inf 1510: metoder for å identi,isere behov og krav

Transkript

1 inf 1510: metoder for å identi,isere behov og krav Tone Bratteteig hva er egentlig behov og krav? og hvordan kan vi finne dem?

2 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering bruks- orientert design problem- løsning materialisering, konkretisering konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis problem- de9inering ident,isere behov & ønsker

3 å iden4fisere behov først av 4 grunnleggende ak1viteter iterasjon: iden1fisere behov og etablere krav NEEDS EVALUATE DESIGN IMPLEMENT

4 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering EVALUATE bruks- orientert design IMPLEMENT problem- løsning materialisering, konkretisering DESIGN NEEDS konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis problem- de9inering ident,isere behov & ønsker

5 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering EVALUATE bruks- orientert design IMPLEMENT problem- løsning materialisering, konkretisering DESIGN NEEDS konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis NEED FINDING problem- de9inering ident,isere behov & ønsker

6 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering bruks- orientert design problem- løsning materialisering, konkretisering konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis problem- de9inering ident,isere behov & ønsker

7 hva er egentlig behov? - en opplevd, følt mangel - opprinnelig: nødvendig for å leve dvs at mangel gir dysfunksjon eller død - forskjellig fra ønske, drøm, forventning, krav og fra symptom, løsning

8 Maslow s behovs- pyramide nødvendige for overlevelse: mat, vann, lu?, varme, hvile, forplantning fysiologiske behov

9 Maslow s behovs- pyramide sikkerhet og besky@else, stabilitet, forutsigbarhet, orden, helse trygghetsbehov fysiologiske behov

10 Maslow s behovs- pyramide å ha kontakt med andre, å gi og mo@a kjærlighet og vennskap fra andre: anerkjennelse, vennskap, 1lhørighet, fortrolighet sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov

11 Maslow s behovs- pyramide behov for status og ego- drive : respekt fra andre (pres1sje, suksess, rykte), mental styrke (kunne prestere, være dyk1g, være uavhengig og fri) ego-behov sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov

12 Maslow s behovs- pyramide selvufoldelse: utvikle seg, autonomi, ivareta egne & andres interesser, føle at eget talent blir utny@et, utre@e 1ng i livet selvrealisering ego-behov sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov

13 Maslow s behovs- pyramide selvrealisering inneholder 5 trinn med basismål men - de nederste må ikke dekkes før de øverste - e@ av behovene er all1d 1lstede - folk har fler enn fem hovedtemaer - behovene varierer gjennom livet ego-behov sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov

14 når er et behov? hva er et behov egentlig? - 1lbud skaper e@erspørsel - forventninger ønske Hans Rosling om den magiske vaskemaskinen h@p://

15 metoder for å forstå bruk (før bruk) ar1fakt som del av en ak1vitet observasjon - verktøy - struktur intervju - ak1vitetens fokus / objekt spørreundersøkelse - ak1vitetens be1ngelse / forutsetning selvrapportering kompetanse for bruk av ar1faktet - forstå - lære - lage vane - mestre. mest kvalita1ve metoder 2014 mars 4. dokumentanalyse inf1510: eksperiment. kvalitet: hvorfor Bratteteig, kvan1tet: hvor mange Tone

16 intervju = samtale 1) hva vil du vite? 2) hvordan spørre? variasjoner: - måter å spørre på - fast eller løs struktur (hvem styrer samtalen?) - muntlig eller skri?lig form - hvor lang 1d - en eller mange av gangen nøjesmassakern h@p://

17 intervju (2) en god samtale - ikke legge ord i munnen på informanten - både snakke og ly@e (følge opp svarene) 3) hvordan få vite noe du ikke kan nok om 1l å spørre om? husk: - samtykkeerklæring - dokumentasjon (transkripsjon)

18 samtykke- erklæring Institutt for Informatikk Samtykkeerklæring for intervju i inf1510-prosjekt Beskrivelse av prosjektoppgaven Vi er en studentgruppe i kurset inf1510 bruksorientert design ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Prosjektgruppen består av a, b, c og d. Kursleder er Tone Bratteteig, epost tone@ifi.uio.no tlf Prosjektet vårt har som tema XXX. Som en del av prosjektet skal vi undersøke hva fremtidige brukere av vår design-løsning kan ha av behov og krav til en slik løsning, og hvilke ideer de kan ha til mulige løsninger. Vi skal også skrive en rapport om dette. Vi ønsker å intervjue deg om temaet XXX. Formålet med intervjuet er å forstå mer om brukernes syn, og vi vil derfor bruke det du sier i intervjuet i vår rapport. Alle vi intervjuer vil være anonyme i rapporten. Notater fra intervjuene vil bare leses av oss i gruppa og lærerne i kurset. < her kan dere tilby å skrive referat som personen kan lese og rette opp eventuelle feil gjelder bare folk det er mulig å få en ny avtale med > Frivillig deltakelse All deltagelse er frivillig, og du kan trekke deg når som helst. Vi bruker ingen form for opptak, men vi tar notater og skriver ned det vi husker rett etter intervjuet. < skriv om hvis dere ønsker å bruk opptaker > Du kan når som helst avslutte intervjuet eller trekke tilbake informasjon som er gitt under intervju eller observasjon. Anonymitet Notatene og rapporten vil bli anonymisert: ingen andre enn prosjektgruppen vil vite hvem som er blitt intervjuet, og det du sier i intervjuet vil ikke kunne tilbakeføres til deg. Før intervjuet begynner ber vi deg om å samtykke i deltagelsen ved å undertegne på at du har lest og forstått informasjonen på dette arket, og ønsker å stille opp til intervju. Samtykke Jeg har lest og forstått informasjonen over og gir mitt samtykke til å bli intervjuet Sted og dato Signatur

19 observasjon se hvordan 1ng gjøres i praksis se e@er noe - mønstre, problemer, feil, overraskelser, plan B è de@e noe er tema for analysen men vær også åpen: legg 1l side fordommer observatørens forutsetninger: - vi ser det vi forstår awareness_test h@p://

20 observasjon (2) hvor og når observere? se 1ng som ikke sies for- heter, hemmeligheter, 1ng man ikke vil snakke om, tabuer ) - folk snakker o?e ikke om det de gjør (det selvsagte, det de vil skjule) - folk gjør ikke det de sier

21 når du observerer legg til side dine antakelser og fordommer noter deg forskjeller mellom det de sier og det de gjør hør på dem når de forteller personlige historier se etter omgåelser og snarveier vær obs på forskjellen mellom løsning og behov se lenger enn det som er synlig looking for trouble 21

22 looking for trouble Institutt for Informatikk Sara Kalantari

23 Sara Kalantari Tone Bratteteig, inf1510: 4. mars2013

24 Sara Kalantari Tone Bratteteig, inf1510: 4. mars2013

25 A.E.I.O.U Institutt for Informatikk Activities Environments Interactions Objects Users Sara Kalantari

26 kombiner observasjon og intervju for å 9inne ut hva brukerne tenker og hvordan de resonnerer sjekk at du har forstått det de gjør spør om det du nettopp så, gjenta det du nettopp hørte hvordan tenker de / føler de om spør om hvordan de liker xxx? hva er frustrerende og irriterende ved xxx? si fx. det ser ut som at du prøver å gjøre noe som ikke går? hvordan sammenlikner de måter å gjøre ting på? spør om hvorfor noen gjør det slik og noen gjør det sånn? få forklaringer på hva de gjør og hvorfor (uten å si hvorfor) si fx det så ut som du nettopp gjorde X, hva var grunnen til det? 26

27 når observasjon ikke er mulig egenrapportering & andre kilder - informant rapporterer selv med loggbok, dagbok, fotografier.. - automa1sk logging, tracking cultural probes (Bill Gaver) - oppdrag nødvendig - tolkning vanskelig, krever oppfølging analyse av ar1fakter - dokumenter - systemer

28 å finne ut av bruk gjennom design eksperimenter - prototyping - scenarier - ide- generering - ekskursjoner - tes1ng (i lab, i naturlig kontekst) - workshops - problem- definering - ide- generering - design (prototyping) - evaluering

29 dokumentasjon av datainnsamling beskrivelser, kart, bilder transkripsjon av intervju, video observasjonsnotater, intervjunotater kopier av dokumenter bilder (s1llbilder, video- bilder) - sitater - anonymisering

30 behov & krav krever analyse av data Institutt for Informatikk Analysis is the process of breaking a complex topic or substance into smaller parts to gain a better understanding of it (Wikipedia) En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening. Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd. Det motsatte prinsipp er en syntese.!! Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning.en analyse gir ingen endelige svar. (Wikipedia)!

31 analyse av data & syntese Institutt for Informatikk Syntese.. Benyttes om den prosessen hvor man sammensetter bruddstykker av viten og derved kommer frem til en ny erkjennelse, eller om resultatet av samme prosess. (Wikipedia)! = lage mening - dele opp problemet og se@e det sammen - systema1sere for å trekke ut mening - ufordre meningene (hva- hvis, tenk- om)

32 resultat av analyse og syntese er iden4fiserte behov = lagde meninger som kan begrunnes med data - fokus på vik1ge forutsetninger og problemer - basert på ak1vitetens logikk ( essens, kjerne, rot) - hva forteller dataene om ak1viteten & brukerne? - hva mener de er det vik1gste / vanskeligste? - hva mener dere er det vik1gste / vanskeligste? - behov & ønske, drøm, forventning + krav (nødv. forutsetn.)

33 sier tenker gjør føler lag et kart over en ak1vitet, over hva personene gjør, sier, tenker og føler systema1ser dataene finn ut hva mer du må vite

34 sier tenker gjør føler lag et kart over en ak1vitet, over hva personene gjør, sier, tenker og føler systema1ser dataene finn ut hva mer du må vite

35 lag en fortelling om en ak1vitet livework service design

36 Day in the Life Institutt for Informatikk Sara Kalantari

37 systema4ser og analyser hva trekker dere ut av dataene om ak1viteten? - lag fx mål- tre m. mål /delmål: hvorfor- tre og hvordan- tre - ufordre ved å variere (årsak- virkning) (system) - konteksten f.eks. ved å skalere (detalj helhet & nivåer) - finn temaer som kan være dimensjoner og tegn opp - finn y@erpunkter & ekstremer høy liten stor lav

38 systema4ser og analyser hva trekker dere ut av dataene om ak1viteten? - lag fx mål- tre m. mål /delmål: hvorfor- tre og hvordan- tre - ufordre ved å variere (årsak- virkning) (system) - konteksten f.eks. ved å skalere (detalj helhet & nivåer) - finn temaer som kan være dimensjoner og tegn opp - finn y@erpunkter & ekstremer høy liten stor lav

39 Powers of 10 Institutt for Informatikk 1m 10m 100m 1000m Sara Kalantari

40 jobb som gruppe - del data slik at alle er informert - felles data gjør at dere sammen kan trekke ut mer av dataene (= start på syntesen!) - få oversikt lag et fysisk og mentalt arbeidsrom

41 bootcamp bootleg d.

42 oppgaver inf1510'2014'' inf1510'2014'' INF1510: å undersøke bruk, uke 9 og 10 I inf1510-prosjektet skal dere undersøke en (eller flere) brukergruppers behov og ønsker som bakgrunn for å foreslå et design. Undersøkelsene skal dokumenteres i felles eksamensarbeider. Denne og neste ukes øvingsgruppe inneholder øvelser i de to vanligste undersøkelsesformene: intervju og observasjon. Hver oppgave kan ta inntil en time (oppgave 2 kan ta noe mer tid), men kan også gjøres på kortere tid. Begge oppgavene skal gjøres i grupper, helst i prosjektgruppene. Intervjuene og observasjonen bør gjøres mellom de to øvingsgruppetimene. Oppgave 1: Intervju. Alle skal intervjue en annen (et annet gruppemedlem) om det de tenker på som prosjekttema (om dere ikke har funnet noe tema ennå, kan dere snakke om smarte omgivelser mer generelt). 1. inntil 10 min: Start med å planlegge intervjuet, individuelt (alle). Hva vil du vite og hvordan skal du spørre om det? I tillegg: velg ut ting (spørsmål) som du er spesielt interessert i å få vite noe om. 2. inntil 10 min: Gjennomfør intervjuet mens en annen observerer, hører på og gjør notater (som om de hørte på et ekte intervju av en bruker). Observatøren kan ha et eget tema som hun/han fokuserer på. 3. inntil 10 min: Alle diskuterer intervjuet: Hva fungerte bra og hvorfor? Hva kan forbedres og hvordan: med annerledes spørsmål, annen rekkefølge, mer oppfølging, mer åpne eller mindre åpne spørsmål? Hvordan starter man et intervju? Hvordan følger man opp et spørsmål? Alle bidrar til å lage en bedre intervju-strategi. 4. inntil 5 min: Diskuter til slutt om dere har samme oppfatning av det intervjuobjektet fortalte. Har den som observerte og noterte fått informasjon om sitt tema har hun/han fått et annet bilde av den som ble intervjuet enn de andre? Hva synes intervjuobjektet om spørsmålene? Begrenset de den historien han/hun fikk fortelle? Var det viktige ting som ikke ble spurt om og som derfor ikke kom fram? 5. Gjennomfør nye intervjurunder, med den nye strategien, slik at alle får prøvd å være intervjuer og bli intervjuet: gjennomfør 1-4 i raskere tempo for alle. Bruk de siste minuttene av timen på å lese og fylle ut Samtykkeerklæring til deres prosjekt. Samtykkeerklæring skal underskrives av alle som blir intervjuet. La hvert intervjuobjekt beholde et eksemplar selv. Oppgave 2: Observasjon. Dra sammen i en gruppe (f.eks. hele prosjektgruppa) på tur for å observere andre. Turen trenger ikke å være lenger enn til Ifi-kantina eller Frederikke, eller til T-banen. Gå gjerne sammen og observer samme fenomen, og diskuter etterpå hva dere så. Ta notater underveis og ta gjerne bilder. Husk at hvis man kan identifisere personer på bildet, kan dere ikke offentliggjøre det uten personens samtykke. Her er noen forslag til hva og hvem dere kan observere, velg et av disse alternativene eller finn andre steder å observere. 1. ta T-banen og observer hvordan folk oppfører seg, f.eks. hvordan går folk av og på (venter de som skal på til de som skal av har gått av? Hvordan oppfører de seg i kø?) Hvordan setter de seg? Hvordan kan man se hvem som kjenner hverandre? 2. gå på kafe og observer kafegjestene, se etter hvordan de velger mat, matvaner, kø-oppførsel eller hvordan de velger bord (omtrent som beskrevet ovenfor på T-banen). 3. gå på kafe og observer de som jobber der. Hvordan samarbeider de? Kan dere se hvordan de har fordelt arbeidsoppgaver mellom seg? Hvem er sjef? Kan dere se hvem som er en god kokk og hvem som er nybegynner? Hvordan ser dere det? 4. gå til en bank, butikk eller trafikknutepunkt og observer hvordan folk bruker automater. Går det greit eller er det noen som har problemer? Hva består problemene i? Hvordan oppfører de seg (gir opp, blir stresset, blir sinte, finner hjelp ). Husk å se etter noe som du/dere tenker ut på forhånd: en type oppførsel, en type problemer, sosiale regler som praktiseres, et tema f.eks. besluttsomhet-nøling, kjent-ukjent. Men ikke glem å være åpne for overraskelser og ting dere ikke tenkte på forhånd. Dere kan med fordel se etter forskjellige ting og diskutere hva dere observerte i etterkant. Sammenlikne og diskuter notatene hvordan kan dere dokumentere observasjonene? Hvordan kan dere ta notater slik at de blir nyttige for dere selv senere og for andre som ikke var med? Hvordan kan bilder brukes? Ble dere overrasket over noe? Diskuter hvordan dere kan illustrere overraskende funn (med et bilde? flere bilder?). Lykke til!