Bilder av Det norske. Utsmykning av hovedkontoret Føniks, Torvet i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bilder av Det norske. Utsmykning av hovedkontoret Føniks, Torvet i Trondheim"

Transkript

1 Bilder av Det norske Utsmykning av hovedkontoret Føniks, Torvet i Trondheim 1

2 Det norske oljeselskap ASA, 2011 De respektive kunstverk, BONO/Kunstnerne, 2011!"#"$%&'()'*)+#&,##),)-%*.,(/'$0')1'/)/'()%-20,'$$'),((3,'$0') av Det norskes hovedkontor, Føniks, på Torvet i Trondheim. 4%#%&*"2'*5)67%*)8,'$0'( Layout/produksjon: Communicatio Forlag AS/Data Design Trykk: RenessanseMedia Omslagsbilde: Øystein Tømmerås. Maleri i ekspedisjonen (utsnitt),

3 Bilder av Det norske Det norske har valgt å ha hovedkontoret sentralt i Trondheim. Torvet har alltid vært en møteplass for folk i byen. Vi vil at det skal være en opplevelse å besøke oss på Føniks. Det er viktig for et oljeselskap som Det norske å synes i det offentlige rom. Oljenæringen er den viktigste inntektskilden for Norge, og vil være det i mange tiår framover. Oljealderen er langt fra slutt, og bra er det. Oljenæringen er avhengig av folkelig og politisk støtte. Vi har egentlig bare én oppdragsgiver; Staten. Vi er også avhengig av god rekruttering, vi trenger mange av de beste hodene for å drive næringen framover. Det betyr noe at et offensivt oljeselskap har hovedkontor nord for Dovre. Olje aktiviteten er på vei nordover, og vi er pådriver for det. Det er heller ikke likegyldig hvordan et oljeselskap viser seg fram. Når vi arbeider tidig som vi er moderne. Vi er lokalt forankret, samtidig som vi er i en global næring. Vi vil være et annerledes og offensivt selskap. innsiden. Bygget har en spennende historie, en historie vi fører videre på vår måte. Når vi bestemte oss for et ambisiøst kunstprogram, var det naturlig å ta utgangspunkt i det vakre og spennende som er rundt oss i hverdagen. Det er byen vi holder til i, geologi og seismikk som vi arbeider med til daglig, og teknologien som gjør at vår felles naturressurs blir til verdiskaping og velferd. Det var utgangspunktet når vi innledet et samarbeid med kunstfaglig konsulent Per Formo. Sammen har vi engasjert kunstnere som gir oss det vakre, uventede og utfordrende kunst som er uttrykk for Det norske. Vi tror det daglige møtet med god kunst gjør livet bedre. Erik Haugane Administrerende direktør 3

4 Et sjeldent oppdrag Det norske oljeselskap ASA har sine historiske røtter i Trondheim. I november 2010 vanskelig komme. F)%;#%.'*)GHHI)2;;)<'&)'()-%*'09=*0'$)-*")6*=(/'$"&)0'(#'*)-%*)0"1#,/0;+(0#)J6KK!L:) billedkunstnernes og kunsthåndverkernes felles formidlingsinstitusjon i Midt Norge. Det var en forespørsel fra Det norske om å være kunstfaglig konsulent for selskapets nye hovedkontor. Kunstnerisk utsmykking av bygninger og uterom er i Norge hovedsakelig knyttet til det %--'(#$,&'>)M'*)2(('0)/'#)'#)-%*1"$,0'*#)*'&,1')-%*)&<'((%1-=*,(&)"3)0$,;')9*%0<';#'*:)%&) TSSK er regionens kunstfaglige kompetansesenter for utsmykking. At et privat selskap kontakter en kunstnerdrevet organisasjon og ber om å få oppnevnt en profesjonell kunstner som konsulent for gjennomføring av utsmykking i egen *'&,:)7=*'*)#,$)0<'$/'(7'#'('>)N-#')&<=*'0)/'##')3'/)"#)'#)9*,3"#);+(0#-%*1,/$,(&02*1") (galleri eller annet) får jobben med å skaffe kunst som passer eller ved at engasjerte ildsjeler i selskapet gjør innkjøp fra kunstnere de liker og kjenner til. Grunnen til at jeg dveler ved denne unormale forespørselen fra Det norske er at jeg etter hvert har lært at dette faktisk er ganske typisk for selskapet. Det norske har gjort sin annerledeshet i oljebransjen til sitt varemerke. Alle som har sett selskapets års ("$)3,0+'$$)9*%2$)A)1,$'3,0)-*")/'#)0%1)"00%0,'*'0)1'/);"9,#"$0#'*;')%&P'$$'*),(&'(,=*A dominerte virksomheter. Det er også denne annerledesheten som har vært utgangspunktet for arbeidet med den kunstneriske utsmykkingen av Det norskes hovedkontor på Torvet i Trondheim. Jeg startet arbeidet med å lokalisere noen karakteriserende stikkord i selskapets kom 4

5 muniserte selvbilde: Det norske er i en letefase på vei mot utbygging og drift. Det er en smart, nyskapende og effektiv nykommer, en utfordrer og en uavhengig aktør som er annerledes enn de store. Det var dermed naturlig å foreslå for min oppdragsgiver at man til utsmykkingen skulle er nyskapende, ambisiøse og uavhengige og som har tilknytning til Trondheim og Midt Norge. Disse kriteriene er lagt til grunn i valget av kunst og kunstnere til utsmykkingen med ett unntak. I tillegg har det vært viktig å sette sammen en variert helhet som inne holder ulike personlige uttrykk i ulike teknikker. Det norske har nå hovedkontor i et staselig bygg fra 1914, som tidligere har huset Hotell Augustin, Hotell Phoenix og Residence Hotel. Det er bygget sammen med et nyoppført bygg i moderne stil tilpasset det gamle bygget. Arkitekt for nybygg og ombygging har vært Svein Skibnes arkitektkontor. Utsmykkingen er hovedsakelig i det gamle restaurerte bygget. Planlegging av utsmykkingen er gjort i et samarbeid mellom undertegnede og Det norskes kunstgruppe, bestående av direktør Anita Utseth, kommunikasjonsdirektør Torgeir Anda og prosjektleder John Holden, av og til supplert med representanter for de ansatte: Arne Grønlie, Hilde Egelie Selli, Tonje Foss og Hans Konrad Johnsen. Per Formo Kunstfaglig konsulent 5

6 Glass i trapperom Nina Bang: Interferens Det første kunstprosjektet i bygget ble det ene unntaket fra ønsket om lokale kunstnere. Et trapperom går fra første til femte etasje mellom den gamle og den nye delen av bygget. Trappen er omgitt av glassvegger, og det var et ønske at den siden som vender mot kontorlandskapet i nybygget skulle få en kunstnerisk bearbeidelse. Problemet var at da planleggingen av utsmykkingen ble påbegynt, var det bare syv åtte dyktig kunstner med solid erfaring fra lignende glassprosjekter, som hadde tid til å ta jobben i denne perioden, og som kunne være i stand til å forholde seg til den ekstremt korte fristen, både kunstnerisk og praktisk. Nina Bang oppfylte disse kriteriene. Hun har laget 16 større kunstverk i offentlige rom, slutten av mars kunne hun presentere et utkast som oppfylte oppdragsgivers ønsker. Nina Bang har tatt utgangspunkt i to visuelle kilder som begge er direkte knyttet til Det norskes virksomhet: et seismisk kart over leteområdet Nebba utenfor Midt Norge, fargevirkning gjennom interferens. Fenomenet kalles irisering, og Nina Bang har brukt dette fargeforløpet som bakgrunn og fyllfarge i det bearbeidede seismiske kartet. Glassfeltet som helhet danner en komposisjon i form av konsentriske halvsirkler eller fargebølger som brer seg ut fra venstre mot høyre side av glassfeltet (sett innenfra trappen). Det er ikke mulig å se den billedmessige helheten i denne glassutsmykkingen. Når du går i trappen vil du oppleve et sammenhengende forløp gjennom alle 6

7 etasjer at fargene endrer seg gradvis. Når man ser glassveggen fra utsiden, fra kontor landskapet, oppleves den i hver etasje som et mer statisk rektangulært lysbilde med de seismiske formene i gul grønt og orange rosa, og overganger i bakgrunnsfargen fra lilla til blått i lysere og mørkere nyanser. Fargevirkningen varierer fra etasje til etasje. Interferens bidrar til å skape en dobbel opplevelse av etasje strukturen i huset: fra,((0,/'()j,)#*"99'(l)'*)/'#).'3'&'$0':)#*"(0-%*1")0<%()%&)bc#:)-*")+#0,/'()'*)/'#)0#*+;#+*:) ro og kontemplativ betraktning. Fargene endrer seg med lysforholdene og tiden på dagen, og glasset har en gjennomskinnelighet som gjør at man fra utsiden kan skimte de som går i trappene som anonyme fargeskygger. Til sammen oppstår det et levende spill av farge, form og mening som ikke er påtrengende, men som beriker huset på en stillferdig, variert og kompleks måte. Nina Bang, født i Oslo i 1956, er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo i 1989, bor og arbeider i Oslo. Hun arbeider med ulike medier, som video, installasjon, maleri og trykk på glass. Et hovedtema i hennes produksjon er forholdet mellom natur og teknologi. Hun har et stort antall separat og gruppeutstillinger i Norge og utlandet bak seg. 7

8 8 Nina Bang: Interferens (utsnitt)

9 9

10 Lyssjakt fra andre til femte etasje Kristoffer Myskja: Skulpturinstallasjon Kristoffer Myskjas skulpturinstallasjon er resultat av en konkurranse. Fire unge kunstnere leverte i august 2010 sine forslag til utsmykking av dette meget vanskelige rommet. I tillegg til å forholde seg til de arkitektoniske utfordringene måtte kunstnerne oppfylle følgende krav: Utsmykkingen skal forholde seg til Det norskes identitet og egenart og til olje og/ eller teknologihistorie, bevare åpenheten i lyssjakten og ikke i for stor grad stenge for lys og gjennomsyn, fungere både som helhet og sett fra hver etasje, og ikke virke forstyrrende på arbeidsmiljøet. skulpturinstallasjon er enestående, i alle fall i norsk sammenheng. Kunstneren beskriver den i konkurranseforslaget slik: Installasjonen består av 28 drivhjul laget av pleksiglass i forskjellige størrelser. Hjulene er plassert på tilfeldige steder i lyssjakten, og er satt i bevegelse av en lang sort drivrem som snor seg i alle retninger. Drivremmen drives rundt av en stillegående motor, og bevegelsen vil være lydløs, rolig og jevn. Hjulenes varierende størrelse gjør at de roterer med forskjellig hastighet, som igjen skaper en dynamikk i hjulenes interaksjon. Hjulene holdes på plass i rommet av en bærende konstruksjon. Kristoffer Myskja har allerede utmerket seg på den norske kunstscenen ved å være en av få som arbeider med selvkonstruerte og intrikate maskiner og mekanismer. Myskjas mekaniske skulpturer har ofte en historie å fortelle og er ikke utelukkende skulpturell form. 10

11 Om historien som fortelles i Det norskes skulpturinstallasjon skriver kunstneren: Man kan tenke seg at den sorte drivremmen representerer olje som fraktes gjennom rør. Rørene tar den i mange retninger og oljen skaper bevegelse på de stedene den berører, slik hjulene i installasjonen settes i bevegelse av drivremmen. Eller sagt på en annen måte: Installasjonen er et bilde på hvor viktig oljen er for samfunnet, og hvordan den får hjulene i verden til å gå rundt. At installasjonen har et relativt kaotisk og uoversiktlig uttrykk, og at maskinen tilsynelatende er totalt absurd all den tid den ikke gjør noe fornuftig, kan man kanskje kalle et eksempel på kunstens ambivalens: at kunst kommuniserer mange og gjerne motsatte ting samtidig og at det er opp til betrakteren å utforske de ulike meningsmulighetene. Kristoffer Myskja, født i Trondheim i 1985, er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og ved Kunsthøgskolen i Oslo (Bachelor 2008), bor og arbeider i Oslo. Han har siden 2005 hatt to separatutstillinger i Norge og deltatt på gruppeutstillinger i Norge, Sverige, Finland, England, Tyskland, USA og Tsjekkia. Dette er hans første utsmykkingsoppdrag. 11

12 12

13 13 Kristoffer Myskja: Skulpturinstallasjon (utsnitt fra digital modell)

14 Ekspedisjon Bibliotek, styrerom og korridor i fjerde etasje Øystein Tømmerås: Seks malerier /,00') "*'"$'('>) M"() #%;) +#&"(&09+(;#),) '() 0'*,') 1'/) -%#%&*"2'*) 7"() 7"//') #"##),) Trondheim et par år før dette oppdraget. Han har også hentet farge og formimpulser fra Det norskes logo samt geologiske og seismiske illustrasjoner. Etter en digital skisse prosess hvor ulike bilder ble kombinert og elementer lagt i lag på hverandre, ble skissene transformert til maleri (olje på lerret) sommeren og høsten Tømmerås skriver om maleriene: I bunn av collagene ligger motivutsnitt fra Trondheim, uten at de nødvendigvis skal være spesielt gjenkjennelige, men de er der for å gi billedserien en lokal forankring. Disse er mikset med et utall forskjellige andre elementer, og felles for alle bildene er at de motivmessig beveger seg mellom innerom og uterom. Slik blir de bilder som henger innendørs og har en funksjon i de forskjellige rom, samtidig som de henger sammen med det som er utenfor, både byrommet og sammenhengene ellers. Det norske har gjennom dette oppdraget fått i sitt eie en kunstnerisk betydningsfull og oppdatert versjon av den gamle og gode (og ofte undervurderte) kunstsjangeren bymaleri. Øystein Tømmerås har laget en serie bilder som viser gjenkjennelige byrom, bygninger og interiør fra Trondheim på starten av 2000 tallet. Her kan man blant annet gjenkjenne Nidelva, Skansen bru, jernbanestasjonen og Pirbadet. Maleriene fungerer som en helhetlig serie gjennom bymotivene, et billedrom byg &'#)%99)"3)B'*')$"&)%3'*$"99'(/')9'*09';#,3'*)%&).,$$'/'$'1'(#'*:)%&)'();%(0,0#'(#) 14

15 fargepalett og malemåte. Blandingen av inne og uterom i samme bilde bidrar til å gi "00%0,"0<%('*)#,$)2$1:)#3)%&)$,##'*"#+*5)3,).'2(('*)%00),)"1.,3"$'(#':)#,$)/'$0)-%*3,**'(/')%&) stadig skiftende rom med mulighet for både trivielle og dramatiske hendelsesforløp. Kunstnerisk er dette relativt originalt; at en ung ambisiøs maler i dag beskjeftiger seg med bymaleri virker nesten usannsynlig. Men Tømmerås har lyktes med å lage noe som både virker tidstypisk og allment. Disse maleriene er fascinerende for synet. Her kan man virkelig fortape seg i betraktningen av svært intrikate sammenstillinger og overlappinger av ulike rom og en mengde form og fargeforløp som hele tiden svinger mellom det forestillende og det abstrakte. Det er en estetisk rikdom i disse bildene som gjør at de kan betraktes igjen og igjen uten å bli oppbrukt eller utlest. Kunsten kan sies å være en uuttømmelig ressurs. Øystein Tømmerås, født i Trondheim i 1976, er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo i 2004, bor og arbeider i Oslo. Han har siden 2001 hatt en mengde utstilinger i museer og gallerier i Norge, blant annet Stenersenmuseet, Kistefosmuseet, Galleri Haaken og Galleri Ismene. Dette er hans andre utsmykkingsoppdrag. 15

16 Øystein Tømmerås: Fra Seks malerier 16

17 17

18 Korridor i andre etasje Maja Nilsen: Zoo, or Letters not about Love Maja Nilsen er noe så sjeldent i midtnorsk kunstsammenheng som en poetisk surrealist. Serien på 12 fotocollager i lysbokser som nå bidrar til å skape et spesielt miljø i kor ble første gang utstilt i Berlin i Deretter ble serien vist på Nilsens separatutstilling på Trøndelag senter for samtidskunst i Trondheim i 2010, hvor Det norske ervervet dette arbeidet i sin helhet. Serien har sin tittel etter en brevroman skrevet i 1923 av den russiske forfatteren og litteraturteoretikeren Viktor Shklovsky. Shklovsky bodde i eksil i Berlin og var #,(&'$0'5)7"()2;;),;;')0;*,3')%1);<O*$,&7'#>)Q*'3'(')7"(/$'*)1C')%1)/'()0#%*')&*+9 pen russiske forfattere og kunstnere som bodde i Berlin på den tiden, om samfunnslivet generelt i Russland og Tyskland, og om kunst og litteratur, men uansett hva han skriver om, blir det metaforer for forfatternes ugjengjeldte kjærlighet. Collagene viser kjente elementer i uvante kombinasjoner og tilsynelatende normale situasjoner med forvirrende detaljer. Bildene er umiddelbart tilgjengelige og gjenkjennelige, men inneholder dimensjoner som peker ut av det dagligdagse, mot det 9%')#,0;':)2$%0%20;':)7"$$+0,("#%*,0;')V)1%#)'()3'*/'()0%1)'*)/C9'*')'(()/'#)73'*/"&0A bevisstheten absorberer. Den fulle tittelen på serien er Zoo, or Letters not about Love JK#,$$),1"&'0)-*%1)")2$1)('3'*)1"/':)$'##'*0)#%)")9'*0%()W7%)('3'*)'X,0#'/:)W%*/0) about feelings never felt). Det ligger også en melankoli her, som forsterkes av bruken av svart hvitt, av at ingen ansikter er synlige, av følelsen av fortid. 18

19 Bildene er fulle av detaljer og bør granskes nøye. De inneholder elementer fra og *'-'*"(0'*) #,$) ;+(0#:) 7,0#%*,') %&) 0"1-+((0$,3) -*") B'*') '9%;'*>) D') 0;"9'*) +(/'*$,&') stemninger og følelser, men de kan også forsøksvis avkodes som tegn: leses. Disse havet og menneskene som skuer mot det fjerne. Og disse orglene, som holder et lite bølgende hav av vann på plass oppe i luften; det er et sterkt bilde men på hva? Bilder og visuelle metaforer kommer før begrepene og stimulerer til språklig fortolkning. Plassert i Det norskes hovedkontor får den surrealistiske og poetiske dimensjonen i disse collagene sterkere virkning enn i et kunstgalleri. Her, i et moderne og åpent ar.',/01,$<=)/%1,('*#)"3)$c0'(/')0;<'*1'*:)&$,*)$,;'3'$)$c0.%;0'(')2(#),((>) Maja Nilsen, født i Trondheim i 1978, er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim i 2005, bosatt i Klæbu og Berlin. Hun har siden avgangsutstillingen ved Kunstakademiet vist tegninger, collager, skulpturer og installasjoner på utstillinger i Norge, Finland, Tyskland, England og Japan. 19

20 Maja Nilsen: Fra Zoo, or Letters not about Love 20

21 21

22 Korridor i tredje etasje Vigdis Haugtrø: Profound Objects?,&/,0)M"+&#*=)3"*)'()"3)/')2*');+(0#('*(')0%1);%(;+**'*#')%1)%99/*"&'#),)$C0)0<";#'(>) Etter at konkurransen var avsluttet så vi at hennes tegninger og kunstneriske holdning var det som manglet i helheten i bygget. Både som estetisk uttrykk og som tema utfylte disse tegningene de andre delene av utsmykkingen. Tittelen på denne serien med fem tegninger, Profound Objects, er delvis et ordspill på den kunsthistoriske sjangerbenevnelsen found object, som viser til at alle formelementer i tegningene er gjenstander kunstneren har funnet, og delvis et kunstnerisk program som sier at slike hverdagslige og kasserte objekter kan ha en betydning langt ut over sin materielle bruksverdi. Haugtrø kaller disse tegningene Mandalategninger. Objektene fra gamle tannhjul funnet i en kontainer på Lademoen i Trondheim til diverse hageverktøy funnet i et drivhus i Ny Ålesund på Svalbard er arrangert på papiret i en sentrert og symmetrisk orden som refererer til den buddistiske mandalatradisjonen. Kunstneren utdyper sin bruk av denne gamle billedtypen slik: Mandalaen er et universalt symbol for helhet, og brukes ofte under meditasjon. Mandalaen kan representere et kosmisk diagram. Ved å bruke funnet materiale og hverdags objekter i tegningene, løfter jeg det hverdagslige opp i det åndelige, og anerkjenner også den siden av verden. Tegningene forteller også historier om disse tingene i verden. Shaman II kombinerer et reinshorn fra en fransk forskerstasjon, en fuglefjær fra steinfjæra, en tallerken fra kunstnerhytta og en gammel stålspiker funnet på veien. Esperanza er tegnet etter 22

23 måleinstrumenter funnet ombord i Green Peace båten Esperanza som lå i Ny Ålesund mens kunstneren var der på arbeidsopphold. Vigdis Haugtrø viser i hele sin kunstneriske praksis en bevissthet for kunstnerens etiske ansvar. Dette gjør hun både gjennom samarbeidsprosjekter som involverer andre mennesker, og ved i sin egen kunst å bruke gjenstander som ikke lenger er så nyttige eller attraktive. Dermed gjør hun dem til ikoner for forbrukersamfunnets manglende omsorg for omgivelsene. Vigdis Haugtrø, født i 1974 i Steinkjer, er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo i 2003, bor og arbeider i Trondheim. Hun arbeider med et bredt spekter uttrykksmidler: tegning, skulptur, installasjon og foto. Hun lager også ofte prosjekter i samarbeid med andre kunstnere. 23

24 24 Vigdis Haugtrø: Fra Profound Objects

25 25

26 Appendix I tillegg til de fem utsmykkingsoppdragene og innkjøpene består utsmykkingen i Det norskes hovedkontor av en bronseskulptur i første etasje av Tone Thiis Schjetne, ni -%#%&*"2'*),)-<'*/')'#"0<')"3)S*(')Y*=($,')%&)0';0)&*"20;')#*C;;)"3)+$,;')(%*0;');+(0# nere i femte etasje. Det norskes egen husfotograf, geologen Arne Grønlie, har levert to billedserier og et enkeltbilde. F)/'#)0#%*')1=#'*%11'#),)-<'*/')'#"0<')2(('*)1"()-'1)-%#%&*"2'*)1'/)1%#,3'*)-*") 8,/'$3"),) -'.*+"*) GHRH5),0B";'(') %3'*B"#'() 09,$$'*) 0"11'() 1'/) /'().=$&'(/') *'B';0<%('()"3).*C&&'*';;'()%&)0;"9'*)'#)#3'#C/,&)%&)('0#'()".0#*";#)1"$'*,0;)+#*C;;> F).,.$,%#';'#)2(('0)#*')-%#%&*"2'*)#"##),)+$,;')1"*1%*&*%##'*),)Z"(":)8%*/$"(/)-C$;'>) I møterommet Festningen innenfor biblioteket henger en panoramagjengivelse av stedet kalt Festningen, beliggende i vestlige deler av Isfjorden på Svalbard. Krittlagrekken er her foldet til en vertikal lagstilling av den tertiære foldefasen på Spitsbergen. I fjæra like ved denne lokaliteten kan man se fossile øglefotspor fra denne tidsperioden da klimaet var tilnærmet tropisk også ved høyere breddegrader. F);%**,/%*'(),)-'1#')'#"0<')7'(&'*)0';0)&*"20;')"*.',/'*)0%1)'*)&,##)0%1)&"3'*)#,$)D'#) (%*0;'),) +$,;') 0"11'(7'(&'*>) D'##') '*) $,#%&*"2'*) "3) M'(*C) Q"*/"$) J[N$<'"*.',/'*'\:) 1986), Inger Sitter (uten tittel, udatert) og Lars Elling ( Palimpsest, udatert). I tillegg har man et silketrykk av Per Kleiva ( Fontene, 1992), en mezzotint av Erling Valtyrson ( Hav Himmel, 2000) og et trykk på lerret av Marianne Heske (uten tittel, 2009). Per Formo 26

27 Tone Thiis Schjetne: Sjimpansen 27

28 Henry Bardal: Oljearbeidere, Per Kleiva: Fontene, 1992 (silketrykk)

29 (lito) Steinar Rolseth Ness: Air Baloon (utsnitt) 29

30 Det norske og Torvet, historien og kunsten en av byens beste tomter, der det tidligere var vinhandel og hotell. Et oljefat har nettopp volumet til en gammel vintønne. Det er en tråd gjennom en på Torvet, er det fordi vi vil markere tilhørigheten til Trondheim. Vi vil gjerne bidra til en pulserende by og et livligere torg. Under byggeprosessen i 2010, synliggjorde vi viktige begivenheter i byens historie, i form av en serie store plakater, på plankegjerdet rundt byggeplassen. Ti korte historiske glimt, noen øyeblikk i byens over tusenårige historie. Føniksbygget dere til å stoppe opp og lese litt. Vi så bakover i historien, og fortalte samtidig om våre nyskapende og utfordrende visjoner for framtiden. Av de ti plakatene vokste det fram en idé om en bok om Torvet i Trondheim eller Stortorvet, som det ble kalt en gang. Boken Torvet, som kom ut høsten 2010 med støtte av Det norske, gir et riss av Trondheims historie, fra byens grunnlegger Olav Tryggvason dukker opp på historiens scene, rett før forrige tusenårsskifte, og fram til i dag. Størst vekt er lagt på tiden etter at vin og brennevinshandelen M. H. Lundgreens Enke ble etablert, i Hotellet i Torvets nordvestlige kvadrant sto ferdig før jul i 1914, under navnet Augustin. Senere skiftet det navn, først til Phoenix og deretter til Hotel Residence. Navnet Phoenix slapp aldri taket i byens bevissthet. I dag lever det videre i Det norskes hoved kvarter, i Føniksbygget. get vårt vakkert. 30

31 Det er byen vi holder til i, geologi og seismikk som vi arbeider med til daglig, og teknologien som gjør at vår felles naturressurs blir til verdiskaping og velferd. seg også i våre annonser, årsrapporter og vårt visuelle uttrykk generelt. Det skal være annerledes og utfordrende, vise at vi er et spennende selskap. I 2011 er det visuelle uttrykket bygd på steampunk, som nettopp uttrykker det vi gjør i dag, men i en gammel stil. Et eksempel er omslaget for årsrapporten for 2010, laget av K#',("*)Z%$0'#7)8'00>)K#'"19+(;)'*)'#)+##*C;;)3,)0'*),)2$1)*'##'#)1%#)C(&*')1'(('0;'*:) og i moderne design. Det forteller at oljeeventyret i Norge vil fortsette, og at det virkelig er eventyrlig. Torgeir Anda Kommunikasjonsdirektør 31

32 32

Øyenskygger. Av Ytter for Bildende Kunstneres Forening Hordaland, mars 2015. Øyenskygger markerer 20-årsjubileet. Nina Grieg Unfolding (2014)

Øyenskygger. Av Ytter for Bildende Kunstneres Forening Hordaland, mars 2015. Øyenskygger markerer 20-årsjubileet. Nina Grieg Unfolding (2014) Øyenskygger Av Ytter for Bildende Kunstneres Forening Hordaland, mars 2015 Nina Grieg Unfolding (2014) «Er det noe som leder vei eller noe som går seg vill? En trapp leder vei. Et utbrettet kart kan lede

Detaljer

FORSLAG TIL MOTIVER PÅ NY SEDDELSERIE

FORSLAG TIL MOTIVER PÅ NY SEDDELSERIE FORSLAG TIL MOTIVER PÅ NY SEDDELSERIE FORSLAG TIL MOTIVER PÅ NY SEDDELSERIE NORGES NYE SEDDELSERIE: HAVET NORGES BANK 2014 INNHOLD 7. NORGES BANKS FORORD 8. HILSEN FRA GRAFILL 10. NORGES NYE SEDDELSERIE:

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

Et magasin fra Stat S bygg nr 1 2011. bygg av sin tid

Et magasin fra Stat S bygg nr 1 2011. bygg av sin tid Et magasin fra Stat S bygg nr 1 2011 bygg av sin tid Slottets tilblivelse og størrelse sier mye om tiden det ble bygget. På samme måte forteller også annen statlig monumentalarkitektur historier om sin

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune

Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune 1 Innledning Byen vår er mye mer enn frisk luft det er bare dèt at vi ikke liker å fortelle det til noen. Vi sier det

Detaljer

Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte

Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte VEILEDERHEFTE Gjør noe med det! -Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte SE MULIGHETENE! Ungt Entreprenørskap Forlag 2011 1 Gjør

Detaljer

Mot en mer inkluderende byggeplassproduksjon

Mot en mer inkluderende byggeplassproduksjon Sol Skinnarland og Svein Erik Moen Mot en mer inkluderende byggeplassproduksjon i Kruse Smith Innføring av ny planleggingsmetodikk i pilotprosjektet Kanalpiren Sol Skinnarland og Svein Erik Moen Mot en

Detaljer

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Tekst: Bennedichte C. R. Olsen og Marit O. Grefberg Illustrasjoner: Eldbjørg Ribe Formgivning: Statens trykning Sats og trykk: Melsom

Detaljer

SLIK GJØR VI DET HER HOS OSS! - om organisasjonskultur og ledelse

SLIK GJØR VI DET HER HOS OSS! - om organisasjonskultur og ledelse Nasjonalt topplederprogram for spesialisthelsetjenesten SLIK GJØR VI DET HER HOS OSS! - om organisasjonskultur og ledelse En fordypningsoppgave skrevet av: Kari-Venke Lindkvist Merete Hagbø Thea Ekren

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn -En drøfting av sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse Hovedfagsoppgave i friluftsliv Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne

Detaljer

Det stille språket. Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju

Det stille språket. Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju Det stille språket Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju 2011 Oppgave i Enhetsterapi ved Senter for Livshjelp Live Solbrækken

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

DERE VET HVILKEN TID DET NÅ ER

DERE VET HVILKEN TID DET NÅ ER Knut Refsdal DERE VET HVILKEN TID DET NÅ ER TEOLOGI POSTMODERNITET SUBJEKTIVISME Avhandling i Master i teologi Det Teologiske Menighetsfakultet - 2006 Innhold Innledning 3 Problemstilling og presiseringer

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER Masteroppgave i sosialt arbeid av Kirsti Gjeitnes Trondheim juni 2007 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap FORORD Siden jeg ble

Detaljer

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH Side 1 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Vår hovedoppgave er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet

Detaljer

Hva er en god historie i omdømmebygging?

Hva er en god historie i omdømmebygging? Hva er en god historie i omdømmebygging? - en studie av ulike fortellerstrukturers appell i en organisasjons selvskildring Stine Meier Didriksen & Trine Andersen Masteroppgave i organisasjon og ledelse

Detaljer

selvhjelpsgrupper over telefon

selvhjelpsgrupper over telefon Selvorganiserte selvhjelpsgrupper over telefon 2012 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal være en mulighet for hele Norges befolkning. Norge er et land med store geografiske utfordringer. Selvorganiserte

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Når troen tar Nye veier

Når troen tar Nye veier Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker Når troen tar Nye veier En studie av pendling mellom kristne og nyåndelige miljøer KIFO Rapport 2013: 1 Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker NÅR TROEN TAR NYE

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

UTFORMING AV BARNEHAGER på leting etter barneperspektiv

UTFORMING AV BARNEHAGER på leting etter barneperspektiv UTFORMING AV BARNEHAGER på leting etter barneperspektiv Storbysamarbeidet i barnehagesektoren, SINTEF og NTNU Utforming av barnehager På leting etter barneperspektiv 3 2003 Storbysamarbeidet i barnehagesektoren

Detaljer

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014 Godtfolk, kjære alle sammen Først vil jeg si tusen takk for at jeg har fått denne anledningen til å dele

Detaljer

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Helge Svare Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Under følger et utdrag av boka Den gode samtalen som ble utgitt på Pax Forlag første gang i 2006, og som pocketbok i 2008. Vil du kjøpe boka, er den

Detaljer