for dagens og morgondagens utfordringar. Når vi byggjer bodskapen vår på denne innsikta og når vi argumenterer med tyngda av våre erfaringar, vert vi sterke. Nasjonale utdanningspolitiske mål vert ofte brynt mot ein desentralisert struktur med stor variasjon i lokal evne og vilje til iverksetjing, og der styring og leiing ofte er laust kopla til fagleg og pedagogisk profesjonalitet. Å få gjennomslag for organisasjonen sin politikk krev difor godt påverknadsarbeid på fleire nivå. Hendingar i landsmøteperioden syner at det er behov for å forbetre samhandlinga i organisasjonen. Opplevinga av å høyre til i organisasjonen må styrkast og alle medlemmane må kjenne seg betre att i kvardagen når leiinga skal forklare og grunngje organisasjonen sine standpunkt. Sosiale medium har blitt viktig for stadig fleire medlemmar, og utgjer ei vesentleg kraft på sida av tradisjonelt medlemsdemokrati. Vi ser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt ein profesjon under press på eit utdanningsfelt med stor interesse frå omverda. Det politiske landskapet vert påverka av internasjonale straumar som fagrørsla ikkje alltid rår med. Utdanningsforbundet vert heile tida og i aukande grad møtt av utviklingstrekk som også kan innebere utfordringar for fagrørsla sine opparbeidde rettar og for medlemmane si profesjonsutøving. Det kan vere meir desentralisering, sterkare marknadsorientering, auka institusjonell konkurranse og mindre råderett for arbeidstakarar. Det kan også vere styringsideologiar med krav om måling, testing, dokumentasjon og rapportering samstundes som det profesjonelle skjønnet og det faglege handlingsrommet vert svekka. Det kan dessutan vere auka individualisering utanfor fellesskapet sine rammer. Samfunnsutviklinga utfordrar oss på mange vis og våre val og prioriteringar krev iherdig innsats frå medlemmar og tillitsvalde i Utdanningsforbundet. Det er vår vurdering at resultata i perioden ville ha vore heilt annleis utan denne innsatsen. Vi utgjer ein skilnad! Styring Utdanningsforbundet sitt landsmøte i 2009 vedtok at «et godt styringssystem setter kvalitet og målene som skal nås, fremst», og vidare at «Profesjonens kunnskap og vurderinger skal være retningsgivende for hvordan den enkelte barnehage og skole skal drives». Landsmøteperioden vi har bak oss har på nytt synt at dette ikkje nødvendigvis er situasjonen i utdanningssektoren i dag. Mange av våre medlemmar opplever at deira profesjonelle handlingsrom og faglege autonomi vert innskrenka som følgje av detaljstyring utanfrå. I denne perioden har vi sett LM-sak 3.1/15 versjon september

7 døme på at det skjer ei maktforskyving frå profesjonsutøvarar til mellom andre arbeidsgjevarar, politikarar eller kommersielle aktørar. Konsekvensen av dette er ofte svekka utdanningskvalitet og dårleg ressursbruk. Det er viktig å avdekke og formidle samanhengen mellom styring, fagleg autonomi og utdanningskvalitet. Utdanningsforbundet har prioritert dette høgt. I denne perioden hadde vi både lærarstreiken og Sandefjord-saka. Begge er døme på saker som har medverka til betre forståing av styringssystemet sine svakheiter. Samstundes peikar dei på rolla, ansvaret og kompetansen profesjonsutøvarar har for å sikre kvalitet i opplæringa. Arbeidet mot endringane i barnehagelova syner at vi utviklar stadig betre argumentasjon og arbeidsmåtar for å fremje profesjonen sitt handlingsrom. Slike saker medverkar også til å synleggjere den kollektive krafta som ligg i faglege fellesskap. Utdanningsforbundet sine standpunkt vart grunngjeve i faglege vurderingar og gitt tyngd gjennom kollektiv handling. Slik fekk vi påverknad og gjennomslag ved god bruk av organisasjonen sine samla ressursar og kompetanse. Styringstrendane er internasjonale og verkar relativt stabile, men også nasjonalt opplever vi ei aukande erkjenning av det manglande samsvaret mellom nasjonale ambisjonar og lokale realitetar i styringssystemet. Dette spriket inneber ei ytterlegare svekking av det likeverdige opplæringstilbodet. I tillegg til at kommunane og fylkeskommunane forvaltar rollene sine svært ulikt med omsyn til utdanningspolitikk, er det også store skilnader både i økonomisk prioritering og i arbeidsgjevarstrategiar. Partssamarbeidet og det politiske påverknadsarbeidet, på alle nivå i styringssystemet, er Utdanningsforbundet sitt viktigaste verkemiddel for å få gjennomslag. Partssamarbeidet rommar både formell medråderett og uformelt samarbeid mellom partane. I kommunar og på arbeidsplassar der ein aktivt brukar det uformelle samarbeidet i tillegg til medråderetten, vert dei tillitsvalde gjerne involverte på eit tidlegare tidspunkt i avgjerdsprosessen, og den totale påverknaden vert større. Denne perioden har gitt oss erfaring og kunnskap som vi kan nytte til å styrke partssamarbeidet lokalt i organisasjonen. Utdanningsforbundet sitt landsmøte vedtok i 2012 å styrke dei tillitsvalde «i samsvar med nye oppgåver og auka ansvar», blant anna for betre å kunne ivareta påverknad i fagleg-pedagogiske spørsmål. Her må vi erkjenne at vi så langt ikkje har gjort nok og at innsatsen i neste periode må styrkast. Medlemsundersøkinga gjennomført av Fafo i 2013 syner også at det framleis er rom for å vidareutvikle samarbeidet lokalt til i større grad å inkludere tema av fagleg-pedagogisk art. Vi trur denne landsmøteperioden har medverka til auka medvit i heile organisasjonen om desse samanhengane, og at vi no har eit enda betre utgangspunkt for å vidareutvikle eigen organisasjon på måtar som kan styrke vår samla påverknad. Profesjon og kvalitet Utdanningsforbundet har vunne fram på fleire område i landsmøteperioden. Døme på vinnarsaker er styrka etter- og vidareutdanning for lærarar i grunnskulen og i vidaregåande opplæring, og vedtaket om at grunnskulelærarutdanninga skal vere ei utdanning på masternivå. Auka kompetanse for lærarar er ein del av ein langsiktig strategi for auka autonomi for profesjonen. Desse tiltaka vil styrke lærarar både som fagpersonar og som fagfellesskap. LM-sak 3.1/15 versjon september

8 Definisjonsmakta over «kva skulen treng» kan ikkje liggje hos styresmakter og politikarar åleine men heller ikkje hos den einskilde profesjonsutøvar. Lærarar og leiarar i barnehage og skule må saman aktivt påverke utviklinga av utdanningssystemet og vi må bruke den faglege kunnskapen i dialog med omverda. Måloppnåinga har ikkje vore like god på alle område. Dette heng ikkje nødvendigvis saman med at oppgåver er prioritert ned. Eit døme er dei nemnde tiltaka for bygging av kompetanse. Landsmøtet formulerte mål for alle lærargruppene. Men i denne perioden er vi ikkje kome nærare forpliktande etter- og vidareutdanning for barnehagelærarar, eller styrka tilbod av masterutdanningar retta mot barnehagelærarar. Sentralstyret fann det difor naudsynt å ta i bruk særlege verkemiddel for å vekkje eit politisk engasjement for barnehagen som utdanningsinstitusjon. Arbeidet med ein barnehagepolitisk offensiv har høg prioritet. Målet er at både politikarar og opinion skal forstå at barn si utdanning startar i barnehagen og at barnehagelæraren er barna sin første lærar. Landsmøtet i 2012 vedtok at Utdanningsforbundet skulle arbeide med å utvikle faglege karrierevegar for lærarar i barnehage og skule. Karrierevegar vil kunne fremje kvaliteten i utdanninga ved å stimulere til kontinuerleg utvikling av yrkesutøvinga, til fagleg fordjuping og til spesialisering. Utdanningsforbundet meiner også at gode karrierevegar vil kunne styrke rekrutteringa og medverke til at fleire dyktige lærarar i barnehage og skule held fram i læraryrket. Målet må vere å utvikle det profesjonelle fellesskapet, å styrke lærarprofesjonen sin status og autonomi og å fremje samarbeid og erfaringsdeling blant lærarar. Regjeringa har nyleg starta ei pilotering med lærarspesialistar i skulen der dei utvalde lærarspesialistane kan få opp til kr meir i løn. Utdanningsforbundet har gått klart mot denne ordninga. Utdanningsforbundet ønskjer ikkje ei ordning med påskjøning basert på vage kriterium. Ordninga må i staden innebere reell kompetanseutvikling og vere basert på formelle kompetansenivå der vurderinga av lærarkompetansen er gjort av personar med relevant fagkompetanse. Utdanningsforbundet har argumentert for at ordninga må gje høve til å vidareutvikle arbeidet med dei faglege kjerneoppgåvene i barnehage og skule; det direkte arbeidet med barnehagebarn og elevar, og deira læring, danning og utvikling. Ordninga må opne for at den einskilde lærar kan få særlege funksjonar eller ansvar ved ein barnehage eller skule, og ordninga må byggje på kriterium for innhald, kunnskap, kvalifisering og vurdering som vi kan diskutere, kritisere og utvikle. Lærarar må sjølve spele ei avgjerande rolle i utforminga av ei slik ordning for å gje legitimitet i profesjonen og medverke til større grad av profesjonalisering i barnehage og skule. I saker som treff medlemmane sin kvardag i barnehage, skule, lærarutdanning og støttesystem, må vi arbeide «profesjonsnært» eller «praksisnært» i utviklinga av politikken. Dette er den klare meldinga vi har fått frå medlemmane i evaluering av streiken på KS-området i 2014 og i medlemshøyringa knytt til landsmøtet i Vi har ein ambisjon om å forhandle fram sentrale løysingar som er gode for alle og som gir profesjonsutøvarar armslag og høve til å utøve godt skjønn. Men det politiske klimaet i dag er ikkje slik at dei nasjonale grepa har tillit. Kan hende må vi som organisasjon handle meir «lokalt». Kunne vi til dømes i arbeidet med faglege karrierevegar ha oppnådd meir om vi sjølve hadde fått til ein lokal pilot? Hadde det vore muleg hadde vi fått med barnehage- og skuleeigarar i eit slikt forsøk? LM-sak 3.1/15 versjon september

9 Profesjonsetikk Satsinga på arbeidet med profesjonsetikk har vore forankra i organisasjonen sidan 2003 og har tatt ulike vegar. Landsmøtet 2012 la vekt på at arbeidet måtte involvere alle nivå i organisasjonen, inkludere lærarutdanningane, ha klar leiarforankring og leggje vekt på samarbeid, erfaringsdeling og kunnskapsutvikling. Vedtaket og føringane frå landsmøtet 2012 er følgd opp gjennom ei rekkje tiltak og verkemiddel. Det er mellom anna gjennomført ei følgjeforsking leia av Høgskolen i Østfold. Evalueringa av arbeidet så langt tyder på at innsatsen og engasjementet i organisasjonen knytt til arbeidet med profesjonsetikk varierer ein del, men jamt over er inntrykket at dette arbeidet har skapt eit stort engasjement på arbeidsplassane. Det er fleire grunnar til at det profesjonsetiske arbeidet er viktig. Det er lett å sjå at den einskilde profesjonsutøvar får eit høgare medvit om korleis ho eller han prioriterer i situasjonar som ber i seg etiske dilemma, men dette arbeidet har også eit potensial for å styrke dei kollektive refleksjonsprosessane. Begge desse sidene er avgjerande for å styrke det profesjonsetiske arbeidet. For å styrke den profesjonelle autonomien må profesjonsutøvarar også gje frå seg individuell autonomi til det profesjonelle fellesskapet. Evalueringa av implementeringa av plattforma gir oss informasjon om korleis medlemmane tenkjer kring sentrale spørsmål som er viktige for den kollektive sjølvforståinga til profesjonen. Til dømes er det mange lærarar som er svært lojale overfor barnehage- og skuleeigarar, jamvel i saker dei ikkje meiner er gode for barnehagebarn og elevar. Dette syner oss at det profesjonsetiske arbeidet er viktig for å skape eit større medvit i profesjonen. Utfordringa vidare er å styrke forankringa av profesjonsetikk i lærar- og leiarutdanningar, å utvikle samarbeidet med arbeidsgjevarar og dei andre lærarorganisasjonane, samt styrke å betre samhandlinga mellom medlemsgrupper og organisasjonsledd i Utdanningsforbundet. Dette vil skape gode arenaer for refleksjon. Løns- og arbeidsvilkår Utdanningsforbundet meiner at arbeidstakarane skal ta del i produktivitetsveksten i samfunnet. Verdiskapinga i offentleg sektor er avgjerande for den samla verdiskapinga. Ein kunnskapsbasert og omstillingsdyktig offentleg sektor er ein føresetnad for høg konkurranseevne og for omstilling og nyskaping i privat sektor. Noreg kan ikkje konkurrere om å vere billegast, vi må konkurrere om å vere blant dei beste. Då må vi ha eit lønssystem basert på utdanning, kompetanse og ansvar. Den økonomiske ramma og profilen på oppgjera må sikre ei lønsutvikling for tilsette med høgare utdanning i offentleg sektor på line med tilsvarande grupper i privat sektor. Resultatet i frontfaget dannar ein norm for lønsutviklinga også i andre tariffområde. Dette har medført eit press på dei offentlege oppgjera og ført til moderate resultat som har slått skeivt inn for våre utdanningsgrupper. Nokre grupper har opplevd ein bra reallønsvekst, men slit med å hente inn etterslep. Vi opplever også urimelege lønsskilnader både innad i offentleg sektor og mellom offentleg og privat sektor. Det har vore ei overordna oppgåve for Utdanningsforbundet å forsvare arbeidstakarrettar og gode velferdsordningar. Trass i ambisiøse målsetjingar om betre løns- og arbeidsvilkår, ser vi klare tendensar til at arbeidsmarknaden sine rammevilkår vert sett under press og at innhaldet i tariffavtalar vert forsøkt svekka. LM-sak 3.1/15 versjon september

10 Utdanningsforbundet har i landsmøteperioden prioritert arbeidet med å sikre gode arbeidsvilkår for medlemmane. Pensjonsordningane er i dag sett under press frå både styresmakter, arbeidsgjevarar og livselskap. For Utdanningsforbundet har det vore viktig å oppretthalde trygge og føreseielege tenestepensjonsordningar som varer livet ut og som samla sett gjer like godt ytingsnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordningar. Arbeidstid i barnehage og skule har vore under press i lang tid. Usemje om arbeidstid for barnehagelærarar på KS-området vart avgjort i nemnd og det vert arbeidd aktivt fram mot ei reforhandling av noverande avtale. Arbeidstid vart også bakteppet for konflikten i skuleverket sommaren Tariffoppgjeret 2014 vart krevjande med store tema utover tradisjonelle lønsjusteringar. I kommunal sektor enda oppgjeret med streik. For første gong var Utdanningsforbundet i ein tariffstreik som sjølvstendig organisasjon. For første gong vart det streika gjennom sommarferien. Og for første gong vart det streik etter at eit framlegg frå meklaren vart tilrådd av leiinga i organisasjonen. Meklingsframlegget og den påfølgjande streiken utløyste eit medlemsengasjement som er eineståande både innanfor og utanfor Utdanningsforbundet. Reaksjonane synte at landets lærarar og skuleleiarar hadde manglande tillit til arbeidsgjevaren sin, både sentralt og lokalt. Reaksjonane synte også at tilliten til leiinga i Utdanningsforbundet vart sett på ei hard prøve. Gjennom brei mobilisering synte streiken den kollektive krafta som ligg i organisasjonen sitt faglege fellesskap. Ei tradisjonell tariffkonflikt utvikla seg til ein verdikamp med klare profesjonsfaglege dimensjonar og med implikasjonar for kva for samfunn og kva slags utdanningssystem vi vil ha. Mange, både innanfor og utanfor organisasjonen, meinte med styrke at Utdanningsforbundet vann denne kampen. Ein grunn til dette var tydeleg og god kommunikasjon som synte samanhengen mellom godt lærararbeid og elevane sitt beste. Dette illustrerer mellom anna at Utdanningsforbundet er ein utdanningspolitisk og samfunnspolitisk aktør som det vert lytta til når viktige avgjerder i utdanningssystemet skal fattast. LM-sak 3.1/15 versjon september

11 II: Sentralstyrets melding høsten 2012 Politisk vurdering Utdanningsforbundets arbeid høsten 2012 ble preget av en stor hendelse, landsmøtet, som skulle stake ut forbundets retning for de neste tre årene. En helt ny ledelse ble valgt, med Ragnhild Lied som ny leder, Terje Skyvulstad som 1. nestleder og Steffen Handal som 2. nestleder. Landsmøtet ble avholdt på Lillestrøm november. I tillegg til behandlingen av landsmøtesakene ble det arrangert fagseminar og politisk debatt, og det var invitert en lang rekke gjester, både fra Norge og utlandet for å gi møtet en videre kontekst. Delegatene var mer deltakende enn tidligere, noe som ble møtt med positive tilbakemeldinger. Pressedekningen av møtet var stor. I andre halvår av 2012 fortsatte det politiske arbeidet med å styrke Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon. Dette er noe vi må arbeide videre med for at hele organisasjonen skal dra i samme retning. Landsmøtet viste tydelig spenningen mellom fagforeningsidentiteten og profesjonsidentiteten. I saken om lærerrollen ble lønn inkludert, et grep som ikke bare ga tilslutning da flere mente at lønns- og arbeidsvilkår burde vært en egen landsmøtesak. Sett bort fra sertifisering, som landsmøtet ikke gikk inn for, ble vedtakene i stor grad de samme som var foreslått i saken. En del av delegatene reagerte mot at sakene ble presentert i et noe byråkratisk språk, og de ønsket en større grad av nærhet til praksisfeltet. Dette er erfaringer vi må ta med oss i det videre arbeidet. I oktober vedtok sentralstyret lærerprofesjonens etiske plattform. Målet er at plattformen skal ligge som et etisk grunnlag for hele lærerprofesjonen, ikke bare Utdanningsforbundets medlemmer. Landsmøtet har bestemt at vi i neste landsmøteperiode skal ta ansvar for å forvalte og videreutvikle profesjonsetikken sammen med de andre lærerorganisasjonene. Skolenes Landsforbund er foreløpig den eneste organisasjonen som har vedtatt plattformen. Derfor er dette et område vi politisk må jobbe godt med framover, for å få de andre organisasjonene med på laget. Vi skal være en pådriver for at plattformen blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene. I plattformen står det at vi skal ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander, at vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat. I forbindelse med budsjettprosessene i kommunene ble bemanning i barnehagene en stor sak som skapte engasjement både blant foreldre, i egen organisasjon og i opinionen. Budsjettforslagene viser kutt og at bemanningen går ned. Vi har brukt mye tid på denne saken i høst for å legge press både på riks- og lokalpolitikere. Neste år kommer en ny stortingsmelding om barnehage, og vi har presset på for både bemanningsnorm og en bedring av pedagognormen. Utdanningsforbundet har arbeidet intenst i mange år for å realisere en lovfesting av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet. Regjeringen brøt løftet fra Soria Moria II om å innføre en slik bestemmelse, og valgte i stedet en ordning der ungdomsskoler etter særskilte kriterier vil få tilskudd. Vi er skuffet over at regjeringen gikk bort fra sitt løfte, og vi vil arbeide videre med å stille krav om en slik lovregulering i både grunn- og videregående skole. I 2013 er det valgår, og vi startet allerede i høst med påvirkningsarbeidet fram mot dette. Det blir viktig å mobilisere hele organisasjonen fram mot valget. Neste år kan vi få en ny regjering som kan bety en endret politisk retning, og det blir vesentlig å sørge for at vi fortsatt er og aller helst i enda LM-sak 3.1/15 versjon september

12 større grad blir en utdanningspolitisk aktør som lyttes til når viktige avgjørelser på utdanningsområdet skal tas. Dette er ikke nødvendigvis en selvfølge. I kriserammede land i Europa og USA utfordres fagforeninger og fagforeningsmedlemmer. I Danmark settes for eksempel lærernes arbeidstidsavtale under sterkt press. Utdanningspolitikken har blitt mer internasjonal og endringene rundt oss utfordrer vårt eget arbeid og krever et solidarisk og internasjonalt engasjement, noe Utdanningsforbundet sørger for gjennom styreverv i blant annet EI (Education International) og ETUCE (European Trade Union Committee For Education). Kapittel 1: Attraktive arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår Utdanningsforbundet vil arbeide for at alle medlemmer skal ha trygge tilsetjingsforhold, medråderett og gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi skal basere lønnspolitikken vår på sentrale og kollektive avtalar og arbeide mot individuelle og lokale forhandlingar. Alle medlemmer skal ha tariff- og pensjonsavtale. ( ) Medlemmene skal ha ei lønn som gir utteljing for utdanning, kompetanse og ansvar. Alle medlemmer skal ha rett og plikt til etter- og vidareutdanning. Fra Verdiar og prinsipp, vedtatt på landsmøtet 2009 Prioriterte innsatsområder 2012 fra strategisk plan: Utvikle en lønnsstrategi som omfatter nivåene fra medlem/klubb/lokallag til sentralleddet/unio Arbeide for lønns- og arbeidsvilkår/arbeidsmiljø som understøtter profesjonsrollen og yrkeslang profesjonskvalifisering Arbeide videre med å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket Arbeide videre med en likelønnspolitikk som kan gi grunnlag for breie allianser Arbeide for en regulering av arbeidstiden som på en god måte balanserer behovet for individuelt vern med behovet for et profesjonelt handlingsrom Etablere tariffavtaler for medlemmer i privat sektor Lønnsvilkår Utdanningsforbundets og Unios hovedprioriteringer i hovedtariffoppgjøret 2012 har vært bedre avlønning for kompetanse og kompetanseutvikling for alle våre medlemsgrupper, og å sikre skoleverket som helhet en lønnsutvikling på linje med øvrige grupper i kommunal sektor. I tillegg har det vært viktig å sikre en lønnsutvikling i offentlig sektor på linje med frontfaget, det vil si en lønnsutvikling som tilsvarer utviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien. I løpet av høsten ble det gjennomført en evaluering av tariff Sentralstyrets evaluering av tariffoppgjøret er blant annet basert på tilbakemeldinger på spørsmål sendt til fylkeslagene og spørreundersøkelse til lokallag/hovedtillitsvalgte om resultatet av lokale forhandlinger i KSområdet. I sin evaluering legger sentralstyret blant annet vekt på at det fram mot hovedtariffoppgjøret i 2014 bør arbeides særskilt med å styrke de interne forberedelser til tariffoppgjøret gjennom god dialog/kommunikasjon i hele organisasjonen, slik at det bidrar til gode tariffpolitiske prioriteringer fremover og bereder grunnlaget for disse prioriteringene. LM-sak 3.1/15 versjon september

13 Sentralstyret vektlegger også arbeidet med å styrke fagforeningsbevisstheten og mobilisering av hele organisasjonen i forbindelse med konflikt. I forbindelse med tariffoppgjøret brukte vi budskapet «Utdanning skal lønne seg». Rekruttering og kvalitet var viktige tema, for eksempel gjennom mediesaker om lavt lønnsnivå og den store mangelen på førskolelærere. Vi lyktes i stor grad med dette budskapet. Under streiken viste det seg imidlertid at streikegrunnlaget ikke var tydelig nok, noe evalueringen fra lokale konfliktberedskapsutvalg (KBU) og Unios medlemsundersøkelse har vist. Dette gjorde kommunikasjonen med medlemmer og opinionen vanskeligere. KS. I kommunal sektor ble det forhandlingsløsning etter 13 dager i streik. Etter et svært krevende oppgjør og en nesten to uker lang streik fikk Unio, LO og YS til slutt presset fram en økonomisk ramme på om lag 4,1 prosent. Akademikerne var også formelt sett i konflikt, men tok aldri ut noen medlemmer i streik. Unios grupper fikk i det sentrale oppgjøret i gjennomsnittsnitt en lønnsvekst på om lag kroner før lokale forhandlinger. Oppgjøret innebar at mange av våre lektorer fikk et tillegg på over kroner før lokale forhandlinger. Det er i tillegg avtalt en fordeling av den økonomiske rammen som innebærer at de med lengst utdanning i skoleverket nå sikres bedre uttelling. I protokollen ble det avtalt en klausul som sier at man skal gjennomgå lønnsutviklingen i KS for 2012 sammenholdt med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien (NHO-området), og at dette skal være en del av grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2013 og reflekteres i de tillegg som gis der. De lønnstilleggene som er avtalt, gjelder for ansatte som i hovedsak har en sentral lønnsdannelse (kapittel 4). For ledere og andre ansatte som bare har lokal lønnsdannelse (kapittel 3.4 og kapittel 5), ble det som i tidligere år gjennomført særskilte lokale forhandlinger i kommunene. Det generelle tillegget ble på 2,7 prosent, minimum kroner, med virkning fra 6. juni Det sikrer reallønnsutvikling for alle medlemsgrupper i kapittel 4. I tillegg ble det med virkning fra 6. juni 2012 gjort minstelønnsjusteringer for alle våre medlemsgrupper, med hovedvekt på lærergruppene med lengst utdanning, og høgskolegruppene i kapittel 4B, som blant annet omfatter førskolelærere og pedagogiske ledere. De største minstelønnshevingene er gjort på de laveste ansiennitetstrinnene 0 8 år. Lokale lønnstillegg som ble fastsatt i lokale forhandlinger høsten 2010 / vinteren 2011 skulle i sin helhet komme i tillegg til de nye sentrale minstelønnssatsene. Det samme gjaldt alle lokale lønnstillegg gitt for tilleggsutdanning/kompetanse fra og med 1. mai Gjennom den sentrale avtalen ble det avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,2 prosent per 1. august Det ble ikke fastsatt sentrale føringer for denne potten, men det er vist til Hovedavtalens (HTA) punkt 3.2 og 3.3, der det er gjort flere endringer i bestemmelsen om lokal lønnspolitikk. Endringene skal bidra til at den lokale lønnspolitikken skaper forutsigbarhet, gjennom å etablere kriterier for lokale lønnstillegg som er så konkrete at de ansatte kan innrette seg etter dem. I tillegg er det innført en ny forhandlingsbestemmelse for ansatte som har gjennomført relevant etter-/videreutdanning (HTA punkt 4.A.4). Det blir viktig å se hvordan disse bestemmelsene følges LM-sak 3.1/15 versjon september

14 opp i praksis i kommuner og fylkeskommuner. Høsten 2012 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til lokallagene/hovedtillitsvalgte for å få et bilde av resultatet av de lokale forhandlingene i kommunal sektor som helhet, og av variasjoner mellom kommunene. Ut fra denne tyder det på at det er store variasjoner når det gjelder uttelling for tilleggskompetanse. Med utgangspunkt i prioriteringer fra Utdanningsforbundets og Unios side, ble det gitt størst minstelønnshevinger i kapittel 4C for stillingsgruppene med lengst utdanning og høyest utdanningsnivå, det vil si adjunkt med tilleggsutdanning og lektorgruppene. Dette betydde samtidig at det ble gitt mindre justeringer til de øvrige stillingsgruppene i 4C. Også for høgskolegruppene ble det gitt ekstra minstelønnsjusteringer. Dette var en konsekvens av vår prioritering av at kompetanse skal lønne seg. Resultatet av undersøkelsen blant lokallagene/hovedtillitsvalgte viser at Utdanningsforbundet fikk en samlet uttelling over pro rata. Medlemmer lønnet i kapittel 4B fikk et vesentlig bedre resultat lokalt enn medlemmer i skoleverket, kapittel 4C. Det kan se ut til at det gode resultatet for medlemmene i kapittel 4B i mange kommuner fører til dårligere resultat for skoleverket. De endelige tallene får vi når rapporten fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK) er klar. Den tidligere nevnte undersøkelsen, og kontakt med en del lokallag, forteller også at en rekke kommuner har lønnssystemer som ikke er i stand til å beregne lønnsmassen riktig ut fra de parametere som skal ligge til grunn. Mangelfull statistikk og tallmateriale for de tillitsvalgte ser også ut til å være et problem. Dette er utfordringer som det må jobbes med i løpet av kommende hovedtariffperiode. Utdanningsforbundet har mottatt 19 saker om brudd i lokale forhandlinger, som har gått til organisatorisk behandling mellom Utdanningsforbundet og KS. Sakene vil bli behandlet vinter/ vår I 2010 var det 37 brudd i lokale forhandlinger, og i 2008 hadde Utdanningsforbundet 56 brudd. Vurdering og resultat av lokale forhandlinger vil bli gjort etter at organisatorisk behandling er avsluttet. Staten. I staten ble oppgjøret for Unios medlemsorganisasjoner behandlet i frivillig nemnd. Hverken forhandlingene eller meklingene førte fram til resultat i staten. LO stat, YS stat og Unio stat var i streik. For Unio stat varte streiken totalt i 15 dager. Etter frivillig mekling la riksmekleren fram en skisse. LO-stat, YS-stat og Akademikerne aksepterte skissen. Hovedargumentene for at Unio ikke kunne akseptere skissen, var at den økonomiske rammen og fordelingen av denne ikke imøtekom Unios krav i tilstrekkelig grad. Det var heller ikke satt av en pott til sentrale justeringsforhandlinger. Forslaget til lønnsgarantiklausul for de statsansatte sammenlignet med industrien (arbeiderne og funksjonærene vektet) var dessuten svak og uklar. Riksmeklerens forslag innebar et generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum kroner per 1. mai, mindre justeringer på lønnsrammer og lønnsspenn per 1. juli, samt avsetning til lokale forhandlinger på 1 prosent av lønnsmassen per 1. september. Etter initiativ fra riksmekleren ble Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Unio enige om å sende oppgjøret til frivillig lønnsnemnd med Rikslønnsnemnda som tvisteløser. Hovedelementene i Unios påstand som ble behandlet av Rikslønnsnemnda var at hovedtariffavtalen som er inngått mellom FAD og de øvrige hovedorganisasjoner gjøres gjeldende for Unio. LM-sak 3.1/15 versjon september

15 Virkningstidspunktet for ny lønn settes til 1. mai Alle i lønnsramme 25 gis ett lønnstrinn opprykk, samtidig som lønnsrammen oppjusteres med ett trinn. Den frivillige nemndsbehandlingen i staten ga ikke Unio medhold. Resultatet ble det samme som de øvrige organisasjonene hadde godtatt, men med en senere virkningsdato. Unio opplever dette som en urimelig straff for å ha gjennomført en lovlig streik. Fremover blir det viktig å drøfte bruken av ulike tariffpolitiske virkemidler i staten. Dette gjelder innretningen på det generelle tillegget, krav om justeringsforhandlinger, prioritering av lønnsrammer i universitets- og høgskolesektoren og lokale forhandlinger. Usikkerheten om det blir sentrale justeringer framover og hvilken uttelling slike forhandlinger gir for våre medlemmer i universitets- og høgskolesektoren, gjør det vesentlig for Utdanningsforbundet også å arbeide mer langsiktig med den økonomiske situasjonen og finansiering av sektoren. Universiteter og høgskoler må ha et ønske om og økonomi til å bruke det handlingsrommet som ligger i den statlige tariffavtalen for å rekruttere og beholde høyt kvalifiserte lærerutdannere. Det er så langt ingen samlet oversikt over resultatene etter de lokale forhandlingene i staten. Ut fra kontakten med tillitsvalgte og forhandlinger ført av sekretariatet, ser det ut til at Utdanningsforbundet har fått pro rata og mange steder også godt over pro rata. Oslo kommune. I Oslo kommune kom partene fram til forhandlingsløsning etter sju dager i streik. Den økonomiske rammen i Oslo kommune ble på linje med det som er avtalt i staten på om lag 4 prosent. Det ble gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 2,78 prosent, minimum kroner. Tilleggene ble gitt fra 1. mai Det ble også gjennomført lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet, med virkning fra 1. juli 2012, tilsvarende 0,7 prosent av lønnsmassen på årsbasis. Potten til lokale forhandlinger ble i tillegg tilført resirkulerte midler på 0,1 prosent. Lokale forhandlinger ble sluttført innen 31. oktober Foruten disse elementene, ble overheng, glidning, forbedringer i fellesbestemmelsene og endringer i særavtalen om kontaktlærertjeneste og lønn administrative stillinger i skoleverket, regnet inn i den økonomiske rammen. I tillegg er det lagt inn en klausul som betyr at man skal ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i 2012 for ansatte i Oslo kommune sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien. Resultatet av denne gjennomgangen skal inngå i grunnlaget for mellomoppgjøret i Det ble ingen endringer i særbestemmelsen vedrørende arbeidstid i barnehagene (ubunden tid), slik kommunen krevde. Et viktig krav for Unio i oppgjøret i Oslo var å få avsatt midler til sentrale justeringer. Kravet ble avvist av kommunen. Når de kommuneansattes hovedsammenslutning KAH og Akademikerne aksepterte et resultat uten justeringer, mens Unio, YS Kommune og noen LO-forbund gikk i streik, ble dette førende for sluttresultatet. Fremover blir det viktig å vurdere hvilke strategiske grep det må gjøres for å få en uttelling for kompetanse, bruken av sentrale justeringer og heving av stillingers grunnplassering. Utfordringene vil blant annet bli forholdet til minstelønnsplasseringene i KSområdet. LM-sak 3.1/15 versjon september

16 Lokale forhandlinger i Oslo foregår i den enkelte bydel og for skoleverkets del i Utdanningsetaten. Resultatet av de lokale forhandlingene i Utdanningsetaten viser at Utdanningsforbundet fikk godt over pro rata, cirka 113 prosent av pro rata. Ledergruppen fikk mest. Utdanningsforbundet fikk i hovedsak gjennomslag for lønnstillegg gitt på kompetanse og lønnstillegg til de som lå under minstelønn i KS. I etterkant av de lokale forhandlingene fikk Utdanningsforbundet gjennomslag for at det skulle forhandles om 6 millioner i resirkulerte midler fra Disse midlene bidro også til stor grad av gjennomslag for Utdanningsforbundets hovedprioriteringer. Utdanningsforbundet har generelt fått bra uttelling for de pedagogiske lederne og for styrergruppene i de lokale forhandlingene i bydelene. I alle bydelene har organisasjonen fått over pro rata og flere har fått opp til en og en halv gang over pro rata. Det har imidlertid vært vanskelig å få gjennomslag for lønnsmessig uttelling for videreutdanning. PBL-A. I PBL-A kom partene fram til forhandlingsløsning uten mekling. Oppgjøret hadde en økonomisk ramme på 4,1 prosent, det samme som i kommunal sektor. Fordelingen av den økonomiske rammen mellom ulike grupper tilsvarer fordelingen i kommunal sektor. Det er gitt differensierte kronetillegg på de ulike ansiennitetstrinnene i lønnsstigen, og minstelønnssatsene er justert tilsvarende. Kronetilleggets størrelse varierer fra kroner til kroner for våre medlemmer, og gir en tilnærmet lik prosentvis lønnsutvikling for alle våre grupper. Utdanningsforbundet er fornøyde med at de samordnede kravene med Fagforbundet og Delta gjenspeilet forhandlingsresultatet. Store deler av den pedagogiske ledergruppen med lang ansiennitet og styrerne har fått god uttelling, og våre krav samsvarte godt med arbeidsgivers prioriteringer. Vi må likevel konstatere at førskolelærere og pedagogiske ledere i KS-området har hatt en høyere samlet lønnsutvikling sammenlignet med hvor mye de sentrale minstelønnssatsene i PBL-A er justert i tilsvarende periode. Dette skyldes blant annet at førskolelærere og pedagogiske ledere gjennomgående har fått vesentlig høyere uttelling enn pro rata i lokale forhandlinger i KSområdet. Utdanningsforbundet er også godt fornøyd med at partene, som et seniorpolitisk tiltak, er enige om å legge til rette for at arbeidstakere som oppfyller kravene til AFP, kan velge å jobbe 80 prosent med 100 prosent lønn i stedet for AFP. Det er videre utarbeidet konkrete seniorpolitiske tiltak. Partene oppfordrer den enkelte barnehage til å innføre disse. Spekter. I Spekter kom partene til forhandlingsløsning uten mekling. Spesialister i klinisk pedagogikk fikk et generelt tillegg på 4,7 prosent fra 1. juni Spesialpedagoger og ledere fikk et generelt tillegg på 4,2 prosent fra samme dato. Førskolelærere har fått et generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum kroner. Fra 1. august økte minstelønnssatsene for førskolelærere med kroner på alle trinn og for pedagoger med spesialkompetanse med kroner på alle trinn. Partene ble enige om å etablere to arbeidsgrupper, en arbeidsgruppe om kompetansebehov og oppgaver, og en arbeidsgruppe som skal se på lønnsdefinisjoner med sikte på en entydig forståelse av lønnsbegrepene. Årets oppgjør ga et godt lønnsløft til våre medlemmer med en profesjonsinnretting og et viktig fokus på våre spesialister i krav og resultat. Kompetanse ble satt på dagsordenen, noe LM-sak 3.1/15 versjon september

17 Utdanningsforbundet har arbeidet for lenge. Resultatet av Utdanningsforbundets krav fikk også overslag til spesialistene hos fysioterapeutene og ergoterapeutene Unio og Spekter har vært i kretsmekling for å få etablert en overenskomst for medlemmene ved Valnesfjord helsesportsenter i Fauske. Meklingen fikk et resultat som helhetlig sett, med økonomi og bestemmelser i overenskomsten, var om lag på linje med vilkårene i den tidligere avtalen. Overenskomsten (som er en B-dels overenskomst og forhandles lokalt) ble, slik Unio ønsket, ikke en overenskomst som legger malen for billigere avtaler i Spekter-området. Virke. I Virke kom partene fram til forhandlingsløsning uten mekling. Det økonomiske resultatet for våre medlemmer i tariffområde Virke ble tilsvarende resultatet i de korresponderende områdene. For Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for utdanning, Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester og Landsoverenskomst for virksomheter 27 er det KS. For Landsoverenskomst for høyskoler, Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner og Landsoverenskomst for virksomheter 26 er det staten. For Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten er det Spekter. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). I kirkens arbeidsgiverorganisasjon kom partene til forhandlingsløsning uten mekling. Rammen for oppgjøret ble på om lag 4,1 prosent. Dette er tilsvarende lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum kroner til alle ansatte med virkning fra 1. juni Minstelønnsjusteringer er endret i henhold til nye fremforhandlede sentrale minstelønnssatser. Økning i sentralt avtalt minstelønn vil gjelde fra 1. juli Tillegg som ble avtalt ved lokale lønnsforhandlinger etter kapittel 4 punkt 4.1 per 1. august 2010 videreføres og kommer i tillegg til ny minstelønn per 1. juli Det ble satt av en pott på 1,0 prosent til lokale forhandlinger på med virkning fra 1. september Årets pott til lokale forhandlinger ble på 1,0 prosent. Det var ingen brudd. Noen steder har det vært ført forhandlinger mens andre steder har det blitt inngått en avtale om å fordele potten forholdsmessig blant de ansatte. FUS. Tariffoppgjøret i FUS ble på linje med PBL-A området. Dette gjelder både det økonomiske og endringer i hovedtariffavtalen for øvrig. Sammensetningen av medlemsmasse og lønnssystem er lik som for PBL-A. Derfor vil man også finne de samme lønnsmessige utfordringene her. Der FUS skiller seg ut fra PBL-A er særlig på avtalefestet pensjon (AFP). FUS har i dag vilkår som henviser til og er tilsvarende som for KS området. Imidlertid presses det på fra arbeidsgiver for en avtale som er lik PBL-A avtalen innenfor AFP. Arbeidsvilkår I 2012 har det vært et prioritert satsingsområde å arbeide for en regulering av arbeidstiden som på en god måte balanserer behovet for individuelt vern med behovet for et profesjonelt handlingsrom. Målet er at arbeidstidsordningene til de ansatte i barnehage, skole og i lærerutdanning gjennom sentrale bestemmelser skal gi et vern mot vilkårlighet og for høy arbeidsbelastning. Samtidig skal lærerprofesjonen sikres stor innflytelse på organiseringen av eget arbeid og bruk av arbeidstiden, herunder tid til forskning. LM-sak 3.1/15 versjon september

18 Arbeidstid skole. Hverken KS eller noen av arbeidstakerorganisasjonene har sagt opp avtalen som regulerer arbeidstiden for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Den gjelder derfor ett år til i praksis ut skoleåret 2013/14. I løpet av høsten ble det gjennomført en spørreundersøkelse om praktisering av den lokale arbeidstidsavtalen for skoleåret 2012/13. Undersøkelsen tok utgangspunkt i den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i SFS 2213 hvor noen punkter ble endret med virkning fra 1. august I mange kommuner/fylkeskommuner er endringene i den sentrale avtalen også tatt inn i den lokale arbeidstidsavtalen, mens man andre steder har kommet til enighet om andre løsninger. Undersøkelsen gikk til alle arbeidsplasstillitsvalgte i grunnopplæringen i KSområdet. Utdanningsforbundet ønsket gjennom undersøkelsen å kartlegge situasjonen på skolene og spørsmålene var særlig rettet mot planleggingsdagene og tidsressurspotten. På bakgrunn av svarene vil det bli utarbeidet en rapport hvor det også tas sikte på å gi noen kommentarer knyttet til praktisering / lokalt arbeid. Rapporten skal foreligge i utgangen av februar Arbeidstid barnehage. Utdanningsforbundet iverksatte en spørreundersøkelse til lokallagene om igangsetting av ny arbeidstidsordning i kommunene. Hensikten var å få mer kunnskap om hvordan arbeidet med implementering var gjennomført. I kommuner/barnehager hvor det er gjennomført drøftinger ser det ut til at de tillitsvalgte særlig vektlegger skjermede kontorarbeidsplasser med PC/utstyr, avsatt egentid/individuell tid, kollektiv planleggingstid, tid til planlegging også ut over 4 timer og å få til en definisjon av når overtid utløses. Undersøkelsen viser også at mange kommuner fortsetter som tidligere og ikke har gjort noen endringer til tross for nye bestemmelser i arbeidstidsavtalen for det pedagogiske personalet. Mange lokallag sier at det har vært gode prosesser i drøftingene med kommunen. Funnene i denne undersøkelsen er viktig grunnlagsmateriale i det videre arbeidet med særavtalen SFS Det sentrale partssammensatte utvalget har nå iverksatt andre runde av en FOU-undersøkelse om arbeidstid og ledelsesressurser. Undersøkelsen gikk til de samme barnehagene som var med i første runde. Hensikten med runde to, var å fange opp eventuelle endringer som innføring av det nye punktet om arbeidstid i barnehagen har medført. Rapporten fra undersøkelsen vil være klar i februar mars Den blir være et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Utdanningsforbundet har to pilotbarnehager hvor det er inngått avtaler om forsøk med organisering av arbeidstiden. I tillegg prøver to barnehager ut alternative arbeidstidsordninger uten å ha inngått avtale med kommunen. Disse barnehagene har foretatt en mellomevaluering, som var tema på det sentrale kurset om arbeidstid i september Erfaringene som er gjort og som gjøres framover vil være et viktig bidrag i arbeidet med strategiutvikling frem mot reforhandling av avtalen. Praktisering av arbeidstidsavtalen er krevende for medlemmene og stiller krav til organisasjonen, tillitsvalgte og medlemmer når det gjelder arbeidet med lokale tilpasninger. For å bistå de tillitsvalgte har det blitt vektlagt oppfølging gjennom veiledning, tema på sentrale kurs og løpende kontakt med fylkeslagene om generelle problemstillinger. LM-sak 3.1/15 versjon september

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 Oslo kommune

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 Oslo kommune Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 Oslo kommune Forhandlingene med Oslo kommune om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 11. 30. april 2018 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2013 (KS) og litt om veien videre mot HTO i Kolbjørg Ødegaard Sentralstyret, leder ULA

Tariffoppgjøret 2013 (KS) og litt om veien videre mot HTO i Kolbjørg Ødegaard Sentralstyret, leder ULA Tariffoppgjøret 2013 (KS) og litt om veien videre mot HTO i 2014 Kolbjørg Ødegaard Sentralstyret, leder ULA Tema Utgangspunkt for tariff 2013 hovedvekt på KS- området Tariff 2013 resultat Mot tariff 2014

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Tariff Lokale forhandlinger Prosess. Aina Skjefstad Andersen

Tariff Lokale forhandlinger Prosess. Aina Skjefstad Andersen Tariff 2014 Lokale forhandlinger Prosess Aina Skjefstad Andersen Mål for økten: Tydeliggjøre vår lønnspolitikk gjennom å presentere årsmøte- og landsmøtevedtak Redegjøre vår strategi når det gjelder lokale

Detaljer

Forberedelser til tariffoppgjøret 2018

Forberedelser til tariffoppgjøret 2018 TARIFF 2018 Til fylkeslagene Forberedelser til tariffoppgjøret 2018 Våren 2018 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre prioriteringer og veivalg før kravene våre kan

Detaljer

VOKS Vidare opplæring i kommunikasjon og samhandling. Modul 3 februar 2010

VOKS Vidare opplæring i kommunikasjon og samhandling. Modul 3 februar 2010 VOKS Vidare opplæring i kommunikasjon og samhandling Modul 3 februar 2010 VOKS ulike deler Februar: 1. Utdanningsforbundet som fagforeining og profesjonsorganisasjon 2. Erfaringsdeling 3. Møte med arbeidsgjevar

Detaljer

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.3/15 LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 6.3.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Lønn og

Detaljer

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Agenda Tema i årets oppgjør Lønn Pensjon Hovedavtalen Beredskap Tema i årets oppgjør Lønn Ramme (frontfagsmodell) Innretning på lønnstillegg (profil

Detaljer

MEDLEMSMØTE TARIFF 2016

MEDLEMSMØTE TARIFF 2016 MEDLEMSMØTE TARIFF 2016 Nå kan DU være med å påvirke Utdanningsforbundets prioriteringer! Utdanningsforbundet Levanger inviterer alle medlemmer til medlemsmøte om hovedtariffoppgjøret 2016 Tidspunkt: Torsdag

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.

Detaljer

Saker lagt fram av fylkesstyret

Saker lagt fram av fylkesstyret Sak 5: Sak 5.a: Saker lagt fram av fylkesstyret Kvalitet i barnehage og skule Vi er kompromissløse forsvarere av kvalitet i hele utdanningssystemet. Vi skal sørge for at utdanning av barn, unge og voksne

Detaljer

I tillegg bes TBSK gjennomgå og gi en analyse av utviklingen av minstelønnssatsene.

I tillegg bes TBSK gjennomgå og gi en analyse av utviklingen av minstelønnssatsene. MEKLERENS FORSLAG I sakene 2019 013 og 2019-014 mellom Unio (Sak 2019-013) Akademikerne-kommune (Sak 2019-14) på den ene side og KS på den annen side vedrørende mellomoppgjøret 2019. Partene er enige om

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Aktuelle saker, Tariff 2016

Aktuelle saker, Tariff 2016 Aktuelle saker, Tariff 2016 Fremtidens barnehage og skole Dersom andre land går lengre enn Norge forsikrer innvandringsministeren oss om at H/Frp-regjeringen vil stramme inn enda mer. På nokså kort tid

Detaljer

Uravstemningsdokument

Uravstemningsdokument Til medlemmene i Utdanningsforbundet Oslo Oslo, 13. juni 2012 Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2012 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I UTDANNINGSFORBUNDET TROMS ÅRSMØTEPERIODEN

RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I UTDANNINGSFORBUNDET TROMS ÅRSMØTEPERIODEN 1 2 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I ÅRSMØTEPERIODEN 2019-2020. 3 4 5 6 7 Retningslinjene skal være støttende og styrende for fylkeslagets virksomhet i årsmøteperioden 2019-2020. Fylkeslagets arbeid skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 1.8.2013-31.7.2015 1. Lønns- og arbeidsvilkår Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Følge opp sentrale

Detaljer

Sentrale lønnsmessige tiltak Dagskurs 12. september 2016 Aina Skjefstad Andersen

Sentrale lønnsmessige tiltak Dagskurs 12. september 2016 Aina Skjefstad Andersen Sentrale lønnsmessige tiltak 2016 Dagskurs 12. september 2016 Aina Skjefstad Andersen Plan for økta Presentasjon av Unios krav 1 Presentasjon av resultatet sentrale lønnsmessige tiltak Noen tall Analyse

Detaljer

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.4/15 ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.4.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Organisasjonen

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

kunnskap gir vekst Lønnspolitisk strategi

kunnskap gir vekst Lønnspolitisk strategi kunnskap gir vekst Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 Forskerforbundets lønnspolitiske strategi (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er lønn.

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Sogn og Fjordane - strategikonferansen 9. februar 2017 Hege Mygland, avdelingsdirektør, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Profesjonell i hverdagen. spørsmål til debatt. 1

Profesjonell i hverdagen. spørsmål til debatt.  1 Profesjonell i hverdagen spørsmål til debatt www.utdanningsforbundet.no 1 Kjære medlem Vi har eit meiningsfylt og flott yrke. Vi er med og byggjer framtida. Vi har ein kvardag som krev at vi held oss orienterte

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, Hovedavtalen og særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, Hovedavtalen og særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, Hovedavtalen og særavtaler KS strategikonferanse i Rogaland 14. februar 2017 Spesialrådgiver Karsten Langfeldt, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling

Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad, 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd

Detaljer

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 Handlingsplan 1. Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Arbeide for at kompetanse og utdanning skal gi lønnsmessig uttelling Følge opp organisasjonens politikk ved lokale

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Et forenklet lønnssystem Akademikernes HTA. Statlige regionale kurs 2019

Et forenklet lønnssystem Akademikernes HTA. Statlige regionale kurs 2019 Et forenklet lønnssystem Akademikernes HTA Statlige regionale kurs 2019 Dagens tema Om Akademikerne Kort historikk for Akademikernes Hovedtariffavtale Tariffoppgjøret 2019 Gjennomgang av Akademikernes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 09.02.2017 Arkivsaksnr: 2017/461 Klassering: 512 Saksbehandler: Ann-Karin Vang DEBATTHEFTE 2017- UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

Tariffrevisjonen 2016 Uravstemning PBL-området

Tariffrevisjonen 2016 Uravstemning PBL-området Tariffrevisjonen 2016 Uravstemning PBL-området Forhandlingene med PBL og Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet om ny hovedavtale og hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 25. mai, 8. og 9. juni

Detaljer

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 11. 30. april 2018 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios forhandlingsutvalg

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 01.08.2011-31.07.2013 1. Lønns- og arbeidsvilkår Hovedmål: Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Arbeidsmål

Detaljer

Hovudavtalen Modul Djupare inn i avtaleverket

Hovudavtalen Modul Djupare inn i avtaleverket Hovudavtalen Modul 2 2015 Djupare inn i avtaleverket Innhald Internasjonal forankring i partsforholdet Kva er ein hovudavtale? Kvifor har me ein Hovudavtale? Hovudavtalen sitt innhald/oppbygging Forord

Detaljer

Spekter Helse (Område 4 og 10)

Spekter Helse (Område 4 og 10) Arkivsak-dok. 15/00278-42 Saksbehandler Rune Soma FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 2015-2019 18.10.2016 Landsstyret 2015-2019 LS-sak 70/16 Hovedtariffoppgjøret

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2019 KS-området KRAV NR. 1 11. april 2019 kl. 10.00 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 7, Varighet. Her heter det med hensyn til

Detaljer

Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling. Klubbmøte

Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling. Klubbmøte Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling Klubbmøte Tariff 2014 Lønn Pensjon Arbeidstid Hovedavtalen Frontfagsmodellen Mål for gjennomføring av den organisasjonsmessige behandlingen Demokratisk prosess

Detaljer

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt

Detaljer

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Onsdag 18. april 2018 kl. 12.00 Unio viser til krav I, levert 11. april 2018 kl. 12, og opprettholder disse kravene med følgende endringer/tilføyelser: Kapittel

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Foreløpig vedtaksprotokoll: LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge

Foreløpig vedtaksprotokoll: LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge 1 Foreløpig vedtaksprotokoll: LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge Utdanningssystemet i Norge skal ha høy kvalitet. Kvalitet i utdanningen er avhengig av godt kvalifiserte lærere med

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Tariffrevisjonen 2018 Uravstemning PBL-området

Tariffrevisjonen 2018 Uravstemning PBL-området Tariffrevisjonen 2018 Uravstemning PBL-rådet Forhandlingene med PBL og Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet ny hovedavtale og hovedtariffavtale ble gjennført i perioden 28. og 29. august og 10. september.

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

16.05.2013. Fra seksjoner til medlemsgrupper. Medlemsgruppen FAS. Kurs for FAS-tillitsvalgte på østlandet Lillestrøm, 29.-30.04.13

16.05.2013. Fra seksjoner til medlemsgrupper. Medlemsgruppen FAS. Kurs for FAS-tillitsvalgte på østlandet Lillestrøm, 29.-30.04.13 Kurs for FAS-tillitsvalgte på østlandet Lillestrøm, Gro Hartveit Sentralstyremedlem UDF, grohar@udf.no Fra seksjoner til medlemsgrupper Medlemsgruppen ble vedtatt opprettet på landsmøtet i 2009 «4.2-2.1

Detaljer

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde. Eit oppdrag for heile organisasjonen

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde. Eit oppdrag for heile organisasjonen Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde Eit oppdrag for heile organisasjonen Innhald Det er viktig å rekruttere ATV-ar 3 Arbeidsoppgåver på alle nivå 4 5 Konkrete tips i arbeidet 5 6 10 gode grunnar til

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hvem leverer de kommunale tjenestene? Ulike avtaler hvem

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Kjersti Myklebust, KS Forhandling Strategikonferansen i Nordland 28. februar 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hvem leverer de kommunale

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016

Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Sør-Trøndelag Hege Mygland, avd.dir. KS Forhandling Hovedtariffavtalen - bestemmelsene

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 5/12 12/733 LØNSPOLITISK

Detaljer

Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016

Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016 Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016 Nytt lønnssystem med felles sentrale lønnsstiger Siden hovedtariffoppgjøret i 2008 har lokale lønnstillegg helt eller delvis blitt videreført

Detaljer

Fjell kommune- arbeidstakarorganisasjonar Samarbeid, medverknad og medråderett. derett Kristin Nævdal Hodneland, Personalrådgjevar

Fjell kommune- arbeidstakarorganisasjonar Samarbeid, medverknad og medråderett. derett Kristin Nævdal Hodneland, Personalrådgjevar 1 Folkevalgtopplæring 02.02. 2012 - arbeidstakarorganisasjonar Samarbeid, medverknad og medråderett derett Kristin Nævdal Hodneland, Personalrådgjevar 2 Hovedavtalen Hovedavtalen(HA)-rammeverk for godt

Detaljer

Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret

Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A Nina Beate Jensen, sentralstyret Styrere og tillitsvalgte sammen Viktig med felles forståelse for avtaler og lover Respekt for hverandres roller Målet er gode

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Landsmøte 2009 Vi utdanner Norge. Nettverk AT-g 1. desember 2009

Landsmøte 2009 Vi utdanner Norge. Nettverk AT-g 1. desember 2009 Landsmøte 2009 Vi utdanner Norge Nettverk AT-g 1. desember 2009 Landsmøte LM-sak 2 Verdier og prinsipp for Utdanningsforbundet LM-sak 3 Morgendagens barnehage og skole LM-sak 4 Organisasjon 4.1 Kontingentordninger

Detaljer

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 UTARBEIDET TIL KAs STRATEGIKONFERANSER 2014 I forbindelse med at den gjeldende Hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2014 og skal reforhandles,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund KS DEBATTHEFTE 2019 Vedlegg: Debatthefte 2019 KS spør Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I «Debattheftet

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Strategikonferansen i Buskerud, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab

Hovedtariffoppgjøret Strategikonferansen i Buskerud, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab Hovedtariffoppgjøret 2016 Strategikonferansen i Buskerud, 25.01.2016 Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest størst i Norge)

Detaljer

Fylkesårsmøte mai 2015

Fylkesårsmøte mai 2015 Sak 5.c: Løn som fortent «Vi skal basere lønnspolitikken vår på sentrale og kollektive avtalar og arbeide mot individuelle og lokale forhandlingar.» (Landsmøtet 2009) «Utdanningsforbundet skal motarbeide

Detaljer

Tariff 2016 Hordaland 2016

Tariff 2016 Hordaland 2016 Tariff 2016 Hordaland 2016 Tariff-temaer i 2016 Lønn Pensjon Arbeidstid Fellesbestemmelser/sosiale bestemmelser? s2 Akkumulert årslønnsvekst 2006-2015 (10 år) Kommune Årslønnsvekst i % (månedsfortjeneste)

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms

Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms 12.-13.10.2010 Lokale forhandlinger lokal pott kap. 4.A.1 0,85% med virkningsdato 1.8.2010 0,25% med virkningsdato 1.1.2011 Den samlede potten beregnes på

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

Landsmøte litt info

Landsmøte litt info Landsmøte 2015 - litt info Delegasjonen fra Akershus: 14 av 180 delegater Landsmøtet = 180 delegater + 13 fra sentralstyret = 193 Steffen Handal Valgt til ny leder av et enstemmig landsmøte Nestledere:

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Aktuelle saker. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009

Aktuelle saker. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 Aktuelle saker Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 47,5 timars-ramma Undervisning og gruppedeling Spesialundervisning Klassestyrarteneste Sos.ped. styrkingstiltak SUM 37 t 5 t 1 t 4,5 t 47,5 t

Detaljer

Landsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast

Landsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast Landsmøtet 2009 Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler... 2 1. Generelt om lokale forhandlinger... 2 2. Hvem gjennomfører lokale

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2012

Hovedtariffoppgjøret 2012 Hovedtariffoppgjøret 2012 KAs arbeidsgiverkonferanser Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Bergen, Gardermoen Debattnotat Den gjeldende hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2012. I forbindelse

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET FREDRIKSTAD STYRETS HANDLINGSPLAN

UTDANNINGSFORBUNDET FREDRIKSTAD STYRETS HANDLINGSPLAN UTDANNINGSFORBUNDET FREDRIKSTAD 2017-2019 STYRETS HANDLINGSPLAN Handlingsplan 2017-2019 Utdanningsforbundet Fredrikstad En handlingsplan skal være skriftlig og inneholde hva som skal gjøres i løpet av

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 KS TILBUD NR. 3 27. april 2012 kl. 09.30 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2012 Det vises til KS` tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 29. mars og 20. april 2012. For øvrig legger KS

Detaljer

Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår

Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Årsmøte 25. - 26. mars 2015 Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet har en klar politikk for sentral lønnsdannelse, og har hatt det i flere år. Til tross for dette har alle de siste

Detaljer