Bruk av dendrokronologisk fotometode for datering av gjenstander

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bruk av dendrokronologisk fotometode for datering av gjenstander"

Julia Ulriksen
7 år siden
Visninger:

1 TEKNO SIS / DENDRO SIS Bruk av dendrokronologisk fotometode for datering av gjenstander Tone M. Olstad og Jan Michael Stornes NIKU

Hvorfor prosjektet DENDRO SIS? Dendrokronologisk analyse bidrar til datering av og kunnskap om trevirket i gjenstander, og er også velegnet til å gi proveniens.

2 Hvorfor prosjektet DENDRO SIS? Dendrokronologisk analyse bidrar til datering av og kunnskap om trevirket i gjenstander, og er også velegnet til å gi proveniens. Det er behov for forbedrede metoder for dendrokronologisk undersøkelse i de tilfeller boreprøver ville representere et for stort inngrep, eller forvaltningen ikke godtar at det tas ut boreprøver. For kirker og kirkegjenstander kan datering og proveniens være særlig aktuelt i en tid hvor kirke og stat splittes, og kirkenes forvaltning og vern kan bli annerledes enn nå, og derved medføre et strengere utvalg for hva som skal være et nasjonalt ansvar.

Prosjektets mål Supplere kunnskapen om alterskap i Norge ved å gjøre dendrokronologiske undersøkelser på alterskapene i Hadsel og Røst kirker.

3 Prosjektets mål Supplere kunnskapen om alterskap i Norge ved å gjøre dendrokronologiske undersøkelser på alterskapene i Hadsel og Røst kirker. Sammenligne resultatene for disse to skapene med dendroundersøkelser av to andre alterskap med samme kunsthistoriske datering og proveniens: Ørsta og Leka.

Prosjektets praktiske mål Videreutvikle metodene for etablering av målebaner Lage standarder for markering og dokumentasjon av årringene i målebanen Vurdere

4 Prosjektets praktiske mål Videreutvikle metodene for etablering av målebaner Lage standarder for markering og dokumentasjon av årringene i målebanen Vurdere metoder for dokumentasjon av de ferdig preparerte målebanene Lage standarder for utvetydige filnavn slik at materialet er lett gjenfinnbart og kan gjenbrukes

Dendrokronologi- kort innføring i metode og prinsipper Det tas prøver fra flere ulike stokker fra samme konstruksjon for å eliminere divergerende årringmønstre.

5 Dendrokronologi- kort innføring i metode og prinsipper Det tas prøver fra flere ulike stokker fra samme konstruksjon for å eliminere divergerende årringmønstre. Årringbreddene måles med 1/100 dels millimeters nøyaktighet, og mates fortløpende inn i det databaserte analyseverktøyet CATRAS (Computer Aided Tree-Ring Analysis System) Helene Svarva ved målemaskinen på NTNU Vitenskapsmuseet. Årringkurven som lages på bakgrunn av årringbreddene fra en prøve eller et foto beveges langs den daterte grunnkurven til kurvene sammenfaller Prøven dateres ved at den siste/yngste årringen i prøven bestemmes. Hvis den ytterste årringen er den siste treet produserte før det ble felt, så er fellingsåret bestemt. Hvis yte med splint mangler, benyttes splintstatistikk og formler som kan gi et overslag over hvor mye som mangler. Særlig for eik er disse overslagene nøyaktige.

6 Referansekurver Referansekurver er bygget opp for flere geografiske områder og for flere tresorter. Furu og eik (herunder Baltikum) er interessant for norske forhold

7 Dendrokronologi i Norge en kort historikk 1997 Datering av plankene i Urnes stavkirke for å kunne datere den foregående kirken. Plankene kunne ikke bores. Årringbreddene ble målt direkte på plankene ved hjelp av målelupe med måleskala. Tidkrevende prosess

8 Dendrokronologi i Norge en kort historikk 2002 Thomas Seip Bartholin forslo at radiene kunne fotograferes og årringbreddene måles på fotokopier.

Dendrokronologi i Norge en kort historikk I 2006 ble fotometoden benyttet på en av figurene i alterskapet fra Hadsel St.Stefanus Hadsel Plahter,U.

9 Dendrokronologi i Norge en kort historikk I 2006 ble fotometoden benyttet på en av figurene i alterskapet fra Hadsel St.Stefanus Hadsel Plahter,U. Norwegian altar frontals; a medieval panel construction suitable for Dendrochronology? I: Storsletten,O. & Thun,T Dendrochronology and the Investigations of Buildings. Procedings of an International Seminar at the Academy of Science and Letters, Oslo, 1th-2nd November Riksantikvarens rapporter 22, 1993.

10 Prosjektets feltarbeid/praktiske del Arbeid på Hadsel og Røst 3-8.juni

11 Prosjektets feltarbeid/praktiske del Preparering av målebaner Grovplanering av baner- Dremel Bruk av spesiallaget høvel med industribarberblad Markering med kritt og fukt Polering med børste og finger

12 Prosjektets feltarbeid/praktiske del Skanning av målebanen på undersiden av skulpturen

13 Prosjektets resultater Hadsel, St. Katarina: Splint

14 Prosjektets resultater - materialbruk Resultatet av dendroundersøkelser må sees i sammenheng med andre undersøkelser

Forvaltningsrelevans For kirker og kirkegjenstander kan datering og proveniens være særlig aktuelt i en tid hvor kirke og stat splittes, og kirkenes forvaltning og vern kan bli annerledes enn nå, og

15 Forvaltningsrelevans For kirker og kirkegjenstander kan datering og proveniens være særlig aktuelt i en tid hvor kirke og stat splittes, og kirkenes forvaltning og vern kan bli annerledes enn nå, og derved medføre et strengere utvalg for hva som skal være et nasjonalt ansvar Datering vil være et viktig kriterium i forbindelse med bevaringsplaner for kirkekunst Metoden er enkel og kostnadseffektiv Metoden medfører små inngrep på skjulte overflater på gjenstandene Metoden kan brukes på kirker og gjenstander hvor forvaltningen ikke tillater uttak av boreprøver Metoden kan brukes på elementer hvor det ikke er mulig å ta ut boreprøver

Like dokumenter

ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 78/2013 ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES Tilstandsvurdering og tiltak Tone Marie Olstad Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105