Sammen i kampen mot hatet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen i kampen mot hatet"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 «Radiomeggas» favoritt Reportasje 32 Smaksprøve på et yrke i 40 timer Fotoreportasje 26 Paradisiske tilstander Frisonen 35 Ballett gir flyt og nytelse APRIL 2015 utdanningsnytt.no Sammen i kampen mot hatet

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør APRIL 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist 12 Hovedsaken: TILTAK MOT HAT OG VOLD Skolene spiller en sentral rolle i regjeringens nye tiltaksplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Tone Merete Ebbestad (52) både stepper og løper maraton. Men fritidsaktiviteten hun liker aller best, er å danse ballett. Randi Skaugrud Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Anita Ruud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 26 Reportasje 32 Friminutt 34 Frisonen 35 Innspill 36 Debatt 42 Kronikk 46 Stilling ledig/ kurs 50 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Lærer Sissel Falck-Jørgensen ga den senere journalisten Lise Askvik en viktig trygghetsfølelse. Og hun fikk en ny dose trygghet da hun tilfeldigvis møtte sin gamle lærer på et svært krevende tidspunkt mange år senere. 2 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 26 xx Fotoreportasje Hoppeleken er utbredt over hele verden. Her ser vi en barnevennlig kafé i Par(ad)is. 32 Smaksprøve på arbeidslivet Mathilde Menkerud Sagbakken er en av studiespesialisering-elevene som prøver ut hvordan det er å jobbe i barnehage. Her hjelper hun Aage og Johanne i akebakken. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Gjensidig forståelse er et viktig virkemiddel mot ekstremisme, mener elever og lærer Andreas Brekke ved Akademiet videregående skole i Oslo. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Tariffoppgjør med svært trang ramme Tariffoppgjøret i privat sektor kom i mål før påske uten at det hadde vært noen meklingsrunder eller trusler om streik. Alt gikk pent og pyntelig for seg, og både LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund fortalte smilende at her ble det et moderat oppgjør med en ramme på 2,7 prosent. For de aller fleste innebærer dette i realiteten et nulloppgjør, men for de lavest lønnede er det lagt inn en lønnsøkning på 1,75 kroner per time. Det var LO-lederen godt fornøyd med, og NHO hadde ingen store problemer med å akseptere kravet. Norge har fortsatt en bra økonomisk posisjon, men sterk konkurranse fra utlandet og usikre tider gjør det nødvendig med et beskjedent tariffoppgjør, mener både LO og NHO. Nå skal det forhandles i offentlig sektor. Selv om man ikke ser for seg noen blåkopi av oppgjøret i privat sektor, er de fleste klar over at det ikke er så mye å hente denne gangen. Årets oppgjør er dessuten et mellomoppgjør hvor det sjelden er snakk om de helt store endringene, det blir som regel bare noen mindre justeringer. Vi husker fortsatt godt 2003-oppgjøret hvor det også stort sett endte med null i tillegg til de fleste. Da fleipet daværende leder i Skolenes Landsforbund, Gro Standnes, med at hun aldri hadde hatt så fornøyde medlemmer. Ingen hadde fått noe, og ingen kunne klage på at de var blitt urettferdig behandlet. Det ble heller ikke avsatt noen pott til lokale forhandlinger, og derfor ble det heller ingen runder om fordelingen i kommuner eller fylkeskommuner. Men hvis man legger spøken til side, er det ingen tvil om at barnehagelærere og lærere må få helt andre tillegg i årene som kommer hvis rekrutteringen til disse yrkene skal styrkes. Lærere tjener i gjennomsnitt bedre enn barnehagelærere, men begge grupper må tilgodeses ved hovedoppgjøret neste år. Ledere i barnehage og skole ligger heller ikke på noe nivå som kan sies å være akseptabelt med tanke på det store ansvaret de har. Utdanningsforbundet og Unio har mange medlemsgrupper som skal ivaretas, og prioriteringene blir knallharde framover. Når man nå forhåpentlig har lagt den verste striden om arbeidstid bak seg, kan man igjen prioritere lønn ved oppgjørene. Fra regjeringen, som har skole som ett av sine aller største satsingsområder, bør det også komme signaler om hvem som bør prioriteres. Dette kan skje uten direkte innblanding i oppgjørene, det holder med noen hint fra tid til annen. Styrking av lærernes kompetanse er vel og bra, men en økning av lønnsnivået vil også være gunstig for norsk skole i årene som kommer. Det vet også kunnskapsministeren veldig godt. 3 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

4 Aktuelt Danske lærere stemte ja i uravstemning AVTALE: 77, 3 prosent av medlemmene i Danmarks lærerforening deltok i uravstemningen om lærernes overenskomstforlik, som blant annet omfattet sikring av tid til forberedelser. 70,1 prosent stemte ja, mens 29,9 prosent stemte nei, skriver Folkeskolen.dk Universiteter og høyskoler 14 blir til 5 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv til institusjonenes forslag. De som ikke har funnet seg en partner, vil bli utfordret til å jobbe videre. Kategori 1: SAMMENSLÅINGER 14 institusjoner blir til 5 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Narvik (HiN) Universitetet i Nordland (UiN) UiT Norges arktiske universitet Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik Finnmarksfakultetet til UiT Samisk høgskole Egen prosess p.g.a. særskilt rolle TEKST Kari Oliv Vedvik og Marianne Ruud Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren for å bidra til økt kvalitet» ble presentert i kortform av ministeren 25. mars. Arbeidet med å bygge strukturen for å sikre morgendagens kunnskapssamfunn er ikke over med denne meldingen. Flere institusjoner er fortsatt sårbare alene, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en pressemelding. KD vil fortsette dialogen med flere av institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høyskolesektoren. Vi har hatt en god dialog underveis og er glade for godt samarbeid. Men meldingen er første fase og ikke slutten i prosessen. De nye kvalitetskriteriene vil veie tungt, sier Røe Isaksen. Mange utdanningsinstitusjoner har funnet seg samarbeidspartnere. Noen har signalisert at de vil fortsette som frittstående, deriblant universitetene i Oslo og Bergen. Begge har mottatt signaler om at deres ønsker etterkommes. Høgskoler som vil fortsette som frittstående, har ikke fått samme signaler. Ministeren trekker spesielt frem Vestlandet. Der har det kommet få forslag til sammenslåinger (se kartet fra KD). Betyr ikke bedre kvalitet At de store institusjonene leverer bedre enn de små, er det grunn til å drøfte. For høgskoler med ansvar for profesjonsutdanningene er samspillet med lokalt næringsliv Høgskolen i Nesna (HiNe) Tentativt Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Universitetet i Stavanger (UiS) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Molde Vit. høgskole i logistikk Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Volda Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Norges handelshøyskole Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Universitetet i Stavanger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Kunst- og designhøgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Nesna Universitetet i Agder Universitetet Nordland Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Telemark og lokal offentlig sektor avgjørende. Det håper jeg ikke viskes ut, sier Unio-leder Anders Folkestad til Utdanning. Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Oslo Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høgskolen i Østfold PRIVATE STATLIGE Kategori 2: Sammenslåinger som vil utredes 5 statlige institusjoner kan bli til 2 4 private institusjoner kan bli til 1 Universitetet i Bergen (UiB) Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Norges musikkhøgskole (NMH) Diakonhjemmet høgskole (DH) Misjonshøgskolen (MH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen Betanien (HB) Kategori 3: Fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier Høgskolen i Molde Vit. høgskole i logistikk Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Hedmark (HiHe) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) Høgskulen i Volda (HiVo) Høgskolen i Østfold (HiØ) Norges handelshøgskole (NMH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Oslo (UiO) Kartet viser institusjonenens hovedcampus. KILDE: Kunnskapsdepartementet Illustrasjon: 4 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

5 Store spørsmål NYTT LÆREVERK I RLE Hele verket Store spørsmål har tydelig fokus på fortellingen som didaktisk verktøy. Sammen med fagstoffet utgjør fortellingene en naturlig helhet og en godt balansert og engasjerende formidling av religioner, livssyn og etikk. Alle tre bøkene har et kapittel om ETIKK og DIALOG Fortellingen som didaktisk verktøy Grundig innføring i de store verdensreligionene Fagstoff som underbygger samtale og refleksjon Bestill vurderingseksemplar på aschehoug.no. Ta kontakt med for mer informasjon.

6 Aktuelt Elever utvist på grunn av rasisme TILTAK: Ledelsen ved Drangedal skole uttaler til Drangedalsposten at det er problemer med rasisme blant elevene på skolen. Enkelte elever har blitt utvist, og politiet og barnevernet er koblet inn i saken. Arbeidskonflikt Streiker for tariffavtale 17 lærere ved Heltberg private gymnas vil ha samme rettigheter som alle andre lærere. TEKST Sonja Holterman Det ser ikke ut til å bli noen snarlig løsning på konflikten mellom eier og lærerne ved skolen i Oslo. Heltberg gymnas vil ikke inngå en tariffavtale med Utdanningsforbundet, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad. Det streiker lærerne nå for å få. Eierne ønsker en såkalt «husavtale», en egen avtale som gjelder for lærerne på skolen. Heltberg er en stiftelse hvor Akademiet har styreflertall. Utdanning har forsøkt å få kontakt med daglig leder i Akademiet uten å lykkes. Vi krever at lærerne ved Heltberg får den sikkerheten landets andre lærere har gjennom en tariffavtale, sier Skyvulstad. Forbundet vil fraråde skolebonus Røyken kommune har gitt Hyggen skole kroner for god innsats på nasjonale prøver. En ordning som må frarådes, mener Utdanningsforbundet. TEKST Wenche Schjønberg Tidligere i år fikk Hyggen skole i Buskerud tidligere i år kroner i bonus fordi elevene på 5. trinn gjorde det bra på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Kommunestyret ønsker å gi en premie til den skolen som har hatt størst fremgang på nasjonale prøver, sa ordfører Rune Kjølstad (H) da prisen ble utdelt. Støtt heller lesetiltak Dette fikk lærerne i Røyken til å reagere. I en resolusjon ber Utdanningsforbundet i Røyken kommunen om å slutte med slik premiering: «Bruken av bonus er ikke riktig fordi den gis ved å sammenligne to forskjellige elevgrupper», heter det i resolusjonen. Lærerne viser blant annet til at prøveresultatene varierer fra år til år, og at de er en tilfeldig variasjon som ikke sier noe om fremgangen til den enkelte elev. I stedet mener Utdanningsforbundet Røyken at pengene bør brukes på lesetiltak. En uting Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener også at slike bonuser er en uting. Vi er helt enige med lærerne i Røyken som er kritiske til en skolebonus for resultatene på nasjo- nale prøver. Jeg vil advare andre kommuner mot å innføre en slik bonus, sier han til Utdanning. Hva er galt i å premiere dem som gjør det godt? Premiering, rangering og konkurranse fremmer ikke læring. Røyken kommune må sørge for at elever og skoler har ressurser som gir god og variert undervisning hver eneste skoledag. Det vil fremme god læring og gi gode resultater, sier Skyvulstad. Kjenner ikke til flere tilfeller Utdanningsforbundet er ikke kjent med andre kommuner som gir bonus for resultater i nasjonale prøver. Så vidt vi vet, har bare Røyken kommune gjort og gjør dette, sier Skyvulstad. Hyggen skole i Røyken i Buskerud har mottatt bonus for god innsats, men kommunen får kritikk for praksisen. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Til tross for flere forsøk lyktes det ikke Utdanning å innhente kommentar fra ordfører Rune Kjølstad i Røyken. I resolusjonen ber Utdanningsforbundet i Røyken om å bli hørt, og lokallaget viser blant annet til at skoler som har gode resultater over tid, aldri får denne typen bonuser. De frykter også en usunn konkurranse skolene imellom, og at bruk av bonus ved nasjonale prøver kan ta fokus vekk fra andre og viktige læringsmål. 6 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

7 Professor vil ha nettbrett fremfor flere lærere UENIG: Regjeringen bevilger 200 millioner kroner til å ansette flere barneskolelærere. Arne Krokan, professor i teknologi og kommunikasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), anbefaler å kjøpe nettbrett til barneskoleelever i stedet, ifølge Klassekampen. Får støtte av Lånekassen til å spille dataspill i ett år KRITISK: Fremskrittspartiet er kritisk til at Statens lånekasse gir støtte til elever som spiller dataspill. Ett år med dataspilling ved Buskerud folkehøgskole koster kroner. Elevene som fullfører, får 40 prosent av lånet gjort om til stipend, skriver Aftenposten. Foreldreutvalget for barnehager Ny leder ønsker bedre foreldrekontakt Alle barnehager bør etablere rutiner og arenaer der foreldrene kan føle seg trygge nok til å ta opp alle relevante spørsmål. TEKST Arne Solli, Første Steg Det mener Marie Skinstad-Jansen, ny leder av Foreldreutvalget for barnehager (FUB). Hun sier at forholdet mellom foreldrene og barnehagen dessverre varierer i for stor grad fra barnehage til barnehage: Jeg har inntrykk av at forholdet mellom foreldrene og de ansatte i barnehagen kan være kulturavhengig. I noen barnehager tilsier internkulturen i liten grad samarbeid med foreldrene, noe som fører til at de kan kvie seg for å ta opp relevante saker som ellers burde tas opp. I andre barnehager kan det heldigvis være stikk motsatt, og der er samarbeidet langt bedre, sier hun. Der samarbeidet skranter, frykter foreldrene rett og slett at dersom de lufter noe som kan høres ut som misnøye, kan det gå ut over barna deres, sier Skinstad-Jansen. Hun mener det er en kjensgjerning at ikke alle barnehager har en egnet arena eller egnede rutiner for behandling av ømtålige spørsmål fra foreldrenes side. Og det bør de skaffe seg, sier hun. Hun har inntrykk av at det varierer hvor mye Marie Skinstad-Jansen. FOTO FUB foreldrene vet om sine barns barnehager. Barnehager som er flinke til å redegjøre for de pedagogiske aspektene ved alt som skjer i barnehagen, selv om det «bare» er lek, har beredt grunnen for et langt bedre samarbeid med foreldrene enn de barnehagene som ikke er så opptatt av dette, sier hun. FUB-lederen skrev masteroppgave innen barne- Barnehager som redegjør for pedagogikken i barnehagen, bereder grunnen for godt samarbeid med foreldrene, mener Marie Skinstad-Jansen. ARKIVFOTO BO MATHISEN rett, om temaet fysisk avstraffelse av barn. Hvordan ble du FUB-leder? Ansatte i barnehagen der jeg satt i styret, spurte om de kunne få nominere meg til en plass i FUB. Jeg sa ja. Etter hvert ble jeg oppringt av en statssekretær i Kunnskapsdepartementet som lurte på om jeg ville være leder, sier hun. 700 nye lærerstillinger skal fylles med lærere i andre yrker Kunnskapsdepartementet har bevilget penger til 700 nye lærerstillinger i småskolen. Stillingene skal fylles med lærere som i dag er i andre yrker. TEKST Paal M. Svendsen Nylig ble det kjent at Kunnskapsdepartementet gir 480 millioner kroner til 100 kommuner for å øke lærertettheten på trinn. De øremerkede midlene gir rom for å ansette rundt 700 flere lærere i småskolen, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Midlene gir rom for nye årsverk i de kommunene som får midler, opplyser opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet til Utdanning. KD presiserer at kommunene avgjør hvem som skal tilsettes i disse årsverkene. På spørsmål om hvor lærerne skal hentes fra, er svaret fra KD: «Det er til enhver tid en god del ansatte med lærerutdanning i andre næringer enn skolen. Dette er personer som potensielt kan arbeide i skolen. I tillegg er det til enhver tid personer med lærerutdanning som av ulike grunner ikke er i arbeid. Dette er også personer som kan dekke opp for en økt etterspørsel etter lærere.» Satsingen på tidlig innsats i grunnskolen er permanent. 7 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

8 Aktuelt Ekspertgruppe er skeptiske til krav om 4 i matematikk for å bli lærer SKEPSIS: Det er svært alvorlig at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene har en negativ utvikling, mener Følgegruppen for lærerutdanningsreformen. Gruppen er også skeptiske til et krav om karakteren 4 i matematikk for å bli lærer, ifølge Aftenposten. Videreutdanning Finnmark topper søkerlista Hver sjette lærer i Finnmark har søkt om å få ta videreutdanning. Det er nesten dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. TEKST Kari Oliv Vedvik Av 322 søkere i Finnmark ønsker 102 å videreutdanne seg i matematikk. FOTO FREEIMAGES.COM Fylke Finnmark Sør-Trøndelag Troms Buskerud Nordland Telemark Hedmark Aust-Agder Sogn og Fjordane Oppland Nord-Trøndelag Rogaland Hordaland Vest-Agder Akershus Vestfold Østfold Møre og Romsdal Oslo Totalsum Antall lærere Antall søkere Andel lærere som søker (%) Leder av Utdanningsforbundet Finnmark, Kari Lium, sier Finnmark tidligere har ligget nederst på denne lista. Hun er fornøyd med at fylket går fra å være dårligst til å bli best. Årsaken er nok at vi har laget en egen modell, Finnmarksmodellen. Tidligere måtte lærere dra til for eksempel Bergen. Nå tilbyr Universitetet i Tromsø en desentralisert modell tre steder i fylket, sier Lium til Utdanning. Av landets 8457 søkere vil 2056 videreutdanne seg i matematikk. Også i Finnmark er matematikk den store vinneren: Av 322 søkere ønsker 102 å videreutdanne seg i matematikk. Fra høsten av tilbys matematikk i Kirkenes, og to ulike norskopplegg tilbys i Alta og Hammerfest. Kampanje Utdanningsdirektøren i Finnmark, Lisbeth Isaksen, og Utdanningsforbundet har aktivt Hele 17 prosent av lærerne i Finnmark har søkt om videreutdanning. Landsgjennomsnittet er på 9 prosent. gått ut for å få flest mulig til å søke. Dårlig kommuneøkonomi har vært årsaken til at lærere fra Finnmark har vært dårligst i videreutdanning. Nå har skoleleiere poengtert at de skal være med på satsingen. Det er jeg veldig godt fornøyd med, sier Lium. Søknadene skal frem til 15. april godkjennes og prioriteres av skoleeier, før Utdanningsdirektoratet behandler dem. Vikarer Av de 322 søkerne i Finnmark har 214 søkt plass ved bruk av vikarordning. Det vil si at en lærer som tar 30 studiepoeng, skal frigjøres 37,5 prosent av full stilling. Alle som har søkt, vil nødvendigvis ikke få plass, men det vil bli behov for en god del vikarer. Vi vil understreke at skoler må tilsette nok og kompetent personale. Både de som videreutdanner seg og de som skal være på jobb på skolen, må ikke få ekstrabelastning på grunn av dette, sier Lium. 8 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

9 Lærere i Elverum får ikke videreutdanning IKKE RÅD: Elverum-skolene fikk nylig en e-post fra skolesjefen der det står at kommunen ikke har råd til å betale etter- og videreutdanning for lærerne neste skoleår. Årsaken er at kommunen må dekke inn fjorårets millionunderskudd, ifølge NRK barn har foreldre som har møtt hverandre i forbindelse med utvekslingsprogrammet Erasmus siden Kilde: Europakommisjonen, gjengitt i Dagens Nyheter. Psykososialt miljø Mobbingen ble nesten borte 12 av 13 skoler som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet, har nesten fjernet mobbingen ved skolen. TEKST Jørgen Jelstad og Paal M. Svendsen Professor Hildegunn Fandrem er teamleder for Læringsmiljøprosjektet for de tre nordligste fylkene. Sammen med skolene jobber de iherdig med å avdekke mobbing. Skolene tar i bruk en ikke-anonym mobbeundersøkelse, der elevene oppgir navn på mobber og mobbeoffer. Dette følges opp av elevsamtaler for å avdekke mer, sier hun til Utdanning. Kan være feilkilder En av skolene som har redusert mobbingen, er Knapstad skole i Hobøl i Østfold. På barnetrinnet viser de siste tallene at ingen elever rapporterer om mobbing. På ungdomstrinnet rapporterer fortsatt noen elever om mobbing. Mye av jobben har handlet om å bevisstgjøre personalet om teori og praksis, og om å sette inn de rette tiltakene tidlig. Det er mulig å gjøre noe med mobbing, og det er godt å få drahjelp gjennom forskning som viser hva som fungerer, sier rektor Christer Høyning. Er tallene fra Elevundersøkelsen en god måling av mobbing på skolene? Tallene på barnetrinnet stemmer ofte godt med den virkeligheten vi ser, mens det på ungdomstrinnet kan være feilkilder. Da må vi være i dialog med foreldrene og klassene for å få et reelt innblikk, sier Høyning. Rapportering fra én klasse Ved Drag skole i Tysfjord kommune i Nordland har det derimot gått andre veien. Rektor Britt-Karin Hansen forklarer dette med at det er få elever ved skolen, noe som gir store utslag i Elevundersøkelsen. Vi har forholdsvis små klasser. Da vil rapporteringer fra få elever gi store utslag. Det er rapportering fra én klasse som gir negativ endring i årets undersøkelse. Dette er noe vi håper vil bedre seg på sikt. Hun forteller at de har jobbet med å avdekke mobbing. Nå har vi trivselsundersøkelse blant elevene to ganger per år, en anonym og en ikke-anonym, og vi har en plan for hvordan bruke resultatene. Vi følger opp med samtaler med elevene, utenom de ordinære elevsamtalene, sier Hansen. På barnetrinnet ved Knapstad skole i Hobøl i Østfold viser de siste tallene at ingen elever rapporterer om mobbing. ARKIVFOTO ERIK SUNDT Elevene påvirkes Utdanningsdirektoratet står bak Elevundersøkelsen. Petter Haagensen i avdeling for forskning og internasjonalt arbeid sier at skolen må ha en plan for drøfting og oppfølging av resultatene. Elevenes motivasjon for å svare etter beste evne blir større hvis skolen i praksis viser at de er interessert i å kartlegge elevenes opplevelser og ta dem alvorlig. Kan elevene ved en skole ha en hang til å svare i den retning man vil? Ja, elevene påvirkes av hvordan skolen presenterer Elevundersøkelsen og lignende undersøkelser. Derfor har vi lagt ut tekster om hva det er viktig å orientere elevene om og involvere dem i før, under og etter gjennomføringen. Han sier det er svært viktig at elevene blir klar over at målet er å gi dem sjansen til å si sin mening om læring og trivsel på skolen. Direktoratet har laget et informasjonsbrev som kan deles ut og gjennomgås sammen med elevene som forberedelse før de svarer. Vi anbefaler også at skolene går gjennom spørreskjemaet med elevene. Slik kan misforståelser rettes opp før de svarer. Elevene må få svare på undersøkelsen uten å påvirkes av medelever. På utdanningsnytt.no kan du se et kart med utviklingen ved de 13 skolene. Prosjektet Gjennom analyser av Elevundersøkelsen fant Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene i skoler som trenger hjelp til å redusere mobbing. 10 skoler er unntatt offentligheten grunnet få elever. Ved 12 av de 13 skolene som har tall å vise til, opplever elevene mye mindre mobbing enn tidligere, ifølge Elevundersøkelsen i midten av mars. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger står bak tiltakene som tilbys skolene med mobbeproblemer. 9 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

10 Aktuelt namn Vil ha lærebøker på nynorsk i fleire fag Nynorsk kan styrkast ved å bruke lærebøker på nynorsk i fleire fag, meiner den nye leiaren i Norsk Målungdom. TEKST Paal M. Svendsen FOTO Privat Synnøve Marie Sætre (24) Kven student ved lektorutdanninga, Universitetet i Oslo. Kjem frå Ørsta på Sunnmøre. Engasjert i Norsk Målungdom sidan Aktuell Nyvald leiar for Norsk Målungdom. Tiltrer stillinga i juli. «Når eg køyrer bil, kan eg sitte trygt inne i bilen og vere sint på dei rundt meg.» Du er utdanna lektor frå lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Kva er ein god lærar? Ein som ser elevane og som er god til relasjonskompetanse. Ein dyktig lærar skal vere flink i faget sitt. Kvifor bør ungdom vere opptekne av arbeidet til målungdommen? Språk handlar om identitet. Det er viktig å verne om likestillinga mellom bokmål og nynorsk. I praksis er det ikkje likestilling mellom målformene. Det må bli enklare for nynorskelevar å være nynorskelevar. Er det vanskeleg i dag? Ikkje alle stader, men der nynorskelevane er i mindretal, møter dei nok meir motstand. Det er mange som klagar på at dei ikkje får bøkene og eksamen på hovudmålet sitt. Da er det nok ein del som skiftar til bokmål. Kva bør ein gjere for å betre nynorskundervisninga? Nynorsk bør bli obligatorisk i barneskulen, og ein bør ta i bruk andre positive tiltak, til dømes lærebøker på nynorsk i andre fag. Slik møter elevane språket på ein annan måte. Kva for ein kjent person ville du hatt som lærar? Det må bli Ivar Aasen. Han er eit idol for oss som bruker nynorsk. Han er meir enn ein frontfigur; han er ein av dei største språkforskarane vi har hatt i Europa. Han var eit språkgeni. Kva likar du best med deg sjølv? Eg er både stødig og empatisk. Det er godt å ha med seg både som leiar og som lærar. Kva for lag eller foreiningar er du medlem av? Norsk Målungdom, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og Den norske turistforening. Du får halde ein undervisningstime for det norske folk. Kva handlar timen om? Språkleg toleranse. Det er viktig å ha gode haldningar til språk. Kva er favorittboka di? Boka som har gjort mest inntrykk, er «Jenny» av Sigrid Undset. Innhaldet i boka er forut for den tida ho vart skriven i. Kva gjer du for å få utløp for frustrasjon? Eg er nokså sindig av meg og blir sjeldan frustrert. Når eg køyrer bil, kan eg sitte trygt inne i bilen og vere sint på dei rundt meg. Eg tutar ikkje, men held frustrasjonen for meg sjølv inne i bilen. Kven er din favorittpolitikar? Oddny Miljeteig, ny nestleiar i SV. Ho er ei fantastisk måldame som arbeider mykje for nynorsken, men også for dei svake i samfunnet. Kva er ditt bidrag i kampen for å redde verda? Eg kjeldesorterer. Elles er eg måtehalden i forbruket mitt. Vi som bur i denne delen av verda, må redusere forbruket og slik også minske forureininga. Kva har du publisert på Facebook denne veka? Eg har takka landsmøtet for tilliten og kome med skryt til dei andre i sentralstyret som eg skal styre resten av målungdommen saman med. Kva for tvangshandlingar har du? Eg er livredd for å gå ifrå levande lys og komfyr når eg forlèt leilegheita, så eg må alltid låse meg inn for å sjekke. 10 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

11 Norsk studieforberedende Nyheter! Les mer på cdu.no/vgs Moment Vg1 (2014) Moment Vg3 (2016) Moment Vg2 (2015) Moment gir elevene konkret støtte i videreutviklingen av sin leseog skrivekompetanse. Utdypet lærestoff, grundige skrivekurs og tydelig struktur gjør det lettere for elevene å forstå. Norsk påbygging Gratis leseeksemplarer og seminarer! Kontakt Påbygging (2015) Kontakt påbygging følger i sporene til Kontakt Vg1 Vg2. Læreverket gir elevene god hjelp fram til eksamen. Teori og tekstsamling er samlet i én bok. Norsk yrkesfag Kontakt Vg1 Vg2 har et gjennom gående fokus på å være relevant for elevene på yrkesfag og gir god støtte i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Fagseminarer i mai! Oslo 7. og 8. mai, Bergen 11. mai, Stavanger 12. mai, Trondheim 13, mai Kontakt Vg1 Vg2 (2014) Program og påmelding på cdu.no/vgs

12 Hovedsaken Felles innsats m Politibetjent Linda Bryhn og politistudent «Mads» har kurs for elevene på 8. trinn ved Brannfjell skole i Oslo. FOTO MARIANNE RUUD 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 t ekstremisme Politiet har hovedansvaret for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. En av oppgavene er å spore opp trusler og hatefulle ytringer. Elevene på Brannfjell skole er lydhøre. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken TILTAK MOT EKSTREMISME Faten Mahdi Al-Husseini talte IS midt imot foran Stortinget. Yousef Bartho Assidiq valgte å bryte ut av et ekstremistisk islamsk miljø i Oslo. TEKST Marianne Ruud Muslimsk ungdom til kamp mot fordommer Nå har Yousef og Faten startet organisasjonen JustUnity, der de jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme blant ungdom. De jobber også med dem som allerede er radikalisert. De har nettopp begynt å reise rundt på skoler for å dele sine kunnskaper og erfaringer med lærere og elever, og de oppfordrer lærere som ønsker å vite mer om hvordan ekstremisme kan forebygges, til å invitere JustUnity til skolen. 17. mars ble begge invitert til statsminister Erna Solbergs (H) kontor sammen med flere andre unge muslimer, blant annet Hajrah Arshad, en av initiativtakerne til «Fredens ring» rundt synagogen i Oslo. De unge muslimene står opp for verdier som medmenneskelighet, likeverd og fredelig sameksistens. De har et klart budskap til islamog muslimhatere som ønsker å skape splittelse og spre frykt. Solberg er imponert over de unge muslimenes engasjement: Veldig mange av oss er ikke klar over hva det betyr når de stikker hodet opp i kontroversielle spørsmål i sitt eget miljø. I tillegg er disse ungdommene kontroversielle blant noen nordmenn. De settes under mye press, men gjør en strålende innsats, sa Solberg. På tross av sitt fredelige budskap har ungdommene trygghetsguide fra politiet og tilbud om voldsalarm. Bakteppet for møtet hos Solberg er frykt for at nordmenn skal bli radikalisert og reise til Syria for å krige. Av de minst 70 som har reist fra Norge, har rundt 15 personer blitt drept i Syria, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Fortalte om trusler, glede og håp På Akademiet videregående skole i Oslo møter Utdanning Andreas Brekke, som er læreren til Hajrah Arshad. Foran oss sitter seks elever med ulikt livssyn og bakgrunn. Alle går på studiespesialiserende. Da lærer Andras Brekke ba Hajrah Arshad si litt om «Fredens ring» i timen, fortalte Hajrah at hun ble utsatt for trus- Handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Innsatsen skal rettes både mot radikale muslimer og høyreekstreme. Ansvaret for gjennomføringen ligger hos politiet. Skolen er en sentral aktør. Lærere og elever tilbys kurs, foredrag og læringsmateriell. Dialogmøter arrangeres nå landet rundt. Her møtes blant annet politiet, skolen, Nav, religiøse menigheter og idrettsklubber. Yousef Assidiq, Faten Mahdi Al-Husseini og Zainab Taher har startet organisasjonen JustUnity. Yousef og Faten holder foredrag. De bistår også lærere med elever som har ekstreme holdninger. FOTO MARIANNE RUUD 14 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

15 Elevene ved Akademiet videregående skole i Oslo er lei alle negative medieoppslag om muslimer. Derfor støtter de Hajrah Arshad i arbeidet med å skape et annet bilde. Her er fra venstre Walid Umar Hayat, Hajrah Arshad, Aqsa Naveed, Mehmet Kaan Inan, Marte Nicoline Aasmundtveit og Hanne Økland. FOTO ERIK M. SUNDT «Jeg ønsket bare å vise at minoriteter har en felles interesse av å leve i fred, og at islam er noe annet enn krig og terror.» Hajrah Arshad, skoleelev og en av initiativtakerne til «Fredens ring» - Det å forebygge radikalisering og ekstremisme må være et ansvar som hviler på flere, sa statsminister Erna Solberg (H) da handlingsplanen ble lansert. Den 17. mars inviterte hun syv muslimske ungdommer hun vil skal bidra. De er fra «Fredens ring», Minotenk og JustUnity. Her er det Hajrah Arshad som ønskes velkommen. FOTO ERIK M. SUNDT Lærer Andreas Brekke. FOTO ERIK M. SUNDT ler, men også om glede, stolthet og håp. Klassen ga henne applaus, uavhengig av politisk ståsted og religiøs bakgrunn, forteller Brekke. Jeg har kjent Hajrah lenge. Plutselig var hun på forsiden av VG. Da ble jeg stolt. Nå er hun kjendis, sier elev Walid Umar Hayat (17). Elevene så at historien om «Fredens ring» nådde verdenspressen. Da Hajrah først fortalte om «Fredens ring», brydde jeg meg egentlig ikke. Men da jeg så hvor stort dette ble, skjønte jeg hvor modig og flott Hajrah er, sier Hanne Økland (17). - Jeg ønsket bare å vise at minoriteter har en felles interesse av å leve i fred, og at islam er noe annet enn krig og terror, sier Hajrah. Brekke synes det er irrasjonelt at nordmenn med muslimsk bakgrunn til stadighet må ut og ta avstand fra hva skakkjørte og hatefulle mennesker foretar seg verden rundt. Jeg skjønner ikke hvordan disse norske ungdommene orker å ta dette meningsløse kravet innover seg i det uendelige. Det fører neppe til noe konstruktivt, sier Brekke. Elev Aqsa Naveed (18) mener Brekke har forstått hvordan det er å være henne. Moren vår bruker ikke hijab. Jeg bruker hijab og går i moskeen. Det samme gjør søsteren min. Men vi er ikke presset av noen og støtter ikke vold og ekstremisme. Vi er bare helt vanlige muslimske ungdommer, sier Aqsa engasjert. Ved enden av bordet sitter Mehmet Kaan Inan (18). Han er også muslim, men går ikke i moskeen. Hvorfor kaller du deg ikke ateist? spør lærer Andreas Brekke. Fordi jeg tror på Gud og respekterer religionen min, svarer Mehmet, som er leder i elevrådet. Dere er på en måte født inn i det, sier Marte Nicole Aasmundtveit (18). Elevene diskuterer ofte religion seg imellom. Jeg lærte ikke så mye om islam i livssynsfaget. Nå kan jeg spørre muslimske elever her hvis jeg lurer på noe. Det lærer jeg masse av. Foreldrene mine har vært litt bekymret for meg. De har bedt meg passe på hvem jeg er sammen med. Deres skepsis baserer seg på hva de leser om muslimer i media. Da er det ikke rart de har et negativt bilde. Etter å ha hørt om vennene mine på skolen, har de fått et mye mer avslappet syn på muslimer, sier Hanne Økland (17). - Mange nordmenn er nysgjerrige. Jeg har tatt med meg norske venner til moskeen. De vil gjerne vite hvordan vi ber og hva slags aktiviteter som tilbys der. Jeg har også vist dem kunsten på veggene, forteller Walid. Han tror kompisene har godt av å skaffe seg mer kunnskap. Vi vil ikke bare bli akseptert. Vi krever gjen- > 15 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

16 Hovedsaken TILTAK MOT EKSTREMISME sidig respekt. Derfor er det bra at flere fra minoritetsmiljøene og også flere norske ungdommer nå tar ordet i media, sier Hajrah. Hver gang noen kommer til meg med et avisoppslag som handler om islam eller muslimer, er det noe negativt, noe om hva IS eller ekstremister gjør. Jeg er så lei av det. Få fram det som handler om oss vanlige muslimske ungdommer, sier Aqsa. Organisasjon på tvers av religion Eksperter på ekstremisme er positive til regjeringens handlingsplan. Men foreløpig er det ikke bevilget særlig mye penger til antiradikaliseringsarbeidet. Nå åpner statsministeren for å se på mer pengestøtte til denne typen arbeid. Utdanning møter Faten og Yousef en lørdag formiddag på Aker Brygge. Her lager de vedtekter for JustUnity. Advokat Geir Lippestad hjelper til med det juridiske. Snart er et styre på plass. Det skal bestå av representanter for ulike religioner. JustUnity skal jobbe på tvers av religiøse skillelinjer. - Nå sitter vi her en sunni og en sjia og har startet en organisasjon sammen, sier Yousef. Som økonomiansvarlig har de to fått med seg Zainab Taher (19). Også hun er sjiamuslim. Hun studerer økonomi på Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås. Yousef har nettopp fortalt om sin bakgrunn til Ungdommens bystyre i Sarpsborg. Der fikk forsamlingen høre historien om hvordan en vanlig norsk gutt fra Nøtterøy endte opp i en ekstremistisk muslimsk gruppe i Oslo. Yousef konverterte til islam i Nyheten ble ikke tatt godt imot verken i familien eller i vennekretsen. Yousef følte seg ensom, men fant et fellesskap blant ekstremistene. Da jeg skjønte at de var villige til å bruke voldelige midler, ville jeg ut, forteller Yousef. Men det var ikke så enkelt. Han ble truet med represalier etter å ha kontaktet politiet. I dag har Yousef mange venner og et godt forhold til familien, som støtter ham fullt ut. Sammen med tenketanken Minotenk, der Yousef har jobbet fram til nå, har han bidratt til å hindre ungdommer fra å reise til Syria. Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen sier til Utdanning at Minotenk er de eneste han kjenner til som har klart å stoppe Syria-farere på vei ut av Norge. Under demonstrasjonen utenfor Stortinget i juni i fjor sa Faten at IS hjernevasker unge mennesker i Norge. I etterkant av dette mottok hun Bergesenprisen på én million kroner for sitt mot. Da Sørumsand videregående skole i Akershus nylig fikk besøk av Faten og Yousef, uttalte rektor Kjell Hermann til Vårt Land: Dette er viktige diskusjoner for elevene å ta del i, som det ikke nødvendigvis er så lett for lærere å legge til rette for. Han sa også at både han og lærerne synes det er vanskelig å snakke om radikalisering og ekstremisme. Yousefs erfaring er at det kan være lettere å ta opp disse temaene med ham og Faten. Vi har møtt muslimer som er redde for å si at de er muslimer og homofile som ikke tidligere har våget å stå fram. Vårt budskap er toleranse og respekt, sier Yousef. Å motvirke hatefulle utsagn på internett blant ungdom er en del av politiets arbeid for å forebygge ekstremisme. Politibetjent Linda Bryhn og politistudent «Mads» fant lett tonen med elev Mac Daniel Polanco Ramirez (14). Brannfjell skole og Manglerud politistasjon samarbeider om å forebygge alle typer kriminalitet. Tillit er en viktig faktor for å lykkes. FOTO MARIANNE RUUD Tar tak i hets på nettet En politibil parkerer utenfor hovedinngangen til Brannfjell ungdomsskole i Oslo. Manglerud politistasjon og Brannfjell skole har samarbeidet om å forebygge kriminalitet i mange år. Denne formiddagen er det kurs i «Nettvett» for 8. trinn. Regjeringens handlingsplan omfatter også forebygging av nettmobbing, hatprat og hatkriminalitet. Tanken er at det kan være en sammenheng mellom slik atferd og risikoen for å havne i kriminelle og ekstremistiske miljøer. Det er ikke lov å legge ut bilder på nett uten samtykke fra den eller de som er avbildet, forklarer politibetjent Linda Bryhn. Elevene i spanskklassen lytter. Bryhn legger til: Visste dere det? Elevene nikker. Nesten hele klassen er på Snapchat, Instagram og Facebook. Hvor mange kjenner til «Gossip girls»? spør Bryhn. Hun har med seg politistudenten «Mads». Siden han ikke vet hvilke oppgaver han senere skal ta fatt på i politiet, vil han ikke ha navnet sitt på trykk. «Mads» kikker på elevene med myndig blikk. Nølende kommer det noen hender i været. Har dere sett kåringer av klassens styggeste gutt, klassens peneste jente, klassens mest sexy? spør Bryhn. Så legger hun til: Er det greit at jeg oppretter siden «Vi som hater Mads»? - Guttene driver ikke med sånt, mener en jente i klassen. Guttene leser og deler, advarer Bryhn. Rangeringslister er ikke nytt for elevene. Giftige kommentarer og karakteristikker florerer på sosiale medier. Rådgiver Karin Beate Rosseli har sett både manglende «likes», sårende og nedsettende kommentarer. Hun gjennomgår ofte sladresidene sammen med Bryhn. Tror dere at meldingene dere sender på Snapchat virkelig forsvinner? Er det mulig å være anonym på nettet? fortsetter Bryhn. Få rekker opp hånden. Meldinger og bilder ligger på servere. Hackere kan spre dem. Dreier det seg om en alvorlig sak, og politiet velger å bruke ressurser på den, kan vi spore avsender. Så flinke er vi, advarer Bryhn. Registrerer trusler Elevene vet at det er ulovlig å framsette trusler. Men de lurer på om de kan straffes når de er under femten år. Bryhn forklarer at trusler registreres og at foreldre varsles. Bekymringssamtaler med politiet kan avholdes og barnevernet kan bli kontaktet. Bryhn ber elevene avstå fra å sende krenkende bilder og meldinger, selv om det ikke er lovforbud. Kurset ender med gruppearbeid. Elevene skal drøfte konsekvensene av netthets og nettmobbing. Spanskklassens lærer, Nicole Haugrav Wætten, vandrer mellom gruppene. Rosseli snakker om konsekvenser. Denne kursdagen er hun også stand-in for helsesøster. Hva kan nettmobbingen føre til? spør Rosseli. Selvmordstanker, foreslår en elev. Utdanning spør Mac Daniel Polanco Ramirez (14) om han har sett rangeringslister på sladresider. Ja, mange ganger. Men vi bryr ikke så mye om det. Han opplever å få slengt korte skjellsord etter seg. Men er de fra en kompis, vet han at det ikke er alvorlig ment. Er det vanlig å skrive stygge meldinger til 16 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

17 Må forebygge gjengdannelse Tiltak mot ekstremisme og kriminalitet har mye til felles, mener forsker Tore Bjørgo. - Hva kan nettmobbing føre til? spør rådgiver Karin Beate Rosseli. Elevene har flere svar. Det er enighet om at sårbare elever som faller utenfor, lettere kan havne i miljøer med rus, vold og kriminalitet. FOTO MARIANNE RUUD hverandre eller om hverandre? spør Utdanning. Han nikker. Også resten av elevgruppa rundt bordet nikker. De innrømmer at de av og til kan føle seg såret. Ingen ønsker å føle seg utenfor. Lærer Wætten synes det er bra at regjeringen har laget en handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme: På skolene trenger vi kompetanse til å håndtere dette. Etter terrorangrepet i Paris hadde vi heftige debatter i livssynsfaget, minnes Wætten. Snakker med politiet hver uke Også rådgiver Rosseli er glad for at regjeringen satser på det forebyggende arbeidet. Hun er utdannet barnevernspedagog og opptatt av tiltak som kan bidra til at skolen klarer å inkludere alle elever. Vårt nærpoliti jobber veldig godt forebyggende. Jeg har samtaler med Bryhn ukentlig, forteller hun. Både Rosseli og Wætten mener forebyggende tiltak bør settes inn på barnetrinnet. Deretter må det jobbes kontinuerlig. Kjappe stunts og skippertak holder ikke, understreker de. Assisterende rektor ved Brannfjell skole, Jarle Sundelin, synes det er bra at politiet arrangerer kurs i nettvett. Skolen vurderer nå om kurset også skal tilbys på niende trinn. Det som foregår på sosiale medier, er blitt et stort problem for både elever, lærere og skoleledelse. Senest i forrige uke måtte vi ta tak i en alvorlig hendelse der elever ved fire skoler var involvert. Lærerne er ikke på sosiale medier med elevene sine. Derfor kan det være vanskelig å følge med på hva de holder på med der, sier Sundelin. Han ser også behovet for åpne debatter rundt radikalisering og ekstremisme. Jeg mener at politikerne gjorde et stort feilgrep da de la ned klassens time, en perfekt arena for slike debatter, sier han. «Jeg mener at politikerne gjorde et stort feilgrep da de la ned klassens time.» Jarle Sundelin, assisterende rektor ved Brannfjell skole Det å forebygge radikalisering og ekstremisme skiller seg ikke så mye fra annet kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom. Viktige faktorer for å lykkes er et trygt oppvekstmiljø, venner, positive framtidsutsikter, utdanning og jobb. Da handler det om å forebygge at ungdom havner i et miljø med rus, vold og kriminalitet, sier professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen til Utdanning. I over 25 år har Tore Bjørgo forsket på terrorisme og annen voldelig ekstremisme, gjengkonflikter, organisert kriminalitet og kriminalitetsforebygging. Han har gitt ut 12 bøker, deriblant «Vold, rasisme og ungdomsgjenger». - En viktig oppgave for både lærere og andre ansvarlige voksne er å bidra til å forhindre at ungdom havner i en gjeng, sier Bjørgo. Han snakker ikke om en vanlig vennegjeng, men en gjeng i kriminologisk forstand. En slik gjeng består av en aldersavgrenset vennegruppe som har kriminelle aktiviteter som sin kjerneaktivitet. De bærer gjerne symboler på gruppetilhørigheten eller har en spesiell klesstil. Det finnes mye forskning som viser at unge som er med i gjenger, oftere deltar i problematferd som vold, bruk av ulovlige rusmidler og andre kriminelle handlinger, sier Bjørgo. Fornærmelser og «respekt» Han viser til at ungdom i gjenger har en større volds- og trusselkapasitet og kriminell slagkraft enn de som opererer enkeltvis. Gjenger kan lettere dominere et lokalmiljø eller en skole ved å spre frykt rundt seg og framprovosere slåsskamper. Ritualiserte fornærmelser kan inngå i et «respektspill». Den som ikke svarer på en fornærmelse, taper ansikt og respekt. Ofrene for gjengkriminalitet søker ofte støtte og beskyttelse i et gjengmiljø. Hvis det kun er gjengene som er villige til å En viktig oppgave for både lærere og andre ansvarlige voksne er å bidra til å forhindre at ungdom havner i en gjeng, sier Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen. FOTO MARIANNE RUUD beskytte ofrene, er det ikke rart at unge søker seg dit. Samtidig er gjengen det mest utrygge stedet å havne, forklarer Bjørgo. Bjørgo har også studert Exitprogrammer for ulike typer gjengmedlemmer. Strategien er brukt til å løse opp gjenger både i Danmark, Sverige og Norge. Metoden går ut på å få medlemmene til å trekke seg på bakgrunn av egne avgjørelser. Ofte har de som selv har vært innenfor gjengen, bistått potensielle avhoppere med å trekke seg ut. Noen av Exit-prosjektene har vært mer vellykket enn andre. Det har vi lært mye av, sier Bjørgo. Sosiale medier en ny arena Den største endringen siden Exitprosjektene startet, er alt som nå skjer på nett. Det er en utfordring at stadig flere konfliktaktiviteter, trakassering og mobbing foregår i sosiale medier. Mens ungdommer tidligere risikerte å bli banket opp på gata eller i skolegården, blir de nå trakassert på nettet. Politiet, lærere og foreldre må derfor «patruljere» på nettet hvis de skal kunne oppdage og gripe inn overfor ryktespredning trakasseringskampanjer, digital mobbing og konflikter under oppseiling, sier Bjørgo. Samtidig har vi en pågående debatt om innsyn og frihet som er vanskelig. Nøkkelen er å finne en god balanse. Hvis unge har tillit til lærere, politiet, foreldre og andre ansvarlige voksne, vil de i større grad varsle dersom noe alvorlig er i ferd med å utvikle seg. 17 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

18 Kort og godt «En drøm du drømmer alene, er bare en drøm. En drøm dere drømmer sammen, er virkelighet.» Yoko Ono, japansk-amerikansk multimediekunstner (1933-) Utdanning Hvilken 2014-forside liker du best? Av i alt 21 forsider i 2014 har redaksjonen i Utdanning plukket ut de fire som vi synes er best. Hvilken er din favoritt? Delta og vinn! TEKST Paal M. Svendsen, nettredaktør De fire forsidene har redaksjonen sendt inn til Fagpressen, og vi håper å nå helt til topps i kategorien «Beste forside» under utdelingen av Fagpresseprisene i juni. Vi ønsker nå å høre hvilken forside du synes er best, og det vanker en hyggelig overraskelse i posten til én av deltakerne. En heldig vinner får en boksjekk på 500 kroner. > Dette må du gjøre: a) Like siden vår på Facebook b) Delta i konkurransen. De fire forsidene er fra Utdanning nr. 1, 2, 16 og 18. De illustrerer hovedsakene om lockout-en i Danmark i nr. 1: «Låst i læreplaner», om Dovre kommune som halverte antallet elever med spesialundervisning i nr. 2: «Dovre har falt», om lærere som har funnet andre yrker i nr. 16: «Lærerne som forsvant» og om yrkesfaglærere som er glemt av regjeringen i nr. 18: «Ønsket som lærere». Artiklene finner du her: utdanningsnytt.no/15918/ Global-meny/Utdanningsom-eblad/, se «Eldre utgaver i PDF-format». Hvilken av de fire forsidene liker du best? Delta i konkurransen på Facebook-siden vår: facebook.com/utdanningsnytt Utdanning Meld fra om tidstyver KS og Kunnskapsdepartementet vil ha konkrete tips fra lærere, skoleledere og skoleeiere om tidstyver i skolen som bør fjernes. Fristen for å gi innspill er 20. april. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kaller dette «en dugnad for å kutte byråkrati». For å fjerne tidstyvene i skolen må vi ha førstehåndskunnskap om hvor skoen trykker, sier han, ifølge en pressemelding fra departementet. Sammen med KS vil han ha innspill og kommentarer til rapporten om dokumentasjon og rapportering i skolen som ble lagt frem i desember. Vi vil ha en skole hvor elevene lærer mer. Nå ønsker vi engasjement og innspill fra de som kjenner problemene best, sier Røe Isaksen. Lenke til rapporten og til å gi innspill finner du her: Velferd Billigere å ringe krisetelefon 3. mars skiftet Kirkens SOS telefonnummer. 815-nummeret ble byttet ut med Nummeret endres fordi det skal bli billigere for folk som trenger noen å snakke med, sier generalsekretær Leif Jarle Theis i en pressemelding. Årlig besvarer Kirkens SOS mer enn telefoner og rundt chat- og SOS-meldinger (anonymisert e-post). I fjor handlet rundt 50 prosent av chat-samtalene, 30 prosent av SOS-meldingene og15 prosent av telefonsamtalene om selvmord,. Pris må ikke hindre folk å ta den livsviktige telefonen, sier Theis. Matematikk Tråstad ungdomsskole vant årets Matteknekker'n 3. mars stakk Tråstad ungdomsskole fra Kongsvinger av med seieren i årets Matteknekker n. Matteknekker n er en matematikk-konkurranse for 10.-klassinger i Kongsvinger-regionen. Den ble arrangert for ellevte gang. Bak står Mapei AS i Nord-Odal og Nord-Odal ungdomsskole. Konkurransen arrangeres årlig for å sette søkelys på matematikk i skolen og gjøre faget morsomt og interessant for elevene. Eidskog ungdomsskole (Skotterud) tok 2.-plassen og Holt ungdomsskole (Kongsvinger) 3.-plassen. Konkurransen fant sted hos Mapei AS, som leverer lim, fugemasser og andre kjemiske produkter til byggebransjen. Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei AS, med glade vinnere: Jørgen Rosager, Karoline Nylænder og Henriette Lutterbey. FOTO JANNICKE STENBERG MYKKESTUE 18 UTDANNING nr. 7/10. april 2015

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 45/15 Orientering om Meld. St. 28 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Saksnr: 15/02673-1

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-17.07.14 Dialogmøter med er og høyskoler september 2014 Vi viser til brev av 26. mai 2014 med invitasjon til dialogmøter i september 2014, i forbindelse med

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger.

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger. Universiteter og høgskoler iflg. liste Deres ref.: Vår ref.: 2015/1059 VAM000/300 Dato: 12.05.2015 Utlysning av Norgesuniversitetets prosjektmidler 2016 Norgesuniversitetet lyser med dette ut prosjektmidler

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794 Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 03.12.14. KFU- møte område D. Tonsenhagen skole 26. november 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten 03.12.14. KFU- møte område D. Tonsenhagen skole 26. november 2014 KFU- møte område D Tonsenhagen skole 26. november 2014 Agenda Oslostandard for skole- hjem samarbeid Mobbemanifest BudsjeH 2015 Eksamen 2014 Unge og rus MinOsloskole UKordringer og satsinger i område D

Detaljer

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Universitetet i Stavanger. Professor Aslaug Mikkelsen, førsteamanuensis Egil Gabrielsen prorektor. Valgt: Media:

Universitetet i Stavanger. Professor Aslaug Mikkelsen, førsteamanuensis Egil Gabrielsen prorektor. Valgt: Media: Universitetet i Stavanger Professor Aslaug Mikkelsen, førsteamanuensis Egil Gabrielsen prorektor Universitetet i Stavanger - Aslaug Mikkelsen blir ny rektor ved UiS Stavanger Aftenblad - Aslaug Mikkelsen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Til: Styret Sted: Oslo Dato: 30.04.2015

Til: Styret Sted: Oslo Dato: 30.04.2015 MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: 30.04.2015 STYRET Møtedato 08.05.2015 Tidspunkt Kl. 13.00 Lunsj serveres fra kl. 12.30 Møtested 140 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e-post til alle

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2015 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer