Forberedt på arbeidslivet? side

Transkript

1 Nr 4 - mai 2012 Lærerstudenter: Forberedt på arbeidslivet? side 8 9 SL i Russland side 4 5 Tariffoppgjøret side år

2 leder Mer gym Norske niåringer er blitt tre kilo tyngre de siste 25 årene. Den norske legeforening foreslår at alle norske skoleelever skal ha en time fysisk aktivitet hver eneste dag. Det er kanskje det aller viktigste enkelttiltaket for den norske folkehelsa, mener Legeforeningen. Manglende fysisk aktivitet og overvekt er nemlig en viktig årsak til blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettsykdommer. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er inaktivitet en global epidemi med store konsekvenser for folks helse. Forsker Per Egil Mjaavatn ved NTNU, som er medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet i skolen, mener det vil koste 4,69 milliarder kroner per år å utvide med tre ekstra timer kroppsøving i uka for alle trinn fra 1. til 10. klasse. Hvis bare én elev i en gruppe av 27 forblir fysisk aktiv gjennom hele livet, er dette beløpet spart inn, ifølge forskeren. Kostnaden tilsvarer mindre enn én prosent av de samlede trygde- og helseutgiftene. Hvis bare 2,5 prosent av elevene som får økt fysisk aktivitet i skolen, endrer seg og blir aktive i livsløpsperspektivet, vil tiltaket være lønnsomt og være en god investering i våre barn, ifølge Mjaavatn. Fra skoleåret blir det innført endringer i kroppsøvingsfaget. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet gjennomført en høring i forbindelse med en ny vurdering av læreplan, innholdet i opplæringen, vurderingen og privatistordningen. Å øke timetallet har ikke vært tema. 171 instanser svarte innen høringsfristen 8. mars. Skolenes landsforbund har i sitt høringssvar poengtert nødvendigheten av at kroppsøvingsfaget har et formål som kan styrke folkehelsa ved å gjøre barn og unge glade i å bruke kroppen sin i lek og idrett. Det har til nå ikke kommet signaler som tyder på at regjeringen har ønske om å øke timetallet i kroppsøvingsfaget. Men mye tyder på at det er et krav flere og flere stiller seg bak. Nasjonalforeningen for folkehelse er blant flere aktører som slutter seg til Legeforeningens krav om én time fysisk aktivitet for alle skoleelever hver dag. Mens tida går, blir norske barn mer og mer overvektige. Snart er vi der USA er i dag, med halvparten av befolkningen definert som overvektige, frykter Legeforeningen. Sidsel Valum Flere søkere Treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST i Trondheim tilbyr i år flere utdanningsprogram enn noen gang før, innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. Ifølge Program for lærerutdanning ved NTNU har søkertallene gått opp på samtlige utdanningsprogram med unntak av bygg- og anleggsteknikk. Det er 139 førstevalgsøkere til 50 studieplasser, 2,8 førstevalgsøkere per studieplass og søkere fra 17 av landets 19 fylker. NTNU og HiST har tidligere bedt Kunnskapsdepartementet øke opptaksrammen, men har ikke fått gjennomslag. 2,8 førstevalgsøkere per studieplass bør være et godt argument for at studiet tildeles flere studieplasser i revidert nasjonalbudsjett, mener Program for lærerutdanning. Til sammenligning har Høgskolen i Oslo og Akershus i år totalt sett 1,3 førstevalgsøkere per studieplass på YFL-studiet. Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse og arbeidsplass. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. 2 I skolen

3 I skolen FOTO: SVETLANA MITIC Møtte russiske kolleger 4 Tariffoppgjøret 6 Forbundslederen mener 7 Nye faglige råd 7 Tillitsvalgt i SL 12 Lærerstudenter overtok 16 Spør SL 19 I Russland Side 4-5 Nr 4 - mai 2012 Ung i SL Side 9 FOTO: SIDSEL VALUM Sushi, nam, nam Side 20 FOTO: marie smedsrud/apeland informasjon Lærerstudenter Forberedt på arbeidslivet? side SL i Russland side 4 5 Tariffoppgjøret side år FORSIDEN: Mange nyutdannede lærere kjenner for dårlig til sine plikter og rettigheter i arbeidslivet, mener studentsekretær Lene Ness i Skolenes landsforbund. Hun reiser land og strand rundt og møter studenter på studiestedene. SL vil ruste studentene med bedre kunnskap om arbeidslivet før de møter det fryktede «praksissjokket». foto: colourbox.com Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 2. mai 2012 Neste nummer: 30. mai 2012 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 internasjonalt LO-samarbeid med Forbundssekretær Gunnvor Sen i Skolens landsforbund forteller her om møtet med fagforeningsrepresentanter og besøk i skoler og barnehager i Murmansk og Arkhangelsk i mars. Tekst: GUNNVOR SEN Delegasjonen fra SL reiste mandag 16. april til Russland for å møte LOkamerater i Arkhangelsk og Murmansk. Reisen er et ledd i prosjektet «Folk til folk»-samarbeid, der formålet er å øke forståelsen for hverandres utfordringer med utveksling av kompetanse og erfaringer. Det finansieres av Utenriksdepartementet via LO og SL har deltatt i mange år. KONTAKT: Lars Bjerkmann ble møtt med stor interesse i russiske barnehager, hvor det ikke er vanlig å se mannlige ansatte. Foto: Svetlana Mitic Arkhangelsk Arkhangelsk ligger på breddegrad med Namsos, men har et betydelig kaldere klima om vinteren. Byen har ca innbyggere og er Russlands største havn for utskipning og tømmer. YRKESFAG: Terje Moen og lokal fagforeningsrepresentant Nina Karpenko på besøk i en yrkesfaglig skole i Murmansk. Foto: Gunnvor Sen Størst interesse blant russerne (hovedsakelig damer) vakte nok Lars som er pedagogisk leder i en barnehage i Oslo. Menn i russiske barnehager er et sjeldent syn, så han ble overøst med spørsmål av typen «hvorfor valgte du dette yrket» og «er det flere menn i barnehagen». Han foreleste om norske barnehager og viste bilder fra en vanlig dag i barnehagen. Gjennom utvekslingen av spørsmål etterpå, kom det fram at det er store likheter (barn er barn!), men også en del ulikheter. Blant annet blir det i russiske barnehager vektlagt at alle barna må beherske lesing og skriving før de begynner på skolen. Dessuten er alle barnehager åpne fra klokken 0700 til 1900 og de fleste barna er til stede 10 timer. Flat leseplikt Russiske lærere har flat leseplikt på alle trinn på 18 timer à 45 min pr. uke, men må være til stede 36 timer. De har rett til ferie i 56 arbeidsdager, mens barnehageansatte har 42 dager. Leseplikten regnes ukesvis, slik det ble gjort i Norge tidligere. Når man har vært ansatt i 10 år, får man ett års permisjon med lønn for å videreutvikle seg selv. Lønnen er lav, selv i russisk sammenheng, men ekstra kvalifikasjoner kan gi høyere lønn og det er mange konkurranser som også kan gi bonus. Rektor bestemmer, for lønnsfastsettelsen er lagt til skolenivå. I fjerntliggende områder, der det er vanskelig å få kvalifiserte lærere, kan lønnen være opp til 25 prosent høyere. Murmansk Etter en hyggelig avskjedsmiddag med lærerne på hotellet i Arkhan- 4 I skolen

5 internasjonalt Russland gelsk tirsdag kveld, dro vi videre med et lite fly til Murmansk. Flyturen tok oss 580 kilometer lenger nord, over Kvitsjøen og Kolahalvøya. I Murmansk var vinteren ennå sterkt til stede, men strålende sol gjorde at de tre førstereisende fikk et godt inntrykk av byen likevel. Murmansk ligger på breddegrad med Narvik og er verdens største by nord for polarsirkelen med sine innbyggere. Byen består hovedsakelig av høyblokker fra Sovjettiden og er ikke akkurat vakker, men det er interessant å møte menneskene herfra og høre hvilke utfordringer de har. Arbeidsplassbesøk I Murmansk hadde vi bedre tid enn i Arkhangelsk og brukte derfor en hel dag på skole- og barnehagebesøk. Lars, vår medbrakte barnehageekspert, ble igjen en populær mann. Ungene flokket seg rundt ham og språket var ingen hindring. Vi fikk også besøke to videregående skoler, en yrkesskole og en lærerskole, men der var elevene dessverre gått for dagen. Lærerskolen i Russland er ikke en høyskole og systemet ligner litt på det som var i Norge fram til 1973 da vår lærerskole ble omgjort til høgskole. De utdanner både «oppdragere» til barnehagen og lærere til grunnskolen. Seminaret Seminaret dagen etter var delt i to, der første del var viet yrkesskolen. Terje Moen berettet om R-95 og Kompetanseløftet, mens vi til gjengjeld fikk høre om situasjonen i Murmansk. Det er stor mangel på faglærte arbeidere og anstrengelsene for å få ungdom til å velge yrkesfag var store. Kjente toner med andre ord. Etter lunsj var den russiske forsamlingen skiftet ut med barnehagepersonale som med stor iver hørte Lars fortelle fra norske barnehageforhold. Her ble det også en god meningsutveksling om forskjeller og likheter. Lønn Lønnen i Murmansk var bedre enn i Arkhangelsk, da alle får polartillegg. Ferien er også litt lengre. Lønnen ble likevel ansett som dårlig og nyutdannede lærere tok heller jobber i barer, for det var mye bedre betalt! Delegasjonen: Fra venstre sekretær Svetlana Mitic ved forbundskontoret til SL, forbundssekretær Gunnvor Sen, fylkesleder Terje Moen i Sør-Trøndelag og pedagogisk leder Lars Bjerkmann i Askeladden barnehage i Oslo deltok da Skolenes landsforbund besøkte Russland i mars. Program for skolebibliotekutvikling ønsker velkommen til erfaringskonferansen Lærelyst og leseglede i skolebiblioteket Universitetet i Agder, Kristiansand 5. juni klokka Ressursskoler i Program for skolebibliotekutvikling legger fram erfaringer fra to år som prosjektskoler Dosent Kåre Kverndokken foreleser om 101 måter å lese leseleksa på Ressursskolene har utstilling med presentasjon av prosjektene Program og påmeldingsinformasjon på I skolen

6 forbundsnytt Ny barnehagelov Skolenes landsforbund skal levere innspill til LO til høring om ny lovgivning for barnehagene. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Plasstillitsvalgt Yngvil Cordtsen i Askeladden barnehage i Oslo innledet til debatt i forbundsstyret om NOU2012: «Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene». Skolenes landsforbund er ikke egen høringsinstans, men har mange medlemmer som jobber i barnehager og skal levere innspill til den høringsuttalelsen LO skal utforme. Det er en svakhet at den ikke Brudd i tariffforhandlingene Vårens tariffoppgjør var hovedtema på forbundsstyremøtet 27. april. I forbundsstyret orienterte forbundsleder Stein Grøtting om årets tarifforhandlinger. Da dette nummeret av I skolen gikk i trykken var det klart at det ble brudd i forhandlingene i statlig sektor og KS-området. Mandag 30. april måtte leder av SL Oslo Ulrich Vollmerhaus konstatere at også hovedsammenslutningene i Oslo kommune har brutt tarifforhandlingene. Forbundsstyret ble på sitt møte fredag 27. april enige om å samles formiddagen mandag 23. mai. Meklingsfristen går ut klokken 2400 natt til 24. mai, og Skolenes landsforbund har startet de nødvendige konfiktforberedelsene. Det vil bli lagt ut informasjon fortløpende på hjemmesidene til SL: Om klassestørrelser «Forskningsrapporten Långsiktiga effekter av mindre klasser» er gjort av det svenske arbeidsforsningsinstituttet IFAU på et representativt utvalg av befolkningen på , og har fulgt elevene fra 80- og 90-tallet fram til 2009 når de er godt etablert i arbeidslivet. Den viser at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 presterer elevene i gjennomsnitt ti prosent høyere enn i større grupper. Elevene i de mindre klassene scorer høyere på trivsel og føler seg tryggere på skolen enn elever i større klasser. I et langsiktig perspektiv viser undersøkelsen at elever fra mindre klasser gjennomsnittlig har 3,4 prosent høyere lønn enn elevene fra større klasser. Forskerne mener at resultatene er fullt overførbare til Norge. Lærerstudent og SL-medlem Jo Skårderud i et innlegg i Kommunal Rapport, 26. april. BARNEHAGER: Plasstillitsvalgt Yngvil Cordtsen i Askeladden barnehage i Oslo la fram innspill til forbundsstyret om forslag til ny barnehagelovgivning som er på høring. definerer godt nok hva en barnehage er, sa Yngvil Cordtsen. For å forhindre at enheter som består av mange barnehager, blir definert som én barnehage med avdelinger på flere steder, mente hun at det vil være ønskelig å definere barnehagen som en virksomhet som fysisk er knyttet sammen med felles bygning eller felles uteområde. Hun syntes det er mye bra i meldingen, som at Kunnskapsdepartementet går inn bemanningsnorm og for å styrke barns rettigheter, med forslag om at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, skal ha rett til barnehageplass fra august. Yngvil Cordtsen oppfordret forbundsstyret til å gå inn for en enda mer gradert inntektsgradering enn Kunnskapsdepartementet foreslår. Om privatskoler Privatskolen Akademiet har fått tillatelse fra Utdanningsdirektoratet til å starte montessoriskoler i Drammen og Trondheim høsten Akademiet driver i dag videregående skoler i seks forskjellige byer, og er Norges største privatskole. Ingenting tyder på at de har noen forkjærlighet for montessoripedagogikken. Dette er en smart måte å komme seg unna dagens lovgivning på, en bevisst omgåelse av lovbestemmelsene, sier forbundsleder Stein Grøttting i Skolenes landsforbund til VG Nett. Deres agenda er å starte konkurrerende private videregående skoler. For å få til dette gjemmer de seg bak formuleringer rundt hva de skal tilby. Forbundsleder Stein Grøtting til VG Nett, 27. april 6 I skolen

7 forbundslederen mener Nye faglige råd Det er frist 1. juni for forslag på nye representanter til faglige råd for fag- og yrkesopplæringen for perioden Tekst: SIDSEL VALUM Samarbeidsrådet for yrkesfagene (SRY) gikk på sitt møte i Tromsø april inn for å opprettholde dagens antall og struktur for de faglige rådene. I vår anbefaling går vi inn for at hvert enkelt av rådene skal kunne vurdere sin egen sammensetning og arbeidsform i større grad. For et fag som TIP (teknikk- og industriell produksjon), som inneholder over 60 ulike fag, vil det for eksempel være viktig å kunne opprette egne ad hoc-arbeidsgrupper, sier leder for SRY, Rolf Jørn Karlsen, rett etter møtet i Tromsø. Karlsen sier seg veldig fornøyd med de anbefalingene SRY ble enige om, som har tatt til følge mange av synspunktene fra høringsinstansene. SRY går blant annet inn for at vedtakene til de faglige rådene skal få større tyngde og at de ikke som tidligere kun skal være tilrådninger som må behandles på nytt i SRY. De faglige rådene skal følge trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene. I dag er det ni faglige råd, som tilsvarer antall yrkesfaglige utdanningsprogram. Hvert råd har medlemmer. I begynnelsen av mai sendte Utdanningsdirektoratet ut brev til alle organisasjoner som har representanter i de faglige rådene, med oppfordring om å foreslå representanter til faglige råd for perioden Fristen for å foreslå representanter er 1. juni. Direktoratet har invitert partene i arbeidslivet til møte i Oslo om sammensetning av rådene 11. mai, etter at dette nummeret av I skolen har gått i trykken. Det er Direktoratet som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet tar endelig beslutning om sammensetningen av de faglige rådene. SRY går inn for at Elevorganisasjonen (EO) skal få en fast representant i hvert av de faglige rådene, hvor de til nå bare har hatt observatørstatus. SRY oppfordrer også KS til å klargjøre om de enkelte representantene fra KS representerer skoleeier, arbeidsgiver eller den kommunale eller fylkeskommunale myndighet. Vårens vakreste... Heller ikke denne gangen har det vært mulig å komme fram til en forhandlingsløsning i hovedtarifforhandlingene i offentlig sektor. I tur og orden har forhandlingene blitt brutt først i staten, så i KS-området og Oslo kommune. Vi har møtt motparter med manglende fullmakter og uten vilje til reelle forhandlinger. Jeg kan ikke huske et hovedoppgjør der vi har kommet fram til en løsning uten å måtte gå til mekling. Det setter hele forhandlingsordningen i et dårlig lys, og etter hvert er det vel ingen som ser på det hele som noe annet enn et dårlig regissert skuespill. Det synes jeg er trist, spesielt i et lønnsoppgjør der resultatene i privat sektor på mange måter må kunne sies å ha beredt grunnen for gode og konstruktive løsninger også i offentlig sektor. «Det er helt avgjørende at offentlig sektor sikres ei lønnsutvikling på linje med arbeidslivet for øvrig.» Stein Grøtting, leder i sl Denne gangen er det særlig skuffende at det har vært så liten framdrift i forhandlingene. Arbeidsgiverne bare har kommet med syltynne tilbudsdokumenter, og partene har måttet kaste kortene og gå til Riksmekleren allerede før det har vært aktuelt å konkretisere de økonomiske krav og tilbud nærmere. Ut over det økonomiske er det flere andre tunge elementer som nå er kommet på Riksmeklerens bord. Bare for å nevne noe: Heltids- og deltidsproblematikken er sentral i alle de offentlige tariffområdene. Spørsmålene rundt dumping av lønns- og arbeidsvilkår ved arbeidskraftinnleie fra bemanningsbyråer likeså og her er pensjonsrettigheter et avgjørende krav. I KS-området har arbeidsgiverne (som vanlig) krevd omkamp om sentrale elementer i undervisningspersonalets kompetanselønnssystem. Når dette leses er meklingene godt i gang. Fristen for å komme fram til ei løsning vil være ca 24. mai. Det er helt avgjørende at offentlig sektor sikres ei lønnsutvikling på linje med arbeidslivet for øvrig. Arbeidsgiverne må nå ta realitetene inn over seg og komme oss i møte i meklingene med tilbud som sikrer rekruttering, kvalitet og kompetanse i hele offentlig sektor. Foto: Bo Mathisen I skolen

8 studenter Vil ruste studenter for arbeidslivet Mange nyutdannede lærere er uforberedt på mye som møter dem i sin første jobb. Tekst: SIDSEL VALUM Illustrasjonsfoto colourbox.com Ellen Marie Bergan Amundsen Foto: Privat STUDENTLAG: SL skal opprette egne studentlag på de største studiestedene. Vi ønsker å gi dem mer kunnskap om rettigheter og plikter allerede i studietiden, sier studentsekretær Lene Ness i Skolenes landsforbund. Vi ønsker å gi studentene som er medlem et tilbud, sier den nye studentsekretæren i SL, Lene Ness. Hun møter lærerstudenter på høyskoler rundt omkring i landet når hun står på stand for å fortelle hva Skolenes landsforbund står for. Verver studenter Jeg samarbeider med fylkeslagene, som kan ta kontakt hvis de trenger hjelp til verving. Nå er det stille på studiestedene og eksamenstider. Når studiene starter opp til høsten kan det være lurt å ha lagt en plan tidlig for å arrangere stands. Jeg kommer gjerne, men trenger å legge opp en plan for reise så tidlig som mulig, sier Lene. Lene er selv student, og innrømmer at det for tiden blir liten tid til eksamensforberedelser. Hun er ansatt i en seksti prosent prosjektstilling frem til oktober i år for å organisere studentene i forbundet i tillegg til at hun skal hjelpe fylkeslagene med å verve studentmedlemmer. I tillegg har hun en deltidsstilling i LO for å lage undervisningsopplegg for lærere i videregående skole som de kan bruke i samfunnsfag for å gi elevene kunnskap om hvordan LO arbeider. 8 I skolen

9 ung i SL Foto: Sidsel Valum Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg og nå ansatt i SL i prosjektstilling for organisering og verving av studenter Studentlag og temakvelder Planen til SL er å starte egne studentlag på de største studiestedene i landet. I første rekke er det aktuelt i Oslo, Trondheim, Bergen, Hamar og på Notodden. Egne temakvelder for studenter på studiestedene er noen av planene hun er i ferd med å realisere. I slutten av mars samlet SL lærerstudenter på Høgskolen i Hedmark i Hamar til den første av flere planlagte temakvelder, med mobbing som tema og Erlend Moen i Skoleteamet til Trondheim kommune som innleder. Vi håper å få til flere temakvelder til høsten om temaer som er viktige for skolen men som det ikke legges så mye vekt på i lærerstudiet, sier Ellen Marie Bergan Amundsen, som selv er nyutdannet lærer og adjunkt og medlem av SL Hedmark. Hun er leder for LO Hedmarks Ungdomsutvalg og blant dem som har engasjert seg for å organisere studentene i forbundet. Hvordan forholde seg til barnevernet? Barn med foreldre i fengsel, virkeligheten som møter nyutdannede i klasserommet med stadig nye krav om rapportering og dokumentasjon, er noen temaer hun nevner som aktuelle. Ellen Marie er også en av drivkreftene i arbeidet med å danne eget studentlag ved Høgskolen i Hedmark. Jeg tror studentene ér engasjerte. Vi ønsker å bidra til at de skal få mer innvirkning på sin skolehverdag. Vi må gi studentene informasjon om sine rettigheter og plikter og gi dem et verktøy som de kan bruke når de begynner å jobbe som lærere. Vi samarbeider med studentene i Fellesorganisasjonen, sier Ellen Marie. Mange utnyttes Ellen Marie Bergan Amundsen og Lene Ness er opptatt av at mange lærerstudenter ikke er klar over hva som forventes av dem i arbeidslivet. Vi vet at mange blir utnyttet og ikke får nok lønn. En del skoler gir for eksempel ikke lønn for alle årene man har gått på høyskole. Hvis jeg som adjunkt tar ett år til på høyskole skal jeg ha lønn for det, selv om det ikke inngår i et masterstudium, sier Ellen Marie Bergan Amundsen. Engasjerte studenter blir engasjerte lærere Hvorfor er jeg medlem av SL? Hvorfor bruker jeg av min studietid til å engasjere meg i SL-studentene? Hvorfor er jeg ikke fornøyd med å bare holde hodet lavt og pugge pensum, det er jo tross alt nok pensum å pugge? For meg handler det om å bli den beste læreren jeg kan bli. Da må jeg kjenne til utfordringene i lærereryrket, mine rettigheter og mine muligheter til å påvirke. Jeg vil være med på å forme våre krav til departementet, til kommunene og til skoleeierne, og på å sette fokus på lærerens utfordringer i LO. Jeg vil kjempe for at jobben jeg går til når jeg en dag er ferdig med utdanningen min, er den jobben jeg ønsker å være i til jeg pensjonerer meg. For skolen er ikke perfekt, den er faktisk et godt stykke unna utdannede lærere jobber ikke i skolen. De velger å legge utdanningen på hylla fordi jobben de er utdannet til innebærer mer skjemautfylling enn undervisning og mer rapportskriving enn elevkontakt. Klasserommene er overfylte, vi kommer til å få 96 sekunder per elev i løpet av én undervisningstime. Og når det økonomiske beltet skal strammes så kuttes det i skolebudsjetter landet over. Disse problemene har ikke oppstått i løpet av det siste året, dette har fått utviklet seg over år. Hva kan da SL og en gruppe lærerstudenter egentlig bidra med i formingen av læreryrket? Alene er vår gjennomslagskraft begrenset. Men sammen, sammen kan vi påvirke! Vi kan skolere oss i debatt, vi kan lære om lønnsforhandlinger, om utredninger og høringer og vi kan sette våre utfordringer på dagsorden. Ved å engasjere deg i SL-studentene kan du forme ditt yrke. Og når du begynner som lærer står du sterkere, for du vet hva som kreves av deg og du kjenner dine rettigheter. Så bli med, engasjer deg! SL-studentene arrangerer sin første samling i juni. Bli med og møt andre lærerstudenter fra hele landet, lær mer om arbeidstid, yrkesetikk og lønnsforhandlinger. Når du reiser hjem så garanterer jeg at du er en bedre lærer. Lene Ness, leneness86@gmail.com I skolen

10 miljøarbeidere «Kred på gata, kidsa på døra» Miljøteamet ved Verdal videregående skole får mye av æren for redusert frafall ved skolen. Leder er Geir Olsen, som valgte å bli miljøarbeider etter mange år som lærer. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Jeg har alltid fått å gjøre med disse guttungene som ikke klarer å sitte i ro, sier Geir Olsen og ler. Han er leder og primus motor for Miljøteamet ved Verdal videregående skole og medlem av Skolenes landsforbund. LEDER: Geir Olsen er leder for Miljøteamet ved Verdal videregående skole. Ble miljøarbeider Geir Olsen er født og oppvokst i Verdal og er cand.mag fra NTNU i sosialfag, pedagogikk og biologi. Etter å ha jobbet over ti år som lærer i barne- og ungdomsskolen, oppdaget Geir at han i lærerjobben jobbet mer og mer med spesialpedagogikk knyttet til barnevernstiltak og institusjonsarbeid. Han valgte å ta ett års studium med klinikerutdanning i miljøterapi ved det medisinske fakultet på NTNU, var deretter praktikant på Verdal videregående skole og ble ansatt som miljøterapeut på Vg1 i TIP (Teknikk og industriell produksjon) i Der fødtes ideen om å jobbe målrettet med miljøtiltak for å redusere frafall av elever. Det ble en baby i mitt hode, forteller Geir, som i dag er ansatt som sosialpedagogisk rådgiver i femti prosent av stillingen sin og miljøterapeut i femti prosent stilling. Færre skolesluttere Miljøteamet startet som et prøveprosjekt i 2008, som skolen kalte «Flere igjennom», og ble fra 2010 innlemmet som en fast del av den vanlige driften. Fra skoleåret til raste frafallet ved Verdal videregående skole fra 40 skolesluttere til 13. I 2011 var tallet 16, ifølge Geir Olsen. En viktig forklaring er at skolen prioriterte å ansette ikke-pedagogisk personale som jobber ute i miljøet og inne i klassene, opplyste rektor Ragnhild Saxebøl Nordset til I skolen høsten En undersøkelse som ble publisert i 2011 støtter rektors forklaring. Rundt 80 prosent av potensielle skolesluttere ved Verdal videregående skole velger å fortsette skolen, noe de sier skyldes hjelp og støtte fra Miljøteamet. Det kom fram i masteroppgaven til Torunn Varmdal i kunnskaps- og innovasjonsledelse ved Handelshøjskolen i København og Danmarks Pædagogiske Universitetsskole. Tittelen på avhandlingen er lånt fra mottoet til Miljøteamet: «Kred på gata, kidsa på døra», med undertittel «Hvordan kan miljøterapeutisk arbeid i videregående skole bidra til mindre frafall?» Åpne dører På sin Facebook-side presenterer teamet seg: «Vi som jobber i miljøteamet er Linn, Geir, Ole Anton og Anette. Oss kan dere møte hver dag på videregående om det skulle være noe, lite eller stort.» Åpne dører og utradisjonell arbeidsform er stikkord 10 I skolen

11 miljøarbeidere FÆRRE SLUTTER: En undersøkelse viser at Miljøteamet ved Verdal videregående skole har hjulpet mange elever til å fullføre. Foto: Colourbox.com som beskriver arbeidsformen til teamet, ifølge Varmdal. Per i dag består Miljøeamet av Geir Olsen som leder i hundre prosent stilling og ytterligere to miljøarbeidere ansatt i femti prosent stilling hver. Et mål for arbeidet til teamet er å støtte elever til å gjennomføre det påbegynte løpet i stedet for å begynne på nytt grunnkurs. I tillegg følger det opp elever som slutter på skolen og bistår dem i å få oppfylt rettigheter de har krav på, og at de får støtte og hjelp til alternativer til skolegang. Teamet samarbeider med rektor, lærerne og helsesøster på skolen. Det har også nært samarbeid med barnevernet, BUP, politiet og ungdomskontakten i kommunen og med ungdomsskolene i overgangen for enkelte elever fra ungdomsskole til videregående. Miljøteamet utfører intervenerende arbeid overfor elever hvert skoleår. Rundt 30 prosent av elevene det gjelder har gått Vg1 flere ganger. «At så mange som 30 prosent av elevene som har fått hjelp fra Miljøteamet har gått Vg1 flere ganger, bekrefter at dette er en utsatt gruppe,» skriver Varmdal. Ifølge avhandlingen er de hyppigste iverksatte tiltakene til Miljøteamet kontakt med foreldre, kontakt med lege eller psykolog og etablering av skreddersydd undervisningsopplegg på skolen. Rus, psykiske problemer og seksuelt misbruk er noen av problemene elever som fått hjelp av teamet har fortalt om. Resultatene som er dokumentert i undersøkelsen har vakt interesse og blant annet ført til avisoppslag om Miljøteamet. Geir Olsen er blitt kontaktet av Høgskolen i Nord-Trøndelag og har blant annet holdt innlegg om Miljøteamet på Giv-konferansen som Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark arrangerte i april. Usikkerhet Fordi Miljøteamet ved Verdal videregående skole ikke utfører en lovpålagt tjeneste, er de ansatte miljøarbeiderne mer utsatt enn lærerne når sparekniven hentes fram. For skoleåret er det kutten ned med en femti prosent stilling. Lærerorganisasjonene ved skolen vedtok i mars å støtte at driften til Miljøteamet sikres gjennom byrdefullressursen. Det er hyggelig at lærerne setter pris på jobben vi gjør og gir anerkjennelse for at vi avlaster dem i byrdefullt arbeid, sier Geir Olsen. I skolen

12 tillitsvalgt i sl Hest er best I fritida er Åse-Torill Knarlag ofte å se til fjells på hesteryggen. Den tillitsvalgte på Tiller videregående skole i Trondheim vil gjerne at Skolenes landsforbund skal bidra til å skape en bedre skole. Tekst: SIDSEL VALUM Jeg trives kjempegodt som lærer. Drivkraften er søken etter kunnskap. Elevene er hyggelige mennesker som gjør hverdagen min bedre, sier lærer, rådgiver og plasstillitsvalgt Åse- Torill Knarlag. Til daglig underviser hun i realfag og psykologi ved Tiller videregående skole i Trondheim i Sør-Trøndelag fylke i femti prosent stilling. I tillegg jobber hun som rådgiver i femti prosent stilling. Stor SL-klubb I mars deltok Åse-Torill Knarlag på den årlige Midt-Norge-konferansen, som i år foregikk på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Hun har vært plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund ved Tiller videregående skole de siste sju årene. Klubben har i dag 45 medlemmer blant de cirka 120 lærerne ved skolen. Tiller videregående skole har elever både på studiespesialisering og yrkesfaglige linjer. Artig å være tillitsvalgt Hvorfor SL? Hvorfor ikke? Hun som var tillitsvalgt da jeg meldte meg inn, var en hyggelig dame. Hun brydde seg og hadde ryddighet og oversikt. Dessuten var hun lett tilgjengelig hvis det var noe man ville. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jobben går ut på å hjelpe medlemmene med å finne ut av ting og å støtte dem. Jeg synes det er ganske artig. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å ha god oversikt over plikter og rettigheter. Det er viktig å være bevisst hva vi driver på med, nemlig undervisning. Man må følge med, være tilgjengelig og sette seg inn i spørsmål medlemmene har. Lønnsforhandlinger ikke alt Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Det fungerer godt lokalt på Tiller videregående skole. Vi er med på forhandlinger. Det er fint å ha mer enn én representant for ansatte på forhandlingsmøter, det er alltid bra å ha flere syn på saken. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? At vi ser nærmere på opplæringssystemet. Hva gir resultater? Vi må gå bort fra det som ikke gir resultater. Det er noe SL kan fremme synspunkter om. Vi bør komme med forslag til forbedringer. Det finnes andre viktige ting enn lønnsforhandlinger. Hvilken bok leste du sist? «Satellittmenneskene» av Hans Olav Lahlum. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Rir på hest på fjellet. Jeg liker å ri, trene og fiske, og å være sammen med familie og venner. HOBBY: Hester gjør Åse-Torill Knarlag glad. Foto: Privat Åse-Torill Knarlag Alder: 43 Sivil status: Gift med Tore, to døtre på 8 og 18 Arbeidsplass: Adjunkt med opprykk, Tiller videregående skole Tillitsverv: Plasstillitsvalgt 12 I skolen

13 Debatt Tidstyven i skolen Skolenes landsforbund Nordland vet hvem tidstyven er For lærere å si «Jeg har ikke tid!», er som å banne i kirka. Alle vi som jobber i skoleverket skal liksom ikke få lov til å si dette. Nå er det nå en gang slik at vi er utstyrt med noe som kalles samvittighet, og det på både godt og vondt. Vi må dokumentere jobben vår. Vi må igjennom stadig flere undersøkelser slik at direktorat og myndigheter kan overvåke utvikling og se resultater. I tillegg må vi rapportere og evaluere. Dette er tidkrevende det forstår du vel? Vi må sitte i diverse arbeidsgrupper, og da trenger vi noen som melder seg frivillig, uten frigjøring av tid. Som gode lærere må vi være med i skole-hjemprosjekt, utemiljøprosjekt, matematikkprosjekt, leseprosjekt og byggekomiteer etc. det forstår du vel? Hospitering er et godt tiltak mot frafall i skolen, det krever ekstra arbeid i forkant og etterkant hvis elevene skal få et godt utbytte. Da må vi legge til rette slik at de får innblikk i hva som finnes av tilbud, og at interessene deres ivaretas, det forstår du vel? Innføring av nye valgfag i grunnskolen krever at vi lager nye lokale fagplaner, uten at det er en selvfølge at det settes av tid til det. Vi må sørge for gjennomtenkte fagplaner, det forstår du vel? Føring av fravær ved hjelp av digitale systemer, som stadig er i endring, fører ofte til dobbelt og trippelføringer. Det skulle føre til en TIDSRANET: Lærerne bruker mer tid på å fòre byråkratiet enn å utøve kjernevirksomheten, mener Skolenes landsforbund Nordland. illustrasjonsfoto: colourbox.com enklere hverdag for alle, men har ført til det motsatte. Dette fører tiden bort fra kjerneoppgavene, det forstår du vel? Så hvem er da denne «Tidstyven»? Det er direktoratet og våre politikere, som gjennom våre ledere, pålegger alle ledd i organisasjonen flere og nye arbeidsoppgaver. De skal nesten uten unntak materialiseres i matriser og statistikk som skal analyseres på alle tenkelige måter. Vi føler at vi bruker mer tid på å fòre byråkratiet enn å utøve kjernevirksomheten. Vi får ikke tid til å planlegge undervisning. Tid til våre elever. Vi må få tilbake vårt mot til å si at vi ikke har tid, uten å få dårlig samvittighet. Skolenes landsforbund Nordland krever at våre byråkrater og politikere gir oss tid til kjerneoppgavene. Vi har ikke mer tid! Representantskapsmøtet i Skolenes landsforbund Nordland, Saltstraumen april I skolen

14 debatt LOs Utdanningsfond Tildeling av stipend for studieåret 2012/2013 Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i Utdanningsfondet og som på søknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre år, og 1 års sammenhengende medlemskap hvis du skal ta allmennfaglig utdannelse som fø-rer fram til studiekompetanse, eller praksiskandidat kurs etter & 3,5 i opplæringsloven. Fondet yter støtte til a) Helårsstudium (2 semester) Stipendets størrelse: Inntil kr ,- pr. studieår. Søknadsfrist for studieåret 2012/2013: 15 mai 2012 (fristen er absolutt). b) Utdanning av kortere varighet enn pkt. a) Stipendets størrelse: Inntil kr ,- innen EDB/IKT og til øvrige kortere kurs inntil kr 8 500,- pr. studieår AOFs Lese- og skrive kurs med datatekniske hjelpemidler: kr ,-. Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet. Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av skoleåret eller senest 3 uker etter at det omsøkte tiltaket avsluttes. Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på og blir behandlet en gang i måneden. Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs distriktskontorer eller fagforbundet ditt. KS er for lite opptatt av pedagogikk Etter å ha arbeidet i skolen siden 1974 og opplevd tre store reformer, har jeg erfart at lysten på endring er noe som i liten grad eksisterer i skolen. Reformene har gjennomført ytre strukturendringer, men innholdet i klasserommet er i dag stort sett det samme som for 38 år siden. Det kan se ut som at ønsket om status quo er noe som ligger i veggene på personalrommene. På den annen side kan det se ut som at rektors overordnede, KS, i hovedsak fokuserer på arbeidstidsavtalen for lærerne med fokus på tilstedeværelse, budsjetter, lovfortolkning av læreplaner og forskrifter, fraværsføring med fokus på meldeskjema til foreldrene, etc. Rektors overordnede ser bare ut til å være opptatt av administrasjon, økonomi og juss. Skolens formål, pedagogikken, ser ut til ikke bare å komme i annen rekke, men i siste rekke. Det blir av KS i honnørtaler sterkt presisert at det er så viktig at lærerne viser engasjement og initiativ. Men ser vi på det som vises i mange av ledelsens holdninger til lærerne, stiller jeg meg likevel spørsmål om hva KS signaliserer ned til fylkesopplæringsdirektørene og hva opplæringsdirektørene videre signaliserer ned til rektorene. Det jeg har inntrykk av at KS og opplæringsdirektørene er opptatt av, er at lærerne hundre prosent gjennomfører sine tilmålte undervisningstimer selv om det krever uforholdsmessig tid å kontrollere det, at de er til stede på arbeidsplassen og opptrer helt korrekt i forhold til administrasjonen ved at alt det administrative blir fulgt til punkt og prikke. Det samme er det med forholdet til juss, altså at alle regler og forordninger blir fulgt, da tenker jeg spesielt på fraværsmelding til elevene ved reglementsbrudd. Det som nå tar ressursene på skolene, er at KS har funnet ut at rektor skal registrere og gå igjennom alle timene til samtlige lærere som de skal undervise via excel-ark. Dette for å se om det er noen timer i skoleåret som går bort på grunn av eksamen, ekskursjoner, Operasjon Dagsverk, eller lignende. Juridisk sett er dette selvsagt rett, alle skal jo ha betaling etter de timene en arbeider, men pedagogisk er dette etter min mening helt bak mål. Det arbeidet som skulle vært brukt til pedagogisk utviklingsarbeid, blir nå brukt til å administrere timetelling, og endrer ikke skolen til det bedre, tvert imot det skaper bare store frustrasjoner blant lærerne og gir lite igjen til skoleutvikling. Det er klart at dette blir gjort fordi en mener en skal spare penger, men det blir også lite sparing, sett i forhold til den store administrative ressursen som må settes inn for å kontrollere det. Budskapet mitt til KS er at de må tenke mer pedagogikk og mindre administrasjon, økonomi og juss, og ha som fokus å gjøre skolene bedre. Slik det er i dag, kan det se ut som at holdningene til KS er med og forsterker yrkesfagbransjens tanker om egne utdanningsløp. Sigfred Rosvold Faglærer 14 I skolen

15 Debatt Yrkenes didaktikk og framtidas yrkesdidaktikere LO-KONGRESSEN: Yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk bør bli tema på LOkongressen, mener lektor Sveinung Gundersen. Foto: Roy Ervin Solstad dagens moderne næringsliv utvikler stadig flere bedrifter egne I yrkesdidaktikere. Dette er en nødvendighet i og med at stadig mer av arbeidstiden går med til kunnskapsog ferdighetsformidling mellom ansatte i bedriftene. Årsaken til dette er den teknologiske utviklingen som medfører at mer og mer tid blir benyttet til kunnskaps- og ferdighetsformidling inkludert trening av den enkelte operatør. Yrkenes didaktikk handler om hvordan en legger til rette for læring i det spesifikke fagfeltet i produksjonen. Vi ser flere og flere eksempler på nye organisasjonsmåter og produksjonsmetoder (selvstendige grupper) som er en videreutvikling av tenkningen til Thorsrud og Emery i de moderne industribedriftene. Arbeids- og næringsliv får en stadig større rolle i opplæring og dannelse av yrkesutøvere. Tidligere var dette i stor grad den offentlige skoles og utdanningsinstitusjonenes oppgaver, men den offentlige skolen og utdanningsinstitusjonene taper stadig terreng framfor andre aktører som overtar deres rolle, noe som etter mitt syn er beklagelig. Når det gjelder høyere utdanning som omhandler læring i arbeidslivet, er det spesielt en utdanningsinstitusjon i landet vårt som har opparbeidet god kompetanse på det yrkesdidaktiske feltet. Tidligere PSY /SYH, som nå har blitt til høgskolen i Oslo og Akershus, har over en tidsperiode på ca. 80 år opparbeidet yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse og forskning. Det påhviler denne institusjonen og ikke minst de skolepolitiske myndigheter å videreutvikle dette fagfeltet. Aldri har det vært så stort behov for yrkesdidaktikere på høyere nivå i norsk arbeids- og næringsliv. Det haster med å utvikle yrkesdidaktiske doktorprogram i landet vårt. Tidligere har LO vært en pådriver for å utvikle den yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske kompetansen. En kan i dag stille spørsmål om LO har vært like aktiv på dette området i de senere år. Etter mitt syn er det lite engasjement fra LOs side når det gjelder å være en pådriver for yrkesopplæringens egenart gjennom yrkesdidaktisk høyere utdanning. Jeg vil henstille til LO å vise et større engasjement for det yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske fagfeltet. Dette innebærer blant annet at LO bør benytte fagpersoner som er LO-medlemmer i faggrupper der ovennevnte fagfelt er på dagsorden. Det finnes fagpersoner med både fagbrev og doktorgrad i yrkespedagogikk. Benytt denne kompetansen. Ovennevnte betraktninger bør inn som sak på førstkommende LO-kongress. Sveinung Gundersen Lektor og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund, Frøya videregående skole Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo I skolen

16 lærerutdanning I PRAKSIS: Rolf Mienna har påskeverkstad med sjetteklassingane på Stakkevollan skole. Lærarstudentane Studentar frå lærarutdanningane ved Universitetet i Tromsø (UiT) tok før påske over heile styringa med og undervisinga på Stakkvollan skole. Eit veldig spennande innblikk i den verkelegheita som snart møter oss, fortel studentane. Tekst og foto: SIGRUN HØGETVEIT BERG/UiT I ei såkalla skoleovertaking får studentane ansvaret for både den administrative planlegginga og den praktiske gjennomføringa av ei skoleveke. Lillian Ballo, Christine Wik, Renate Kristine Paulsen og Magnus Langseth Kristoffersen utgjer administrasjonsgruppa og dei har planlagt denne spesielle formen for praksis sidan november. Ansvar for alt Det er den siste store eksamen før me skal ut i jobb. Me får prøve oss på alt - frå undervising og planlegging 16 I skolen

17 lærerutdanning GOD STEMNING: Påskekyllingproduksjonen i god gang for elevane som var svært fornøgde med lærarstudentane. tok over skolen av denne, fordeling av timane på dei ulike studentane til organisering av tilsynet i utetida, fortel dei. Det er berre spesiallærarar til stades frå det vanlege personalet. Dei andre lærarane får kurstilbod på lærarutdanninga medan skoleovertakinga varar. Men heldigvis er vaktmeistaren også der. Men me har gått gjennom rutiner og hatt brannøving, forsikrar dei. Dei kan bli gode lærarar Dei er flinke og kule og gjer artige ting, svarar 6. klassingane som har påskeverkstad i kunst- og handverkstimen, på spørsmål om korleis det er å ha studentar som lærarar. I tillegg meiner elevane at studentane er greie og gode til å halde ro i klassen (sjølv om kanskje ikkje ein påskeverkstad er lettaste plassen å få verifisert slike utsegner). Dei kan bli gode lærarar, slår elevane fast. Det er jo dette yrket me gler oss til Skuleovertaking er noko heilt anna enn vanleg praksis, der me har ein øvingslærar med oss, og der me berre får prøvd oss i klasserommet. For kor reell kan ein gjera praksis? Me skulle gjerne hatt denne forma for verkelegheitsnær yrkesopplæring også tidlegare i studiet, meiner studentane i administrasjonsgruppa. For det er jo dette yrket me gler oss til. Det er variert og fleksibelt, me får leike mykje og jobbe med det me er interesserte i. Dessutan er det fint å tenkje på at me alltid kan vidareutvikle oss innanfor yrket og bli betre i noko som me likar å drive med, slår dei svært fornøgde skoleovertakarane fast. I skolen

18 Kontakt SL Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg - kontorfullmektig, Irene Machac - førstesekretær, Svetlana Mitic - regnskap, Tony Mossberg - org.medarb. og Helene Rathke - sekretær SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Eli Dalseng, Karasjok skole, 9730 Karasjok, T: , eli.julianne.dalseng@karasjok.kommune.no Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslosl@c2i.net, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: , asbjoern.pettersen@troms.vgs.no Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Anne Lise Olafsen, Orerønningen ungd.skole, pb 1010, 3194 Horten, T: /70, M: , an-olaf@online.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com 18 I skolen

19 spør sl Fortrinnsrett for deltidstilsette Eg har inneverande år vore tilsett i 50% oppseieleg stilling. Då det vart lyst ut ledige stillingar, søkte eg full post, men ser no at det vert tilsett personar som før berre har hatt vikariat og har langt mindre ansiennitet, utan at eg får tilbod. Det har vorte meg fortalt at det var dei som ville fylla posten sin som stod fyrst i køen. Er dette rett og kan de i så fall hjelpa meg? Lærar i barneskulen SVAR: Du har heilt rett. Etter Arbeidsmiljølova 14-3 har deltidstilsette fortrinnsrett til ny tilsetjing framfor andre, dersom dei er kvalifiserte Fortrinnsrett for deltidsansatte (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. (3) Fortrinnsrett etter 14-2, med unntak av 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte. (4) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter 14-3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf Det står også presisert i Hovudtariffavtalen, så det er ein svært sterk bestemmelse: 2.3 Deltid/midlertidig tilsatt Bruk av deltidsstillinger Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak drøftes med de tillitsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig. Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysing i kommunen/virksomheten* tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifi sert for stillingen. Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst en gang i året. Det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. Det vises til vedlegg 2 «Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid». * Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune. Du må ta kontakt med din tillitsvalte og be han følgje med på tilsetjingane. Arbeidsgjevar skal ut ifrå søknaden din sjå at du er interessert i utvida stilling, men viss du ikkje har påberopt deg fortrinnsrett, kan han ha oversett det, så det skader ikkje å gjere han direkte merksam på det. Dersom alle stillingar no er opptekne, kan det bli snakk om å ta ut tvist (jamfør punkt 4), men det får vi kome tilbake til. Gunnvor Sen Adresseendringer Kan jeg endre adressen min, telefon- og mobilnummer fra hjemmesiden? Medlem SVAR: Ja. Du logger deg på med medlemsnummeret ditt. Du ser bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden din er SL+ postnummer. For eksempel SL1912, for en som har postadresse 1912 Enebakk. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Bjørn Henriksen Begrunne karakterer skriftlig? Karakter på ungdomstrinnet skal i tillegg begrunnes skriftlig eller muntlig. Kan rektor pålegge meg å gjøre dette skriftlig, hvis jeg ønsker å gjøre dette muntlig? Hvis dette skal gjøres skriftlig - hva slags arbeid kan tas bort slik at lærer får tid til dette? Dette tar jo usannsynlig mange timer, f. eks 165 karakterer for min kollega! En annen kollega brukte 70 timer på dette, på en annen skole. Tidsbrukutvalget har fastslått av lærerne bruker for mye tid til dokumentasjon! Vi er bedt om å gå gjennom arbeidet vårt for å se hva vi kan ta bort. I stedet eksploderer dette! Hvordan tenker SL å håndtere dette? Det er jo hinsides enhver fornuft! Oppgitt ungdomsskolelærer Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no SVAR: Denne kampen må tas lokalt.det er ikke et krav i opplæringsloven eller forskrift at underveisvurdering skal være skriftlig. Men dersom rektor har bestemt det og pålegger lærerne å gjøre det, så kan man ikke nekte. Det ligger innenfor rektors styringsrett å pålegge både det ene og det andre, med mindre det står noen steder direkte at dette er forbudt, for å si det sånn. Og da må lærerne gjøre det. Noe annet er at du kan påpeke at dette ikke er et pålegg noen steder! Når jeg sier at denne kampen må tas lokalt, så mener jeg at den eller de tillitsvalgte lokalt må ta denne kampen i drøftingsmøte med rektor. Dette er nemlig en typisk drøftingssak, så hvis den ikke er drøftet, så bør du melde det inn som sak til første medbestemmelsesmøte og drøfte prinsippet der: skal lærerne få økt sin arbeidsbyrde ved å måtte gjøre oppgaver som faktisk ikke er pålagt noen steder? Så må jo rektor argumentere for hvorfor han vil det. Og hvorfor han ikke tar hensyn til lærernes arbeidsbyrde og så videre. Du må selvsagt få med deg Utdanningsforbundet sin tillitsvalgte også, så dere står samlet. Dette var sikkert ikke mye til trøst, men faktum er at tidsbruken må drøftes lokalt, hvis man vil gjøre noe med den. Og du har gode argumenter for hvorfor du ikke skal gi skriftlige begrunnelser, eventuelt hva skal tas bort for å få tid til dette osv. Dessverre så har ikke departementet (som var tidsbrukutvalgets «mor») noen verktøy i kassen for å forby kommunen eller skolen å innføre både det ene og andre ang. rapportering, skriftlige tester, vurderinger og så videre. Derfor må de lokale tillitsvalgte ta kampen, dessverre. SL prøver å gjøre sitt sentralt, men i øyeblikket er dette først og fremst en lokal kamp. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen

20 Returadresse: I skolen, Skolenes Landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo Sushi på timeplanen Ungdommer på Sommerlyst skole brukte sin årlige kulturuke til å trylle frem fargesprakende sushiretter i samarbeid med Fiskesprell. Tekst og foto: MARIE SMEDSRØD/ APELAND INFORMASJON Fornøyde elever og lærere viser ivrig frem fat etter fat med sushiretter. I løpet av tre dager har de sammen laget sushi og lært om behandling av råvarer undervegs. Dette er det beste jeg vet, sier en av guttene, mens han peker på ulike sushibiter og forteller hva som er nigiri, maki og tempura. Sushibitene er fargerike og elegante, og innimellom titter det frem en jordbærbit eller litt nøtter. Mange elever fra alle tre ungdomstrinnene valgte å lære seg mer om sushi denne uka, og de aller fleste vil både spise og lage sushi etter dette. Her lager elevene all sushien selv, og vi ser stadig nye variasjoner, forteller mat- og helselærer Grethe Arntzen. Sammen med medlærer Lene Fagerheim har hun planlagt uka nøye og gledet seg. Vi har spist mye sushi og sett ulike variasjoner som vi kan ta med oss inn i denne uka, forteller Fagerheim mens hun viser en gruppe elever hvordan man friterer sushi. LÆRERNE: Grethe Arntzen og medlærer Lene Fagerheim viser ivrig frem sushi elevene har laget. FISK PÅ MENYEN: Sommerlystelevene brukte med stor iver en hel skoleuke på å lage og spise sushi. Viktige ferdigheter Kari-Anne Johansen er prosjektleder for Fiskesprell, og hun mener at den beste måten å få barn og unge til å bli glad i fisk på, er at de lærer å tilberede maten slik de selv liker den. Et sushikurs som dette gir både kunnskap, ferdigheter og inspirasjon som disse elevene kan ta med seg hjem til familien sin, og videre i livet. Sjømat er en viktig del av et sunt kosthold, og vi tror at denne typen tiltak vil bidra til bedre folkehelse i framtiden, sier hun. MATGLEDE: Vilde Reite forsyner seg i ro og maki.