Perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff ved medfødt hjertefeil

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff ved medfødt hjertefeil 1289 93"

Transkript

1 Originalartikkel Perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff ved medfødt hjertefeil Sammendrag Bakgrunn. Perkutan kateterbasert innsetting av kunstige hjerteklaffer er en ny teknikk som kan få økende utbredelse i fremtiden og supplere kirurgiske inngrep. Vi rapporterer her våre første erfaringer med innsetting av kunstig pulmonalklaff hos barn med medfødt hjertefeil. Materiale og metode. Teknikken vurderes hos pasienter med hjertesviktsymptomer og stenose og/eller insuffisiens i et kunstig utløp fra høyre ventrikkel. Klaffen føres gjennom et kateter fra lyskevene eller halsvene. Behandlingseffekt vurderes ved symptombeskrivelse, ekkokardiografi, invasive målinger og angiografi. Vi rapporterer her våre behandlingsresultater i perioden april 2007 til september Resultater. Materialet består av ti pasienter (sju menn og tre kvinner, median alder 7 år). Prosedyren reduserte trykket i høyre ventrikkel (p = 0,008) og opphevet pulmonalinsuffisiensen hos alle ti pasienter. Median liggetid var to dager. Det oppsto ingen komplikasjoner med direkte forbindelse til innsettelsesprosedyren, men én pasient utviklet et pseudoaneurisme i a. femoralis, og en annen pasient fikk kortvarig feber to dager etter prosedyren. Hos én pasient måtte klaffen fjernes kirurgisk etter ni måneder pga. stentbrudd. Etter seks måneder rapporterte samtlige pasienter en symptombedring, trykkgradienten i høyre ventrikkel-utløp var redusert (p = 0,008) og pulmonalinsuffisiensen var bedret (p = 0,006). Disse resultatene vedvarte hos de fire pasientene som er blitt undersøkt etter 24 måneder. Fortolkning. Perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff bedrer høyre ventrikkels hemodynamikk hos utvalgte pasienter med medfødt hjertefeil. For sikrere kunnskap bør det imidlertid gjennomføres en randomisert, kontrollert studie. > Se også side 276 Vegard Bruun Wyller Hjerte-, lunge- og allergiseksjonen Lars Aaberge Hjertemedisinsk avdeling Erik Thaulow Gaute Døhlen Hjerte-, lunge- og allergiseksjonen Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet I løpet av de siste tiårene har perkutane kateterbaserte behandlingsmetoder vunnet stadig større innpass, ofte som et alternativ til tradisjonelle kirurgiske prosedyrer. Innenfor det kardiologiske fagfeltet er perkutan koronarintervensjon (PCI) det mest fremstående eksempelet. Noen av de vanligste medfødte hjertesykdommene, som atrieseptumdefekt og åpentstående ductus arterious, blir også rutinemessig behandlet med perkutane teknikker i stedet for åpen kirurgi. I løpet av det siste tiåret er det utviklet kateterteknikker som gjør det mulig å implantere både kunstig aortaklaff og kunstig pulmonalklaff via kateter ført gjennom blodårene (, 2). Innsetting av kunstig aortaklaff er særlig aktuelt for pasienter med degenerativ aortaklaffsykdom en forholdsvis vanlig tilstand hos eldre. Kateterbasert innsetting av kunstig pulmonaklaff har et mer begrenset anvendelsesområde; dette er først og fremst aktuelt for pasienter med ulike typer av medfødte hjertefeil karakterisert av trangt utløp fra høyre ventrikkel til lungearterien. Den viktigste diagnosen er Fallots tetrade her er det trange utløpet kombinert med ventrikkelseptumdefekt (VSD). Utløpshinderet kan hos endel pasienter repareres ved ulike kirurgiske teknikker, men i alvorlige tilfeller er man tvunget til å erstatte hele utløpet med en protese. Til dette brukes ulike kirurgiske løsninger; alternativene omfatter et graft laget av kunstig materiale (f.eks. goretex), graft av biologisk materiale fra dyr (kalv eller gris) eller et homograft, dvs. en pulmonalklaff med tilhørende stump av lungearterien fra et lik. Alle disse løsningene har imidlertid en begrenset funksjonstid; i løpet av år danner det seg forkalkninger som forstyrrer klaffefunksjonen, og dessuten vil vekst av pasienten (men ikke av graftet) gi opphav til et relativt passasjehinder. Resultatet blir pulmonalstenose og/eller pulmonalinsuffisiens og etter hvert svekket funksjon av høyre ventrikkel, noe som i sin tur gir utvikling av hjertesvikt og økt arytmirisiko (3). For å forebygge en slik utvikling har pasientene vært stilt i utsikt gjentatte hjertekirurgiske inngrep med graftrevisjon. Ved vår institusjon har bare 40 85% av pasientene sitt opprinnelige graft i behold etter fem år; den store variasjonen skyldes noe ulik holdbarhet av de ulike graftvariantene. Tilsvarende er kirurgisk graftrevisjon et relativt hyppig inngrep; ved Rikshospitalet ble det i 2005 utført 76 slike operasjoner, mens tallene de siste årene har vært noe lavere, takket være graftløsninger som synes å ha lenger holdbarhet (Christian Neukamm, personlig meddelelse). Med tilgang til perkutane teknikker er målsettingen at mange av disse kirurgiske revisjonene kan utsettes ytterligere. Den første vellykkede kateterbaserte innsettingen av kunstig pulmonalklaff på menneske ble utført i 2000 (4). Siden er prosedyren utført ca. 600 ganger ved ulike sentre, og det rapporteres om oppløftende resultater på kort og lengre sikt (5, 6). Det har imidlertid ikke vært gjennomført noen randomisert studie. Selve klaffen og tilhørende katetre fremstilles nå industrielt, og er godkjent for markedsføring både i EU/EØS-området og i USA. Ved vår avdeling ble teknikken første gang tatt i bruk i 2007, og vi rapporterer her våre erfaringer med de ti første pasientene. Materiale og metode Vårt fagmiljø har i praksis landsfunksjon for kirurgisk og intervensjonell behandling av medfødte hjertefeil. Pasienter med kunstig utløp fra høyre ventrikkel følges tett ved sitt lokalsykehus, og henvises rutinemessig til Rikshospitalet ved mistanke om økende utløpshinder/lekkasje eller redusert funksjon av høyre ventrikkel. Indikasjonen for ytterligere kirurgisk eller intervensjonell korreksjon av høyre ventrikkel-utløp baseres hovedsakelig på Hovedbudskap Perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff bedrer hjertefunksjonen hos utvalgte pasienter med medfødt hjertefeil Oppfølgingsresultatene er oppløftende og i samsvar med internasjonale sentre. Det foreligger imidlertid ingen kontrollerte studier Tidsskr Nor Legeforen nr. 3 4, 20; 3:

2 pasientens symptombeskrivelse i kombinasjon med ekkokardiografisk undersøkelse, i samsvar med internasjonale anbefalinger (5 7) og anbefalingene fra produsenten av perkutane kateterbaserte klaffer (8). Måling av blodstrømshastigheter ved ekkokardiografi gir informasjon om det systoliske trykket i høyre ventrikkel og trykkgradienten i høyre ventrikkel-utløp. Dersom det systoliske trykket er mer enn to tredeler av systemblodtrykket og/eller trykkgradienten fra høyre ventrikkel til pulmonalarterien er mer enn 35 mm Hg, har pasienten et alvorlig utløpshinder som krever behandling ved samtidige hjertesviktsymptomer. Er trykket mer enn tre firedeler av systemtrykket og/eller trykkgradienten er mer enn 40 mm Hg, kan det foreligge indikasjon for korreksjon av høyre ventrikkel-utløp, selv uten symptomer. Eventuell pulmonalinsuffisiens kan også vurderes ekkokardiografisk og blir rutinemessig gradert på en skala 0 3. Moderat eller alvorlig lekkasje (grad 2 og 3) i kombinasjon med dilatasjon av høyre ventrikkel og/eller hjertesviktsymptomer er indikasjon for behandling. Tilleggsmomenter for indikasjonsstilling er om resultater ved belastningstest (maksimalt oksygenopptak), EKG (QRS-bredde) og MR-undersøkelse av hjertet viser en forverring. For at perkutan kateterbasert intervensjon skal være mulig, må pasienten veie mer enn 20 kg, og de anatomiske detaljene i utløpet Figur Angiografisk bilde fra siden med kontrastinjeksjon i pulmonalarteriens hovedstamme. Bildet viser tranghet i pulmonalklaffeområdet (svart pil) og fri pulmonallekkasje (hvit pil). I sternum er metalltråder fra tidligere hjertekirurgi. I oesophagus er det plassert målesonde med 0 mm mellom markeringene fra høyre ventrikkel må være egnet for implantasjon av en kunstig klaff (7, 8). Sistnevnte innebærer blant annet at hele høyre ventrikkel-utløp må være kunstig satt inn ved et tidligere hjertekirurgisk inngrep. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt det foreligger indikasjon for behandling, og i så fall hvilken behandlingsmetode (kirurgi eller kateterintervensjon) som bør benyttes, er basert på tverrfaglig diskusjon mellom barnekardiologer, barnehjertekirurger og barneradiologer «hjertemøte». For denne studien fantes det altså ingen forhåndsdefinerte inklusjonskriterier; beslutningen om å anbefale perkutan klaffeinnsetting ble basert på «ekspertkonsensus», i likhet med andre klinske beslutninger ved vår avdeling. Mange pasienter har indikasjon for revisjon av et kunstig anlagt utløp fra høyre ventrikkel. De siste årene er det utført ca. 30 slike kirurgiske prosedyrer hvert år. Bare et lite mindretall anses egnet for perkutan klaff. Hovedårsaken til dette har vært at man ved tidligere kirurgiske inngrep ofte har brukt pasientens eget vev i deler av utløpet. Dette vevet forblir tøyelig, og både produsenten og ledende internasjonale fagmiljøer har ansett at stabiliteten i slike tilfeller sannsynligvis ikke er god nok for en klaffebærende stent. Pasienten blir grundig informert om behandlingsanbefalingen; dersom pasienten er under 6 år, blir informasjon også gitt til foresatte. Pasienten, ev. foresatte, gir deretter samtykke på tilsvarende måte som ved andre kliniske beslutningssituasjoner. Alle pasientene som har fått tilbud om perkutan klaffeinnsetting, har vært gjennom tidligere hjertekirurgi og har erfaring fra lange sykehusopphold, bruk av smertestillende legemidler og omfattende opptreningsopplegg. De aller fleste har også erfaring fra tidligere hjertekateteriseringer. Ingen av dem som har fått tilbud om perkutan pulmonalklaff, har avslått tilbudet. Ettersom fagmiljøet har betraktet innsetting av kunstig pulmonalklaff som et nytt klinisk tilbud, og ikke som eksperimentell behandling, blir ikke samtykke gitt skriftlig. Av samme grunn ble heller ikke Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK) involvert da denne behandlingsmetoden ble innført. Komiteen er imidlertid blitt konsultert i etterkant, i forbindelse med oppsummeringen av vårt kliniske erfaringsmateriale, og konkluderte i den forbindelse med at det ikke forelå fremleggelsesplikt. Kateteriseringsprosedyre Kateteriseringsprosedyren blir gjennomført i samsvar med anbefalingene fra ledende internasjonale sentre og fra produsenten av perkutane kateterbaserte klaffer (7, 8). Pasientene er rutinemessig i generell anestesi under hele prosedyren, og det gis heparin intravenøst 00 IE/kg ved oppstart, etterfulgt av mindre påfyllingsdoser dersom prosedyren varer mer enn én time. Det gis antibiotika (Keflin 30 mg/kg) som en engangsdose. Det blir først foretatt en alminnelig høyresidig hjertekateterisering med tilgang fra lyskevene eller halsvene, trykkmålinger i høyre atrium, høyre ventrikkel og lungearterien, og angiografi med kontrastinjeksjon i høyre ventrikkel. Dette gir informasjon om stenose- og insuffisiensgrad i høyre ventrikkel-utløp, og også en detaljert anatomisk fremstilling av det området der den kunstige pulmonalklaffen skal forankres; sistnevnte har stor betydning for at prosedyren skal bli vellykket (fig ). Med tilgang fra femoralarterie utføres dessuten koronarangiografi for å forsikre at koronararteriene ikke avklemmes når stenten plasseres i pulmonalutløpet. Den kunstige pulmonalklaffen er fremstilt av halsvene fra kalv; klaffene i disse venene har en trikuspid anatomi som har stor likhet med humane pulmonalklaffer (8). Etter preparering i glutaraldehyd er venestump med klaff montert inn i en metallstent og forankret i denne med tallrike mikroskopiske suturer. Dette produktet (Melody, Medtronic, California, USA) kan komprimeres og føres inn i høyre ventrikkel-utløp gjennom et spesialdesignet kateter. Når rett posisjon oppnås, blir stenten med påsydd klaff ekspandert ved hjelp av ballonger slik at ytterveggene i stenten presses kraftig mot innsiden av høyre ventrikkels utløp. Dermed utvides utløpet, samtidig som stenten med klaff blir forankret. Trykkmålinger og an- 290 Tidsskr Nor Legeforen nr. 3 4, 20; 3

3 giografi etter innsetting blir brukt for å evaluere resultatet av prosedyren (fig 2). Alle stegene i denne prosedyren er utført i henhold til retningslinjer utarbeidet gjennom en serie europeiske møter gjennomført i regi av produsenten, og med deltakere fra alle de store sentrene i Europa. Vårt fagmiljø har bidratt aktivt i denne møteserien. Mulige prosedyrerelaterte komplikasjoner omfatter avklemming av koronarsirkulasjonen, noe man forsikrer seg mot ved rutinemessig koronar angiografi forut for plassering av klaffen. For øvrig skiller komplikasjonene seg ikke vesentlig fra dem ved andre kateterbaserte intervensjonsprosedyrer og omfatter blant annet perforering av hjertet/store kar, dislokering av den innsatte klaffen, blødning/karskade ved innstikksstedene i lysken og infeksjon. Risikoen for slike komplikasjoner er imidlertid antatt å være noe økt ved denne prosedyren fordi vaiere og katetre har grovere dimensjoner enn ved de fleste andre intervensjonsprosedyrer. Pasientene blir regelmessig observert på sengeavdeling i et døgn etter prosedyren med tanke på slike komplikasjoner. Oppfølgingsrutiner Alle pasienter blir rutinemessig kontrollert ved vår avdeling dagen etter prosdyren, etter tre, seks, ni, 2, 8 og 24 måneder, og deretter årlig. Kontrollen omfatter klinisk undersøkelse med spesiell vekt på hjertesviktsymptomer og -tegn, EKG, røntgen thorax (spesielt med tanke på brudd i metallstenten som omgir klaffen) og ekkokardiografi (utført av erfaren lege eller ekkotekniker); ved enkelte anledninger blir det også gjennomført arbeidsbelastning (tredemølletest) med måling av sirkulatoriske og respiratoriske responser. Her presenterer vi oppfølgingsdata fra kontroll dagen etter prosedyren, og fra kontroll etter seks og 24 måneder for alle pasienter som ble behandlet med metoden ved vår avdeling mellom april 2007 og september Hos voksne er en tallmessig gradering av hjertesviktsymptomer (NYHA-skår) vanlig; det finnes ikke tilsvarende innarbeidede skåringssystemer for barn, og vår vurdering av symptomer er derfor utelukkende basert på pasientens selvrapportering slik dette er dokumentert i den løpende journalen. Statistikk Dataene er bearbeidet i Excel regneark og SPSS statistikkprogram. Det er få pasienter og flere av variablene er ikke normalfordelt. Data er derfor presentert med median og variasjonsbredde. Wilcoxons ettutvalgstest er brukt for å sammenlikne utvalgte variabler før og etter intervensjonsprosedyren. tverrfaglige diskusjoner på «hjertemøte»). Av disse ble ti pasienter (sju menn og tre kvinner, median alder 7 år (tab )) funnet egnet for kateterbasert intervensjon; de øvrige 90 gjennomgikk tradisjonell kirurgisk behandling. I forkant av kateteriseringsprosedyren hadde alle pasienter hjertesviktsymptomer, ni av ti hadde ekkokardiografiske tegn på moderat eller alvorlig stenose i høyre ventrikkel-utløp, og samtlige ble bedømt å ha moderat eller alvorlig pulmonalinsuffisiens (tab 2). Innsetting av kunstig pulmonalklaff medførte signifikant lavere systolisk trykk i høyre ventrikkel hos samtlige pasenter; medianverdien ble redusert fra 60 mm Hg til 38 mm Hg (tab 3). Samtidig steg det diastoliske trykket i pulmonalarterien etter prosedyren hos et flertall av pasientene (tab 3, medianverdien er likevel den samme pga. liten spredning i materialet), og kontrastinjeksjon viste ingen eller minimal pulmonalinsuffisiens (fig og 2). Median liggetid i avdelingen var to dager (maksimal liggetid fire dager for én person); pasientene ble deretter skrevet ut til hjemmet. Én pasient utviklet et pseudoaneurisme i relasjon til a. femoralis, noe som krevde kirurgisk revisjon tre uker etter innsetting av klaffen. En annen pasient fikk kortvarig feber to dager etter prosedyren, uten at det ble påvist noe sikkert infeksjonsfokus. Det ble likevel gitt kortvarig, intravenøs antibiotikabehandling da en bakteriell infeksjon ikke kunne utelukkes initialt; total liggetid for denne pasienten var fire dager. For øvrig registrerte vi ingen prosedyrerelaterte komplikasjoner. Ved kontroll etter seks måneder hadde samtlige pasienter opplevd symptombedring sammenliknet med status før prosedyren. Ekkokardiografi indikerte en signifikant nedgang i trykkgradienten i høyre ventrikkels utløp hos ni av ti pasienter, og samtlige ble bedømt å ha ingen eller liten pulmonalinsuffisiens (grad 0 ) (tab 2). For én pasient ble det påvist en uventet økning av trykkgradienten i høyre ventrikkels utløp. På røntgen thorax ble det sett multiple stentbrudd. Ved ny kontroll ni måneder etter prosedyren hadde tilstanden forverret seg ytterligere. Han gjennomgikk da et hjertekirurgisk inngrep der den perkutant innsatte klaffen ble erstattet med en mekanisk klaff. Patologisk-anatomisk undersøkelse av den perkutane klaffen etter operasjonen avslørte tallrike brudd i stenten med betydelig reduksjon av stentens radiale styrke og et sammenbrudd av dens sylindriske form. Stentbrudd ble ikke påvist hos noen av de andre pasientene ved seksmånederskontroll (røntgen thorax). 24-månederskontroll er foreløpig gjennomført hos fire pasienter. Symptomer og ekkokardiografiske funn er i hovedsak uendret hos disse pasientene sammeliknet med verdiene ved seksmånederskontroll. Røntgen thorax påviste et minimalt stentbrudd Resultater I studieperioden ble det hos ca. 00 pasienter funnet indikasjon for innsetting av kunstig pulmonalklaff, enten ved kateterbaserte eller ved kirurgiske teknikker (basert på Figur 2 Gjentatt angiografisk bilde (samme pasient som i figur ) med kontrastinjeksjon i pulmonalarteriens hovedstamme etter innsettelse av ny pulmonalklaff. Den innsatte stenten (sort pil) i pulmonalklaffeområdet holder karet åpent. I stenten er en klaff helt uten lekkasje Tidsskr Nor Legeforen nr. 3 4, 20; 3 29

4 Tabell Bakgrunnsdata for ti pasienter behandlet med perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff Antall Kjønn Menn 7 Kvinner 3 Opprinnelig diagnose Fallots tetrade, alle varianter 6 Truncus arteriosus communis 3 Aortastenose, Ross-operert 2 Utløp fra høyre ventrikkel Klaffebærende goretexgraft 6 Homograft 3 Biologisk klaff (Perimount) Median (variasjonsbredde) Alder (år) 7 (7 30) Vekt (kg) 66 (28 98) Høyde (cm) 72 (32 77) Én pasient hadde pulmonalatresi og ventrikkelseptumdefekt; denne diagnosen kan regnes som en ekstrem variant av Fallots tetrade 2 Ved Ross-operasjon blir den native pulmonalklaffen flyttet til aortaposisjon; ved samme inngrep må man derfor implantere et kunstig utløp fra høyre ventrikkel hos én av pasientene uten hemodynamiske konsekvenser; denne komplikasjonen er ikke behandlingstrengende og medførte ingen endring i oppfølgingsrutinene. For øvrig ble det ikke påvist noen senkomplikasjoner. Diskusjon Vårt kliniske erfaringsmateriale tyder på at perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff er en effektiv behandlingsform hos utvalgte pasienter med stenose og/ eller insuffisiens i et kunstig høyre ventrikkel-utløp innsatt ved tidligere hjertekirurgi. De invasive målingene før og etter prosedyren (tab 3) dokumenterer en signifikant reduksjon i stenosegraden (vist ved reduksjon av det systoliske trykket i høyre ventrikkel) og en signifikant bedring av insuffisiensgraden (vist ved kontrastinjeksjon og ved økning av det diastoliske trykket i pulmonalarterien). Trykkgradienten etter prosedyren er likevel fortsatt betydelig for samtlige pasienter, til forskjell for hva man for eksempel ser ved kateterbasert implantasjon av kunstig aortaklaff hos voksne, og man kan spørre seg om behandlingsresultatet er akseptabelt. Dette spørsmålet må vurderes opp mot det faktum at disse pasientene i kontrast til pasienter med degenerative klaffelidelser har langt mer omfattende patologisk-anatomiske forandringer i ventrikkelutløpet: Alle pasientene har tidligere fått operert inn et graft, noe som medfører minst to suturrekker med tilhørende arrdannelse og strikur; tilsvarende er det omkringliggende vevet preget av stivhet og arrdannelse. I selve graftet er det en klaff som på ulike måter er degenerert og medfører dels stenose og dels insuffisiens. I tillegg er høyre ventrikkel hos alle pasientene hypertrof, noe som gjennomgående gir opphav til dynamiske stenoser proksimalt for graftet. Med dette utgangspunktet er det å forvente at det vil gjenstå en viss grad av stenose i området etter perkutan klaffeinnsetting. Vi har derfor ansett reduksjon av trykkgradienten og opphevelse av insuffisiensen som tilstrekkelig til å anse behandlingsmålet for oppfylt. Dette vil ha stor betydning for høyre ventrikkels funksjon på lang sikt, og dermed utsette behovet for kirurgisk graftrevisjon. Oppfølgingsdata indikerer at bedringen Tabell 2 Ekkokardiografiske data før insetting av kunstig pulmonalklaff og ved kontroll seks måneder senere. Median (variasjonsbredde) Før prosedyre Tabell 3 Trykkforhold i høyre ventrikkel og a. pulmonalis før og etter innsetting av kunstig pulmonalklaff. Median (variasjonsbredde) Før prosedyre Kontroll 6md. Differanse p-verdi Trykkgradient i høyre ventrikkels utløp (mm Hg) 67 (24 88) 3 (7 95) 28 ( 62 7) 0,008 Pulmonalinsuffisiens (grad 0 3) 2 3 (2 3) 0 (0 0) 3 ( 3 0) 0,006 For én pasient er det ikke gjennomført seksmånederskontroll. I stedet er registreringene fra kontroll etter tre måneder brukt i analysen 2 Data mangler for én pasient. Dette er ikke den pasienten som på et senere tidspunkt fikk påvist stentfraktur Etter prosedyre Endringene hos hver pasient P-verdi Høyre ventrikkel, systolisk trykk (mm Hg) 60 (35 69) 38 (29 54) 7 ( 32 2) 0,008 A. pulmonalis, diastolisk trykk (mm Hg) 0 (5 ) 0 (8 6) 2 (0 5) 0,027 Data mangler for én pasient. Dette er ikke den pasienten som på et senere tidspunkt fikk påvist stentfraktur vedvarer hos et stort flertall av pasientene, både med hensyn til ekkokardiografiske funn (tab 2) og til subjektive symptomer. Samtidig var forekomsten av komplikasjoner liten og rekonvalesenstiden kort i vårt materiale. Én pasient utviklet riktignok et behandlingskrevende pseudoaneurisme i a. femoralis; denne komplikasjonen, som skyldes mangelfull hemostase ved innstikksstedet i arterien, er imidlertid en generell (og forholdsvis sjelden) komplikasjon til hjertekateterisering, og ikke spesifikt knyttet til den aktuelle prosedyren. Det er derfor godt håp om at perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff vil kunne spare pasientene for gjentatte hjertekirurgiske inngrep med de farer/komplikasjoner dette medfører. Våre resultater er helt i samsvar med nylig publiserte data fra store internasjonale sentre (5, 6). Den største oppfølgingsstudien (55 pasienter) rapporterte at 70 % ikke hadde hatt behov for kirurgi etter seks års oppfølgingstid (6). I samme studie påviste man stentbrudd hos 2 %; dette kan, som hos vår ene pasient, føre til økende stenose, uten at det nødvendigvis oppstår en klaffelekkasje. Flertallet av de rapporte stentbruddene var små og betydningsløse, men hos ni pasienter var det nødvendig med rekateterisering eller reoperasjon, på tilsvarende måte som i vårt tilfelle. Denne komplikasjonen skyldes spesielle mekaniske belastninger i høyre ventrikkel-utløp, og vil sannsynligvis langt på vei kunne unngåes med tekniske forbedringer (9, 0). Ikke i noen av de to undersøkelsene ble det rapportert om dødsfall som kunne tilskrives klaffeinnsettingen. Den ekkokardiografiske evalueringen av høyre ventrikkel representerer en metologisk svakhet ved denne studien. En reduksjon av trykkgradienten i høyre ventrikkelutløp, slik vi har dokumentert for pasientene ved seksmånederskontroll, kan i teorien forklares av redusert systolisk funksjon i stedet for redusert utløpsmotstand. En nærmere kartlegging av høyre ventrikkel-funksjon ville derfor ha vært av verdi, men her er tradisjonell ekkokardiografi beheftet med stor grad av usikkerhet. Ideelt sett burde derfor pasientene blitt evaluert med MR-undersøkelse av høyre ventrikkel før og etter behandlingsprosedyren. Innsetting av kunstig pulmonalklaff har ikke vært gjenstand for noen randomisert kontrollert studie, verken ved vårt senter eller ved andre institusjoner. Dette svekker sikkerheten i konklusjonene. Fraværet av kontrollerte kliniske forsøk ved innføring av ny medisinsk teknologi står i kontrast til de veletablerte normene for innføring av ny farmakologisk behandling, og reiser flere viktig prinsipielle spørsmål som nylig ble oppsummert på lederplass i Tidsskriftet (). Idealet om en randomisert, kontrollert design bør etterstrebes, men et klinisk erfaringsmateriale som denne artikkelen bygger på blir ikke dermed verdiløst, like lite 292 Tidsskr Nor Legeforen nr. 3 4, 20; 3

5 som en enkeltkasuistikk eller registerdata blir det. I alle tre tilfellene mangler en kontrollgruppe, likevel kan publikasjoner basert på slike materialer gi viktig innsikt. Idealet kan dessuten være vanskelig å etterleve i praksis. I vårt tilfelle er det blant annet utfordrende å finne et endepunkt som både er relevant og som kan undersøkes på en gjennomførbar måte. For eksempel ville langtidsoverlevelse etter innsetting av kunstig pulmonalklaff vært et relevant endepunkt, men dette forutsetter en oppfølgingstid på mange tiår og et mye større antall pasienter enn hva det vil være mulig å rekruttere, selv med multisentersamarbeid. Videre er det i vårt tilfelle viktig at det faktisk foreligger resultater fra flere andre kliniske erfaringsmaterialer; selv om denne kunnskapen er usikker, er det likevel sannsynlighetsovervekt for at perkutan innsetting av pulmonalklaff er en fordelaktig metode. Gitt en slik sannsynlighetsovervekt kan det være etisk betenkelig å gjennomføre en kontrollert studie, ettersom dette i så fall vil innebære at halvparten av pasientene sannsynligvis får et dårligere behandlingstilbud. Endelig foreligger det et mer pragmatisk hensyn: det er et faktum at teknologiske nyvinninger stadig innføres i helsevesenet, til tross for mangelen på kontrollerte studier. Da er det tross alt bedre at det publiseres kliniske erfaringsmaterialer i etterkant enn at den nye metoden ikke underkastes noen systematisk evaluering overhodet. Indikasjonen for kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff er foreløpig begrenset til enkelte spesielle tilfeller av medfødte hjertefeil der det tidligere er konstruert et kunstig utløp fra høyre ventrikkel. Det er imidlertid godt håp om at teknikken etter hvert kan få en bredere anvendelse. I første omgang er den aktuell for pasienter med dysfunksjon i et nativt høyre ventrikkel-utløp; her er det allerede publisert en liten pasientserie (2). Etablering av nye behandlingsformer representerer en vanskelig balansegang mellom flere hensyn: Det handler om å vurdere nytte og risiko for den enkelte pasienten, om å henge med i den internasjonale utviklingen uten å la seg fange av bestemte «moteretninger», om å opparbeide tilstrekkelige tekniske ferdigheter osv. Når det gjelder våre erfaringer med perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff, vil vi trekke frem følgende forhold som særlig viktige: Behandlingsformen ble etablert i et fagmiljø som har lang erfaring med intervensjonelle hjertekateteriseringer hos barn og voksne, som har tett kontakt med ledende internasjonale behandlingssentre og som har bred vitenskapelig kompetanse. Thoraxkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, har vært tett involvert: Dels i forbindelse med indikasjonsstilling hos hver enkelt pasient, og dels som et «sikkerhetsnett» dersom det skulle oppstå prosedyrekomplikasjoner med behov for akutt kirurgisk intervensjon. Samtlige kateteriseringer er blitt utført av én person (GD) som har vært ansatt ett år ved Hospital for Sick Children i Toronto, Canada for å lære faget hjertekateteriseringer hos barn og voksne med medfødte hjertefeil. I denne opplæringstiden var han assistent ved innsettelse av fem pulmonalklaffer. Ved oppstart av programmet i Norge ble han veiledet av dr. Lee Benson, leder av kateteriseringsvirksomheten i Toronto, ved de første fem prosedyrene. Slik «sentralisering» sikrer læring, noe som kan ha direkte betydning for et godt behandlingsresultat (6). Vi takker dr. Lee Benson, Hospital for Sick Children, Toronto, Canada, som ga praktisk veiledning i forbindelse med de første prosedyrene, og Erik Fosse, Intervensjonssenteret, Rikshospitalet som har gitt viktig hjelp og støtte til oppstart av nye behandlingsmetoder. Vegard Bruun Wyller (f. 972) er dr.med., spesialist i pediatri og arbeider som overlege og førsteamanuensis ved Kvinne- og barneklinikken. Doktoravhandlingen omhandlet sykdomsmekanismer ved kronisk utmattelsessyndrom hos barn og unge. Øvrige faglige interesser omfatter barn med medfødt hjertefeil, hjertetransplantasjon hos barn og integrert sirkulasjonsfysiologi. Lars Aaberge (f. 954) er overlege dr.med. og avdelingsleder ved Kardiologisk avdeling. Han er utdannet kardiolog, hovedarbeidsområdet er intervensjonskardiologi og intensiv kardiologi (koronarsykdom og strukturelle hjertesykdommer). Erik Thaulow (f. 949) er leder for Barnehjerte-, lunge- og allergiseksjonen. Opprinnelig utdannet som kardiolog, men har de siste 20 årene arbeidet hovedsakelig med barn med medfødte hjertefeil. Fordypet seg særlig i intervensjonell behandling. Gaute Døhlen (f. 965) er spesialist i i barnesykdommer og har barnehjerteintervensjonsutdanning fra Canada. Han er overlege på Barnehjerteseksjonen, med ansvar for intervensjonsbehandling av barn. Litteratur. Rosengart TK, Feldman T, Borger MA et al. Percutaneous and minimally invasive valve procedures. Circulation 2008; 7: Bendz B. Kateterbasert behandling av aortastenose ved et veiskille? Indremedisineren 200; nr. : Gatzoulis MA, Balaji S, Webber SA et al. Risk factors for arrhythmia and sudden cardiac death late after repair of tetralogy of Fallot: a multicentre study. Lancet 2000; 356: Bonhoeffer P, Boudjemline Y, Saliba Z et al. Percutaneous replacement of pulmonary valve in a right-ventricle to pulmonary-artery prosthetic conduit with valve dysfunction. Lancet 2000; 356: Zahn EM, Hellenbrand WE, Lock JE et al. Implantation of the melody transcatheter pulmonary valve in patients with a dysfunctional right ventricular outflow tract conduit early results from the u.s. Clinical trial. J Am Coll Cardiol 2009; 54: Lurz P, Coats L, Khambadkone S et al. Percutaneous pulmonary valve implantation: impact of evolving technology and learning curve on clinical outcome. Circulation 2008; 7: Schievano S, Coats L, Migliavacca F et al. Variations in right ventricular outflow tract morphology following repair of congenital heart disease: implications for percutaneous pulmonary valve implantation. J Cardiovasc Magn Reson 2007; 9: Medtronic. Melody. (29..20). 9. Schievano S, Petrini L, Migliavacca F et al. Finite element analysis of stent deployment: understanding stent fracture in percutaneous pulmonary valve implantation. J Interv Cardiol 2007; 20: Nordmeyer J, Lurz P, Khambadkone S et al. Prestenting with a bare metal stent before percutaneous pulmonary valve implantation: acute and -year outcomes. Heart 20; 97: Bretthauer M. «Skall jag inte randomiseras?». Tidsskr Nor Legeforen 200; 30: Momenah TS, El Oakley R, Al Najashi K et al. Extended application of percutaneous pulmonary valve implantation. J Am Coll Cardiol 2009; 53: Mottatt , første revisjon innsendt , godkjent Medisinsk redaktør Michael Bretthauer. Tidsskr Nor Legeforen nr. 3 4, 20; 3 293

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Hjertekirurgi Norge 2014

Hjertekirurgi Norge 2014 Hjertekirurgi Norge 214 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister hjemlet i «Hjerte- Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge PEG Når? PEG PEG Når det er forventet behov for enteral

Detaljer

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Norsk pacemaker- og ICD-statistikk for 2011 Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på

Detaljer

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Legemiddelstudier med vekt på post-marketing prosjekter

Legemiddelstudier med vekt på post-marketing prosjekter Legemiddelstudier med vekt på post-marketing prosjekter Stein A. Evensen Leder REK Sør-Øst D 2007-13 Røros oktober 2013 Hva er post-marketing studier? Studier som gjøres etter at det er gitt markedsføringstillatelse

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer. Leif Eskedal Barnelege, SSHF

Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer. Leif Eskedal Barnelege, SSHF Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer Leif Eskedal Barnelege, SSHF Barn med hjertemisdannelser Pasientpopulasjon i Agder Behov for habiliteringsbistand Status

Detaljer

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for-

Detaljer

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Kardial ultralyd bare for kardiologer?

Kardial ultralyd bare for kardiologer? Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation. Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken

TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation. Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken Severe Aortic Stenosis Significant Unmet Clinical Need Severe Aortic Stenosis patients typically require open-heart

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer