Foreldre- kontakten. Ingen utenfor! Innhold - Grunnskolens uke - om mobbing - IKT i hjem-skolesamarbeid. Foreldreutvalget for grunnskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldre- kontakten. Ingen utenfor! Innhold - Grunnskolens uke - om mobbing - IKT i hjem-skolesamarbeid. Foreldreutvalget for grunnskolen"

Transkript

1 Foreldre- kontakten Innhold - Grunnskolens uke - om mobbing - IKT i hjem-skolesamarbeid - Samarbeid på tvers av kulturer Nr årgang 18 Temabilag: Hvor går norsk skole? Ingen utenfor! Foreldreutvalget for grunnskolen Magasin for foreldrekontakter, kontaktlærere, FAU, SU, skoleleder

2 Hilde Sundve Jordheim FUG-leder Foreldreutvalget for grunnskolen FUG 2003 Printed in Norway Redigerer: Trine Suphammer Layout/desk: Ebba Køber Mal: Deville design Foto: Stockbyte, redaksjonen Opplag: Forsiden: Elever ved Kannik ungdomsskole, foto: Ebba Køber Trykk: Prinfo Grefslie Foreldreutvalget for grunnskolen P.b Dep 0032 Oslo Tlf.: Faks: ISBN: Foreldrekontakten skal deles ut til foreldrekontakter (klassekontakter)(2 stk.), FAU, kontaktlærer (klassestyrer), leder av SU/driftsstyret og til skoleleder. LEDER Takk for oss! Foreldreutvalget for grunnskolen går spennende tider i møte. Nye utvalgsmedlemmer skal oppnevnes ved årsskiftet. Stafettpinnen skifter hender, men oppdraget er det samme: FUG skal ivareta foreldres og elevers interesser på nasjonalt nivå i skolesystemet, og arbeidet med å videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner mellom hjem og skole skal fortsette. Utfordringene er ekstra store i forhold til at opprettelsen av et nytt utvalg i FUG skal skje i en tid der grunnopplæringen i Norge står foran store omveltninger og nye reformtiltak. Avtroppende utvalg har en meget aktiv periode bak seg. Vi har ønsket å sette spor etter oss. Andre må vurdere hvor tydelige og viktige disse sporene er, men vi har et klart inntrykk av at foreldreengasjementet er økende på lokalnivå i grunnskolene. Foreldre bryr seg. Foreldre utfordrer både skolens ansatte, byråkrater og politiske beslutningstakere. Vi har sett dette både g jennom kampanjen "Barn kommer ikke i reprise" og "Kommunevalget 2003". Noen milepæler har vi passert i denne perioden. Arbeidet med å sette fokus på barns rettigheter til et godt arbeidsmiljø har gitt resultater bl.a. i form av en egen paragraf om elevenes arbeidsmiljø i opplæringsloven. Stortinget har lyttet til FUGs budskap, og gratisprinsippet i opplæringsloven er blitt forsterket. Rammeplanene for lærerutdanningen har fått en mye tydeligere fokusering på hjem-skole-samarbeid som tema. FUGs utviklingsprosjekt har betydd mye for FUGs arbeid i forhold til å få fram gode eksempler på samarbeidet mellom foreldre og skole. Den forskningsbaserte evalueringen av prosjektet har gitt oss verdifulle innspill i forhold til hvilke utfordringer vi har i arbeidet med å utvikle et reelt medvirkningsarbeid i skolen. Det er et gap mellom intensjoner og realiteter i forhold til samarbeidet mellom hjem og skole. FUG er utålmodig. Vi skulle så g jerne ha minsket dette gapet betydelig, men vi må bare erkjenne at dette utviklings-arbeidet skrider langsomt fram, men det går heldigvis i riktig retning. Også FUGs deltakelse i programstyret for evaluering av Reform 97 har bidratt til å få fram ytterligere forskning om hjemskole-samarbeid. Dette har bl.a. ført til at Kvalitetsutvalget har gitt en grundig vurdering av hvilke forbedringstiltak som må iverksettes for å gi foreldrene økt innflytelse i skolen. FUGs IKT-prosjekt har bidratt til en fornyelse av våre web-sider, og opprettelse av Foreldrenettet.no. Det er vårt håp at dette skal g jøre det enklere for foreldre å få nødvendig informasjon om skolesystemet og kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen, og samtidig knytte foreldrene sammen i et landsomfattende nettverk. FUGs utviklingsprosjekt om samarbeidet mellom skolen og foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn er meget interessant og av stor betydning for å inkludere denne gruppen foreldre i et godt samarbeid med skolen. FUGs forpliktelse som en av underskriftspartene av mobbemanifestet har ført til et omfattende arbeid i FUG. Det har bl.a. ført til mange samarbeidsprosjekt i Grunnskolens uke i år, der slagordet var "Ingen utenfor!". FUGs rolle på nasjonalt nivå er viktig, og den bør videreutvikles. FUG har et omfattende mandat, og FUG har et stort behov for bedre rammebetingelser for å kunne nå ut til alle foreldre med mer informasjon og rådgiving. Styrende myndigheter må vise større vilje til å utvide de økonomiske rammebetingelsene for FUG, slik at innsatsen bedre kan stå i forhold til det omfattende mandat FUG arbeider etter. Avtroppende utvalg vil takke både sekretariat, samarbeidspartnere og ikke minst alle foreldre og foreldrerepresentanter i lokalmiljøene for godt samarbeid. Lykke til i det videre arbeidet! Ta godt imot det nye utvalget som skal føre arbeidet på nasjonalt nivå videre mot nye utfordrende mål. SIDE 2 FORELDREKONTAKTEN NR

3 NNHOLD Grunnskolens uke 2003 Tema: Ingen utenfor! SIDE 2 SIDE 4 SIDE 6 SIDE 8 SIDE 8 SIDE 9-18 SIDE 19 SIDE SIDE SIDE 24 SIDE 25 SIDE 26 SIDE 27 Leder Åpningen av Grunnskolens uke IKT som verktøy mellom hjem og skole Aktuelle nettsteder Fra klasser til basisgrupper Temabilag om kvalitet i skolen Hvor går norsk skole? Videregående opplæring - Tettere samarbeid mellom heim og skule Kommuneøkonomi Samarbeid på tvers av kulturer /Et dansende mangfold Rehabilitering av skulebygg: Det går på helsa løs/ Tettere samarbeid mellom hjem og skole Ny lovbestemmelse om skolemiljøet PIRLS foreldrenes holdning til lesning - viktig for barnas leseferdigheter/bedre samarbeid lærere/foreldre Bestillingsliste Temaet for Grunnskolens uke 2003 er "Læringsmiljø og mobbing" med slagordet "Ingen utenfor". Dette er FUGs mest sentrale tiltak i oppfølgingen av Manifestet mot mobbing. FUG er en av manifestpartene og vil bidra til at foreldre rundt om i landet tar sin del av ansvaret for at barn og unge får et godt oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. "Ingen utenfor" handler om trygghet og om trivsel, og om at alle barn og unge skal ha det bra og kjenne tilhørighet i sin hverdag og sitt læringsmiljø. Alle har rett til å bli møtt med respekt og aksept og oppleve et inkluderende miljø der det er plass til alle og rom for å være seg selv. "Ingen utenfor" handler også om å ta ansvar. Tydelige voksne gir et godt læringsmiljø for alle. Den eneste måten å få dette til på, er ved å arbeide i fellesskap og inkludere hele nærmiljøet. Elever, foreldre, skolens ansatte, helsesøstre, skolebussjåfører, fritidsledere og politikere må sammen sette grensene og si klart fra: Dette vil vi ikke akseptere. Da er alle med - og først da står ingen utenfor. Inspirasjon til samarbeid Grunnskolens uke har som målsetting å styrke samarbeidet mellom hjem og skole, samtidig som den inspirerer og motiverer til kontinuerlig arbeid rundt de temaene som settes på dagsordenen. Det er i den daglige innsatsen vi skaper forskjellene på lang sikt. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) står bak Grunnskolens uke som har vært arrangert hvert år siden Idémateriellet utarbeides av en sentral arbeidsgruppe og sendes til alle grunnskolene i Norge. Foreldre, elever og ansatte oppfordres hvert år til å delta aktivt. Oppfølging Det er en målsetting at temaene som tas opp i Grunnskolens uke blir en del av en kontinuerlig prosess i skolen. Mobbing og læringsmiljø bør være et selvsagt tema på alle foreldremøter og i alle konferansetimer. Foreldrene og skolen bør i fellesskap komme frem til enighet om hvordan mobbesaker skal følges opp - sett g jerne opp en g jensidig forpliktende avtale. Det er en klar fordel å ta elevene med på råd, slik at de også føler ansvar og er med på å bestemme både hvordan miljøet på skolen skal være, og hvilke konsekvenser det får dersom noen bryter reglene alle er blitt enige om. Idéarkene til Grunnskolens uke inneholder mange gode forslag til tiltak og aktiviteter. Flere av tiltakene er langvarige, og mange kan g jentas jevnlig. Ta vare på materiellet og bruk det i det videre arbeidet! Ta også en titt på - der finnes mange flere ideer og nyttig stoff som kan være en hjelp i det videre arbeidet mot mobbing og for et godt læringsmiljø. Det er opprettet et eget nettsted for Manifest mot mobbing. På har alle partene som underskrev manifestet, bidratt med stoff. Her finnes tips, råd, foredrag, faktastoff og mye mer som kan være nyttig i arbeidet på deres skole. FUG har også utgitt heftet Stopp mobbing! Gode råde til foreldre. Her får foreldre råd og tips til hvordan de kan forholde seg når egne barn mobbes eller mobber. I heftet gis det også retningslinjer for hvordan voksne kan samarbeide. Dette heftet er gratis, og kan bestilles fra FUG til alle foreldrene på skolen. Se også siste side. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 3

4 Åpningen av Grunnskolens uke 2003 Elevene ved Kannik skole sto selv for en variert underholdning med utgangspunkt i temaet "Ingen utenfor", og de tilstedeværende var tydelig imponert over dramainnslag, dans, rap og rock. H.K.H. Kronprins Haakon trakk frem at ingen mennesker er like, og at dette er en ressurs for fellesskapet på skolen såvel som i samfunnet. Respekt for hverandres ulikheter er nødvendig hvis vi skal kunne leve sammen, sa kronprinsen. Han fremholdt også hvor viktig det er at de voksne lytter til de unge, og at foreldrene engasjerer seg - men at de unge også må gripe inn og bidra til at de voksne ser sitt ansvar. Hvert år markeres åpningen av Grunnskolens uke med et arrangement på en skole. I år var stedet Kannik ungdomsskole i Stavanger, og selveste H.K.H. Kronprins Haakon sto for den offisielle åpningen. Rundt 700 personer, blant dem en rekke spesielt inviterte g jester, var til stede i skolegården, og etter ønske fra elevrådet ved Kannik skole var de iført sin fineste stas. FUG-leder Hilde S. Jordheim la i sin tale vekt på FUGs engasjement for at alle foredre skal ta ansvar for og arbeide aktivt for elevenes læringsmiljø. Tydelige voksne er viktig for at ingen skal være utenfor, sa Jordheim, som også Også elevrådsrepresentant Sofie Waula holdt tale ved åpningen. Hun understreket blant annet at læring og trivsel går hånd i hånd, og at dette ig jen gir en følelse av mestring. "Ingen utenfor", sa hun, betyr ikke at alle må være med - men at alle skal ha muligheten til å være med. Hun kunne også fortelle om flere positive tiltak Kannik skole satser på for å fremme trivsel, læring og tilhørighet. Tekst:Kirsti Vogt Foto: Ebba Køber Spente elevrådsrepresentanter som skulle vise inviterte g jester rundt på skolen etter åpningsarrangementet, øvde seg på bukking, neiing og velkomsthilsener i skolegården - og så varslet ivrige hyl og løpende kameramenn at nå kom æresg jesten. En smilende kronprins Haakon ble hilst velkommen av jublende ungdomsskoleelever, og så ble åpningsforestillingen bokstavelig talt blåst i gang med en feiende fanfare. understreket viktigheten av et godt hjem-skole-samarbeid der foreldrenes ressurser blir utnyttet på best mulig måte. Elevrådsrepresentanten øvde seg i å hilse på kronprinsen. Etter arrangementet i skolegården ble g jestene vist rundt på den nyoppussede skolen av elevrådsrepresentanter, og fikk høre om skolens historie og se litt av skolehverdagen på Kannik. Arrangementet på skolen ble avsluttet med lunsj i den splitter nye kantinen, med nysmurte matpakker, melk og frukt til alle. Ivrige elever flokket seg rundt kronprinsen, som så ut til å ha det riktig så hyggelig der han spiste maten sin sammen med ungdommene. Niendeklassingene Ingrid Netteland og Camilla Christensen viser Kronprinsen hvordan de lager fletteloff. SIDE 4 FORELDREKONTAKTEN NR

5 FUG var med og undertegnet "Manifest mot mobbing" 23. sept De andre manifestpartene er Barneombudet, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og statsministeren på vegne av reg jeringen. Alle forpliktet seg på å arbeide for at mobbing ikke skal skje. I Lillehammer ble det satset STORT i Grunnskolens uke! Grunnskolens uke ble arrrangert i tre hele uker i Lillehammer kommune. Fra 30. oktober og tre uker framover var det arrangement og markeringer over hele byen. Hovedmarkeringsdagen, 10. november var samtlige 3000 elever i Lillehammerskolene samlet på Sportsplassen sammen med ansatte og foreldre - et verdig høydepunkt i - markeringen av Grunnskolens ukearrangementene Målet for grunnskoleukene i Lillehammer var å bevisstg jøre alle i skolemiljøet - elever, foreldre, lærere og politikere - på mulighetene for å forebygge mobbing. "Ingen utenfor" har vært temaet for ukene under slagordet: "I Lillehammerskolen er det rom for alle og blikk for den enkelte". I to år framover skal hver skole jobbe med Både elevene selv, foreldrene og lærerne kan g jøre en innsats for å øke lesegleden. "Inkluderingshåndboka" - et program for å inkludere alle i skolens fellesskap. - I all hovedsak tror jeg Lillehammerskolen er et godt sted å være og å arbeide, sier skolesjef Tord Buer Olsen. Men vi vet allikevel at ikke alle har det så bra som de fortjener. Her må alle ta sitt ansvar! Elever, alle ansatte og foreldre må arbeide sammen slik at alle i Lillehammerskolene får en hverdag som preges av et positivt inkluderende fellesskap hvor det ikke er toleranse for at noen holdes utenfor. Lillehammer kommunale foreldreutvalg (KFU) har vært sentrale i arbeidet med grunnskoleukene. En arbeidsgruppe nedsatt av kommunen har planlagt og initiert tiltakene i grunnskoleukene. Anette Andric, leder i Lillehammer KFU, har vært medlem av arbeidsgruppen. - Foreldrene i Lillehammerskolene er sentrale i alt som har med skole og oppvekst å g jøre, sier Anette Andric. Hun sitter i Oppvekstkomiteen og har tale- og forslagsrett. KFU har en åpen dialog med politikere og skolesjef, KFU er med i prosjektgrupper og kalles inn til høringsmøter i kommunen, sier hun. Lillehammer kommune var også én av åtte kommuner i landet som deltok i FUGs tre-årige utviklingsprosjekt ( ) om samarbeid hjem-skole Handlings-plan mot mobbing Foreldrene både skal og bør forvente at skolen har en plan for arbeidet mot mobbing og at denne følges opp i samarbeid med foreldrene. FUG anbefaler at slik plan lages på følgende måte: - Alle klasser jobber med temaet - for eksempel på et felles møte for lærere, elever og foreldre - og setter opp forslag til hva en slik plan skal inneholde. - Materiellet samordnes av en gruppe der både skolens ansatte, foreldrene - og g jerne også elevene - er representert. - Den endelige planen g jøres kjent for alle. Det er naturlig at skolens samarbeidsutvalg eller driftsstyre har ansvaret for oppfølgingen. - SU sørger for at planen inkluderes i undervisningen, tas opp på foreldremøter og så videre, samt at planen blir fulgt når mobbing oppdages. Husk også å involvere nye elever og foreldre i arbeidet og g jøre dem kjent med planen! Når en ny familie flytter til skolekretsen, kan klasselærere og klassekontakter for de enkelte klassene sette dem inn i arbeidet. Skolen må ta ansvar for å g jøre nye kull kjent med arbeidet. Alle elever har rett til et læringsmiljø fritt for mobbing (Opplæringslova 9a, se s. 25). FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 5

6 IKT som verktøy mellom hjem og skole Lærere må bruke e-post Da FAU-leder Ingrid Gilje Heiberg ved Lillesund Skole i Haugesund foreslo at klassestyrerne skulle kunne kommunisere med e-post, mente flere av lærerne at dette ikke var noe de kunne pålegges. Av IVAR FJELD Ingrid Gilje Heiberg har vært FAU-leder ved Lillesund skole i to år, og er nettopp g jenvalgt for to nye år. Nylig har Haugesund kommune kjøpt henne fri en Intranett gir bedre foreldre-kontakt Alle skoler i Norge burde skaffe seg et LMS-system. Det sier Sylvi Berge fra Svene i Flesberg. Berge har de siste årene hatt glede av systemet som mor til to elever ved skolen. Siden 2001 har IKT-ansvarlig Geir Kristiansen ved Flesberg skole bygget opp en intranettløsning med Classfronter. Av IVAR FJELD Foreldrene ved Flesberg skole i Buskerud har i to år kunnet følge med i barnas skolearbeid ved å bruke skolens intranett. Det er en LMS-løsning ved navn Classfronter. - Dette systemet er kjempebra. Jeg har hele tiden kunnet følge med på hva datteren min g jorde av skolearbeid. Jeg meldte meg på en epost-tjeneste på Classfronter. Når jeg kom på jobben og koblet meg opp på nettet, kom nyhetene fra skolen automatisk, forteller Berge. Sylvi Berge har de siste årene hatt to tiendeklassinger ved Flesberg skole. Hun er også veldig fornøyd med at mange foreldre var aktive i nettdiskusjoner. - For eksempel kunne en foresatt som var misfornøyd med en bok, legge ut sine synspunkter på nettet. Dermed oppsto det fort en diskusjon om denne boken. Et annet tema jeg husker spesielt var om det var sunt at elevene jobbet mye på fritida, erindrer Berge. - Kunne slike diskusjoner oppstått "manuelt" uten bruk av elektroniske møteplasser? - Nei, det tror jeg ikke. Foreldre flest har ikke tid til å rykke ut til skolen for å delta i slike diskusjoner. Ingunn Garaas har vært klassekontakt for foreldre med barn i 10.klasse. Hun er like begeistret for LMS-systemet på Flesberg skole som Sylvi Berge. - Som klassekontakt kunne du selv legge ut informasjon på intranettet og be om tilbakemeldinger. Jeg g jorde dette ved et par anledninger, og fikk flust med svar. Det stod nettopp et stykke i lokalavisa om en annen skole som bruker LMS. Der hadde læreren lagt ut informasjon og bilder fra et leiropphold. Slik kunne både nysg jerrige og engstelige foreldre følge med i det elevene opplevde ute i naturen, forteller Ingunn Garaas. IKTansvarlig ved Flesberg skole, Geir Kristiansen, får positiv kritikk fra foreldrene ved skolen. Nett-tips! Hjem-skole-samarbeid i klassen - En plan som forplikter og følges opp En skole har bestemt at hver klasse skal lage en aktivitetsplan for hjem-skole-samarbeidet. Planen skal beskrive hvilke aktiviteter klassen skal ha og hvem som har ansvar for planlegging og g jennomføring. Tidligere erfaringer hadde vist at ideer til tiltak var mange, men at det var vanskelig å følge opp. Klassekontaktene og lærerne ledet arbeidet med å lage en plan som var realistisk og forpliktende. Les mer om metoden på klikk deg inn på "Gode prosjekter" og "Erfaringsdeling" Uenighet? Problemer? Konflikt? Kanskje har det oppstått problemer rundt en enkeltelev? Kanskje trives ikke eleven? Kanskje foreldrene syns at læreren er for streng, men læreren syns at foreldrene ikke setter grenser? Når det oppstår usikkerhet eller uenighet, ta kontakt med hverandre så fort som mulig! Konkretiser problemet. Beskriv det. Hvor skjer det? Når? Skjer det ofte? Det er fort g jort å diskutere løsninger før man har definert problemet! Dere kan finne nyttige tips på SIDE 6 FORELDREKONTAKTEN NR

7 dag i uken, og gitt henne kontortid på skolen. En av oppgavene hennes er å øke bruken av ITK I kontakt mellom skolen og hjemmene. - Da jeg foreslo at klassestyrerne skulle kunne kontaktes på e-post, var det mange av lærerne som syntes dette var uvant, og ikke ønsket å bruke en slik kommunikasjonsform. Heldigvis fikk jeg støtte av ledelsen. Rektor gav klar beskjed om at lærerne måtte lære seg å lese e-post hver eneste dag. Det var med andre ord ingen vei tilbake, forteller Gilje Heiberg. Et nyttig verktøy FAU-lederen gav klar beskjed om at det ikke ville være mulig for henne å jobbe i skolen uten bruk av elektronisk kommunikasjon. -Når lærerne har tid til å snakke med oss foreldre, så er vi på jobb. Skulle vi kunne snakke sammen måtte lærerne skaffe seg e-postadresser. En e-post er en god måte å snakke sammen på uten at begge parter må være til stedet samtidig. E-posten er mindre formell enn et brev, men likevel mer forpliktende enn en kort samtale, sier Gilje Heiberg. Svak hjemmeside Lillesund skole er i ferd med å innføre LMS-systemer som en kanal til kommunikasjon mellom skole og hjem. Skolen har en egen hjemmeside som brukes til å legge ut informasjon om skolearbeidet. Ingrid Gilje Heiberg kvaliteten på dette verktøyet kan forbedres. - Jeg har bedt rektor om at både lærere og foreldre må inviteres til et hjemmesnekringskurs I webpublisering. I dag er det ofte en person alt henger på når skolenes hjemmesider skal holdes oppdatert. Jeg ønsker at flere personer skal kunne g jøre arbeidet, slik at hjemmesiden blir en aktiv kommunikasjonsplass i hverdagen til både hjem og skole, proklamerer Gilje Heiberg - Jeg var overrasket over hvor lite lærerne kunne om data. Dette sier Kristin Alm, mor til to barn på Korsvoll skole i Oslo. I mars i år tok hun og en gruppe foreldre over IKT-opplæringen av lærerkreftene. Av IVAR FJELD Foreldre tok lærere i skole Her er bildet som får skoledirektøren til å gni seg i hendene. Etter endt arbeidsdag får lærerne på Korsvoll skoledataundervisning av kyndige foreldre. Helt gratis. Det var oppslaget i kveldsutgaven av Aftenposten i mars i år. Kristin Alm har en første- og en tredjeklassing blant de 510 elevene ved Korsvoll skole ved Sognsvann i hovedstaden. Hun var en av flere foreldre som takket ja da FAU oppfordret henne til g jøre en innsats for å øke datakompetansen til lærerne. Et 40-talls lærere takket ja til denne gratisopplæringen, og undervisningen strakk seg over flere uker. - Hvorfor ble du med på dette? - Det var for å bidra til noe som ville komme mine barn til gode. Jeg ble forbauset da jeg fikk vite at skolen bare hadde cirka kroner til disposisjon til dataopplæring for lærerne. Det holder til kursing av èn lærer i noen få dager. Jeg ble også overrasket over hvor dårlig det stod til med datakunnskapene i lærermassen. Det var snakk om å hjelpe dem over en terskel slik at de i det hele tatt kunne bruke disse verktøyene i undervisningen. I følge læreplanen skal jo elever alt i femte, sjette klasse kunne g jøre bruk av dataverktøy i både matte, norsk og engelsk, forteller Alm. Kristin Alm er ikke noen dataekspert, men en storbruker av enkle dataprogrammer som excel og word i sitt daglige arbeid. - Lærerne trengte basisopplæring i disse programmene. Det handlet om å komme i gang. Mange i lærermassen trengte for eksempel hjelp med å komme seg opp på internett, til å finne frem til søkemotorer og til å bruke søkeord for å lete etter informasjon, forklarer Alm. Hun legger til at lærerne ga svært positive tilbakemeldinger til foreldrene da kursingen var over. Gratisopplæringen på ettermiddag- og kveldstid ble oppfattet som nyttig. Korsvoll skole: Forelder Kristin Alm tok kvelden i bruk for å hjelpe lærer Tove Undlien med datamaskinen. Langt etter på data Rektor Knut Hedemann bekrefter at foreldrenes tilbud om dataopplæring var et viktig bidrag. - Korsvoll skole ble ombygget i Uheldigvis skjedde dette arbeidet like før den store satsingen i skolesektoren på datateknologi. Vi har i dag bare en PC-tetthet på én maskin til ti på elevsiden, og fire til fem lærere må dele på en datamaskin. Da jeg tok over som rektor i september 2002 hadde skolen et driftsunderskudd på en million kroner. Tilbudet fra FAU om gratis dataopplæring var til stor hjelp i en vanskelig tid. To ganger har vi søkt om å få komme inn i innsiktsprosjektet til Oslo kommune, som betyr penger til satsing på data. Nå skal vi søke ig jen, og foreldrene skal få være med på utformingen av søknaden, lover rektor Hedemann. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 7

8 Endelig en nettjeneste for foreldre med barn i grunnskolen! Foreldreutvalget for grunnskolen lanserte tjenesten ved skolestart Dette er et offentlig nettsted som har som målsetting å bedre dialogen mellom hjem og skole. Tjenesten inneholder foruten generell informasjon om det å ha barn i skolen og foreldres rettigheter og plikter, også interaktive tjenester som diskusjonsfora, spørsmål og svartjeneste og bruk av IKT i hjem-skolesamarbeid. Brukerne kan laste ned artikler, filmer, lysark og annet som kan brukes i hjem-skole-samarbeidet fra portalen. Ting som kan være greit å få tak i raskt er skoleruta for hele landet, som ligger som en kalkulator fordelt på fylker. Hvis man lurer på ferier og fridager, så står det her. Hvis man har tilgang fra skolen, kan foresatte logge seg rett inn i skolens læringsplattform via foreldrenettet. Portalen satser på å ha gode, kvalitetssikrede linker til nettsteder som er relevante og interessante for foreldre og andre skoleinteresserte, og har oppdaterte nyheter, både egne og fra eksterne media. Det er mulig å abonnere på forskjellige nyhetsbrev. En viktig og stor del av nettstedet er eksempler på gode ideer og verktøy. Våre undersider idebank/verktøy inneholder er rekke gode eksempler på hjem-skole-samarbeid. Vi fyller stadig på med nye eksempler. Foreldrenettet.no er et samarbeid med skolenettet.no. Portalen satser på et samarbeid med de store nettstedene innenfor skole og utdanning. En av foreldrenettets målsetninger er å formidle det som rører seg i skole/hjem sammenheng. Redaksjonen vil legge lenker til lokale nettsteder som driver hjem/skole arbeid, samt følge opp eksterne nyheter fra media og produsere egne nyheter. Vi arbeider med å øke de interaktive tjenestene. Vi har så langt fått mange tilbakemeldinger via nettet, både når det g jelder portalens interaktive spørsmål og svar-tjeneste og diverse påmeldinger og meningsytringer via nettet. Vi har tekniske muligheter til diskusjoner og oppslagstavler, og det er bare å komme med innspill hvis man har tips til tjenester vi bør opprette! Ny aktuell nettstad opnar i april 2004 Skoleporten.no 24. april 2004 opnar nettstaden skoleporten.no. Her kan alle finne opplysningar om skulen sin, m.a. resultat av nasjonale kartleggingsprøver innanfor ulike fag og resultat frå undersøkingar om læringsmiljøet. Nettstaden skal hjelpe til med å få fram kunnskap om det som hender i skulen, og kva som skal til for å få til forbetring. Difor vil det også vera lenker til hjelp og rettleiing. Kvalitetsutvalet (sjå temasidene i midten) peika i sin delrapport Førsteklasses fra første klasse (2002) på at vi i Noreg manglar systematiserte resultat i opplæringa i ei slik form at skular og skuleeigarar kan g jera seg nytte av dei. I omgrepet resultatkvalitet ligg resultata frå nasjonale prøver. Dei nasjonale prøvene skal m.a. undersøkje grunnkunnskapen hjå elevane i lesing og skriving, rekning og engelsk. I omgrepet prosesskvalitet ligg t.d. undersøkingar av tema som toleranse, forståing av demokrati og kor nøgde brukarane (elevar og foreldre) er med grunnopplæringa. I omgrepet strukturkvalitet ligg t.d. driftskostnader, opplysningar om kompetansen til lærarane, talet på elevar, talet på undervisningstimar og kor mange vaksne som arbeider i skulen. Skoleporten.no skal vera ein del av eit nasjonalt vurderingssystem. Informasjonen på nettstaden skal brukast som grunnlag for å vidareutvikle skulen, nasjonalt og lokalt. Foreldre, elevar, tilsette eller andre ved den einskilde skulen kan ta initiativ til å drive såkalla skulebasert vurdering (sjå ramme). I skulebasert vurdering vel aktørane sjølv område for vurdering og korleis vurderinga skal g jerast. Dersom ein ikkje er nøgd med t.d. resultata når det g jeld lesetesting, kan dette området vera tema for vurdering, og i neste omgang for utvikling. Krev dialog og open haldning FUG har stilt seg positiv til ein slik nettbasert kvalitetsportal dersom denne er prega av opne haldningar og samstundes kan g je grunnlag for dialog og utforming av gode tiltak for kvalitetsutvikling. Portalen må føre til målretta kvalitetsutvikling ved den einskilde skulen. Kvalitetsportalen må kunne g je eit breitt og nyansert bilde av kvaliteten i opplæringstilbodet i kommunen. FUG meiner óg at skulebasert vurdering er for lite vektlagt i innstillinga frå Kvalitetsutvalet. Det er den SIDE 8 FORELDREKONTAKTEN NR

9 Fra klasser til basisgrupper Stortinget har vedtatt å fjerne de lovbestemte grensene for hvor mange elever det maksimalt kan være i hver klasse - de såkalte klassedelingstallene. Tidligere var grensen 28 elever i klasse og 30 elever på ungdomstrinnet. Nå står skolene fritt til å organisere elevene i grupper i størrelser som er "pedagogisk forsvarlig". Gjennom den nye loven skal skolene få større lokalt handlingsrom i organisering av grunnopplæringen. Stortinget understreker at oppheving av klassedelingsbestemmelsene ikke skal brukes som sparetiltak. Ved tildeling av ressurser til den enkelte skole, er det fortsatt de gamle delingstallene som skal ligge til grunn. Klassekontaktenes rolle I høringsarbeidet til loven etterlyste FUG nytenkning om foreldremedvirkning i grunnskolen når det tradisjonelle "klasseforeldremøte" og "klassekontaktene" forsvinner i sin nåværende form. Antall tillitsvalgte foreldre (klassekontakter) pr. trinn vil nå være avhengig av hvordan den enkelte skole organiserer elevgruppene. I stedet for klassekontakt, foreslår FUG at begrepet "foreldrekontakt" kan brukes. Når elevene organiseres i basisgrupper, bør det være tillitsvalgte foreldre i hver gruppe - slik det til nå har vært vanlig å ha for hver klasse. Dersom det er to eller flere elevgrupper pr. trinn, bør foreldrekontaktene på trinnet ha noen felles møter. Noen saker vil være felles for hele trinnet, og noe vil være spesielt for den enkelte gruppe. Stortinget har bedt Reg jeringen komme tilbake med lovforslag om elevdemokrati og foreldremedvirkning. Inntil videre skal intensjon og bestemmelser i kapittel 11 i opplæringsloven videreføres. I kapittel 11 finner vi bl.a. bestemmelsene om FAU og samarbeidsutvalg/styre. skulebaserte vurderinga elevar og foreldre kan medverke til, difor treng dette arbeidet gode vilkår. Eit nasjonalt system for kvalitetsutvikling må setjast saman med lokalt vurderingsarbeid. Elevinspektørene.no er eit nettbasert kartleggingsverktøy. Elevar i grunn- og vidaregåande skule svarar på spørsmål innanfor ulike område, m.a. motivasjon, trivsel, mobbing, medverknad av elevane, elevdemokrati og det fysiske miljøet. Nokre av resultata frå elevinspektørane vil bli lagt ut på skoleporten.no. Det blir også arbeidd med å lage eit kartleggingsverktøy for foreldre. Førebels er det ikkje avklart om dette blir ein del av skoleporten, og spørsmåla i kartleggingsundersøkinga er ikkje ferdige. Aktuelle område er m.a. engasjementet frå foreldra i skulegangen til elevane, korleis foreldra opplever å bli tatt vare på av skulen, foreldra sitt tilhøve til skulen, medverknad, korleis foreldra opplever skulen og korleis barna har det på skulen, samt heim-skule-samarbeidet. Det blir sett serskilt søkjelys på minoritetar og på spesialundervisning. Skulebasert vurdering er ei vurdering der partane i skulen undersøkjer om skulen når dei mål som er fastsett nasjonalt og lokalt. Skulebasert vurdering g jev kunnskap om kvaliteten i arbeidet på skulen, og kva som skal til for å bli betre. Vurderinga må fylg jast opp med handling, og både elevar, tilsette og foreldre skal ta del i tiltak for å g jera skulen endå betre. Ny lov - g jeldende fra Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske g jeremåla som g jeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 9

10 Detvanskelege gratisprinsippet FUG har i mange år arbeidd for å få vekk foreldrebetalinga i den offentlege grunnskulen. FUG var difor svært nøgd då Stortinget så tydeleg sa frå at kommunane ikkje lenger skal kunne krevje foreldrebetaling i samband med leirskuleopphald, og at Stortinget løyvde ekstra midlar til å finansiere dette. Men den gode intensjonen frå Stortinget har faktisk ført til større problem i kommunane. Kommunane får no tilført berre 1040 kroner pr. elev til å dekkje leirskuleopphaldet. I dei fleste tilfelle er dette for lite, og kven skal då dekkje mellomlegget? Dei fleste kommunar/skular har ikkje midlar innan eigne budsjett til å dekkje summen som står att, og dei har ikkje lov til å krevje betaling frå foreldra. Mange har vendt seg til FUG og spurt om dette. Fleire kommunar hevdar at det er opp til foreldra å avg jera om dei vil ha leirskule. Dersom dei vil det, er det foreldra sitt ansvar å syte for å dekkje mellomlegget. Mange foreldre kjenner seg pressa til å betale eigenandelen, medan foreldre som ikkje kan eller vil betale, blir stilt ansvarlege for at leirskuletilbodet fell vekk. Foto: Kristoffer Køber Høvringen leirskole. Foto: Kristoffer Køber 9A Departementet har sendt ut eit rundskriv (F-14-03) med ei presisering av korleis ein skal forstå gratisprinsippet. I rundskrivet seier departementet at den nye lova ( 2-15 i Opplæringslova) ikkje er til hinder for at skulane kan ta mot ulike slag gåver. Men for at gåver og andre tilskott ikkje skal koma i strid med gratisprinsippet, må dei vera friviljuge og anonyme, og dei må koma heile gruppa/klassa til gode. Støttegruppe Når det trengst å skaffe pengar til skulen, eller ein ynskjer å g jera det, rår FUG til at ein skipar ei uavhengig støttegruppe som har som viktigaste oppgåve å g jera dette. Skulen kan ordne med ein gåvekonto som blir forvalta av samarbeidsutvalet, og samstundes opplyse alle i nærområdet om at dette er g jort. Finansieringa bør ikkje legg jast på klassenivå; ingen foreldre skal kjenne seg pressa til å betale inn til eit opplæringstilbod som er lagt inn i den obligatoriske opplæringa for elevane, og ingen elevar skal kjenne seg stigmatiserte fordi foreldra ikkje maktar det økonomiske presset familien blir utsett for. Stortinget løyvde hausten mill. kroner for å finansiere leirskuleopphald for elevane. Summen vart lagt inn i rammetilskottet. For 2003 løyvde Stortinget 90 mill. kroner. For å sikre at pengane verkeleg g jekk til leirskuleopphald for elevane, vart desse midlane øyremerka. Det vil seie at kommunane ikkje har lov til å bruke pengane til noko anna. Men i framlegget til statsbudsjettet for 2004 er denne summen på nytt lagt inn i rammetilskottet! Sjølv om intensjonen er at desse pengane skal gå til å dekkje eitt leirskuleopphald for kvar elev i løpet av den 10-årige grunnskulen, har FUG sett mange døme på at kommunar brukar pengane til heilt andre oppgåver. SIDE 10 FORELDREKONTAKTEN NR

11 Temabilag til Foreldrekontakten nr Tema: Kvalitet i skolen Hvor går norsk skole? - I første rekke - om Kvalitetsutvalgets innstilling - Eget kapittel om samarbeidet hjem-skole - Foreldre føler avmakt i forhold til skolen - Evaluering av Reform 97 er ferdig FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 11

12 Tema: Kvalitet i skolen I første rekke - om Kvalitetsutvalgets innstilling Kvalitetsutvalget har avsluttet arbeidet de startet vinteren Resultatet er en delinnstilling og en hovedinnstilling. Delinnstillingen har tittelen "Førsteklasses fra første klasse" (NOU 2002: 10), mens hovedutredningen heter "I første rekke" (NOU 2003: 16). Utvalget har gitt sitt svar på hva de mener er en førsteklasses skole fra første klasse og hvordan vi kan få en skole som står i første rekke. I løpet av høsten har foreldre, lærere og andre involverte parter fått sagt sin mening g jennom en høringsrunde, og våren 2004 vil reg jeringen komme med en stortingsmelding. Da vil vi få svar på hvilke faktiske endringer vi får i skolen. Kvalitetsutvalget (KU), som ble ledet av direktøren for skoleetaten i Oslo, Astrid Søgnen, har hatt som mandat å vurdere kvaliteten, innholdet og organiseringen av hele skoleløpet fra første klasse til siste året i videregående opplæring (grunnopplæringen). Bakgrunn Norsk grunnopplæring har mange sterke sider, men samtidig er det rom for betydelige forbedringer. Undersøkelser har vist at norske elever trives godt i skolen, og at de har gode demokratiske kunnskaper. Norske elever g jør det likevel ofte dårligere på nasjonale og internasjonale tester enn land det er naturlig for oss å sammenligne oss med. I over hundre år har Norge satset på en skole som skal utjevne sosiale, kulturelle og kjønnsrelaterte skiller mellom elevene. Likevel er det tildels store forskjeller mellom elever i norsk skole. Elever med minoritetsbakgrunn presterer i g jennomsnitt dårligere enn andre elever, og jenter synes å prestere bedre enn gutter på testene. Mange lærere har manglende kompetanse på flere sentrale områder, og skoleeiere og skoleledere har ofte ikke den kompetansen som er nødvendig for å lede en moderne kunnskapsvirksomhet ( jf NOU 2003: 16, s 281). 117 forslag til endringer - her noen sentrale eksempler I "I første rekke - Forsterket kvalitet i grunnopplæringen for alle" konkretiserer KU 117 tiltak for å bedre skolen. FUG har avgitt en omfattende høringsuttalelse til KUs innstilling. I denne artikkelen omtaler vi noen av de aktuelle forslagene fra KU og g jengir deler av FUGs uttalelse. FUGs høringsuttalelse i sin helhet finner dere på SIDE 12 FORELDREKONTAKTEN NR

13 Tema: Kvalitet i skolen Fortsatt 13-årig grunnopplæring eller tilbake til 12 år? I 1997 begynte 6-åringene i 1. klasse. Grunnskoleløpet ble utvidet fra ni til ti år og hele grunnopplæringen ble 13- årig. KU har vurdert hvorvidt grunnskoleløpet bør reduseres med ett år, ved at overgangen til videregående opplæring kommer etter 9. klasse og ikke etter 10. slik som det er i dag. Med knapt flertall foreslår KU at den 10- årige grunnskolen skal bestå. Argumentasjonen er i hovedsak at en solid grunnopplæring er viktigere enn noen gang. Dessuten vil et 12-årig skoleløp innebære at elevene ikke er mer enn år når de skal velge videregående opplæring, som jo setter en del føringer for fremtidige utdanningsvalg. Mindretallets hovedargument for å redusere skoleløpet til 12 år er å gi barn mer basiskunnskap fra første skoledag, og la dem møte utfordringer fra mellomtrinnet et år tidligere enn i dag. Midlene som da blir frig jort, kan i neste omgang benyttes til å styrke kvaliteten på de 12 resterende skoleårene. FUG går sterkt imot en nedkorting av skoleløpet til 12 år. FUG er enig i KUs forslag om å bevare en 13-årig grunnopplæring. FUG har mottatt mange henvendelser fra foreldre som er engstelig for å redusere grunnskoleopplæringen fra 10 til 9 år. For mange vil det innebære at barna må flytte på hybel allerede som 15-åringer. Et annet sentralt spørsmål er om elevene er modne nok til å foreta valg om fremtidig utdanningsretning et år tidligere enn i dag. Selv med dagens ordning føler mange at de må ta valg om retning før de egentlig er modne nok til å vite hva de ønsker av utdanning fremover. Styrking av elevenes basiskompetanse Basiskompetanse er et sentralt begrep i innstillingen fra KU. Basiskompetansen er definert som de kunnskaper, ferdigheter og holdninger eleven må tilegne seg i løpet av grunnopplæringen for å være i stand til " å styre sitt eget liv og sin egen læring." (NOU 2003: 16, s 18). Komponenter i basiskompetansen er; - lese- og skriveferdigheter samt regneferdigheter og tallforståelse - ferdigheter i engelsk - digital kompetanse - læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet) - sosial kompetanse KU ønsker at basiskompetansen skal ligge som et grunnleggende element i hele grunnopplæringen, og at den skal være g jennomgående i alle læreplanene for fag. De tre første strekpunktene kalles basisferdigheter, og utredningen kommer med flere forslag til hvordan man kan g jøre opplæringen i norsk, matematikk og fremmedspråk bedre. Forslag til styrking av basisferdigheter KU mener det er viktig at elevenes basisferdigheter styrkes og har en rekke forslag til hvordan det bør skje. I et nyhetsbrev (nr 5/2003) har Utdannings- og forskningsdepartementet oppsummert disse forslagene slik: - Gjennomgående satsning på realfag og språkfag. - Utvidelse av timetallet i småskolen slik at det tilsvarer årstimetallet på mellomtrinnet. Dette skal blant annet brukes til å styrke lese- og skriveopplæringen. - Utvidelse av timetallet i matematikk i ungdomsskolen - 2. fremmedspråk g jøres obligatorisk i de tre siste årene i grunnskolen og skal dermed også telle ved opptak til videregående opplæring. - Det skal ikke være mulig å starte begynneropplæring i videregående skole i det samme 2. fremmedspråket som eleven har hatt i grunnskolen. - Det legges bedre til rette for at elevene skal kunne velge blant flere fremmedspråk. - Det foreslås også kompetanseutvikling for lærere på alle nivå i viktige fag som matematikk, norsk og engelsk. I tillegg går KU inn for at IKT i opplæringen styrkes betraktelig ved blant annet å etablere et nytt fag på ungdomstrinnet, "Teknologi og design", og at IKT kan benyttes ved eksamen. Avvikling av avgangsprøven Når det g jelder vurdering av elevenes basisferdigheter, mener KU at de sentralt gitte avgangsprøvene i 10. klasse bør avvikles og erstattes av ordningen med nasjonale prøver. I tillegg mener KU at karakterskalene bør endres fra tall til bokstaver (A-F) for å samsvare med det internasjonale systemet. Mer fysisk aktivtet KU ønsker også at kroppsøvingsfaget og generell fysisk aktivitet skal få en mer sentral plass. Blant annet foreslås det at det settes av en periode midt på dagen, alle dager, til fysiske aktiviteter. FUG sier ja til styrket basiskompetanse FUG er enig i at basiskompetansen skal være g jennomgående i all opplæring fra første årstrinn, fordi det blant annet kan være med på å styrke elevenes lesekompetanse. FUG presiserer likevel i sin høringsuttalelse at satsingen på basisferdigheter på småskoletrinnet ikke må gå på bekostning av leken som læringsmetode. Forslaget om det nye faget "Teknologi og design" synes FUG er både spennende og nyskapende og ser at faget kan bidra til å styrke den praksisrettede delen av opplæringen.. FUG synes at forslaget om avvikling av avgangsprøvene i grunnskolen er FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 13

14 Tema: Kvalitet i skolen radikalt, men slutter seg til hovedprinsippene i KUs forslag under forutsetning av at det etableres et g jennomgående vurderingssystem g jennom hele opplæringsløpet som sikrer god dokumentasjon av elevenes læringsutbytte. Styrket fokus på retten til tilpasset opplæring for alle KU ønsker en skole som er god for alle elever. Forutsetningen er at den er tilpasset hver enkelt elevs forutsetninger. KU foreslår derfor å forsterke retten til tilpasset opplæring i opplæringsloven. De mener også at det bør etableres basisgrupper i skolen, som erstatter det tradisjonelle klassebegrepet. Alle elever skal ha tilhørighet til en basisgruppe bestående av maks 12 elever. Til hver basisgruppe skal det være knyttet en basislærer som skal ha det overordnede ansvaret for gruppen. Det er også basislæreren som skal sikre at hver elev får en opplæring som er tilpasset hans eller hennes individuelle behov og forutsetninger. Stryke lov om spesialundervisning Ved at retten til tilpasset opplæring styrkes, mener KU at nåværende lov og forskrifter om spesialundervisning kan strykes. KU mener at det kun er de som har fått enkeltvedtak ut fra kriterier i barneverns- og helselovgivningen, som skal ha rett til en spesielt tilrettelagt undervisning med individuelle læreplaner. Atferdsproblemer i skolen er en stadig tilbakevendende utfordring for elever, foreldre og lærere. I KUs innstilling går det tydelig frem at utvalget mener at atferdsproblemer bør løses ved at det generelle læringsmiljøet utvikles og i samarbeid med foreldre og eventuelt andre hjelpeinstanser. FUG sier nei til oppheving av nåværende lov om spesialundervisning FUG støtter KUs prinsipielle tenkning i forhold til tilpasset opplæring, men går likevel imot forslag om å oppheve nåværende bestemmelser om spesialundervisning. Forskning har vist at skolen i liten grad lykkes i å tilpasse opplæringen for alle elever. Likeledes synes skolen å ha problemer i å lykkes med undervisning som er spesielt tilrettelagt. FUG mener at KU i sitt forslag i for liten grad har tatt inn over seg at inkompetanse blant beslutningstakere, skoleledere og pedagoger på dette feltet er den største systemsvakheten. FUG mener derfor at det må til en betydelig kompetanseheving av ansatte på ulike nivå i opplæringssystemet før en kan fjerne nåværende bestemmelser om rett til spesialundervisning. Videre må det fremgå av kvalitetsvurderinger at kompetansehevingen beviselig har ført til praksisendring i tråd med intensjonene om tilpasset opplæring for alle elever, og at elever med spesielle opplæringsbehov er forsvarlig ivaretatt. Å ta bort elevenes rettigheter på nåværende stadium kan føre til kaostilstander i skolen og helt uholdbare tilstander for elever og foreldre. FUG er dessuten meget betenkt over KUs forslag om å henvise elevene til helselovgivningen for å få rettigheter til spesiell tilpasset opplæring. Det er uheldig at elever skal "sykeligg jøres" for å få et forsvarlig opplæringstilbud. Medisinske vurderinger er ofte nødvendige, men ikke alltid tilstrekkelige for utformingen av et forsvarlig pedagogisk tilbud. FUG tilfredse med basisgruppetenkningen Når det g jelder forslaget om basisgrupper er FUG meget tilfreds med at KU har tallfestet størrelsen på basisgruppene til 12 elever. I forbindelse med lovendringen om oppløsning av klassegrenser har FUG vært aktive både overfor departement og Storting for å få fastsatt en standardstørrelse på basisgruppene, men uten å få gehør for det. Det er derfor gledelig at KU kommer med så klare anbefalinger. Samarbeidet mellom hjem og skole Samarbeidet mellom hjem og skole er viet et eget kapittel i KUs innstilling. For å øke kvaliteten i grunnopplæringen, mener KU at det er viktig å styrke samarbeidet mellom skolen og foreldre. Utgangspunktet er at det er foreldrene som har hovedansvaret for barna, og KU erkjenner at foreldre har en viktig rolle i skolen. Hvilke forslag KU kommer med og FUGs kommentarer til disse, kan du lese mer om på neste side. Veien videre Utdannings- og forskningsdepartementet la, som nevnt innledningsvis, opp til en bred høringsrunde i forhold til KUs innstilling: "I første rekke". Ved siden av skriftlige høringsuttalelser har det vært avholdt flere regionale høringskonferanser. Høringsrunden ble avsluttet den 15. oktober FUG var blant de 78 institusjonene og organisasjonene som var invitert til å gi sin uttalelse om innholdet i utredningen. I tillegg fikk FUG i oppdrag å organisere et omfattende høringsarbeid blant landets foreldre. Alle FAUer og KFUer ble bedt om å si sin mening om forslagene i utredningen. Det kom inn ca. 550 svar på de 3600 høringsbrevene som gikk ut fra FUG. Rapporten ligger i fulltekst på foreldrenettet.no Så g jenstår det bare å se hvilke beslutninger Stortinget fatter og hvilke forandringer vi vil se i grunnskolen og den videregående opplæringen i årene frramover. SIDE 14 FORELDREKONTAKTEN NR

15 Tema: Kvalitet i skolen Eget kapittel om samarbeidet hjem - skole FUG er meget tilfreds med at Kvalitetsutvalget har gitt rom for et eget kapittel til utredning og vurdering av samarbeidet mellom hjem og skole, og til å skissere hvilke tiltak som må iverksettes for å styrke foreldrenes rolle i elevenes opplæring. Dette bidrar til å understreke viktigheten av foreldrenes rolle i elevenes opplæring og betydningen av hjem-skolesamarbeidet i kvalitetsutviklingen av framtidens skole. Kvalitetsutvalget begrunner sine forslag med foreldrenes rett til å bestemme over egne barns utdanning, og effekten av foreldre-medvirkning på elevenes lærings-resultater, motivasjon for læring og holdninger til skolen. Senere tids forskning om samarbeidet mellom hjem og skole og resultatene fra FUGs utviklingsprosjekter, står sentralt i Kvalitetsutvalgets utredning og danner grunnlag for Kvalitetsutvalgets konklusjoner og anbefalinger. Foreldrenes utdanningsrolle og administrative rolle Alle foreldre har en utdanningsrolle i forhold til eget barn g jennom direkte opplæring, ved å være et sosialt forbilde og ved å skape læresituasjoner for barnet. Den administrative rollen viser f.eks. til foreldrenes representasjon i råd og utvalg og til deltagelse i dugnader. FUG er enig i Kvalitetsutvalgets todeling av foreldrerollen beskrevet som utdanningssrollen og den administrative rollen. FUG oppfatter Kvalitetsutvalget dit hen at foreldrenes utdanningsrolle er den viktigste, men vil samtidig understreke at i den grad den administrative rollen er velutviklet i en skole, vil den også bidra svært mye i forhold til å styrke foreldrenes utdanningsrolle ved skolen. FUG mener at skolen må spørre foreldrene om hvordan de ønsker at skolen skal utvikle seg, sette opp mål for utviklingen, etablere serviceerklæringer som viser hva foreldre kan forvente seg av skolen, og skolen må måles på foreldrenes tilfredshet med kvaliteten på barnas opplæringstilbud, læringsmiljø og hjemskole-samarbeidet. Konferansetimen Kvalitetsutvalget konkluderer med at foreldrerollen i elevenes opplæring må styrkes og foreslår en rekke tiltak til forbedringer. Konferansetimen eller foreldresamtalen er den viktigste formelle arenaen der en kan samarbeide om den enkelte elev og foreldrenes direkte deltakelse i elevens læringsarbeid og sosiale utvikling. Kvalitetsutvalgets forslag om 3 foreldresamtaler i året er i tråd med FUGs ønsker. Konferansetimen/foreldresamtalen må brukes i et systematisk, forpliktende og utviklingsrettet arbeid om eleven. FUG er enig i Kvalitetsutvalget foreslag om at elevens mappe(r) brukes i foreldresamtalene. FUG har tidligere foreslått at det opprettes brukermedvirkningsfora tilknyttet pedagogisk- psykologisk tjenestekontor, slik at foreldre til barn med spesielle behov kan være premissleverandør for utviklingen av det spesialpedagogiske tjenestetilbudet i kommunen. Foreldre og elever med minoritetsspråklig bakgrunn Kvalitetsutvalget framhever at foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har en sentral funksjon som støtte for sine barn g jennom skolegang og læring. FUG mener det bør iverksettes et nasjonalt forsknings- og utviklingsprogram for å styrke elev- og foreldremedvirkning for denne gruppen elever og foreldre. Foreldrekurs For å styrke foreldrene i utdanningsrollen foreslår Kvalitetsutvalget at det tilbys foreldrekurs for å kartlegge g jensidige forventninger og forpliktelser mellom hjem og skole. FUG synes dette er viktig, men presiserer at kursene må utvikles på foreldrenes premisser. Det er nødvendig å sikre at kursene ikke blir slik utformet at skolen blir belærende i forhold til foreldre som skal medvirke på skolens premisser og dyktigg jøres i å være skolens forlengede arm. Basisgrupper Det må utvikles et tett samarbeid mellom basislærer og foreldre og foreldretillitsvalgte. Foreldremøtene må legges til basisgruppen, og foreldrerollen i skolen må tydeligg jøres og styrkes g jennom foreldremøtene for basisgruppen. FUG ønsker en lovfesting av et system med foreldrekontakter for basisgruppen med klar funksjonsbeskrivelse. FUG støtter Kvalitetsutvalgets forslag om at det skal lages et program for foreldresamarbeid ved den enkelte skole hvor strategien for å forebygge og løse konflikter inngår. Skolebasert vurdering Den skolebaserte vurderingen fungerer ikke etter intensjonene. Det er behov for en større kartlegging av hvordan skolene arbeider med skolebasert vurdering spesielt, i forhold til elev- og foreldremedvirkning i dette arbeidet. Videregående skole Kvalitetsutvalget løfter fram viktigheten av å gi elevene reell innflytelse i videregående skole. FUG stiller seg bak forslaget, men vil samtidig framheve at det også er nødvendig med en fokusering på foreldremedvirkningen i denne delen av grunnopplæringen. Kommunale foreldreutvalg FUG er meget tilfreds med at Kvalitetsutvalget anbefaler at det opprettes kommunale foreldreutvalg i alle kommuner. FUG foreslår i sin høringsuttalelse en lovfesting av foreldremedvirkning (foreldreutvalg) på kommunalt nivå. Foreldre skal være representert i kommunens utvalg for opplæring, oppvekst og kultur med tale- og forslagsrett. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 15

16 Tema: Kvalitet i skolen Tidligere i år fremmet FUG følgende forslag overfor departementet vedrørende foreldreorganisering: Bestemmelsene om foreldreråd og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) videreføres, men FUG ønsker en styrking av dette arbeidet ved at lovog regelverk har en tydeligere funksjonsbeskrivelse av disse med virkningsforaene. FUG foreslår at samarbeidsutvalgene legges ned. På hver enkelt skole opprettes det et skolestyre med foreldreflertall. Lovfesting av foreldremedvirkning (foreldreutvalg) på kommunalt nivå. I de videregående skolene etableres skolestyrer der elever og foreldre utgjør flertall (brukerstyrte skoler). Ved de videregående skoler velges to klassekontakter for hver klasse etter modell fra grunnskolen. To klassekontakter fra hvert trinn utgjør foreldrenes arbeidsutvalg. En årlig konferanse for foreldreutvalgene på kommunalt nivå i regionen og for lederne av FAU-ene i de videregående skolene. FUG omgjøres til et Nasjonalt foreldreråd som omfatter hele det tretten-årige skoleløpet. Fri rettshjelp for foreldre som har barn i grunnopplæringen. SIDE 16 FORELDREKONTAKTEN NR

17 Tema: Kvalitet i skolen Reform 97 har ikke bedret samarbeidet mellom hjem og skole: Foreldre føler avmakt i forhold til skolen Tross intensjonene i Reform 97 om foreldrenes medansvar i skolen er det fortsatt stor avstand mellom idealer og realiteter i samarbeidet mellom hjem og skole. Samarbeidet bærer fortsatt preg av at skolen legger stor vekt på å informere foreldrene, men at drøftinger og reell medvirkning fra foreldrenes side foregår i langt mindre grad. I mange tilfeller opprettholder og forsterker skolen sin institusjonelle makt, mens mange foreldre er i en situasjon preget av avmakt. Dette skriver forsker Thomas Nordahl ved NOVA i rapporten "Foreldre i skolen", som er en del av evalueringen av Reform 97. Rapporten bygger på funn fra kartleggingsundersøkelser i 2000 og 2002 ved 34 skoler i Oppland og Nordland fylker. I disse to undersøkelsene deltok til sammen 1214 foreldre som informanter, dessuten klassekontakter, medlemmer av FAU og medlemmer av samarbeidsutvalg ved skolene. Ved noen av skolene er dessuten lærere og foreldre intervjuet om samarbeidet mellom hjem og skole. Om lag 80 % av foreldrene sier de sjelden eller aldri drøfter forhold vedrørende opplæringen med lærerne, og 85 % av foreldrene uttrykker at de i liten grad har medvirkning på det som foregår i opplæringen. forventninger skolen har til dem. Mange foreldre ser ut til å ha lav kunnskap om hva det vil si å være foreldre i skolen og hvordan skolen ønsker at samarbeidet skal være. Én av ti foreldre sier at de ikke vil ta problemer opp med skolen av frykt for at det skal gå ut over egne barn. - Dette er foreldre som frykter sanksjonsmidler og slik tillegger skolen stor institusjonell makt, skriver Nordahl. Sammenlignet med undersøkelser g jort rett før Reform 97, viser evalueringen at det tross intensjonene i Reform 97 ikke har skjedd særlige endringer i samarbeidet mellom hjem og skole. Samarbeidet er fortsatt tilfeldig, og det er store variasjoner mellom klasser og mellom skoler. Skolene som er mest tilfreds med samarbeidet, kjennetegnes ved at lærerne har tro på foreldrenes forutsetninger for å samarbeide. Foreldre usikre på egen rolle Gjennom intervjuene viser foreldrene at de ut fra egne erfaringer tilskriver skolen mye makt, både som elever og foreldre i skolen. Dette bidrar til usikkerhet omkring deres rolle som foreldre i skolen. Mange foreldre uttrykker direkte at det er lærerne som vet best. Makt tilskrives også i stor grad ved at foreldre er engstelige for at en kritikk av lærerne og skolen vil gå ut over deres egne barn. Samtidig uttrykker mange lærere at foreldrene i liten grad har forutsetninger for å delta i et reelt samarbeid. - Skolen opprettholder og forsterker sin institusjonelle makt, mens mange foreldre er i en situasjon preget av avmakt. Den institusjonelle makten som tillegges skolen, kan brukes strategisk av lærere og skoleledere. Når foreldrene ikke kommer i dialog med lærerne og ikke har medvirkning på viktige forhold i skolen, kan vi si at lærerne og skolen anvender institusjonell makt for å beskytte seg selv og dermed reprodusere sin egen posisjon, skriver Nordahl. skolen. De vet at barna ikke har det bra i skolen, men opplever samtidig å ikke bli hørt av lærerne. Når barn har det vanskelig og foreldrene ikke blir hørt, kan dette gå ut over elevenes læring og utvikling, men samtidig gir bekymringene og opplevelsene av ikke å bli hørt, foreldre unødige belastninger. Gjensidig tillit - Det er et stort potensiale i samarbeidet mellom hjem og skole når kommunikasjon og dialog vektlegges, og lærerne har tro på foreldrenes forutsetninger, skriver Nordahl. Foreldre med positive erfaringer opplever dialog og reell medvirkning ved at de og lærerne kommer fram til enighet i ulike situasjoner. De lykkes i oppdragelsen når de står sammen. I tillegg gir disse foreldrene uttrykk for at det nødvendigvis ikke blir bedre samarbeid selv om foreldre får flertall i eventuelle driftsstyrer i skolen. Samarbeid må bygge på en grunnleggende tillit mellom partene. Idealer og realiteter Skal intensjonene i Reform 97 realiseres, kreves det mer dialog i samarbeidet og en sterkere og mer reell medvirkning fra foreldrene, skriver Nordahl. Om lag 50% av foreldrene gir uttrykk for at de er usikre på hvilke Reform 97 har ikke bedret samarbeidet En ond sirkel Verdien av samarbeid og dialog er noe mer enn at samarbeidet skal bidra til en positiv utvikling og situasjon for barn og unge i skolen. Foreldre med dårlige samarbeidserfaringer uttrykker at de er i en vanskelig situasjon i forhold til mellom hjem og skole FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 17

18 Tema: Kvalitet i skolen Reform 97 er evaluert Behov for betydelig kompetanseheving - både hos ansatte og elever Evaluering av Reform 97 er ferdigstilt. Det foreligger et svært omfattende forskningsmateriale om hvordan skolen er blitt utviklet g jennom reformarbeidet. FUGs leder Hilde Sundve Jordheim har vært representert i programstyret. Hun har spesielt bidratt til å få fram forskning om hjem-skole-samarbeid. Evalueringen av Reform 97 er den hittil største satsingen på forskning om grunnskolen i Norge. - Evalueringsarbeidet viser at hovedutfordringen i skolen er utvikling av faglig kvalitet både hos ansatte og elever. Mange elever når ikke de faglige resultatene som er forventet ut fra læreplanens visjoner og mål. Utfordringen blir å gi elevene bedre vilkår for læring og utvikling, sier Hilde Sundve Jordheim. Hun viser til stikkord som kompetanseutviklingstiltak, systematisk bruk av utviklingsarbeid og skolebasert vurdering, læremiddelutvikling og resultatkontroll. Rapporten understreker kommunens lederansvar, og foreldrene framheves som viktige medspillere, sier Hilde og legger til at programstyret anbefaler en revidering av Læreplanverket på en rekke områder. Ulik organisering i skolen - Vi har en visjon om at skolen skal være til for alle. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet i elevgruppene. Opplæringen skal tilpasses elevenes evner og anlegg og sosiokulturelle bakgrunn. Det skal legges vekt på medbestemmelse, likeverd og likestilling. Evalueringsarbeidet viser at det er store variasjoner mellom skolene. Skoleeiere håndterer styringen av skolen svært ulikt. Det er i ferd med å skje en svekkelse av skolekompetansen på kommunalt nivå, noe som fører til at den enkelte skole blir mer overlatt til seg selv. Skoleledelse blir derfor svært viktig, og programstyret mener det er spesiell grunn til bekymring når det g jelder ungdomstrinnet, sier Hilde. Hun peker på at det også er behov for en betydelig kompetanseheving av personalet i skolen - både i forhold til faglig kompetanse, fagdidaktisk kompetanse og generell pedagogisk kompetanse. Dette beskrives bl.a. slik i programstyrets sluttrapport: Evalueringa tyder på at tradisjonell etterutdanning ofte ikkje fungerer godt nok. Det kan vere grunnlag for å drøfte behovet for større nasjonale satsingar med samarbeid mellom staten, skuleeigar, forskningsmiljøa, skulane og bruker-gruppene for å kunne kome vidare både når det g jeld å utvikle ny kunnskap på området og å spreie han. Hjem-skole-samarbeid et forbedringspotensiale - Forskningen om hjem-skolesamarbeidet viser at vi må få tydeligere mål for foreldremedvirkning i skolen og beskrivelse av hvordan hjem-skolesamarbeidet skal videreutvikles. Ansatte i skolen må få betydelig mer kompetanse på dette feltet. Evalueringen viser tydelig at bedre samarbeid mellom hjem og skole vil ha positiv betydning for kvalitetsutviklingsarbeidet i skolene, sier Hilde. Stortingsmelding til våren - Vurderingene og anbefalingene i Programstyrets sluttrapport vil stå sentralt i det videre kvalitetsutviklingsarbeidet av norsk skole og skolesystem. Kvalitetsutvalget har drøftet sine anbefalte forslag til endringer i lys fra evalueringsresultatene i Reform 97. FUG er spent på hvordan Kvalitetsutvalgets forslag blir fulgt opp i en ny stortingsmelding som blir lagt fram våren Særlig spennende blir det å se hvilke forslag som får g jennomslagskraft i forhold til å styrke samarbeidet mellom foreldre og skole, avslutter Sundve Jorheim. Oversikt over evalueringsrapportene finnes på forskningsradet.no/reform97/ SIDE 18 FORELDREKONTAKTEN NR

19 Vidaregåande opplæring Tettare samarbeid mellom heim og skule Tradisjonelt har samarbeidet mellom skule og heim innan vidaregåande opplæring vore avgrensa. Medan foreldra sin plass i råd og utval er heimla i opplæringslova når det g jeld grunnskulen, finst det ikkje noko tilsvarande for foreldre med barn i vidaregåande skular og fagopplæring. Dette trass i at overgangen mellom grunnskule og vidaregåande skule for mange representerer ein vanskeleg pubertetsperiode der ungdommane sårt treng oppfølging og stønad heimanfrå. Nyleg er det offentlegg jort ei undersøking som kartlegg at både foreldre og elevar ynskjer eit tettare samarbeid mellom skule og heim i vidaregåande skule. På oppdrag frå Læringssenteret har to forskingsinstitutt (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning NIFU og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring NOVA) g jennomført ei slik kartlegging der elevar, lærarar, skuleleiarar, rådg jevarar, pedagogiskpsykologisk teneste (PPT) og oppfølgingstenesta har vore informantar. Samarbeidet bør formaliserast Rapporten Behovsstyrt samarbeid - holder det? vart offentlegg jort 13. oktober. Her kjem det m.a. fram at både elevar og lærarar er misnøgde med samarbeidet mellom heim og vidaregåande skule. Både foreldre og elevar i vidaregåande skule ynskjer meir kontakt mellom skule og heim. Mira Aaboen Sletten, Nina Sandberg og Thomas Nordahl, forskarane bak rapporten, meiner at det er heilt grunnleggande for betra samarbeid mellom skule og heim i vidaregåande skule at dette samarbeidet blir meir formalisert enn det er i dag. Forskarane skisserer seks framlegg til endringar som kan g jera sitt til at samarbeidet mellom elevane sine føresette og skule blir styrka: - Klarg jering av nasjonale mål og retningsliner g jennom lovverk, forskrifter og læreplanar. - Formalisering av samarbeidet ved at det blir lovfesta at det skal g jennomførast to foreldremøte på klassenivå og to konferansetimar pr. år på grunnkurs og VK1 nivået. - Formidling av foreldra sine rettar og ansvar munnleg og g jennom skriftleg informasjonsmateriell. - Kontakt mellom foreldre bør etablerast for at nettverk skal kunne byggast. - Etterutdaning av lærarar for å styrke kompetansen til lærarane i det å samarbeide med heimen. - Meir forskingsbasert utviklingsarbeid som set lys på sentrale tilhøve ved heim-skule-samarbeidet i vidaregåande skule. Det finst førebels svært lite forsking og litteratur på dette området. (Sletten, Sandberg og Nordahl 2003, s. 118) - Samarbeidet mellom heim og skule er viktig for læring og trivsel for elevane. Vi vil vurdere korleis vi kan legg je til rette for dette, seier Anne Berit Kavli, avdelingsdirektør i Læringssenteret, i ei pressemelding. Etter same lest som i grunnskulen FUG ynskjer óg ei styrking av foreldrerolla i den vidaregåande skulen. FUG meiner det bør etablerast foreldremedverknad i den vidaregåande skulen etter same lest som i grunnskulen, men med sterkare innslag av elevmedverknad. I høyringsuttala til innstillinga frå Kvalitetsutvalet g jer FUG framlegg om at Foreldrerepresentantane skal veljast på klassenivå eller tilsvarande der ein ikkje nyttar klasseinndeling. Skulen kallar inn til foreldremøte for val av representant. Foreldrerepresentantane utg jer foreldra sitt arbeidsutval ved skulen. Foreldra sitt arbeidsutval vel ein leiar, og denne representerer foreldra i styret eller skuleutvalet ved skulen. FUG meiner også at dei vidaregåande skulane i sterkare grad bør vera brukarstyrde, og at det vil vera ein fordel om det kan utpeikast driftsstyre som har rett til å g jera vedtak. NOVA Rapport 16:2003 "Behovsstyrt samarbeid - holder det? Samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring" Mira Aaboen Sletten, Nina Sandberg og Thomas Nordahl finnes i fulltekst på: port/2003/16.htm FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 19

20 Kommuneøkonomi Skulane sine økonomiske rammer Dei siste åra har mange kommunar fått stadig dårlegare økonomi, og mange kommunar har skore ned på skulebudsjetta. Foreldre som kjempar for å ta vare på og betre skuletilbodet, har kontakta FUG. Kommunane er no i gang med å drøfte og vedta budsjett for Foreldre melder om dårlege skulebygg, færre vaksne på skulen, færre turar og ekskursjonar, mangel på læremidlar og framfor alt nedskjeringar når det g jeld spesialundervisning. Tidlegare i år handsama Stortinget den såkalla Kommuneproposisjonen. Det vart vedtatt å styrke økonomien til kommunane, og at rammetilskottet frå staten skulle aukast i Desse signala var bakgrunnen for at Kommunenes Sentralforbund (KS) g jennomførde ei spørjeundersøking i kommunane der 146 kommunar svara. Seks av ti kommunar svara at dei planlegg å utvide eller halde ved lag tenestetilbodet til innbyggarane. Når det g jeld grunnskulen, svara 3 % at dei har planar om å utvide tilbodet, 60 % vil halde tilbodet ved lag og 27 % har planar om nedskjeringar. Grunnskulen blir finansiert ved hjelp av dei frie inntektene til kommunane. Etter at statsbudsjettet for 2004 vart lagt fram, deltok KS på eit høyringsmøte med Finanskomiteen på Stortinget. Hovudbodskapen frå KS er at Stortinget bør fylg je opp sitt eige vedtak frå juni om auka frie inntekter til kommunesektoren for neste år. Det må også utarbeidast ein plan for korleis og over kor lang tid den finansielle ubalansen i kommunesektoren kan rettast opp. Foreldre aktive i kommunevalkampen Før stortingsvalet i 2001 lova politikarane å satse på skulen, men realiteten i mange kommunar er likevel nedskjeringar i skulebudsjetta. Før kommunevalet 2003 aksjonerte FUG for å få foreldra til å øve press på politikarane når det g jeld skulespørsmål. Kommunale foreldreutval (KFU) var svært aktive i mange kommunar under valkampen. No g jeld det å halde trøkket oppe, vart det sagt på eit FUG-seminar etter politikaraksjonen i Det same kan ein seia i Rapportane om korleis det står til i skule-noreg viser at trøkket stadig må haldast oppe. Porsgrunn KFU utarbeidde eit spørjeskjema til politikarane. Dei ville ha konkrete svar på til dømes: Kva vil du g jera for å sikre tilpassa opplæring for kvar elev? Kva vil du g jera for å sikre symjeopplæringa? Kva vil du g jera for å betre læremiddelstoda? Kva vil du g jera med vedlikehaldsbudsjettet til skulen? Som alle andre KFUar, er Porsgrunn KFU partipolitisk ubunde. Gjennom spørjeundersøkinga ville KFU vera med og opplyse veljarane om kva dei ulike partia meinte om aktuelle skulespørsmål. Svært få av politikarane svara, ein av partileiarane sa han ikkje lika spørsmåla og svaralternativa. Kvar kjem pengane til skule frå? STATLEGE OVERFØRINGAR FRIE INNTEKTER Det er ansvaret til kommunane som skuleeigar å drive den offentlege grunnskulen. Pengar til skulane blir løyvde innanfor ramma av frie inntekter. Desse er i hovudsak skatteinntekter og rammetilskott frå staten. Eit omfattande system ligg til grunn for fordeling og omfordeling av midlar. Når statlege tilskott til kommunane blir rekna ut, blir det også tatt omsyn til distriktspolitiske målsettingar. Difor er det innført eit eige tilskott til kommunar i Nord-Noreg, det såkalla Nord-Norgetilskottet, og til små kommunar med relativt låg skatteinntekt. I tillegg finst det eit eige hovudstadstilskott og eit ordinært og ekstraordinært skjønnstilskott. Kommunar som har serskilde lokale tilhøve som tilseier det, får ordinære skjønnstilskott. Kor mange barn mellom 6 og 15 år som bur i kommunen, er den viktigaste faktoren for tildelinga av midlar frå staten til grunnskulen i kommunen (dette utg jer 85 % av tildelinga). I grunnlaget for tildelinga blir det også tatt omsyn til busettingsmønster og reiseutgifter/avstand til skulane. Frie inntekter skal brukast til tenester og oppgåver kommunane er pålagde å utføre i samsvar med lover og forskrifter, m.a. Opplæringslova som g jev føringar for kommunen sine oppgåver og tenester. Kommunane skal altså fylle minimumskrava i lova. Mange kommunar opplever no at frie inntekter er så låge at det snautt er rom for å fylle dei oppgåvene kommunen er pålagd. Kommunane skaffar seg m.a. inntekter g jennom avgifter/gebyr, desse inntektene aukar ramma for frie inntekter. Innanfor einskilde tenesteområde som t.d. tekniske tenester dekker avgifter/gebyr storparten av utgiftene. ØYREMERKA TILSKOTT? Øyremerka tilskott er midlar som Stortinget har vedtatt skal brukast til eit nærare definert føremål. I 2003 vart det gitt øyremerka tilskott m.a. til leirskuleopphald, kommunale musikk- og kulturskular og skulefritidsordningar. I 2004 er det kome framlegg om å legg je desse tilskotta inn i rammetilskottet. KOR MYKJE GÅR TIL SKULE? Ca. 24,7 % av dei totale driftsutgiftene i kommunane vart nytta til skule (g jennomsnittlege tal i 2001). Av desse g jekk ca. 73 % til lønskostnader. SIDE 20 FORELDREKONTAKTEN NR

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter 1 Versjon 21. juni 2010 Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter Innhold: 1. Hva er en foreldrekontakt? 2. Skape et godt miljø 3. Hvordan velges foreldrekontakter?

Detaljer

Velkommen til samarbeidsmøte og årsmøte for FAU

Velkommen til samarbeidsmøte og årsmøte for FAU Gulskogen skole Velkommen til samarbeidsmøte og årsmøte for FAU Programmet Del 1 17.30: - Velkommen og intro v/rektor - Kurs for klassekontaktene - Årsmøte for FAU ( ca 18.00) Del 2: 19.00: Samarbeid mellom

Detaljer

Medlem av FAU hva nå?

Medlem av FAU hva nå? FAU_omslag_BM.qxp 14-03-07 17:34 Side 2 Medlem av FAU hva nå? Foreldreutvalget for grunnskolen Hvorfor har foreldrene på skolen et FAU? Hva gjør et FAU? Hvordan jobber et FAU? Hvem er medlemmer av FAU?

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU?

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU? MEDLEM AV FAU Forord Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) håper dette heftet kan være et praktisk hjelpemiddel for medlemmene i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Forskning viser at foreldre i

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ?

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? Forskning viser at i realiteten medvirker foreldre i skolens virksomhet bare i liten grad, selv om lover og forskrifter sier at de skal ha innflytelse. Det er usikkerhet blant

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Saksliste FAU møte. Onsdag 29.10.2014, kl 17.30-19.00 Holte skole. 12-14/15. Godkjenning av referat 25.09.14 og møteinnkalling

Saksliste FAU møte. Onsdag 29.10.2014, kl 17.30-19.00 Holte skole. 12-14/15. Godkjenning av referat 25.09.14 og møteinnkalling Saksliste FAU møte Onsdag 29.10.2014, kl 17.30-19.00 Holte skole 12-14/15. Godkjenning av referat 25.09.14 og møteinnkalling 13-14/15. Informasjonssaker Informasjon fra rektor Informasjon fra Komfug-møtet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Bergen kommune, fagavdeling barnehage og skole Postboks 7700 5020 Bergen Vår ref.: 2010/8283 Deres ref.: Arkivnr.: 630 Vår dato: 17.11.2010 Tilsyn med Bergen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole TILSYNSRAPPORT Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring Bergen kommune, Blokkhaugen skole 1 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune, Blokkhaugen skole. Rapporten gir

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

VEDTEKTER 11. september 2014

VEDTEKTER 11. september 2014 VEDTEKTER 11. september 2014 1. FORENINGENS NAVN OG FORMÅL Foreldrerådet ved Ortun skole er organisert som en forening ved navn «Foreningen for Foreldrerådet og FAU ved Ortun skole». Alle foreldre som

Detaljer

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Mål: Samordning FM skal stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etatar og fagområde slik at det også skjer på lokalt nivå Samanheng i opplæringsløpet

Detaljer

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011 Helhetlig plan for Elevenes psykososiale miljø Ås ungdomsskole mai 2011 Endelig plan 04.05.2011 Innledning Elevene har rett til et godt psykososialt miljø. Utgangspunktet for dette er Opplæringsloven 9a-1:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

ABC for klassekontakter Forfatter: Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) 27.01.2003

ABC for klassekontakter Forfatter: Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) 27.01.2003 ABC for klassekontakter Forfatter: Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) 27.01.2003 ABC FOR KLASSEKONTAKTER Mange nyvalgte klassekontakter lurer på hva oppgaven egentlig innebærer. Her finner du svar

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Nestleder i FUG Kommunalt skoleting 28. April 2008 120 000 innbyggere 15 000 elever 1. 10. klasse 42 skoler Minste skolen 32 elever (fådelt 1-7) Største skolen 600 (ungdomstrinn)

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Rektor: Thomas Falk tlf. 6391 1301 414 315 09. Avdelingsleder: Knut Wilsgård tlf. 6391 1310 (kontaktansvar 10.trinn) 918 446 64

Rektor: Thomas Falk tlf. 6391 1301 414 315 09. Avdelingsleder: Knut Wilsgård tlf. 6391 1310 (kontaktansvar 10.trinn) 918 446 64 Runni ungdomsskole Telefonnummer Skolens ledelse og administrasjon Rektor: Thomas Falk tlf. 6391 1301 414 315 09 Avdelingsleder: Knut Wilsgård tlf. 6391 1310 (kontaktansvar 10.trinn) 918 446 64 Avdelingsleder:

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 09.06.2011 010/11 BTHE Kommunestyret 23.06.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 09.06.2011 010/11 BTHE Kommunestyret 23.06. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 09.06.2011 010/11 BTHE Kommunestyret 23.06.2011 072/11 BTHE Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A20 : Arkivsaknr.:

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

FAU OMRÅDE F 09.10.14

FAU OMRÅDE F 09.10.14 Oslo kommune FAU OMRÅDE F 09.10.14 Uranienborg skole 1 TAR 2011 Visjon: Uranienborg skole skal være en foregangsskole i læring gjennom samarbeid Pedagogisk plattform: Elever trives, inspireres og utvikles

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Lynghaug skole

TILSYNSRAPPORT. Retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Lynghaug skole TILSYNSRAPPORT Retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring Bergen kommune, Lynghaug skole 1 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune, Lynghaug skole. Rapporten gir ingen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer