HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse?"

Transkript

1 HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? Innlevert av 7a, Ulsmåg skole. ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013

2 Kjære leser. Det du nå får lese er en forskningsrapport som for det meste handler om vindmøller. Dette prosjektet handler om hvordan vi skal få en lyspære til å lyse ved hjelp av vindkraft. Da vi jobbet med dette arbeidet har vi hatt mange kjekke turer og vi har hatt det gøy. Jakten etter sannheten kan illustreres som en tur gjennom et mørkt klasserom. Man går inn den ene døren og skal finne den andre døren på andre siden av klasserommet. I veien ligger hindringer; pulter, stoler, gjenstander på gulvet. Denne forskningen har vært som en gåtur i et mørkt klasserom. Vi har famlet oss frem, funnet gode svar, jobbet videre, gravd oss ned i detaljer. I skrivende stund ser vi døren ut til sannheten om gode vindmøller. Tidspunktet for innlevering av prosjektet satte en foreløbig stopper for arbeidet. Det viktigste er at vi vet hva som må til! Ansvarlig veileder: Frode Skjold Antall deltagere (elever): 21 Innlevert dato: Deltagere: Erik S., Christian Foldnes S., Kristine Almelid T., Joakim S., Alida Salen W., Andre` Askeland H., Veronica Hilt V., Martine N., Margareta S., Piotr Jan A., Stine A., June Hjertholm B., Lisa D., Johannes H., Thale Jensen H., Malin Midtun J., Tuva Midtun J., Susanne K., Sara K., Marius N., Erlend Ø. 2

3 Dette lurer jeg på Hvordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? Hvorfor er det slik Tanker om hypotesene Vi finner hypoteser Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Hypotese 2: Den må være vribar og rette seg etter vinden Hypotese 3: Det må være lang vindmøllekropp Hypotese 4: Vi må ha gode utvekslinger Hypotese 5: Vindmøllevingene kan være liggende Hypotese 6: Vindmøllen må være på et sted med mye vind Hypotese 7: Jo lenger vingene er, jo bedre Legg en plan Kan SWAY hjelpe? Ekskursjon til Midtfjellet vindkraft Vilvite Girkasse Testvindmølle Vi bygger selv Fra bruksanvisningen Ut å hente opplysninger Vår første vindmølle Utveksling skaper mer strøm Vi lager girkasse Rammer for turen Midtfjellet Vindmøllepark Fakta om vindmøllene Hva er en trafo? Testvindmølle Vi lager rotorer Sjekking av motstand i ledninger Legomølle nr.2 Vi bygger en stor vindmølle En liten ordliste 3

4 Dette har jeg funnet ut Korte, lange, mange eller få Vribare fordeler Hypotese 3 leder oss til toppen Utvekslinger hjelper masse Hypotese 5: Rett eller Galt Hypotese 6 gir mye kraft Hvordan bygge den perfekte vind mølle Fortell til andre Forteller til andre 4

5 Dette lurer jeg på Hvordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? Hvordan skal vi lage en vindmølle som kan spinne så raskt rundt at den får en lyspære til å lyse? 5

6 Hvorfor er det slik Tanker om hypotesene En hypotese kan være helt riktig, litt riktig eller fullstendig feil. Når vi skal drive en forskning prøver vi å avsløre hypotesene mest mulig. Hvis du ser på bildet, ser du at: Det oransje feltet er den fulle sanheten. Et-tallet er en hypotese. Den hypotesen er helt riktig. To-tallet er også en hypotese. Den hypotesen er delvis riktig og delvis feil. Tre-tallet er er enda en hypotese. Den hypotesen er fullstendig feil. Fire-tallet er også en hypotese. Den hypotesen er helt riktig. Vi finner hypoteser Vi satt osse ned i klassen og fikk utdelt lapper som vi skulle skrive ned hypoteser på. Etterpå sa vi hypotesene høyt og kom på noen andre underveis. I starten når vi skrev ned på lappene var det litt vanskelig å komme på hypoteser, men når de andre sa deres hypoteser kom vi med nye hypoteser. Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Vi tror at det er viktig at vi har seks korte vinger fordi da spinner de raskere og lager mer strøm. Vingene må være korte for at ikke tyngden på dem forsinker vindmøllen. Hypotese 2: Den må være vribar og rette seg etter vinden Det er lurt at vindmøllen kan rotere seg mot vinden slik at vinden alltid treffer vindmølletuppen og at vinden alltid får vingene til å rotere. Hypotese 3: Det må være lang vindmøllekropp Med vindmøllekropp mener vi den stangen som holder oppe vindmøllebladene, huset, giren og generatoren. Vi mener at denne stangen må være lang fordi at høyt oppe i luften 6

7 er det mer vind. Hypotese 4: Vi må ha gode utvekslinger Vi mener at vi må ha gode utvekslinger fordi da kan vi få vindmøllebladene til å snurre en gang mens generatoren snurrer mange flere ganger. Hypotese 5: Vindmøllevingene kan være liggende Vi mener ikke at vindmøllevingene må være stående men kan være liggende også Hypotese 6: Vindmøllen må være på et sted med mye vind Vi mener at en vindmølle må være plasert på et sted med mye vind for at den skal få mest mulig støm ut av vindmøllen. Hypotese 7: Jo lenger vingene er, jo bedre Når vindmøllens vinger er lange, fanger de opp mer vind. Derfor er det bedre jo lenger vingene blir. Men vingene bør ikke være for lange fordi at da blir de tyngre og vanskeligere å få rundt. 7

8 Legg en plan for undersøkelsen Kan SWAY hjelpe? Før vi avtaler: Vi har tenkt å kontakte SWAY om vi kunne få et møte med dem. SWAY er et firma som lager vindmøller på havet. De holder på å bygge noen som skal stå utenfor USAs østkyst. De har bygd en prototype av en slik vindmølle utenfor øygaren. Vi vil gjerne avtale et møte med de på laguneparken der kontoret dies ligger. Ferdig avtalt: Vi ringte å spurte om vi kunne komme, men de var borte uke 15 slik at de måtte sjekke om det passet i uke 16. De sa vi skulle ringe tilbake dagen etter. Dagen etter ringte vi igjen og de sa vi gjerne kunne få komme, men kontoret deres lå på øygaren nå. De sa at de hadde avvist flere universiteter og barneskoler så vi var heldige som fikk lov. Men siden vi trodde kontoret lå i laguneparken måtte vi spørre Frode om vi forsatt skulle dra dit. Hvilke hypoteser håper vi å knekke: Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Hypotese 2: Den må være vribar og rette seg etter vinden Hypotese 6: Vindmøllen må være en plass med mye vind Vi kan knekke disse hypotesene ved hjelp av SWAY fordi SWAY lager vindmøller som kan vri seg etter vinden og vi kan spørre dem om det er forskjell på hvor mange vinger det er og hvor mye strøm man får. Vi tenkte litt og fant ut at det ikke er tilfeldig at de plasserer vind møllene på havet, det kan være veldig mye vind der. Ekskursjon til Midtfjellet vindkraft Før vi avtaler: Vi har veldig lyst å dra til en vindmøllepark som ligger i Fitjar kommune. Vi har gått innpå nettsiden deres og funnet nummeret. vi har også sjekket hvor mye denne turen koster. Vi fant ut at det kostet 160 kroner per person tur-retur med kystbussen inkludert ferge, etter det må vi ta en maxitaxi opp til vindmølleparken som koster kr og har plass til 16 personer. 8

9 Ferdig avtalt: Erlend, Piotr, Joakim og Johannes ringte Midtfjellet vindmøllepark, de sa vi gjerne kunne komme opp, men de trengte å vite når vi skulle komme. Vi var ikke helt sikre på når vi skulle komme så de ba oss sende en mail. Etter en stund fikk vi et svar, vi var ønsket velkommen til Fitjar. 15 av oss skal dra til vindmølleparken Vi gleder oss! Hvilke hypoteser håper vi å knekke: Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Hypotese 4: Vi må ha gode utvekslinger Hypotese 6: Vindmøllen må være på et sted med mye vind Hypotese 7: Jo lenger vingene er, jo bedre Vilvite Før vi avtaler Vi har tenkt å besøke VILVITE for informasjon om vindmøller. Der skal vi spørre om vi kan teste noen av vindmøllene våre på installasjonene deres. Hvis det er noen som jobber der som kan mye om vindmøller og luft så skal vi spørre om vi kan få et møte med dem. Det kan kanskje hjelpe oss med å løse noen av våre hypoteser. Ferdig avtalt 02/04/13 Nå har vi fått snakket med en dame fra VILVITE om vi kan komme og få et møte med en som er som er ganske flink med vindmøller. Damen vi snakket med sa at hun skulle finne ut hvem det passet å snakke om vindmøller med, og når vi kan få møte med han eller hun. Møtet blir i neste uke, så det gleder vi oss til. Etter en stund fant vi ut at vi ikke hadde tid til å dra på VILVITE. Men i tilfelle det ikke er vind ute når vi skal teste vindmøllen vår, skal vi dra dit og bruke deres falske vind til å teste den. Hvilke hypoteser håper vi å knekke Hypotese 3, Det må være lang vindmøllekropp Hypotese 4, Vi må ha gode utvekslinger 9

10 Hypotese 6, Vindmøllen må være på et sted med mye vind Vi har tenkt å sette sammen hypotese 6 og hypotese 4 fordi at vi hadde tenkt å spørre om vindmøllen er helt nødt til å være på et sted med mye vind eller om den kanskje kan være på et sted med litt mindre vind. Hvis det går ann så lurer vi også på hva som skal til for at vindmøllen skal gå rundt når det er lite vind. Da kan det hende at det må være gode utvekslinger, og da hører hypotesene sammen. Girkasse Vi har tenkt å teste ut hvordan vi kan øke utvekslingen, altså antall rotasjoner, på girboksen som Johannes, Joakim, Piotr og Erlend har tenkt å bygge. Frode, læreren vår, fant en video på YouTube der en person viser en girboks han har bygd. Vi har tenkt å bygge en kopi. Testvindmølle Skolen har en vindmølle. Den er veldig liten og klarer ikke å få lyspærer til å lyse. Vi kan likevel gjøre eksperimenter på den. Noen av oss skal ned på musikk-rommet og teste vridninger. Vi skal blåse på denne vindmøllen ved hjelp av en kompressor. Vi skal finne hvilken vridning av vingene gir mest strøm. Dette skal Andrè, Johannes, Marius og Erlend teste. Vi håper også på å finne ut hva som lønner seg best av seks eller tre roterer. Vi bygger selv Det er viktig at vi bygger en egen vindmølle som er så stor at den kan produsere nok strøm til å få en lyspære til å lyse. Her kan vi gjøre erfaringer i forhold til hypotesene vi skal sjekke ut. Fra bruksanvisningen Noen i klassen skal bygge en vindmølle ut fra en bruksanvisning. Disse vindmøllene planlegger vi å teste hvor mange vinger det er lurest å ha. Vi håper å få vind ute når vi skal teste dem! 10

11 Ut for å hente opplysninger Vår første vindmølle UTSTYR: Krokodilleklemmer, lyspære, kompressor og SPARK. GJENNOMFØRING: Vi kobler en SPARK (datalogger) til en legomølle med krokodilleklemmer. Vi blåser på møllen med en kompressor og får volten opp i 5,09. Men den lå mest på ca 3 volt. Vi koblet til en lyspære for å se om vi får det til å lyse, men ingenting skjer. Så vi prøvde og prøvde igjen uten hell. Vi kommer fram til at vi må ha over 3 volt for å kunne få lys i pæren. RESULTAT: Vi vet at vi må ha over 3 volt for å kunne få lys i pæren. HVA MED HYPOTESENE?: Vinden må komme fra samme retning og ha samme trykk for at lyset i pæren skal holde. Utveksling skaper mer strøm Vi begynte med to generatorer og to store tannhjul i mellom. Før vi testet sjekket vi hvor mye strøm det var i batteriet(det var 8v). Vi ga strøm til utvekslingen vi lagde, festet sparken (en maskin som sjekket spenningen) til utvekslingen og fant ut at vi fikk 6,5v på andre siden. Etter det la vi til et lite tannhjul. Da vi målte sto det 10v i et lite øyeblikk, så gikk den ned til 0,4v. Vi trodde generatoren var ødelagt siden den bare tåler 9v. Nå tok vi et lite tannhjul så et stort tannhjul også et lite igjen. Da fant vi ut at generatoren ikke var ødelagt men at det var noe med innstilingene på sparken. Så prøvde vi kombinasjonen stort, lite, lite. Før vi skjekket dette målte vi batteriet igjen. Det hadde 6v. Da vi målte volten fikk vi ut 10v. Vi fikk 4v mer! Utveksling lønner seg. Vi lager girkasse Johannes, Piotr, Erlend og Joakim har bygd en girboks som har tre gir og en revers. Denne mener vi skal hjelpe oss med å få mer strøm. Det tok 20min å bygge girboksen og vi fant ut hvordan med å søke på youtube. Først måtte vi finne alle 11

12 delene. Vi letet i mange LEGO-kasser og ELAB-sett og til slutt fant vi alle delene. Så fordelte vi hvem som skulle bygge de forskjelige akslingene. Joakim bygde stativet så satte vi på akslingene der de skulle. Første gir går 1 rotasjon til 0,5 rotasjon, andre gir går 1 rotasjon til 1, 5/8 rotasjoner, tredje gir går 1 rotasjon til 5 rotasjoner og reversen går 1 rotasjon til 1, 5/8 rotasjoner. Vi har tenkt til å bruke girkassen til å kunne gire sånn som i en ekte vind mølle. Men et lite problem er at giren er ganske tung og få til å snurre. Kommer vindmøllen til å klare og snurrre den rundt? Vi håper den vil den klare det. Rammer for turen Vi tok kystbussen fra Nesttun til Halhjem. Det tok 20 minutter. På Halhjem tok vi fergen til Sandviksvåg. Fergeturen tok 45 minutter. På fergekaien ble vi hentet med en minibuss som vi hadde bestilt. Det tok 20 minutter med minibussen til vindmølleparken. Sjåføren vår het Gunnar. Vi ble tatt godt imot av styresjefen Johannes Koløen. Oppe på vindmølleparken ble vi guidet rundt i minibussen, av Johannes. Vi fikk også lov til å gå ut og se på de 80 meter høye vindmøllene. Det jobber ca. 30 folk oppe på vindmøllepaken. Det er 21 vindmøller oppe på Fitjar. Det produseres 2500 kilovatt av hver vindmølle hver dag. Midtfjellet Vindmøllepark Arbeidet med å bygge midtfjellet vindmøllepark begynte 5.september Midtfjellet ligger i Fitjar kommune i Hordaland fylke. Nå er det bygget 21 vindmøller, det skal totalt være 46 vindmøller. Til sammen er de 30 stk som jobber med vindmøllene. De hadde noen målsetninger i 2012, det var: Alle veier ferdig til 27. septeber 2012 Møllefundament syd for trafo klar til stk Møllefundament nord for trafo klar til stk Oppstart med møllemontasje Inntransport av trafo til trafostasjon Første byggesteg i driftsatt nov.2012 Andre byggesteg juli

13 De har da gjort alle målsetningene, untatt den siste som blir gjort i sommerferien. Fakta om vindmøllene Da vi var på besøk på Fitjar og vindmølleparken fikk vi vite en del faktaopplysninger om vindmøllene. Her er noe av det viktigste: Hver vinge veier 11 tonn på den typen møller som står på Midtfjellet. Vingene må være så like at det maks kan være 2 kilos forskjell. Det er ganske lite når man snakker om kilo. Vindmøllene er 80 meter høye, og har en rotordiameter der 10 av møllene er 100 meter og resten har 90 meter. Hver vindmølle produserer 2500 kw dagen. Hver dag dekker de strømbehovet nok til litt over boliger og strømmen de nå produserer er hver dag er verdt i underkant av en halv million kroner. Når de er ferdige mener de at de skal få strøm verdt i underkant av en million kroner per dag. Vindmøllene utvinner 59% av vinden som passerer innenfor rotorarealet. Hva er en trafo? Vannslange Tenk deg at du står og vanner plantene i hagen. Med en liten vannslange får du vannet plantene i en viss fart og med en viss megde vann. Men hvis du bruker en mye større vannslange der vannet har lik fart, men ikke lik mengde vil det gå mye raskere fordi at det kommer mer vann ut for å vanne plantene. Hva er volt og hva er ampere? Elektrisitet er elektroner på vandring. Farten til elektronene måles i volt. Mengden elektroner måles i stømstyrke eller ampere. Tenk på vannslangen. Lite vann er lite ampere. Liten fart er lite volt, og omvendt. Watt Watt er et ord som forteller hvor mye strøm som produseres per tidsenhet. Det kan også 13

14 måles med så fort strøm omformer seg til en annen form for energi. Ohm`s lov Ohm`s lov sier at motstand er det samme sonm spenning/strømstyrke. Det er viktig å ha minst mulig motstand i ledningene. Høy motsdand fører til energitap. Dette er grunnen til at spenningen kjøres i taket for å få minst mulig motstand. Hvordan virker en trafo? En trafo er en maskin som øker spenningen. Som tidligere nevnt vil høy spenning føre til lite motstand. Vindmølle. En vindmølle lager 600 volt. Men trafoen transformerer og dytter opp volten slik at det nå blir til volt. Strømmen må transformeres ned før den føres inn i boliger og hus. Testvindmølle Johannes, Marius, Andrè og Erlend gikk ned på musikkrommet for å teste vindmøllen vi brukte for å finne ut hvilken vridning som skaper mest mulig volt. Til forsøkene hadde vi med en kompressor slik at vi hadde konstant vind mot vindmøllen. Frode var med og skrev ned resultatene av forsøkene. Tabellene under viser resultatene på de ulike forsøkene med ulik vridning. Testene forteller at rotorer med 5 graders vridning gav det beste resultatet. På det meste gav vindmøllen over 8 volt. Forskjellen var veldig stor sammenlignet med 45 graders vridning. Samtidig merket vi at det tok lengre tid å få opp farten med liten vridning. I motsatt tilfelle merket vi at stor vridning gjorde sitt til at vindmøllen kom raskt opp i toppfart. Toppfarten var mye lavere enn hva som var tilfelle med liten vridning. Det var ikke stor forskjell på seks rotorer og tre roterer. Minimum Maksimum Gj.snitt 1,86 2,76 2,38 2,18 2,84 2,44 1,93 2,86 2,3 2,15 2,52 2,36 1,75 2,5 2,17 Testmølle/6 rotorer/45 grader 14

15 Minimum Maksimum Gj.snitt 3,27 4,02 3,68 3,01 4,04 3,52 2,92 3,88 3,42 3,26 4,13 3,80 2,04 3,51 2,83 Testmølle/6 rotorer/22,5 grader. Minimum Maksimum Gj.snitt 3,46 4,47 3,95 2,97 5,52 4,27 4,98 6,38 5,49 4,45 5,83 5,07 4,73 5,89 5,32 Testmølle/6 rotorer/11 grader. Minimum Maksimum Gj.snitt 5,54 7,38 6,52 6,18 7,68 7,11 5,73 6,83 6,38 5,67 7,71 6,58 5,70 8,33 7,14 Testmølle/6 rotorer/5 grader. Minimum Maksimum Gj.snitt 4,91 5,77 5,30 4,73 5,56 5,21 4,18 5,72 4,95 3,98 5,06 4,50 4,71 5,78 5,15 testmølle/ 4 rotorer/5 garder. MInimum Maksimum Gj.snitt 2,13 2,65 2,44 1,92 2,73 2,31 1,80 2,92 2,28 2,18 2,97 2,56 2,29 2,81 2,56 Testmølle/3 rotorer/45 grader 15

16 Minimum Maksimum Gj.snitt 5,07 5,91 5,29 4,76 6,19 5,53 5,54 6,72 6,07 5,45 6,74 6,08 5,42 6,54 5,93 Testmølle/3 rotorer/5 grader Vi lager rotorer Vi skal lage en stor vindmølle og er igang med å lage rotorer - 3 lange og 3 litt korte. Noen i klassen tegnet opp en mellomstor og en ganske stor rotor der vi brukte matrial av finer. Rotorene er i målestokk 1:4 og 1:6, i fohold til en liten vindmølle vi har i klasse rommet som har rotorer som er 15,5 cm. Disse to sagde Frode ut. Stine, Erlend, Tuva og Erik tegnet to stykker til av hver type på finner. De tegnet av de Frode hadde laget. Etter de hadde laget 3 stykker av hver type festet de største sammen. De festet plankene sammen med noen tvinger. Dette gjorde de også med de minste rotorene. De begynte å file kanten slik at de kommer til å bli mest mulig like. På bilde til høyre ser du Tuva står å filer. Sjekking av motstand i ledninger Vi prøvde å lage en strømkrets. I kretsen hadde vi et batteri på 4,5 volt. Vi koblet SPARK inn i strømkretsen. Sparken viste oss at voltstyrken var uforandret i forhold til om det var lite ledninger i strømkretsen sammenlignet med mange ledninger. Vi oppdaget at lyspærene våre ikke virket da vi hadde mange ledninger i kretsen. Dette var rart. Det kan tyde på at vi ikke må ha mange ledninger i fra vindmøllen til lyspæren. Legomølle nr.2 Utstyr: Legovindmølle med åtte vinger, kompressor, SPARK, krokodilleklemmer, generator. Gjennomføring: Vi festet krokodilleklemmene på sparken som skulle måle volt. Den andre enden av krokodilleklemmene festet vi på generatoren som er festet på vindmøllen. For å se hvor mange ganger vindmøllen roterer i 10 sekunder satte vi en rød legobit på den ene 16

17 vingen, og blåste på møllen med en kompressor. Vi fikk ikke telt rotasjonene sånn skikkelig fordi at vingene falt dessverre hele tiden av. Men på et av forsøkene fikk vi telt 25 rotasjoner på ti sekunder. Reaultatet vi fikk: Vi målte styrken til vinden fra kompressoren med en SPARK 1 gang i 10 sek. Styrken gikk i 7-8 meter per. sekund, men gjennomsnittet ble 7,8 meter pr. sekund. Vi bygger en stor vindmølle Bygging av nav Joakim og Piotr har bygget nav-et på vindmøllen. De begynte med å bygge et nav med tre rotorer. Etterpå bygde vi en slik at vingene kunne bli byttet fra å være vridd foreksempel 45% til 5%. Det tok masse tid, men til slutt fant vi en løsning. Når vi skulle teste og satte alle delene sammen viste det seg at feste mellom vingene og nav-et var for svakt. Så vi limte det fast og fikk det sterkere. Bygging av rotorer Selve rotorene skal være i fineer. Men får å få festet rotorene av fineer på nav-et skal vi bruke lego. Piotr og Joakim har bygget lego-en vi skal feste på rotorene. Rotorene av fineer har vi laget ved at noen i klassen tegnet opp to rotorer på platen av fineer. En stor rotor og en middels stor rotor. Disse saget Frode ut. Noen andre i klassen tegnet to rotorer til av hver størrelse. De festet de tre rotorene i samme størrelse sammen, slik at de kan bruke filer å file slik at alle rotorene blir like store, men etter at de har filt en stund finner de ut at det tar for lang tid å file rundt helle kanten. Så de fant ut at de skulle bruke en elektrisk høvel. Etter vi var ferdig med de to tingene, festet vi legoen og rotorene av fineer sammen. Bygging av utveksling Joakim, Piotr, Johannes og Erlend bygget en gir, men etter de hadde bygget den fant vi ut at det kom til å bli for tungt for vindmøllen å drive rundt. Så Stine bygde en utveksling som er lettere å drive rundt. Den skal vi teste senere. Hvordan komme over baken? Først hadde vi tenkt at vi skulle bygge opp fra bakken ved å bygge med planker. Men da vi begynte å få dårlig tid måte vi bare bruke et kamerastativ med en fineerplate på topp 17

18 en. Feste av generator og lyspære Generatoren har vi festet på utvekslingen/giren. Da blir det slik at vindmøllen går rundt i en viss fart og generatoren går rundt i mye høyere fart. Lyspæren skal vi feste oppe på toppen på vindmøllen. Vi skal feste to ledninger med en krokodileklemme på hver side på generatoren. De to klemmene skal også være festet på lyspæren. Generatoren sender jo ut strøm som går gjennom ledningene og bort til lyspæren. En liten ordliste Volt og spenning=volt og spenning er det samme og måler farten til elektronene som suser gjennom ledningene. Ampere og strømstyrke=ampere og strømstyrke er det samme og måler antall elektroner som er inne i ledningene. Ohm`s lov= Ohm`s lov sier at motstand er det samme som spenning, altså volt, delt på strømstyrken. Høy motstand fører til stort energitap. Trafo= En trafo er en maskin som dytter opp volten mye mer enn det den er. Trafostasjonen på Fitjar økte volten fra litt over 600, til mer enn volt. Watt=Watt er en måleenhet som viser hvor mye volt som produseres per tidsperione. For eksempel per time produseres en viss mengde strøm. 18

19 Dette har jeg funnet ut Korte, lange, mange eller få Vi fant ut at vi må vite hvor lange og hvor mange vinger vi må ha. Noen i klassen gikk ned i musikkrommet og testet dette. De fant ut at det nesten ikke er noen forskjell på om vi har 6 vinger eller 3 roterer. De fant og ut at med minst mulig vinkel på vingene spinner de raskt. Hypotesekonklusjon: Hypotese 1 er feil og hypotese 7 er rett Kilder: Test vindmølle 1 Vribare fordeler Hvis ikke vindmøllen kan vri seg må vi være heldige fordi vi vinden kommer fra siden vil ikke vindmøllen snurre rundt og da får vi ikke tak i strøm. Derfor må vi finne en måte å få møllen til å snu seg etter vinden automatisk. Vindmøllene på Midtfjellet var utstyrt med en liten værstasjon på toppen. Den målte hvor vinden kom fra og vinturbinen snudde seg mot vinden. Hypotesekonklusjon: Hypotese 2 er rett Kilder: SWAY og Midtfjellet Vindkraft 19

20 Hypotese 3 leder oss til toppen Det er to ting som beviser at det er lurt at vindmølle kroppen må være lang. For det første, hvis kroppen er kort må også vingene være korte. For det andre, hvis kroppen er stor er vingene høyt oppe. Høyt oppe er det mye vind. Hypotesekonklusjon: Hypotese 3 er rett Kilder: Midtfjellet Utvekslinger hjelper masse Vi merket ganske tidelig at uten utvekslinger ville vindmøllen bli nødt til å spinne veldig fort rundt. Når vindmøllen spinner for fort rundt faller vingene av. Derfor ved å bruke en girboks kan vi justere farten på vindmølle vingene. Vi får også mer strøm ved å bruke en girboks/utveksling. På det meste hadde vi en utveksling på 1:25. Denne gjorde sitt til at det ble veldig veldig tungt å dra rundt akslingen. Det ble enda tyngre da vi koblet ledninger på generatoren. Da var det akkurat som om hele greiene låste seg. Vi endte opp med en utveksling på 1:5. Da klarte vi å vri navet rundt med hendene slik at lyspæren lyste. Vindturbinene på Midtfjellet hadde en utveksling på 1:68. Dette er dyrisk masse. Hypotesekonklusjon: Hypotese 4 er rett Kilder: YouTube, egne byggverk, Midtfjellet 20

21 Hypotese 5: Rett eller Galt Med en ståene rotor vil alle bladene bli truffet mens vis den er liggene vil bare en bli truffet av gangen og da blir det mindre kraft. Hypotesekonklusjon: Hypotese 5 er feil. Kilder: Egene Tester Hypotese 6 gir mye kraft Vi fant raskt ut at vi får mer kraft hvis vi plaserer vindmøllen på et sted med mye vind. Hypotesekonklusjon: Hypotese 6 er rett Kilder: Sway Midtfjellet Hvordan bygge den perfekte vind mølle Får å bygge den perfekte vind mølle er det viktig at vindmøllen har: En lang kropp Lange blader Tre rotorer Gode utvekslinger Bra feste Blader som veier det samme Generator 21

22 Vri bar Stående Utbulende nav Vridde vinger 22

23 Fortell til andre Forteller til andre Prosjektet kommer til å bli lagt ut på Nysgjerigper.no. Der håper vi at flere vil lese rapporten vår. Vi kommer også til å sende rapporten til Midtfjellet. Alle foreldrene våre kommer til å få se rapporten vår. 23

Kortryllekunst og matematikk.

Kortryllekunst og matematikk. Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard Marin fornybar energi ToF2 2012 Viktor, Rasmus og Håvard MARIN FORNYBAR ENERGI VÅREN 2012 PROSJEKT 2012 TOF2 HÅVARD, RASMUS OG VIKTOR Ingress Hensikten med dette prosjektet var å finne en ny ide eller

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Prosjekt plankehytte. Elevprosjekt i 5. 6. og 7.klasse Høsten 2015

Prosjekt plankehytte. Elevprosjekt i 5. 6. og 7.klasse Høsten 2015 Prosjekt plankehytte Elevprosjekt i 5. 6. og 7.klasse Høsten 2015 Hvordan vi planla hytta. I den første kunst og håndverkstimen i dette skoleåret eksperimenterte vi med kjempestore passere og gatekritt.

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Stillasguide for TG og Lignende

Stillasguide for TG og Lignende Stillasguide for TG og Lignende Guide: Stillas Innhold 1: Forord... 2 2: Skaff og beregn materialer... 3 3: Materialer... 4 4: Konstruksjon... 4 4.1: Steg 1... 5 4.2: Steg 2... 5 4.3: Steg 3... 6 4.4:

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut!

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor skylder doen ned av seg selv når vi smeller døra igjen på jentedo hos

Detaljer

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012 FIRST LEGO League Hammerfest 2012 Presentasjon av laget Senior Nord Vi kommer fra Hammerfest Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Breilia skole

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen.

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen. IQ LIGHT SYSTEMET Designer Holger Strøm startet sin interesse for den rombiske polyhedron tidlig 1970 årene mens han var ansatt av Kilkenny Design Workshops i Irland. Som pakningsdesigner brukte han papp

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET MTEMTIKKOPPGVER TIL PROSJEKTET Disse flotte oppgaven har sin egen historie. Elevene hadde før prosjektet arbeidet med tema vei-fart-tid. Det var en del av prosjektforberedelsene i klassen. Under selve

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

FIRST LEGO League. Bergen 2012. Gutt 12 år 1 June Lavik Nordtveit Jente 12 år 0. Andrè Askeland Hagen Gutt 12 år 0 Katrine Austevoll Jente 11 år 1

FIRST LEGO League. Bergen 2012. Gutt 12 år 1 June Lavik Nordtveit Jente 12 år 0. Andrè Askeland Hagen Gutt 12 år 0 Katrine Austevoll Jente 11 år 1 FIRST LEGO League Bergen 2012 Presentasjon av laget Ulsmåg Ultimate Vi kommer fra Nesttun Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 6 jenter og 4 gutter. Vi representerer Ulsmåg skole Type

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Musefellebilprogrammet skal øke elevenes forståelse for energi og mekaniske sammenhenger. Læringsprogrammet

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

12 V Muttertrekker. IW12BX

12 V Muttertrekker. IW12BX 12 V Muttertrekker. IW12BX BRUKSANVISNING Vennligst les og forstå bruksanvisningen før bruk SIKKERHETSINSTRUKSJONER For å sikre deg trygghet og bruksglede, les og følg sikkerhetsinstruksjonene og bruk

Detaljer

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller.

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Bilde 2. Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Frunk: to lange (50-60cm kabel) er for Frunk ikke D

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn FOR DIN SIKKERHET: Les og forstå bruksanvisningen før du starter maskinen. Varenr 80437 Modell YP3725B3/1 SIKKERHETSANVISNINGER FORSTÅ HVORDAN MASKINEN BRUKES o Les

Detaljer

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel Året er 2050. Den fryktede stormen Olav Trygvason er kommet. Trondheim by blir isolert. Det er umulig å komme inn og ut av byen. Jordskred og oversvømmelse har ødelagt innfartsårene (E6 nord og sør). Kraftproduksjonen

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246

ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246 ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246 Komplett funksjonssjekk Figur 1 Figur 2 Figur 3 Åpne luken for manuell utløsning nede på motoren. Låsehaken på denne går gjennom ett

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Steg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt

Steg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt Hei der! Hoppehelt Ser ut som dette er ditt første besøk, vil du ha en omvisning? Ekspert Scratch PDF Introduksjon Hoppehelt er litt inspirert av musikkspillet Guitar Hero. I Hoppehelt skal man kontrollere

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer