Utvikling av en modell for å beregne årlig generert mengde spillolje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av en modell for å beregne årlig generert mengde spillolje"

Transkript

1 Klif Utvikling av spilloljemodell 1 COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks Fredrikstad Telefon wwwcowino Klima- og Forurensningsdirektoratet TA /2010 Utvikling av en modell for å beregne årlig generert mengde spillolje Desember 2010 Dokumentnr 1 Versjon 0 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent Øyvind Weholt/ Stian Aakre/Fredrik Dehlin Tom Reinhold Bäcker Lililan Ovell/Kjertsti-Gro Lindquist

2 Klif Utvikling av spilloljemodell 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning og metodikk 5 21 Målsetning 5 22 Begrensninger 5 23 Definisjoner og klassifisering av smøreolje 5 24 Metodikk Solgte smøreoljer Svinn under bruk Innsamlet spillolje 7 3 Tilnærming og innhenting av informasjon 8 31 Vurdering av kvalitet og pålitelighet av salgsstatistikken 8 32 Grunnlag for å beregne smøreoljer som kan generere spillolje i Norge Solgt smøreolje i Norge Netto import av olje Import av olje i produkter Eksport i produkter Salg utenriks Beregning av svinn under bruk og levetider Motorolje Girolje Hydraulikkolje Industrismøremidler Prosess- og transformatoroljer Brutto spilloljemengde 20 4 Modellutvikling Dokumentasjon av modell for beregning av årlig generert spillolje i Norge Bakgrunnsdata Modelloppbygging Beregninger Korrigering for gjennomsnittlig levetid Svinn Egne forutsetninger Total mengde spillolje Spillolje for spesifikk kjøpegruppe Feilkilder i modellen Kjøpegruppeklassifisering 25

3 Klif Utvikling av spilloljemodell 3 5 Referanser 27 VEDLEGG A Kjøpegrupper (KGR) angitt i Salgsstatistikk fra Norsk Petroleumsinstitutt

4 Klif Utvikling av spilloljemodell 4 1 Sammendrag COWI AS har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) utviklet en beregningsmodell for årlig generert mengde spillolje i Norge Modellen er utviklet for norske forhold og tar utgangspunkt i årlig salgsstatistikk for petroleumsprodukter publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) Modellen omfatter følgende oljekategorier: Motorolje Girolje Hydrauliske oljer Industrismøremidler Prosess- og trafooljer Modellen er utviklet som et Excel regneark med et enkelt grensesnitt og beregner generert spillolje totalt eller sortert på kjøpegrupper Kjøpegruppene er de samme som benyttes i salgsstatistikken som er utarbeidet av Norsk Petroleumsinstitutt (NP) basert på tall fra SSB Valget av MS Excel som programvare gjør at modellen er enkelt tilgjengelig for brukerne For å utvikle en best mulig modell er det innhentet informasjon om oljeforbruk, levetider og svinnprosenter fra myndigheter, bransjeorganisasjoner og direkte hos bedrifter innen ulike kjøpegrupper For å sikre et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag er det innhentet informasjon fra kjøpegrupper som samlet står for minst 70% av oljeforbruket innenfor de ulike oljekategoriene

5 Klif Utvikling av spilloljemodell 5 2 Innledning og metodikk 21 Målsetning Innsamlingen av spillolje, definert i henhold med NS9431, har siden 1993 vært støttet av Staten gjennom en tilskudds-/refusjonsordning Klif vurderer å overføre ansvaret for organisering og finansiering av innsamlingen til produsenter og importører av relevante oljeprodukter I forbindelse med en eventuell overgang til produsentdrevet innsamlingsordning ønsker Klif å utvikle en modell for beregning av årlig generert mengde spillolje Modellen skal brukes for å vurdere måloppnåelse for innsmalingen i årene fremover og eventuelt behov for nye tilt Prosjektet skal således resultere i en beregningsmodell som kan benyttes av myndigheter, produsenter og importører av relevante oljeprodukter og innsamlere av spillolje 22 Begrensninger I henhold til Klis definisjon av oppdraget er oppgaven avgrenset til oljer som, når de genererer spillolje, vil bli registrert med avfallsstoffnummer 7011 og 7012, dvs refusjonsberettiget og ikke refusjonsberettiget spillolje Med utgangspunkt i salgsstatistikk for oljer, har det vist seg vanskelig å justere modellen for de kasserte oljemengder som omfattes av andre avfallsstoffnummer Dette skyldes at informasjon om hvor stor andel av den solgte oljen som genererer spillolje, og som leveres og registreres med andre avfallsnummer hvor olje inngår, er svært mangelfull Dette gjelder følgende avfallsnummer: 7021: Olje og fettavfall 7022: Oljeforurensede masser 7024: Oljefiltre 7030: Oljeemulsjoner, slopvann Modellen beregner således totale mengder generert spillolje, dvs alle avfallsnummer hvor spillolje inngår Modellen omfatter oljeprodukter som forringes ved bruk, uavhengig om de inngår i dagens refusjonsordning eller ikke Videre omfatter modellen avfall fra oljeholdige produkter der oljen ikke nødvendigvis forringes, men der oljeavfall oppstår ved kassering av selve produktet 23 Definisjoner og klassifisering av smøreolje Definisjonen på oljer i avfallskategori 7011 og 7012 er som følger: 7011 (refusjonsberettiget): Motorsmøreoljer, giroljer, hydrauliske oljer, transformatoroljer, bryteroljer mm 7012 (ikke refusjonsberettiget): Tilsvarende olje som i 7011, men som ikke er refusjonsberettiget pga opprinnelse, behandling eller kvalitet Oljetypeklassifiseringen er hentet fra SSB, og fordeles på henholdsvis produktkodene 204, 205, 206, 207 og 208 Disse definisjoner tilsvarer de som er brukt i salgsstatistikken fra Norsk Petroleumsinstitutt

6 Klif Utvikling av spilloljemodell 6 Tabell 1 Klassifisering av smøreoljer Produkter Kommentarer 204 Industrismøremidler Turbin- og sirkulasjonsoljer, vekseloljer, luftverktøyoljer, kompressoroljer (gass-, luft-, kjøle-), verktøymaskinoljer, dampsylinderoljer, sagkjedeoljer, wiresmøremidler, industrielt smørefett 205 Hydrauliske oljer Hydrauliske oljer og -væsker 206 Prosess- og transformatoroljer Inkl metallbearbeidningsoljer, korrosjonshindrende oljer/fett oljeemulsjoner, voks og petrolatum, kondisjoneringsolje til industrien Boreslamprodukter skal ikke tas med 207 Motoroljer Inkl spesialkvaliteter (røkhindrende tilsetn, bremsevæske, toppolje etc) Inkl fett 208 Giroljer Inkl spesialkvaliteter (røkhindrende tilsetn, bremsevæske, toppolje etc) Inkl fett Som det fremgår er det uklart hvordan oljetypene er kategorisert i statistikken og hvilke andel av oljemengden som kan genererer spillolje Feks er spesifikasjonen angitt for giroljer og motoroljer identisk Det er videre nevnt en del produkter som det kan synes tvilsomt om vil generere spillolje, som voks, industrielt smørefett etc Til tross for at disse usikkerheten er tatt opp både med leverandører og Norsk Petroleumsinstitutt, har det ikke vært mulig å få en oppklaring Siden de ulike produktene heller ikke er spesifisert i statistikken, har det ikke vært mulig å ta hensyn til om noe av de oppgitte salgsmengder bør tas ut av grunnlaget Ut fra en vurdering av hvilke av disse oljetypene som hadde betydning for generering av spillolje, ble det i samråd med oppdragsgiver bestemt å inkludere følgende oljekategorier i modellen: Motorolje Girolje Hydrauliske oljer Industrismøremidler (eks hydraulikkoljer) Prosess- og transformatoroljer

7 Klif Utvikling av spilloljemodell 7 Dette er oljer som omfattes av produktkodene 204, 205, 206, 207 og Metodikk For å utvikle modellen har det vært påkrevet å klarlegge materialstrømmen fra salg av aktuelle oljetyper til kassering av oljene, enten som utskifting eller som del av et produkt som kasseres Dette innebærer at følgende hovedelementer må være kjent: 1 Solgte smøreoljer 2 Svinn under bruk 3 Innsamlet spillolje Modellen vil beregne generert mengde spillolje som skal sammenlignes med innsamlet mengde spillolje Informasjon innhentet i pkt 1 og 2 har således vært grunnlaget for modellens beregning av mengde generert spillolje 241 Solgte smøreoljer Informasjon om solgte smøreoljer er hentet fra salgsstatistikk for relevante oljeprodukter Den beste og mest omfattende statistikk som gir opplysninger om dette er SSB salgsstatistikk publisert årlig av Norsk Petroleumsinstitutt som "Salgsstatistikk for petroleumsprodukter" Det har således vært en forutsetning at denne statistikken gir de "riktige" salgstallene Hovedkilder for informasjon om solgte smøreoljer har derfor vært SSB og Norsk Petroleumsinstitutt I tillegg har Statoil, som representant for en stor rapportør til salgsstatistikken av oljeprodukter, vært kontaktet Videre har det i noen tilfeller også vært av interesse å kontakte gjenvinningsbedrifter som mottar kasserte produkter med innhold av olje 242 Svinn under bruk For å få opplysninger om svinn under bruk av oljen, har det vært kontakt med en rekke brukere av ulike oljetyper, bransjeorganisasjoner og interesseorganisasjoner Forhandlere av oljeprodukter er også kontaktet 243 Innsamlet spillolje Innsamlet spillolje er kjent gjennom deklarasjons- og rapporteringssystemet for farlig avfall Mengder spillolje som beregnes i modellen vil så sammenlignes med det som er registrert for innsamlet mengde ren spillolje Dette innebærer at innsamlet spilloljemengde må korrigeres for bla vanninnhold, emballasje etc

8 Klif Utvikling av spilloljemodell 8 3 Tilnærming og innhenting av informasjon Analysen baseres på at informasjonen i salgsstatistikken er korrekt Det er derfor vesentlig at forståelsen av statistikkens definisjoner og begreper er korrekt For å klarlegge dette har følgende deloppgaver inngått: 1 Vurdering av kvalitet og pålitelighet av salgsstatistikken 2 Beregning av oljemengder som genererer spillolje i Norge: Solgte mengder av ulike oljetyper til de ulike kjøpegrupper (KGRer) Netto import av olje Import i produkter Olje som ikke er inkludert i salgsstatistikken Eksport i produkter Beregning av spilloljestrømmer som ikke samles inn, men som er generert fra olje som inngår i salgsstatistikken 3 Informasjon om bruk og anvendelse hos ulike kjøpegrupper (KGRer) 4 Beregning av svinn og levetider 31 Vurdering av kvalitet og pålitelighet av salgsstatistikken Salgsstatistikken inneholder årlige solgte mengder av oljer i de samme kategorier som ble valgt ut som vesentlige for beregning av spillolje I tillegg er solgte mengder for ulike oljetyper fordelt på følgende 9 hovedkjøpegrupper (KGRer): 10 Jordbruk og skogbruk 20 Fiske og fangst 30 Industri 40 Bygg og anlegg 50 Boliger og næringsbygg 60 Transport 70 Offentlig virksomhet 80 Andre 90 Andre selskaper For hver hovedgruppe er det spesifisert undergrupper Totalt er salgsmengder for 32 undergrupper inkludert i statistikken Salgsstatistikken skal derfor inneholde informasjon om mengde olje fordelt på oljekategorier som selges til de ulike brukergruppene, fordelt også på undergrupper Dette gjelder imidlertid ikke for KGR 94, "netto direkte import", der statistikk er utelukkende fordelt på oljekategorier Dette innebærer at det ikke foreligger data for hvordan % av oljene som omsettes brukes, noe som har betydning når det skal anslås svinn i bruksfasen

9 Klif Utvikling av spilloljemodell 9 Fra den informasjonen vi har innhentet fremgår det at statistikken har flere usikkerheter: Det er ikke entydig hvordan ulike oljer defineres, slik at ulike oljeselskap kan kategorisere oljer med samme egenskaper og bruksområder i ulike oljekategorier Det er ikke entydig hvordan de ulike kjøpegrupper defineres, slik at ulike oljeselskap kan kategorisere oljer med samme bruk i forskjellige kjøpegrupper Det er ikke klart om all olje som oppgis som "smøreoljer" (204, 205, 206, 207, 208) i salgsstatistikken vil generere spillolje Enkelte KGRer er forhandlere som selger videre til andre KGRer Statistikken viser ikke hvilke KGRer de selger til, og derfor hvilket bruk oljen vil ha Statistikken gir ikke entydig informasjon om hvilke mengder som selges i Norge, men som forbrukes utenfor Norges grenser For noen KGRer er dette rimelig klart (KGR 67: Utenriks sjøtransport, KGR 82; Utenlandske militære), for andre er det høyst sannsynlig at en viss del vil "forbrukes" i utlandet (KGR 69: Luftfart), men for andre KGRer er det vanskelig å anslå mengder (KGR 20: Fiske og fangst) KGR 94, netto import, registrerer via tolldeklarasjoner hva som blir importert direkte av smøreoljer En del av denne oljen blir igjen eksportert i eller på produkter og blir således ikke spillolje i Norge Det er sannsynlig at deler av denne eksporten ikke deklareres og fanges opp i statistikken Statistikken skiller ikke på prosessoljer og transformatoroljer Dette må anses som en vesentlig mangel i datagrunnlaget, siden prosessoljer forbrukes uten å generere spillolje, mens transformatoroljer ikke forbrukes og genererer samme spilloljemengde som det solgte produkt En del større selskaper kan ha egne innkjøpsorganisasjoner Dette kan føre til at olje solgt til en norsk innkjøpsorganisasjon i praksis blir benyttet i utlandet og kan dermed ikke forventes å bli spillolje i Norge I følge oljeselskapene er det mange større kunder som har uklare eller utypiske bransjeregistreringer på sine selskaper Dermed vil mengder i salgsstatistikken kunne komme frem i andre KGRer enn det som kan synes åpenbart 32 Grunnlag for å beregne smøreoljer som kan generere spillolje i Norge Den overordnede materialbalansen over de mengdene som danner grunnlaget for hva som kan bli til spillolje i Norge er som følger: Solgt smøreolje i Norge (i følge salgsstatistikk) + Netto import (KGR 94) + Import i produkter - Eksport i produkter - Salg utenriks Fig 1 Grunnlag for beregning av generert spillolje i Norge

10 Klif Utvikling av spilloljemodell 10 Oljemengder som vil generere spillolje i Norge hentes i første rekke fra NPs salgsstatistikk for petroleumsprodukter Denne inkluderer også kjøpegruppe KGR 94, mengde fra netto import (direkte import-direkte eksport) Spillolje vil videre genereres fra oljer som importeres i produkter som brukes i Norge Mengdene må reduseres med oljer som blir eksportert i produkter som blir produsert i Norge, samt oljer som selges i Norge men som anvendes i utlandet, og som genererer spillolje i utlandet De totale mengder må videre fordeles på de ulike kjøpegrupper som omfattes av salgsstatistikken og videre på mengder av de ulike oljetyper som selges i hver kjøpegruppe Modellens kvalitet er således avhengig av kvaliteten på data for mengder i de ulike kategorier 321 Solgt smøreolje i Norge For å beregne svinn i bruksfasen er det nødvendig å ha kjennskap til solgte mengder til ulike brukergrupper og hvordan oljen anvendes i ulike prosesser Identifikasjon av ulike brukergrupper er igjen grunnlaget for å vurdere bruksformål, og hvordan svinn vil være under de respektive bruk Jo større usikkerheter som er i disse ledd, jo stører usikkerhet vil også modelleringen ha Mengder kan hentes direkte fra salgsstatistikk, hvor de er spesifisert på både oljetyper og kjøpegrupper i KGR 10 til Netto import av olje Netto import er gitt i salgsstatistikk for KGR 94 Dette er smøreoljer som ikke omfattes av rapporteringen fra de større oljeselskapene og dreier seg om andre selskapers import til eget bruk eller til videresalg Disse selskapers salg til rapporterende oljeleverandører av produkter beregnet på videresalg tas ikke med Derved unngås dobbeltregistrering Statistisk Sentralbyrå baserer i hovedsak tallgrunnlaget i denne kategorien på tolldeklarasjoner Det hentes tall for både import og eksport, og det er nettomengden som vises i salgsstatistikken Mengden er imidlertid ikke spesifisert på kjøpegrupper, men bare på oljetyper For å fordele mengden på KGRer er det antatt at den prosentvise fordelingen av importert olje er den samme som for olje solgt i Norge Netto import utgjør 20-25% av totalt smøreoljesalg i Norge I 2008 var totalt salg av smøreoljer m 3, mens netto import var m 3, eller ca 23 % 323 Import av olje i produkter Dette er olje som ikke er registrert i salgsstatistikken Import av oljer kan forekomme i ulike produkter I dette prosjektet er følgende produkter vurdert: Kjøretøy, inkl privatbilder, busser, varebiler og lastebiler Anleggsmaskiner, inkl hjullaster, gravemaskiner, gaffeltrucker etc Varmeovner Kjøle- og fryseanlegg Klimaanlegg

11 Klif Utvikling av spilloljemodell 11 Strømgeneratorer Transformatorer Norske skip i innenriksfart produsert i utlandet Utenlandske skip som blir reparert i Norge Beregningene av oljemengdene er basert på importtall og utsagn fra relevante bransjeorganisasjoner Som eksempel på slike beregninger vises fremgangsmåten og resultater for 2009 nedenfor Kjøretøy For å anslå oljemengder som kan generere spillolje er det innhentet data for import av de ulike kjøretøyer, vesentlige oljetyper og gjennomsnittlig mengder av de ulike oljer for ulike kjøretøy Et eksempel er vist for personbiler i faktaboksen under Motorolje importert i kjøretøy 2009 Import nye personbiler (Opplysningsrådet for veitrafikk): Import brukte personbiler (Opplysningsrådet for veitrafikk): Sum importerte personbiler: Oljemengder for personbiler (Bilimportørenes Landsforening): Motorolje: Girolje: Hydraulikkolje: Dette gir følgende bidrag til "olje importert i produkter": Motorolje: ( biler á 4 liter) Girolje ( biler à 2 liter) Hydraulikkolje ( biler à 0,7 liter) biler biler biler 4 liter 2 liter 0,7 liter liter liter liter Samme metodikk er benyttet for henholdsvis varebiler, lastebiler og busser Anleggsmaskiner For anleggsmaskiner er det innhentet salgstall fra Maskingrossisternes Forening Kategorien anleggsmaskiner omfatter gaffeltrucker og andre anleggsmaskiner som hjullastere, gravemaskiner etc Det er i samråd med bransjen beregnet gjennomsnittlige oljemengder i de ulike typer maskiner, og bidraget til "olje importert i produkter" er deretter beregnet for hver kategori anleggsmaskiner på samme måte som for kjøretøy Varmeovner Det har de siste årene blitt solgt mange oljefylte elektriske ovner Det er sjekket med Renas og Elretur omkring retur og spillolje fra disse Tidligere tok Renas hånd om elektrisk næringsavfall mens Elretur tok hånd om privat elektrisk avfall Begge selskaper opererer nå innenfor begge fraksjoner I følge Renas inneholder oljefylte varmeovner i snitt 3-4 liter olje Elektronikkbransjen opplyser at det er 2-3 liter olje pr ovn Et naturlig tall for videre beregninger er da 3 liter pr ovn Det er ulike typer olje, men oljen har tilsvarende egenskaper som olje som benyttes i transformatorer Denne retur-

12 Klif Utvikling av spilloljemodell 12 strømmen er nå refusjonsberettiget All olje i disse ovnene kan betraktes som importert i ovnen Det etterfylles ikke noe i Norge Elektronikkbransjen sier at det er ulike svar å få angående levetid for slike ovner Noen sier 2-3 år, mens de fleste sier 5-10 år Salgstallene for slike ovner og dermed importerte oljemengder, basert på 3 liter olje pr ovn er vist i tabell 2 Tabell 2: Antall solgte varmeovner med olje og antall liter olje Antall ovner Liter olje Annet Det er gjort undersøkelser rundt import av olje i følgende kategorier produkter: isolatorer, transformatorer, kjøleskap/frysere og klimaanlegg Av produkter innenfor disse kategoriene som bruker mye olje er det ulik praksis på hvorvidt de importeres med eller uten olje, men det er hovedvekt på at de fylles i Norge Dermed er oljen inkludert i salgsstatistikken og omfattes ikke av kategorien import i produkter Alle produkter med mindre mengder oljer ble ansett som uvesentlig, og er ikke undersøkt nærmere i dette arbeidet Disse mengdene er derfor også utelatt i modellberegningene Det er også undersøkt import og eksport av skip og oljeplattformer Det er ikke registrert import/eksport av oljeplattformer siden 2006 Oljemengder fra slike transaksjoner er derfor utelatt fra denne modellen For skip er det importert og eksportert som angitt i tabell 3 Siden importen og eksporten tilnærmet balanserer er det i denne sammenheng sett bort fra olje i skip som bidrag til "olje importert i produkter" Statistikken skiller ikke på nye og brukte skip eller plattformer Tabell 3: Antall importerte og eksporterte skip Sum Import Eksport Dersom det skjer store endringer i import eller eksport av skip i Norge vil dette enkelt kunne inkluderes i modellen 324 Eksport i produkter Dette er olje som vil inngå som et fradrag i salgsstatistikken når potensialet for generert spillolje skal beregnes

13 Klif Utvikling av spilloljemodell 13 Eksport i produkter er olje (kjøpt i Norge) som eksporteres i eller på produkter som maskiner, turbiner, motordeler etc Det er undersøkt omfang av eksport i maskiner, turbiner og skipsmotorer Det synes som om eksportbestemmelser og mottakerpolitikk gjør at slike leveranser i all hovedsak foregår uten olje Det skyldes at man ikke vil risikere oljelekkasjer i forbindelse med transport og lagring av slike produkter Det er av den grunn utviklet en del spesialoljer med rusthindrende egenskaper som blir benyttet i tynne sjikt ved slik eksport Denne oljen benyttes kun i små mengder som ikke er signifikante i denne sammenhengen 325 Salg utenriks Dette er også en mengde som kommer til fradrag når generelt spillolje skal beregnes Salg utenriks omfatter oljer som er solgt i Norge, men til virksomheter som gjør at oljene sannsynligvis blir til spillolje i utlandet Dette inkluderer med sikkerhet annet utenriks sjøtransport (KGR 67), utenlandske militære (KGR 82) En del av oljen som selges til luftfart (KGR 69) vil også brukes på utenlandske fly Fordelingen fremgår ikke av salgsstatistikken, og i mengdeberegningen er det derfor antatt en fordeling på 50:50 I tillegg kan det ikke sees bort fra at en del av oljen som brukes i fiske og fangst (KGR 20) blir levert som spillolje i utlandet, feks ifm reparasjoner Det er imidlertid antatt at ny olje blir påfylt i utlandet og at dette vil gi et tilsvarende bidrag til spilloljen fra olje som er solgt i utlandet Netto bidrag til spilloljegenereringen vil således ha liten eller ingen betydning Spillolje som ikke samles inn, men som er generert fra olje som inngår i salgsstatistikken Dette er olje som egenbehandles i industrien Basert på en oversikt fra Klif over potensielle bedrifter, er disse kontaktet for å få opplysninger om mengder Undersøkelsen har vist at det er uoverensstemmelser mellom Klifs oversikt og de opplysninger som kom fra bedriftene De fleste bedrifter som ble kontaktet hadde ikke egenbehandling av spillolje, og flere visste heller ikke at de hadde tillatelse fra Klif Det er mye som tyder på at egenbehandlingen er svært begrenset og har liten betydning for modellberegningen Det ble derfor valgt ikke å inkludere oljer som er egenbehandlet Dette må i tilfelle gjøres etter at Klif har fått en bedre oversikt over relevante bedrifter 33 Beregning av svinn under bruk og levetider Svinn er forbruk, lekkasjer, egenbehandling, eller andre hendelser som medfører at en solgt mengde ikke ender opp som " spillolje Modellens beregning av årlig svinn er avhengig av oljens levetid i prosessen eller produktet For å få et best mulig grunnlag for å anslå svinn ble det valgt å kontakte et utvalg brukergrupper Denne begrensing ble gjort ut fra hensyn til de ressurser som inngikk i prosjektet, men også fordi et slikt utvalg ble ansett som tilstrekkelig representativt for å oppnå tilfredsstillende input til modellen Et større utvalg ville innebære høyere kostnader uten at det derved ville ha betydning for resultatet av modellens beregning av generert spillolje For å få et best mulig grunnlag for å anslå svinn ble det avlagt å kontakte et utvalg brukergrupper, og et minimum av 3 brukere innenfor hver av de utvalgte brukergruppene Denne begrensing ble gjort ut

14 Klif Utvikling av spilloljemodell 14 fra hensyn til de ressurser som inngikk i prosjektet, men også fordi et slikt utvalg ble ansett som tilstrekkelig representativt for å oppnå tilfredsstillende input til modellen Et større utvalg ville innebære høyere kostnader uten at det derved ville er ansett å ville ha betydning for modellens beregning av generert spillolje Som utvalg av kjøpegrupper ble valgt de med størst oljeforbruk innenfor hver kategori olje, og som tilsvarer et en andel av totalt forbruk på ca 70% eller mer Tabell 4 viser resultatet av analysen som er basert på salgsstatistikken for 2008 For alle oljer, bortsett fra prosess- og transformatoroljer, var det de samme 6 kjøpegruppene som dominerte For prosess- og transformatoroljer representerte de 6 kjøpegruppene bare 12,5% av totalt salg Det ble derfor inkludert ytterligere 3 kjøpegrupper: Kjemisk industri, mineralindustri og petroleumsutvinning Petroleumsindustri kunne egentlig vært utelatt for å oppnå målsetningen om ca70% av totalt salg, men ble inkludert siden det var en viss interesse å se nærmere på eventuell generering av spillolje fra offshorevirksomheten Tabell 4 Andel av salget i % av ulike oljetyper for de største kjøpegruppene KGR Giroljer Hydrauliske oljer Industrismøremidler Motorolje Prosess- og transformatorolje Fiske/Fangst- 4,3 10,5 14,4 21,2 0,002 Forhandlere Næringsbygg 26,4 16,2 14,4 15,0 1,8 Bilverksteder 18,4 4,7 6,0 20,1 0,13 Annen industri 5,7 16,6 17,2 3,1 10 Innenriks sjøtransport 0,6 6,0 7,3 11,7 0,014 Bygg og anlegg 12,0 14,7 5,8 4,6 1,6 Kjemisk industri 0,04 0,5 2,3 0,03 39,6 Mineralindustri 1,0 1,1 3,9 0,2 19,3 Petroleumsutvinning 0,9 5,5 12,2 1,2 3,3 Total 69,3 75,8 83,5 77,1 74,7 I det følgende er det gjort en gjennomgang av vurderingen av svinn og levetid for de ulike oljetyper Det hadde vært en umulig oppgave å gå i ytterligere detaljer om variasjoner i svinn og levetider innenfor de enkelte oljetyper, delvis fordi slik informasjon ikke er tilgjengelig og dessuten fordi det er ville medføre et betydelig arbeid uten at resultatet kan antas å ville ha avgjørende betydning for modellens kvalitet 331 Motorolje Dette er den største enkeltkategorien olje i salgsstatistikken og står for om lag 50% av total solgt mengde smøreolje Det er i arbeidet med denne kategorien lagt til grunn en konvensjonell definisjon av begrepet motorolje, dvs smøremiddel for petroleumsdrevne motorer i kjøretøy, anleggsmaskiner, skip etc I en del motorer (mest anleggsmaskiner og noen skip) er det felles olje for gir og motor slik at levetid og svinn blir likt for disse oljekategoriene Det er vanskelig å anslå hvor stor samlet andel

15 Klif Utvikling av spilloljemodell 15 av motorer som har en slik løsning, men i denne sammenhengen er dette utelukkende å betrakte som motorolje, og det er ikke gjort ytterligere skiller på dette i modellen Levetid Det er gjort undersøkelser av motoroljer for personbiler, varebiler, lastebiler og busser Det er også undersøkt rutiner for motorolje innenfor anleggsmaskiner og skip (innenriks skipsfart) Kilder til informasjon innenfor kjøretøy er merkeverksteder, importører og bransjeorganisasjoner For anleggsmaskiner er det i tillegg til importører også tatt direkte kontakt med en rekke større entreprenører og maskineiere For skip er det innhentet informasjon fra bransjeorganisasjon, rederier og motorprodusenter For kjøretøy er det for levetid gjort en avveining mellom oljeskiftintervaller anbefalt av produsent og gjennomsnittlig årlig kjørelengde for hver kjøretøykategori Resultatet er sammenholdt med rutiner for oljeskift oppgitt av operatører og verksteder Det viser seg at levetiden for motorolje for alle de aktuelle kjøretøygruppene er ett år For anleggsmaskiner er det i hovedsak antall driftstimer som bestemmer tidspunktet for oljeskift I de aller fleste tilfellene resulterer dette i flere motoroljeskift pr år Det er allikevel av modelltekniske årsaker satt en levetid for motorolje i anleggsmaskiner på ett år De modelltekniske årsakene består av at den salgsstatistikken som modellen bruker som inndata kun registreres årlig av SSB For at innsamlede data (kjøretøy og anleggsmaskiner) skal være kompatible med salgsstatistikken er det brukt en tilnærming som tilsier at levetiden er 1 år Skipsmotorer har større forbruk av motorolje enn landbaserte maskiner En gjennomsnittlig skipsmotor i innenriksfart har en effekt på kw Det finnes både eldre totaktsmotorer og relativt moderne firetaktsmotorer i drift, men trenden er klart i retning av firetaktsmotorer som det dominerende En moderne firetakts skipsmotor med effekt som nevnt over har typisk et oljeforbruk på 0,8g/kWh eller 3,2 kg/h Gjennomsnittlig oljemengde i en slik motor er 1500 liter Det betyr at det tar omkring 400 driftstimer før all tilført olje er forbrukt, altså langt under ett år Om skipet allikevel av hensyn til motorrensing skifter motorolje ved 5-årsklassifisering er det en "tilfeldig" oljemengde i denne sammenheng, og levetid for skipsolje er i praksis under ett år De modelltekniske forholdene nevnt ovenfor gjelder også her Disse tallene er for en moderne motor Gjennomsnittlig oljeforbruk i norsk innenriksflåte er nok betydelig høyere og levetiden tilsvarende lavere Svinn Det er i hovedsak kildene til informasjon om levetid som også er benyttet til informasjon om svinn For kjøretøy er det relativt enstemmig informasjon som ligger til grunn for en svinnprosent på 25% som er satt på alle kjøretøykategorier Både for kjøretøy og anleggsmaskiner er det en kombinasjon av produsentens spesifikasjoner og brukererfaringer som danner grunnlag for svinnberegning Dette er i all hovedsak knyttet til forbruk (forbrenning) For anleggsmaskiner er det store variasjoner mellom hva produsentene oppgir som vanlig forbruk Det er også større ulikheter innenfor anleggsmaskiner hvordan motor/gir og andre innretninger er konstruert og henger sammen Et gjennomsnittlig svinn for motorolje for anleggsmaskiner er satt til å være 40% over oljens levetid Som nevnt over er det et høyt forbruk av motorolje i skipsmotorer Svinn settes til 100%

16 Klif Utvikling av spilloljemodell 16 Basert på denne informasjonen og salgsstatistikkens volumer er det valgt å bruke et gjennomsnittlig svinn for motorolje på 25% i modellen, og en levetid på 1 år Tabell 5 Estimert svinn og levetid for motoroljer Svinn Levetid Personbiler 25 % 1 år Varebiler 25 % 1 år Busser 25 % 1 år Lastebiler 25 % 1 år Anleggsmaskiner 40 % 1 år Skip 100 % 1 år Valgt modellverdi 25 % 1 år 332 Girolje Giroljer i denne sammenheng omfatter olje på girkasser, differensialer og lignende Denne kategorien utgjør en vesentlig mindre del av salget i Norge sammenlignet med motorolje (7% vs 50%) Levetid Det er også for giroljer gjort undersøkelser for personbiler, varebiler, lastebiler og busser samt anleggsmaskiner og skip I hovedsak benyttes giroljer i lukkede systemer uten annet svinn enn lekkasjer og ufullstendig tømming ved skifte Unntaket er som nevnt tidligere de motorinstallasjoner som har felles motor- og girolje Olje i slik konfigurasjon er i denne sammenhengen betraktet som motorolje Levetid for girolje varierer en del mellom de ulike motortyper Som for motorolje er det antall kjørte kilometer eller antall år som angir levetid på kjøretøy, mens det er antall driftstimer som er retningsgivende for levetid på anleggsmaskiner For skip er det variasjoner mellom praksis samtidig som ikke alle skip bruker girolje Mengdene solgt girolje til skip er imidlertid så små at dette ikke er hensyntatt i beregninger av levetid og svinn Gjennomsnittlige levetid for girolje som kategori er satt til to år i modellen

17 Klif Utvikling av spilloljemodell 17 Svinn Det er mindre svinn for girolje enn for motorolje siden dette er olje som benyttes i lukkede systemer uten andre kilder til svinn enn lekkasjer og ufullstendig tømming ved skifte, samt noe avdamping i en del systemer Svinn er satt til 10% over oljens levetid for girolje som kategori Tabell 6: Levetid og svinn for giroljer Svinn Levetid Personbiler 10 % 3 år Varebiler 10 % 3 år Busser 10 % 2-3 år Lastebiler 10 % 2-3 år Anleggsmaskiner 10 % 1 år Skip 25 % 2-3 år Valgt modellverdi 10 % 2 år 333 Hydraulikkolje Hydraulikkoljer benyttes blant annet i anleggsmaskiner og løfteanordninger Det er innhentet informasjon om hydraulikkolje fra anleggsmaskineiere, -produsenter, hydraulikkleverandører og - importører Levetid Innhentet informasjon om hydraulikkolje viser at det er store variasjoner i driftsintervall for hydraulikkolje I tillegg til maskinspesifikke driftsintervaller er det i hovedsak innhold av vann og/eller partikler som er kritisk for utskifting av olje Mange analyserer på dette snarere enn å følge anbefalte driftsintervaller Maskinentreprenører rapporterer om driftsintervaller for hydraulikkolje som varierer fra 250 timer til 2000 timer eller 2 år Lastebilbransjen rapporterer om skiftintervaller for hydraulikkolje på 5 år Valgt modellverdi Svinn Hydrauliske systemer er i teorien tette Det er kun ved uhell og lekkasjer det blir svinn i balansen, og det er ikke snakk om signifikant forbruk Den største enkeltkilden til svinn utover lekkasjer er skifte av utstyr på anleggsmaskiner og lignende installasjoner som medfører at oljefylte slanger tømmes Det er satt et gjennomsnittlig svinn for hydrauliske oljer på 5% per år Det betyr et svinn på 15% over oljens levetid

18 Klif Utvikling av spilloljemodell 18 Tabell 7: Levetid og svinn for hydraulikkoljer Svinn Levetid Busser 20 % 5 Lastebiler 20 % 5 Anleggsmaskiner 20 % 2 Skip 10 % 2 Valgt modellverdi 15 % Industrismøremidler Industrismøremidler er en kategori der det hersker svært ulike oppfatninger om hva som inkluderes Basert på informasjonsinnhentingen er det betydelige overlapp mellom hva som oppfattes som industrismøremidler og prosessoljer, og mellom industrismøremidler og hydraulikkoljer Det er innhentet informasjon om denne kategorien fra ulike typer industri (metallbearbeiding, mineral, gjenvinning, kjemisk, verft, offshore med flere) samt oljeselskaper (leverandører), bransjeforeninger og returselskaper Levetid Det som er svært vanlig for det som oppfattes som industrismøremidler (vangoljer etc) er at det er oljer som kun forbrukes Mange brukere har installert renseinnretninger (filtrering og andre former for regenerering) som gjør at oljen kan gjenbrukes som smøremiddel til den er oppbrukt, eventuelt frem til vanninnhold eller endringer i smørende egenskaper gjør at oljen må skiftes På grunn av renseinnretningene vil dette ta relativt lang tid, og levetid for industrismøremidler settes til 3 år Svinn Som beskrevet over er industrismøremidler en svært vanskelig kategori å tillegge entydige egenskaper, både fordi den omfatter mange typer smøremidler, men også fordi det er svært varierende oppfatninger hos brukerne hva som faller inn under denne kategorien

19 Klif Utvikling av spilloljemodell 19 Basert på innhentet informasjon settes svinn for industrismøremidler til 25% per år eller 75 % over oljens levetid Kategori Levetid Svinn (pr år) Industrismøremidler 3 år 25% 335 Prosess- og transformatoroljer På samme måte som for industrismøremidler er det svært store forskjeller i hva som kategoriseres som prosess- og transformatoroljer både på salgssiden, brukersiden og spilloljesiden Det er også innhentet informasjon om denne kategorien fra ulike typer industri (metallbearbeiding, mineral, gjenvinning, kjemisk, verft, offshore med flere) samt oljeselskaper (leverandører), bransjeforeninger og returselskaper Et særskilt trekk ved denne kategorien er at den inneholder to typer olje som i bruk er svært ulike (prosessoljer og transformatoroljer) Informasjonsinnhentingen viser at i hovedsak oppfattes prosessoljer som skjærevæsker Disse brukes svært ofte i kombinasjon med vann og leveres godkjent mottak som emulsjon ved skifte På den andre siden er transformatoroljer som i hovedsak brukes i oljefylte nett-trafoer og regenereres og gjenbrukes etter en del år, eller brukes i hele transformatorens levetid Leverandørsiden har vanskelig for å tallfeste hvor stor andel av denne kategorien som er henholdsvis prosessolje og transformatorolje Brukersiden kan også vanskelig brukes til å tallfeste en slik distinksjon all den tid de kun kjenner sitt eget forbruksmønster Siden de to oljekategorienes livsløp er så vidt forskjellig vanskeliggjøres generalisering av levetid og svinn Levetid Prosessoljens levetid forlenges på samme måte som for industrismøremidler gjennom renseinnretninger og regenerering Transformatoroljers levetid kan være betydelig lenger ved at den (for større) transformatorer ofte brukes i hele produktets levetid En større nett-transformators økonomiske levealder er 30 år Dersom transformatorens elektriske egenskaper svekkes, regenereres ofte oljen og tilbakefylles All den tid det er vanskelig å tallfeste forholdet prosess-/transformatorolje i salgsstatistikken, vanskeliggjøres på samme måte fastsettelsen av levetid Gjennomsnittlig levetid for kategorien prosess- og transformatorolje settes til 3 år Svinn Svinn for prosessolje er betydelig siden den renses og gjenbrukes til den i praksis er borte Det som leveres inn til mottak er ofte i form av emulsjoner For transformatoroljer er svinnet mindre all den tid det er snakk om lukkede systemer Et gjennomsnittlig svinn for prosess- og transformatoroljer settes til 90 %

20 Klif Utvikling av spilloljemodell 20 Kategori Levetid Svinn (pr år) Prosess- og transformatoroljer 3 år 30% 34 Brutto spilloljemengde Dette er den mengden olje som ut fra materialbalansen i figur 1 er generert spillolje i Norge uten korrigering for svinn, der svinn er summen av forbruk, lekkasjer, egenbehandling ol

21 Klif Utvikling av spilloljemodell 21 4 Modellutvikling 41 Dokumentasjon av modell for beregning av årlig generert spillolje i Norge Modellen er del av prosjektet "Utvikling av en modell for å beregne årlig generert mengde spillolje" som COWI AS og NORSAS har gjennomført for Klima- og forurensningsdirektoratet Modellen skal brukes til å vurdere måloppnåelse for innsamling av spillolje i årene fremover og eventuelle behov for nye tiltak Denne delen dokumenterer modellen som er utviklet for beregning av årlig generert spillolje i Norge Dokumentasjonen inneholder informasjon om bakgrunnsdata, dvs hvilke inndata modellen trenger, og om hvordan modellen er bygget opp Dokumentasjonen diskuterer også mulige feilkilder og svakheter Modellen er en MS Excel modell Modellen er utviklet på en slik måte at den enkelt kan etterprøves, videreutvikles og modifiseres Dette er viktig, siden modellens egenskaper og evne til å beregne årlig generert mengde spillolje på en god måte begrenses av tilgangen på gode bakgrunnsdata De data og forutsetninger som vi har måttet legge inn i modellen vil påvirke modellberegningene Dersom bedre data blir tilgjengelig, er det viktig at dette på en enkel og effektiv måte kan tas inn i modellen Valget av MS Excel som programvare gjør at modellen er enkelt tilgjengelig for brukerne 411 Bakgrunnsdata Modellen bruker to primære datakilder for bakgrunnsdata i beregningen av generert spillolje Datakildene er: 1 Salgsstatistikk fordelt på kjøpegrupper og oljetype Tall for hver kjøpegruppe er fordelt på de ulike oljetypene Denne salgsstatistikken kommer fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Totaltall er egne beregninger 2 Egeninnsamlede data for andre kilder til spillolje Dette er kilder som ikke fanges opp i salgsstatistikken Dette gjelder blant annet import av olje gjennom produkter og kjøretøy Tabellen under gir oversikt over hvilke kjøpegrupper og oljetyper som inngår i modellen Oljetypene og kjøpegruppene og er definert i henholdsvis kapittel 2 og Vedlegg A

22 Klif Utvikling av spilloljemodell 22 Tabell 8: Oversikt over kjøpegrupper i modellen Kjøpegrupper Totalt Jordbruk/skogbruk Fiske/fangst: Forhandlere Fiske/fangst: Forbrukere Bergverksdrift Petroleumsutvinning Næringsmidler Treforedling Kjemisk Mineralsk Metaller Annen industri Kraftforsyning Bygg/anlegg Varmeforhandlere/småhus Boligblokker Næringsbygg Bensinstasjoner Landtrsp forbrukere Bilverksteder NSB Innenriks sjøtransport Utenriks sjøtransport Luftfart Fylkes-/kommuner Staten Forsvaret Forhandlere Utenlandske militære Marinaer Eget forbruk Forhandlere/forbrukere Tabell 9: Oversikt over oljetyper i modellen Oljetyper Giroljer Hydrauliske oljer Industrismøremidler Motoroljer Prosess- og transformatoroljer 412 Modelloppbygging Modellen har tre nivåer: 1 Brukergrensesnittet Dette er det som vil være synlig for brukerne av modellen Brukeren står overfor to valg: i) valg av beregningsår, og ii) valg av kjøpegruppe Modellen beregner årlig generert mengde spillolje for de forskjellige oljetypene Modellen beregner også mengden spillolje som genereres ved import av kjøretøy og andre produkter som inneholder olje 2 Sammenfatnings- og beregningsdelen av modellen Denne delen av modellen henter opp modellens bakgrunnsinformasjon og bruker dette i beregningene Se videre beskrivelse av sammenfatningene og beregningene som gjøres her i kapittel 42 3 Bakgrunnsinformasjon Som nevnt er bakgrunnsdataene for modellen salgsstatistikk og egeninnsamlede data Figuren under viser modellens forside, det vil si brukergrensesnittet

23 Klif Utvikling av spilloljemodell 23 Figur 2: Modellens brukergrensesnitt i MS Excel 42 Beregninger Når beregningene utføres i modellen kan en velge å få ut resultater på enkeltbransjenivå eller totaltall over alle bransjer Ved beregningene av totalltallene for årlig generert mengde spillolje, tar modellen utgangspunkt i et beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget skal i prinsippet bestå av all den olje i Norge som generer spillolje, dvs innenlandsk salg av ulike oljetyper inkl nettoimport, nettoimport av olje via produkter generelt, samt et fratrekk for feks norske skip og fly som skifter olje i utlandet 421 Korrigering for gjennomsnittlig levetid Ulike oljetyper har ulik levetid, blant annet på grunn av forskjellige bruksområder Det er først når levetiden er over at den oljen som ikke er brukt opp vil gå over til å være spillolje som skal leveres til spesialmottak Dette tas det høyde for i modellen ved å bruke beregnede gjennomsnittstall for levetid etter oljetype Gjennomsnittstallene gjelder alle bransjer og bruksområder Modellen bruker gjennomsnittlige levetider som vist i tabell 10

24 Klif Utvikling av spilloljemodell 24 Tabell 10: Gjennomsnittlig levetid for ulike oljetyper Oljetype Gjennomsnittlig levetid (i år) Giroljer 2 Hydrauliske oljer 3 Industrismøremidler 2 Motoroljer 1 Prosess- og transformatorolje 3 Dette innebærer at (bruker her giroljer som eksempel): Mengde solgt inkl netto direkte import t-2 + Import i kjøretøy t-2 - utenriks sjøtransport t-2 - Fiske, fangst, forhandlere t-2 - luftfart t = Beregningsgrunnlag giroljer Her er det slik at beregningsgrunnlaget i tidsperiode kommer fra bakgrunnsdata i tidsperiode, dvs to år tidligere 422 Svinn Når olje er i bruk vil noe av oljen forsvinne, dvs bli brukt opp Svinngraden avhenger av bruksområde For å korrigere for dette i beregningene, bruker modellen de svinnprosentene som er funnet i datainnsamlingsdelen av prosjektet Modellen inkluderer svinnprosenter for de ulike oljene som vist i tabell 11 Tabell 11: Svinnprosent for ulike oljetyper Oljetype Svinn (i prosent) Giroljer 10 Hydrauliske oljer 15 Industrismøremidler 75 Motoroljer 25 Prosess- og transformatorolje 90 Svinnprosentene brukes videre i beregningen av total mengde spillolje ved at den koeffisienten spilloljemengdene justeres med representeres ved: 423 Egne forutsetninger Gjennom det omfattende datainnsamlingsarbeidet som er gjennomført, tar modellen inn også annen bakgrunnsinformasjon enn det som kan hentes fra salgsstatistikken Når beregningsgrunnlaget for total mengde spillolje regnes ut, vil 80 prosent av mengden olje solgt til Luftfart trekkes fra Grunnen til dette er at noe av den oljen som selges til flyselskaper vil bli byttet ut i utlandet og derfor ikke generere spillolje i Norge

25 Klif Utvikling av spilloljemodell 25 For den registrerte mengden solgt olje til kjøpergruppen Fiske/fangst: Forhandlere, vil bare halvparten bli regnet med i beregningsgrunnlaget Grunnen til dette er at en stor del av fiskeflåten leverer fiskefangsten (fersk eller bearbeidet) i utenlandske havner En del av disse leverer også den spilloljen de genererer i utlandet 424 Total mengde spillolje Total mengde generert spillolje i et år beregnes ved at man summerer beregningsgrunnlaget, justert for gjennomsnittlig levetid og svinn, for alle oljetypene 425 Spillolje for spesifikk kjøpegruppe Dersom en velger å få beregnet generert mengde spillolje innenfor en spesifikk kjøpegruppe/bransje, vil modellen lete opp det kjøpegruppespesifikke salgstallet og legge til kjøpegruppens relative andel av netto direkte import 1, samt justere for gjennomsnittlig levetid Dette tallet multiplisert med koeffisienten for oljetypen vil gi mengde spillolje etter oljetyper for en kjøpegruppe 43 Feilkilder i modellen Den enkle oppbyggingen av modellen og en relativt svak tilgang på gode bakgrunnsdata gjør at det er svakheter knyttet til beregningene av årlig generert mengde spillolje: Modellen baserer seg i stor grad på salgsstatistikk Under datainnsamlingen har det blitt avdekket at kunnskapsgrunnlaget blant leverandører og brukere av oljene til dels er dårlig Dette vil isolert sett bety at inndata til modellen blir unøyaktige (se Kap 31) For noen av de egeninnsamlede dataene er tidsseriene korte, dvs vi har tall bare for perioden Siden modellen har en svært enkel oppbygging, krever den at inndataene har en rigid datastruktur Dersom definisjonene for kjøpegrupper endres vil dette kreve noe endring av modellen 44 Kjøpegruppeklassifisering Kjøpegruppeklassifiseringen er definert av SSB Tekst og tabeller er hentet fra et ikke publisert dokument fra SSB Et foretak kan drive virksomhet i forskjellige næringshovedområder, f eks innenfor industri og varehandel Innenfor et næringshovedområde (feks industri) kan et foretak også produsere varer som klassifiseres i ulike næringer Dersom oljekjøperen (fakturamottageren) er en og samme juridiske person, og leveringsstedet det samme, benyttes én klassifisering for hele virksomheten Hovedbeskjeftigelsen, målt etter bearbeidingsverdi (evt sysselsetting eller omsetning), avgjør næringsplasseringen Er det derimot flere adskilte leveringssteder, foretas en separat klassifisering av hver lokale 1 Netto direkte import fordeles på kjøpergrupper etter kjøpegruppens relative andel av totalt salg

26 Klif Utvikling av spilloljemodell 26 enhet Søster- og datterselskaper behandles som selvstendige enheter Leveringer til f eks en industribedrifts administrasjonsbygg klassifiseres i KGR 53 (Næringsbygg) når dette er lokalisert på et annet sted enn resten av virksomheten Leveringer til egentransport registreres under hovedvirksomheten til kjøperen Inndelingen i kjøpergrupper (KGR) refererer så langt det lar seg gjøre til norsk Standard for næringsgruppering, som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev1 og FNs næringsstandard ISIC Rev 3, og som Statistisk sentralbyrå benytter i sine næringsstatistikker I KGR 70 (Offentlig virksomhet) føres leveranser til offentlig administrasjon, forsvaret og annen virksomhet innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner Leveringer til statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak fordeles på de ulike kjøpergrupper etter aktivitet på samme måten som for private foretak Salgsstatistikken for petroleumsprodukter er inndelt i kjøpegrupper som er vist i vedlegg A

27 Klif Utvikling av spilloljemodell 27 5 Referanser /1/ wwwssbno - statistikkbanken /2/ Salgsstatistikk for petroleumsprodukter Brukerveiledning Gjeldende fra og med mars 2010 Norsk Petroleumsinstitutt

28 Klif Utvikling av spilloljemodell 28 VEDLEGG A Kjøpegrupper (KGR) angitt i Salgsstatistikk fra Norsk Petroleumsinstitutt Kjøpegruppe Betegnelse Naue (SN 2007) Inneholder 10: Jordbruk og skogbruk 10 Jordbruk/Skogbruk 01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell 10 Jordbruk/Skogbruk 02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 20: Fiske og fangst 21 Forhandlere Deler av Engroshandel med drivstoff og brensel Her føres alt salg til forhandleropererte kyststasjoner (subtankanlegg, bunkersstasjoner) 22 Forbrukere 03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 30: Industri 31 Bergverksdrift 05 Bryting av steinkull og brunkull 31 Bergverksdrift 07 Bryting av jernmalm 31 Bergverksdrift 08 Bryting av stein, utvinning av sand og leire 31 Bergverksdrift 099 Tjenester tilknyttet annen bergverksdrift 32 Petroleumsutvinning 06 Utvinning av råolje og naturgass 32 Petroleumsutvinning 091 Boretjenester og andre tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 33 Næringsmidler mv 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 33 Næringsmidler mv 11 Produksjon av drikkevarer 33 Næringsmidler mv 12 Produksjon av tobakksvarer 34 Treforedling 17 Produksjon av papir og trevarer 35 Kjemisk 192 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter 35 Kjemisk 20 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter 35 Kjemisk 21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater 35 Kjemisk 22 Produksjon av gummi- og plastprodukter 35 Kjemisk 2446 Produksjon av kjernebrensel 36 Mineralsk 23 Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter: Her inngår produksjon av glass og glassprodukter, keramiske produkter, produksjon av keramiske produkter for bygge- og anleggsvirksomhet, murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire, produksjon av sement, kalk og gips, betong-, sement- og gipsprodukter, steinbearbeiding og ikke-metallholdige

29 Klif Utvikling av spilloljemodell 29 mineralprodukter 37 Metaller 241 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer 37 Metaller 242 Produksjon av rør og rørdeler av stål 37 Metaller 243 Annen bearbeiding av jern og stål 37 Metaller 2441 Produksjon av edelmetaller 37 Metaller 2442 Produksjon av aluminium 37 Metaller 2443 Produksjon av bly, sink og tinn 37 Metaller 2444 Produksjon av kobber 37 Metaller 2445 Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers 37 Metaller 245 Støping av metaller 38 Annen industri 13 Produksjon av tekstiler 38 Annen industri 14 Produksjon av klær 38 Annen industri 15 Produksjon av lær og lærvarer inkludert sko 38 Annen industri 16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler 38 Annen industri 18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 38 Annen industri 191 Produksjon av kullprodukter 38 Annen industri 25 Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 38 Annen industri 26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 38 Annen industri 27 Produksjon av elektrisk utstyr 38 Annen industri 28 Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted 38 Annen industri 29 Produksjon av motorvogner og tilhengere 38 Annen industri 30 Produksjon av andre transportmidler 38 Annen industri 31 Produksjon av møbler 38 Annen industri 32 Annen industriproduksjon 38 Annen industri 33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 38 Annen industri 36 Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann 38 Annen industri 37 Oppsamling og behandling av avløpsvann 38 Annen industri 38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall Miljørydding, miljørensing og lignende 38 Annen industri 39 virksomhet

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

REGIONAL TRANSPORTSTØTTE 2014, BEHANDLES I 2015 OM ORDNINGEN OG ENDRINGER I RETNINGSLINJER

REGIONAL TRANSPORTSTØTTE 2014, BEHANDLES I 2015 OM ORDNINGEN OG ENDRINGER I RETNINGSLINJER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 122/15 Løpenr.: 18293/15 Saknr.: 15/1805-2 Ark.nr.: 243 N01SAKSARKIV Dato: 20.05.2015 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråd for næring, kultur og helse REGIONAL TRANSPORTSTØTTE

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Nr. 42/160 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave 3. Dersom vedkommende myndighet nevnt i nr. 2 anser at verdien av de komplette industrianleggene er for lav til at

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. 4. Kvartal Året 2013

Byggevarestatistikk - import / eksport. 4. Kvartal Året 2013 Byggevarestatistikk - import / eksport 4. Kvartal Året Kommentarer / Q4-13 Denne rapporten er laget basert på tilgjengelig statistikk fra SSB, bearbeidet av Prognosesenteret på oppdrag fra Byggevareindustriens

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010 Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010 2015/EØS/58/61 av 10. august 2010 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til tilpasninger

Detaljer

Versjonen er tatt i bruk fra juli 2010 og gjelder fra og med rapporteringen som avsluttes 15. juli 2010. De mest vesentlige endringene er:

Versjonen er tatt i bruk fra juli 2010 og gjelder fra og med rapporteringen som avsluttes 15. juli 2010. De mest vesentlige endringene er: Brukerveiledning Miljøportalen Versjon 3, fra og med rapporteringsperiode 201006 Brukerveiledning 201006 Versjonen er tatt i bruk fra juli 2010 og gjelder fra og med rapporteringen som avsluttes 15. juli

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Vedlegg I Forskriftsendringer

Vedlegg I Forskriftsendringer Vedlegg I Forskriftsendringer Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). I avfallsforskriften gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 3 skal lyde: Kapittel

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Rutiner for bruk av Miljøportalen

Rutiner for bruk av Miljøportalen Rutiner for bruk av Miljøportalen Hensikten med Miljøportalen er å: Rapportere til EE-registeret hva hver bedrift har importert, produsert og eksportert. Samle data for bedrifter for miljøgebyrberegning.

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen. Vedlegg 2

Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen. Vedlegg 2 Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen Vedlegg 2 1-METOKSYPROPAN-2-OL CAS-nr 107-98-2 / EC-nr 203-539-1 / Indeks-nr 603-064-00-3 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter. Produksjon av maling

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. 2014 / 4. kvartal 2014

Byggevarestatistikk - import / eksport. 2014 / 4. kvartal 2014 Byggevarestatistikk - import / eksport 2014 / 4. kvartal 2014 Utvikling 1988-2014 Opplysningene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Inndelingen er etter materialsammensetning og derfor vanskelig

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Brukerveiledning Elreturs Miljøportal.

Brukerveiledning Elreturs Miljøportal. Brukerveiledning Elreturs Miljøportal. Gjelder fra og med januar 2012 (registrering av data per 31.12.2011). Nytt i versjonen: Forbedret brukergrensesnitt Tilgang til importdatadetaljer (tolldeklarasjonsdata)

Detaljer

Magne Holstad Kraftintensiv industri Avgrensning av begrepet

Magne Holstad Kraftintensiv industri Avgrensning av begrepet Notater 3/2010 Magne Holstad Avgrensning av begrepet Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Refusjonsordningen for spillolje

Refusjonsordningen for spillolje Statens forurensningstilsyn Refusjonsordningen for spillolje Årsrapport for 2005 Juni 2006 Statens forurensningstilsyn Refusjonsordningen for spillolje Årsrapport for 2005 Juni 2006 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen REAL BIL AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 982841178 0220.0091.01 2012.133.I.FMOA 2012/23398 15.1.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Real

Detaljer

Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret.

Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret. Production Partner Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret. TA 2543/2009 Utabeidet av BIS Production Partner AS, Consultancy Forord Alle kjemiske produkter som produseres eller importeres

Detaljer

«Oslo kommunes erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Hvilke krav stilles til nybygg og hva med eksisterende abonnenter?».

«Oslo kommunes erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Hvilke krav stilles til nybygg og hva med eksisterende abonnenter?». «Oslo kommunes erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Hvilke krav stilles til nybygg og hva med eksisterende abonnenter?». Pålegg fra Mattilsynet om kontroll med kritiske abonnenter Informasjonskampanjer

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 2. kvartal 2014

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 2. kvartal 2014 Byggevarestatistikk - import / eksport Pr. 2. kvartal Kommentarer Q2-14 Rapporten er laget basert på statistikk fra SSB, bearbeidet av Prognosesenteret på oppdrag fra Byggevareindustriens forening. Import

Detaljer

Nytt regelverk om avfall. Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga

Nytt regelverk om avfall. Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga Nytt regelverk om avfall Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga Haustkonferansen 28.11.2004 Enhetsfylke - roller Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kongehus Kriser

Detaljer

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper.

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper. Nyheter i 2007 14. desember 2007: I juni 2007 godkjente SFT fire returselskap for EE-avfall. Godkjenningene ble gitt til Elretur AS, RENAS AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS. Elretur

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel.

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel. Norsk Resirk AS Postboks 447 Skøyen 0212 OSLO Att: Kjell Olav Maldum Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SKI AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0213.0064.01 2012.134.I.FMOA 2012/22869 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Ski Auto AS

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA 82/39 6. desember 1982 ARBEIDSTAKERSTATISTIKK Rapport om resultater av års 1981 INNHOLD 410 GjennomfOring......... 1.1. Bakgrunn 1.2. Utgangspunkt.... 1.3. Datamaterialet

Detaljer

Liste over farlig avfall i bilbransjen

Liste over farlig avfall i bilbransjen Side 1 13.12.2004 Liste over farlig avfall i bilbransjen Utarbeidet av Alpha Consult, Bjørn G. Larsen på oppdrag for Statens forurensningstilsyn Side 2 Denne listen inneholder en oversikt over de vanligste

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Kjersti Aastorp Hirth Vår dato Vår referanse Telefon: 22 00 36 70 11.06.2012 2012/11416 E-post: fmoakah@fylkesmannen.no Rapportnummer.

Detaljer

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift Ta ansvar for FARLIG AVFALL i din bedrift Farlig avfall er avfall som ikke kan håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre skader på mennesker og miljø. I bilbransjen oppstår det mange typer

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Notater. Anton Gautvedt Historisk oversikt over prosedyrekoder på tolldeklarasjonen Brukes i produksjon av statistikk over utenrikshandel med varer

Notater. Anton Gautvedt Historisk oversikt over prosedyrekoder på tolldeklarasjonen Brukes i produksjon av statistikk over utenrikshandel med varer Notater Documents 2015/9 Anton Gautvedt Historisk oversikt over prosedyrekoder på tolldeklarasjonen Brukes i produksjon av statistikk over utenrikshandel med varer Notater 2015/9 Anton Gautvedt Historisk

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Hele lasten, halve utslippet

Hele lasten, halve utslippet Hele lasten, halve utslippet Analyse av inndata Metode for etablering av nøkkeltall Metode for aggregering av inndata Nåsituasjon Samlastmodell - HUBmodell INNHOLD Kort om statistikken Visualisering Oslo

Detaljer

INNHOLD. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og

INNHOLD. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og 26. april 1983 Nr. 10/83 INNHOLD Tabell nr. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og sektor. 31/12 1982 Side 2-2. Alle banker. Disponerte utlån etter bankgruppe, låntakersektor og -næring.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Nøkkeltall for Herøy kommune

Nøkkeltall for Herøy kommune Nøkkeltall for Herøy kommune Befolkning Befolkningsutvikling Herøy 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010 2011 2012

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

7. april 1983 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Konti og innestående bel p 31/12 1982

7. april 1983 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Konti og innestående bel p 31/12 1982 Nr. 7/83 7. april 1983 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Konti og innestående bel p 31/12 1982 3 2. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Nye konti i 1982 3 3.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SANDBERG AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0219.0221.01 2012.121.I.FMOA 2012/20794 05.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Sandberg

Detaljer

Inspeksjon ved Olas Bil AS. Resultater fra inspeksjonen. Kontaktpersoner ved kontrollen:

Inspeksjon ved Olas Bil AS. Resultater fra inspeksjonen. Kontaktpersoner ved kontrollen: Vår ref.: 2014/10148 Arkivnr.: 470 Dato: 16.01.2015 Inspeksjon ved Olas Bil AS Dato for inspeksjonen: 01.10.2014 Rapportnummer: 2014.028.I.FMRO Saksnr.: 2014/10148 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten:

Detaljer

Om Norsk Spesialolje. Betydelig kapasitetsøkning

Om Norsk Spesialolje. Betydelig kapasitetsøkning Om Norsk Spesialolje Betydelig kapasitetsøkning Norsk Spesialolje AS (NSO) ble stiftet i 1986. Selskapet har siden den gang utviklet seg til å bli landets ledende selskap innen mottak og behandling av

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen BÅTMOTOREN AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1264.01 2012.073.I.FMOA 2012/6895 30.03.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Båtmotoren

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Notater. Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen

Notater. Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen 2004/70 Notater 2004 Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen Notater Dokumentasjon av kapitaldatabasen En database med data for varige driftsmidler og andre økonomiske data på foretaksnivå Forskningsavdelingen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

Forbruksavgift på elektrisk kraft

Forbruksavgift på elektrisk kraft Forbruksavgift på elektrisk kraft Temadag i regi Energi Norge 8. september 2010 Erlend Sandnes TAD SA SAS Toll- og avgiftsetaten www.toll.no Side 2 Særavgiftsavdelingen Særavgiftsavdelingen (SA) Avdelingsdirektør:

Detaljer

Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer. Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS

Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer. Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS Mengder og kilder Omtrent 1 200 tonn PCB er tatt i bruk i Norge. I dag regner vi med at dette

Detaljer

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 Hele landet Nr. Betegnelse År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 7011 Spillolje, refusjonsberettiget 24105754 23922366 23406730 25147213 24883339

Detaljer

Energibruk i norsk industri

Energibruk i norsk industri 2001/14 Rapporter Reports Trygve Martinsen Energibruk i norsk industri Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode-

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Norsk merverdiavgift ved internasjonal handel. - import og eksport

Norsk merverdiavgift ved internasjonal handel. - import og eksport Norsk merverdiavgift ved internasjonal handel - import og eksport Innhold Forord 11 Forkortelser 12 1 Merverdiavgiftssystemet 13 2 Hovedprinsipper i norsk merverdiavgift 15 2.1 Investeringsavgiften 15

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 0663 Oslo Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 406 18 200 WWW cowi.com DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.029.I.FMTE Saksnummer: 2013/2930 Dato for kontroll:

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Sortland Havn KF PORT OF VESTERÅLEN. Priser for bruk av. Sortland Havn KF. Gjelder fra 01.01.2013. Vedtatt av Sortland havnestyre 15.10.

Sortland Havn KF PORT OF VESTERÅLEN. Priser for bruk av. Sortland Havn KF. Gjelder fra 01.01.2013. Vedtatt av Sortland havnestyre 15.10. Sortland Havn KF PORT OF VESTERÅLEN Priser for bruk av Sortland Havn KF Gjelder fra 01.01.2013 Vedtatt av Sortland havnestyre 15.10.12 sak 023/12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt....1 2. Anløpsavgift...1

Detaljer

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013 Toten Metall AS Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013 Om Toten Metall AS Grunnlagt 1992 100 % eid av Oppland Metall 20 ansatte Produserer ca 13.000 tonn aluminiumstøpelegeringer

Detaljer

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Temadag om farlig avfall Stockholm 14 september 2011 Kari Aa Klima- og forurensningsdirektoratet Farlig avfall i Norge Nasjonale mål Statistikk Strategi

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer