BESTEMMELSER TIL AREALDELEN

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR TRILLEMARKA- ROLLAGSFJELL HØRINGSFORSLAG BESTEMMELSER TIL AREALDELEN Utfyllende bestemmelser til kommunedelplanen med hjemmel i ledd jf 20-6 i plan- og bygningsloven. Bestemmelsene er foreløpig lagt i plandokumentet, men vil legges inn på plankartet når planen sluttbehandles. Rettslig bindende bestemmelser er vist med ramme. 1. PLANOMRÅDET Planområdet omfatter de delene av Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner som ligger innenfor plangrensa på plankartet. 2. BYGGEOMRÅDER ( 20-4, 1. ledd nr. 1) 2.1 Plankrav ( ledd, bokstav a) Før arbeid og tiltak som nevnt i plan - og bygningslovens 86 a (mindre tiltak på bebygd eiendom), 86b (byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område) og 93 (tiltak som krever søknad og tillatelse) kan gjennomføres, må området inngå i godkjent reguleringsplan. For områder avsatt til byggeområder for gårdstilknyttet næringsutvikling, hytteutvikling og fritidsaktiviteter skal videre detaljplanarbeid avklare hvordan hensyn til miljø, landskap, friluftsliv skal ivaretas. Reguleringsplaner som fremmes skal vurdere og ivareta følgende forhold: - Tilfredsstillende vannforsyning og mulighet for løsning av avløps forholdene må være tilstede. Valg av løsninger for vannforsyning og avløp skal avklares i reguleringsplan. - Bebyggelsen skal tilpasses terrenget - Stier, skiløyper og korridorer for friluftsliv - Kulturminner (jfr. fylkeskonservatorens krav) - Biologisk mangfold (viktige vegetasjonssoner, nøkkelbiotoper, vilt) og grønnstruktur - Beredskapsmessige forhold Grunneiersamarbeid med felles planlegging, utbygging og drift av områder for fritidsbebyggelse vil bli prioritert. Før utbygging kan skje, skal avtaler om gjennomføring av nødvendige fellestiltak som sti- og løypenett være etablert. Dokumentasjon/ illustrasjon som viser disse forhold skal vedlegges reguleringsplanen.

2 2.2 Utforming og plassering av bygninger ( 20-4, 2. ledd, bokstav b) 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6,3 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboliger: hver tomt kan ha et totalt bebygd areal på inntil 200 m2, største bygg skal ikke overskride 150 m2. I tillegg skal det avsettes 36 m2 til ikke bebygd parkeringsareal. 3. Det settes ikke begrensning på antall bygg. 4. Bygningene skal ha saltak. 5. Det er ikke tillatt med gjerde. 6. Det er ikke tillatt med flaggstang. 7. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 8. Bebyggelsen skal underordnes landskapet, og lokaliseres og utformes slik at eksponert fjernvirkning og silhuett virkning unngås. Hovedmøneretning skal tilpasses nærliggende bygninger. 9. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk og materialvalg tilpasses lokal byggeskikk 10. Fritidsbebyggelse skal som hovedregel plasseres minst 100 meter fra setervoll, ikke plasseres nærmere kulturminne enn 50 meter og ikke avskjære eksisterende tursti eller skiløype. 3. LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER,( 20-4, 1. ledd nr. 2.) 3.1 Forbud mot oppføring ny fritidsbebyggelse, ( 20-4, 2. ledd, bokstav e) For de deler av kommunen som ikke er avsatt til byggeområder for gårdstilknytta næringsutvikling, hytteutvikling og fritidsaktiviteter er det forbud mot oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse jfr. 20-4, 2. ledd, bokstav e. 3.2 Retningslinjer for seterbebyggelse

3 Et viktig mål for kommunene er å ta vare på den kulturrikdommen og det kulturlandskapet vi har. Manglende drift og lite bruk fører ofte til forfall og etter hvert nedfall av bygninger på setervoller. Kommunene ønsker å legge føringer for å ta vare på bygningers opprinnelige særpreg og bevare setervoller som en del av et variert kulturlandskap, samtidig som det legges til rette for tilpassninger til dagens landbruk. - Det kan gis tillatelse til oppføring av 1 seterbu på setervoll, som del av driftsgrunnlaget for landbrukseiendommen der det ikke er seterbu fra før, eller ikke er mulighet for restaurering eller gjenoppbygging. - Seterbua kan ha et bebygd areal (BYA) på inntil på 80 m 2. - Før seterbua kan godkjennes, skal det foreligge en dokumentasjon for behovet for seterbua i forhold til driften av næringsvirksomheten. - Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk og materialvalg tilpasses lokal byggeskikk. 3.3 Retningslinjer for skogshusvære og båtnaust Gamle skogshusvære og båtnaust bør tas vare på/ restaureres innenfor tradisjonell størrelse for å ta vare på kulturhistorie og for utøvelse av jakt, fiske og friluftsliv. - Skogshusvær skal som hovedregel lokaliseres der garden har seter/tidligere skogshusvær. Eventuelt skal skogshusværet plasseres der det er driftsøkonomisk forsvarlig. - Det tillates oppføring av maks 1 skoghusvære pr. driftsenhet. Hytte eller seter som eies av skogeier betraktes i denne sammenheng som skoghusvær. Videre tillates det ikke oppføring av flere bygninger på samme sted. Unntak fra dette er mindre redskapshus/ skjul. - Før skogshusvær kan godkjennes, skal det foreligge planer for hvilken bruk skogshusværet skal ha i forhold til drifta av garden. Planene skal forelegges landbrukskontoret til uttalelse før videre behandling kan foretas. - Skogshusvær skal kun fungerer som en enklere overnattingsplass - Skogshusværet skal ikke overstige 50 m2 (BYA). - Mønehøyde skal ikke overstig 5 meter. - Det kan bygges redskapshus/ skjul på inntil 15 m2 (BYA). - Et skogshusvær er knyttet til drifta på eiendommen, og kan derfor ikke på et senere tidspunkt godkjennes fradelt. - Båthus kan ha et bebygd areal (BYA) på inntil 20 m 2. Det skal foreligge dokumentasjon på at naustet er nødvendig for utøvelse av næringsvirksomheten. Plassering av båthuset skal tilpasses terrenget slik at inngrepet blir minst mulig. - Et båtnaust kan ikke omdisponeres til overnattingsplass. - Et båtnaust er knyttet til drifta på eiendommen, og kan derfor ikke på et senere tidspunkt godkjennes fradelt.

4 - Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk og materialvalg tilpasses lokal byggeskikk. 3.4 Retningslinjer for vegbygging Søknader om vegbygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter plan- og bygningsloven og skogloven/ jordloven. Når det er mer enn 50% landbruksinteresser behandles søknader etter skoglov/ jordlov. Skogshusvære i seg selv eller restaurering/ oppgradering av bygninger utløser ikke vegkrav. - Terrenginngrep ved vegbygging skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. - Vegskjæringer og fyllinger skal så langt som mulig unngås. - I LNF-områder med uproduktiv mark, i fjellbjørkeskogen, på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter skal ny vegbygging unngås. 3.5 LNF-områder der spredt ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring er tillatt ( 20-4,2.ledd,c) Før arbeid og tiltak som nevnt i plan - og bygningslovens 86 a (mindre tiltak på bebygd eiendom), 86b (byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område) og 93 (tiltak som krever søknad og tillatelse) kan gjennomføres, må området inngå i godkjent bebyggelsesplan. Områdene var i opprinnelig planutkast framstilt på kartet som framtidige utviklingsområder. Områdene skal utnyttes skånsomt, i tråd med bruk og vern konseptet i kommunedelplanen, til utmarksbasert næringsutvikling tilknyttet gårdsbruk. 4.0 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING ( 20-4, 1. ledd nr. 3) I disse områdene kan arbeid og tiltak for masseuttak samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan ( 20-6, 3. ledd). Reguleringsplaner for råstoffuttak skal vise: Vurdering i forhold til natur- og kulturverdier Ytre grenser for uttaket, utaksdybde og mengde Etapper ved større uttak Driftsplan som viser varighet, plassering av lagringsmasser, terrengbehandling etter uttaksslutt - med frister. 5. BÅNDLAGTE OMRÅDER ( 20-4, 1. ledd nr. 4) For de båndlagte områdene gjelder vernebestemmelser etter særlover.

5 5.1 Områder vernet etter lov om naturvern: Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat 6. OMRÅDE FOR SÆRSKILT BRUK AV VASSDRAG ( 20-4, 1. ledd, nr, 5) Heimsetertjønn, Kvenndalstjønn og Markavann i Nore er gjennom reguleringsplan for Heimseterdalen og Vergjedalen regulert til vintermotorsport. (K-sak nr. 17/99, ) 7. BYGGEFORBUD LANGS VANN OG VASSDRAG ( 20-4, 2. ledd bokstav f) I områdene inntil 100m fra strandlinjen langs Verja og Simoa ovenfor Soneren skal det ikke settes i verk bygge og anleggstiltak for bygninger eller andre varige konstruksjoner og anlegg som er nevnt i 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling av tomt til slikt formål innenfor denne grensen med unntak av oppføring av båthus. Langs andre vann og vassdragene innenfor planområdet er det ikke adgang å bygge nærmere enn 50m fra strandlinjen ved gjennomsnittlig flomvannstand med unntak av oppføring av båthus. Verja og Simoa ovenfor Soneren og Nedalselva er varig verna mot kraftutbygging. De rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPR) legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven: Verja, Simoa og Nedalselva (klasse2) Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. 8. REGULERINGSPLANER OG BEBYGGELSESPLANER SOM FORTSATT SKAL GJELDE ( 20-6, tredje ledd) Vedtatte og godkjente reguleringsplaner innenfor planområdet skal gjelde. Godkjente påbegynte disposisjonsplaner kan utbygges i henhold til disse planene. I oversikten nedenfor er det listet opp planer som fortsatt skal gjelde/kunne brukes som grunnlag for utbygging. Nore og Uvdal: Plan Vedtatt 1. Skahjem skog, reguleringsplan m/ 10 tomter

6 2. Heimseterdalen og Verjedalen, reguleringsplan (motorsport) Vedhus, reguleringsplan m/ 8 tomter Dakkaset seter, disposisjonsplan m/ 12 tomter Godkjent Rollag: Plan Vedtatt 1. Disposisjonsplan for Kvisle skog (Verjedalen) Hytteplan, 114 tomter og utvidelse Disposisjonsplan for del av Bratterud, Hytteplan, 6 tomter Disposisjonsplan for del av Toverud (Fantekleiv) Hytteplan, 5 tomter Reguleringsplan for Helvete (Båsumjuvet) og Grunntjern hytteområde, 60 hyttetomter Sigdal: 1. Hyttedisposisjonsplan v/ Gåsetjern gbnr. 75/ Hyttedisposisjonsplan Stubberud gbnr. 103/ 2, Hyttedisposisjonsplan Hasli gbnr. 129/ Reg. plan Halvorseth camping gbnr. 73/ Reg. plan Mellomgardsmarka gbnr. 76/ Reg. plan Mellomgardsmarka / del av Hiåsen gbnr. 76/ Reg. plan Mellomgardsmarka II gbnr. 76/ Reg. plan Nyseter gbnr. 80/ Reg. plan Grytehølen. Grytevann gbnr. 103/1,5 og 77/ Reg. plan Nordmarken gbnr. 104/ Reg. plan Grunntjernkleiva Tråenvannlia Gbnr. 105/1, 107/1, 109/ , og Reg. plan Grunntjernlia hytteområde gbnr. 108/ Reg. plan Skjærslia hytteområde gbnr. 109/ 4 og 111/ Reg. plan Anderstjern Gygreseng gbnr. 112/ Reg. plan Borofjelltjern Teintjern gbnr. 113/ Reg.plan Nerdalene sameiet gbnr. 120/1, 121/1, 122/1, Reg. plan Brennlifeltet hytteområde gbnr. 120/1, 121/1, 122/1, Reg. plan Dukeli gbnr. 127/ Reg. plan Dukeli gbnr. 127/ Reg. plan Gamleseterstykket gbnr. 127/9, Reg. plan Tveitseter (del av Grønhovdsameie) gbnr 127/ Reg plan Gammelseterstykket gnr 127/ Svarttjern Granlitjern gbnr. 136/ Søland Langsetermark gbnr. 136/ Søland Langsetermark gbnr. 136/

7 26. Reg. plan Skriutjern gbnr. 137/ Reg.plan Søland 137/ Reg. plan Storvassåsen gbnr. 139/ Reg. plan Storvassåsen gbnr. 139/ Reg. plan Barlindos gbnr. 139/ og Reg. plan Storvassåsen gbnr. 140/ og Reg. plan Seterhauganen gbnr. 140/ Reg.plan Frøvoldseter gbnr. 140/ Reg. plan Stubberudlia gbnr. 103/ Reg. plan Stavalifeltet gbnr. 140/8, 170/ Reg. plan Langsetermark gbnr. 136/ JORD OG SKOGLOVA Jordloven 9 og 12 og skogloven 50 gjelder inntil annet er bestemt gjennom reguleringsplan eller området er fradelt til andre formål enn jord- og skogbruk.