Årsberetning. Kommunestyret 26. april 2007

Transkript

1 Årsberetning 2006 Kommunestyret 26. april 2007

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FOLKEVALGTES ARBEID Organisering Kommunens fokusområder og strategier Utvalgte politiske saker Antall saker som er behandlet antall møter gjennomført Interkommunalt samarbeid RÅDMANNENS KOMMENTAR Innledning Organisering og bemanning Rammevilkår og utviklingstrekk Miljø Samfunnssikkerhet Utviklings- og planarbeid Mål og måloppnåelse Økonomistatus Personal Interkommunalt samarbeid Utfordringer for 2006 og årene framover Takk for samarbeid og arbeidsinnsats BUDSJETT - AVVIKSANALYSE Budsjettavvik drift Netto driftsinntekter - Kommentarer til budsjettavvik Netto finans Kommentarer til budsjettavvik Netto avsetninger Kommentarer til budsjettavvik Rammeområder - Kommentarer til budsjettavvik Investeringer Underdekning NØKKELTALL Hovedområder Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Likviditet KOSTRA Bykommuner i Nord-Trøndelag - Netto driftsutgifter pr. innbygger Kommentarer FAGOMRÅDENE Fagområde oppvekst Fagområde helse og sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Fellestjenester og administrasjon... 30

3 Årsberetning 2006 Innledning INNLEDNING Årsberetningen er et tilbakeblikk på 2006 og gir et helhetlig bilde av kommunens virksomhet for året. Årsberetning og regnskap er en del av grunnlaget for arbeidet med Handlingsprogram og økonomiplan (HPØP) og for arbeidet med Budsjett En viktig del av årsberetningen er beskrivelsene av måloppnåelse i forhold til de mål som ble vedtatt for 2006; i handlingsprogram, økonomiplan og i budsjettet. Kapittel 1 gir et overblikk over politisk organisering og aktivitet i I kapittel 2 ser rådmannen på de overordnede forhold som har preget kommunen i 2006 og med strategisk blikk på de utfordringer vi står overfor fremover. Det er i år tatt inn egne punkter om miljø, og samfunnssikkerhet og beredskap. Kapittel 3 omfatter en avviksanalyse mellom regnskap og revidert budsjett Kapittel 4 er en nøkkeltallsanalyse på overordnet nivå. I kapittel 5 sammenlignes Kostra-tall med andre sammenlignbare bykommuner i Nord-Trøndelag. Kapittel 6 er en nærmere presentasjon av fagområdene med fokus på mål, presentasjon av arbeidsområder, begivenheter i 2006, måloppnåelse og utfordringer fremover. 3

4 Årsberetning 2006 Folkevalgtes arbeid 1. FOLKEVALGTES ARBEID 1.1 Organisering Organisasjonsplan Namsos kommune har i 2006 hatt følgende politisk organisering: Kommunestyret 37 medlemmer Kontrollutvalg Utvalget for klagesaker 3 medlemmer 5 medlemmer Formannskapet 11 medlemmer Administrasjonsutvalget 15 medlemmer Ungdomsråd 12 - Eldres råd 7 - Funksjonshemmedes råd 9 Service 11 medlemmer Kultur, oppvekst, helse og omsorg Drift 11 medlemmer Teknisk område Politisk ledelse Kommunestyret og formannskapet er ledet av ordfører Kåre Aalberg. Ledere for utvalg og råd er: Utvalg/råd/nemnd Leder Kontrollutvalg Siw Bleikvassli Utvalget for klagesaker Svein Asklund Ungdomsråd Marte Lona Funksjonshemmedes råd Tor Jørgen Olsen Eldres råd Arne Skjelvan Service Roy Pedersen Drift Askil Moe Politisk sammensetning Kommunestyret har i de tre siste valgperiodene hatt følgende sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt 47 repr. 37 repr. 37 repr. Det Norske Arbeiderparti Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti Høyre Venstre Senterpartiet Fremskrittspartiet Kommunens fokusområder og strategier I kommuneplan for Namsos kommune for perioden er det vedtatt følgende hovedsatsingsområder og strategier: - Bærekraftig utvikling - Barn og unge - Attraktive bo og oppvekstmiljøer - Kultur - Utdanning og forskning 4

5 Årsberetning 2006 Folkevalgtes arbeid - Regionbyen Namsos - Næringsutvikling 1.3 Utvalgte politiske saker Utvalgte politiske saker til behandling i kommunestyret i 2006: (Komplett oversikt i vedlegg nr.3) - Høknes Barneskole Nytt tak - Tillegg til personalpolitiske retningslinjer for MNR-Ordningene - Plan for fysioterapitjenesten - Likviditeten i kommunen Analyse og tiltak - Kommunedelplan , Fysisk aktivitet og naturopplevelser - Ny reguleringsplan for Namsos Lufthavn - Strategisk plan for miljø og landbruksforvaltning i midtre Namdal Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Eierskap - Kulturhuset Namsos, Opprustning - Evaluering av MNR - Ordningene - Riksveg 769 Ny innfartsveg til Namsos - Kjøp av eiendommer i Fossbrenna - Utviklingsplan for Midtre Namdal Namsos Barneskole, opprusting og utbygging - Namsos industribyggeselskap AS Eierdokument - Lokaldemokratiprosjekt på Otterøya - Namsos kommunes forhold til Namdal Fylkesmuseum IKS - Opprustning og utbygging av Bangsund skole - Namsos kommunale kino Vurdering av økonomisk drift 1.4 Antall saker som er behandlet antall møter gjennomført Komité/utvalg Antall møter Antall saker Befaringer Kommunestyret Formannskapet Service Drift Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Skatteutvalget Utvalget for klagesaker Namsos Forliksråd Eldres Råd Rådet for funksjonshemmede Styret for Næringsfondet

6 Årsberetning 2006 Folkevalgtes arbeid 1.5 Interkommunalt samarbeid Namsos kommune deltar i følgende interkommunale ordninger. MNR ordninger med egne styrer: - Regionrådet - Skatteoppkreveren - Kommuneoverlegen - Barnevern - Legevaktsamarbeid - Utviklingskontoret - Miljø- og landbruksforvaltning - PP-tjeneste (PPT) Namsos er vertskommune for Skatteoppkrever, Kommuneoverlege, Barnevern og Utviklingskontoret.. Overhalla er vertskommune for Miljø og landbruksforvaltningen. Styret for PPT ble i meldingsåret besluttet nedlagt, og organiseres fra 15. mars 2007 som en ordinær avdeling under rådmannen i Namsos. Samarbeidskommunene kjøper tjenester iht. inngåtte avtaler. Regionrådet besluttet i meldingsåret å anbefale overfor MNR-kommunene at medlemmene i Regionrådet velges inn som medlemmer til styrene for hhv. Skatteoppkrever, Kommuneoverlege, Barnevern og Utviklingskontoret. Dvs. det blir egne møteprotokoller for hver av ordningene, men muligheten til helhetlige tilnærminger på tvers av fagområdene antas å bli større. Kommunene får saken til behandling i første halvår Andre samarbeidsordninger med egne styrer: - Interkommunal brannvarslingssentral (110-sentral for Trøndelag) - Renovasjon (MNA) - Rehabilitering (Høylandet, driftsselskap og eiendomsselskap) - Etterutdanningsnettverket innenfor helse (EINA) - Legevaktordningen i Namdalen (LINA) - Revisjon (KomRev) - Sekretariat kontrollutvalg (KomSek) Andre samarbeidsordninger uten egne styrer: - Interkommunal beredskap mot akutt forurensning (IUA) - Etter- og videreutdanning innenfor grunnskolen - Pedagogisk treffsted Namdalen (nettsider) - Turistkontorsamarbeid - Skjenkekontrollen - Jordmortjeneste - Felles IKT (MNR) - Felles økonomisystem (MNR) - Felles pleie- og omsorgssystem (MNR) - Felles saks- og arkivsystem (MNR) 6

7 Årsberetning 2006 Rådmannens kommentar 2 RÅDMANNENS KOMMENTAR 2.1 Innledning Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Kravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak ut fra: - Stram kommuneøkonomi - Endringer i inntektssystemet - Krav til høy effektivitet i det offentliges ressursbruk - Økende behov og ønsker om regional samhandling - Økt kunnskap om rettigheter og dermed økte krav til innholdet i de kommunale tjenestene - Flere og mer ressurskrevende tjenestemottakere - Økte krav til kommunal kompetanse og fagmiljø Endrede forutsetninger stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. 2.2 Organisering og bemanning Organisasjonsplan for kommunens administrasjon: Rådmannens ledergruppe består av: - Rådmann - Ass. rådmann - Teknisk sjef, helse- og sosialsjef, oppvekstsjef og kultursjef - Økonomisjef HOVEDKART: Nivå 1: Ledelsen: Rådmann Stab, støtte og controller: Nivå 2: Resultatenhetene: Stab og Interne tjenester Økonomi Lønn/ regnskap Teknisk Kultur Helse og sosial Oppvekst Innvandrertjenesten Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Namsos Bydrift Kultur PO - distrikt sør Komm. barnehager Innvandrertjenesten Eiendomsavdelingen Namsos sykeheim Høknes barneskole Brann og redning PO- distrikt vest Namsos ungdomskole Byggesak, kart, oppmål Brukerkontoret Vestbyen skole Bangsund skole Høknes ungdomsskole Opplæringssenter Namsos kulturskole Namsos barneskole Otterøy skole Sørenget skole MNR-samarbeid: MNR-samarbeid: Kommuneoverlege Barnevern Utviklingsavdeling Prosjektleder Skatteoppkrever 7

8 Årsberetning 2006 Rådmannens kommentar Årsverk i faste stillinger Kommunen har i løpet av de siste 5 år hatt følgende utvikling i årsverk i faste stillinger: Organisatorisk enhet Sentraladm./rådmann og stab Fagområde oppvekst Fagområde helse/sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk MNR Samarbeidsordninger SUM Rammevilkår og utviklingstrekk Folketall Folketallet i Namsos som har vært jevnt økende fra 2002 til 2005 har stagnert ved inngangen til Utviklingen i 2006 påvirker statens rammetilskudd negativt inn i I de siste fem år har folketallsutviklingen i Namsos vært følgende: Pr år år år år år år Folketallet i 2006 minket i de fleste aldersgruppene. Økningen var kun markant for aldersgruppen 45 til 69 år. Prognoser for befolkningsutviklingen for aldersgrupper i Namsos kommune fram mot 2020 viser at Namsos kan forvente å få en økning og at folketallet passerer før 2020 (kilde SSB). Utviklingen i folketall er viktig for kommunen og har direkte innvirkning på det statlige rammetilskuddet. Folketallsutviklingen i Namsos Kommune har delvis veid opp for fall i regionen. Dette er ikke tilfellet i Inntektssystemet Inntektssystemets utforming er av vesentlig betydning for størrelsen på overføringene fra staten til den enkelte kommune. Borgeutvalget la i oktober 2005 fram sine forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene i NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring. Utvalgets utredning har vært på bred offentlig høring. I kommuneproposisjonen for 2007, St.prp. nr. 61 ( ), varslet regjeringen at den vil foreta en egen gjennomgang av inntektssystemet. Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for Kommunal- og regionaldepartementet har invitert de politiske partiene på Stortinget til å delta i et utvalg for å vurdere nærmere deler av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal vurdere regionalpolitiske tilskudd, skjønnstilskudd, den kommunale selskapsskatten, inntektsutjevningen, behandlingen av vekst- og fraflyttingskommuner og nytt inntektsgarantitilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet og 8

9 Årsberetning 2006 Rådmannens kommentar Finansdepartementet vil være sekretariat for utvalget. I tillegg vil departementet arbeide videre med kostnadsnøklene i inntektssystemet. 2.4 Miljø Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram og økonomiplan miljøtiltak for gjennomføring i 2006: - Miljørevisjon av relevante styringsdokumenter med formål å få endret de deler som ikke er å tråd med kommunens vedtatte miljømål. - Miljøledelse innføres i Namsos kommune. Miljørevisjon er en enklere gjennomgang av styringsdokumenter for å identifisere avvikende praksis i forhold til vedtatte miljømål. Typen oppfølgingstiltak avgjør behandlingsform. Det har pga ressursknapphet ikke vært mulig å prioritere gjennomføring av miljørevisjon. Miljøledelse er aktiv målsetting og rapportering av miljøtiltak i de ordinære styringssystemene i kommunen; Handlingsprogram med økonomiplan, budsjett og årsmelding. I meldingsåret har det som del av arbeidet med prosjektet Norden Grønne Belte vært lagt til rette for innføring av miljøledelse. Kommunestyret vil få egen sak om Norden Grønne Belte til behandling i vårsesjonen Samfunnssikkerhet Forskningsrapporter viser at Norge vil få kortere vintre med mer nedbør de fleste steder. Det antas en snitt økning i nedbøren med 10 % for landet. Det forventes mer hyppig og mer intense forekomster av kraftig nedbør. Det vil bli mer sterk vind de fleste stedene, og Møre og Trøndelag vil være spesielt utsatt. Antallet stormer antas å øke. I dette bildet ber fylkesmennene kommunene i sin planlegging ta høyde for mer ekstremvær som vil kunne føre til økt frekvens av flom, ras og skred, også i områder som hittil ikke ha vært registrert som utsatte. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og kritisk infrastruktur. 2.6 Utviklings- og planarbeid De viktigste planarbeidene i 2006: - Sentrumsplan - Lokale fagplaner knyttet til innføring av Kunnskapsløftet høsten Ferdigstillelse av utkast til plan for IUA (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning). Viktige utviklingsområder der kommunen er involvert: - Rock City Namsos - Planer for nytt hotell i Namsos - Namdalsprosjektet (trasevalg Nausthaugen, utbedringer i Hovikbergan og Bangsundsvingan) - Reformen Ny arbeids- og velferdsordning (NAV), med åpning av NAV Namsos i Mål og måloppnåelse Strategiplan for Namsos kommune har sju hovedfokusområder. Innenfor hvert område blir det i forbindelse med det fireårige handlingsprogrammet etablert delmål. De viktigste mål oppnådd i 2006 er: - Tilnærmet full barnehagedekning, dvs. at alle som søkte i hovedopptaket fikk plass - Kvalitetsutvikling i grunnskolen Innføring av Kunnskapsløftet, dog med for lite involvering av ansatte og deres organisasjoner. - Brukerundersøkelser og kvalitetsutvikling gjennomført innenfor helse/sosial og ved skolene - Styrket satsing innenfor rusområdet - Målet om redusert sykefravær er ikke nådd. Til tross for stort fokus og flere tiltak er fraværet for 2006 øket i forhold til Det forebyggende arbeidet for barn og unge fått øket fokus på tverrfaglighet og helhetlighet. 9

10 Årsberetning 2006 Rådmannens kommentar - Etablering av Fritidskontoret og et godt grunnlag for sterke samarbeid med frivillige organisasjoner. - Flommen i månedsskifte januar-februar satte beredskapen innenfor teknisk fagområde på en reell prøve som ble bestått med glans, både mht forebyggende tiltak og avbøtende tiltak. Det vises til kommentarer i kapittel 6 om mål og måloppnåelse innenfor hvert fagområde. 2.8 Økonomistatus Drift Namsos kommune har i 2006 et regnskapsmessig mindreforbruk på 18,1 mill. kr. Herav er det inntektsført 4,3 mill. kr. som momskompensasjon på investeringer. Kompensasjonen er dog vesentlig lavere enn for de to foregående årene. Det gode regnskapsresultatet er preget av mange engangsforhold som ikke vil gi varig effekt for kommunen. Resultatet gir ikke grunnlag for å øke kommunens aktivitetsnivå. Følgende engangsforhold er med på å løfte resultatet: Stor skattevekst for landet som kommunene har fått beholde Erstatning for flomskader som ikke er benyttet i 2006 Redusert arbeidsgiveravgift på feriepenger som følge av gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift Vesentlig økning i nye flyktninger ved slutten av året som har utløst fullt integreringstilskudd Vesentlig avvik mellom prognosen pr. 3. kvartal og sluttresultatet skyldes at flere av engangsforholdene slo overraskende gunstig ut, samt at erstatning for flomskader ble gitt som rammetilskudd og ikke som øremerket tilskudd for avsetting i balansen. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som har økonomisk ubalanse og derfor må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Underskuddet fra 2005 er nå inndekket og Namsos kommune er derfor ikke lenger i faresonen for å havne registret. Rådmannen iverksatte Prosjekt 2006 med fokus på å identifisere effektiviseringsgevinster. Flere tiltak er iverksatt og noen er under gjennomføring. Det er rapportert til kommunestyret i egen sak. Som i 2005 har vi i 2006 også hatt de største økonomiske utfordringene innenfor helse og omsorg samt kultur. Helse og omsorg Viktige elementer i utviklingen til økte kostnader har vært: - Økende sykefravær med økte vikarkostnader - Vesentlig økende behov fra ressurskrevende brukere Kultur Kulturområdet har levert vesentlig svakere tall i 2006 enn budsjettert. Følgende momenter er sentrale i forhold til budsjettunderskudd: - Lavere inntekter for kino og oasen - Økte energi- og lønnskostnader Likviditet Ved inngangen til 2006 var likviditeten i Namsos kommune meget svak. I henhold til vedtak ble det etablert en fast trekkrettighet på 30 mill. kr. Likviditeten i Namsos kommune har forbedret seg vesentlig i Forbedringen skyldes i hovedsak et godt resultat for 2006, men også en reduksjon i 10

11 Årsberetning 2006 Rådmannens kommentar lån av likviditetsreserven der langsiktig finansiering er etablert. Levering av overskudd i drift er det eneste tiltaket på lang sikt for fortsatt styrking av likviditeten Økonomiske handlingsregler Namsos kommune har vedtatt økonomiske handlingsregler og rådmannen ser det som svært viktig at disse følges. Reglene er et viktig element i etablering av et økonomisk handlingsrom. Handlingsregel 1: Fram til det akkumulerte underskuddet er dekket inn: - Inndekking av underskuddet prioriteres først. - Ingen nye driftstiltak gjennomføres. - Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som også øker driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at det akkumulerte underskuddet er dekket inn: - Årlig driftsresultat på inntil 5 mill. kroner prioriteres først. - Overskudd avsettes på frie fond fram til disse er minimum 20 mill. kroner. - Kommunens låneopptak skal ikke økes. Erfaringen er at handlingsreglene ikke overholdes i tilstrekkelig grad i økonomiplan og budsjettsammenheng. Dette gjelder særlig kommunens investeringstakt med lånefinansiering som i forhold til reglene er for høy. Da underskuddet for 2005 nå er inndekket, vil det være behov for å etablere et fast årlig overskudd i driften Investeringer Det ble i 2006 investert for 39 mill. kr, mot 68 mill. kr året før. Det største enkeltprosjektet i 2006 har vært sluttføring av Vestbyen skole. Investeringsaktiviteten har vært preget av mange små prosjekter og ikke av de store. Prosjekter helt eller delvis gjennomført i 2006 er blant andre: - Sluttføring av Vestbyen skole - Utbedring Ludvig Kristensens Daas veg - Sluttføring av Sykeheim og Oasen - IKT-MNR - IKT-Skole - Tiltak naturskade - Vann- og avløpsanlegg - Gater og veier 2.9 Personal Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i kommunen økte fra 8,2 % i 2005 til 9,5 % Økningen følger en landsomfattende trend i Det er vanskelig å si noe eksakt om årsakene, men det er en realitet at det er stort langtidsfravær knyttet til psykisk helse. Følgende tiltak er gjennomført: Oppfølging av IA-avtalen med fokus på: oppfølgingsarbeidet på enheten, kartlegging og oppfølging av personalledelse og arbeidsmiljø gjennomføring av seniortiltak sterk reduksjon av små, uønskede deltidsstillinger (61 stillinger i 2005 og 47 stillinger i 2006) halvårsrapportering fra enhetene der tiltak på enhetene er vurdert og beskrevet økonomisk støtte til enheter som iverksetter forebyggende tiltak med blant annet kjøp av fysioterapitjeneste for ansatte innen helse samling verneombud med tema ny arbeidsmiljølov og IA-avtalen 11

12 utvikling av samarbeidet med NAV Trygd Årsberetning 2006 Rådmannens kommentar Til tross for at det har vært arbeidet målrettet med tiltak for å forbygge og redusere sykefravær, så har sykefraværet økt i Sammensetning av kvinner og menn I de faste folkevalgte organer var kvinneandelen i gjennomsnitt 46 %. Høyest i ungdomsrådet med 73 % og lavest i formannskapet med 27 %. Kommunestyret hadde en kvinneandel på 38 %. Blant kommunalt ansatte, målt i antall årsverk, var kvinneandelen 70 %. I ledersjiktet fra resultatenhetsleder til toppledelsen var kvinneandelen 26 % Det var ingen kvinnelige ledere i toppledelsen Likestillingsfremmende prinsipper Ved tilsettinger gjennomføres det moderat kjønnskvotering ved at kvinner oppfordres til å søke ledige lederstillinger. Ved utlysning av enkelte stillinger innenfor oppvekst og pleie/omsorg, med uønsket overvekt av kvinnelige ansatte, oppfordres menn til å søke Helse- miljø- og sikkerhet (HMS): HMS-arbeidet ble gjennomført i tråd med sentrale forskrifter og lokale retningslinjer. I februar-mars ble den årlige vernerunden gjennomført på alle tjenestesteder; også der hvor kommunen leier lokaler. Alle registrerte avvik og merknader som det ikke var mulig å lukke umiddelbart av mangel på ressurser, ble samlet meldt som innspill til økonomiplanprosessen. Linjeledelsen er ansvarlig for gjennomføring av vernerunde. Verneombudet deltar. Alle arbeidsplasser skal ha et verneombud. I Namsos kommune er det 40 verneombud og ett hovedverneombud. Det er en utfordring å ikke få lukket avvik som har en større kostnad, for eksempel gjennomføring av inneklimatiltak i samfunnshuset. Namsos kommune kjøper bedriftshelsetjeneste for de yrkesgrupper hvor dette er lovpålagt. Det gjelder i hovedsak for renholdere, brannmenn og noe teknisk personell samlet vel 100 personer. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) er en metode for å identifisere uønskede hendelser og aktuelle forebyggende og skadereduserende tiltak. Et prosjekt med gjennomføring av ROS-analyser på alle kommunale tjenestesteder er igangsatt. Fokus i 2006 var på skoler og barnehager Seniortiltak Foreløpig evaluering av iverksatte seniortiltak ble gjennomført i januar Namsos har et lavere uttak av AFP enn landsgjennomsnittet. Mye tyder på at dette bl.a. skyldes iverksatte seniortiltak Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Namsos kommune ble vedtatt i administrasjonsutvalget med virkning fra Resultatenhetslederne er gitt ansvaret for intern oppfølging Interkommunalt samarbeid Namsos kommune deltar i flere i interkommunale samarbeidsordninger. Det mest omfattende er samarbeidet i Midtre Namdal region med Regionrådet som overordnet samarbeidsforum. I 2006 er etablerte ordninger videreført. Gjennom meldingsåret har det vært jobbet med implementering av nytt MNR felles saks- og arkivsystem. Rådmannen vurderer følgende utfordringene som sentrale i MNR-samarbeidet i årene som kommer: - Sørge for forenkling av styringsmodeller - Effektivisering av beslutnings- og gjennomføringsprosesser. - Identifisere og ta ut samarbeidsgevinster i tjenesteproduksjonen 12

13 Årsberetning 2006 Rådmannens kommentar 2.11 Utfordringer for 2006 og årene framover Det er en pedagogisk utfordring å skape forståelse for at overskuddet i 2006 er preget av engangseffekter og at det derfor ikke gir rom for å øke kommunens aktivitetsnivå fremover. Et viktig bidrag til overskuddet i 2006 var fokuset på effektiv drift og gjennomføring av effektiviseringstiltak i organisasjonen gjennom hele meldingsåret. Kostra-tall viser at Namsos innenfor de tunge tjenesteområdene som for eksempel helse- og sosial har et kostnadsnivå som er vesentlig høyere enn sammenlignbare kommuner i fylket. Dette tyder på at vårt tjenestetilbud allerede er tilpasset et nivå på linje med de ambisjoner som er uttrykt for kommunesektoren. Namsos er en skattesvak kommune. Denne posisjonen er ytterligere svekket i forhold til landsgjennomsnittet ved inngangen til I tillegg viser folketallet i Namsos en stagnasjon der økningen for landet er rekordstor. Dette har gitt en reduksjon i rammetilskuddet for 2007 på 5,2 mill. kr i forhold til budsjettvedtaket. Namsos kommune er fortsatt i den situasjonen at en styrking av kommuneøkonomien først og fremst vil gå med til å opprettholde det tjenestetilbudet vi allerede har. Nye tiltak på i stor grad finansieres gjennom effektivisering og omprioritering av eksisterende ressurser Takk for samarbeid og arbeidsinnsats Rådmannen retter en takk til ordfører og politikere for et godt samarbeid gjennom meldingsåret. Samarbeidsklimaet og den gjensidige tillit og respekt har vært stor. Rådmannen takker sine ledere, ansatte og tillitsvalgte for engasjement, kreativitet og det gode arbeidet som blir utført til det beste for innbyggerne i Namsos kommune. Sammen skal vi bidra vi til oppfyllelsen av vårt felles ønske om Namsos et godt sted å leve 13

14 Årsberetning 2006 Avviksanalyse budsjett 3 BUDSJETT - AVVIKSANALYSE 3.1 Budsjettavvik drift Beløp i 1000 kr. Regnskap 2006 Budsjett 2006 Avvik Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Til fordeling rammeområer Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessig merforbruk Netto driftsinntekter - Kommentarer til budsjettavvik Detaljert regnskap for driftsinntekter fremgår av årsregnskapet - regnskapsskjema 1a drift. Dette er også tatt inn som vedlegg nr. 1 til årsberetningen. Netto driftsinntekter er påløpt med 445,5 mill. kr mot budsjett 429,1 som gir et avvik på 15,4 mill. kr. Det vesentlige av avviket gjelder økte skatteinntekter. Rammetilskudd, inntekts- og formueskatt 377,9 363,9 14,0 I rammetilskuddet er det inntektsført 5,7 mill. kr. som gjelder erstatning for flomskader. Øvrig inntektsøkning skyldes i det vesentlige høyere skatteinntekter enn budsjettert. Kommunene har fått beholde skatteøkningen i Namsos kommune er en skattesvak kommune der skatteinngangen i 2006 utgjorde 76 % av landsgjennomsnittet. Størstedelen av skatteøkningen har kommet gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet. Kalkulatoriske avskrivninger og renter 43,2 41,8 1,4 Dette har økt som følge økt avskrivningsgrunnlag og høyere rente nivå. Øvrige inntektsposter 23,4 23,4 0,0 Øvrige inntekter har små avvik og er samlet i tråd med budsjett. 3.3 Netto finans Kommentarer til budsjettavvik Netto finans er påløpt med -50,2 mill. kr mot budsjett 49,6 mill.kr. som gir et avvik på -0,6 mill. kr. Netto finans -50,2-49,6-0,6 Noe høyere netto finanskostnader skyldes høyere renter enn forutsatt. 3.4 Netto avsetninger Kommentarer til budsjettavvik Dette er felleskostnader som er budsjettert utenfor rammeområdene til dekning av lønnsoppgjør og pensjonskostnader. Netto avsetninger 2,9 2,9 0 Netto avsetninger er i tråd med kommunestyrets vedtak. 14

15 Årsberetning 2006 Avviksanalyse budsjett 3.5 Rammeområder - Kommentarer til budsjettavvik Detaljert regnskap på rammeområder, 2 siffer i ansvar, fremgår av årsregnskapet - regnskapsskjema 1b drift. I tillegg er dette tatt inn som vedlegg nr. 2 til årsberetningen. Netto driftsutgifter er påløpt med 373,3 mill. kr mot budsjett 376,6 som gir et positivt avvik på 3,3 mill. kr Fagområde Fellestjenester og administrasjon Netto driftsutgifter for fagområdet er på 39,8 mill. kr mot budsjettert 43,0 mill. kr. som gir et positivt avvik på 3,2 mill. kr. 00 Politisk -7,1-6,7-0,4 Hovedavvikene skyldes større kjøp av tjenester og ansettelseskostnader for ny rådmann. 01 Stab og støttefunksjoner -9,1-9,1 0,0 Aktiviteten er i tråd med budsjett. 02 Interne tjenester -15,5-17,8 2,3 Personalavdelingen har lavere påløpte kostnader til seniortiltak, en dobbelbudsjettering vedrørende AFP og lavere kostnader på forsikringer. IT-avdelingen har foretatt en engangsutfakturering vedrørende MNR-ordninger. 12 Innvandrertjenesten 2,3 1,6 0,7 Inntektene ble større da det ankom flere flyktninger til Namsos kommune enn forventet. 89 Økonomiavdelingen -6,0-6,3 0,3 De vesentlige avvikene er lavere revisjonshonorar og høyere purregebyr. 7X MNR Ordninger -4,2-4,5 0,3 Positive avvik gjelder i hovedsak miljø og landbruksavdelingen, utviklingskontoret og økonomisystemet Fagområde Oppvekst: Netto driftsutgifter for fagområdet er på 119,3 mill. kr mot budsjettert 122,1 mill. kr. som gir et positivt avvik på 2,8 mill. kr. Hovedårsaken er positiv avvik på barnehagedrift. 01 Felles oppvekst -5,8-6,2 0,4 Budsjettrammen har vært noe høyere enn aktivitetsnivået. 2X Grunnskole -99,3-98,9-0,4 Det negative avviket er i hovedsak på Høknes barneskole og Høknes ungdomsskole. Hovedårsaken er økninger i vikar- og strømkostnader. 280 Kulturskolen -4,6-4,6 0,0 Aktiviteten har vært i tråd med budsjett. 285 Namsos opplæringssenter -6,8-6,9 0,1 Aktiviteten har vært i tråd med budsjett. 15

16 Årsberetning 2006 Avviksanalyse budsjett 29 Barnehagedrift -2,9-5,6 2,7 De enkelte barnehagene har en drift med små avvik mot budsjett. Avvik skyldes større skjønnstilskudd til barnehagene enn forventet Fagområde Helse og sosial: Netto driftsutgifter for fagområdet er på 176,6 mill. kr mot budsjettert 171,4 mill. kr. som gir et negativt avvik på 5,2 mill. kr. Området er tilført 4,1 mill. kr. i forhold til opprinnelig ramme som kompensasjon for ressurskrevende brukere. 01 Felles helse -6,3-5,8-0,5 Avviket skyldes økt driftstilskudd til leger med driftsavtale og pålagt opprettelse av en turnuskandidatstilling fra høsten Brukerkontoret -17,5-18,5 1,0 Det positive avviket skyldes i hovedsak mindre bruk av sosialhjelp, men også vakanser i noen stillinger. 36 Pleie og omsorg, distrikt Sør -57,3-56,5-0,8 Avviket skyldes i hovedsak større bruk av vikarer enn budsjettert som følge av økt sykefravær. 38 Sykeheimen -44,6-42,1-2,5 Sykeheimen har i 2006 fått styrket budsjettet med 3 mill. kr, det reelle avviket er derfor på -5,5 mill. kr. Hovedårsaken er økte utgifter til ressurskrevende brukere. Finansieringsordningen er innrettet slik at tilskudd til formålet beregnes ut fra fjorårets kostnader med innkalkulert egenandel, årets kostnadsøkning utløser ikke utbetaling før i Pleie og omsorg, distrikt Vest -42,4-41,3-1,1 Distriktet har i 2006 fått styrket budsjettet med 1,1 mill. kr. Avviket mot opprinnelig budsjett er derfor -2,2 mill. kr. Avviket skyldes i hovedsak større bruk av vikarer enn budsjettert som følge av økt sykefravær og større kostnader til ressurskrevende brukere enn forutsatt. 7X Interkommunale ordninger -8,3 7,0-1,3 Avviket gjelder i all vesentlighet resultatenhet barnevern og vedtak om tiltak utenfor familien Fagområde Kultur: Netto driftsutgifter for fagområdet er på 5,5 mill. kr mot budsjettert 4,3 mill. kr. som gir et negativt avvik på 1,2 mill. kr. 50 Fagområde kultur -5,5-4,3-1,2 Avvikene skyldes lavere inntekter i kino og oasen med 0,5 mill. kr, økte energikostnader i Namsoshallen med kr. 0,3 mill. kr. Lønnskostnadene er 0,4 mill. kr høyere enn budsjettert Fagområde Teknisk: Netto driftsutgifter for fagområdet er på 38,5 mill. kr mot budsjettert 37,7 mill. kr. som gir et negativt avvik på 0,8 mill. kr. Hovedårsaken til det negative avviket er påløpte kostnader til flomskader. 61 Byggesak kart og oppmåling -1,1-1,1 0,0 Aktiviteten har vært i tråd med budsjett. 16

17 Årsberetning 2006 Avviksanalyse budsjett 62 Namsos bydrift -14,8-13,3-1,5 Avviket skyldes at det er benyttet 1,4 mill. kr. til utbedring av flomskader. Statens erstatning på 5,7 mill. kr. er gitt som skjønnstilskudd og dermed bokført som rammetilskudd jf pkt Namsos brann og redning -7,3-7,7 0,5 For brannberedskap har det har påløpt mindre lønnskostnader og høyere inntekter enn budsjettert. 64 Eiendomsavdelingen -15,3-15,5 0,2 Enheten har kun mindre avvik i forhold til budsjett. 3.6 Investeringer Underdekning Investeringsregnskapet er avsluttet med en underdekning på 0,6 mill. kr. jf. økonomisk oversikt investering. Underdekningen gjelder følgende prosjekter: Investeringsformål Beløp 1000 kr Opprusting gatelys 238 Notus turnussystem 271 Strandpromenade bråholmgata 50 Udekket i investeringsregnskapet

18 Årsberetning 2006 Nøkkeltall 4 NØKKELTALL 4.1 Hovedområder Fordeling av netto driftsutgifter på hovedområder De store ansvarsområdene i kommunen er helse- og sosial og oppvekst som til sammen utgjør 78 % av kommunens netto driftsutgifter. Fagom råde teknisk 10 % Fagom råde kultur 1 % Politisk virksomhet 2 % Fellestjenester og administrasjon 9 % Fagom råde oppvekst 31 % Fagom råde helse og sosial 47 % Endring i netto driftsutgifter for hovedområder Fagområdene viser følgende utvikling fra 2005 til 2006: Politisk virksomhet Felles-tjenester og admini-strasjon Fagområde oppvekst Fagområde helse og sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Det er utgiftsøkninger innenfor alle områder, dog øker helse og sosial mest som følge av økte utgifter til ressurskrevende brukere. 18

19 Årsberetning 2006 Nøkkeltall 4.2 Driftsinntekter Driftsinntekter fordelt på arter Namsos kommune har totale driftsinntekter for 2006 på 677 mill. kr. Disse fordeler seg på følgende arter. Talloppstillingen fremgår for øvrig direkte av årsregnskapet. Skatt på inntekt og formue 29 % Eiendomsskatt 1 % Brukerbetalinger 4 % Andre salgs- og leieinntekter 13 % Overføringer med krav til motytelse 19 % Andre statlige overføringer 8 % Rammetilskudd 26 % Forklaring til arter: - Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd: De frie inntektene fra staten. - Salgs- og leieinntekter: De største inntektspostene er kommunale avgifter og husleie. - Overføringer med krav om motytelse: De vesentlige postene er tilskudd fra staten, refusjon sykepenger, kompensasjon for merverdiavgift og refusjoner fra andre kommuner. - Brukerbetalinger består av betalinger for tjenester innen SFO, barnehage, Kulturskole, Pleie og omsorg. - Andre statlige overføringer er i hovedsak statstilskudd til flyktningetjenesten og barnehagedrift Driftsinntekter utvikling de siste 5 år Tabellen viser hvordan de ulike inntektsartene har utviklet seg de siste 5 år: Utvikling i driftsinntekter kr Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav om motytelse Andre statlige overføringer

20 Årsberetning 2006 Nøkkeltall De mest markante økningene i driftsinntekter i perioden har vært: - Inntekts- og formueskatt: Generell skatteøkning for Namsos - Rammetilskudd: Fallet i rammetilskudd i 2004 har sammenheng med innføringen av momskompensasjon. Vi ser en kraftig økning i 2006 som følge av inntektsutjevning på skatteveksten for hele landet. - Overføringer med krav om motytelse: Økningen skyldes i hovedsak innføringen av momskompensasjon fra Momskompensasjonen fra investeringer er vesentlig lavere i 2006 enn i 2004 og 2005 som var år med høye investeringer. - Andre statlige overføringer: Økningene gjelder i det vesenlige statstilskudd til flyktninger og økt statstilskudd til barnehagene. 4.3 Driftsutgifter Driftsutgifter fordelt på arter Grafen viser hvordan driftsutgiftene fordeler seg på de ulike utgiftsartene i 2006: Overføringer 9 % Avskrivninger 6 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 7 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 15 % Lønnsutgifter 51 % Sosiale utgifter 12 % Lønnsutgifter med sosiale utgifter utgjør 63 % av kommunens driftsutgifter ekskl. finans. Tilsvarende andel i 2005 var på 62 %. Forklaring til arter: - Lønn og sosiale utgifter: Omfatter all lønn og sosiale utgifter til egne ansatte. Refusjon sykepenger og fødselspenger er da fratrukket. - Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon: Dette omfatter diverse driftsutgifter som eks. kontormateriell, mat, annonser, forsikring, avgifter, energi, konsulent, inventar og utstyr - Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon: Dette er utgifter som kommunen refunderer til stat, kommuner, fylke og andre. Dette kan være både andeler i prosjekter og samarbeid og kjøp av ulike tjenester. - Overføringer: Kommune yter ulike tilskudd eller overføringer til stat, kommuner eller andre - Avskrivninger: Omfatter kalkulatoriske avskrivninger og renter Driftsutgifter - Utvikling de siste 5 år Tabellen viser hvordan de ulike utgiftsartene har utviklet seg de siste 5 år: 20

21 Årsberetning 2006 Nøkkeltall Driftsutgifter - Utvikling siste 5 år 1000 kr Lønn inkl. sosial utgifter Kjøp av varer/tjenester i tj.prod. Kjøp av tjenester erstatter egenprod. Overføringer Avskrivinger, kalk.renter Analysen viser at den største utgiftsøkningen de siste fem årene er knyttet til lønn og sosiale utgifter som fortsetter å utgjøre en stadig økende andel av totalutgiftene. Økningen i overføringer skyldes utskillelse av merverdiavgift som egen art fra Økninger i kjøp av tjenester som erstatter egen produksjon skyldes økt tilskudd til interkommunale samarbeidsordninger og prisstigning. 4.4 Finans Rente og avdragsbelastning Av frie inntekter benyttet Namsos kommune 16 % til renter og avdrag i Anbefalingen er at det benyttes inntil 15 %. Namsos kommunes andel til renter og avdrag er høy til tross for at rentenivået i 2006 har vært relativt lavt. Med økende rentenivå og økende investeringstakt vil dette øke i fremtiden. Renter og avdrag i % av frie inntekter 22 % 18 % 14 % 10 % P2007 Rente og avdragsbelastning Anbefalt grense Lånegjeld og renterisiko Renterisiko for kommunen vil være risikoen for økte rentekostnader og redusert tjenesteproduksjon som følge av økninger i lånerenten. Kommunens holdning til renterisiko er forskjellig avhengig av om låneopptakene gjelder områder der renteøkninger: dekkes inn av særinntekter eller av kompensasjonsordninger (Ikke risikoeksponert) slår direkte inn på resultatet i den kommunale driften (Risikoeksponert) Lånegjeld i 1000 kr Lån med rentekompensasjon Vann Avløp Renovasjon Start og formidlingslån Lånegjeld - Uten risikoeksponering Lånegjeld - Risikoeksponert Total lånegjeld Antall innbyggere pr Lånegjeld pr. innbygger

22 Årsberetning 2006 Nøkkeltall 4.5 Likviditet Korrigert arbeidskapital Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Omløpsmidler til drift Kortsiktig gjeld Korrigert arbeidskapital Omløpsmidler består av kasse, bank og kortsiktige fordringer. Størrelsen på omløpsmidlene må være av tilstrekkelig størrelse slik at den kortsiktige gjelden kan betjenes. I omløpsmidlene inngår imidlertid også ubrukte lånemidler som skal benyttes til investeringer og fond som skal være tilgjengelige for realisering. Korrigert for slike bindinger gir dette omløpsmidler til drift som skal dekke den kortsiktige gjelden. Likviditeten i kommunen var svak ved inngangen til året, men har styrket seg vesentlig i I starten av 2006 vedtok kommunestyret styrkingstiltak for likviditeten med 50 mill. kr. Det gode resultatet i 2006 har gitt god drahjelp i dette. Disponeringen av årets resultat vil påvirke utviklingen videre. 22

23 Årsberetning 2006 Kostra 5 KOSTRA 5.1 Bykommuner i Nord-Trøndelag - Netto driftsutgifter pr. innbygger Tabellen viser en sammenligning mellom de større bykommunene i Nord-Trøndelag. Rapporten er basert på foreløpige kostratall for 2006, endelige tall vil foreligge 15. juni Ved vurdering av tallene er det viktig å ta hensyn til opptrappingen av arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiveravgiften inngår i netto driftsutgifter, det gjør ikke kompensasjonen for økt avgift som gis gjennom rammetilskuddet. De kommunene vi sammenligner oss med har hatt maksimal sats for arbeidsgiver avgift på 14,1 % i hele perioden. Økende utgifter fra 2003 til 2005 mot øvrige kommuner må ses i dette lys. Namsos kommune har hatt følgende sats for de enkelte år: ,1 % ,3 % ,5 % ,7 % Adm. styring og fellesutgifter. Nøkkeltallet uten funksjonene 170,180 og 190 er benyttet Foreløpig Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Nto driftsutg. pr. innb %-vis fordeling: Adm., styring, fellesutg. 9,6 9,5 10,7 10,7 10,8 8,9 10,6 8,3 11,7 11,9 10,5 9,2-2,0 11,8 12,2 9,3 9,5 9,2 9,0 11,7 Barnehager 2,1 2,1 1,3 1,7 3,1 1,8 1,7 1,3 1,4 3,0 1,4 1,6 1,1 1,2 3,1 1,2 1,3 0,3 1,3 2,9 Grunnskoler 30,6 30,8 34,4 38,2 36,1 33,5 29,7 35,2 36,9 36,0 32,2 29,4 39,9 34,9 35,8 31,9 31,0 34,6 36,1 35,3 Kommunehelse 4,0 3,6 4,6 4,5 5,6 3,8 3,3 4,7 4,2 5,3 3,5 4,0 4,7 4,4 5,2 3,7 3,0 4,0 3,7 4,7 Pleie- og omsorg 37,2 34,9 31,4 30,8 33,1 37,7 35,4 32,4 31,2 32,2 35,6 34,5 35,5 31,5 32,2 36,2 34,0 33,5 33,5 31,4 Sosialtjenesten 6,7 5,4 7,4 5,8 3,2 6,9 5,4 7,3 6,7 3,6 6,9 5,2 8,5 5,3 3,9 6,2 4,8 7,3 4,7 3,9 Barnevern 1,4 2,2 2,7 3,9 1,3 1,4 2,2 3,2 3,6 1,4 1,8 2,4 3,9 3,6 1,8 1,8 2,6 3,7 4,4 2,0 VAR -0,1 1,6-2,2-4,2-2,7-1,4 1,9-2,1-3,1-2,2 0,6 1,6-1,9-1,0-2,0 1,1 2,4-1,4-1,3-0,8 Kultur 3,0 3,2 3,2 2,6 3,3 2,7 3,3 3,1 2,6 2,9 2,9 3,1 3,2 2,3 3,0 2,9 3,6 3,2 2,7 2, 9 Brann og ulykkesvern 2,0 1,6 1,4 1,8 1,7 2,0 1,6 1,5 1,7 1,6 1,9 1,6 1,6 1,8 1,6 1,8 2,1 1,3 1,9 1,6 Bolig -0,1 2,3-0,3 0,0-2,3-0,7 0,7-0,5-0,6-2,3-0,1 2,2 0,2-0,5-2,6 0,2 0,7-0,2-0,8-2,0 Alt annet 3,6 2,8 5,4 4,2 6,8 3,4 4,2 5,6 3,7 6,6 2,8 5,2 5,3 4,7 5,8 3,7 5,0 4,5 4,8 6,4 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kr. pr. innbygger: Adm., styring, fellesutg Barnehager Grunnskoler Kommunehelse Pleie- og omsorg Sosialtjenesten Barnevern VAR Kultur Brann og ulykkesvern Bolig Alt annet Nto driftsutg. pr. innb Kommentarer Tallene bekrefter at Namsos kommune opprettholder en høy innsats på grunnskolen. Utgiftsnivået er fortsatt høyt innenfor pleie og omsorg. Utgiftsøkningen på barnevern er i tråd med ønsket utvikling. 23

24 Årsberetning 2006 Fagområdene 6 FAGOMRÅDENE 6.1 Fagområde oppvekst Mål Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trivsel og læring Elevene skal oppleve et meningsfullt, helhetlig og sammenhengende 13-årig skoleløp Skolene skal kjennetegnes av høg kompetanse, utvikling og aktivt samfunnsengasjement Arbeidsområde Kommunen har til sammen 8 grunnskoler med ca 1800 elever. Ved barneskolene er det etablert fritidsordninger (SFO). Ferieordningen er lagt til Høknes barneskole. SFO hadde til sammen ca 400 elever ved oppstart av nytt skoleår. Dette er en liten økning sammenlignet med forrige år. Kulturskolen har et stabilt elevtall på i underkant av 900 elever. Namsos opplæringssenter er inndelt slik: - Avd. spesialundervisning: Undervisning til ca elever/voksne - Avd. generell opplæring: Undervisning til ca elever Namsos barnehagedrift består av 9 kommunale barnehager med til sammen 320 barn. Kommunen har i tillegg veiledning og tilsyn for 12 private barnehager med til sammen 375 barn Begivenheter i Skolebygg: Plan for opprusting og utbygging av skolene iverksatt i henhold til vedtak: Vestbyen skole har tatt i bruk nye undervisningslokaler. 7.årstrinn er tilbakeført. Det er utarbeidet skisse- og forprosjekt for utbygging og renovering av Bangsund skole og Namsos barneskole - Høknes barneskole (småskoletrinnet) ble i desember stengt grunnet taklekkasjer og muggsopproblemer. Elevene på 5. til 7. trinn er midlertidig overført til tre andre byskoler. - Kunnskapsløftet innført fra skoleåret 2006/07: Utarbeidet lokale fagplaner. Startet opp arbeidet med kommunalt vedtatt plan. Forsøk etter ny fagplan for programfag er gjennomført - Revidert lov og rammeplan for barnehagene. Barnehagene er blitt underlagt Kunnskapsdepartementet Måloppnåelse Barnehagene Det er tilnærmet full barnehagedekning i kommunen, dvs. at alle som søkte plass ved hovedopptaket mottok tilbud om plass. Noen få søkere har stått på venteliste siste del av året. Totalt sett har barnetallet økt med til sammen plasser sammenlignet med forrige år. Det faglige utviklingsperspektivet er vektlagt bl.a. gjennom TRAS-prosjektet (språkutvikling, språkregistrering) og Reggio Emilia-pedagogikk ( helhetlig utvikling ). Prosjektet Mio, matte i omgivelsene, har startet opp ved et par barnehager. Målsettingen med ulike faglige kurs/prosjekt, er å gi førskolebarn et tilpasset opplæringstilbud samt lette overgangen barnehage skole. Det er gjort mange positive erfaringer. Ulike kurs har vært rettet inn mot rammeplanenes fagområder. Barnehageområdet har god økonomisk måloppnåelse. Grunnskolene I samarbeid med de øvrige MNR-kommunene er det utarbeidet og vedtatt felles etterutdanningsplan for skoleledere/det pedagogiske personalet. Etterutdanninga har i hovedsak vært rettet inn mot den nye reformen Kunnskapsløftet. Det har vært lagt opp til for lite involvering av ansatte og lærerorganisasjonene. Vedtatt IKT- plan er fulgt opp med økt antall maskiner, bedre og raskere nett ved flere skoler - samt investeringer i en del aktuell pedagogisk programvare. Det er behov for fortsatt økt maskintetthet, både til elever og lærere. Sentrale myndigheter har utarbeidet felles nettbaserte brukerundersøkelser for elever og foresatte som gir nyttig statusinformasjon. Disse danner grunnlag for evaluering og tiltak. Med tanke på kvalitetsutvikling, må skolene i enda sterkere grad vektlegge det systematiske evalueringsarbeidet ved 24

25 Årsberetning 2006 Fagområdene å involvere brukerne. Vedtatte Mål og kvalitetskriterier for Namsos-skolene, er fulgt opp. Det er utarbeidet en egen nettbasert mal som skolene benytter i oppfølgingsarbeidet. Arbeidet vektlegges, men noen skoler har kommet bedre i gang med arbeidet enn andre. Også innen dette området er det en utfordring med tilstrekkelig involvering. Kommunal kvalitetsutvikling er vektlagt bl.a. gjennom tilsynsbesøk med veiledning og skriftlig rapportering. Rapportene videresendes som Service til orientering. Det er fortsatt behov for større satsing innen entreprenørskap. Atferdsproblematikk ved skolene har økt. Det er også meldt opp langt flere elever til PPT enn tidligere år. Det blir viktig å vektlegge videre oppfølging, bl.a. gjennom MOT-programmet og tverrfaglig samhandling. Namsos opplæringssenter Skolen er av fylkesmannen oppnevnt som fokusskole. Skolen er visningsskole for andre kommuner og skal samtidig kunne gi veileding til andre. Skolen har hatt en økning av oppdragsundervisning. Resultatene fra Språkprøven(eksamen) gir et tilfredsstillende resultat m.h.t. måloppnåelse. Alle rapporter fra spesialundervisninga gir indikasjon på et tilfredsstillende resultat i forhold til de mål som er satt for den enkelte elevs utvikling. Det økonomiske resultatet vurderes som tilfredsstillende. Kulturskolen. Skolen gir et rikt og variert tilbud innen musikk, dans og drama. Både førskolebarn, grunnskoleelever og voksne har deltatt innen ulike tilbud. Kulturskolen og Namsos opplæringssenter samarbeider om GROMUS-tiltaket og i 2007 har gruppen 10-årsjubileum. Et stabilt høyt elevtall ved skolen borger for at tilbudet som gis vurderes av brukergruppen som kvalitativt godt. Det er spesielt gledelig at kulturskolen også for 2006 har godt samsvar mellom budsjett og regnskap. Totalt sett vurderes måloppnåelsen som tilfredsstillende for samtlige virksomheter innen oppvekst Utfordringer - Planer og iverksettelse av tiltak som gir full barnehagedekking - Opprusting/utbygging av skoler og barnehager - Oppfølging av Kunnskapsløftet og systematisk oppfølging av vedtatt plan Mål og kvalitetskriterier. Økonomi til nye lærebøker/læremidler - Tverrfaglig samhandling barn- og unge på tvers av fagområdende - Tilstrekkelig økonomiske ressurser til elever med særskilte oppfølgingsbehov Usikkerhet knyttet til økonomi ved Namsos opplæringssenter etter at statstilskuddet er redusert for voksne minoritetsspråklige elever 25