HILLERTOPPEN (TORVMYRA) INTENSJONER OG MÅLSETNINGER - TAGs TAG ARKITEKTER FOR SELVAAG BOLIG AS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HILLERTOPPEN (TORVMYRA) INTENSJONER OG MÅLSETNINGER - TAGs TAG ARKITEKTER FOR SELVAAG BOLIG AS"

Ingebjørg Eriksson
7 år siden
Visninger:

1 HILLERTOPPEN (TORVMYRA) INTENSJONER OG MÅLSETNINGER - TAGs TAG ARKITEKTER FOR SELVAAG BOLIG AS BIT,

2 Innhold TAGs... 2 KONSEPTBESKRIVELSE... 3 B9 BLOKKBEBYGGELSEN (H1-H3)... 3 TAG 1 - Trekronen... 4 TAG 2 - Greinene... 5 TAG 3 - Stammen... 6 TAG 4 Skogbunnen... 7 B10 REKKEHUSENE (R1-R7)... 8 TAG 1 Struktur og nyanser... 9 TAG 2 Kronbladene TAG 3 Det kuperte landskapet Side 1 av 13 post@ Bank:

3 TAGs I TAG arkitekter bruker vi arbeidsverktøyet TAGs i utvikling av våre prosjekter. En TAG løfter arkitekturen, gir merverdi og et felles mål for alle parter. TAGs skal gi kunden et verktøy og argumentasjon for å holde på de viktigste verdiene i prosjektet gjennom alle faser. Den beste TAG en er den som skaper identitet og løser utfordringer for alle parter på en genial måte! TAGs er en merkelapp på kvalitet og merverdi i våre prosjekter. TAGs er arkitektoniske valg og løsninger. TAGs er fysiske grep som skal gi opplevd kvalitet og gjenspeiler innlevelse og sjel i valg. Side 2 av 13 post@ Bank:

KONSEPTBESKRIVELSE B9 BLOKKBEBYGGELSEN (H1-H3) Slanke bygg med likt formspråk, hvor variasjon skapes gjennom en individuell kontrastfarge for hver blokk på inngangsdører og balkonger.

4 KONSEPTBESKRIVELSE B9 BLOKKBEBYGGELSEN (H1-H3) Slanke bygg med likt formspråk, hvor variasjon skapes gjennom en individuell kontrastfarge for hver blokk på inngangsdører og balkonger. De tre byggene er i hovedsak mørke, og for å gi en tydelig identitet er det foreslått å bruke varianter av primærfargene som kontrastfarge. H1 får gult fargeinnslag (RAL 1012), H2 rødt (2013) og H3 blått (5025). Boligene henvender seg mot vest, og utearealene skjermes for flystøy av et tak langs gesimsen på alle bygg. Byggenes uttrykk tar opp i seg de naturskjønne omgivelsene de er omgitt av. Bygningskroppen kles i fasadeplater med vekslende størrelse og glans. Støyskjermen (taket) støttes opp av slanke, sorte søyler. Balkonger monteres innenfor søylesjiktet for å gi spill i glassrekkverkets refleksjon. Side 3 av 13 post@ Bank:

TAG 1 - Trekronen Skrå balkonger omsluttet av «trestammer». Søyler plassert tilsynelatende irregulært, skaper illusjonen av balkongen som en trekrone blant slanke stammer.

5 TAG 1 - Trekronen Skrå balkonger omsluttet av «trestammer». Søyler plassert tilsynelatende irregulært, skaper illusjonen av balkongen som en trekrone blant slanke stammer. Balkongrekkverk i glass, med et fargeinnslag på den skrå flaten, gir variasjon og liv i fasadene. Glasset reflekterer de sorte søylene for et enda sterkere «skogspreg». Fleksing av balkonger gir økt dagslys inn i leilighetene, og reduserer T_BRA-areal. HVORDAN: Søyler støtter opp lydskjermen/gesimsen og balkongene. Søylene plasseres i det ytterste fasadelivet, slik at rekkverk ligger i sjiktet innenfor. En side av balkongen vinkles skrått innover for å skape relieff. Balkonger lages i S, M og L, etter leilighetsstørrelse, med veksling mellom vinkling/plassering. Side 4 av 13 post@ Bank:

6 TAG 2 - Greinene Svalgang med små utgreininger av dekket. Svalgangene utvides utenfor hver inngangsdør for å gi en bedre inngangssituasjon, frokostbalkong og tilstrekkelig areal for passering med rullestol. Utvidelsene av svalgangen gir illusjonen av små greiner som strekker seg ut mellom søylene, og viderefører tematikken fra balkongssiden. HVORDAN: Svalgangsdekkene for alle tre bygg er like, men speilvendes noen steder. Side 5 av 13 post@ Bank:

Fundermax 4100 x 1300 matt og blank) deles primært i cc60, hvor mulig, med h=1300.

7 TAG 3 - Stammen Platekledd kjerne med barkete preg. Blokkene blir kledd i en koksgrå platekledning, som veksler mellom matt og blank. På blokkenes lange fasader deles platene opp i rettvinklede og skrå deler for å skape spill i fasaden. HVORDAN: Platene (f. eks. Fundermax 4100 x 1300 matt og blank) deles primært i cc60, hvor mulig, med h=1300. Deretter veksles det mellom rette vinkler og plater hvor det legges inn en skrå skjøt. Der det forekommer uregelmessig bredde, kan bredde 60-plate stort sett deles opp og nyttiggjøres som 20- og 40-plater. Side 6 av 13 post@ Bank:

8 TAG 4 Skogbunnen Uteområder inspirert av skogen Uteområder i B9 har en utforming inspirert av bevegelse og bruk i skogen. Dette skaper spennende muligheter for lek og aktivitet, og fremhever områdets naturlige karakter. HVORDAN: Uteområdene ved blokkene er inndelt i tre soner. Mot friområdet trekkes skog og terreng inn, og gir muligheter for fri lek og aktivitet. På midten av området finnes det tilrettelagte lekemuligheter inspirert av lek i skogen, med stokker å klatre på, husker og sandlek. Mot nord, i kveldssolen, er oppholdsområdene plassert. Uteområdet har belegning i betong mot leilighetenes inngangssone, som skaper fremhever den naturlige vegetasjonen ved å skape kontrast. Mot private markterrasser gir frodig vegetasjon skjerming. Side 7 av 13 post@ Bank:

B10 REKKEHUSENE (R1-R7) Rekkehusene består av enheter i to forskjellige størrelser. Trappende plassering og variasjon i fasade gir de et selvstendig uttrykk, som kongler på skogbunnen av en furuskog.

9 B10 REKKEHUSENE (R1-R7) Rekkehusene består av enheter i to forskjellige størrelser. Trappende plassering og variasjon i fasade gir de et selvstendig uttrykk, som kongler på skogbunnen av en furuskog. Boligene ligger på rekker i skråningen opp fra hovedveien, og lager bånd av gangsoner, private og halvprivate uteområder mellom seg. Hvert bånd blir unikt i måten det tar opp og følger terrenget. Den mørke fasaden er bygget opp av felter med liggende trekledning i to ulike dimensjoner, som på en enkel måte bryter opp lengre rekker av bygg. Kontrastfarge i inngangsdøren signaliserer hver enhet. Takutstikket/ støyskjermen løftes opp av to skråstilte stammer. Side 8 av 13 post@ Bank:

10 TAG 1 Struktur og nyanser Kledning - selvstendighet og identitet til hver enhet i en rekke. Side 9 av 13 post@ Bank:

11 Større flater brytes opp i mindre felter med varierende dimensjoner og fargetoner. Den varierte strukturen henter inspirasjon fra den lokale naturen, og gir boligene et særpreg som oppdages mer og mer jo nærmere man kommer. HVORDAN: De ulike dimensjonene oppnås ved å bruke standard d-fals panel, og et d-fals panel med ferdig utskåret spor på midten. Se detalj for hvordan de ulike panelene møtes. Dobbelfals med spor og vanlig dobbelfals Detalj overgang mellom panel Alle rekkene av boliger er kledd i en mørk grå, liggende trekledning, men hver enhet kan ha én av to fargevalører slik at de står mer individuelt frem og lager et spill i fasaden på en subtil og elegant måte. TAG 2 Kronbladene Skyggespill og praktiske funksjoner! Side 10 av 13 post@ Bank:

12 På vestfasaden henger en skjerm ut fra gesimsen og bæres av to slanke søyler som står skrått ut fra fasadelivet. Den beskytter mot været, og skjermer samtidig det solfylte uteområdet for flystøy fra oven. En tilsvarende skjerm henger ut fra boden, og danner et beskyttet inngangsparti på østfasaden. HVORDAN: Balkongene har glassrekkverk som hovedregel, mens det skråstilte partiet har en tett skjerm som lager samme skyggespill og volumvirkning som på blokkbyggene. Denne har samme valør som resten av fasaden. TAG 3 Det kuperte landskapet Uteområder med betongfjell i dagen og gangveier som slynger seg som bekker Uteområdene i tilknytning til rekkehusene har to ulike typer karakterer: B10 A KOLLEN Dette området av tomten er i dag en liten kolle, med fjell i dagen. Ideen er at lek og opphold her vil være som å leke på en fjelltopp. Hoppe fra sten til sten, klatre på små topper. HVORDAN: Side 11 av 13 post@ Bank:

Kollelandskapet er foreslått gjenskapt med leketerreng i støpt i hvit betong. Gangveiene til boligene er foreslått utformet i lys betong eller grus.

13 Kollelandskapet er foreslått gjenskapt med leketerreng i støpt i hvit betong. Gangveiene til boligene er foreslått utformet i lys betong eller grus. Mindre stier i fellesområdene er foreslått belagt med lys grus. I mellom gangveier, terrengformer og stein er det beplantet med naturlig vegetasjon, gjerne naturlig revegetering med gjenbruk av den eksisterende vegetasjonen på stedet. B10 B TOPPEN Denne delen av tomten er den mest kuperte. For å få til trinnfri adkomst på denne bratte delen av tomten slynger gangveiene seg frem og tilbake. De slyngende gangveiene gir denne delene av tomten som karakter, som lyse bekker som slynger seg nedover fjellsiden. HVORDAN? Gangveiene er foreslått utformet med i betong. Det kuperte terrenget gir muligheter for fri lek mellom rekkehusene. På noen flatere områder vil det være tilrettelagt for opphold og lek. Vegetasjonen på uteområdet er som for de andre områdene naturlik, og knytter boligområdet sammen med omgivelsene. Side 12 av 13 post@ Bank:

14 Side 13 av 13 Bank:

Like dokumenter

ARKITEKTUR/ UTFORMING

ARKITEKTUR/ UTFORMING Vi har hatt fokus på at prosjektet blir tilpasset omliggende boligstruktur, og at byggene skal fremstå som «tett, lav» i henhold til føringer i reguleringsplan. Byggene er bygget