Plan for kriseledelse Plan, næring og byggesak

Transkript

1 Plan for kriseledelse Plan, næring og byggesak Sørum kommune

2 VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: Vedtatt/endret av Dato/sak Godkjent i lederforum Vinteren 2000/2001 Orientering i beredskapsrådet Orientering i kommunestyret , sak 0038/01 Revidert av avdelingsleder Revidert av avdelingsleder Revidert av avdelingsleder Revidert av avdelingsleder Februar 2015 Avdelingsleder eller den avdelingsleder gir dette ansvaret, er ansvarlig for rettelser i og kvalitetssikring av denne planen. Plan for kriseledelse i PNB skal ajourføres så ofte det er nødvendig, minst én gang i året og fordeles som beskrevet i pkt FORDELING 1.1 Fordelingsliste Plan for kommunal kriseledelse er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører Sølve Sesseng Rådmannens ledergruppe og daglig leder for de kommunale foretakene Alle kommunale virksomhetsledere Daglig beredskapsansvarlig/informasjonsleder (Odd Hellum) Rådhusets sentralbord Eksterne medlemmer av beredskapsrådet: a) Repr. for lensmannen, Sørum lensmannskontor, Postboks 130, 1921 Sørumsand b) HVs representant Morten Andreas Kleven c) Sivilforsvarets representant, Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt, Trondheimsvn. 529, 0962 Oslo Brannsjefen i Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Sykehusveien 10, 1474 Nordbyhagen Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Beredskapsstaben samt landbruksavdelingen Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo NAV Sørum, Industrivegen 22, 1920 Sørumsand Avdelingsleder PNB Esben Nielsen Fagleder landbruk Torunn Hoel Skogbrukssjef Vebjørn Pollen Vedleggene er unntatt offentlighet. Ved større endringer i planen skal samtlige innehavere av planen få oversendt revidert plan. Ved mindre endringer i planen skal kun de som vil ha behov for å være kjent med endringene få oversendt revidert plan. Ajourført plan for avdelingen skal til enhver tid ligge under Vedtatte planer på kommunens ansattportal og internettside. [Bunntekst] 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: FORDELING Fordelingsliste ORGANISERING Målsetting Definisjoner Avdelingens kriseledelse VARSLING/INNKALLING Varsling av den kommunale kriseledelsen OPPGAVER Kriseledelsens oppgaver KRISELEDELSENS INFORMASJONSPLAN Kriseledelsens informasjonsopplegg/informasjonsplan EVAKUERING IVARETAGELSE AV BERØRTE KRISEAVSLUTNING - EVALUERING FAGPLANER FOR KRISEHÅNDTERING Beredskap ved jordras, leirras og flom Kobling av tiltak til aktuell hendelse i ROS analysen Avdelingens oppgaver ved rassituasjoner og flom Beredskap i skogbruket Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS-analysen Skogressursene i Sørum Skogsveier Skogsbilveier Traktorveier Kart Vedproduksjon Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere Organisasjoner Skogsentreprenører Maskinleverandører og deleforhandlere Sikringsradioer [Bunntekst] 3

4 Liste over vedlegg Beredskap i jordbruket Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS analysen Beredskap ved krig/krise som kan medføre at forsyningslinjer til landet avskjæres Radioaktivt nedfall som følge av uhell med atomreaktorer eller atomvåpen Sammenbrudd av grove overvannsledninger på jordbruksareal Utbrudd av husdyrsjukdommer Liste over vedlegg FORHOLDET TIL POLITI / LENSMANN KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGING TELEFON- OG ADRESSELISTER Kommunal kriseledelse Jordras, leirras, flom SJEKKLISTE OG LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISESTAB Løpende logg for telefonhenvendelser og andre muntlige henvendelser [Bunntekst] 4

5 2. ORGANISERING 2.1 Målsetting Planen bygger på følgende: - Plan for kommunal kriseledelse Kommunal omleggingsplan (BEGRENSET) fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med vedlegg om: Tiltak som berører PNB, landbrukskontoret Instruks for situasjonsrapportering - Faglig direktiv for beredskapsarbeidet til herredsagronomene i Akershus og Oslo med vedlegg om Sivil beredskap generelt, rasjonering, akutt (radioaktiv) forurensing av betydning for forsyningssituasjonen og om sjølforsyning - Faglig beredskapsdirektiv for landbruksdirektøren hos fylkesmannen (BEGRENSET) med vedlegg om tiltak i omleggingsplaner, delplaner og diverse regelverk All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå, kfr. Stortingsmelding 37:1996/97. Kriser innenfor egen kommune skal normalt ledes og løses i egen regi. Landbruket er sentralt da gårdbrukere og skogeiere er i besittelse av store ressurser som kan anvendes i vanskelige situasjoner. Mange har høy kompetanse i å løse praktiske oppgaver og er samtidig i besittelse av aktuelt og tidsmessig teknisk utstyr. Selve planen har ingen begrensninger, mens vedleggene, som inneholder en rekke navn og stedsangivelser, må behandles som "unntatt offentlighet". 2.2 Definisjoner Krise defineres som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og/eller er mer omfattende enn det ordinære hjelpeapparatet kan håndtere tilfredsstillende. Eller som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap uttrykker det: En krise er en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og/eller troverdighet. Kriseplan defineres i Veileder for kriseplanlegging i kommunene, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som et verktøy som brukes ved enhver krise eller hendelse slik at tap av liv og skader på mennesker, miljø og materiell unngås eller reduseres. Plan for kommunal kriseledelse i Sørum er primært utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planen skal imidlertid enkelt kunne tilpasses tilsvarende situasjoner i krig eller krigsforberedelse. Plan for kommunal kriseledelse i Sørum er en overordnet plan som sammen med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og fag-/sektorplaner for krisehåndtering, utarbeidet av kommunens forskjellige seksjoner og foretak, samt eksterne planer som for eksempel Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen utgjør kommunens totale kriseplanverk. [Bunntekst] 5

6 2.3 Avdelingens kriseledelse Avdelingsleder er kriseleder i avdelingen og skal snarest ha informasjon hvis krise synes å ha oppstått. Kriseledelse vil da utøves av avdelingsleder inntil eventuelt den kommunale kriseledelsen overtar som følge av avdelingslederens varsling videre. 3. VARSLING/INNKALLING 3.1 Varsling av den kommunale kriseledelsen Enhver ansatt i Sørum kommune skal, når hun/han får kjennskap til en krise eller at det kan være fare for at krise kan oppstå, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å forhindre eller begrense skaden. Akutt informasjon skal gis til personer som kan være i fare. Mindre kriser og uhell forutsettes løst av det daglige driftsapparat uten at kommunens toppledelse innkalles. Avdelingsleder avgjør i samråd med rådmannen eller den stedfortreder om den kommunale kriseledelsen skal innkalles. Se ellers Plan for kommunal kriseledelse. 4. OPPGAVER 4.1 Kriseledelsens oppgaver Til hjelp i kriseledelsens arbeid i de forskjellige fasene finnes det en egen sjekkliste som bør følges. Alle aktiviteter skal loggføres fortløpende av de som utfører dem eller er ansvarlige for dem på eget skjema. Disse skjemaene skal til enhver tid finnes i et tilstrekkelig antall hos daglig beredskapsansvarlig. Se Plan for kommunal kriseledelse punkt KRISELEDELSENS INFORMASJONSPLAN 5.1 Kriseledelsens informasjonsopplegg/informasjonsplan Informasjonsplanen viser hvilke ressurser (materiell/mennesker) som står til rådighet for kriseledelsen og hvordan informasjonsarbeidet ved kriser skal organiseres. Se Plan for kommunal kriseledelse punkt EVAKUERING IVARETAGELSE AV BERØRTE Ansvarlig for at det finnes en eller flere evakueringsplaner er Rådmannen. Se Plan for kommunal kriseledelse punkt 6. samt punkt 8.1 her. 7. KRISEAVSLUTNING - EVALUERING Se Plan for kommunal kriseledelse. [Bunntekst] 6

7 8. FAGPLANER FOR KRISEHÅNDTERING 8.1 Beredskap ved jordras, leirras og flom Kobling av tiltak til aktuell hendelse i ROS analysen Følgende hendelser i ROS analysen er her sentrale: Kommunen har store forekomster av leire og kvikkleire. Slike skred kan også medføre flom. Endrete klimaforhold antas også å øke faren for slike hendelser, (mer nedbør, større temperatursvingninger) Avdelingens oppgaver ved rassituasjoner og flom Avdelingsleder skal varsles snarest. I avdelingens arkiv i Vektergården, Sørumsandveien 77 finnes følgende papirformat: Faresonekart for grunnforhold for hele kommunen Geotekniske rapporter kronologisk organisert på områder Disse rapportene er viktige dokumenter som viser grunnforhold og tidligere vurderinger Grunnlagskart over hele kommunen. (Vurder hvert år om nytt plott skal tas ut, tas alltid ut ved vesentlige arealmessige endringer) Den samme informasjonen finnes elektronisk: Grunnlagskart og faresonekartene finnes i GisLine Innsyn og i SNR-karts intranett. Geotekniske rapporter ligger i (A:). [Bunntekst] 7

8 Følgende punkter er en sjekkliste som alle ved avdelingen må følge: 1. Telefonhenvendelser og observasjoner angående sprekkdannelser og begynnende utglidninger skal alltid sjekkes ut med befaring umiddelbart. 2. Ta ut kartutsnitt over området og av faregradkartet (Faregradskartet er det kartet som viser hvilke områder som har størst fare for utglidning fra naturens side). 3. Legg igjen en kopi av kartutsnittet i byggesakstjenesten og informer om at du reiser ut. Da er det lettere for andre å gi supplerende opplysninger hvis det blir behov for det. 4. Før inn i logg på (A:) Logg for henvendelser - hvem har ringt, hvilket område, hendelsesforløp etc. før du reiser ut. 5. Befar området, ta bilder og snakk om mulig med dem som bor der. Spør når sprekkene oppsto og hvordan de har utviklet seg. Se på høydeforskjeller i terrenget, om sprekker/glidninger er nær husene, trær som står skjevt, sprekker i terrenget på feil side av huset = akutt situasjon. Vis litt forsiktighet hvis det har gått et ras - gå ikke ut på en raskant for å se ned. 6. Hvis dette åpenbart er overflateglidninger overlates til de som bor der å følge opp videre med å kontakte forsikringsselskaper, skaffe geoteknisk bistand og gjøre tiltak. Utlegging av presenninger er et enkelt midlertidig sikringstiltak. 7. Hvis det er behov for geotekniker eller det er tvil kontakt avdelingsleder. Avdelingsleder informerer rådmannen og beredskapsansvarlig Odd Hellum. Hvis avdelingsleder ikke er tilstede skal rådmannen informeres direkte. Hvis akutt situasjon eller du ikke får tak på avdelingsleder - kontakt geotekniker direkte helst NGI formidle det du har av informasjon fra pkt. 4. Lensmannen skal informeres hvis det kan være fare for personskade eller materiell skade. Avklar med avdelingsleder om Lensmann skal kontaktes før geotekniker har vurdert situasjonen. Bilder kan oversendes geotekniker hvis de mener det kan være aktuelt. 8. Når geotekniker er på stedet vær tilgjengelig for å bistå. Geotekniker kan behøve: kart, innmålinger av profiler og mulige borrepunkter, kopi av geotekniske rapporter fra vårt arkiv, innhente kabelpåvisning før boring og andre praktiske ting. Når Lensmann og geotekniker er på stedet er det de som har styringen. 9. Det kan i spesielle tilfeller være aktuelt å gi et råd til beboerne for eksempel om å sove annet sted, dersom geotekniker ikke kan komme før dagen etter. Det kan også være aktuelt å varsle andre beboere i nærheten. Men det er kun Lensmannen som gir ordre om evakuering. Hvis denne situasjonen oppstår trer kommunens kriseledelse (rådmannen) inn og organiserer overnattingstilbud, informasjon til beboere, forsikringsselskaper og pressen. Vis slike henvendelser videre til sentralbordet som tar dem videre til kriseledelsen, og konsentrer på å følge opp geotekniker og evt. nye henvendelser eller observasjoner. 10. Gjør det som er vurderes som nødvendig, men spre ikke frykt, si heller til beboerne at vi gjør dette for sikkerhets skyld. [Bunntekst] 8

9 11. Dersom det er nødvendig med tilgang til data fra matrikkelen for å kontakte hjemmelshavere i området, brukes webmatrikkel. Alle våre kart og matrikkeldata finnes både i våre egne baser, hos IT i Skedsmo (SNR-kart) og hos kartverket i Hønefoss. Beslutninger om evakuering av området og senere tilbakeflytting til området er det kun lensmannen som har myndighet til å ta. Viktige telefonnummer, se kap. 11. Gårdbrukere som kan kontaktes dersom behov for maskiner til graving, se vedlegg J Beredskap i skogbruket Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS-analysen For skogbruket sin del kobles de påfølgende hendelser i ROS-analysen til skogbrukets ansvarsområder. Andre forhold kan også være aktuelle ved store eller langvarige hendelser Skogbrann Skogbrann forårsaker store tap av tømmerverdier, men kan også true boligområder og tettsteder. Bruk følgende vedlegg for å utføre aktuelle tiltak: Skogsbilveier Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere Organisasjoner Skogsentreprenører Sikringsradioer Storm/orkan Kraftig vind forårsaker trær som blåser over ende. Veier sperres og kraftlinjer brytes ned. For å få ryddet opp trengs i første rekke mannskap og utstyr. Bruk følgende oversikter for å gjennomføre tiltak: Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere Skogsentreprenører Sikringsradioer Avskjæring av forsyningslinjer Sviktende strøm eller oljeleveranser kan medføre at alternativ fyring må iverksettes. Følgende oversikter brukes: Vedproduksjon Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere [Bunntekst] 9

10 Skogressursene i Sørum For å gi et bilde av mulighetene for å skaffe til veie tilstrekkelige mengder av trevirke, er det naturlig å gi noen opplysninger om skogressursene i bygda. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over skogarealet fordelt på boniteter. Tabell 1. Skogareal i dekar. Svært høy og høy bonitet Middels bonitet Lav bonitet Produktiv skog Anna skogareal (tresatt impediment o.l.) Skogareal i alt Tømmeravvirkningen har de siste årene ligget på snaue kubikkmeter salgsvirke og tilsvarer ca. 900 tømmerlass med bil og henger, dvs. 22 meters vogntog Skogsveier Skogsveiene kan være meget nyttige som alternative traséer både i en beredskapssituasjon og ved større ulykker. Ved skogbrann er det av avgjørende betydning å finne det raskeste og beste veivalget fram til brannstedet. Skogsveiene er primært bygd for skogbrukets transporter. De er som regel ikke åpne for allmenn ferdsel, men stengt med bom eller skilt. Sammen med Fet kommune er det innført felles serie - låssystem, hvor en nøkkel, "generalnøkkelen," passer til de fleste låser. Kun et fåtall skogeiere har egne private låser. Lensmannen, brannmesteren, skogbrukssjefen og skogbrukslederen har generalnøkkelen Skogsbilveier I vedlegg S1 går det fram at vi i alt har 36 skogsbilveier i bygda med en samlet lengde på nesten 50 km. Veinummeret samsvarer med det offisielle veiregisteret over private veier som benyttes til tømmertransport, og ligger inne dataregisteret «VBASE». Kolonnen med tilknytning gir informasjon om stedsangivelse for veien. Den gir opplysninger om hvilken offentlig vei skogsveien munner ut i. En del byggedata og områdedata framkommer i oversiktene og til slutt en enkel beskrivelse av veistandarden. "0" betyr rimelig bra vei, "-" er vei med dårlig bæreevne, ujevn og smal veibane eller bratte bakker, mens "+" står for meget god standard med høy bæreevne. Med unntak av veier i kommuneskogen er alle skogsbilveier private og de fleste er stengt for allmenn ferdsel med bom eller skilt. Mange av veiene er fellesveier mellom flere skogeiere og disse har en valgt leder til å ivareta veiens interesser. For raskt å få kontakt med den ansvarlige inneholder vedlegg S2 en oversikt over hvem som er valgt til å representere veien. Har veien kun én eier, står skogeieren eller skogeierens representant (skogbestyrer el. l.) oppført Traktorveier Oversikten i vedlegg S3 inneholder data for største og viktigste traktorveier. De fleste av disse veier er av en slik standard at de har fått statsbidrag eller investeringslån. Driftsveier og andre [Bunntekst] 10

11 kjøretraseer i terrenget er ikke tatt med. Her er det også foretatt en enkel standardbeskrivelse med "0" som en vei med rimelig bra standard, "-" er en noe dårlig vei, mens "+" er meget gode veier hvor det ofte er mulig å ta seg fram med bil (4-hjulstrekker) Kart Alle veier er inntegnet på et kart, vedlegg S4. Bilveier er navnsatt med store bokstaver, mens traktorveier framkommer med små bokstaver. Kartoriginalen i målestokk 1: befinner seg på Landbrukskontoret i Vektergården Vedproduksjon Vedterminaler Det finnes ikke større brenselsutsalg i kommunen i dag. For nødsituasjoner må det opprettes vedterminaler. Da Glomma deler kommunen i to, må terminaler opprettes på begge sider av elva. I en krisesituasjon vil etterspørselen bli størst på nordsiden av Glomma, hvor de største befolkningskonsentrasjoner finnes. Derfor planlegges 2 terminaler på nordsiden av Glomma og 1 på sydsiden. Grunneierne er orientert om den rollen de er tiltenkt. Vedlegg S5 er et kart som viser hvor terminalene er planlagt. Vedlegg S6 inneholder en nærmere beskrivelse av terminalene Vedprodusenter Det er ikke kjent om noen i Sørum har investert i større produksjonsutstyr for mer industriell opparbeiding av ved. Men mange gårdbrukere har anskaffet kappsager og vedkløyvere for traktordrift for egenproduksjon og noe mer eller mindre tilfeldig salg av ved. Det legges til grunn at det finnes om lag 100 kappsager og kløyvere på gårdene i bygda hvor omtrent alle er beregnet for traktordrift Økning av vedproduksjonen Selv om det finnes lite av mer avansert produksjonsutstyr anses mulighetene som gode for å øke vedproduksjonen på kort sikt. Dette kan løses ved å ta i bruk de mange traktormonterte kappsager og kløyvere på gårdene og å opprette de beskrevne vedterminalene. Forsyning av flg. varer er nødvendig: * Dieselolje * Motorsagbensin, totaktsolje og kjedeolje * Reservedeler til traktorer og utstyr [Bunntekst] 11

12 8.2.8 Yrkesaktive skogeiere I en vanskelig situasjon er det ofte nødvendig å spille på ressurspersoner. Vedlegg S7 inneholder yrkesaktive skogeiere som er utplukket på grunnlag av at de skal ha minst en måneds egeninnsats i skogen pr. år. Disse er de mest drevne og dyktige personer for alle typer skogsarbeid. Mange er også gode praktikere for annet arbeid, f. eks. snekker- og anleggsarbeid. Prestasjonene ved manuell hogst med motorsag og framkjøring med landbrukstraktor er på 5 kbm/dag. Forbruket av drivstoff pr. kubikkmeter er følgende (ca. tall): Hogst med motorsag Kjøring med landbrukstraktor Dieselolje - 2,00 liter Motorolje - 0,05 liter Kjedeolje 0,2 liter - Bensin 0,5 liter Større skogeiere Større skogeiere er en ressurs som kan være ønskelig å kontakte. Vedlegg S8 inneholder flere større skogeiere med egen skogbestyrer Organisasjoner Aktuelle organisasjoner i skogbruket framkommer i vedlegg S9. Den mest sentrale er Viken Skogeierforening med skogbruksleder ansatt i alle kommuner. Foreningens viktigste oppgave er tømmer- omsetning, men de driver også utstrakt veiledning til skogeierne. Foreningen har knyttet til seg et driftsapparat med solide skogsarbeidere og større entreprenører som både utfører tømmerdrifter og skogkulturoppdrag Skogsentreprenører Det er ingen store entreprenører med hogstmaskiner i Sørum. De fleste hogstmaskindriftene blir derfor utført av entreprenører fra nabokommunene. Men vi har en rekke mindre og mellomstore entreprenører i bygda, særlig for skogsveibygging og annet anleggsarbeid. Spesialbygde skogsmaskiner i form av hogstmaskiner og lassbærere har følgende kapasiteter: Hogstmaskin: kbm. pr. dag avhengig av forholdene, gj. sn. 75 kbm. pr. dag Lassbærer: kbm. pr. dag avhengig av forholdene, gj. sn. 75 kbm. pr. dag Skogsmaskinene krever følgende kvanta av drivstoff og smøremidler pr. avvirket kubikkmeter tømmer (ca. tall): Hogstmaskin Lassbærer til framkjøring Dieselolje 2,200 liter 1,300 liter Hydraulikkolje 0,090 liter 0,050 liter Motorolje 0,007 liter 0,007 liter [Bunntekst] 12

13 Kjedeolje 0,020 liter - En oversikt over entreprenørene finnes i vedlegg S Maskinleverandører og deleforhandlere I påkomne tilfeller er det nødvendig å anskaffe nye maskiner, redskaper eller deler. Ettersom avstanden er kort til større leverandører i nabokommuner, er det fornuftig å kjenne til noen av disse. Vedlegg S11 opplyser om en rekke aktuelle forhandlere av driftsmidler i landbruket Sikringsradioer Sikringsradioen for landbruket har lukkede frekvenser og kan være et supplerende kommunikasjonsutstyr i en krisesituasjon. Oversikten i vedlegg 12 inneholder medlemmer fra Sørum i Nedre Romerike Sikringsradiolag som kan ha en eller flere radioer. Kontaktperson for Nedre Romerike Sikringsradiolag er Magne Malnes, tlf En felles gjennomsnakkestasjon for sikringsradiolaget er etablert på Høyåsen rett nord for Bjørkelangen. Stasjonen sender på Kanal 11 og kan brukes for nødanrop og ved krisesituasjoner som ved skogbrann, leirras, større ulykker mv. Tilsvarende stasjon for Øvre Romerike er montert på Mistberget i Eidsvoll og sender på Kanal 8. Nord i Sørum nås Mistberget på Kanal 8 ofte lettest. Begge kanaler kan brukes i forbindelse med nød- og krisesituasjoner Liste over vedlegg Vedlegg S1. Oversikt over skogsbilveier Vedlegg S2. Skogsbilveier med ansvarlig leder eller eier for veien Vedlegg S3. Oversikt over traktorveier i Sørum kommune Vedlegg S4. Kart over skogsveier Vedlegg S5. Kart over vedterminaler Vedlegg S6. Beskrivelse av vedterminaler Vedlegg S7. Yrkesaktive skogeiere Vedlegg S8. Større skogeiere med egen skogbestyrer Vedlegg S9. Organisasjoner Vedlegg S10. Oversikt over skogsentreprenører Vedlegg S11. Maskinleverandører og deleforhandlere Vedlegg S12. Registrerte eiere av sikringsradioer i Sørum 8.3 Beredskap i jordbruket [Bunntekst] 13

14 8.3.1 Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS analysen For jordbruket sin del kan påfølgende hendelser i ROS - analysen kobles til avdelingens ansvarsområder. Andre forhold kan også være aktuelle ved store eller langvarige hendelser Beredskap ved krig/krise som kan medføre at forsyningslinjer til landet avskjæres Korttidshorisonten Beredskapssituasjon med antatt varighet på mindre enn én påbegynt vekstsesong. Medfører normalt ingen kommunale tiltak. Langtidshorisonten Beredskapssituasjon med antatt varighet utover én vekstsesong. Medfører at produksjonsplanlegging kan settes i verk i henhold til tiltak i Faglig beredskapsdirektiv for landbruksdirektøren hos fylkesmannen. Hensikten er å etablere et system for tiltak som berører jordbruket og som den sivile administrasjonen kan sette i verk raskt. Dette innebærer at data er på plass i beredskapsplanens vedlegg til og: - innhente beholdningsoppgaver og vurdere behov - etablere rutiner for varsling om endringer i situasjonen for driftsmidler, energi, maskiner og arbeidskraft - klarlegge nettverk som kan bidra til å opprettholde/øuke produksjonskapasitet - klarlegge personellressurser som kan bidra til utføring av oppgaver ved krise/krig Omlegging av planteproduksjonen Det vil i de fleste kommunene bli pålegg om dyrking av potet og grove grønnsaker. Når kommunen får tilsendt oppgave over potetarealet og arealet for dyrking av grove grønnsaker, skal kommunen på grunnlag av landbrukskontorets lokalkunnskap og oversikt over dagens produsenter, fordele dette arealet på de enkelte bruka. Det blir mest aktuelt å knytte dette til eksisterende potetprodusenter og potetlager. Nåværende settepotetdyrkere blir sentrale i omlegginga av produksjonen Omlegging av husdyrproduksjonen For omlegging av husdyrproduksjonen skal kommunen på grunnlag av direktiver og tilsendte krisefôrplaner, utarbeide plan for omlegging av kjøtt- og mjølkeproduksjonen. Landbrukskontorets oversikt over dagens produsenter er utgangspunktet Radioaktivt nedfall som følge av uhell med atomreaktorer eller atomvåpen. Kortsiktige tiltak mot radioaktiv nedfall [Bunntekst] 14

15 Tiltak kan settes i verk etter beslutning fra Kriseutvalget for atomulykker. Landbruksdirektøren kan avklare praktiske spørsmål med kommunale myndigheter. Lokal landbruksforvaltning kan bli involvert ved å iverksette informasjonstiltak og utarbeide retningslinjer overfor primærprodusenter, i samarbeid med Mattilsynet. Tiltak mot langsiktige virkninger av radioaktivt nedfall Tiltak settes i verk etter pålegg fra Statens strålevern. Tiltak i landbruket kan hjemles i jordloven Sammenbrudd av grove overvannsledninger på jordbruksareal Oversikt over maskinentreprenører fremgår av vedlegg J3. Andre personer, som i en akutt situasjon kan lede unna vatn og utbedre ledninger, finnes i vedlegg 4 til beredskapsplan for Kommunalteknikk i Sørum kommune. Planer for eldre, hydrotekniske anlegg, i den grad disse kan være til nytte, finnes i bortsettingsarkiv for landbrukskontoret. Enklere oversikter over hydrotekniske anlegg kan være laga i forbindelse med plan for tekniske miljøtiltak, som finnes på gardsarkivet på landbrukskontoret Utbrudd av husdyrsjukdommer Mattilsynet har ansvaret dersom det skulle oppstå fare for eller utbrudd av sjukdom. Kommunen skal bistå med oversikt over dyrehold, bidra med informasjon samt å være bindeledd mellom kommunens innbyggere og Mattilsynet. Telefonnr. til Mattilsynet: Se Plan for kommunens kriseledelse, telefonliste Liste over vedlegg Vedlegg J1: Liste over gårder med husdyr Vedlegg J2: Oversikt over dyrkede arealer Vedlegg J3: Personell og bygningsressurser for reparering av landbruksmaskiner, gravemaskiner Vedlegg J4: Bygningsressurser - husdyr Vedlegg J5: Eiere av strømaggregat Vedlegg J6: Beredskapstanker for drivstoff (diesel) Vedlegg J7: Forhandlere av drivstoff Vedlegg J8: Organisasjoner 9. FORHOLDET TIL POLITI / LENSMANN Se Plan for kommunal kriseledelse og punkt 8.1 her. [Bunntekst] 15

16 10. KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGING En gang hvert år gjennomgås rutiner for håndtering av situasjoner relatert til ras i avdelingen. Se også Plan for kommunal kriseledelse. [Bunntekst] 16

17 11 TELEFON- OG ADRESSELISTER 11.1 Kommunal kriseledelse Stilling Navn Arbeidssted Tlf. arbeid Mob. tlf. Privatadresse E-postadresse Rådmann Siri Gauthun Kielland Rådhuset Privat tlf. Stedfortreder for Helga Soldal Rådhuset rådmann Ordfører Marianne G. Hansen Rådhuset Varaordfører Sølve Sesseng Daglig beredskapsansvarlig/ informasjonsleder Odd Hellum Rådhuset [Bunntekst] 17

18 11. 2 Jordras, leirras, flom Stilling/oppgave Navn Arbeidssted Tlf. arbeid Mob. tlf. Privatadresse E-postadresse, faks Leder for Plan, næring Esben Nielsen Vektergården og byggesak Leder Sørum Morgan Lervaag Vektergården kommunalteknikk esben.nielsen@sorum.kommune.no morgan.lervaag@sorum.kommune.no GEOTEKNIKERE med Rambøll pal.bredesen@ramboll.no rammeavtale Pål Bredesen Sweco Hans Jonny hjk@sweco.no Kvalsvik GEOTEKNIKERE NGI Sentralbord: Utenom arbeidstid: ngi@ngi.no Fax: POLITI KOMMUNENS VAKTTELEFON Sørum lensmannskontor Politi Operasjons sentralen, Romerike politidistrikt (formilder videre til den lokale lensmann) i kontortiden Krise: 112 Vakttelefon: døgnbemannet døgnbemannet vakttelefon til politibilen i Sørum som kun er betjent når det er folk i bilen Privat tlf. NVEs beredskapstelefon Brannvesenet Gjelder alle NVEs ansvarsområder Jan Gaute Bjerke brannsjef Sykehusveien Lørenskog Døgnåpen jan.gaute.bjerke@nrbr.no [Bunntekst] 18

19 Stilling/oppgave Navn Arbeidssted Tlf. arbeid Mob. tlf. Privatadresse Privat tlf. E-postadresse, faks 110-sentralen Kommunelege Bettina Fossberg Legevakt Malin Myklebust Kabelpåvisning hvis nye boringer Bravida geomatikk A/S også kveld/helg Hafslund Nett Faks: Vann- kloakk, ledninger Se GIS line Innsyn Veivesenet (Elin Ødegård/ Roger Johansen Akutt veisperring MESTA NSB Jernbaneverket - Togledelsen ved fare for jernbanespor og når tog må stoppes umiddelbart firmapost@hafslund.no E-post: beredskap@sorum.kommune.no 12. SJEKKLISTE OG LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISESTAB Se Plan for kommunal kriseledelse Løpende logg for telefonhenvendelser og andre muntlige henvendelser [Bunntekst] 19

20 LOGG Side Fra dato til dato Nr. Inn dato/ kl. Ut dato/ kl. Melders navn/adresse/tlf. Sak/innhold Fordeling Merknader [Bunntekst] 20

21 [Bunntekst] 21