Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i Barentshavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i Barentshavet"

Transkript

1 Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i Barentshavet Konsekvenser av produsert vann, tankulykker og oljesøl i norsk og russisk Barentshav som følge av åpning av norsk sokkel Av Ingrid Agathe Bay, mai 2000 for (foreløpig rapport)

2 1 Sammendrag Enorme petroleumsreserver skjuler seg under havbunnen i store deler av Barentshavet, Pechorahavet og Karahavet. Dette er olje og gass verden ikke har råd til å forbrenne uten å forårsake farlige, menneskeskapte klimaendringer. Russiske og norske myndigheter, samt flere store oljeselskaper ønsker å bygge ut olje- og gassfelt på norsk og russisk sokkel i arktiske farvann. Mens det på norsk side av Barentshavet i hovedsak dreier seg om gassutvinning, finnes det på russisk side også store oljereserver. Naturen i disse områdene er svært sårbar og regnet som Europas siste villmark. Utilsiktede virkninger av petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan få enorme økologiske konsekvenser, i tillegg til klimagassene som slippes ut ved forbrenning av oljen og gassen. Rapporten behandler ikke klimarelaterte konsekvenser av oljeutvinning, selv om dett er et svært viktig element i saken. Planen er at Russland allerede fra 2003 vil bruke isgående tankere til utskiping av olje fra Vest-Sibir. Daglig vil opptil tonn råolje bli fraktet gjennom Barentshavet - Europas spiskammer - og langs norskekysten. Barentshavet, med store bestander av torsk, reke, sild og lodde, er det økologiske grunnlaget for at Norge nå produserer sjømat for over 30 milliarder årlig. At dette havområdet har et dokumenterbart, rent miljø er den viktigste forutsetningen for at fiskere, oppdrettere og bioteknologer ser for seg en mangedobling av dagens verdiskapning i løpet av de neste år. Oljesøl i iskanten kan få dramatiske konsekvenser for miljøet, fordi det vil ramme store deler av næringskjeden. Krill, plankton, polartorsk og lodde er nøkkelarter i den arktiske delen av Barentshavet, og følger iskanten når denne trekker seg nordover om sommeren og høsten. Fugler og marine pattedyr vil også bli rammet særlig hardt ved oljesøl i iskanten. Dette skjer både gjennom direkte kontakt med oljesølet og ved at bestandene av fisk og byttedyr blir svekket. Fra plattformene pumpes det ut store mengder produsert vann. Til tross for at havforskningsmiljøene ser på utslippene som en trussel for det marine miljøet og deres livsgrunnlag er ikke produsert vann regulert gjennom nasjonale eller internasjonale myndigheter. Mangel på kunnskap om økosystemets tålegrense for disse stoffene gjør det umulig å forutse en snikende endring, før det er for sent. En utbygging av Snøhvitfeltet gir norsk aksept for sirkumpolar utvinning av de arktiske petroleumsreservene. Snøhvit og øvrik norsk petroleumsaktivitet i Barentshavet handler derfor ikke bare om norsk virksomhet isolert, og man er derfor nødt til å ta disse forholdene i betraktning når man snakker om miljøkonsekvenser ved utbygging på norsk sektor. Under påskudd om at en utbygging kommer til å finne sted uansett, og at Norge som nærmeste nabo vil rammes ved eventuelle utslipp, har norske og russiske oljemyndigheter inngått omfattende samarbeid. Dette samarbeid tar grundig for seg beredskap og sikkerhet rundt petroleumsaktiviteten i regionen, samt utvikling av et helhetlig russisk lovverk. En direkteeffekt er imidlertid at vestlige oljeselskaper får avklart spørsmål rundt ansvar og beredskap, slik at de får sikre rammevilkår for sine investeringer, noe som kan fremskynde en eventuell utbygging på russisk sektor. 2

3 1 SAMMENDRAG 1 2 KART OVER OMRÅDET 4 3 DAGENS PLANER AKTUELLE FELTER I BARENTSREGIONEN NORSK SOKKEL RUSSISK SOKKEL TRANSPORT OMLASTING 5 4 NÅR ULYKKEN RAMMER 6 5 KONSEKVENSER FOR DET MARINE ØKOSYSTEMET OM DET MARINE ØKOSYSTEMET FISKERIENE ER SÅRBARE LETING OG UTVINNING PRODUSERT VANN 10 6 UTVIKLING I REGIONEN NORSKE INVESTORER NORSKE MYNDIGHETER URBEFOLKNING ALTERNATIVER FORNYBAR ENERGI OPPGRADERING AV RØRLEDNINGSNETT 14 7 KILDER 15 3

4 2 Kart over området Kartet viser oljefelt, olje- og gassreserver, rørledninger og viktige sjøfuglkolonier i Barentsregionen. 3 Dagens planer 3.1 Aktuelle felter i Barentsregionen Norsk sokkel I følge Olje- og energidepartementets Faktahefte om petroleumsvirksomhet er det påvist 176 mrd Sm 3 utvinnbar gass på Snøhvitfeltet, i tillegg til noe olje (20,8 mill Sm 3 ). Faktaheftet viser videre at man antar det finnes olje- og gassreserver på 1 til 2,2 milliarder Sm 3 oljeekvivalenter i norsk sone. Snøhvit ble påvist i 1984 og er det største påviste funnet på Tromsøflaket i Barentshavet. Selskapene Statoil, Hydro og Agip planlegger nye prøveboringer i området fra høsten Barentshavet utgjør km 2, og dybden varierer mellom 200 og 500 meter. Området er i fiskerisammenheng blant de mest verdifulle i verden. Tidligste tidspunkt for oversendelse av utbyggingsplaner til myndighetene er desember

5 3.1.2 Russisk sokkel På russisk side av Barentshavet har man påvist verdens største offshore gassfelt, Sjtokmanovskaja. Det er antagelig 2-3 ganger større enn Troll. Vest-Sibir har dessuten noen av verdens rikeste oljeforekomster. De samlede oljeressursene i Nenets, Jamal Nenets og Komirepublikken blir anslått store nok til en årlig produksjon på 93 millioner tonn. Prirazlomnoye-feltet i Pechora-havet ligger cirka 60 kilometer fra land, og er det første feltet som er aktuelt for utbygging offshore. Feltet betegnes som et middelstort felt og inneholder minst 65 millioner kubikkmeter olje. Oljeindustrien venter at utbyggingen av offshore oljefelt vil starte opp i årene som kommer - og med en rekke vestlige oljeselskaper som aktører, deriblant Norsk Hydro og Statoil som allerede er involvert. Dette betyr en ny stor miljøutfordring for forvaltning av havmiljøet i nordområdene, særlig dersom Russland som alternativ til oljeledninger over land skiper ut oljen gjennom de arktiske havområdene. Pechorahavet er islagt i seks til ni måneder i året, samtidig som det er svært grunt (gjennomsnittsdybde på 18 meter). Dette gjør omfanget av en eventuell ulykke betraktelig større fordi isen vanskeliggjør opprydningsarbeidet betraktelig. Samtidig vil de relativt små vannmassene kun føre til en begrenset fortynnende effekt. Et oljesøl vil derfor med liten sannsynlighet bli vasket ut av vannmassene like raskt som andre steder. 3.2 Transport Mye tyder på at transporten av oljen fra russisk sone vil foregå med supertankere gjennom Barentshavet, og ikke gjennom det eksisterende rørledningsnettet over tundraen. Ved utskiping vil oljeselskapene ha større kontroll over produktet samtidig som de sikrer god kvalitet. I rørledningsnettet blir olje fra hele Nord-Russland fraktet, slik at man får en blanding av høy- og lavkvalitetsolje ved endeterminalen. Nettet er dessuten i svært dårlig forfatning, hvilket blant annet fører til store lekkasjer (se pkt.6.4.2). Det russiske oljeselskapet Rosshelf planlegger allerede fra 2003/2004 å skipe ut olje fra Prirazlomnoye-feltet. Rosshelfs valg av sjøtransport kan åpne for at Russland i mange tiår fremover vil skipe ut både olje og gass fra Pechorahavet, gjennom det østlige Barentshavet og langs norskekysten til kontinentet i. Med en daglig frakt av opptil tonn råolje gjennom Barentshavet og langs norskekysten, er det bare spørsmål om tid før det skjer et forlis eller en annen alvorlig ulykke med enorme oljeutslipp som resultat ii. Ved en eventuell ulykke vil russiske og norske havområder, inkludert kystsonen, bli utsatt for sterk og langvarig forgiftning som kan gi fiske, oppdrett og annen næringsvirksomhet alvorlige tilbakeslag. Siden russerne søker Verdensbanken om flere milliarder i lån til prosjektet, er denne nå i gang med en risikoanalyse. Miljørådgiver i Verdensbanken, Lars Petter Orrestad, uttalte i fjor høst til NRK at det er tvilsomt at virksomheten utgjør noen spesiell trussel mot den arktiske naturen iii. Greenpeace stiller seg derfor svært kritisk til en slik risikoanalyse utført av Verdensbanken og deres miljørådgivere Omlasting I henhold til fremdriftsplanen til Gazprom ligger offshore oljeaktivitet i russisk Barentshav bare fem år fram i tid. En omlastingshavn i Pechenga på grensen til Finnmark er i så fall en aktuell logistikkløsning iv. På grunn av is- og dybdeforhold i Pechorahavet kan utvinningsselskapet Rosshelf bare bruke små tankfartøyer for første del av strekningen gjennom isen. Disse tankerne skal kunne frakte tonn olje i hver last. Når disse tankerne er kommet ut av isen, vil oljen bli lastet om på supertankere ved offshore omlastingsbøyer på Kolakysten. v 5

6 4 Når ulykken rammer Om Barentshavet åpnes for oljevirksomhet og tanktransport, er det bare et spørsmål om NÅR den alvorlige ulykken vil ramme Generelt er kombinasjonen av mørketid, kulde, tåke, is og faren for ising faktorer som gjør Barentshavet til et høyrisikoområde. Selv i perioder med dagslys hele døgnet er siktforholdene begrenset på grunn av stor sannsynlighet for tåke og nedbør. En ulykke ved en av de aktuelle plattformene, eller under transport vil sette både naturen og mennesker i en svært alvorlig situasjon. På grunn av lange avstander mellom feltet og Polarbase Hammerfest, vil mobiliseringstiden i tilfelle et havari kunne bli over ett døgn vi. I løpet av den tiden vil flaket spre seg og forvitres betraktelig. Hvis en supertanker havarerer utenfor kysten av Øst-Finnmark, vil tonn olje kunne leke ut av vraket. Oljen vil så kunne føres med havstrømmene østover mot Novaja Zemlja, deretter dreie nordover mot Franz Josefs land, og siden vestover mot Svalbard. Vindsystemene i Barentshavet er som regel dominert av lavtrykk som kommer inn fra vest. Det skaper dominerende vindretning tilsvarende havstrømmene, hvilket betyr at olje som slippes ut i sentrale deler av Barentshavet vil sirkulere med hav- og vindstrømmene og ramme kystsoner i alle de omkringliggende landområdene om sommeren, og iskanten om vinteren. Begge alternativene vil føre til økokatastrofer. Arbeidet med å fjerne oljen i kystsonen etter at supertankeren Exxon Valdez havarerte krevde enorm innsats i form av penger, tid og arbeidskraft. Konsekvensene ved et havari vil være fatale for millioner av sjøfugl som hekker i områdene i løpet av våren forsommeren (se kart s.3). Om vinteren oppholder fuglene seg på havet, og vil rammes dersom oljen når farvann der de er. Med tanke på energifluksen fra hav til land, der fuglene spiller en nøkkelrolle, vil en utradering av fuglebestanden få enorme konsekvenser, også for økosystemene på land. I løpet av hekketiden sørger millioner av sjøfugl for gjødsling av landområdene. Dette er med på å skape beiteland for blant annet ender, gjess og Svalbard- 6

7 rein. Et eventuell ulykke vil dermed kunne ramme terrestriske økosystemer langt fra ulykkesstedet. Hvis oljeflaket når strandsonen vil det ta mange år for å få den fjernet. Å fjerne olje fra strandsonen er en svært kostbar og tidkrevende prosess, og kysten vil kunne være ødelagt i mange år etterpå. Eventuelle oppdrettsanlegg og turistområder vil i så fall bli hardt rammet. Et havari på senvinteren vil ramme iskanten og økosystemene her. Hvis oljen først fanges inn i isen, er det lite man kan gjøre for å fjerne den. Is vil effektivt forhindre bruk av lenser, skimmere og dispergeringsmidler, og lave temperaturer reduserer også effektiviteten av dispergeringsmidlene. Forbrenning av olje som har vært frosset inn i is kan gi resultater, men metoden vil imidlertid være kostbar, fysisk vanskelig og lite miljøvennlig. Kort tid etter at oljen har kommet i kontakt med sjøen vil den begynne å danne emulsjoner, hvilket gjør den svært vanskelig å bryte opp, samt vanskelig å antenne. Oljen kan dessuten samles under drivisen og effektivt fryses inn til neste vår. Når isen smelter igjen vil oljen dermed avsettes i områder langt unna utslippsstedet. Områdene langs iskanten er som nevnt før svært produktive og artsrike. Da de fleste oljekomponenter er lettere enn vann, vil oljen lett kunne konsentrere seg i råker og vannhull. Et oljeflak som treffer iskanten vil suges inn i isen gjennom vertikale saltkanaler. Disse vil kunne fungere som stigerør slik at oljen kan nå raskt opp til isoverflaten. Der vil oljen samle seg blant smeltevannet, og føre til raskere isavsmelting på grunn av oljens lave solrefleksjon (albedo) vii. Oljen vil også kunne samle seg under isen og i sprekker, blant annet i pustehull for hval og sel. Dette vil føre til at dyrene kommer i direktekontakt med oljen, og blir tilgriset. For fuglene er dette den sikre død fordi oljen hindrer fjærdrakten i å tørke. De blir dessuten flyveudyktige, og vil dø som følge av nedkjøling og sult. Pattedyrene, inkludert isbjørn, vil også få problemer med å tørke pelsen hvis den er tilgriset med olje, hvilket kan føre til kraftig nedkjøling den tiden de oppholder seg på land. Et oljesøl vil også ramme de deler av isbiotaen som ikke er i direkte kontakt med flaket, blant annet fisk og krepsdyr. Straks etter at oljen har kommet i kontakt med vannmassene vil nedbrytningen starte. Olje i sjøvann under lave temperaturer og med lite sollys, oppfører seg svært annerledes enn olje som spilles i tempererte havområder. Lave temperaturer gjør at de flyktige og ofte svært giftige komponentene fordamper i liten grad. I stedet løses de i vannmassene. Om våren og sommeren kan oljen brytes ned kjemisk ved påvirkning av sollyset (fotooksidasjon). Flere av produktene fra denne nedbrytningen er imidlertid mer giftige enn utgangsstoffene, og vil ramme plankton, krepsdyr, fiskeegg og larver i den delen av året det er størst biologisk produksjonen ved iskanten. Etter en periode med laber atlanterhavsstrøm og dårlige oppvekstvilkår for fiskebestandene, kan effekten av et oljesøl bli særlig stor. Resultatet kan i verste fall bli kollaps i en av de økonomisk viktige fiskebestandene. Selv om et havari ikke skulle føre til kollaps i fiskebestandene, kan de gi negative effekter for eksporten av norsk fisk. Et rent og forurensningsfritt Barentshav er ubetalelig i markedsføringssammenheng. Hvis det blir påvist karsinogener i fisk eller reke fra Barentshavet vil dette sannsynligvis ramme fiskerinæringen i flere år. Fisk fra Alaska hadde nok for mange en kraftig bismak etter Exxon Valdez-ulykken. 7

8 5 Konsekvenser for det marine økosystemet 5.1 Om det marine økosystemet Innstrømning av varmt næringsrikt atlanterhavsvann gjør at Barentshavet har en stor biologisk produksjon. Grovt sett sirkulerer vannet i Barentshavet mot klokken; relativt varmt vann trenger inn i sør, og kaldt arktisk vann strømmer sørvestover i den nordlige delen. Innstrømningen av varmt atlanterhavsvann varierer sterkt fra år til år, avhengig av skiftende miljøfaktorer. Om vinteren og utover våren er nordlige og østlige deler av Barentshavet belagt med is, men isens maksimale utbredelse varierer også sterkt avhengig av styrken på atlanterhavsstrømmen. I iskantsonen er den biologiske produksjonen spesielt stor. Når isen trekker seg tilbake, blottlegges vannmasser med høy konsentrasjon av plantenæring, samtidig som lysintensiteten er på topp. Smeltevannet skaper sjikting i de øvre vannlag og fanger dermed planteplanktonet i denne sonen. Fysiske parametere som atlanterhavsstrømmen er med på å bestemme den årlige produksjonen av plankton, samt innsiget av fiskeegg og larver fra gyteområdene lenger sør. I motsetning til kompliserte næringsnett man finner i tempererte og tropiske strøk, har man i arktisk farvann relativt enkle næringskjeder. Dette fører til store, naturlige svingninger i bestanden av ulike marine organismer i Barentshavet, også arter på et høyt trofisk nivå. Etter en årrekke med svake årsklasser vil fiskebestanden være spesielt sårbar for en eventuell ulykke ved oljetransport. Ved siden av de store mengdene fisk, er sjøfuglbestandene i Barentshavet blant de største i verden (se kart s.4). Enorme fuglefjell og kolonier langs norskekysten, Bjørnøya, Svalbard, Frantz Josefs land og Novaja Zemlja er med på å opprettholde energi og stofftransport fra hav til land. Blant marine pattedyr har man sterke bestander av ringsel, grønlandssel, storkobbe, hvithval, vågehval og isbjørn. Alle selartene er sammen med isbjørn sterkt forankret til iskanten. Isbjørn har sitt kjerneområde langs iskanten mellom Svalbard, Frantz Josefs Land og Novaja Zemlja. Her finnes trolig en av verdens tetteste isbjørnbestander. Vår- og sommerproduksjonen ved iskanten er svært viktig for flere høyerestående dyr som sjøfugl, sel, hval og isbjørn viii. En ulykke på senvinteren vil få kunne få dramatiske konsekvenser for næringskjeden ved iskanten. 5.2 Fiskeriene er sårbare Barentshavet, med store bestander av lodde, polartorsk, reke, sild, norsk-arktisk torsk og hyse er det økologiske grunnlaget for at Norge i dag kan betegnes som en fiskerinasjon. Samtlige arter har ernærings-, oppvekst- og reproduksjonsområder i Barentshavet, ved Svalbard og/eller det nordlige Norskehav, og alle artene bortsett fra polartorsk er blant de aller viktigste for norske fiskerier ix. At dette havområdet har et dokumenterbart, rent miljø er den viktigste forutsetningen for fortsatt økt verdiskapning i fiskerinæringen i framtiden. Russerne driver også et betydelig fiske i det østlige Barentshavet. Fordi russerne ikke har drevet petroleumsutvinning til sjøs før, har de liten erfaring med å takle de problemstillinger som måtte oppstå. Dette øker sannsynligheten for konflikt mellom oljenæringen og fiskeriene x. Ved direkteutslipp av råolje, for eksempel under transport fra russisk sokkel, vil oljen bli blandet i vannmassene og delvis brutt ned (fotooksidasjon). Voksen fisk vil i stor grad kunne svømme vekk fra eventuelle oljeforurensninger. Fiskeegg og larver mangler evnen til å vike unna samtidig som de er særlig følsomme for de produktene som dannes når olje fotooksideres under naturlige forhold. 8

9 Det er andre miljøkrav i Russland. Bildet viser død skog i oljesjø, nær Nishnevartovsk i vest Sibir. GP/Gavrilov, september Jo mer omfattende fotooksidasjonen er, desto større er den toksikologiske effekten på egg og larver. Den er særlig stor hvis organismene befinner seg rett under oljeflaket mens fotooksidasjonen pågår. Forsøk har påvist opptil 100 % dødelighet på egg i vann med 2 mm oljefilm på overflaten under konstant belysning. xi. Oljeforurensing kan derfor føre til økt dødelighet på de tidligere stadier i fiskens liv og dermed redusere rekrutteringen til flere viktige fiskebestander. Områdene omkring Tromsøflaket vurderes generelt som et av de mest sensitive når det gjelder skadevirkning på marine ressurser. Et oljesøl i nærheten av Tromsøflaket i juli kan derfor gi store konsekvenser for rekrutteringen av nye årsklasser xii. Erfaringer som norske fiskere i Nordsjøen har høstet, er at fiskebåtene til enhver tid har måttet vike når oljevirksomhetens fartøy kommer i fiskefeltene xiii. En eventuell utvinning i Barentshavet, vil sannsynligvis føre til at fiskerne også her kommer i konflikt med oljetransporten og annen virksomhet. Dette kan skape farlige situasjoner til sjøs, i tillegg til at selve oljeinstallasjonene kan beslaglegge viktige fiskeriarealer Leting og utvinning Petroleumsvirksomhet i disse havområdene innebærer en seismisk letefase, prøveboring, deretter en eventuell utvinning av olje og gass, og til slutt transport ut av feltet. Alle disse virksomhetene medfører forstyrrelse og kanskje også direkte skade på fisk. Det er påvist skade med dødelig utgang hos fiskeyngel etter forsøk med seismisk kartlegging av havbunnen. Med hensyn på leteboring på Tromsøflaket er det et problem at enkelte av leteblokkene ligger midt i gyteområder for lodde xiv. Ved offshore utvinning av olje og gass, vil store mengder produsert vann kontinuerlig pumpes ut fra plattformene (pkt.5.3). Etterhvert som oljeutvinning forflytter seg nordover og inn i høyproduktive havområder hvor de viktigste fiskeartene holder til, frykter havforskningen at kronisk belastning fra produsert vann kan påvirke utviklingen av sterke årsklasser i viktige fiskestammer xv. Kontinuerlig utslipp av produsert vann fra plattformene danner områder som permanent er forurenset, bl.a. av PAH-forbindelser. PAH-fraksjonen i oljen har vært gransket meget nøye gjennom mange år med hensyn til langtidseffekter. Det finnes nå betydelig dokumentasjon på at eksponering til ulike PAH-forbindelser både kan føre til kreft og nedsettelse av immunforsvaret samt påvirke reproduksjon og utvikling hos fisk. Alkylerte fenoler, som også forekommer i produsert vann, er mistenkt for å kunne ha samme virkning som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen (hormonhermer) og dermed påvirke reproduksjon og kjønnsutvikling hos fisk og andre organismer (jfr. PCB i isbjørn) xvi. 9

10 Området omkring Snøhvitfeltet er et av de viktigste transportområder for fiskeegg, -larver og yngel, av fiskebestander som har sitt utbredelsesområde i Barentshavet. Yngel lever i overflaten av vannet og er derfor svært sårbare xvii. Plankton, fiskelarver og egg som driver gjennom disse vannmassene kan på den måten bli eksponert for produsert vann over en lengre periode. En vesentlig del av problemet i Barentshavet vil også være knyttet til konkurrerende bruk av arealer. Plassering av plattformer vil langt på vei kunne båndlegge arealer som tidligere har vært tilgjengelig for aktivt fiske xviii. Hver rigg vil legge beslag på 1130 mål hvor det blir forbud mot fiske og oppankring. I perioden drev hele 930 fartøy fangst i Barentshavet xix. Gassinstallasjonene på Snøhvit og rørledningstraseen de første 40 km inn mot land, er planlagt lokalisert i et område der fiskeaktiviteten i hovedsak består av bunntrålfiske med fangstinnsats i høst- og vinterhalvåret, og linefiske avhengig av skreiinnsiget xx. I tillegg kommer problemer forårsaket av Produsert vann, se under. 5.3 Produsert vann Produsert vann består av såkalt formasjonsvann, dvs. vann som naturlig befinner seg i den geologiske strukturen, og vann injisert i reservoaret for å opprettholde trykket. Dette vannet pumpes opp sammen med olje (eller gass), og de to bestanddelene skilles fra hverandre på plattformen. Det produserte vannet slippes enten ut i havet eller reinjiseres i reservoaret. Der ikke annet er opplyst, er dette avsnittet i hovedsak basert på informasjon i notat fra Asbjørn Svardal ved Havforskningsinstituttet. Produsert vann inneholder oljerester, tungmetaller, ulike sporelementer, radionuklider og løste organiske forbindelser som karboksylsyre, BTEX (benzen, toluoene, etyl benzen og xylen), fenoler og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). I tillegg inneholder vannet ulike tilsetningskjemikalier (de eneste som er regulert under OSPAR-konvensjonen) og oppløste salter. Produsert vann er omstridt, men kan ramme økosystemet på en rekke måter: 1. Kronisk belastning kan påvirke reproduksjon og utvikling hos fisk. Kronisk belastning av BTEX, fenoler og PAH i større eller mindre grad, kan føre til kreft og nedsettelse av immunforsvaret samt påvirke reproduksjon og utvikling hos fisk (5.1). PAH-forbindelser og alkylerte fenoler er således fremtredende bidragsytere til både akutt og kronisk toksisitet. 2. Oksygenmangel kan føre til redusert algevekst. På grunn av sitt høye oksygenforbruk vil de store mengdene organiske komponenter påvirke oksygeninnholdet i vannmassene. 1 liter produsert vann krever oksygenmengder tilsvarende 500 liter sjøvann. Dette betyr at man i rolige perioder, spesielt i løpet av sommeren, kan få oksygenmangel i deler av vannsøylen, hvilket vil representere et problem for marine organismer. 3. Forsuring av vannmassene fører til forskyvning i den naturlige artssammensetningen. Organiske syrer kan tjene som direkte næringsemner for diverse marine mikroorganismer, slik at utbredelse og sammensetning av ulike arter av bakterier blir endret. Resultatet kan være en forskyvning i den naturlige artssammensetningen også høyere opp i næringskjeden. Oljeselskapene hevder at utslippene kun påvirker et begrenset område rundt plattformene. De hevder også at fordamping og biologisk nedbrytning er viktige faktorer som begrenser omfanget av forurensningen. Forskning gjort av havforskningsinstituttet viser at hovedtyngden av BTEX og fenoler blir liggende i et lag m under havoverflaten rett 10

11 etter utslippene, hvilket gjør det lite sannsynlig at stoffene fordamper xxi. Når det gjelder biologisk nedbrytning vil denne også avta ettersom man forflytter seg nordover i kaldere farvann. Mengden produsert vann ved oljeutvinning er mye større enn mengden produsert vann ved gassutvinning. Konsentrasjonen av ulike komponenter er imidlertid mye større ved gassutvinning xxii. 6 Utvikling i regionen 6.1 Norske investorer På grunn av ustabile politiske forhold i Russland, er mange oljeselskaper avventende i forhold til utbygging på russisk sokkel. En russisk ny russisk lovrekke, PSA (Law on Production Sharing Agreements) kom i 1997, men fortsatt er mye uavklart med hensyn på eierskap og avkastning. Utbyggerne trenger også et regelverk om sikkerhet og miljø for å kunne starte utbyggingen. Ikke desto mindre er russiske politikere i gang med å legge forholdene til rette for produksjon. Utenlandske oljeselskaper, deriblant Statoil er allerede inne i tre felt offshore i Petsjorahavet, sørvest for Novaja Semlja; Veranday More, Medinskaya og Severo-Dolginskaya. Boringen skjer i samarbeid med russiske Gazprom, men også Norsk Hydro er partner i prosjektet. Sistnevnte er dessuten operatør på Snøhvit der også Statoil er partner. Spørsmålet er om selskapene utnytter den norske delen av Barentshavet som springbrett for å åpne russisk sektor. Statoil driver i dag én bensinstasjon i Murmansk, men har offentliggjort planer om å bygge ytterligere ti stasjoner xxiii. Det norsk næringslivet ser også muligheter i den svært risikable transporten gjennom Barentshavet. Ved Kværner Masa-Yards i Finland har man konstruert og er klar til å bygge isgående tankfartøyer av den typen russerne vil trenge for å frakte oljen ut av det isfylte farvannet i Pechorahavet. I Sør-Varanger har man utbedret havner med tanke på transport av olje og andre varer østfra. Kværner, Norsk Hydro, Statoil og Elkem står som foregangsbedrifter xxiv. 6.2 Norske myndigheter Fordi norske oljemyndigheter og -selskaper har lang erfaring og bred kompetanse innen petroleumsvirksomhet offshore, er de naturlige samarbeidspartnere for Russland som er å betegne som en nykommer på sokkelen. Under påskudd om at en utbygging kommer til å finne sted uansett, og at Norge som nærmeste nabo vil rammes ved eventuelle utslipp, har norske og russiske oljemyndigheter inngått omfattende samarbeid. Dette samarbeidet tar grundig for seg beredskap og sikkerhet rundt petroleumsaktiviteten i regionen, samt utvikling av et helhetlig russisk lovverk. Boris-prosjektet (Bilateral Co-operation on Development of Russian Regulations Concerning Industrial Safety) ble etablert i 1994 som et samarbeidsprosjekt mellom det russiske tilsynsorganet for sikkerhet i industrien - Gosgortekhnadzor - og det norske Oljedirektoratet (OD). Målet for prosjektet er å danne grunnlaget for utvikling av et En moderne direkteeffekt tilsynssystem av dette for er imidlertid sikkerhet og at miljø investorene i petroleumsvirksomheten får avklart spørsmål på rundt den ansvar nordlige og beredskap, russiske kontinentalsokkelen. slik at de får sikre rammevilkår Aktivitetene for i prosjektet sine investeringer. er rettet mot Dette utvikling bringer dem av lov- i neste og omgang regelverk, nærmere samt oppstart kompetansebygging av olje- og gassutvinning i Gosgortekhnadzor på russisk sokkel. rettet mot Det nye kan prinsipper altså virke som og at metoder norske oljemyndigheter innenfor myndighetsansvar er en pådriver for og utbygging tilsyn med av sikkerhet petroleumsreservene og miljø i i regionen, i petroleumsvirksomheten. 11

12 det de legger forholdene til rette for blant annet norske oljeselskaper. Vestlige oljeselskap er med økonomiske investeringer en forutsetning for utbygging på russisk sektor. Greenpeace kan vanskelig se at norske myndigheter har et rent miljøalibi i forhold til oljevernsamarbeidet med Russland. En utbygging av Snøhvitfeltet medfører norsk aksept for storskala utvinning i Karahavet, Pechorahavet og det østlige Barentshavet, amerikansk sokkel, og ikke minst Svalbard. Oppstart på Snøhvitfeltet handler altså ikke bare om én enkel utbygging av ett gassfelt, men en storstilt sirkumpolar satsning der også store oljefelt kan tas i bruk. Norge kan vanskelig stille seg kritisk til at russerne bygger ut oljereservene på Svalbard hvis vi selv utvinner gass noen breddegrader lenger syd. En sirkumpolar utbygging av petroleumsreservene innebærer en betydelig økt risiko for miljøkatastrofer i regionen, og man er derfor nødt til å da disse forholdene i betraktning når man snakker om miljøkonsekvenser ved utbygging på norsk sektor. Store hull i OSPAR-konvensjonen Norske myndigheter jobber også for at Russland skal slutte seg til standarder som er vedtatt gjennom OSPAR-konvensjonen. Det er verdt å merke seg at OSPAR-konvensjonen er mangelfull med hensyn på utslipp av produsert vann. Bortsett fra konsentrasjonen av olje og tilsetningskjemikalier, er konsentrasjonen av ulike komponenter i produsert vann ikke regulert gjennom OPSAR-konvensjonen. Greenpeace mener det er nødvendig å utvikle metoder til å måle den helhetlige effekten av produsert vann, både for å kunne avkrefte eller bekrefte mistanke om effekt, slik at politiske beslutninger rundt fremtidige olje- og gassfelt kan tas på riktig grunnlag. Havets evne til å motta forurensning kan være stor, men det er ikke akseptabelt å mangle grunnleggende kunnskap om hvor grensen går for når vesentlig skade oppstår. I dag er det slik at Nordsjølandene skal rapportere utslippene av olje og tilsetningskjemikalier til OSPARkonvensjonen, men av ulike årsaker har rapporteringen i mange år vært ufullstendig. Utslippene av produksjonsvann på norsk sokkel er nå så stort at vesentlig innsats må settes inn for å klargjøre miljøkonsekvensene. For oljeselskapene og myndigheter er det nødvendig å utvikle metoder for måling og rapportering av alle komponenter i produsert vann. 6.3 Urbefolkning I området fra Kirkenes og østover til Novaja Zemlja bor til sammen ca mennesker fordelt på rundt 30 små folkeslag, deriblant nenetserne. Rapporten I gode hender (Norwatch 1998) tar for seg Statoils prosjekter i utlandet, deriblant Russland. Rapporten forteller om gjennomsnittlig levealder i området som er 18 år lavere enn resten av Russland, om en selvmordsrate som er 3-4 ganger høyere, om alkoholisme og tuberkulose xxv.stilt overfor de enorme endringene storstilt olje- og gassproduksjon i regionen vil medføre, står nenetserne svært svakt. Mange er analfabeter, og russisk politikk og samfunnsliv er en ukjent verden for dem. Samtlige er avhengige av reindrift og fiske, og mange vil derfor få sine liv sterkt berørt når utvinningen tar til. Etter oppdrag fra utenriksdepartementet laget NORUT samfunnsforskning og Informasjonsteknologi et miljøkart for Barentsregionen i Undersøkelsene viste at verken i øst eller vest har lokalforvaltningen hatt noen avgjørende innflytelse på utviklingen. Faktisk er det slik at de ødeleggelser som kan konstateres, direkte kunne tilbakeføres til beslutninger i det sentrale maktapparatet. I Russland gjaldt dette både den enorme industrielle infrastrukturen, oljevirksomheten, og selvsagt den militære aktiviteten. 12

13 Blant aktuelle oljeselskaper finner man den russiske petroleumskjempen Gazprom og Statoil. I følge Norwatchrapporten er milliarder av dollar brukt til å forberede utvinningsfasen, mens ingenting er gjort for å utrede de mulige konsekvenser denne aktiviteten kan ha for urfolkene i området. Til tross for at hver kvadratmeter av tundraen er i bruk som reinbeiteland, kan ingen av oljeselskapene fremlegge analyser av hva olje- og gassproduksjonen vil føre til i så måte. Og ingen av initiativtakerne synes heller særlig opptatt av hva russisk og internasjonal folkerett kan ha å si. Både den nye russiske konstitusjon (art. 69) og en rekke statlige forordninger søker å ivareta internasjonale folkerettslige prinsipper, men de lar seg vanskelig implementere. Nenetsernes rettigheter blir dårlig ivaretatt xxvi. I følge Norwatchrapporten avviser Statoil tvert problematikken med nenetserne. Selskapet slår kort og godt fast at ettersom leteboringen deres foregår offshore, har den ingen konsekvens for befolkningen på land xxvii. Dette står i sterk kontrast til erfaringene gjort med offshore oljevirksomhet ellers i verden. Stort sett har aktørene i oljeindustrien innsett at utslipp til havs har konsekvenser for livet på land, særlig i strandsonen. Ikke minst må dette gjelde den svært sårbare naturen i Barentsregionen. Og ikke bare utblåsninger i stor skala utgjør problemer i så måte. Også transport av oljen, og alle de kontinuerlige mindre utslippene vil ha negative konsekvenser. Petroleumsindustrien i Barentshavet er per dags dato ingen stor arbeidsplass for folk i regionen. Ikke desto mindre involverer den store investorer og mye kapital i regionen, som i neste omgang fører til ny infrastruktur og utbygging. De potensielle inntektene i området er enorme, og vil ha stor betydning for de involverte landenes økonomi xxviii. Det er derfor sannsynlig hele regionen vil bli affektert av utbyggingen. Å hevde at befolkningen på land ikke påvirkes av offshore virksomhet vil være det samme som å si at kongeriket Norge, og vestlandsbyer som Stavanger ikke har blitt affektert av det som har skjedd i Nordsjøen de siste 30 år. ILO (International Labour Organisation) er tilknyttet FN, og har utarbeidet en rekke konvensjoner som skal sikre at menneskerettighetene respekteres. Norge er ett av 13 land som har ratifisert ILO-konvensjonen (nr 169) om urbefolkningers rettigheter. I følge Norwatch gjør Statoil sine egne vurderinger av internasjonale konvensjoner i forhold til miljø og menneskerettigheter. ILO 169 er ikke blant konvensjonene Statoil sier de vil respektere, selv om ILO 169 er en konvensjon som er høyst aktuell i forhold til Statoils virksomhet i Russland. Selskapet hadde i 1998 kun forpliktet seg til å respektere syv av ILOs konvensjoner ved de engasjementene der de har operatøransvar. Til sammenligning har Norge ratifisert så mange som 100 av de 181 konvensjonene ILO har utarbeidet. Greenpeace frykter at urbefolkningen i både Russland og Norge vil tape i en ny konflikt med storsamfunnet. 6.4 Alternativer Fornybar energi I dag satser Norge i underkant av 10 mill kroner på enøk, bioenergi og vindkrafttiltak i Murmansk og Arkangelsk oblast (regioner). I Norge skal det satses 500 millioner årlig framover. Men så lenge olje, kull og gass er det rimeligste alternativet, har de store energiprodusentene og bilfabrikantene valgt å fortsette med det som sitt hovedsatsingsområde. Politikerne ser dessverre ut til langt på vei å ha godtatt dette. Derfor satser oljeselskapene 13

14 fremdeles titalls milliarder kroner på å lete etter nye felt, samtidig som norske politikere velger å pynte med 500 millioner kroner i året på fornybare energikilder i Norge. I 1998 var investeringene i olje- og gass på norsk sokkel på 70 mrd kroner. I dag er det 222 mrd i Statens petroleumsfond som blant annet skal sikre fremtidige pensjonsforpliktelser. Det kan altså se ut til at dagens voksengenerasjon bruker store ressurser på å sikre sine egne pensjoner, på bekostning av framtidige generasjoner som får regningen på de miljøødeleggelser vi foretar nå Oppgradering av rørledningsnett Det russiske olje- og gassrørnettet er i en særdeles dårlig forfatning, noe som forårsaker ekstrem forurensning. Greenpeace har dokumentert sjøer av olje en rekke steder langs rørledningene. Bilde: Oljesøl fra vest Sibir, nær Nishnevartovsk. GP/Gavrilov, september Oljelekkasjene representerer i hovedsak lokale miljøødeleggelser, bortsett fra det som føres med elvene til nordishavet. I en ny rapport har Greenpeace beregnet at oljen som i dag søles ut over tundraen og naturgassen som lekker ut til atmosfæren, tilsvarer to ganger Russlands kjernekraftproduksjon. Av dette utgjør gasstapet alene to tredeler. Utslipp av naturgass (hovedsakelig metan, CH4) bidrar sterkere enn CO2 til den menneskeskapte del av drivhuseffekten. Tapene er estimert til ca 7% av totaltransporten. Selv ved de laveste estimatene for olje- og gasstap, viser beregningene at en oppgradering av rørsystemene vil kunne spare energi tilsvarende 90 prosent av Russlands kjernekraftproduksjon. Greenpeace aksepterer energiproduksjon fra naturgass i overgangen mellom utfasing av kull og kjernekraft og introduksjonen av sol, vind og bioenergi. Dette gjelder land som i dag er svært avhengige av kull- og kjernekraft, som Russland. Lekkasjene er uakseptabel ressurssløsing og en alvorlig trussel for miljøet. Greenpeace oppfordrer vestlige investorer til å forbedre ledningsnettet for olje og gass, framfor å åpne nye oljefelt i russisk sektor. Dette bør uansett ikke skje før man kan ta vare på ressursene som tas ut i dag på en tilfredsstillende måte. I tillegg til klima- og sikkerhetsgevinstene ved å ta bedre vare på ressursene, er det viktig å redusere den ekstreme forurensingen fra oljeutslippene. Det er en skam at oljeselskaper i vesten tør å selge denne oljen og gassen, når de vet hva denne transporten koster det globale og russiske miljøet. 14

15 7 Kilder i Dagens Næringsliv: Russisk Rute-rulett av Gunnar Grytås, ii Dagens Næringsliv op.cit iii Fiskaren : Oljen vil flomme i øst iv Næring i Nord 9/97 Russisk aktivitet gir norsk muligheter. v Dagens Næringsliv Op.cit. vi Fiskaren : op.cit vii Sakshaug, Egil: op.cit viii Sakshaug, Egil:op.cit ix Aschehough og Gyldendals Store Norske leksikon, bind 2 (B-bre), 3.utgave, Kunnskapsforlaget 1995, s.95. x Fiskaren Oljen vil flomme i øst xi Sakshaug, Egil: op.cit xii Palm, T. og Buch, C.: op.cit xiii Fiskaren : Katastrofalt for Barentshavet ved et større oljeutslipp xiv Aschehough og Gyldendals : op.cit xv Report of the WGEAMS (Working group on environmental assessment and monitoring strategies), ICES Headquarters, Copenhagen, March, xvi Asbjørn Svardal: Produsert vann sammensetning og effekter på det marine miljø, Havforskningsinstituttet [http://www.imr.no/aquanor/artikler/plattform/index.html] xvii Palm, T. og Buch, C.: Høringuttalelse Oljesøl-skader på sjøfugl ved Snøhvit-feltet, juni 1998 [www.bellona.no] xviii Sakshaug, Egil: Økosystemet Barentshavet, Pro Mare, Universitetsforlaget/Norges Forskningsråd, xix Barents perspektiv 5/94: Enorme utfordringer. Resultater fra NORUT Samfunnsforskning, Acta Consult AS miljøkart. xx Palm, T. og Buch, C.: Høringuttalelse Oljesøl-skader på sjøfugl ved Snøhvit-feltet, juni 1998 [www.bellona.no] xxi Lars Føyn: Produced water from off-shore and gas-production, a new challenge in marine pollution monitoring, International symposium on marine pollutio n, Monaco, 5-9 October xxii Report of the WGEAMS (Working group on environmental assessment and monitoring strategies), ICES Headquarters, Copenhagen, March, xxiii Norwatch: I gode hender?. FIVH Oslo xxiv Fiskaren : Kirkenes transitthavn for olje fra Russland xxv Ludvigsen Johnny-Leo: Oil, gas and reindeer herding in the Nenets Autonomous Okrug, WayNorth - Tromsø Museum 1995 xxvi Bjørklund Ivar: A journey to the Bolshezemelskaja Tundra, Way North - Tromsø Museum 1995 xxvii Brev fra informasjonsdirektør Kai Nielsen i Statoil xxviii Hansen, J.R., Hansson, R., Norris, S.: The State of the European Arctic Environment, Norwegian Polar Institute, European Environment Agency, Copenhagen, Gjøvik Trykkeri Greenpeace, Oslo mai

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Blir vi oljemillionærer på Værøy? Blir vi oljemillionærer på Værøy? Værøy, sommeren 2007 Sentralt midt i havet Dagens Værøy framstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten. Årlig omsettes det verdier her for mer

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

Natur og Ungdoms Studentlag i Oslo

Natur og Ungdoms Studentlag i Oslo Natur og Ungdoms Studentlag i Oslo Olje og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Postmottak@oed.dep.no OEDs referansenr: 08/03555-1 Eni Norge AS Postboks 101 Forus,

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Noe historie om norsk olje

Noe historie om norsk olje Noe historie om norsk olje Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen

Detaljer

Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø

Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø Asbjørn Svardal Fra oljevirksomheten på norsk sokkel slippes det ut store mengder såkalt produsert vann. Jo eldre et oljefelt blir, jo mer

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for planlagt Leteboring i Barentshavet Sør

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for planlagt Leteboring i Barentshavet Sør www.greenpeace.no info@nordic.greenpeace.org Postboks 6803 St Olavs Plass 0130 Oslo Telefax 2220 5114 Telefon 2220 6206 Ann Mari Vik Seksjon for beredskapskrav Statens Forurensingstilsyn Postboks 8100

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Produksjonsutviklingen

Produksjonsutviklingen Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret www.akvaplan.niva.no OLJE- OG GASSKONFERANSEN I SANDNESSJØEN, 16. og 17. juni 2015 «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Salve Dahle Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Detaljer

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Vil planen føre til at det oppnås balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling? Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer

Detaljer

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. HAVET DEN STORE SKATTEKISTEN. Svolvær 6. mai 2004 Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. Av politisk rådgiver

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Finnmark Energileverandør i et globalt perspektiv Tema Barentshavet som ressursområde Geopolitiske premisser Utviklingsscenarier Hva vil bestemme Finnmarks rolle Johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Global

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no

Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no Effekter av olje på dyr og natur Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no 1 Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Oljemengde Oljetype, oljens egenskaper Vær Årstid... og mange

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

ORIENTERING FRA NORGE

ORIENTERING FRA NORGE NORDRED kontaktgruppemøte 21-22 oktober 2008 ORIENTERING FRA NORGE ved Avdelingsdirektør Anne Holm Gundersen Hovedredningssentralen Nord-Norge NORDRED kontaktgruppemøte 21-22 oktober 2008 NØDNETT - Uforutsette

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer