Kommunedelplan for kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for kultur 2011-2023"

Transkript

1 Kommunedelplan for kultur Høringsutgave Høringsperiode

2

3 Innhold 1. Innledning Kultur som ledd i samfunnsbyggingen Kulturbegrepet Kulturens bidragsytere Regionale samarbeidsområder Fredrikstad Dagens virkelighet Generelle utfordringer Utfordringer på kulturområdet Prioriterte satsingsområder i kommuneplanen Hovedmål Kultur og identiet Strategier kultur, bymiljø og identitet Handlingsdel Sentrum som kulturarena. 23 3

4

5 1.Innledning Fra kulturmelding til kommunedelplan for kultur I 2001 la kommunen fram en melding for kulturområdet i Fredrikstad. Denne meldingen skal nå fornyes og erstattes av kommunedelplan for kultur. Den nye planen vil gjelde for perioden 2011 til Som kommunedelplan blir forankringen til kommuneplanen, som er kommunens overordnede plandokument, tydeligere. (Begge rulleres hvert 4. år). Den overordnede kommuneplanen skal vise de langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele Fredrikstad-samfunnet, og for kommunen som organisasjon. Kommunedelplan for kultur skal på det grunnlag utdype og delvis konkretisere utfordringer, mål og strategier knyttet til innsatser på kulturområdet. Forankring i kommuneplanen - kultur en av tre drivere Fredrikstad er landets 6. største by, og vi vokser. Dette gir oss fortrinn og muligheter, men også utfordringer, særlig knyttet til verdiskaping og tjenestebehov. Arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunnsdel viser en økende tendens til å trekke kultur positivt inn i et mer helhetlig perspektiv på samfunnsutviklingen. To større folkemøter konkluderer med at vi framover må bygge videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. En by med mange stedskvaliteter, varierte og levende lokalsamfunn, trivelig og besøksvennlig sentrumog med godt ry som pulserende og mangfoldig kultursamfunn. Kunnskap Kultur Klima En forutsetning for at kommunen skal klare å styre utviklingen i en ønsket retning, er at det er enighet om hvilke innstatsområder som skal prioriteres. Kunnskap, klima og kultur er valgt som de viktigste innsatsområder for den kommende 12-årsperioden i Fredrikstad kommune. Disse driverne er valgt i troen på at de særlig kan endre utviklingen av samfunnet vårt i en positiv retning. Målet er at disse driverne direkte og indirekte skal påvirke framtidens verdiskaping og tjenestebehov. Kunnskap, kultur og klima er også bekreftet i forskning som sentrale drivere for endring og styrket attraksjonskraft. Planprosessen Kommuneplanen og kommunedelplan for kultur er laget av kommunen, men skal utformes i samarbeid med samfunnet for øvrig. De nevnte folkemøtene om kommuneplanen har sammen med et åpent møte om kulturplanen gitt en rekke gode innspill til planarbeidet. Både når det gjelder viktige mål og hvordan vi i fellesskap skal kunne nå dem. Det har også kommet innspill fra referansegrupper, enkeltpersoner, og gjennom mange avisinnlegg. Formannskapet har vært styringsgruppe for kommuneplanarbeidet, mens kulturutvalget styrer arbeidet med kulturplanen. 5

6 Partnerskap og nye samarbeidsformer Kommuneplanen og de mer spesifikke kommunedelplaner kan brukes av politikere, av offentlig administrasjon, av kulturlivet, næringslivet, og av det sivile samfunn for øvrig. Bystyret er forpliktet på planene, men kommunen har ikke virkemidler til alene å møte de mange utfordringene. For å nå eller nærme oss målene, må mange gode krefter virke sammen. Derfor representerer næringslivet og befolkningen parter som må kunne kjenne seg igjen i planene. De må se på hverandre som likeverdige parter som skal utforme felles mål og strategier for samfunnet Fredrikstad. På kulturfeltet har det vært tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen og kulturlivet. En slik ånd må fortsatt råde. Samtidig ser vi særlig i de offensive byer rundt i landet en tendens til at også tyngre krefter i næringslivet støtter opp om kulturbegivenheter og tiltak som de ser er til gagn for byutviklingen. Og man utvikler nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor. Skal Fredrikstad lykkes i å trekke til seg høykompetent eller etterspurt arbeidskraft, er ofte ikke bedriftens gode avlønning nok. Vi må også kunne vise til gode og levende lokalsamfunn og nærhet til et pulserende bysenter med variert kulturtilbud. En helhetlig kulturstasing og et rikholdig kulturtilbud er derfor viktig for å øke vår attraksjonskraft.. 6

7 2. Kultur som ledd i samfunnsbyggingen Kulturbasert næring - opplevelsesøkonomien Vi søker opplevelser og konsumerer i økende grad opplevelsesprodukter. Mulighetene for å ha kulturutøvelse og kulturproduksjon som levevei har bedret seg. Kunst og kultur må derfor også ses i lys av næringsutvikling og nye arbeidsplasser, først og fremst knyttet til reiseliv og kulturbaserte næringer. Kulturaktiviteteller kulturrelatert aktivitet omfatter: Kulturnæring: Fremstilling av kommersialiserte kulturuttrykk, og som direkte baserer seg på inntekt fra publikum. For eksempel produksjon og visning av spillefilm på kino, en revyproduksjon drevet med betalt arbeidskraft, eller salgsutstillinger. Kulturbasert næring: Virksomhet som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. For eksempel overnatting eller salg av mat og drikke i tilknytning til et arrangement. Kreative næringer: Virksomhet som benytter kulturelle uttrykk i sitt arbeid. For eksempel tjenesteproduksjon innen design- og reklamebransjen. I en slik utvikling bidrar kommunen som tilrettelegger og eventuelt støttespiller, mens privat næringsliv, turistnæringen, enkeltpersoner og frivillige lag og foreninger står for aktivitetene I Fredrikstad har vi for eksempel over tid satset på opplevelsesnæringer særlig knyttet til reiseliv med utvikling av historiske attraksjoner. Vår viktigste ressurs har vært Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran. Slik kan vår rikholdige kulturarv gi grunnlag for næringsvirksomhet og samtidig styrke en stedlig og regional identitet. 7

8 3. Kulturbegrepet Hva mener vi med kultur i denne planen? Kultur skal forstås bredt, og omfatter innsatsområder som allmennkulturen, kunstfeltet, kulturbaserte næringer, og kultur som ledd i byutvikling og utvikling av vår fredrikstadidentitet. I denne planen vil begrepet kulturell virksomhet omfatte: skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst og andre kulturuttrykk, verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv, delta i kulturaktivitet, utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. (fra Kulturlova 2007) Kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, men kultur har også verdi gjennom at vi er til stede sammen, enten som tilskuere og publikum, eller som deltakere og utøvere. Denne interessen og gleden, denne undringen og utfordringen kunst og kultur gir, gjelder langs hele livsløpet. Kultur handler ikke bare om å nyte, men vel så mye om å delta og yte. Felles identitet Når vi trives i våre omgivelser eller deler gode kulturopplevelser, blir kultur et sterkt bindemiddel som knytter oss sammen. Hvis andre bemerker hvor trivelig det er her, og når lokale krefter gjør suksess, føler vi stolthet. I den forstand styrker vi da vår felles identitet og tegner et positivt bilde av oss selv. Et godt selvbilde er viktig på alle livets arenaer.lokal patriotisme kan løse ut entusiasme og følelser. Dette gjelder i særdeleshet når er samlet på Fredrikstad stadion. Dyrking av vårt eget må imidlertid ikke innebære nedvurdering av andre. Engasjement og deltakelse Sosiale tilstelninger og kulturbegivenheter samler folk, skaper stemning, gir impulser, og vekker offentlig debatt. Kultur gir med det et grunnleggende bidrag til et folkelig engasjement og deltakelse i samfunnslivet. Kunst og kultur danner en viktig arena for folkelig engasjement og for å ivareta ytringsfriheten. Idretten har eget planverk Idretten regnes vanligvis med i det vi omtaler som det utvidete kulturbegrep. Flere av perspektivene og strategiene som kulturplanen trekker opp, vil trolig være i godt samsvar med idrettens tankegods. Feltet for idrett og fysisk aktivitet har imidlertid sitt eget planverk, og er i ferd med å utarbeide egen kommunedelplan. 8

9 4. Kulturens bidragsytere Kommunen som ansvarlig part Internt i kommunen vil kulturplanen som politisk sektorplan danne det strategiske grunnlaget og være retningsgivende for kulturseksjonens handlingsplaner og årsbudsjett. Vi kan si kommunens rolle i hovedsak er å initiere og tilrettelegge egnede rom og gi utviklingsmuligheter for de tradisjonelle og eksisterende kulturuttrykk, og for de nyskapende og unge uttrykk. Ressursene seksjonen forvalter er i hovedsak todelt. For det første utvikles og driftes kommunale kulturvirksomheter i form av kulturhus. Disse skal produsere tjenester til sine brukergrupper, ta nye initiativ, og også aktivt henvende seg ut til hele befolkningen. Kulturhusene er viktige ledd i byutviklingen ved å representere en infrastruktur av kulturanlegg. De danner viktige treffpunkter og steder som gjerne uforpliktende inviterer inn til møter som gjerne skjer på tvers av alder, miljøer, institusjoner og sektorer. Som arenaer understøtter de således utviklingen av en fredrikstadidentitet. I Fredrikstad 2011 har vi virksomhetene: Fredrikstad bibliotek Fredrikstad kino Blå Grotte og St.Croix-huset Kulturskolen/E6-Østfold medieverksted Fritidsklubber For det andre bevilger bystyret midler knyttet til ulike tilskuddsordninger som skal stimulere og støtte opp om de mange gode krefter i kulturlivet. Disse midlene skal også sikre at alle, ikke minst barn og unge, får anledning til å oppleve kunst og kultur, og delta i kulturaktiviteter. Den nye Kulturloven Kun deler av kulturområdet har tidligere vært regulert av lover, for eksempel pålagt tilbud om bibliotek, kulturskole, og forvaltning av kulturminner. Det er derfor gledelig at Stortinget i 2007 vedtok Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, eller Kulturloven. Loven er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Kulturloven er i denne sin første utgave generelt utformet. 1. Formål. Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgaver. Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 9

10 5. Felles oppgaver. Staten, fylkeskommunen og kommunen skal sørge for: at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og andre virkemidler og tiltak. Hva kan næringslivet gjøre som part? Samle seg om å videreutvikle og styrke Fredrikstad som turistdestinasjon. Benytte kultur- og idrettsaktører som ledd i å gjøre Fredrikstad til et attraktivt handelssenter og konferanseby. Sponse og samarbeide rundt profilerende festivaler og arrangementer. Styrke kunnskapen og satse videre på kulturbasert næringsutvikling. Samarbeide om utvikling av levedyktige kulturnæringer Hva kan befolkningen gjøre? Delta i et rikholdig lags- og foreningsliv som inviterer til kulturelt engasjement og manges deltakelse. Engasjere seg i lokalsamfunnsarbeidet. Delta blant frivillige krefter som inviterer svakere stilte til aktiviteter og sosial kontakt. Benytte kulturtilbudene både i sentrum og i lokalsamfunnene. Opptre som imøtekommende og stolte ambassadører for byen. Hva må gjøres i samarbeid? Skape gode og levende lokalsamfunn som inkluderer alle. Samordne større arrangementer og samarbeidsprosjekter Stimulere og bidra til kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge preget av deltakelse og fri lek. Støtte opp om våre unge kulturutøvere og kulturarbeidere. 10

11 5. Regionale samarbeidsområder Østfold fylkeskommune regionalplan kultur Regionalplan kultur beskriver strategier og innsatsområder på fylkesnivå. Mange av områdene og satsingene i denne planen berører Fredrikstad og vårt lokale kulturliv. Et særlig innsatsområde er å legge til rette gode forhold for de kompetente institusjonene, kunstfagmiljøene og det frivillige organisasjonslivet. Gjennom godt samarbeid og aktiv benyttelse av de regionsovergripende tiltak og ordninger, vil mange gode tilbud og ulike ressurser tilflyte befolkning og aktører i Fredrikstad. Herunder kan nevnes: Fylkeskommunen vil fortsette å utvikle Den kulturelle skolesekken, som nå også er satt i gang for videregående skole med vekt på å vise kulturfagenes relevans for skolefagene. I 2010 var det arkitekturutstilling og visning av animasjonsfilm i Fredrikstad.Fylkeskommunen skal vurdere opplegg også for barnehagene. Mange generasjoner av ungdom har opplevd og deltatt på Ungdommens kulturmønstring, en årlig og suksessrik begivenhet rundt i landets kommuner og fylker. I Fredrikstad arrangerer St.Croix denne brede mønstringen. Dette er også en arena hvor unge skapere av sceneinnslag, bilder og filmer får sjansen til å delta og treffe andre kulturinteresserte ungdommer på fylkesmønstringen og landsmønstringen. Kulturkortet Kode gir aldersgruppen år rabatterte priser på utvalgte kulturtilbud i hele Østfold, for eksempel konserter i Fredrikstad til kr.50,- som for andre vil koste kr.300,-. Fylkeskommunen som sammen med staten refunderer mellomlegget, vil øke antall samarbeidende arrangører. Dette vil arrangører i Fredrikstad kunne tjene på, samtidig som det bidrar til at studenter og ungdom bruker kulturtilbudene mer. 11

12 Fylkeskommunen vil etablere fylkesscene i samarbeid med Fredrikstad kommune og Værste AS. Det er tenkt ved å reparere og innrede den gamle Maskinhallen på Fmv-området. En katedralaktig hall med stor fleksibilitet hvor byens hotellaktører vil kunne gå sammen om større konferanser og events. Gjennom også å flytte Østfold Teater, Østfold kulturproduksjon og fylkesbiblioteket til nabolaget der kulturskolen holder hus, er man i ferd med å skape en sterk kulturklynge. Dette vil kunne gi gevinster gjennom samarbeid på tvers, benytting av hverandres kompetanse, samt samle et bredt, kompetent og kreativt miljø. Fylkesbiblioteket er utviklingsaktør på biblioteksfeltet, og skal også lokaliseres til kulturklyngen på Fmv-området. Fylkesbiblioteket er redaktør for to nettsteder. Nettstedet visitoslofjord.no er reiselivsportalen for Østfold. Og nettstedet derdskjer.no skal være en kulturkalender for Østfold der arrangører og aktører innen kulturnæringer skal gjøres synlig, og kunne bidra med innspill. Fylkeskommunen vil også utvikle nettbasert kommunikasjon for barn- og unge på nettstedet ung.ostfoldfk.no. Det er planlagt startet en ordning med kulturpraktikanter ved Østfold Teater for unge nyutdannete innen scenekunst. Tiltaket vil representere et kjærkomment tilbud for unge som satser på kultur som levevei, men som sliter med å få en fot innenfor arbeidslivet. Ordningen burde ha stor overføringsverdi til andre arbeidsområder innen kulturfeltet, også innenfor eksempelvis tekniske og logistiske sider ved arrangementer og iscenesettelser. Fylkeskommunen vil opprette en støtteordning for festivaler over en 3-årsperiode for å utvikle lokalt og regionalt kulturliv og samtidig gi en næringsmessig effekt. Et slikt fylkeskommunalt initiativ vil kunne profilere regionen på festivalssiden, og gi en viktig og forutsigbar basis for å satse videre. 12

13 Det er lagt et grunnlag for en filmpolitikk for Østfold ved at et regionalt filmsenter for søndre østlandet (Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold) er utredet, og nå skal følges opp. Fredrikstad, som er den kommunen i fylket som har den klart største aktivitet og produksjon innen film og audiovisuell bransje, er forespurt om å være vertsby for Østfold sin avdeling. Fylkesgalleriet Punkt Ø skal fremme og formidle kunnskap og forståelse for kunst gjennom å stimulere til utstillinger og festivaler i Østfold. Gjennom ordningen med Den kulturelle skolesekken må samarbeidet med kommunene styrkes. Fylkesgalleriet skal også bidra til utvikling av kulturbasert næring, og også fokusere på steder og omgivelser i Østfold med estetiske kvaliteter. Fylkeskommunens strategiske plan for opplevelsesnæringer (2009) peker på reiseliv og kulturbaserte næringer som innsatsoråder. Reiselivsopplevelser i Østfold skal gjøres bedre kjent gjennom felles markedsføring, bedre informasjon og distribusjon til potensielle gjester. De kulturbaserte næringene skal fokusere på kommersialisering, kompetanseheving, innovasjon og nettverksbygging. Østfold kunstnersenter eies og drives av fagorganisasjonene for de profesjonelle kunstnere og holder hus i Fergestedsveien i Fredrikstad. Flertallet av billedkunstnere og kunsthåndverkere i Østfold bor og virker i vår kommune. I første rekke gir staten og fylkeskommunen driftstilskudd, og Fredrikstad kommune bidrar som vertsby. Kunstneresenteret formidler arbeidsoppgaver og utsmykningsoppdrag til kunstnere i Østfold. Befolkningen i Fredrikstad har glede av senteret gjennom deres formidling og salg av kunst. Senteret tar initiativ som fremmer kunstfeltet, og samarbeider med Orkla Eiendom om etablering av større produksjonsmiljø for kunstnere i gamle Hydrogenfabrikken på Øra. Høgskolen i Østfold Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold, tilbyr to unike bachelorprogram i fysisk og visuell scenekunst. Utdanningen rekrutterer studenter fra hele Europa, og henter inn undervisningskrefter fra hele verden. Akademiet representerer et internasjonalt faglig kompetansemiljø, og har som mål å utvikle seg til et nordisk senter for forskning og utdanning innen scenekunst. Stikkord her vil være internasjonalt masterprogram, etter- og videreutdanning, forskningsfaglig miljø, og residens for gjestende forskere og kunstnere. Miljøet rundt Akademi for scenekunst, Østfold teater med flere, kan danne grunnlag for en satsing på et kulturuniversitet i Fredrikstad Høgskolen tilbyr i dag også bachelorprogram i industriell design. Deler av utdanningen er basert på samarbeid med bedrifter der studentene i prosjekter får mulighet til å vise hva designkunnskap kan tilføre produksjonsbedriften. Fylkeskommunen ber i sin regionplan kultur Høgskolen se på mulighetene for å drøfte samarbeidsformer og eventuelt åpne nye studietilbud innen kulturområdet. 13

14 6. Fredrikstadsamfunnet Dagens virkelighet 2010 (fra kommuneplanen): Fredrikstad har godt etablerte og levende lokalsamfunn med stedlige kvaliteter. Det har vært en sterk vekst i antall studenter i Fredrikstad. Fredrikstad har en unik lokalsamfunnsmodell med sine 21 lokalsamfunn, basert på partnerskap, frivillighet og engasjement. Fredrikstad har et rikt kulturliv, der innbyggerne i stigende grad opplever nærhet til flere kulturer gjennom mangfold av livsstiler, internasjonale impulser og økt innvandring. Idretten spenner fra elitesatsing til breddesatsing, og over en rekke ulike grener. Idrettsgleden og lokalpatriotismen er stor i Fredrikstad. Fredrikstad har flere kulturinstitusjoner der enkelte er fylkesovergripende. Også mer alternative kulturhus og møteplasser har vunnet innpass, og enkelte større festivaler. Fredrikstad er rik på fornminner. Langs Oltidsveien fra Solbergtårnet til Gamlebyen ligger gravfelt og helleristninger som er blant de mest kjente i landet. Fredrikstads historiske bysentrum, Gamlebyen fra 1567, er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer. Glomma gir byen dens særpreg, og har vært utgangspunktet for bydannelsen og næringsvirksomhet knyttet til sagbruk, teglverk, skipsbygging og stenhugging. Langs bredden finner vi mange spor av denne aktiviteten. Fredrikstad-samfunnet står overfor store endringer i bystruktur. Flere nye utviklingsområder, som Værste og sykehuset, er store også i nasjonal målestokk. Utviklingen på det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) har kommet langt, og utgjør fortsatt et enormt potensial for byutviklingen. Området huser Høgskolen i Østfold og tilrettelegges for kunnskapsbedrifter og samspill mellom forskning, høyskoleutdannelse og kunnskapsbasert næringsliv. Filmskole og kulturskole er også etablert der. I tillegg vil det bli utviklet flere boliger. Selv om Fredrikstad er den sjette største byen, er vi bare det 20. største bysenteret i landet. Det er en utfordring å videreutvikle en urban kultur og urbane opplevelser med gode møteplasser. I byens omland ligger herregårder og vakre kulturlandskap. Fredrikstad har en unik skjærgård og flotte markaområder. Det er gode muligheter for å drive et aktivt og variert friluftsliv. Deler av den nye Ytre Hvaler Nasjonalpark ligger i Fredrikstad. Tilreisende til Hvaler og Fredrikstad i sommerhalvåret øker innbyggertallet med mer enn

15 7. Generelle utfordringer Fredrikstad har flere gode bomiljøer og stedskvaliteter i etablerte, levende lokalsamfunn, men vi har også store levekårsutfordringer. Dette henger blant annet sammen med utdanningsnivå og næringsstruktur. Arbeidsledigheten i kommunen er over landsgjennomsnittet, og høy blant innvandrere. Sosialhjelpsmottagerne har blitt færre, men en høy andel av de som er igjen i tjenesten har betydelige sosiale problemer, deriblant rusproblematikk. Vårt nåværende bosettingsmønster gir oss utfordringer i forhold til klima og transport, med dobbelt såmange innbyggere i omlandet som i sentrum. Vi har en høyere bilandel og lavere kollektiv- og sykkelandel enn i andre byer med samme folketall. Fredrikstad har en unik beliggenhet på aksen Oslo-Gøteborg, men utfordres på grunn av sin avstand til E6 og dårlige tilførselsveier. Mål i Fylkesplanen Kommuneplanen skal også følge føringene gitt i fylkesplanen Østfold mot 2050, herunder: Levekår og folkehelse God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Verdiskaping Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Miljø Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. 15

16 8. Utfordringer på kulturområdet I vår del av verden øker folks fritid, og det gode liv innebærer forventninger om et variert og attraktivt kultur- og fritidstilbud. Vi søker opplevelser som aldri før, men blir samtidig stadig mer kravstore til det som tilbys oss, både som publikummere og som deltakere. Fredrikstad ønsker å framstå attraktivt også i framtiden. Det blir en utfordring å utvikle trivelige møtesteder og varierte kulturarenaer som imøtekommer folks forventninger i lokalsamfunnene og i byens sentrum. Vi ønsker stadig flere studenter til byen. Det ligger en utfordring i å skape gode sirkler mellom studenter og innbyggere, kultur- og utelivet, og næringslivet. Vi trenger ildsjeler og lokalt engasjement der folk bor og barna vokser opp. Frivilligheten er imidlertid i endring, og særlig barneforeldre opplever å komme i tidsklemma. Det blir viktig å verdsette og støtte opp om lag og foreningslivets dugnads- og ildsjelarbeid. Disse utgjør grunnfjellet som tilbyr fysisk aktivitet og sosial tilhørighet. Vi ønsker å framstå som et inkluderende samfunn, men utfordres av større nærhet til mange kulturer gjennom økt innvandring og et mangfold av livsstiler. Vi må utvikle arenaer og møteplasser der vi alle kan framstå som ressurser, og til berikelse for hverandre. Frivillige organisasjoner og ikke minst idretten må løftes fram som viktig arena for integrering. Vi må tilby attraktive opplevelser i et levende og trivelig sentrum. Privatbilismen er en utfordring for et levende sentrum som forutsetter tilgjengelighet for alle. Fredrikstad mangler steder for store oppsetninger, events og konferanser, og formidling av billedkunst og litteratur. Kompetanse- og ressurskrevende tiltak må samles i byovergripende kraftsentra og framståsom attraktive for unge og gamle. Dette er ikke minst viktig for framtidige yngre tilflyttere og studenter. De kulturhistoriske stedene Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er høyt verdsatt av lokalbefolkningen og har stort potensial knyttet til kulturturisme og historiefortelling. Den maritime kulturarven vil bli ivaretatt og videreutviklet i Viken kystkultursenter som er etablert på Isegran. Kulturarven bør generelt være viktig brikke i den framtidige samfunnsutviklingen. Da ligger det en utfordring i å gjøre kulturarven bedre kjent og formidle den på nye måter. 16

17 9. Prioriterte satsingsområder Kommuneplanen har valgt å satse på at det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: Kunnskap Kultur Klima Særlig relevant og førende for kulturplanen er satsingsområdene: Kultur Attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene. Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Attraktive kulturbegivenheter og arrangementer. Et godt ry som arrangørby. Et synlig og levende studentmiljø. Hovedidrettsanlegg som er tilgjengelig for alle..arenaer for kulturbaserte opplevelser. Kunnskap Å videreutvikle Fredrikstad som studentby. Å motivere barn og unge til kunnskap. Partnerskap med høyskole, næringsliv og regionale forskningsmiljøer om høyere utdanning,forskning, innovasjon og tjenesteutvikling. Å tiltrekke høykompetent arbeidskraft og kunnskapsbaserte arbeidsplasser til regionen. Å utvikle næringsklynger basert på kompetanse. Klima Samarbeidet Framtidens byer for å redusere klimagassutslippene og utvikle et bedre bymiljø. Et sammenhengende sykkelveinett. 17

18 10. Hovedmål Kultur og identitet Fredrikstad i 2023: Den lille storbyen Fredrikstad har befestet sitt ry som rikholdig og dynamisk kultursamfunn. Byen har puls, og det skjer stadig noe i den lille storbyen. Mange gode krefter har arbeidet sammen. Vi har innbydende og offensive kulturarenaer i omfang og formater vi kan være stolte av. Vi er kjent som god arrangørby. Byarrangementer og festivaler er godt besøkt. Flere konferanser krydret med kultur legges til byen. Fredrikstad = den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Vi bygger videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Med varierte og levende lokalsamfunn, og med skjærgården og fine naturomgivelser rundt byen. Elven gir Fredrikstad særpreg og identitet, og Gamlebyen er viden kjent. Ikke bare bydannelsen, men også vår dype kulturhistorie og vårt lynne er nært knyttet til Ælva. Stolt by Vi er stolte av hjembyen vår og har en aktiv og engasjerte befolkning som føler for byen sin. Gode krefter innen idrett og kultur fostres stadig fram. Vi oppleves som et inkluderende samfunn der alle ønskes velkommen til å delta i et rikholdig lag- og foreningsliv. Tilreisende ser på oss som hjemmekjære, men imøtekommende. Vi er et inkluderende og lite selvhøytidelig folkeferd. Kultur- og handelssenter I bykjernen ferdes vi i et attraktivt og levende sentrum. Bylivet har puls, og det skjer stadig noe. Folk i alle aldre benytter sentrum på fritiden. Sommer n er herlig i Fredrikstad, og opplevelsene bryggelangs er viden kjent. Handel og kulturopplevelser går hånd i hånd. Utesteder og kafélivet tar seg stadig opp. Flere velger også å legge konferanser og møter til Fredrikstad. Alle er ispedd kulturinnslag. 18

19 Blåser liv i kulturminnene Regionen er kjent for sine mange fornminner og rikholdige kulturarv. Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er utviklet som godt besøkte kulturarenaer. Også andre steder elvelangs er ulike deler av kulturhistorien godt synlig. Dette gir historisk sus, og vitner om Glommas betydning for utviklingen av byen vår. Også andre kulturminner, som Oldtidsveien mellom Solbergtårnet og Gamlebyen er etablert som innholdsrike besøksmål. Studentvennlig Stadig flere unge mennesker bor og trives i Fredrikstad. Antallet studenter øker og de kreative studiene er etterspurt. Vi har godt omdømme som kultur- og kunnskapsby, og byen bærer preg av studentliv. Vi er bevisst på å løfte fram unge krefter, og vi fostrer stadig dyktige kulturutøvere i mange sjangere. Vi benytter oss av ung kompetanse som har nese for skiftende tegn i tiden, og som gir oss urbane impulser. Fredrikstad betegnes som byen du vender tilbake til. Ælvelangs - rekreasjon i byen Bryggepromenaden er forlenget på begge sider av Vesterelven og framkommelig for alle. Gamlebyen, dagens sentrum og FMV-området er dermed bundet sterkere sammen. Vi nyter utsikten, møtes på Brygga, promenerer og utfolder oss i friluft. Med god broforbindelse og hyppig byferge framstår området som et sammenhengende urbant rekreasjonsområde med opplevelsestilbud og skiftende kulturinnslag. 19

20 11. Strategier for å nå målene Kultur, bymiljø og identitet Ta posisjonen som regionens dynamiske senter for kunst- og kulturuttrykk. Gjøre våre fremste historiske ressurser levende og synlig for oss selv og tilreisende. Gjødsle og stimulere et levende lokalt kulturliv, og verdsette ildsjelarbeid og frivillighet. Utvikle gode oppvekstmiljøer og inkluderende møtearenaer. amarbeide om å utvikle kulturhus og møtearenaer tilrettelagt på et nivå vi må kunne forvente av en større norsk by. Kommunen skal være en bidragsyter til å utvikle nye arenaer og produksjonsmiljøer. Kulturlivet skal være med på å gjøre Fredrikstad til en ledende by for kurs og konferanser. Fredrikstad kommune ønsker en videregående skole privat/offentlig for dans/scenekunst/drama på Værste området. Utvikle kulturtilbud og urbant liv som bidrar til at unge vil studere og bosette seg i Fredrikstad. Et samarbeid med studentsamskipnaden. Utvikle et variert og pulserende bymiljø, som tiltrekker seg folk i alle aldre. Utvide bryggepromenaden med tanke på framkommelighet for alle, friluftsliv langs elven, og for å binde dagens sentrum sammen med Gamlebyen og FMV-området. Vektlegge sentrum som kombinert handelsted og kulturarena der det legges til rette for små og store kulturbegivenheter. Styrke Fredrikstad som turistdestinasjon, særlig knyttet opp mot våre kulturhistoriske ressurser. Ta felles ansvar for å videreutvikle Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran som levende kulturminner og vårt viktigste besøksmål. Videreutvikle Viken kystkultursenter Styrket fokus på våre kommunale kulturvirksomheter som innbydende treffsteder. Utforme gågater, parker og plassrom med tanke på å kunne iscenesette sentrum som felles storstue og møteplass Tilstrebe fornying gjennom bevaring og gjenbruk når sentrum fortettes. Samle oss om og støtte levedyktige festivaler og byarrangementer, og styrke vårt ry som godt arrangørby. Samarbeide om gode kultur- og fritidstilbud for studenter og ungdom. Utvikle gamle FMV-området med fokus på utdanning, kultur og kunnskap. En bydel som markerer Fredrikstad som framtidsrettet by. Etablere flere sykkelstier, bedre det kollektive transporttilbudet, og utvikle fergetilbudet. 20

21 12. Handlingsdel Prosjekter og tiltak som bør arbeides med eller finne en avklaring i perioden: Regionalt samarbeid Maskinhallen på Værste realiseres som fylkesscene og fleksibel multibrukssal i storstilte historiske industrilokaler. Et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen, samt hotellnæringen og Fredrikstad stadion. Østfold teater, Østfold kulturproduksjon og Østfold fylkesbibliotek lokaliseres sammen med kulturskolen på Værste og som sammen med bl.a. høgskolens akademi for scenekunst virker som en kulturklynge med mange synergier. Kulturskolen v/e6 Østfold medieverksted blir base for Østfolds avdeling av nytt regionalt filmsenter for søndre østlandet. Et samarbeid mellom fire fylkeskommuner, deres vertskommuner og staten. Film- og mediesatsning gjennom bransjens deltagelse i interregionale prosjekter bl.a. med fokus på samarbeidslinjer fra E6-Østfold medieverksted, til videregående skole og til høgskolen og bransjen. Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran videreutvikles som levende kulturarenaer fundert på historisk grunn og fortellermagi. Samarbeid mellom Fredrikstad museum, Nasjonale festningsverk, Riksantikvaren og næringslivet. Den maritime kulturarven ivaretas av Viken kystkultursenter. Fylkeskommunen og Statens veikontor har samarbeidet med Sarpsborg og Fredrikstad om realisering av Solbergtårnet, en unik rasteplass. Samarbeidet knyttet til kulturminner og østfoldidentiteten bør videreføres. Den rike herregårdskulturen i regionen kan utvikles som besøksmål, og kan skje ved å føre videre etablerte aktiviteter på Elingaard. Våre kommunale kulturvirksomheter Kulturhusene Blå Grotte og St.Croix utfyller hverandre med sine ulike lokaler og scener. Disse kan arbeide sammen om å nå ut til nye publikumsgrupper, og sikre byen et mangfold av forestillinger og konserter. Folk bør i større grad kunne møtes og samtale om sine opplevelser før og etter forestillingene. Slike ambisjoner krever profilbygging og programmering. Hovedbiblioteket er ikke bare utlån av bøker, men bør bli utviklet bredere som uforpliktende møtested og base for kunnskap. Hovedbiblioteket må ses i en moderne sammenheng og det bør utredes å bygge et nytt, moderne bibliotek som rommer morgendagens utfordringer på området, gjerne i samarbeid med andre aktører. Etterbruken av dagens bibliotek bør ses i sammenheng med behovet for et fremtidig kunstgalleri. Fredrikstad kino satser videre på digitalisering og økt kinobesøk gjennom fortsatt bredde og kvalitet på visningstilbudet kombinert med kreativ markedsføring. Fritidsklubbene har en utfordring som ungdomsarena. Struktur og modell for framtidens fritidsklubber bør vurderes. De yngste må ha sitt tilbud i nærheten av bosted. For de eldre kan det vurderes en dreining mot færre klubber, men med mer attraktivt innhold. 21

22 Nye arenaer for kunst, litteratur og debatt Hydrogenfabrikken på Øra er i gang med å bygges opp som senter for samtidskunst og unikt produksjonsmiljø for kunstnere. Det skal tilbys atelierer og fellesverksteder til en overkommelig leiepris, noe særlig unge kunstnere vil kunne nyte godt av. Det fokuseres på økt innovasjonskraft og kreativitet. Hydrogenfabrikken skaper samtidig et levende kulturmiljø i ombygde historiske industrilokaler. Det er god gjenbruk og dermed også det beste kulturvern. Det er stor interesse for å få presentert og debattert litteratur, filosofi og aktuelle temaer. Initiativet til et litteraturhus i sentrum og i et format som passer Fredrikstad ville beriket kulturtilbudet og befestet byen som kultur- og kunnskapsby. Vi mangler en form for samarbeidsforum mellom kulturarrangører, næringsliv og kommunen. Oppgaver kan være å tydeliggjøre en kulturprofil, styrke profesjonaliseringen i alle ledd, og støtte opp om noen bærekraftige og profilerende festivaler og byarrangementer. Dette gir forutsigbarhet for aktørene, og flere mulige synergier. Kulturønsker og råd fra studenter og ungdom må også lyttes til. Åpne mer for Ung kunst og kompetanse. Dette er en støtteordning etter modell av bl.a.bergen der unge med en brennende idè enkelt kan søke inntil kr. 5000,- som bidrag til å realisere idèen. Enkelt søknadsskjema, kjapt svar, og der resultatet skal presenteres i en egnet sammenheng. For eksempel som en temporær installasjon, en podcast presentasjon, et moteshow, en pilot med mer. Utvikle Fredrikstad sin årlige utgave av kulturnatten, en fleksibel modell der det lokale kulturlivet presenterer seg gjennom å programmere et mangfold av små og større begivenheter som finner sted i bykjernen og innenfor et halvt døgn. Kulturnatten arrangeres i samarbeid med handelsstanden og byens utesteder. Stortorvet rehabiliteres og det legges til rette for trivelig opphold, noe torvhandel, og avvikling av såvel spontane opptredender som større arrangementer. 22

23 13. Sentrum som kulturarena Kommunedelplan for Fredrikstad byområde (sentrumsplanen) utarbeides parallelt med kulturplanen. Kapittel 4 omhandler temaet Kulturliv. Her er det samarbeidet om å gjøre kultur synlig som ledd i byutviklingen: Introduksjon For å fremme byidentitet og motivere til å ta medansvar for fellesskapet, må folk møtes både til hverdag og fest. For å framstå som attraktivt og dynamisk bysamfunn blir det særlig viktig å skape trivelige møtesteder og levende kulturarenaer. Sentrum er selve stedet for et mangfold av opplevelser, fylt med moderne handel og service, kulturaktiviteter innendørs og utendørs. Bykjernen kan tegne seg som et mulighetenes landskap å bevege seg rundt i, og som inviterer deg og meg til å skue til, men også ta del i begivenhetene. En storstue som inkluderer nye impulser og nærhet til mange kulturer. Bykjernen som kulturareana I byen konfronteres vi særlig med tidens ulike strømninger og livsuttrykk. Vi kan forstå bykjernen som et urbant sted der mange mennesker ferdes og møtes innen et fortettet område. Den urbane kulturen framviser et mangfold av livsformer, og forteller oss at livet leves, og tilværelsen formes på mange vis. Bylivets kultur kan vekke vår forundring, og vise oss nye sider og muligheter i vår søken etter det gode liv. I en trivelig by kan vi bare gå og titte rundt oss, se, og selv bli sett seende. Og det er lett å stoppe opp og slå av en prat. Byens kulturtilbud vil også stimulere til at folk møtes på kveldstid, og dermed motvirke at byen stenger. Enkelte vil finne det betenkelig at kunst- og kulturbegivenheter vil bidra til å trekke barn og unge til sentrum også kveldstid. Men det er når byer kjennes tomme vi opplever dem utrygge. Skaper vi et levende sentrum, skaper vi samtidig et tryggere og triveligere sentrum. Sunne byer skal pulsere og leve, og det må bo folk i og nær sentrum. 23

24 Byen er stedet vi særlig blir påminnet om at vårt samfunn i økende grad er mangfoldig og flerkulturelt. Hos de unge ytrer moter og nye kulturelle strømninger seg raskt. Og dagens brede spekter av livsstiler og sjangere bærer bud om kulturell utveksling på tvers av kultur- og landegrensene. Innvandrere bidrar bla. til et utvidet butikk- og restauranttilbud som gir oss nye impulser. Og det er viktig for opplevelsen av trygghet at vi blir vant til å se og møte forskjellige folk og kulturinnslag. Da bygges gradvis grunnlaget for lettere kontakt, mellommenneskelig forståelse og økt toleranse for hverandres livsform og uttrykk. Synlig byhistorien Hvordan arkitekturen stemmer av i sin vekselvise fornying og bevaring gir også mye av vår opplevelse av byens identitet, eller dens ansikt. Skal steder og bygningsmiljøer gi oss forankring og tilhørighet kan de ikke være pregløse og utflytende, men gis karakter og avgrensning. Og vi har behov for å se en kontinuitet i utviklingen, øyne en sammenheng, ikke minst når vi stolt vil vise fram hjembyen vår. Innslag fra gamle dagers Fredrikstad ivaretar erindringen, som ikke bare er hyggelig for den eldre generasjon. Slike materielle kulturminner hefter også ved seg seg små og store historier som kan gjenskapes og fortelles for nye generasjoner. Og arkitekturen kan vi gå rundt og studere som spennende enkeltstående avtrykk eller epokevise spor av byens historie. Ny arkitektur og bygningsarven blir på sett og vis to sider av samme sak, der samtidsarkitekturen vil utgjøre morgendagens kulturminner. Målbeskrivelse sentrumsplanen Det skal utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Vitalisere og styrke bykjernen som mangfoldig kulturarena og møtested, og med gode formidlingsmuligheter for kunst og kultur. Bygge et nettverk av attraktive møtesteder ute, der utvalgte plassrom, deler av gater eller parker, opparbeides for å invitere til lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter Offentlige kulturhus, kirker, skulpturale anlegg og utescener må gis god utforming, og framheves som landemerker og knutepunkter i bylandskapet. Kulturhusene må annonsere og åpne seg ut mot byen, og nye bygninger, scener og anlegg skal gis bymessig karakter, og tilby gode presentasjonsmuligheter for ulike uttrykk og begivenheter. 24

25 Ælvelangs et felles utviklingsprosjekt Gamlebyen, dagens sentrum og gamle FMV-området behandles i sentrumsplanen som tyngdepunkter i byformingen, og der Vesterelva binder sammen og bidrar til byens særpreg. Planen foreslår en hensynssone langs elvebredden for å sikre muligheten til å bevege oss ælvelangs til fots/med sykkel, eller på elven, og med innslag av tilgrensende parker og plasser for opphold og for å åpne opp underveis. 25

26 I tråd med et slikt planmessig grep, skal det arbeides tverrfaglig og sammen med relevante næringsaktører i prosjektet Ælvelangs. Prosjektet er støttet gjennom interreg.programmet og av Riksantikvaren og skal belyse mulig utvikling langs elven som et samlet urbant rekreasjonsområde. Vi kan vandre bryggelangs i et vakkert og unikt elvelandskap. Samtidig vil sentrum fortettesframover, og byen som felles møteplass forhåpentlig styrkes. Kunsten blir å balansere mellom fornying av sentrum og bevaring av natur- og kulturhistorisk landskap. Skal områdene brukes av mange, må steder og bygninger ikke bare utformes harmonisk eller pusses opp, men også gis et innhold som skaper folkeliv og styrker området som helhet. Ulike parter og interesser bør få bringe fram planer og ideer for sine steder og stasjoner langsetter elven. Elementer som på ulike måter kan bidra til at innbyggere og tilreisende oppsøker området. Med båtliv på elven, varierte tilbud om servering og handel, interessante kulturinnslag, og i omgivelser preget av at folk promener, barn leker, eksamenslesende studenter, med mer. Lykkes vi styrkes også byens sosiale liv, og vi gjenskaper Fredrikstad som den levende byen ved Glommas utløp. 26

27

28 Utgitt av: Kulturseksjonen Produsert av: Informasjonsavdelingen Foto: Fredrikstad kommune, Bård Halvorsen, Richard Hauglin, Jan Erik Skau (FB) og Opplev Fredrikstad

Møteinnkalling Kulturutvalget

Møteinnkalling Kulturutvalget Møteinnkalling Kulturutvalget Møtested: Lykkeberg, møterom formannskapssalen Tidspunkt: 12.01.2011 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Inger Anne Kilde Storli, telefon 69306059, e-post inak@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Kommunedelplan for kultur

Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for kultur 2011-2023 Innhold 1. Innledning 2. Kulturbegrepet 3. Kommunens kulturinnsatser 4. Kultur og næring 5. Regionale samarbeidsområder 6. Fredrikstadsamfunnet i dag 7. Utfordringer

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Utkast til planprogram: Kommunedelplan kultur 2018-2030 Innhold 1. Innledning... 2 2. Kommunedelplan kultur i plansystemet. 2 3. Lokale føringer i overordnete planer.. 3 4. Kulturloven 2007... 5 5. Kulturutredningen

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Forslag kommunedelplan for kultur Arendal kommune. Forslag planprogram. Kommunedelplan for kultur Arendal kommune

Forslag kommunedelplan for kultur Arendal kommune. Forslag planprogram. Kommunedelplan for kultur Arendal kommune Forslag planprogram Kommunedelplan for kultur Arendal kommune 2017-2020 1 1. Innledning Arendal kommunes gjeldende kommunedelplan for kultur, Kultur for alle hele året, må revideres. Planen skal omfatte

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR 2016-2019 Innhold Innledning og bakgrunn... 3 Sektorplan for Kultur... 3 Formål og avgrensninger... 3 Struktur og innhold... 4 Føringer... 4 Kulturloven... 4 Kulturutredningen...

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger Bakgrunn Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i bystyret 5.september 2013. Sammen om Porsgrunn videreføres som visjon og understreker betydningen av at Porsgrunnsamfunnet i felleskap forvalter de ressurser,

Detaljer

Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdelen

Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdelen Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdelen Kortversjon Til Bystyret 10. februar 2011 Innhold Visjon og overordnede mål s 4 Planforutsetninger s 8 Befolkning, folkehelse og levekår s 9 Identitet, kultur, by-

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Rådmannen Kommunedelplan for kunst og kultur 2016-2028 Planprogram, høringsutkast Innledning og bakgrunn Behovet for Kommunedelplan for kunst og kultur ble behandlet som del av Planstrategi for Trondheim

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick Bokmål Kulturløftet Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss som individer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

planprogram kultur

planprogram kultur Offentlig ettersyn planprogram kultur 2013 2018 Nedre Eiker kommune Vedtatt av Utvalg for Oppvekst og kultur Frist: 15. august 2012 Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Saksbehandler: Jorunn

Detaljer

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune Kulturloven og kulturplanlegging Kulturloven et slag i luften? Mange er avventende til virkningen av kulturloven Kulturloven krever aktiv

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-14 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.08.2015 Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder 2016-2019 - Høring Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan?

1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan? Innhold 1. Planprogram Kulturplan...1 1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan?...1 Kommuneplanens samfunnsdel sier dette om kultur:...2 Kulturliv og opplevelser...2 1.2. Avgrensing og kommunens

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT KOMMUNEDELPLAN KULTUR - OFFENTLIG HØRING

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT KOMMUNEDELPLAN KULTUR - OFFENTLIG HØRING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.01.2016 2/16 Eldrerådet 19.01.2016 2/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 20.01.2016

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet

Detaljer

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Hva kan kulturen bety for samfunnsutviklingen hos oss. Foran oppstart av kommunedelplanen for kultur v/iodd Håpnes, enhetsleder kultur, kultursjef Idrett

Detaljer

Kommunedelplan kultur Tvedestrand

Kommunedelplan kultur Tvedestrand Kom Kommunedelplan kultur Tvedestrand 2015-2018 Forslag til planprogram Dette dokumentet er et planprogram og varsler oppstarten på arbeidet med kommunedelplan kultur. Planprogrammet inviterer til innspill

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

ddd KULTURKONTAKT NORD

ddd KULTURKONTAKT NORD ddd KULTURKONTAKT NORD Prosjektstøtte OPSTART Tematiske prosjekt puls Generelle vurderingskriterier og vilkår. OPSTARTS-kriterier. Kvalitetsløftende formål. Spesifikke kriterier og søknadsfrister. Støtte

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016 Stavanger kommune v. planavdelingen Stavanger Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate 4-6 4013 Stavanger Stavanger 27. september 2016 Vedr. innspill til sentrumsplan Rogaland Kunstsenter (RKS)

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer